I utgangspunktet, noe de første testkjøringene av flytbasert markedskobling viser – og så gjenstår det nå å se hvordan det faktisk har fungert i virkeligheten – er hensikten at man flytter kraft fra et overskuddsområde til et underskuddsområde, sånn at man får jamnere priser, bedre kraftflyt og får utnyttet det installerte nettet bedre enn det som har vært tilfellet tidligere. Jeg vil selvfølgelig lære mer om hvordan virkningene av flytbasert markedskobling er, og eventuelt be aktørene se på mulige tiltak hvis det skal vise seg at dette har fått utilsiktede konsekvenser, men som sagt er det for tidlig å si noe konkret om det nå. (Innlegg er under arbeid)

Det er vanskelige ord og vanskelige koblinger her. Jeg synes i utgangspunktet «flytbasert markedskobling» er et forferdelige uttrykk. Vi er altså i en situasjon hvor dette fremdeles er en ny ordning for aktørene og ikke minst for de systemansvarlige, og vi er i en innkjøringsfase på det systemet der både kraftprodusenter og systemansvarlige vil gjøre tilpasninger etter hvert som de tilegner seg erfaringene. Jeg er opptatt av å lære mer av den situasjonen representanten Vedum peker på. Jeg kommer til å etterspørre flere opplysninger etter hvert som erfaringene blir bedre, og se på hvordan det faktisk fungerer, og likeledes hvordan det faktisk vil slå ut med hensyn til flaskehalsproblematikken og kraftflyten i de områdene – om det blir ugunstige situasjoner på enten oppsiden eller nedsiden i den sammenhengen. I sum er vel dette egentlig et uttrykk for at vi trenger mer kraftproduksjon og mer nett, både i Midt-Norge og i hele landet.

Jeg vil takke for spørsmålet, for dette er egentlig en veldig komplisert problemstilling. De høye prisene i Midt-Norge den siste tiden er et resultat av flere forhold. Etter en nedbørsfattig vinter er både snø og vannmagasiner i Midt-Norge på et lavere nivå enn det som er normalt for årstiden. Vi er nå på slutten av tappesesongen, der flere vannkraftverk har lite vann og begrenset mulighet til å øke produksjonen selv om prisene er høye. Kravene til balanseringsreserver regionalt innebærer også at noe av den regulerbare vannkraftkapasiteten ikke er tilgjengelig i spotmarkedet. Høye vannverdier og lav tilgjengelighet av regulerbar vannkraft trekker isolert sett prisene opp i Midt-Norge. I tillegg har det vært lite vindkraftproduksjon både i Norden og på kontinentet. Det har økt behovet for krafttransport fra nord mot sør. Samtidig har det vært begrensninger i nettet i Midt-Norge. Forbindelsen Klæbu–Surna sør for Trondheimsfjorden har vært høyt belastet, og nødvendig vedlikehold og utkoblinger har forsterket denne situasjonen. Flytbasert markedskobling har også spilt inn i de høye prisene, og med flytbasert markedskobling vil kraftprisene i enda større grad reflektere de faktiske flaskehalsene i overføringsnettet. Når en flaskehals oppstår, vil prisene på underskuddssiden av flaskehalsen bli høy for å øke produksjonen der. Årsaken til dagens prisbilde i Midt-Norge er – som jeg har forsøkt beskrevet – sammensatt, men reflekterer en svakere ressurssituasjon enn det som er normalt, i kombinasjon med flaskehalser i nettet. Nettforsterkninger som ny forbindelse Åfjord–Snilldal over Trondheimsfjorden er derfor viktige for å bedre situasjonen i Midt-Norge.

Den skal ha god tro, den som klarer å tro før en interpellasjon at en skal få bort bekymringen til Rødt. Det lar seg ikke gjøre, og det tror jeg vi kan erkjenne. La meg understreke at betydningen av nasjonal kontroll og nasjonal suverenitet i bestemmelser som er helt vesentlig for norsk energiforsyning, er viktig for regjeringen og en selvfølge for regjeringen. La det ikke være noen tvil om det. Det håper jeg egentlig hele Stortinget har en mulighet til å stille seg bak, for det er ganske vesentlig. Det var vesentlig ved innføringen av tredje energimarkedspakke, og det er vesentlig nå. Jeg har prøvd gjennom interpellasjonen og mitt innlegg å understreke hvor vi er, hva vi har gjort, og hvordan vi tenker rundt det. Det er helt opplagt at å bestemme selv, som en nasjonalstat, om en skal bygge flere utenlandsforbindelser eller ikke, det må ligge til nasjonalstaten. En sentralisering av vedtak som påvirker f.eks. arealplanlegging, godkjennelsesordninger osv., vil ikke bli akseptert fordi det griper inn i vårt demokrati, som det er påpekt. Da må vi eventuelt har tilpasningsordninger, hvis det skulle bli en del og dette skulle være EØS-relevant. Flaskehalsinntektene har jeg utdypet godt nok. Så til Fremskrittspartiets representant: Han brukte uttrykket tvinne tommeltotter. Jeg har lyst til å understreke at mens representanten Kristoffersen satt og tvinnet tommeltotter, hadde vi allerede sendt brevet til EU, tatt opp dialogen og påpekt norske posisjoner i tråd med det jeg har sagt. Det er kanskje forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Representanten fra Senterpartiet, Sveian, nevnte NorthConnect, og da har jeg på vegne av Arbeiderpartiet lyst til å ta litt av æren for at vi i dag ikke har NorthConnect. Det var jo en energiminister fra Fremskrittspartiet som la grunnlaget for at private kunne søke utbygging av utenlandsforbindelser, og det var et stort halleluja til at private skulle kunne gjøre akkurat det. Det var i min tid som energiminister at NorthConnect ble forhindret i å få konsesjon. Men hadde ikke vi gått inn i den tredje energimarkedspakken og fått til de ultimatumene vi satte den gangen, hadde NorthConnect mest sannsynlig vært under bygging eller i drift nå. Det er realiteten. Det skjedde ikke etter påtrykk fra Senterpartiet, men i overensstemmelse med Senterpartiet. Når det gjelder definisjonen av Skagerrak 1 og 2, har jeg ikke sagt at det skal tjene norske samfunnsinteresser. Jeg har sagt at det skal tjene norske strømkunder og det norske kraftsystemet, og det er en vesentlig forskjell.

Hvis representanten hadde hørt etter i innlegget mitt, har jeg svart på de aller fleste temaene som interpellanten tok opp i sin interpellasjon. For å begynne med noe av det som blir tatt opp nå, EØS-relevansen i dette, er det helt naturlig å vite noe om når EU har ferdigbehandlet saken. Da kan vi først og fremst vurdere det. Når det gjelder sentraliseringen, har jeg påpekt tidligere at vi er imot det. Vi kan ikke ha sentralstyrte – skal vi si – vedtak som pålegger nasjonalstatene forhold knyttet til enten automatiske godkjennelser eller mellomlandsforbindelser. Jeg har vært tydelig på at flaskehalsinntektene må gå til den staten som skal ha dem. Jeg understreker at det er ingenting i det som er foreslått fra EU-kommisjonen, som tilsier at man fjerner nasjonalstatenes rett til å bestemme over egne mellomlandsforbindelser – tvert om er det understreket. Så er det slik at vi i den saken vi har jobbet med nå – vært tidlig på mens saken er til behandling i EU – tydeliggjør overfor EU-kommisjonen hva som er Norges standpunkt. Det tror jeg er en veldig bra måte å jobbe på, og vi får gehør. Vi ser også at andre EU-medlemsland følger opp den samme problemstillingen som Norge har vært opptatt av. Det mener jeg er en veldig god måte å jobbe med saker som pågår i EU-systemet på, og det må vi fortsette med. Ellers kan jeg forsikre interpellanten om at alle de punktene som Arbeiderpartiet la til grunn i tredje energimarkedspakke, ble ikke vedtatt bare av Arbeiderpartiet – det var jeg som skrev dem, for øvrig – de ble også vedtatt av Stortinget i forbindelse med at vi fikk til en enighet med regjeringen den gangen.

Europakommisjonens forslag til regelverk for transeuropeisk energiinfrastruktur og konsesjonsprosedyrer, den såkalte nettpakken, er nå til behandling i medlemslandene og i Europaparlamentet. Det er nettopp mens regelverket er til behandling, før det blir vedtatt, at vi engasjerer oss i saken. Derfor har jeg henvendt meg til energikommissær Dan Jørgensen med klare norske synspunkter, noe jeg mener er en stor fordel. Det er nå vi har anledning til å påvirke hvordan regelverket blir seende ut. Arbeiderpartiets løfter i forbindelse med behandlingen av tredje energimarkedspakke i 2016 står selvfølgelig ved lag. Beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser er fortsatt en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Dette gjelder også for alle andre land i Europa. Det er ikke et særnorsk fenomen at nasjonale myndigheter bestemmer i slike spørsmål. Interpellanten hevder dette løftet er uforenlig med EUs nye nettpakke. Det finnes det ikke dekning for å påstå. Det finnes ikke noen vedtatt nettpakke, altså er det ingenting per i dag å si ja eller nei til – nettpakken er til politisk behandling. Derfor er det helt riktig å gjøre det regjeringen har gjort, som er å gå inn og jobbe for å sørge for å få fram det som er i norske interesser. Prosessen foregår akkurat nå – det er nå vi må gjøre det. Det ville vært uansvarlig og merkelig å ikke forsøke å få til endringer i tråd med norske interesser. Europakommisjonen foreslår i nettpakken en mer sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa, og tiltak for mer effektive konsesjonsprosesser for utbygging av fornybar energi og nett. Forslaget om et sentralt scenario har vært oppe i diskusjonene i EUs råd, dvs. mellom medlemslandene. Kommisjonen har presisert at eventuelle nye medlemslandsforbindelser fortsatt skal besluttes av nasjonale myndigheter. For Arbeiderparti-regjeringen er det grunnleggende at hvert enkelt land fortsatt har nasjonal kontroll og myndighet til å beslutte utvikling av egne strømnett og mellomlandsforbindelser, og at disse tiltakene ikke går på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser. Ansvaret for utviklingen på drift av transmisjonsnettet må fortsatt ligge hos systemoperatørene – i Norges tilfelle hos Statnett. Det er de som har den nødvendige erfaringen og kunnskapen for å vurdere behovet for utvikling og investeringer i transmisjonsnettet. Scenarioer utviklet sentralt i EU kan ikke være det eneste grunnlaget for slike beslutninger. Dette har jeg understreket i min dialog med energikommissæren. Et annet av forslagene i nettpakken går ut på at en andel av flaskehalsinntektene skal benyttes til å finansiere prosjekter av felleseuropeisk interesse. Dette forslaget er regjeringen uenig i. Som det går fram av min dialog med energikommissær Jørgensen, mener jeg at Norges andel av flaskehalsinntektene skal komme folk og bedrifter i Norge til gode. Dette synet har støtte hos flere medlemsland. Det virker som Kommisjonen nå har en god dialog med Sverige og andre medlemsland, og at det vil kunne komme betydelige justeringer i ordlyden for akkurat disse reglene. EUs 27 medlemsland forhandler nå om en endelig versjon av nettpakken, som også må godkjennes av de folkevalgte i Europaparlamentet. Først når denne behandlingen er ferdig, vil vi på norsk side vurdere om dette er regelverk vi er forpliktet til å ta inn, og hvilke tilpasninger som eventuelt kan være aktuelle.

Nei, jeg mener det var vanskelig å være tydelig på det tidspunktet, for vi hadde gitt RME med en ganske fri vurdering av hva som kan komme innunder regelverket, og hva som skal utenfor regelverket. Det ble gjort en prosess og en jobb i tilknytning til det. Jeg skulle gjerne vært tydeligere på tidspunktet spørsmålet ble stilt, men som jeg nå prøver å klargjøre, jobber jeg sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren med sikte på å finne en løsning som gjør at studenter som leier bolig i studentsamskipnadene ikke kommer dårligere ut.

Jeg kan godt forstå at svaret var utydelig på tidspunktet spørsmålet ble stilt. Det var fordi vi var usikre på om vi kunne involvere studentsamskipnadene i eksisterende norgesprisordning. Vi har kommet til at det er komplisert og kan komme i konflikt med statsstøtteregelverket fordi de leier ut til andre formål, og at det er få måleenheter og målepunkter per studentsamskipnad. Det er heller ikke et eksakt skille overalt mellom det som er – skal vi si – boliger og utleiedeler, og det som er øvrig virksomhet, som ikke kommer inn under norgesprisordningen. Dette har vi klargjort nå, og derfor jobber jeg sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren om å prøve å finne en god løsning som ivaretar det samme for studenter som leier hybel i studentsamskipnad, som norgespris gjør.

Jeg er fullstendig klar over at Høyre ikke var imot strømstøtteordningen, men de var imot norgespris, og det er norgespris de ber om at skal evalueres. Jeg mener at for at en evaluering skal gi best mulig og tilstrekkelig robust kunnskapsgrunnlag, bør ordningen ha virket over en viss tid før den evalueres. Først da vil det foreligge tilstrekkelige erfaringer og datagrunnlag til at en evaluering gir god verdi – sånn som vi gjorde med strømstøtteordningen, hvor bl.a. SSB gjennomgikk ordningen med strømstøtte, og så hvordan dette slo ut for f.eks. ulike boligkategorier, inntektsgrupper og familiegrupperinger. Det er det som må være noe av hensikten bak en evaluering av norgespris. Da trenger vi noe mer datagrunnlag enn at vi skal rushe dette før sommeren, som Høyre i utgangspunktet legger opp til. Jeg forstår det også sånn at det ikke er flertall for Høyres forslag i dag, men vi har som sagt allerede varslet evaluering av norgespris og kommer til å gjennomføre det.

Jeg kan forsikre stortingsrepresentant Bjørnsen om at vi har varslet veldig tydelig at vi ønsker å evaluere ordningen med norgespris, men å gjennomføre en evaluering allerede før sommeren, som Høyre ber om i sitt forslag, mener jeg er urimelig og vil gi en dårlig evaluering, fordi man ikke har nok datagrunnlag og ikke i stor nok grad har sett hvordan det har virket. Utgangspunktet er jo at en skal trygge husholdningene. Høyre var ikke for det og stemte imot. Så langt mener jeg at norgespris har fungert helt utmerket, og at ordningen virkelig har vært på sin plass gjennom den vinteren vi har hatt, med høye strømpriser og kaldt vær ute. Så må vi rydde opp i det som er urimelig i denne ordningen. Det gjelder studentene, og det har jeg god tro på at vi skal kunne gjøre uten at vi bryter det regelverket som foreligger.

Jo, men du nevnte at «grupper» var utelatt, og det er ikke riktig. Det er de som leier en leilighet i en studentsamskipnad hvor det er andre utleievirksomheter – til kantine, treningssenter eller hva det måtte være – som er problemstillingen knyttet til det regelverket, som jeg mener er viktig at vi holder veldig ryddig. Det prøver vi å finne en løsning på, og jeg tror vi kan klare å gjøre det.

Det er ikke riktig at det er grupper som er glemt. Det som er riktig, er at man – per måler – i Norge i dag får rett til å tegne norgespris med en begrensning opp til 5 000 kWt. Problemstillingen med studentsamskipnadene, som er det det handler om, prøver vi å finne en god løsning for uten at vi bryter det regelverket som ligger der, og at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi gir statsstøtte. Det har jeg tro på at vi kan finne en løsning på, og derfor sier jeg at jeg mener at det vedtaket som blir gjort i dag, er klokt, og vi er allerede i gang med å se på løsninger rundt det.

