• 9. jun 202615:55· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Jeg mener at det vi har lagt til rette for, er forsvarlig, og det var å starte prosessene, med å lete og se om man fant. Hvis man fant, måtte man begrunne hvordan man kunne gjøre det på en bærekraftig måte for å få en tillatelse til å utvinne. Men vi har altså ikke stanset noen prosjekter, vi har ikke sagt nei til noen bedrifter når det gjelder havbunnsmineraler. Det står i motsetning til det Fremskrittspartiet gjør kontinuerlig i Stortinget nå, på store prosjekter – Melkøya, Utsira Nord. Man erkjenner i denne saken at det koster å forberede seg på konsesjonsprosesser, men i forrige sak erkjenner en ikke at det koster mye å være i gang med konsesjonsprosesser. Det er en dobbeltmoral uten sidestykke når Fremskrittspartiet taler om næringspolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:53· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Hvis vi kommer i gang med havbunnsmineralvirksomhet, er jeg veldig for at det skal det være stabile og forutsigbare rammer, og det har vi lagt et godt grunnlag for gjennom det lov- og forskriftsarbeidet som er gjort, og likeledes gjennom den forberedelsen vi har gjort i Stortinget knyttet til åpningsvedtaket. Så det står vi last og brast ved. Det er et viktig arbeid som allerede er gjort knyttet til det. Så er det sånn at vi trekker ikke tilbake noen utvinningstillatelser, vi trekker ikke tilbake noen gitte tillatelser. Vi prøver heller ikke å stoppe prosjekter som er igangsatt. Men det står altså i sterk kontrast til det Fremskrittspartiet har gjort i en rekke andre saker i løpet av dette halvåret. Spørsmålet nå blir jo, mange ganger: Hvem er det som ønsker å legge penger inn i og investere i Norge, hvis man skulle komme i gang med det, med det som Fremskrittspartiet har gjort? Det tror jeg ikke er mange, for å være ærlig. Det er en betydelig risiko, for hvis en får en tillatelse, så betyr den ingenting, etter FrPs mening. Det er farlig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:51· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Regjeringen har ikke stanset utvinningen av havbunnsmineraler. Vi var ikke kommet i gang med det. Det er en vesentlig forskjell på akkurat de to inngangene. Når det ble framforhandlet en enighet om at man ikke skal utlyse områder i denne perioden, står vi bak det og støtter opp om det. Vi forholder oss til avtaler, i motsetning til det Fremskrittspartiet gjør. Så må jeg si at det er ganske frimodig av Fremskrittspartiet å ta «næringsfiendtlighet» i sin munn, med bakgrunn i det Fremskrittspartiet var toneangivende og hærfører for når det gjelder å trekke tilbake allerede gitte tillatelser. Eller det man gjorde i en tidligere sak i dag: De stemmer for et forslag som de egentlig er imot, men ser som sitt første skritt mot å stoppe havvindstøtten i Norge. Næringsfiendtlighet, det står Fremskrittspartiet i største grad for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202615:48· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Tilgang på mineraler er ganske vesentlig for videreutviklingen av samfunnet. Det mest kritiske nå er at vi lener oss veldig tungt på Kina, både når det gjelder tilgangen på mineraler, men også når det gjelder Kinas prosesseringskapasitet knyttet til bl.a. sjeldne jordarter og viktige innsatsfaktorer i forhold til det som ligger framfor oss. Med det som bakgrunn så la regjeringen til rette for at vi skulle gå i gang med havbunnsmineraler. Vi fikk på plass lovverket, rammeverket, og åpnet et område for det. Vi tror fremdeles at utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig havnæring for Norge, som kan gi verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Men det er noen forutsetninger, og det er at vi må ha kunnskap på det tidspunktet hvor vi gir tillatelser til å utvinne, og det må skje innenfor bærekraftige rammer som er akseptable. Slik situasjonen er nå, med den økte geopolitiske spenningen som ligger der, og med handelsforstyrrelser, er det veldig viktig for Vesten å ta dette spørsmålet særdeles alvorlig. At vi får en mer diversifisert og pålitelig forsyning av kritiske mineraler, er viktig. Derfor mener jeg at et land som Norge, som har lang erfaring med en kunnskapsbasert og forsvarlig ressursforvaltning, og som har et ressurspotensial, bør utforske mulighetene. Det var grunnlaget. Så fikk vi vedtaket i Stortinget, basert på den budsjettenigheten som