Det har aldri vært hensikten at studenter ikke skulle være omfattet av dette, og studenter er omfattet av ordningen. Studenter som leier av boligstiftelser eller i privatboliger osv., er selvfølgelig omfattet av dette så lenge de har egen måler. Det er studentsamskipnadene og ordningene der som er utfordringen i regelverket, hvor de også har private forretningsmessige ordninger inkludert bak de samme målerne. Det kan være, som jeg nevnte, kantinevirksomhet, utleievirksomhet, treningssentre osv. Det må vi kunne håndtere, sånn at vi ikke gir urettmessig statsstøtte til den type aktiviteter. Det er vi i ferd med å finne løsninger på. Jeg tror vi kommer til å finne løsninger på det sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren, og vil komme tilbake til Stortinget med det raskt, sånn at kanskje også studentsamskipnadene får en kompensasjon for det som er ordningen nå.

Formålet med norgespris er å gi folk trygghet og forutsigbarhet for husholdningenes strøm- og fjernvarmeutgifter. Norgespris har blitt en svært populær ordning, og jeg mener det er en veldig vellykket ordning, en ordning som har vist sin funksjonalitet gjennom vinteren vi har bak oss. Regjeringen ønsker at ordningen med norgespris og strømstønad skal være og fungere best mulig, og jeg er opptatt av at innføringen i stort har vært svært vellykket. Hittil har over 1,5 millioner tegnet norgespris, og bare på de tre siste månedene av 2025 sparte de som har norgespris hjemme, over 2,7 mrd. kr til sammen sammenliknet med spotpris. At studenter også ønsker norgespris, er helt forståelig. At alle studenter med egen strømmåler kan tegne norgespris i dag, er en viktig forutsetning. Det er studentsamskipnader og stiftelser som leier ut studentboliger, som er utfordringen. De har også rett til strømstønad for strøm og fjernvarme til husholdningsforbruk, eller de kan alternativt velge norgespris. I ordningen for strøm gjelder imidlertid et forbrukstak på 5 000 kWh per strømmåler per måned, og i ordningen for fjernvarme gjelder et forbrukstak på 4 500 kWh per energimåler per måned. Studentsamskipnader og studentboliger eid av stiftelser som har mange boenheter knyttet til samme måler vil derfor raskt kunne nå forbrukstaket i ordningen. Dersom man er organisert som et boligselskap, vil antall boenheter bak måleren hensyntas i beregningen av forbrukstaket i de to ordningene. Boligselskap vil i hovedsak ha husholdningsforbruk bak sine målepunkt. Regjeringen vurderer derfor at dette er en hensiktsmessig avgrensning. Studentsamskipnader, derimot, leier ut boliger til studenter, men driver også studentvelferdstjenester innen bl.a. kantine, trening og sosiale tiltak. Studentsamskipnader behandles derfor ikke på samme måte som boligselskap i regelverket. Samtidig ser vi at dagens innretning gir uheldige utslag for studenter som leier bolig av samskipnader og stiftelser, da økte energikostnader kan gi økt husleie. Vårt mål har hele tiden vært at alle husholdninger som ønsker det, skal kunne delta i ordningen. Det ligger selvfølgelig fast. Samtidig er det viktig å opprettholde en klar avgrensning i regelverket for å sikre at ordningen forblir enkel å administrere og forvalte, og for å sikre at det ikke gis støtte som er i strid med statsstøtteregelverket. Forsknings- og høyere utdanningsminister og jeg er derfor godt i gang med en utredning med sikte på å finne en løsning for studentene. Slik jeg oppfatter vedtaket som mest sannsynlig blir gjort i dag, vil det vi jobber med nå, være i tråd med Stortingets tilråding i denne saken.

Regjeringens hensikt er å sikre full nasjonal råderett over kraftressursene våre og også infrastrukturbyggingen, og det kommer til å stå høyt på vår agenda i tiden framover. Norge er vel et av landene i Europa som har blant de høyeste utvekslingskapasitetene som er. Jeg tror vi har 9 000 MW i utvekslingskapasitet med andre nordiske land eller med Tyskland, UK og Nederland. Så det å øke utvekslingskapasiteten fra norsk side er veldig lite hensiktsmessig og veldig lite ønskelig, og vi kommer til å gjøre det vi kan for å forhindre det.

Den vurderingen vil vi gjøre etter at endelig forslag foreligger. Jeg tror vi deler oppfatningen om at når det gjelder å gjøre ukloke beslutninger i EU som påvirker kraftsystemene til de enkelte land negativt, eller på en måte river opp noe av det som er fundamentet, er det viktig at vi er tydelige overfor EU. Det har vi vært. Jeg har sendt et brev til Kommisjonen, til flere europeiske land og til sentrale personer i EU-parlamentet, nettopp for å understreke at det er flere elementer i det forslaget som foreligger fra Kommisjonen, som Norge ikke stiller seg bak. Det gjelder flaskehalsinntekter, som vi nå har diskutert, det handler om at infrastrukturplanlegging ikke bør sentraliseres, og det handler om konsesjonsprosessene og hvor effektive de skal være med hensyn til at vi får tilstrekkelig opplyst og behandlet de ulike spørsmålene som ligger i konsesjonsprosessene.

La meg først si at jeg ikke har registrert at Sveriges energiminister truer med å gå ut av energiunionen. EUs energiunion er først og fremst en samlebetegnelse på EUs energilovgivning og energipolitikk. Det stemmer imidlertid at den svenske energiministeren, Ebba Busch, har vært kritisk til deler av forslaget i Kommisjonens nettpakke. Hun sa vel noe sånt som at den flinke piken er i ferd med å bli slem – eller noe i den retningen. Det var på EUs energiministermøte 16. mars, der hun også viste til at det måtte komme endringer i regelverket, for hvis ikke ville Sverige vurdere sin rolle i energiunionen. Det er ikke det samme som å melde seg ut. Når det er sagt, deler jeg helt opplagt den svenske energiministerens bekymringer. Jeg kan også i så fall bli litt slem med tanke på det. Det dreier seg særlig om ordlyden i artikkel 19 i forslaget til revidering av TEN-E, som handler om bruk av flaskehalsinntekter, altså inntektene som oppstår når det handles med kraft mellom land eller budområder med forskjellig pris. Ifølge forslaget skal en andel av flaskehalsinntektene settes av til investeringer i prosjekter av felleseuropeisk interesse. Dette forslaget vil særlig ramme land med mye kraftutveksling med land som har etablert ulike budområder nasjonalt. Jeg har sagt at dette forslaget er veldig uklokt, og det mener jeg. Sverige er et av få EU-land som har etablert budområder. Nettopp derfor har Sverige spesielt store flaskehalsinntekter, og nettopp derfor vil Sverige bli spesielt hardt rammet av forslaget. Norge har i dag fem budområder, og problemstillingen er helt relevant også for oss. Det er derfor viktig for meg å være tydelig på hva jeg mener om forslaget, og at jeg mener at flaskehalsinntektene fortsatt, som i dag, skal brukes til å redusere nettleie. EU-reglene som gjelder i dag, også de som er en del av EØS-avtalen, regulerer bruken av flaskehalsinntektene. Ifølge elektrisitetsforordningen skal inntektene primært brukes til å opprettholde eller øke utvekslingskapasiteten mellom budområder, men de kan også benyttes til tariffreduksjon, som Norge gjør. At Norges andel av flaskehalsinntektene på denne måten kommer norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, er viktig for legitimiteten til kraftmarkedet. Nå er det heldigvis slik at EU-systemet evner å justere forslag underveis i lovgivningsprosessen, noe jeg virkelig håper de gjør i dette tilfellet. Det virker som om Kommisjonen nå har en god dialog med Sverige, og at det vil kunne komme betydelige justeringer i ordlyden for akkurat disse reglene. Vi kommer til å følge denne saken tett og hele veien si klart fra hva Norge mener om de forslagene som er fremmet.

Når jeg blir direkte oppfordret av representanten Pollestad til å si noe om hvor regjeringens arbeid med denne kompensasjonsordningen ligger, så skal jeg prøve å gi et forholdsvis tydelig svar på det. Regjeringen har i oppfølgingen av Stortingets vedtak ferdigstilt de delene av arbeidet som er mulig å ferdigstille, innen mars. Det har vi gjort i tråd med Stortingets vedtak, og det er en kompensasjonsordning som vi mener er riktig, i form av en egen særlov, på samme måte som for oljepionerene. Dette er et arbeid som har krevd – og krever – juridiske og administrative, men også budsjettmessige avklaringer. Regjeringen vil derfor i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett omtale hvordan en slik kompensasjonsordning kan innrettes, og anslag på kostnader, slik at Stortinget har anledning til å prioritere dette i budsjettbehandlingen. Et forslag til særlov vil da umiddelbart bli sendt på høring, etter at Stortinget har avsatt penger til kompensasjonsordning.

Aller først: Tusen takk til komiteen og saksordføreren for en grundig redegjørelse omkring en veldig alvorlig sak. Alexander L. Kielland-ulykken er, som flere har nevnt, den største ulykken i norsk industrihistorie. Nå som vi igjen nærmer oss årsdagen for ulykken, 27. mars, går selvfølgelig tankene til de overlevende og etterlatte, som fortsatt lever med de konsekvensene ulykken hadde. Jeg vil takke Riksrevisjonen for det grundige arbeidet som er lagt ned i deres nye gjennomgang. Jeg mener det var riktig av Stortinget den gang å be Riksrevisjonen om å gjennomgå de rapportene som forelå, og Riksrevisjonens gjennomganger gir et godt bidrag til forståelsen av ansvarsforhold knyttet til ulykken og oppfølgingen i etterkant. Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har særlig bidratt til å kaste lys over sammenhengen mellom ulykken og de langvarige helseplagene som rammer de berørte, overlevende og etterlatte. Når det gjelder rapporten fra Universitetet i Stavanger, konkluderer Riksrevisjonen med at de ikke har funnet ny, vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, verken i den empiriske undersøkelsen til Universitetet i Stavanger eller i arkivmateriale som undersøkelsen bygger på. Det tar jeg til etterretning. Dette er en sak som er viktig når en tenker på læringspunktene – oppfølgingen av læringspunktene – som ligger der. Jeg mener at sånn sett er mye bra gjort, men det gjenstår helt sikkert også oppgaver.

Helt til slutt i debatten: Jeg må understreke at det går forholdsvis godt i norsk økonomi. Investeringene i Fastlands-Norge er egentlig ganske brukbare, også tatt i betraktning den verden vi lever i akkurat nå, og det skal vi være veldig glade for. Det er ikke ustabilitet og uforutsigbarhet som preger norsk økonomi, det er stabilitet og forutsigbarhet. Vi har også vært innom andre temaer som ligger utenfor skattepolitikken, f.eks. Melkøya, som egentlig kunne vært ganske dramatisk hvis det hadde blitt sånn som f.eks. Fremskrittspartiet ønsket. Det er ingen tvil om at jeg ønsker småkraft velkommen i det norske kraftsystemet. Vi har en del av det, men det å lage småkraft som en løsning på de kraftutfordringene vi står i i tiden framover, blir med respekt å melde veldig feil. Småkraft kan likevel være en viktig del av det som blir framtiden, som må kobles opp mot stor vannkraft og vindkraft på land, og forhåpentligvis også havvind, og kanskje kjernekraft en gang i framtiden. Med det som er utfordringen i tiden framover, tror jeg vi bør være forholdsvis pragmatiske og teknologinøytrale med hensyn til hvilke løsninger som skal velges, for oppgaven er stor. Noe av det jeg synes viser at oppgaven er stor, er søknader om tilknytning til det norske strømnettet, som er et uttrykk for både behov for mer kraft og mer nett. Der er interessen ganske stor. Det varierer noe fra år til år hvilke teknologier og løsninger man velger, men det er ganske stor interesse for å investere mer i Norge. Det tror jeg vi bør være glade for. Derfor må vi også sørge for at når vi behandler konsesjoner for kraft, enten det er småkraft, stor kraft, vindkraft, kjernekraft eller hva det måtte bli i tiden framover, behandler vi prosjektene på en ordentlig måte – at vi ikke lemfeldig sier at nå skal vi gjøre det sånn og sånn, men at vi holder oss til et konsesjonsregelverk som tar hensyn til natur, miljø, naturmangfold og mange av de kvalitetene vi har i Norge. Det har vært styrken i konsesjonsbehandlingen, og jeg mener det skal være styrken i konsesjonsbehandlingen i tiden framover. Jeg mener likevel dette er fullt ut mulig, og vi har allerede sagt veldig tydelig i oppdragsbrevet til NVE at de skal behandle småkraft innen rimelig tid. Det å følge opp og si at vi skal behandle småkraft der hvor det er nettilknytning, og hvor det betyr noe for kraftsystemet vårt, skal selvfølgelig løftes og prioriteres. Det er sånn vi følger opp disse sakene. Og så får vi håpe at det blir mer investeringer i småkraft, 130 konsesjoner er allerede gitt, og at mange av dem blir realisert, og at vi også kan realisere flere i tiden framover.

At det er mange som har søkt konsesjon, understreker vel egentlig at det Høyre prøver å lage som en fortelling om at det er helt håpløst å investere i småkraft, er feil, for det er veldig mange som ønsker å bygge ut småkraft. Det er sikkert også veldig mange som ønsker å realisere småkraftprosjekter i Norge. Hvis en ser litt på de andre søknadene også, ligger det der veldig mye stor vannkraft med effektoppgraderinger og en rekke nettsaker, så det skjer noe på energifronten nå, i motsetning til hva det gjorde da Høyre satt og styrte landet.

Regjeringen jobber hver dag med å kutte ned på saksbehandlingstid i NVE. Det er gjort store framskritt både på nett og på kraft. Det å få digitale løsninger for hvordan man behandler småkraftkonsesjoner, vil også være en styrke med tanke på hurtighet og helt sikkert også for grundigheten i tilknytning til det. Det står vi selvfølgelig ved. Vi følger opp den prioriteringen vi allerede har sendt NVE. Det betyr at en skal prioritere de store, viktige sakene for kraftsystemet vårt, men samtidig behandle småkraftsaker som er av betydning, i samme sammenheng, på samme tid. Det er samtidig sånn at småkraftsaker generelt skal behandles innen rimelig tid.

Jeg har redegjort for at vi ikke følger opp forslaget om grunnrenteskatt for småkraften nå, og det står vi selvfølgelig inne for. Jeg er enig i at småkraft har en betydning, men det er også en bekymring. Det burde bekymre også Høyre at 130 småkraftverk som har fått konsesjon, ikke har startet byggingen sin, og dette er småkraftverk som hadde tillatelse lenge før statsbudsjettet ble lagt fram. Det er også et veldig stort antall småkraftverk som fikk tillatelser opp mot 2020, men aldri har blitt realisert. Nå ser vi endringsforslag på endringsforslag for disse. Det er ingen tvil om at det er utfordrende for veldig mange utbyggere å få økonomi i disse småkraftprosjektene. Det erkjenner jeg er en utfordring, men som sagt: Grunnrenteskatten, slik den var foreslått, ville ikke forrykket det.

For det første: Vi har ikke foreslått den endelige løsningen for grunnrenteskatt på småkraft. Vi valgte å sende på høring et forslag om grunnrenteskatt. Hvordan det endelig hadde sett ut hvis vi hadde fremmet det, gjenstår å se – om det hadde hatt tilbakevirkende kraft eller hvordan det til slutt var innrettet. Jeg minner om at det ikke er riktig at grunnrenteskatt hindrer lønnsomme kraftutbygginger. Det er feil. Skatten vil redusere størrelsen på selskapenes kostnader og inntekter med samme andel, og avkastningen per krone investert ville vært uendret. Det er faktum, ut fra det som er grunnrenteskatten, og det som ble sendt på høring.

Er det noen som bør være forsiktige med å snakke om stabile og forutsigbare rammevilkår, er det Fremskrittspartiet. Med respekt å melde: Den rotete framstillingen om Melkøya og det å få tilgang på strøm eller ikke, ut fra lovlig gitte tillatelser, det mangler sidestykke i norsk industripolitikk. Stabilitet og forutsigbarhet er sånn sett ikke ord Fremskrittspartiet har tatt innover seg. Jeg kan love at vi står ved det jeg har sagt. Vi følger ikke opp forslaget nå. Vi mener det ville være klokt å gjøre det, fått bort skattetilpasningen på rundt 10 MW, men vi ser og erkjenner at det er et annet flertall i Stortinget og respekterer selvfølgelig det. Vi kommer til å følge opp småkraftsakene og konsesjonssøknadene som kommer inn, fortløpende i NVE. Som jeg sa, skal de ha en sluttbehandling innen rimelig tid, men vi er også i en situasjon hvor vi må sørge for at de som har desidert størst effekt på kraftsystemet vårt, blir prioritert først. Alle saker som skal sendes til NVE, skal behandles innen rimelig tid.

Hvis representanten hørte hva jeg sa, sa jeg at vi nå ikke går videre med forslaget. Det sa jeg tydelig fra om og begrunnet det. Det andre er at jeg ikke sa nei til småkraftverk. Tvert om, vi sier ja til småkraftverk. Likevel er det også en problemstilling som ligger der, at det er skattetilpasninger rundt 10 MW i dag. Det er en årsak til at de småkraftverkene som blir åpnet, er på 9,7, 9,8 og 9,9 MW. Det mener jeg er en dårlig måte å utnytte vannpotensialet på, samtidig som vi mest sannsynlig kom til å få dårligere løsninger over tid dersom den ordningen vedvarer over tid. Det er vannkraft vi ikke får utnyttet fordi man velger ikke å investere over 10 MW på grunn av de uheldige tilpasningskonsekvensene som ligger der.

Det er godt at vi i utgangspunktet har et likt mål: å få bygd ut mer fornybar energi i Norge. Det er ingen tvil om at vannkraft gir et viktig bidrag. Det gjelder også småkraft, bare for å understreke det. Som energiminister har jeg åpnet ganske mange kraftverk som ligger rett under nedre grense for grunnrenteskatt. Hvorfor i all verden har jeg gjort det? Når flere kraftverk bygges ut rett under grensen, viser det at skattesystemet ikke fører til en optimal ressursutnyttelse. Det tror jeg vi skal erkjenne. Da går vi glipp av verdifull kraft, og miljøkonsekvensene kan samlet sett bli større. Den nedre grensen er en kjent svakhet ved den ellers investeringsnøytrale grunnrenteskatten på vannkraft. Offentlige utvalg har foreslått å gå tilbake til den opprinnelige grensen på 1 500 kVA, slik også regjeringen la opp til i sitt høringsnotat. Regjeringen mener fortsatt det hadde vært fornuftig å redusere den nedre grensen i grunnrenteskatten, men siden representantforslaget ligger an til å få flertall i Stortinget, vil vi likevel ikke fremme lovforslag om dette. NVE prioriterer allerede saker som effektivt kan styrke kraftbalansen. Dette er i all hovedsak større saker som kan gi betydelig økning i produksjon eller fleksibilitet, altså økt effektkapasitet. Samtidig skal småkraftsaker behandles innen rimelig tid. Jeg mener at forslaget fra komiteen på det området allerede er fulgt opp gjennom de siste justeringene vi har gjort. Regjeringen ønsker mer småkraftutbygging og vil legge til rette for det. Regjeringen har også gjennomført et historisk løft når det gjelder konsesjonsbehandling i NVE, gjennom både flere saksbehandlere og digitalisering. NVE har også, bl.a. sammen med småkraftbransjen, arbeidet med å utvikle en digital løsning for søknader, som igjen vil effektivisere saksbehandlingen av småkraft. NVE fatter nå svært mange vedtak. I 2025 ble det avgjort 200 flere konsesjonssaker enn i 2024. Direktoratet mottok også flere saker i 2025 enn på lang tid, noe som selvsagt er gledelig. Det er imidlertid nødvendig med en viss form for prioritering. NVE prioriterer saker med avklart nett, slik at de mest realistiske prosjektene behandles først. Jeg mener dette er en fornuftig tilnærming. Jeg vil minne om at utbyggingstakten for småkraft også avhenger av utbyggerne. Status ved årsskiftet var at det er om lag 130 småkraftkonsesjoner som har fått endelig tillatelse, men har ikke startet bygging. Det er også et problem, at vi gir mange konsesjoner uten at de blir realisert. Småkraft er uten tvil samlet sett viktig for Norge. Jeg vil sørge for at viktige, realistiske småkraftprosjekter gis framdrift i NVEs saksbehandling, selv om det først og fremst er de store prosjektene som må prioriteres for effektivt å styrke kraftbalansen.

Jeg tror det er viktig å understreke en vesentlig forskjell. De vindkraftsakene som trekkes opp, og som nå er til behandling, f.eks. i tilknytning til industri- og kraftløftet, er foreløpig på meldingsstadiet. En er altså underveis med å jobbe fram en konsesjonssøknad. Etter vassdragsreguleringsloven gis det kun rett til kompensasjon og å kunne kreve utgifter dekket dersom det kommer inn en konsesjonssøknad. Det er en vesentlig forskjell. Hvis en forholder seg til det lovverket som er i dag, vil altså ikke reinbeitedistrikter som jobber på meldingsstadiet og er involvert i konsesjonsprosessen, ha rett til å få dekket sine utgifter på dette tidspunktet, men kun eventuelt etter at en konsesjonssøknad har blitt fremmet. Når vi snakker om arealsaker generelt, som jeg mener vindkraft er mer sammenlignbart med – arealbruk til næringsformål, hytteformål osv. – mener jeg altså at det er en vesentlig forskjell i forhold til vannkraftutbygginger.

Jeg forholder meg til de forskjellene som er, og det er vassdragsreguleringsloven som gjelder. Denne kompensasjonsordningen gjelder kun store vannkraftverk og reguleringer av vassdrag. Energiloven har et helt annet spenn og omfatter alt fra små nettanlegg til store produksjonsanlegg, så det er en vesentlig forskjell i det. I tillegg har vi – når det gjelder spesielt vindkraftutbygging – forsøkt å ivareta reindriften på en annen måte, gjennom denne rådgivningstjenesten som er blitt etablert i regi av Norske Reindriftssamers Landsforbund, og gjennom å være tydelig på at tiltakshaver må inkludere også de berørte interessene i forbindelse med en eventuell konsesjonssøknad. Da er det opp til NVE, som behandler konsesjonene, og eventuelt departementet, å sørge for at de ulike interessene er godt belyst før det gjøres et vedtak om konsesjon.

Vi kunne vel også lagt til hytteutbygging, veier, næringsareal og andre formål som handler om bruk av areal. Vassdragsreguleringsloven hjemler da mulighetene for kostnadsdekning i tilknytning til vannkraftsaker, dersom det blir gitt konsesjon. Jeg mener det har en annen inngang. Vi har lagt til rette for at reindriften skal kunne få kompensasjon. Tiltakshaver har en viktig rolle i å sørge for god medvirkning når det gjelder reindriften. Som jeg redegjorde for: Vi har også gjort tiltak i tilknytning til reindriftsavtalen, hvor en har opprettet en rådgivningstjeneste i arealsaker i regi av Norske Reindriftssamers Landsforbund. Denne rådgivningstjenesten bistår både reinbeitedistrikter og siidaer som ber om det i arealsaker. Jeg mener at vi i stor grad har lagt til rette for at reindriftens interesser skal kunne bli ivaretatt i denne typen saker.

La meg understreke innledningsvis at det er viktig at vi legger til rette for gode konsesjonsprosesser for kraft- og strømnettet over hele landet. Der tiltaket kan påvirke samiske interesser, som reindrift, er medvirkning spesielt viktig. Jeg har full forståelse for at konsesjonsprosessene kan oppleves ressurskrevende, og overfor reindriften har regjeringen derfor iverksatt flere tiltak som skal forenkle og forbedre arbeidet med oppfølgingen av konsesjonssaker. Jeg mener det er positivt dersom tiltakshavere legger til rette for aktiv deltakelse fra dem som berøres av kraftprosjekter, det være seg økonomisk eller på annen måte. Og jeg understreker – det er også en forutsetning at de faktisk gjør det. Det er i tiltakshavers interesse å samarbeide godt med alle involverte og berørte parter, herunder reindriften. Et godt samarbeid legger til rette for en god konsekvensutredning og gode søknader. Jeg håper og tror at tiltakshavere er seg sitt ansvar bevisst, og at det legges til rette for at berørte får mulighet til å bidra inn i prosessen. Det er alle tjent med. Tiltakspakken for reindrift og energi som regjeringen la fram i desember 2023, har som formål at reindriften skal bli bedre ivaretatt ved planlegging og utbygging av energi. Pakken inneholder tiltak som ikke krever endringer av energiloven og følges opp av flere departement. I reindriftsavtalen 2026–2027 er ivaretakelse av reindriftens arealer en av hovedprioriteringene. Regjeringen har også igangsatt tiltak som vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner og tiltak for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse. Det er også tydeliggjort i de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet at reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet. Jeg mener det ikke er hensiktsmessig at det innføres en egen bestemmelse om utgiftsdekning for energiprosjekter. Energiloven har et annet og mye større spenn i typen saker enn vassdragsreguleringsloven, og en tilsvarende bestemmelse i energiloven om utgiftsdekning ville derfor fått et svært stort omfang. Dersom formålet er å avhjelpe reindriften generelt i energisaker, mener jeg at andre tiltak treffer bedre. Det er først og fremst konsesjonsmyndigheten ved NVE og Energidepartementet som har ansvaret for å legge til rette for en prosess som både er forsvarlig, effektiv, og som også sikrer nødvendig medvirkning. Dette er et ansvar jeg tar på alvor.

Vi gir verken vekk noe nøkkel eller gir blankofullmakter. Det som er viktig, er nettopp det vi gjør nå; vi jobber tidlig med de regelverksendringene som EU-kommisjonen foreslår, for å ha en påvirkningskraft i det, samtidig som vi har felles interesser med andre land. Jeg har bl.a. etablert et sterkere samarbeid nå med Sverige og Finland når det gjelder grunnvannskapasiteten i det europeiske kraftsystemet. Jeg ser at svenskene har reagert omtrent på samme måte som vi har gjort når det gjelder disse 25 prosentene av flaskehalsinntektene. Så vi har det til felles med våre naboland. Det å påvirke EU-kommisjonens forslag og EU-prosessene er klokt, det er riktig, og det er viktig, og jeg tror det ender opp med stort sett veldig gode resultater for Norge.

Som jeg sa, er kjernen i EØS-avtalen at vi implementerer det regelverket som kommer, men at vi kan gjøre tilpasninger. Det har Norge gjort, og det kommer vi helt sikkert gjøre i fortsettelsen. Vi implementerer ikke regelverket med bind for øynene, for å si det forsiktig. Tvert om, vi kommer til å jobbe mot det vi mener er uheldige forslag, og tre av de uheldige forslagene har jeg nevnt for representanten Vedum i mitt svar. Det handler altså om disse 25 prosentene som skal gå til andre prosjekter, det handler om sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa, og det handler om konsesjonsprosesser som ikke må gå på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser. Men kanskje representanten Vedum og jeg er uenige om én ting, og det er at EØS-avtalen er en velfungerende avtale og viktig for Norge. Den betyr mye for sysselsetting, verdiskaping, forutsigbarhet og trygghet for rammebetingelsene til industri og næringsliv.

La meg starte med å si at det er ikke Arbeiderpartiets påstand at Norge er forpliktet til å innlemme EØS-relevant regelverk. Det er jo selve kjernen i EØS-avtalen. EØS-avtalen har vært avgjørende for norsk økonomi, for norsk arbeidsliv, og har vært det i over 25 år. Den har bidratt til høy sysselsetting, reallønnsvekst og sterke offentlige tjenester. Når avtalen gir oss utfordringer, må det etter vår vurdering møtes med politikk, ikke med å si opp avtalen eller ødelegge avtalen gjennom å ikke implementere viktige direktiver. Så til EU-kommisjonens forslag til nye EU-regler om flaskehalsinntekter: Vi snakker her om et forslag fra EU-kommisjonen om endringer i regelverk for transeuropeisk energiinfrastruktur og konsesjonsprosedyrer, også kalt nettpakken. Overordnet er det positivt at EU bidrar til å bygge ut og sikre energiinfrastrukturen i Europa. Det er alle tjent med, også Norge. Samtidig er det grunn til å være kritisk til deler av det som er foreslått, og la meg derfor være tydelig om regjeringens holdning til de delene av nettpakken som har fått oppmerksomhet i Norge så langt. For det første: Regjeringen er svært kritisk til forslaget om at 25 pst. av flaskehalsinntektene skal benyttes til å finansiere felles EU-prosjekter. Flaskehalsinntektene er inntekter som kommer når kraft overføres mellom områder med forskjellig pris. I Norge har flaskehalsinntektene i sin helhet blitt brukt til å redusere nettleien for folk og bedrifter. Regjeringens holdning er at flaskehalsinntektene skal kunne brukes til dette og ikke til å finansiere utbygging av andre nettprosjekter andre steder. For det andre: EU-kommisjonen foreslår en mer sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa. Vi mener det er viktig at hvert enkelt land fortsatt skal ha full nasjonal kontroll og ha myndighet til å beslutte utviklingen av egne strømnett og mellomlandsforbindelser. For det tredje: Vi støtter arbeidet med å legge til rette for effektive konsesjonsprosedyrer for utbygging av fornybar energi og nett. Det trenger vi, og det trenger Europa. Likevel er det viktig å understreke at disse tiltakene ikke skal gå på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser. Uten å forskuttere EU-prosesser er det viktig å påpeke at det er langt fra sikkert at den endelige versjonen vil se ut slik EU-kommisjonen foreslår. EUs 27 medlemsland skal nå forhandle om en endelig versjon av nettpakken, som også må godkjennes av de folkevalgte i Europaparlamentet. Jeg registrerer at det er flere stemmer i andre land som ikke ønsker denne endringen. Først når behandlingen i EU er ferdig, vil vi på norsk side vurdere dette regelverket, om vi er forpliktet til å ta det inn, og hvilke tilpasninger som eventuelt kan være aktuelle. Det er altså en lang vei mellom forslag og en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.

Som jeg sa, er jeg opptatt av at vi har et godt utbygd kraftnett som kan ta vare på de etableringene og den forbruksveksten som kommer i tiden framover, og at vi ser dette i en helhetlig sammenheng, med kapasiteten i regionalnettet og hvordan den utvikler seg. Etter det jeg forstår, har Noranett gitt uttrykk for at de kan løse mye med 132 kV i dette området. Jeg har registrert at det er et stort ønske om å få 420 kV helt fram. Det er de tingene som nå blir vurdert, men det er opp til Statnett og Noranett å finne gode løsninger også for denne regionen. Det er det de er pålagt gjennom energiloven, og da skal det være tilstrekkelig kapasitet for den forbruksveksten som kommer. Når det gjelder å transportere strøm i trillebår, er jeg fullt ut innforstått med at det er en totalt umulig oppgave. Vi har som sagt gjort betydelige tiltak nå for å bedre nettkapasiteten i hele landet. Det er synd at ikke det arbeidet startet mye tidligere enn det det har gjort, for det burde vært tilfellet.