ligger der. Det står jeg bak, og jeg forholder meg til det, men jeg understreker at vi kommer til å legge til rette for at vi fortsatt har et grunnlag for å kunne gå i gang med havbunnsmineraler når tiden er moden for det. Det er viktig å ha rammeverket, lovverket, og at man fortsatt har kunnskapsinnhenting, ikke minst om miljørelaterte forhold, som jo er den sensitive delen av diskusjonene i dette spørsmålet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:41· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Aller først har jeg lyst til å si at det er viktig at det ligger igjen verdiskaping i kommunen, i form av noe av inntektene fra vindkraftverket. Nå er vel produksjonsavgiften om lag 2 kr og 42 øre eller noe sånt. Det er et viktig bidrag til det. Hvis man i tillegg plusser på eiendomsskatt, kan et vindkraftanlegg fort utgjøre kanskje opp mot 50 mill. kr i inntekter for kommunen, om man tar 1 TWh. Når det gjelder preproduksjonsavgift, er det også noe vi har tenkt gjennom og sett på. Det er viktig, tror jeg, at preproduksjonsavgiften innføres på et tidspunkt hvor man er sikker på at vindkraftverket faktisk bygges. Det som gjelder oppstartstidspunkt, er pekt på som en av løsningene. Det er jo en mulighet. Da må man finne en måte å forskuttere det på fram til produksjonen står der og en kan hente ut dette fra vindkraftproduksjonen. Da er det i så fall en forskuttering det legges opp til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Som jeg også sa i mitt innlegg, synes jeg at forslag til vedtak III bygger på noe som er viktig. Det er hvordan man kan få fram et relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag før kommunene tar stilling til det. Når kommunen da skal ta stilling til det, må det være en behandling i et kommunestyre. Veldig ofte ser vi nå at avgjørelser omkring vindkraft foregår på bakrommet, i avtaler mellom partier i tilknytning til valg osv. Jeg synes dette forslaget til vedtak er et veldig viktig steg i en retning hvor vi kan forsikre oss om at vi får faktabaserte vedtak i størst mulig grad rundt omkring i kommunestyrene når de skal ta stilling til det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:37· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Som jeg sa, synes jeg dette er et viktig skritt i riktig retning, og så må vi vurdere dette kontinuerlig sammen med kommunene og se hva som skal til. Det siste vi gjorde, var å etablere et kompetansebidrag til kommunene, som kan få svar av en uhildet instans i spørsmål om vindkraft og hvordan det eventuelt er og ikke er. Representanten tar også opp etterspørselsveksten og de prognosene som ligger fram i tid. Det er klart at hvis vi skal legge til rette for det omstillingsbehovet vi har i norsk økonomi, kutte utslipp, legge til rette for at kraftforedlende industri har tilgang på langsiktige og gode kraftkontrakter og legge til rette for den digitaliseringen vi på en eller annen måte må legge til rette for, vil etterspørselsveksten være stor. Jeg tror ikke kraftunderskuddet blir så stort, for hvis vi kommer i den situasjonen, blir prisene så høye at veldig mye av forbruket vil fases ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Det blir rene spekulasjoner på hvordan en eventuelt former ting hvis en skulle gjort endringer på det. Det å si ja til et planinitiativ betyr ikke at en sier ja til et vindkraftanlegg i dag, men det betyr kanskje ja til en konsekvensutredning og til at man får kunnskap på bordet. Det er én måte å se det på. Noe annet er at kommunen kanskje faktisk gjennom kommunestyret må behandle et planinitiativ. At planinitiativer fremmes, er en annen metode, men dette blir spekulasjoner så lenge vi ikke har startet et arbeid eller starter et arbeid på akkurat det, sånn som situasjonen er nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:33· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Det er veldig mange kommuner som prinsipielt har sagt nei til vindkraft, og jeg tror jeg har representanten med meg på at hun ikke har sett et snev av at regjeringen har antydet at de vil bruke en statlig reguleringsplan i den sammenhengen, selv om veilederen åpnet for det. Min hensikt er å gjøre dette sammen med kommunene på en best mulig måte. Jeg tror også det er viktig å sørge for at kommunene har best mulig kunnskap når de fatter en beslutning, og at det ikke bare er prinsipielle avklaringer som skjer, for det er krevende og vanskelig, også for lokalpolitikerne som ønsker å legge til rette for for eksempel en god kommunikasjon og god dialog med kommunens egne innbyggere, om de skal si ja, eller om de skal si nei, og hva som eventuelt må til for at de skal si ja. Det er krevende prosesser, noe som veldig mange ordførere gir uttrykk for og er engstelige for, fordi det er en stor påkjenning sånn som situasjonen og debattklimaet er rundt dette i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:31· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Jeg tror jeg forsto hva spørsmålet gikk ut på. Det er sånn at i et enkelt tilfelle kan en bruke en statlig planbestemmelse, som det refereres til i veilederen, men vi har vært veldig tydelige på at vi skal gjøre dette sammen med kommunene, og ikke mot kommunenes vilje. Det er den eneste måten å lykkes på, tror jeg. Representanten nevnte også dette med utredningsplikten. Der fikk ikke representanten stilt noe spørsmål, men det er veldig mange ordførere som har kommet til meg og sagt at de ønsker en eller annen form for en utredningsplikt, nettopp fordi det er veldig krevende for en lokalpolitiker å stå i en situasjon hvor det blir fremmet et planinitiativ, og ikke kunne ta saken til en behandling etter at den har vært utredet, fordi det er nesten umulig å oppnå i lokaldemokratiet, altså ikke på grunn av demokratiet, men på grunn av den massive protesten som skjer. Jeg har lyttet til det, men jeg har ikke valgt å gå videre med en utredningsplikt nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:27· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  Jeg har lyst til å starte med å takke forslagsstillerne for forslaget, og for at man har fått opp en debatt om vindkraft og vindkraftens betydning i Stortinget. Det er det første som er veldig bra. Det at det også ser ut til å være et forholdsvis bredt flertall for noen av de forslagene som er fremmet, er også veldig bra. Er det noe vi trenger i norsk energipolitikk, så er det brede, gode løsninger i Stortinget for å sikre at vi får investeringer og får mer fornybar energiproduksjon. Det er ingen tvil om at vi har en etterspørselsvekst som er ganske formidabel. Den må dekkes inn på en eller annen måte. Det handler om utviklingen av samfunnet vårt, hvordan vi legger til rette for at industrien skal kunne investere og få tilgang på langsiktige kraftkontrakter, hvordan vi kan omstille samfunnet bort fra fossil energibruk og over til mer fornybar energibruk, og hvordan vi dimensjonerer det i tiden framover. Da er vindkraft utvilsomt den teknologien som er rimeligst å bygge ut, det er den som raskest kan bygges ut, og den kan bidra betydelig i f.eks. eksisterende industri. Det er noen forutsetninger som er viktig. Det er at et bredt flertall i Stortinget har sagt at dette skal gjøres sammen med kommunene, ikke mot kommunenes vilje. Det prinsippet står seg også i dette – det er veldig viktig. Jeg tror det er helt nødvendig at man opprettholder det prinsippet også i fortsettelsen. Når det gjelder forslagene i denne saken, mener jeg at alle vedtak som peker i retning av et ønske om å få til mer, er kjempebra. Jeg kommer til å følge dem opp. Jeg tror ikke det er nok for å lykkes, men det er et veldig betydelig skritt i riktig retning, og likeledes det at Stortinget nå gir forholdsvis bred tilslutning til det. Det er et viktig tema i III i komiteens tilråding, om at vi må bygge på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag. Følelser styrer altfor mye av debatten om vindkraft. Jeg har forståelse for og full respekt for at det er ulike synspunkter, ulike meninger osv., men det å få fram den faktabaserte debatten i denne sammenhengen, er usedvanlig viktig. Så igjen vil jeg takke forslagsstillerne. Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiet er så teknologinøytrale at de er helt usynlige i denne innstillingen. Det er litt forunderlig. Det står riktignok noen ord i merknadene fra Fremskrittspartiet, som ble lest opp fra talerstolen, men jeg hadde trodd at også de ville være med og stemme for og bidra til at en av de teknologinøytrale og viktige produksjonsmåtene blir ivaretatt på en god måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:05· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Aller først: Solkraftinvesteringene i husholdningene stupte før vi innførte norgespris. Det tror jeg er en erkjennelse det er viktig å ha med seg i denne situasjonen og når vi diskuterer dette. Jeg kan