Nå er det nettselskapene gjennom energiloven som i utgangspunktet skal dimensjonere nettet og utviklingen av nettet, og de skal gjøre det uten opphold når det gjelder den forbruksveksten som er der. Når vi nå har denne på ekstern kvalitetssikring, er de prognosene som ligger til grunn, noe av det som blir vurdert. Jeg har lyst til å understreke at vi svært ofte rundt omkring i landet ser at man ønsker å styrke kapasiteten kanskje mer enn det som ligger til grunn i prognosene om framtiden. Hvis vi hadde gått inn og politisk bestemt at man skal bygge 420 kV med full kapasitet over hele landet til enhver tid, hadde nettleien blitt betydelig mye dyrere. Vi må gjøre dette innenfor samfunnsøkonomiske rammer som gjør at man kan holde også nettleiekostnadene nede, men samtidig har jeg lyst å understreke at når man bygger nytt nett, skal den nettkapasiteten tåle framtidens forbruksøkninger på en god måte.

Jeg deler oppfatningen som representanten Grande har. Det må bygges mye mer nett, og raskere enn det noen gang tidligere er gjort. Det har vært et politisk forsømt område i altfor mange år å sikre tilstrekkelig nettkapasitet rundt omkring i egentlig hele landet. Det er ingen tvil om at den regionen det vises til her, er i en situasjon hvor det trengs å bygges ut nett så raskt som mulig. Nå har Statnett sin områdeplan og sine løsninger ute på en ekstern kvalitetssikring, som departementet sørger for. Jeg går ut fra at man kan få etablert en ny konsesjon og et nytt system for å sikre kraftforsyningen til denne regionen på en god måte i løpet av så kort tid som mulig, men det tar noe tid å gjøre det. Det er egentlig uheldig, men regjeringen har gjort betydelige tiltak for å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE og har gjort konsesjonssystemene enklere, og det ser vi nå veldig gode resultater på. Så jeg har håp om at denne regionen også kan få en tilfredsstillende kraftløsning med tilstrekkelig kapasitet i nettet så raskt som mulig. Vi har sett at kraftforbruket i Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen har økt mye de siste årene, samtidig som det er reservert kapasitet til nytt og økt forbruk. Det gjør at det er begrensninger. Det er en begrensning på å ta ut kraft over 1 MW, som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Jeg har også gitt veldig klar beskjed til både Statnett og de regionale netteierne om at man skal utnytte den kapasiteten som er tilgjengelig i nettet, så godt som overhodet mulig sånn at man ikke hindrer næringsutvikling, næringsetableringer osv. i den fasen man er inne i nå. Jeg har god tro på at vi kan få til en løsning snart. Ifølge Statnett er målet å kunne åpne opp for vanlig forbruksvekst i 2028. Jeg er glad for at Statnett prioriterer området høyt framover, og forutsetter at Statnett gjør sitt ytterste for å utbedre nettsituasjonen i området så raskt som mulig, og at de også har et godt samarbeid med Noranett for å finne de riktige løsningene som kan gi raskest resultat.

Regjeringen har til hensikt å ha en helhetlig og forutsigbar politikk på alle områder, inkludert klimaområdet og omstillingsområdet, også for hvordan vi skal stille mer kraft tilgjengelig for gode klimatiltak i Norge. Så representanten kan regne med at vi ser ting i sammenheng i regjering.

Representanten kan være helt trygg på at vi skal utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassindustri. Det innebærer at vi må gjøre tilgjengelig attraktive leteområder, og vi skal være en stabil og langsiktig leverandør av energi til det europeiske markedet. Vi skal være den forutsigbarheten Europa trenger; det skal være stabilt og forutsigbart. En kan ikke forhåndskonkludere med tanke på hva som skal lyses ut av areal de kommende årene, men vi kan garantere at vi skal gjøre attraktive leteområder tilgjengelige. En kan faktisk stole på regjeringens olje- og gasspolitikk, det kan en ikke på Fremskrittspartiets. Så det å motta en invitasjon fra Fremskrittspartiet i denne saken tør jeg ikke å gjøre, for jeg vet ikke helt hva Fremskrittspartiet mener i morgen.

En av hovedretningene i regjeringens olje- og gasspolitikk er å legge til rette for at man hele tiden har attraktivt leteareal tilgjengelig for olje- og gassindustrien, og det har aldri vært mer leteareal tilgjengelig for norsk olje- og gassindustri enn det det er i dag. Det er jeg veldig glad for, for det er viktig, og det kommer vi til å fortsette med.

Jeg tror ikke det er noen energiminister som har utvidet TFO-områdene mer enn undertegnede. I min tid som olje- og energiminister og energiminister har vi utvidet TFO-områdene betydelig. Vi har lagt til rette for 26. konsesjonsrunde, men de nominerte blokkene som ble foreslått av selskapene, var det naturlig å ta inn nå, i forbindelse med utlysningen og høringen av TFO 2026. Det har vel heller aldri vært noen som har godkjent flere PUD-er enn det vi har gjort de siste fire årene. Det er høy aktivitet på norsk sokkel, det er god aktivitet på norsk sokkel, og det er forutsigbarhet på norsk sokkel. Det kunne også vært forutsigbarhet helt til mål, til vi skulle diskutere petroleumsmeldingen, men representantens eget parti har dessverre klart å oppnå den største uforutsigbarheten som kan oppnås for norsk olje- og gassindustri, gjennom den diskusjonen vi hadde omkring Melkøya.

La meg starte med å si at jeg er veldig glad for at det er bred tilslutning i Stortinget til å utarbeide en petroleumsmelding. Det er helt avgjørende å prøve å samle trådene, ikke minst etter den forrige saken vi diskuterte. Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet er det viktig å ha bred enighet om i Stortinget når vi snakker om Norges viktigste næring. Jeg har lyst til å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å legge fram en petroleumsmelding og det å nedsette en omstillingskommisjon og gjennomgå dette med omstilling. Omstillingen er i gang, omstillingen pågår hele tiden, og det å ha retninger på politikken er ganske vesentlig. Det som er viktig for å videreutvikle norsk sokkel og betydningen av norsk sokkel i en ny tid, er selvfølgelig at vi skal opprettholde vår rolle som en stabil, langsiktig leverandør av energi til Europa. Det vi ser veldig tydelig, er at produksjonsfallet på norsk sokkel kommer til å bli større enn forbruksfallet i Europa de neste tiårene. Det å legge til rette for at vi har en petroleumsaktivitet, er viktig. Det er en petroleumsaktivitet som aldri har hatt større betydning for så mange mennesker som det den har akkurat nå. Arbeiderpartiets politikk er ufravikelig. Det handler om å utvikle og ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel. Jeg er veldig glad for at flere representanter nå bruker mantraet om å utvikle, ikke avvikle olje- og gassindustrien – som jeg har brukt i fire år – for det har stor betydning. Det handler om mennesker, det handler om arbeidsplasser, og det handler om trygghet for framtiden. Det handler også om teknologiutvikling, kompetanseutvikling og nye muligheter, eksempelvis havvind. Leverandørindustrien til olje- og gassindustrien har med havvind i dag fått et nytt ben å stå på, som nå representerer en omsetning på over 60 mrd. kr og over 7 000 sysselsatte. Det er omstilling i praksis. Jeg er veldig glad for at vi har så bred tilslutning til en petroleumsmelding i Stortinget, og at Stortinget kommer til å stemme for det. De beslutningene vi tar i dag, er kanskje de aller viktigste for hvordan Norge skal være i 2040 og 2050. Det er viktig for Norge at vi får til en gradvis omstilling, og at vi kan fortsette å bidra med energi til Europa. Det er viktig at vi får til en forutsigbar politikk i tiden framover, og at vi ikke får en brå og uforutsigbar avvikling av Norges viktigste næring. Det er et veivalg med stor betydning for det norske folk, norsk økonomi og Europas energisikkerhet. Jeg er derfor veldig glad for at vi får en så bred tilslutning til dette. Vi vil følge opp Stortingets vedtak og legge fram en stortingsmelding tidlig i 2027.

Jeg skal prøve å ikke forlenge debatten ytterligere nå, men bare si at debatten på en måte har vist den splittelsen som er i Stortinget knyttet til hvordan man skal produsere mer elektrisitet – i Finnmark, men også andre steder i landet. Jeg synes det etterlatte inntrykket fra denne debatten og prosessen som har vært rundt dette forslaget, er at det kan settes spørsmålstegn ved stabilitet og forutsigbarhet for de rammebetingelsene som foreligger, knyttet til f.eks. olje- og gassindustrien vår. Det mener jeg er svært alvorlig. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvem som var olje- og energiminister da Equinor begynte å starte planleggingen av Snøhvit Future – økt landkompresjon på Melkøya. Det var enten Terje Søviknes eller Sylvi Listhaug. Sylvi Listhaug var jo så kort innom det kontoret at hun kanskje ikke rakk å gjøre noe der, men det var i hvert fall Fremskrittspartiet som hadde ansvaret. I etterpåklokskapens navn kan det være sånn at hvis partiet ville noe og hadde makt til å gjøre noe, så kunne Fremskrittspartiet satt ned foten allerede da og sagt at det er uaktuelt å øke landkompresjonskapasiteten på Hammerfest LNG med kraft fra land. De gjorde det ikke. Da mener selvfølgelig Fremskrittspartiet at da planen for utbygging og drift ble lagt fram av Equinor og rettighetshaverne, skulle en sagt nei til planen. Det ville også vært å skape svært stor uforutsigbarhet. Jeg mener det er viktig å reflektere litt over det. Så kommer det ganske bombastiske uttalelser fra Rødt om at man bare kan gå inn og ta vekk den tillatelsen som er gitt til Equinor. De sier i hvert fall at vi kan utfordre handlingsrommet, og da jeg hørte på representanten Moxnes, raljerte han med SV, som forholder seg til det faktiske regelverket som er, og som er understøttet av flere helt uavhengige jussprofessorer den siste tiden. Jeg tror lærdommen av dette bør være at vi bør fokusere mer på stabilitet og forutsigbarhet. Vi skal diskutere en sak rett etterpå om petroleumsmelding. Det er ikke nødvendig å legge fram en petroleumsmelding hvis dette Stortinget skal holde på sånn som de har holdt på i denne saken.

La meg starte med å si at industri- og kraftløftet for Finnmark ligger fast. Finnmark trenger virkelig mer kraft og et bedre nett, og grunnlaget for å få inn mer kraft er et bedre nett – så enkelt, så vanskelig. Det jobbes det godt med. Som jeg har nevnt, har vi elleve vindkraftprosjekter som er i loopen for eventuelt å søke konsesjon, det er allerede søkt om konsesjon for å utvide kapasiteten i Alta kraftverk, og vi har gitt konsesjon fra Skaidi til Lebesby når det gjelder 420 kV-ledning. Det å bygge moderne infrastruktur i Finnmark er grunnlaget for å utvikle Finnmark og Nord-Norge. Det er greit å slå fast. Jeg hører noen si at det ikke er løftet en finger for det, og det er med respekt å melde bare tull og tullprat fra Stortingets talerstol når man bruker sånne ord om dette. Fra lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer det ganske interessante ting. Han sier at saken om godkjenning av endrings-PUD-en for Hammerfest LNG burde ha vært forelagt Stortinget. Fremskrittspartiet stemte altså imot et forslag som ble fremmet om nettopp det, fra SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF. Troverdigheten til Fremskrittspartiet er i ferd med å forsvinne helt ut av denne salen. Lederen av kontrollkomiteen sier også at det burde ha vært en kontrollsak den gangen. Da bør lederen av kontrollkomiteen tenke over at det han gjør i dag, er å stemme for et forslag hvor man oppfordrer til å bryte inngåtte avtaler og tillatelser. Hvis regjeringen gjorde det, hadde det vært grunnlag for en kontrollhøring. Troverdigheten til lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen er betydelig svekket gjennom denne debatten, og han burde kanskje starte med å kontrollere seg selv før han går på Stortingets talerstol. Så til det mest alvorlige, og det er signalene fra denne saken – det handler om langt mer enn Melkøya med de politiske signalene Fremskrittspartiet sender ut når de den ene dagen sier noe, og de den andre dagen gjør noe annet. Og til det retoriske: De sier at de står opp for olje- og gassindustrien og skal utvikle den i et langsiktig perspektiv, men hvilken troverdighet står da igjen når de vingler slik de gjør? Man aner ikke hva Fremskrittspartiet mener om olje- og gasspolitikken når man står opp om morgenen, for de kan jo ha skiftet mening. Det er i hvert fall ingenting med Fremskrittspartiets handlinger som tilsier at de har en langsiktig tilnærming til olje- og gassindustrien. Det er ganske spesielt. Fremskrittspartiet prøver å framstå som et næringsparti. Denne debatten, denne saken, vitner kun om én ting: De har en næringsfiendtlig tilnærming som kommer til å ha smitteeffekt langt utover Melkøya.

Jeg har ikke koblet det sammen, og regjeringen har heller ikke gjort det. Vi har gitt plan for utbygging og drift til Hammerfest LNG helt uavhengig av industri- og kraftløftet. Det står sågar i pressemeldingen: «Regjeringen presenterer samtidig nye mål for revitalisering av kraftsystemet i Finnmark, som i dag er preget av lite fleksibilitet og flere lag med nettbegrensninger. Uten økt nettkapasitet er det ikke mulighet for nye, større industrietableringer eller ny kraftproduksjon i store deler av fylket.» Så det er ikke en direkte kobling der. Det er en forutsetning for vårt arbeid å videreutvikle Finnmark, og det gjør vi gjennom industri- og kraftløftet. Men jeg mener også at godkjenningen av PUD-en for Snøhvit Future er av stor betydning for Nord-Norge – industriaktivitet, arbeidsplasser, trygghet osv. Det har vi fått veldig klart fram, ikke minst fra minst en rekke næringslivsaktører, i løpet av det siste tiden.

Det enkle svaret på det er ja, for det er en del av forutsetningene som ble gitt da plan for utbygging og drift ble etablert. Om vi trenger det, det gjenstår å se, men i 2028 må en ta en vurdering av dette og gå i dialog med rettighetshaverne på Melkøya for å se på den muligheten og hvordan en eventuelt kan ha de gasskraftverkene som er der i dag, som en backup-løsning, så lenge det er gitt konsesjon til dem, altså lovlig gitt tillatelse.

Det var ingen forutsetning for å godkjenne plan for utbygging og drift av Snøhvit Future at man realiserte industri- og kraftløftet. Men vi står selvfølgelig bak industri- og kraftløftet. Vi vil bygge ut en moderne infrastruktur i Finnmark, sørge for mer fornybar energiproduksjon, sørge for at man kan snu noe av det vi ser er en veldig sterk trend med befolkningsnedgang, til stabilitet og kanskje befolkningsøkning i områder som vi trenger nærvær i, og som vi trenger næringsaktivitet i, og da spesielt med fokus på Øst-Finnmark. Det har vi gjort gjennom kraft- og industriløftet. Vi er godt i gang med det. Det er som sagt elleve vindkraftprosjekter som er i den posisjon at de kan søke konsesjon innen 1. november. Det er søkt om en utvidelse av Alta kraftverk, og vi er godt i gang med å gi konsesjoner til denne infrastrukturen.

Både forhold til reindrift og til samiske interesser skal selvfølgelig være med i konsesjonsbehandlingen, og det er en del av lovgrunnlaget, men når jeg hører SV snakke om kraftutbygging i Finnmark, skulle en jo ikke tro det var mye plass igjen etter at en har bygd ut det en trenger for å videreutvikle Finnmark. Det høres ut som det ikke er areal igjen på Finnmarksvidda eller noen steder, og at en teppelegger dette området med vindmøller og ledningsnett, osv. Det er ikke riktig. Dette er en utbygging som man trenger for å sikre at Finnmark får anledning til å videreutvikle industri og næringsliv, sørge for at man får en moderne infrastruktur, og sørge for at man får en utvikling av fornybar energiproduksjon som er fornuftig. Derfor er det også veldig klokt, det regjeringen har lagt opp til, og som NVE nå gjennomfører, om en samordnet vurdering av de elleve vindkraftkonsesjonene. Det er overhodet ikke plass til alle disse prosjektene inn i nettet. Det å vurdere dette opp mot reindriften er også veldig relevant.

Nei, det vil jeg selvfølgelig ikke innrømme. Jeg mener det har vært en veldig god prosess og viktig prosess. Det å beslutte at man kan utvikle Hammerfest LNG, sørge for at tidshorisonten for driften kan økes fra 2030 inn mot 2050, kanskje 2060, hvis en er heldig, trygge arbeidsplassene, sikre verdiskapingen og skape store ringvirkninger i hele nord, vil være av den største betydning. Så det er jeg veldig glad for at vi har fått til. Jeg er også veldig glad for at regjeringen er veldig tydelig på at vi ønsker å utvikle en moderne infrastruktur i Finnmark og skape nye muligheter for investeringer i industri og næringsliv. Kanskje kan vi få opp bedrifter og virksomheter i Øst-Finnmark som gjør at man kan snu den negative trenden som er i dag, med en betydelig befolkningsnedgang, som burde bekymre oss alle, til en positiv befolkningsvekst – så jeg er veldig glad for det. Så er det sånn at Stortinget setter noen rammer. Rammen for PUD-godkjenninger som kunne gjøres av regjeringen, var 15 mrd. kr, og den grensen har vi forholdt oss til.

Jeg kan ikke gi noe eksakt regnestykke på det akkurat her og nå, men hvis en forutsetter at dette ender med at Snøhvit Future ikke blir realisert, og at en stopper produksjonen på Melkøya tidligere enn forutsatt – altså fra rundt 2030–31, slik Equinor har pekt på – er det et tap av inntekter til staten på om lag 30 mrd. kr per år. Det er altså et stort økonomisk tap knyttet til dette, men det viktigste er jo tapet av arbeidsplasser, tapet av muligheter og etableringen av den betydelige usikkerheten som kommer i kjølvannet av det. Hvis Stortingets flertall forstyrrer dette og mener at man skal bryte opp inngåtte avtaler, er jeg helt overbevist om at den usikkerheten og uforutsigbarheten kommer til å slå inn i andre næringer, det være seg havvind, industriinvesteringer osv. i Norge. Norge som en attraktiv arena for investeringer vil tåkelegges dersom Fremskrittspartiets syn skulle vinne fram i denne saken.

Som energileverandør til Europa vil det være svært ille. Gassen som produseres på Melkøya i dag, utgjør ca. 5 pst. av det vi eksporterer til Europa, så det er av betydning. Derfor var det viktig å gi den godkjennelsen til Snøhvit Future og det prosjektet som var utviklet over mange år i Equinor og blant lisenspartnerne, som nettopp gikk ut på å kunne elektrifisere prosjektet og få opp kompresjonskapasiteten. Jeg har merket meg representantens innlegg, og jeg er veldig glad for at Høyre tar så klart avstand fra det som er den mest nærliggende samarbeidspartneren deres i en regjeringskonstellasjon der FrP f.eks. kunne hatt statsministeren. Her tydeliggjør Høyre forutsigbarhet og stabilitet som en sterk kontrast til det Fremskrittspartiet har stått for i denne diskusjonen. Det er jeg veldig glad for, og det har jeg lyst til å gi uttrykk for.

Jeg må si jeg er meget overrasket over Fremskrittspartiets tilnærming til olje- og gassindustrien. En ønsker altså å bygge en langsiktig industrivirksomhet hvor forutsetningen selvfølgelig er at de produserer olje og gass med lave utslipp per produserte enhet. Det er forutsetningen for å ha identitet og legitimitet i et marked etter 2040 og 2050. Det på en måte å fjerne det ene kanskje viktigste tiltaket for å kutte utslipp raskt fra den sektoren – det foreslår Senterpartiet. Det er totalt uansvarlig å frata den næringen de hyller, det eneste virkemiddelet som faktisk begrenser klimagassutslipp på den måten. Så jeg er forundret over det. Jeg er glad for at vi har lagt til rette for elektrifisering av olje- og gassindustrien vår, at vi har blant de laveste utslippene per produserte enhet i verden, og at vi kan bidra til å trygge Europas energisikkerhet nettopp med olje og gass med lave utslipp.

Det er ganske drøyt å si at det ikke foreligger noen planer i forbindelse med industri- og kraftløftet. Det er jo total mangel på kunnskap hvis det er det som er det faktiske uttrykket fra representanten. Det er nå elleve vindkraftprosjekter som jobber med å utvikle en konsesjonssøknad for å bygge ut vindkraft i Finnmark. Det er gitt konsesjon til Skaidi–Lebesby. Det jobbes nå med å gi konsesjon fra Lebesby til Seidafjellet, og en ser også på andre flaskehalser i Finnmark i tilknytning til det. I tillegg har Statkraft søkt om å sette inn ekstra turbin i Alta-kraftverket. Prosjektet Industri- og kraftløftet for Finnmark er godt i gang, og vi kommer til å levere på det. Vi kommer til å sørge for at Finnmarks befolkning og næringslivet i Finnmark skal få de samme mulighetene som i resten av landet, hvor de kan knytte seg til et nett som har kapasitet til å videreutvikle industri og arbeidsplasser og ikke minst trygge bosettingen.

Representanten burde være godt kjent med at kraftsituasjonen og infrastrukturen i Finnmark er krevende. Det er nesten umulig å etablere ny virksomhet, spesielt i Øst-Finnmark. Det er noe Finnmarks befolkning og de engasjerte som ønsker å utvikle Finnmark, har jobbet for i mange, mange år. Det løftet ikke FrP en finger for da de satt og bestyrte Olje- og energidepartementet i syv år. De var ikke interessert i den problemstillingen. Vi har derimot gjort det, og vi har forpliktet oss og vil gjennomføre et kraft- og industriløft for Finnmark. I dag har NVE koordinert behandlingen av de ulike vindkraftprosjektene, elleve i antall, som nå har søknadsfrist 1. november, for å få på plass konsesjonssøknadene. Det er god mulighet for at det blir gitt konsesjon eller at en har konsesjonssøknader som langt overstiger målet for kraftbehov i Finnmark, og hva nettet også kan tåle. Vi er godt i gang med det. En har i tillegg gitt konsesjon til Skaidi–Lebesby.

Regjeringens mål er veldig klart: Vi skal utvikle, ikke avvikle, petroleumsnæringen vår, en næring som direkte og indirekte gir arbeid til 200 000 personer og skaper store verdier for Norge og staten, en virksomhet som bidrar til energisikkerhet i Europa. Stabile og forutsigbare rammevilkår er bærebjelken i norsk petroleumspolitikk og helt avgjørende for at vi skal kunne videreutvikle virksomheten og sikre investeringer i tiden framover. Snøhvit Future innebærer økt gassproduksjon, det forlenger levetiden på Hammerfest LNG og kutter CO2-utslippene fra anlegget. Utbyggingsplanen for Snøhvit Future er godkjent, konsesjoner er gitt til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og til ny 132 kV-ledning fra Hyggevatn ut til Melkøya. I dag er 55 pst. av prosjektet gjennomført, 15 mrd. kr er forpliktet, og 700 personer arbeider for å ferdigstille prosjektet. Statnett har gjennomført om lag 35 pst. av arbeidene med den nye 420 kV-ledningen fra Skaidi til Hyggevatn. Det er altså gjort enorme investeringer, og jeg mener det er helt uansvarlig å forsøke å stanse dette prosjektet. Det vil bare bryte ned enhver tanke om at Norge er et trygt land å investere i. Melkøya har fått reservert kapasitet i nettet fra Statnett, og det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å trekke denne reservasjonen tilbake. Det er ikke mer demokrati å bryte inngåtte avtaler. Tillatelsen til Snøhvit Future er basert på at det er driftsmessig forsvarlig med tilknytning uten ny kraftutbygging i nord. Det har aldri vært en forutsetning at det kommer inn ny kraftproduksjon først, slik enkelte hevder. Det som kreves for elektrifisering av Melkøya, er at det bygges en ny 420 kV-kraftledning fra Skaidi til Hyggevatn, og den er under bygging nå. Så har regjeringen startet et helt nødvendig kraft- og industriløft for Finnmark. Det er der vi sier at vi ønsker mer nett og mer kraftproduksjon. Det har vi gjort helt uavhengig av Melkøya, fordi Finnmark trenger nett og kraft, spesielt Øst-Finnmark. Kraft- og industriløftet er noe Finnmark trenger, noe Finnmark har jobbet for i nærmere 20 år, og ikke noe Melkøya direkte er avhengig av. Det er likevel i godkjenningen av Snøhvit Future lagt inn en sikkerhetsventil knyttet til disse gasskraftverkene som står der i dag, om at de kan avlaste nettet hvis det blir behov for det. Jeg jobber for å legge til rette for en positiv og framtidsrettet utvikling i Nord-Norge, og jeg er glad for at Stortinget nå støtter opp under dette ved ikke å forsøke å stanse Snøhvit Future-prosjektet, som er en viktig videreutvikling av Nord-Norges største industrivirksomhet.

Jeg opplever at det er veldig mange nasjoner som jobber med kjernekraft, har kjernekraft eller kommer til å utvikle kjernekraft. Jeg er helt overbevist om at hvis vi bare går til Europa, har de behov for en grunnlastkapasitet som er langt større enn den de har nå. De har bygd ned kullkraft, har det i reservekapasitet, men det kommer til å bli investert – f.eks. i Tyskland – i hydrogenklare gasskraftverk i tiden framover. Man velger altså der ikke å satse på kjernekraft, men kjernekraft kommer til å være en ideell løsning for veldig mange land. I Norge har vi vannkraften, som har fleksibiliteten og kapasiteten til å være grunnlast og gi fleksibilitet når det trengs. Sånn sett trenger ikke vi isolert sett kjernekraft, men som sagt: Vi får denne utredningen, vi får diskusjonene om hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet, og den debatten ser jeg fram til.

Nei, jeg mener det var riktig ikke å ha det inkludert i den rapporten og den utredningen, for vi kommer til å få en egen utredning på det spørsmålet, som er relevant for de problemstillingene som reises i tilknytning til kjernekraft. Det mener jeg er kunnskap som er viktig å ha med når en skal debattere dette offentlig, men også når en skal trekke konklusjoner på dette.

Jeg mener ikke det er en passiv tilnærming til kjernekraftspørsmålet når vi har satt ned et offentlig utvalg for å utrede ulike problemstillinger og ulike muligheter knyttet til kjernekraft. Tvert om, det er en aktiv tilnærming til det. Det å få kunnskap på bordet er en ganske viktig forutsetning for det, og det at vi kommer til å overlevere et konsekvensutredningsprogram til Norsk Kjernekraft for det som skal foregå i Aure og Heim kommuner, er også en pragmatisk og aktiv tilnærming til det spørsmålet. Jeg tror ikke kjernekraft løser alt, og jeg tror det blir dyrt, jeg tror det blir krevende. Jeg skal ikke forskuttere realitetene, men vi tar de debattene når de kommer og er relevante. Det pekes på Finland og Sverige. Det er ikke noe bygging av ny kjernekraft i Sverige eller Finland for tiden, og både svenskene og finnene opplyser om ganske krevende forhold i tilknytning til det. For litt siden hadde jeg også møte med den franske energiministeren, og han påpeker at det bl.a. er et stort subsidiebehov for å etablere kjernekraft i Frankrike.

Det er et interessant spørsmål. Vi står i en energiomstilling. Vi er heldige i Norge i utgangspunktet, for vi har et veldig solid kraftsystem sånn som vi har det. Som jeg har nevnt tidligere i dag, hadde vi 22 TWh med kraftoverskudd i 2025. Det er av stor betydning. Vi har tilgang på fornybare kraftressurser som kan løse framtidens utfordringer. Representanten peker selv på at kjernekraft kanskje kan være relevant rundt 2040. Det er lenge til, da er mye av omstillingen allerede gjort. Jeg har en helt pragmatisk omtanke for kjernekraft. Vi får kjernekraftutvalgets rapport i april. Jeg håper det kan være med på å opplyse også debatten i Kristelig Folkeparti. Det tror jeg blir en viktig debatt å ta. Det er veldig mye usikkerhet blant det norske folk rundt kjernekraft, knyttet til sikkerhet, hvordan man skal deponere avfall, hvordan man må dimensjonere helsesektoren, og beredskapssituasjoner rundt omkring i kommuner som eventuelt skulle hatt kjernekraftanlegg. Det er mange spørsmål der som må besvares. Det er ikke bare produksjonen knyttet til kjernekraft for strøm, men også hvordan vi kan utnytte f.eks. varmepotensialet på en optimal måte. Vi har også fra Norsk Kjernekraft, via ulike kommuner, fått ni meldinger til departementet. Vi har sagt at vi kommer til å levere et konsekvensutredningsprogram til Norsk Kjernekraft. Jeg håper å kunne gjøre det i løpet av februar, for utvikling av kjernekraft i Aure og Heim kommuner. Da må det konsekvensutredningsprogrammet svares ut, og hvis en skal gå for en investering, må en se om det er mulig å investere og få lønnsomhet i et sånt type prosjekt. Jeg har en pragmatisk tilnærming til det, men jeg synes representanten selv peker på det mest vesentlige poenget: Kjernekraft løser ikke utfordringene nå. Det gjør vi med fornybar energi. Vindkraft på land vil være en av de tingene som er lettest tilgjengelig, lettest å bygge ut, og som har lavest kostnader ved seg. Jeg tror og håper at Kristelig Folkeparti også kan støtte det i framtiden.

Vi viser hvert fjerde år, når vi behandler forvaltningsplanene, med både de innrammingene og de åpningene som ligger der i tilknytning til olje- og gassaktiviteten, at det er en veldig god forvaltning av våre havområder som ligger i forvaltningsplanene. Det er det vi også følger opp gjennom olje- og gasspolitikken eller annen politikk knyttet til havområdene våre. Det er viktig at vi fortsetter den gode forvaltningen som vi har. Det er klart at vi er i dialog med EU om viktige spørsmål, men det er viktig at EU også lytter til Norge. Norge er en betydelig bidragsyter på energisikkerhetssiden. 30 pst. av Europas energi leveres fra norsk sokkel, og det er av ganske stor betydning for både velferd, sysselsetting og verdiskaping i en europeisk kontekst.