ikke svare for hva man gjør i Storbritannia og hvilke vurderinger som ligger der, men utgangspunktet er vel at det er to vidt forskjellige kraftsystemer vi snakker om i Storbritannia og Norge. Som jeg har sagt, og også sa i innlegget mitt: Vi ønsker å bidra til at det kommer mer solkraft inn i det norske kraftsystemet. Det er positivt, og jeg mener at med de rammene vi har nå – det er mulig å få Enova-støtte, det er klargjort skattefritak, vi har delingsordningen innenfor samme eiendom og næringsområder osv. – bør det være mulig å investere i solkraft hvis man har et langsiktig investeringsperspektiv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:03· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Aller først vil jeg si at det ikke var regjeringen som innførte skatt på solkraftproduksjon. Det var Skattedirektoratet som vurderte at den ordningen som var der, var skattepliktig, og så gjorde regjeringen tiltak som slo fast at en skattefritt kan omsette for inntil 15 000 kr av kraft en produserer på eget tak. Når det gjelder mange av de forslagene som er lagt fram, handler de om enten reguleringer eller støtteordninger som koster penger, eller som påfører andre kostnader. Vi er for å legge til rette for solkraft, men for det første er det viktig at de ordningene som ligger der nå – delingsordninger, at kommunene kan vedta ganske store solkraftanlegg, osv. – får virke, og at man ser hvordan det slår ut. Det er heller ingen tvil om at i husholdningsmarkedet har solkraft alltid vært krevende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:00· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Solkraft bør absolutt bygges ut der forholdene ligger til rette for det, og regjeringen har tatt en rekke grep for å bidra til økt utbygging av solkraft i Norge. Regjeringen har styrket sentrale virkemidler og la våren 2024 fram en tiltakspakke for solkraft. Regjeringen har sørget for i overkant av 1 mrd. kr i støtte til installering av solcelleanlegg i perioden 2022 til 2025. Enova, Husbanken og energitilskuddsordningen for næringslivet høsten 2022 har bidratt til det. Regjeringen innførte i 2024 regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft opp til 15 000 kr per år uten å betale skatt. Jeg merker meg at det er flertall for et varig og forutsigbart skattefritak for salg av egenprodusert kraft fra husholdningene. Dette skattefritaket finnes altså allerede, og det er jeg glad for. Skattesatsene fastsettes imidlertid i de årlige budsjettprosessene, og det vil derfor være opp til Stortinget å avgjøre både varigheten og forutsigbarheten av et slikt skattefritak. Veksten i solkraftmarkedet har stagnert i Europa de siste årene og falt i 2025. Den europeiske bransjeorganisasjonen for solkraft, SolarPower Europe, peker på fallende oppnådd kraftpris i timene hvor solkraftproduksjonen skjer, som en viktig årsak til den avtakende veksten i solkraftmarkedet. Dette er også noe NVE peker på i sine analyser. Jeg mener likevel solkraft vil komme til å bidra med mer fornybar energi. Solkraft på allerede utbygd areal har liten miljøpåvirkning og bør bygges ut der forholdene ligger til rette for det. Regjeringen har, som sagt, lagt til rette for mer solkraft ved å forbedre konsesjonsprosessene og videreføre tilskuddsordningene samt gjennom fornuftige regelverksendringer. Regjeringen er også opptatt av å tilrettelegge for sol der forholdene ligger til rette for det. Det vil vi fortsette med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:42· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Noen ganger er det greit å snu seg rundt og angre på det en har gjort tidligere, og noen ganger er det også klokt i historiens lys å erkjenne hva en har gjort. Hadde det vært Fremskrittspartiets stemme som hadde fått flertall i Stortinget – bare i den perioden jeg har vært her, i de 20 årene – hadde norsk vannkraft vært åpnet for privatisering, helt og holdent, for det var det Fremskrittspartiet ønsket. De mente det var fornuftig at privat kapital eide norske vannkraftverk. De hadde lagt til rette for en endring i energiloven der utenlandsforbindelsene kunne eies av private investorer, og det ville vært svært ille. Så er det noen som har brutt med noen av de kvalitetene som ligger i norsk kraftsystem i dag, er det Fremskrittspartiet. Det er greit og det er flott at man har besinnet seg på noen områder. Det gjelder nok i ulike typer saker vi har behandlet i dag, at kanskje Fremskrittspartiet i historiens lys kommer til å si at det vi gjorde den gangen, det var feil. Det tror jeg kommer til å skje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:36· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Kraftprodusentenes handlingsrom ligger i manøvreringsreglementet som blir satt for hvert enkelt kraftverk. Det å gå inn og omregulere det, eller gjøre om på det, prøver vi i størst mulig grad å unngå når vi f.eks. har vilkårsrevisjoner. Vi har faktisk ikke gjort justeringer på det – i hvert fall ikke i min tid – nettopp fordi vi mener det er viktig av flere ulike hensyn som vannmagasinene skal ivareta, flomdemping f.eks., at det handlingsrommet ligger til produsentene, og at det også der er snakk om forutsigbarhet. Når det gjelder miljøet i vassdragene våre, tar vi det opp gjennom vilkårsrevisjoner. Vi har gjennomført mange vilkårsrevisjoner, og det er mange vilkårsrevisjoner som står på trappene. Det er viktige revisjoner for å ivareta et godt vassdragsmiljø.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  La meg starte med å si at jeg i utgangspunktet er enig med representanten i at vi høsten 2021, basert på høye priser, kanskje hadde høyere kraftproduksjon enn det som normalt ville vært hvis man hadde sett bildet i det lange løpet. Sommeren 2022 fikk vi foreslått og etablert styringsmekanismen. Nå er det NVE som har ansvaret for å iverksette de tiltakene som ligger i denne styringsmekanismen, det er ikke en politisk bestemmelse. Vi har lagt verktøyet til NVE, og det er NVE som vurderer det. De vurderer ikke situasjonen nå som at det er fare for energiforsyningen, energisikkerheten, men NVE har verktøyet tilgjengelig og kan bruke det hvis de mener det er riktig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:32· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Når en vannkraftutvikler får konsesjon og har et magasin, blir det satt et manøvreringsreglement. Det betyr hvor mye dette magasinet kan fylles opp, og hvor langt ned det kan tappes. Innenfor dette manøvreringsrommet har altså kraftprodusentene frihet til å disponere vannet for sin egen virksomhet. Samtidig har vi nå for første gang lagt en begrensning på det hvis vi kommer i en situasjon hvor det kan være knapphet på strøm, gjennom denne styringsmekanismen. Det mener jeg er en fint avklart rolle. Jeg tror heller ikke norske strømkunder er tjent med at vi setter for strenge restriksjoner i magasinene og fleksibiliteten til kraftprodusentene. Det vil i så fall også kunne koste norske strømkunder veldig dyrt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:31· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Hvis statsråden kunne, hadde han satt i gang noe regnvær. Det hadde vært positivt, for magasinfyllingen er lav, men NVE følger denne situasjonen veldig tett og gjør eventuelt nødvendige tiltak for å opprettholde energisikkerheten og energiforsyningen i Norge. De har også fått et verktøy som de ikke hadde tidligere, nemlig dette med styringsmekanismen i tilknytning til det. Hvordan høsten blir, er veldig avhengig av hvordan sommeren blir – og hvordan høsten selv også blir. Blir det mer nedbør enn normalt, kan fyllingsgraden bedre seg vesentlig, men det kan også bli en situasjon hvor magasinfyllingen går ytterligere ned. Dette er usikkerheten knyttet til været og det å ha et væravhengig system, og derfor er det viktig at vi også har muligheten for import hvis det skulle bli tilfelle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:29· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Jeg er litt forundret over at representanten ikke hører etter når jeg svarer. Jeg har svart at styringsmekanismen er grunnlaget for å sikre energisikkerheten og energiforsyningen og unngå rasjonering. De virkemidlene er på plass og blir fortløpende håndtert av energimyndighetene i deres vurderinger av dette. Jeg er også litt forundret over at Fremskrittspartiet nå er veldig bekymret for Tyskland-kabelen og UK-kabelen. Det er kabler de selv la til rette for at nå står og produserer. Hadde de fått fullt og helt utnyttet Fremskrittspartiets ideal om også å la private få lov til å investere i utenlandsforbindelsen, hadde NorthConnect også vært i drift nå, og man hadde hatt enda større eksportkapasitet. Heldigvis fikk vi og regjeringen stoppet akkurat det tiltaket, som Fremskrittspartiet i sin tid ivret for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:27· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Representanten