Regjeringen har et klart mål om å utvikle ressursene på norsk sokkel, inkludert Barentshavet. I dag har vi tre flotte satellitter i Barentshavet, Johan Castberg, Hammerfest LNG og Goliat. Det er viktig at vi også fokuserer på økt leteaktivitet i Barentshavet. Det har vi lagt til rette for gjennom de siste utvidelsene av TFO-områdene våre, også det vi nå har på høring knyttet til 26. runde. Barentshavet har vel rundt 30 av 70 blokker i den høringen som er på gang nå. Det mener jeg styrker vår posisjon i nordområdene. Det bidrar med viktige ressurser til Europa, og det bidrar til viktig verdiskaping, sysselsetting og framtidige inntekter i Norge. Som et eksempel kan jeg nevne Johan Castberg, som hver uke har inntekter på om lag 1 mrd. kr, der 840 mill. kr går direkte inn i Statens pensjonsfond utland og er bygging av framtiden og trygghet for velferdssamfunnet vårt, men samtidig sikrer det energileveransene til Europa.

Den påstanden vil jeg ta sterkt avstand fra. Arbeiderparti-regjeringen legitimerer overhodet ikke ytre høyre-politikk i Europa. Det er skremmende å se hvordan disse kreftene vinner fram. Vi mener at den forvaltningen vi har av norsk sokkel, det vi har gjort innen olje og gass, har vært viktig for Europa, det har vært viktig for Norge, og det har vært viktig for sysselsetting og verdiskaping og for framtidige generasjoner. Det mener jeg absolutt vi skal fortsette med, og det mener jeg er innenfor bærekraftige rammer. Vi gjør dette skritt for skritt, og det gjøres på en trygg måte. Så mener jeg faktisk det jeg sa. Det er ikke noe stygt sagt om politikere i Europaparlamentet eller Kommisjonen. Norge har gjennom en lang historie vist at vi kan ha aktivitet i nord på en trygg, god og forsvarlig måte.

Det er ikke sånn at Norge og EU er enige om alt. Når det gjelder havbunnsmineraler, mener jeg vi har en mulighet til å utvinne dette på en mest mulig bærekraftig måte. Det er bestandig noen hensyn som må tas, og det må avveies mot miljøkonsekvensene å gjøre det. Det vil det for all mineralsk aktivitet. Men det er ganske vesentlig med tanke på dette med å ha kontroll på egne verdikjeder, å sørge for at man ikke blir ensidig avhengig av f.eks., i denne sammenhengen, Kina. Når det gjelder et oljefritt Arktis, som EU jobber med, er jo mye av aktiviteten i Norge nord for 62. breddegrad, som skaper store verdier for Norge, men også for Europa. Mye av gassen som går til det europeiske markedet, og som europeerne kjøper – velvillig – er nettopp i det arktiske området. Det mener jeg at vi gjør på en forsvarlig, trygg og god måte, og vi skal også utvikle, slik som Barentshavet, videre. Så jeg er uenig i det fokuset som EU har på dette. Jeg tror det ville vært klokt om også EUs kommissærer og parlamentarikere i utgangspunktet får et innblikk i hva nordområdene er for Norge, og hvilke muligheter som ligger der for å utvikle energi, men også utvikle andre næringsmuligheter. Det ville vært en stor fordel, for da hadde en kanskje også realitetsorientert seg litt i synet på akkurat dette.

Ja, det stemmer. Vi har heldigvis god ressurstilgang og kan utnytte disse ressursene til det beste for samfunnet i den situasjonen vi er i. Vi har mineralressurser som kan være viktige, f.eks. på Fensfeltet i Ulefoss – det er nærings- og fiskeriministerens ansvar – men vi har også havbunnsmineraler, og jeg går ut fra at det er det representanten i utgangspunktet retter blikket mot. I regjeringen har vi ikke endret politikk selv om en har fått et vedtak i Stortinget om å stanse dette i fire år. Vi tar sikte på at vi kan utlyse leting etter og utforsking av havbunnsmineraler når den perioden er omme. Jeg mener det ligger muligheter der for at Norge kan vise at vi kan gjøre dette på en bærekraftig god måte, med kunnskap i bunnen.

Industri- og kraftløftet var ingen forutsetning for å elektrifisere Hammerfest LNG. Hammerfest LNG ble vurdert helt isolert, og de fikk muligheten til å reservere kapasitet i nettet. Det er også på det grunnlaget en har gitt godkjennelse for den utbyggingen. Den reservasjonen inneholder vilkår. Det er ganske normalt. Jeg mener også at det er klokt å gjøre det, for da får en utnyttet kapasiteten på best mulig måte. Ja, vi planlegger for en mer moderne infrastruktur for fornybar energi i Finnmark, for det skal komme Finnmarks befolkning og næringslivet der til gode. Å avbryte industri- og kraftløftet ville være en katastrofe for Finnmark.

Jeg vil ikke Finnmark vondt, jeg vil Finnmark godt. Jeg vil sørge for at Finnmark kan utvikles på samme måten som en kan utvikle resten av landet. En forutsetning for det er tilgang på mer fornybar energi og ikke minst en infrastruktur som kan bære den framtiden som et samfunn trenger. Det legger regjeringen godt til rette for gjennom industri- og kraftløftet. Så til representantens poeng om at Hammerfest LNG har fått reservert tilknytning til nettet på vilkår: Det er helt normalt når det er større forbruk som knyttes til nettet, spesielt i tilfeller hvor det er med på å underbygge energisikkerheten. Jeg kan minne Marhaug om at kraftforedlende industri i Norge har vært et grunnlag for energisikkerheten opp igjennom historien ved at de kan koble seg ut i tilfeller hvor vi har hatt f.eks. enten for lite strømproduksjon eller kapasitetsutfordringer. Heldigvis har ikke det slått til, og det regner jeg med at heller ikke vil skje her, for vi bygger opp en robust infrastruktur rundt.

Det er ikke riktig at industri- og kraftløftet står på stedet hvil. Det er god framdrift. Det er gitt konsesjoner fra Skaidi til Lebesby. Skaidi trafostasjon blir oppgradert. En har til hensikt å gi konsesjon også til videre ledningsutbygging mot Øst-Finnmark og Seidafjellet. Det blir oppgraderinger i forbindelse med det, bl.a. en back-to-back-løsning med Finland, slik at en får økt kapasiteten på kraftsiden i Øst-Finnmark. Dette er kjempeviktige prosjekter for næringsutvikling, sysselsetting og ikke minst bolyst og muligheten for å snu den negative trenden med en stor befolkningsnedgang til enten mer stabilitet eller befolkningsvekst i tiden framover. Det er en viktig forutsetning for å bygge mulighetene i Finnmark, og det står regjeringen selvfølgelig ved. Representanten Marhaug sier at hun vil avbryte kraftløftet i morgen, men hun ber jo vitterlig om at en skal flytte 350 MW fra Melkøya til noen andre prosjekter i Finnmark. Det betyr vel at en har akkurat det samme strømforbruket uansett hvordan en snur og vender på det.

Jeg er ikke enig med Trygve Slagsvold Vedum i det spørsmålet. Han er heller ingen ekspert på det spørsmålet, for å understreke nettopp det. Jeg forholder meg til NVE, som er den instansen som har disse meldingene og oppfølgingen av de prosjektene som er omsøkt, eller som eventuelt kommer til å bli omsøkt, i Finnmark. De har god tro på at dette skal kunne bidra til konsesjonssøknader som har mer kraft i seg enn det en snakker om i forbindelse med Melkøya. Representanten Marhaug har vært innom at hvis en elektrifiserer Melkøya, blir det høye strømpriser og mye uforutsigbarhet på grunn av det, men jeg har merket meg et forslag fremmet av Rødt som er til behandling i morgen, og som kanskje kan få flertall. Det innebærer at en ønsker akkurat det samme strømforbruket i Finnmark, da uten at man er bekymret for verken høye priser eller ustabile priser. Jeg minner om at i prisområde nord er det om lag 1 000MW som står i kø, så det er stor etterspørsel. Så uansett om en opprettholder reservasjonen og tillatelsen som er gitt til Equinor, eller ikke, vil strømforbruket bli høyt.

Framdriften i industri- og kraftløftet for å bygge en solid og moderne infrastruktur for transport av fornybar energi i Finnmark er godt i gang. Vi har gitt konsesjon til bygging av ny kraftledning fra Hyggevatn til Skaidi, oppgradering av Skaidi trafostasjon og videre ledningsbygging til Lebesby. Det jobbes nå med konsesjonsspørsmålet for Lebesby–Seidafjellet. Det vil være en vesentlig styrking av mulighetene i Finnmark. Man vil ikke minst få en moderne infrastruktur for transport av fornybar energi. Det er elleve vindkraftprosjekter som har vært og er i prosess. Søknadsfristen for konsesjon går ut til høsten. Da vil vi få svar på hvor mange det er som vil bygge ut vindkraft i Finnmark. I tillegg har Statkraft søkt om utvidelse av kapasiteten i Alta kraftverk. Alt sammen er positivt når det gjelder å kunne gi flere muligheter for Finnmark med hensyn til næringsliv, industri og det å få etableringer i tiden framover – noe som er sårt tiltrengt. Når det gjelder Snøhvit og Hammerfest LNG, er det et kjempeviktig prosjekt i Nord-Norge. Det er Nord-Norges største industriprosjekt. Det sysselsetter mange direkte, men ikke minst også indirekte – verdiskapingen i dette prosjektet er stor. Selv om man ser på dem som adskilte fra hverandre, og selv om de er helt uavhengige av hverandre, er dette to viktige områder for å bygge ny kapasitet og ny verdiskaping og for å sørge for trygghet for arbeid i vårt nordligste fylke.

Jeg er opptatt av at det er husholdningene selv som må velge om de vil ha strømstøtten eller norgespris. De får uansett en rimeligere ordning enn om en lå bare med spotpris som utgangspunkt. Så er det sikkert ulike grunner til at noen ikke har tegnet norgespris, men jeg mener at med de opplysningene en har gitt, med de kampanjene som er ført, og med den medieomtalen som norgespris har fått, også utenfor det som handler om digitale medier, er dette en ordning som er godt opplyst. Men vi skal selvfølgelig hele tiden vurdere hvordan vi klarer å sørge for at flest mulig vet om ordningen, og at det er opplyste valg. Hvis en ikke er digital, er det ikke noe problem å melde seg til norgesprisordningen. Da er det bare å kontakte nettselskapet sitt og sørge for at en blir inkludert i norgesprisordningen på den måten. Det er det opplyst om mange ganger.

Jeg mener at oppslutningen om norgespris blant norske husholdninger i de områdene hvor prisene har vært høye, har vært veldig positiv og veldig bra. Norske strømkunder har spart milliarder av kroner knyttet til det, og det er etablert trygghet for det, Jeg mener det er en veldig god ordning. Jeg mener at den omtalen norgespris har fått, har gjort at alle som er litt orientert om samfunnet, har fått med seg at det er mulighet for å tegne en fastprisordning hvor staten subsidierer mellomlegget mellom spotpris og det som er norgespris, når prisene er høye. Jeg mener at det er en godt opplyst ordning, og vi prøver å promotere den kontinuerlig. Derfor snakker vi mye om den, og det er et viktig tiltak som ligger der.

Først har jeg lyst til å understreke at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fått til mye godt sammen. Det at Senterpartiet også var med på å etablere norgespris for husholdningene, er veldig bra. Den har vist en sterk tilslutning, det er mange som har tegnet avtale, og det gir trygghet for familiene. Når det gjelder en norgesprisordning for bedriftene, kommer vi tilbake til Stortinget på vanlig måte med det. Det jobbes med dette temaet, selvfølgelig, og vi kommer til å følge det opp på ordinær måte. Jeg tror utgangspunktet for å sikre seg, hvis man er usikker nå, er å søke løsninger gjennom de fastprisavtalemulighetene som foreligger.

Aller først har jeg lyst til å gi oppfordringen også fra Stortingets talerstol om at de bedriftene som ønsker å sikre seg, bør prøve å orientere seg mot fastprisavtaler. Det er viktig, og jeg mener det bør være en varig løsning som kan være med og sikre de bedriftene som i møte med varierte strømpriser ønsker stabilitet og forutsigbarhet. Regjeringens mål er veldig tydelig: Vi ønsker å bygge ut mer kraft, mer nett, sørge for at vi har et betydelig kraftoverskudd hvert enkelt år. Vi ønsker heller ikke å øke kapasiteten med utenlandsforbindelser, nettopp fordi vi trenger å beskytte det norske kraftsystemet med tanke på den effektkapasiteten som er der. Alt det følger vi opp hver eneste dag, for å sikre stabilitet og forutsigbarhet og ikke minst sørge for at kraft er en del av konkurransefordelene i Norge.

Vi har en god kraftsituasjon i Norge. I fjor hadde vi et kraftoverskudd på 22 TWh. Det er vel historisk høyt, og det er jeg veldig glad for. Det gir et veldig godt grunnlag for energisikkerheten og også for stabiliteten knyttet til det. Ja, prisene har vært høye, og regjeringen har nå trygget folk gjennom norgespris, sånn at de har en forutsigbarhet for strømprisene sine. Jeg er glad for at Senterpartiet har støttet det. Jeg er også veldig glad for at vi mens Senterpartiet var i regjering, fikk på plass en fastprisordning for næringslivet. De kan i dag tegne fastprisavtaler til rundt 66 øre i NO2, som er det høyeste prisområdet. Det mener jeg er veldig godt. Det er opp til norske bedrifter å sikre seg, hvis de ønsker å gjøre det. Mulighetene er der i markedet i dag, og det mener jeg er særdeles viktig. Jeg har mange gode eksempler fra mitt eget fylke, om at bedrifter som har sikret seg, skryter av ordningen. Millba, en stor bakeriprodusent, og Bandak, en maskineringsbedrift, er to som har inngått fastprisavtaler og er særdeles godt fornøyd med det.

Aller først: Det er gitt konsesjoner og tillatelser til utviklingen av Hammerfest LNG uavhengig av Industri- og kraftløftet. Det er viktig å understreke. Det er to forskjellige saker. Når det gjelder Industri- og kraftløftet, er vi godt i gang med å gjennomføre det. Det er satt en søknadsfrist til 1. november for – så langt – elleve vindkraftprosjekter som er i loop for å bli realisert, hvis det er kapasitet til det. Det er ett vannkraftprosjekt som ligger i tilknytning til det, og vi har gitt konsesjon fra Hyggevatn til Skaidi, til oppgraderinger av Skaidi trafostasjon og ledninger fra Skaidi til Lebesby, og det jobbes nå med å gi konsesjon også for neste ledningsstrekk, fra Lebesby til Seidafjellet. Industri- og kraftløftet er veldig godt intakt, og det er god framdrift i det, men det er krevende forhold. Det skal gjennomføres konsultasjoner, og det skal gjøres på en ordentlig måte, men vi er godt i gang med det.

Regjeringen forholder seg til de vedtak som til enhver tid fattes i Stortinget, om de er gode eller dårlige. Spesielt det siste er det kanskje viktig å vektlegge betydningen av. Når det gjelder småkraft, er det jo ikke det som løser kraftsituasjonen i Norge. Det tror jeg Høyre er veldig godt kjent med. De skryter på seg resultater fra de åtte årene de satt i regjeringskontorene, når man fikk innført, før de trådte inn i regjeringskontorene, grønne sertifikater for å støtte opp under ikke-lønnsom kraftutbygging. Det var jo en direkte årsak til at man fikk inngått en del konsesjoner på det tidspunktet. Så har situasjonen forandret seg. Høyre stoppet vindkraftutbyggingen i Norge og ville ikke gi konsesjoner mer til vindkraft på land. Det var heller ikke noe særlig trykk på vannkraftkonsesjoner da Høyre forlot regjeringskontorene. Det var gitt en del konsesjoner til småkraft, men de ble aldri realisert.

Jeg tror det er viktig at Stortinget realitetsorienterer seg om hva som var utgangspunktet da vi overtok regjeringskontorene. Da var kraftprisene på vei rett opp. Det var ingen store, vesentlige konsesjonssøknader i NVE. Det var ikke noe tempo i utbyggingen av kraftnettet, men behovet var skrikende allerede da. Vi har tatt tak i nettopp de utfordringene. Vi har forenklet konsesjonssystemet for utbygging av nett. De fleste blir nå godkjent i et hurtigspor, med avgjørelse veldig kort tid etter at søknaden er levert, og vi ser at det kommer inn mer kraftproduksjon som en ønsker å utvikle. Når det gjelder forslaget om grunnrenteskatt som vi sendte på høring i tilknytning til småkraft, mener vi det var rimelig. Det er en problemstilling at man har skatteposisjoneringer rundt 10 MW, og vi ønsket å gjennomføre den høringen for nettopp å få kunnskap om hvordan dette slår ut. Vi må i hvert fall ha et blikk for at skattetilpasningene faktisk skjer i småkraftutbyggingen.

Energiministeren er svært tilfreds med at vi har gjort betydelige tiltak for å få bygd ut nettet raskere enn det som noen gang har vært gjort tidligere. Det er gjort betydelige forenklingsprosesser. En har flyttet vedtaksmyndighet fra Kongen i statsråd til NVE direkte. En har gjort om på en del konsekvensutredninger og prosesser knyttet til det, bl.a. ekstern kvalitetssikring. En har lagt et veldig trygt grunnlag for at man kan investere både i vannkraft og oppgradering av vannkraft og også lagt en tydelig og god ramme rundt vindkraftinvesteringene i tiden framover. Vi har gjort mer på fire år enn det høyreregjeringen gjorde på åtte år når det gjelder å få på plass mer fornybar kraft i det norske kraftsystemet, og det er en prioritert oppgave. Jeg deler ambisjonene til Høyre om at vi må få på plass mer kraft, enda raskere utbygging av nett og sørge for at vi har stabilitet og forutsigbarhet rundt kraftprisene i tiden framover. Det legger regjeringen godt til rette for. Vi ser nå at konsesjonssøknadene inn til NVE tar seg opp betydelig. Det er bl.a. nå 2 500 MW i oppgraderinger og investeringer i vannkraften vår, som vil bety veldig mye i tiden framover. Det er også mye solkraft som ligger til behandling i NVE. Så vi er i god prosess til å svare ut at vi skal få mer kraft inn i systemet og raskere nettutbygginger. Dessverre må vi erkjenne at utbygging av kraftnettet vårt har vært et politisk forsømt område gjennom altfor mange år og ikke minst de åtte årene hvor høyreregjeringen styrte landet.

Jeg går ut fra at presidenten er enig med undertegnede i at Stortinget bør være en debattarena hvor etterrettelighet er noe man i hvert fall prøver å etterleve. Representanten Borgli gjorde ikke det i sitt siste innlegg. Han vet utmerket godt hva Arbeiderpartiet og regjeringen står for. Vi ønsker å utvikle aktiviteten på norsk sokkel, ikke avvikle. Det er vi som har innført det mantraet, og det er et mantra vi står for. Det følges opp gjennom praktisk politikk. Derfor har vi også lagt til rette for noen elektrifiseringsprosjekter, og Melkøya er et veldig godt eksempel på det. Melkøya, før Snøhvit Future, var i utgangspunktet i ferd med å starte en nedtrapping av aktiviteten etter 2030. Etter Snøhvit Future og elektrifiseringsprosjektet har de nå en framtidsutsikt fram mot 2060. Det er nettopp det vi ønsker. Samtidig kommer man til å kutte 800 000 tonn CO2. Det er ganske vesentlig. Det trygger arbeidsplassene der oppe i tiden framover, og sånn ønsker vi å utvikle hele sokkelen. Det er et problem, uansett hvordan en gjør nytt leteareal tilgjengelig, at produksjonsfallet på norsk sokkel kommer til å være større enn forbruksfallet i Europa. Derfor er det et selvstendig mål at man må ha en leteaktivitet som i størst mulig grad sørger for at man demper produksjonsfallet, utover det som kommer gjennom økt leteaktivitet. Det er ganske vesentlig. Jeg ble tillagt en uttalelse om at vind er den mest lønnsomme investeringen innen fornybar energi, og det er på tallet riktig. Det koster ca. 40 øre å bygge ut en kilowattime vindkraft, mens det med vannkraft koster pluss/minus 60 øre. Så er det selvfølgelig variasjoner. Jeg ønsker også av hele mitt hjerte å bygge ut mer vannkraft, og spesielt legge til rette for at effektoppgraderingene, som nå begynner å materialisere seg gjennom konsesjonssøknader, blir realisert, fordi det er så viktig i samspillet mellom vind, uregulerbar kraft og vannkraft når det gjelder energisikkerheten. Nå har ikke jeg provosert debatten noe, tror jeg, så jeg kan vel egentlig ønske alle sammen en riktig god jul og godt nyttår. Jeg gleder meg til 2026 og mange spennende debatter.

Det er en fornøyelse å sitte og høre på debatten, og spesielt en del av innleggene som har kommet her. Jeg synes Fremskrittspartiets representanter på en måte har mye god retorikk, men den klinger ikke helt godt i mine ører: Når vi ikke behøver å kutte klimagassutslipp i Norge, er det fordi Norge er så bitte, bitte lite, så det betyr ingenting å gjøre det – bitte lille Norge, liksom. Selvfølgelig må vi gjøre det. Et utgangspunkt for det er at vi nå er Europas desidert største produsent av fossil energi. Det er klart vi må ta ansvar og kutte klimagassutslipp, og ikke føre en retorikk som det Fremskrittspartiet gjør. Når representanten Sivertsen er oppe her og snakker om markedsøkonomi, er det litt spesielt at Fremskrittspartiet er imot det som markedet faktisk underbygger er det mest lønnsomme å bygge ut av fornybar energi: landvind. Det er helt uforståelig. Hvis en hyller markedet, får en jammen gjøre det også. Men der skal altså ikke markedet få lov til å fungere. I olje- og gassektoren, hvor utbyggerne og de som har lisensene, gjerne vil elektrifisere, fordi det er lønnsomt å gjøre det, altså at markedet tilsier at de bør gjøre det, skal de ikke få lov til det. Men markedet skal bestemme. Med respekt å melde: Det blir feilslått. Når de samme representantene snakker om forutsigbarhet, klinger det hult. Det Fremskrittspartiet har gjort etter at valget var over, er å bidra til å skape en betydelig politisk risiko når det gjelder investeringer på norsk sokkel, for ikke bare ønsker de å stanse framtidige elektrifiseringer; de ønsker også å frata olje- og gassprodusentene de eventuelle rettighetene de allerede har fått gjennom lovlig fattede vedtak. Med respekt å melde: Det er politisk risiko, som Fremskrittspartiet fører helt åpenlyst. Det passer tydeligvis godt inn i en politisk retorikk som gjør at man tiltrekker seg noen velgere, men det passer ikke inn i en politikk hvor man etterpå velger å bruke forutsigbarhet som et honnørord for den politikken de fører. Tvert om – det gjør ikke det. Det er ingen tvil om at norsk sokkel har slått rekorder i de fire årene vi har bak oss. Det har vært leveranser av energi til Europa i en tid hvor de virkelig trenger det. Investeringene er høye, leteaktiviteten er høy, aktiviteten er god, og sysselsettingen er også god. Er det noe regjeringen følger opp, er det nettopp utgangspunktet om å utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassindustri. Det handler også i framtiden om å kutte utslipp.

Aller først er jeg glad for at en trekker fram planen for Norge. Det er en utrolig bra plan for Norge og et veldig fint arbeidsdokument for regjeringen å følge opp. Den viser verdiene og settet og det grunnlaget vi skal bygge politikken på i de neste fire årene. Det er utrolig spennende. Når det gjelder det å få opp hurtigheten i konsesjonsbehandlingen for både ledningsnett og ny kraftproduksjon, er det ganske prekært for samfunnsutviklingen vår. Det er spesielt viktig i Finnmark, for der er knappheten så stor at man ikke får til nye næringsetableringer. Vi ser også at befolkningsnedgangen, spesielt i Øst-Finnmark, er stor. Den er egentlig ganske dramatisk. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å overstyre NVE på dette tidspunktet, hvor de har bedt om tilleggsutredninger fra Statnett. Det er NVE som har disse konsesjonsbehandlingene. Jeg er likevel – og jeg understreker det – i likhet med statsministeren opptatt av at vi må få hurtighet i det arbeidet som pågår. Det betyr ikke at man setter noe til side, men at man får det raskt på plass, fordi det er prekært, ikke minst for den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Aller først er jeg litt uenig med representanten i inngangen til det konkrete spørsmålet. Jeg mener norgespris løser noe av det grunnleggende i problemstillingen nå, nemlig at det har vært høye og uforutsigbare strømpriser for norske husholdninger. Norgespris løser opp i og skaper trygghet og forutsigbarhet for folk og husholdninger. Regjeringen har sagt veldig tydelig og klart at vi ikke skal bygge flere utenlandsforbindelser eller legge til rette for det i denne stortingsperioden. Når det gjelder Skagerrak 1 og Skagerrak 2, som representanten konkret spør om, er jeg opptatt av at Statnett gjør det de er pliktig til, og utreder eventuelt grunnlaget for en reinvestering. Som jeg har sagt mange ganger, og jeg kan godt gjenta det i denne stortingsperioden: Dersom en eventuell reinvestering i disse kablene ikke er til gunst for det norske kraftsystemet eller norske strømkunder, blir det ikke gitt konsesjon.

La oss håpe at det ikke bare er NORWEP som blir stående igjen etter denne budsjettdebatten, for det er veldig mange viktige poster og temaer her. Ett av de viktigste teamene som ligger i dette budsjettforslaget og satsingen nå, er selvfølgelig norgespris – det at folk får oppleve trygghet rundt strømprisen med tanke på at de er mer variable og til dels også veldig høye. Det er kjempeviktig. Studenter kan tegne norgespris hvis de har en egen strømmåler i leiligheten eller leier en leilighet med egen strømmåler. Studentsamskipnadene får også norgespris begrenset oppad til 5 000 kWt. Det at studentsamskipnaden er organisert som stiftelse, eller som system, og det at det ikke er målere på hver enkelt boenhet, er grunnlaget for at det ikke er innført eller kan innføres innenfor dagens regelverk. Vi kommer til å se på den problemstillingen og så prøve å svare ut det på en fornuftig måte i tiden som kommer.

Regjeringen forholder seg selvfølgelig til de vedtak som fattes i Stortinget. Men jeg tror det også hadde vært klokt av stortingsflertallet å avvente høringsrunden, slik at man kunne se de ulike konsekvensene av eventuelt å innføre grunnrenteskatt, eller innføre eller senke innslagspunktet for grunnrenteskatten. For det er skattetilpasninger i småkraftinvesteringene. Det blir ikke bygd ut småkraft over 10 MW på grunn av grunnrenten, slik det er i dag. Det er uheldig. Det er rene skatteposisjoneringer som gjør at man ikke utnytter det vannpotensialet som er i de ulike vassdragene. Det er svært uheldig. Jeg aksepterer at Høyre ikke bryr seg om det. Men hvis det er kraft tilgjengelig i et vassdrag, er det viktig at den kraften blir bygd ut når man først skal gjøre inngrep i et vassdrag. Derfor hadde det vært klokt å vente på grunnrenteskattehøringen. Vi kommer selvfølgelig til å fullføre høringsrunden og så ta stilling i saken – og også hva som skjer i Stortinget.

I tre og et halvt år – og også før det, egentlig – har jeg hatt en veldig nær og god dialog med NORWEP. Det er et betydelig system for oss for å skaffe partnere ute i verden for norske leverandører innen olje og gass, fornybar energi, industri osv. For det er ofte bredden av porteføljen som kommer ut som en følge av dette. Jeg kommer fortsatt til ha den dialogen med NORWEP, og også legge til rette for og vurdere hvordan man kan finne en langsiktig løsning for NORWEP. Men det er viktig å erkjenne at de som bidrar til eksport innen olje og gass, fornybar energi osv., er ganske store bedrifter med god inntjening. De må også se på hvordan de kan bidra mer for å ha et eksportvirkemiddel som fungerer ut fra den sektoren de er en del av.

Jeg sa hva som har foregått i Stortinget. Jeg kan ikke svare for hva som har foregått i Stortinget, men det må jo ha skjedd en endring fra man i budsjettavtalen fjernet tilskuddet, til man i nysalderingen kom med 25 mill. kr. Regjeringen har hele tiden vært tydelig. Vi har vært opptatt av at NORWEP er et viktig eksportvirkemiddel fordi det skaper partnerskap mellom norske bedrifter – spesielt små og mellomstore – i møte med store innkjøpere ute i verden. Det som er spennende med NORWEP, er at man ser hele bredden i porteføljen som følger med. Det er ofte olje og gass, men også havvind – som Fremskrittspartiet for så vidt ikke er noe særlig opptatt av. Det er forsvarsindustri, industri, klimateknologi osv. som ligger i denne porteføljen. Det er utrolig viktig at små og mellomstore bedrifter finner partnere ute i verden.

Denne budsjettdebatten er blitt en debatt om NORWEP. Det forteller vel med all tydelighet at det budsjettet som er lagt fram, og som det er blitt enighet om, er særdeles godt. La meg minne om at de forhandlingene som har pågått i Stortinget, har foregått i Stortinget mellom stortingspartiene, ikke i regjeringen. Regjeringen la fram et budsjettforslag på 45 mill. kr til NORWEP. Det mente vi var riktig. Det var en trygg videreføring av NORWEP. Så ble det en enighet i budsjettforhandlingene om å fjerne det, og så kommer det tilbake igjen nå, etter nye opplysninger, med en tilskuddsordning til NORWEP på 25 mill. kr. Det betyr at vi sikrer driften for neste år. Vi skal se på langsiktighet i det, er etter det jeg forstår, vedtaket som blir fattet i nysalderingen. Det skal vi selvfølgelig gjøre. NORWEP er en stiftelse som fungerer godt. Den bringer norske bedrifter ut, skaper partnerskap med utenlandske bedrifter og er sånn sett et viktig virkemiddel. Når Fremskrittspartiet spør, bør en kanskje også stille seg spørsmålet om ikke de bedriftene som er desidert mest lønnsomme her i landet, kunne finansiert NORWEP selv.

La meg starte med å takke Rødt, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, som sammen med Arbeiderpartiet sikrer flertallet for et godt budsjett – et godt budsjett for landet. Arbeiderpartiet er tydelig: Vi skal skape trygghet for framtiden og utnytte de fantastiske mulighetene vi har. Et slikt samfunn forutsetter en rettferdig energipolitikk som styrker konkurransekraften og skaper verdier i hele landet. Stabilitet og forutsigbarhet er nøkkelord for det, og det legger vi grunnlaget for i det budsjettet vi nå behandler. Det er store verdier vi snakker om. Norsk petroleumsvirksomhet står for nær 700 mrd. kr i statlige inntekter og over 200 000 arbeidsplasser. Leverandørindustrien i tilknytning til olje og gass alene omsatte i fjor for nesten 500 mrd. kr. Petroleumsvirksomheten er ikke bare grunnleggende for velferdsstaten vår. Den er avgjørende for at Europa, som nå frigjør seg fra russisk olje og gass, kan oppleve energisikkerhet, men også vår egen energisikkerhet er avhengig av det. Det snakkes ofte om en omstilling som kommer. Vi er allerede godt inne i en omstilling. Produksjonsfallet kommer, men for å sikre arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping må vi føre en rettferdig politikk som demper fallet. Det gjør Arbeiderpartiet. Det er ikke til hinder for omstillingen, men tvert om grunnmuren. Samtidig skal klimagassutslippene ned. Derfor styrker vi også satsingen på fornybar energi. Derfor har vi tatt store skritt på karbonfangst og -lagring, hvor viktige milepæler er nådd ved at fanget CO2 nå trygt lagres på norsk sokkel. Havvind representerer i dag omkring 7 000 årsverk. Vi er godt i gang med Sørlige Nordsjø II, og prosjektområder er tildelt for Utsira Nord. Vi trenger mer kraft og mer nett for å kutte utslipp, bedre muligheter i industrien og å legge til rette for digitaliseringen. Det må gjøres raskere, samtidig som vi energieffektiviserer mer. Dette er prioriterte områder for regjeringen. I oktober i år fikk familier i Norge sin første strømregning med norgespris, og på kun to måneder har de som tegnet norgespris, spart 1,6 mrd. kr. Det viser at innføringen var både riktig og viktig for å trygge folks lommebok. Nå har folk forutsigbarhet for strømregningen – eller som noen uttrykte det: Nå er det hvilepuls i møte med strømregningen. Framover vil jeg peke på noen områder som er særdeles viktige. Det er å utvikle, ikke avvikle, norsk petroleumsvirksomhet, sørge for at vi får bygd ut mer fornybar kraft og mer nett raskere enn det vi gjør i dag, og at vi evner å levere nok energi til rett sted, til rett tid og til en konkurransedyktig pris. Det er at konkurransekraften styrkes, investeringene økes, verdiskapingen forsterkes, at dette bindes sammen av en sterkere forskningsinnsats, og at folk kjenner trygghet for egen økonomi. Norgespris fortsetter å sikre helt nødvendig forutsigbarhet for folks lommebok. Det er en rettferdig energipolitikk som skaper muligheter og trygger framtiden, og den er godt representert i dette budsjettet.

Jeg setter ikke slike mål, men hvis Norsk Kjernekraft svarer ut utredningsprogrammet på en god og tillitsfull måte, slik at det kan tas til konsesjonsbehandling, skal vi sørge for at konsesjonsbehandlingen blir så rask som overhodet mulig. Jeg minner igjen om at dette er det første kjernekraftverket som eventuelt blir etablert i Norge på kommersiell basis, og det er viktig at man har den grundigheten som skal til, for å få belyst ulike sider av kjernekraftproblematikken i tilknytning til det. Ellers er jeg ikke enig i premisset for spørsmålet. Det var da representantens parti Fremskrittspartiet hadde sin regjeringsperiode, at man f.eks. stanset vindkraftutbyggingen på land – stoppet konsesjonsbehandlingen. Nå er vi i gang med det igjen. Vi har flere saker til behandling i NVE. Vi har vannkraft tilsvarende 2 700 MW, som er et formidabelt tall, til konsesjonsbehandling i NVE når det gjelder utvidelse og effektforsterkninger i vannkraften.

Nei, det mener jeg vil være feil. Det er fordi kjernekraft og etablering av det, når vi begynner å komme til realitetene, helt sikkert vil bli mye omdiskutert. Da er det viktig at vi har et best mulig faglig fundament for å gå videre med eventuelle nye, andre søknader. Det får vi gjennom den offentlige utredningen som blir levert i april, som vil belyse spørsmål som er viktige å få avklart i det videre arbeidet knyttet til eventuelt bruk av kjernekraft i kraftsystemet i Norge. Jeg tror også at den konsekvensutredningen en skal gjøre i tilknytning til Aure og Heim kommuner, vil være viktig for å hente inn mer kunnskap om hvordan de private aktørene vurderer hvordan det er mulig – eventuelt ikke mulig – å etablere kjernekraft i det norske kraftsystemet.

Det er helt riktig oppfattet at vi ikke har et forbud mot kjernekraft i Norge. Derfor har jeg sagt at det heller ikke er noe i veien for å søke om det. Vi har en pragmatisk tilnærming til akkurat det spørsmålet. Det er imidlertid slik at det er krav om konsesjon for å kunne etablere den typen virksomhet. Mitt departement har mottatt ni meldinger med forslag til utredningsprogram fra Norsk Kjernekraft AS, som ønsker å utrede muligheten for å etablere kjernekraft flere steder i landet. I tillegg har selskapet levert en tilsvarende melding til Sysselmesteren på Svalbard. Det norske kraftsystemet har aldri hatt kjernekraftproduksjon. Vi har derfor ikke erfaring med saksbehandling av slike saker. Det som uansett er klart, er at kjernekraft ikke bare er et energipolitisk og energifaglig spørsmål. Det berører en rekke samfunnshensyn. Derfor fikk Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat i oppgave å utarbeide en felles innstilling til utredningsprogram for det første prosjektet Norsk Kjernekraft meldte, på Taftøy næringspark i Aure og Heim kommuner. Direktoratene overleverte en felles innstilling til departementet i september. Vår vurdering er at de ulike sektormyndighetenes ansvarsområder er ivaretatt i den innstillingen. Kjernekraft kan imidlertid ha en grenseoverskridende negativ miljøkonsekvens. Norge er derfor forpliktet etter Espoo-konvensjonen til å involvere potensielt berørte land og har sendt direktoratenes innstilling på internasjonal høring. Mottakerlandene er Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Estland, Latvia, Tyskland og Østerrike. Når høringen etter Espoo-konvensjonen er gjennomført, må eventuelle merknader innarbeides. Deretter er det vår intensjon å fastsette et helhetlig utredningsprogram for prosjektet i Aure og Heim så snart som overhodet mulig. Jeg er opptatt av at vi kommer i gang med konsekvensutredningen så raskt som mulig. Regjeringen har også oppnevnt et utvalg som skal utrede kjernekraftens eventuelle rolle i det norske kraftsystemet. Dette utvalget leverer sin utredning i april neste år, altså om ikke veldig lenge. Utvalget skal gjøre en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell framtidig etablering av kjernekraftverk i Norge. Regjeringen vil avvente utvalgets vurderinger før det tas stilling til videre behandling av de øvrige meldingene som Norsk Kjernekraft har fremmet og sendt inn. Det innebærer at disse sakene stilles i bero inntil videre og vil bli vurdert i lys av kjernekraftutvalgets utredning og oppfølging av denne. Det gjelder også for det meldte prosjektet på Svalbard.

Jeg var ikke kjent med at det var fremmet et forslag i dag. Det som støttes av Arbeiderpartiet i Stortinget, avgjøres av Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og det kan sånn sett ikke statsråden avgjøre. Så er det en vesentlig forskjell med tanke på det lovverket som gjelder. Etter vassdragsreguleringsloven gis det kostnadsdekning for vannkraftutbygginger som ender opp med konsesjonssøknad. De forholdene som tas opp her, altså vindkraft, omhandler energiloven. Skal da alle elementer i energiloven i utgangspunktet kostnadsberegnes? Det er mange dilemmaer rundt det som ble godt drøftet i Stortinget da Stortinget behandlet dette sist, så sent som i våres. Jeg mener at det er klokt å forholde seg til det regelverket som er, og at det ikke gis den typen kostnadsdekning som eventuelt det forslaget representanten fremmet i dag i Stortinget.

Jeg kan godt komme tilbake til representanten med en nærmere beskrivelse av hvordan tiltakene har fungert, og har da en oppfordring om at det gjerne blir i et svar på et skriftlig spørsmål. Vi er opptatt av at reindriften skal kunne ha innflytelse over de konsesjonsprosessene som er. Det har vi presisert, og det har NVE nå presisert i det arbeidet som skal gjøres i tilknytning til industri- og kraftløftet i Finnmark. Det er viktig at de stemmene og de vurderingene og den kompetansen de har, blir tatt med i denne konsesjonsprosessen og i de vurderingene som skal gjøres i tilknytning til det. Så bør også reindriften, i likhet med alle andre næringer, i den grad de skal uttrykke seg og være med i denne prosessen, noe jeg har forventninger om at de gjør, gjøre det på basis av det som er situasjonen. I reindriftsavtalen og i andre forhold har det vært avsatt penger til rådgivningstjeneste, oppfølging og redusering av den økonomiske byrden for reindriften knyttet til dette med f.eks. arealforvaltning samlet sett.

Jeg mener det er viktig med gode konsesjonsprosesser for ny kraft og nytt strømnett over hele landet. En god konsesjonsprosess er en forutsetning for å kunne vurdere om det kan og skal gis konsesjon til et prosjekt eller ikke, og for at det skal være tillit til vurderingene myndighetene gjør, for både berørte og utbygger. Der tiltaket kan påvirke samiske interesser, som reindrift, er medvirkning fra reindriften en viktig del av denne prosessen. Dette gjelder ikke minst i forbindelse med de vindkraftprosjektene i Finnmark som nå skal behandles. Jeg viser til at Stortinget i januar i år behandlet Representantforslag 4 S for 2024–2025, fra representantene Haltbrekken og Elvestuen. Det gjaldt fremme av forslag til lovendring om økonomisk støtte i forbindelse med søknader om vindkraftutbygging, og forslaget ble ikke vedtatt. Jeg mener fortsatt at det ikke er hensiktsmessig med en egen bestemmelse om utgiftsdekning for vindkraftprosjekter som behandles etter energiloven. Det er i første rekke konsesjonsmyndighetene ved Energidepartementet og NVE som har ansvaret for å legge opp til en forsvarlig og effektiv prosess som sikrer nødvendig medvirkning. Dette gjelder ikke bare reindriften, men også grunneiere, naboer osv. Tiltakshaver har også et viktig ansvar for at utredningene er av god kvalitet, og slik bidrar til at saken opplyses på en god måte. NVE har i år fastsatt utredningsprogram for elleve prioriterte vindkraftprosjekter i Finnmark. Videre har NVE satt frist 1. november 2026 for at disse prosjektene sender inn sine konsesjonssøknader med konsekvensutredninger. NVE har i utredningsprogrammet bl.a. satt krav om medvirkning fra reindriften. Her heter det bl.a. at det forutsettes at tiltakshaver gjør det mulig for reindriftsutøvere å medvirke i utredningsarbeidet ved å dekke deres nødvendige kostnader. Videre heter det at aktuelle reindriftsparter skal gis reell mulighet til å delta i utredningsarbeidet. Jeg mener at dagens ordning fungerer bra. Regjeringen har iverksatt flere andre tiltak som er med på å bidra til å øke kapasiteten til reindriften, bl.a. gjennom reindriftsavtalen 2025–2026. Jeg mener det er viktigere å prioritere denne typen tiltak enn å utrede og eventuelt foreslå endringer i energiloven om behandling av vindkraftprosjekter.

Jeg tror representanten også erkjenner at det er krevende å gjøre tiltak med tilbakevirkende kraft som får direkte innvirkninger, men vi skal selvfølgelig vurdere også den situasjonen. Så er det slik, som jeg sier, at RME, altså reguleringsmyndigheten, nå gjør et arbeid i dialog med nettselskapene for å få oversikt over i hvilket omfang dette nå er til stede, og hva vi kan forvente at vil komme den nærmeste tiden. Det er viktig å få den oversikten, sånn at vi raskt kan iverksette tiltak som sørger for at verdifull kraft ikke blir utnyttet til kryptoutvinning. Det gjelder spesielt mindre datasentre som utvinner krypto, noe vi har sett tendenser til. Der er det også viktig at de som eventuelt gir tilknytning, er oppmerksomme på regjeringens arbeid, sånn at vi ikke får flere tilknytninger enn det som strengt tatt er helt, helt nødvendig nå.

Som jeg redegjorde for i svaret mitt, tar vi sikte på at denne utredningen kan foreligge i januar, og at vi kan iverksette tiltak så raskt som mulig etter det. Jeg er også opptatt av at vi skal kunne hindre etablering av krypto, spesielt der man på en måte tilsniker seg en plass for å drive med det. Vi ser at det gis avslag på tilknytning til krypto på grunn av kapasiteter osv. i nettet. Reguleringsmyndigheten for energi, RME, har innhentet nærmere informasjon fra Statnett som viser at det har kommet inn forespørsler knyttet til elleve datasentre som oppgir at de skal utvinne krypto. Da kan jeg understreke: Ingen av disse har fått reservere kapasitet, og de står heller ikke i kapasitetskøen. Så kan det selvfølgelig være gjort reservasjoner som Statnett ikke kjenner til, men det er et arbeid vi følger opp. RME kommer også i nær framtid til å ha møter og dialog med de nordlige nettselskapene, i både Finnmark, Troms og nordlige Nordland, for å få bedre innsikt i den faktiske situasjonen. Vi har til hensikt å iverksette et midlertidig forbud mot etablering av krypto.

Jeg vil takke representanten for spørsmålet, for da kan vi få presisert det vi har av tiltak, og det vi jobber med. Representantens spørsmål berører både mitt og digitaliserings- og forvaltningsministerens ansvarsområde, og jeg svarer selvfølgelig på vegne av oss begge. Et egnet klima, tilgang på kraft og stabile rammevilkår gjør Norge til et attraktivt land for datasenterbygging. Dette er i utgangspunktet bra, med tanke på både vår nasjonale sikkerhet og beredskap og verdiskaping, og det går jeg ut fra at representanten er enig i i det store. Dette innebærer imidlertid også at Norge peker seg ut som en arena hvor det er lett å utvinne krypto. Utvinning av kryptovaluta kaster lite av seg i form av arbeidsplasser og inntekter, og regjeringen har en klar intensjon om å begrense utvinning av kryptovaluta i Norge mest mulig. Dette er bakgrunnen for at vi allerede nå utreder et midlertidig forbud mot slike etableringer i form av en statlig planbestemmelse. Vi mener tiltaket vil kunne bidra til sterkt å ramme mulighetene for at nye datasentre skal kunne utvinne krypto i Norge, men det er for tidlig å si noe eksakt om hvordan dette forbudet skal innrettes. Kommunal- og distriktsdepartementet har invitert flere aktører til å gi tilbud om å utrede og utarbeide en statlig planbestemmelse med et midlertidig og avgrenset forbud mot etablering av datasentre som hovedsakelig driver med kraftkrevende utvinning av kryptovaluta. Det tas sikte på at utredningen og utarbeidingen av en slik statlig planbestemmelse foreligger i slutten av januar 2026. Tanken er å innføre et midlertidig forbud, og jeg deler representanten Jørgensens oppfatning av behovet for det. En statlig planbestemmelse som forbyr nye datasentre for kryptoutvinning, betyr at slike datasentre enten må få tillatelse fra Kommunal- og distriktsdepartementet, eller at de bare kan bygges hvis de står i en godkjent kommunal plan. Kommunene driver den konkrete arealplanleggingen og må følge de bestemmelsene som regjeringen fastsetter når de utarbeider sine arealplaner. Jeg tror det er et godt spor for å få løst den utfordringen som vi ser at etablering av kryptosentre gir.