snakker om medianen sånn at det framstår som et nivå man må holde seg på. Det er ikke riktig. Det er et snitt av flere års utvikling. Vi har tatt høyde for å sikre energisikkerheten og unngå rasjoneringer gjennom styringsmekanismen, og det står. Det er en trappetrinnsmodell hvor man først ber om informasjon. I bunn har en hatt et lovvedtak om at kraftprodusentene er ansvarlig for forsyningssikkerheten i Norge. Gradvis har man opptrapping av tiltak som går på både å kunne gripe inn overfor produsenter og å regulere eksporten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiets programformulering er klinkende klar. Det er ikke nødvendig å dra diskusjoner omkring det. Det er viktig at vi får fram et kunnskapsgrunnlag om hva det innebærer, ikke minst overfor våre naboland, som Danmark, i den situasjonen. Fakta er ikke jeg redd for, selv om Fremskrittspartiet er det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Regjeringens mål er veldig klart: Vi må sikre trygg tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger. Siden vi tiltrådte har vi tatt flere grep for å sørge for mer kraft, økt energieffektivisering og økt kapasitet i strømnettet. Vi har også fått på plass den omtalte styringsmekanismen, som er en trappetrinnsmodell, for å unngå rasjonering og sikre energisikkerheten i landet. Jeg vil understreke at vi i Norge har full kontroll over kraftressursene våre. Det er også vi som høster fordelene av at vi har kraftoverskudd, effektoverskudd, ren produksjon og ikke minst en høy andel offentlig eierskap. Vi har i flere tiår har kraftutveksling med våre naboland, og dette er til gjensidig nytte og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Dette styrker forsyningssikkerheten. Også i tiden framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten vår. I Norge har vi lagt bak oss en tørr og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år. Dette har bidratt til økt forbruk og dermed høyere produksjon, men også større import. Per uke 21 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 21 uker så langt i år. Dette er et eksempel på situasjoner hvor tilgang på importmuligheter også er viktig for det norske kraftsystemet. Siden 2021 har vi sett en helt spesiell situasjon i det europeiske energi- og kraftmarkedet. Det er en situasjon som gradvis og heldigvis har bedret seg, men nå ser vi igjen usikkerheter i energimarkedene som følge av krigen i Iran og usikkerheten om når Hormuzstredet vil åpne igjen. Samtidig har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer. Nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon har gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer i værforhold og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft. Derfor har vi også tatt opp dette spørsmålet med EU og vært tydelige på at det er nødvendig at man får styrket grunnlastkapasitet i det europeiske kraftsystemet. Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av januar i fjor, slo vi også fast at Statnett ikke skal starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram mot 2029. Dette gir forutsigbarhet om regjeringens politikk, samtidig som vi må være åpne for at situasjonen i kraftsystemet i Norge og landene omkring oss kan se annerledes ut noen år fram i tid. Representantene foreslår at vi skal reforhandle avtalen med Storbritannia og Tyskland, og at vi skal stanse utredningen av Skagerrak-forbindelsene. Jeg mener at vi som ansvarlig handelspartner og alliert ikke er tjent med uten videre å be om reforhandling av enkelte inngåtte avtaler eller stanse pågående utredninger, samtidig som vi på andre deler av energiområdet argumenterer for stabilitet og forutsigbare rammer, noe som vil være svært uheldig hvis vi får motreaksjoner mot oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:46· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Representanten Astrup reiste spørsmål om inflasjonsjusteringen. Da kan jeg bare svare representanten Astrup at støttebeløpet som avgjøres i konkurransen, skal inflasjonsjusteres fram til tidspunktet for idriftsettelse av prosjektet. Da jeg tok min utdannelse, hadde jeg på meg vernesko, kjeledress og hjelm. Det er en utdannelse jeg er veldig godt fornøyd med. Jeg tror jeg representerer ganske bredt, arbeidsfolk også, men jeg prøver hele tiden å sette meg inn i andres situasjoner og reflektere litt – f.eks. inne i et styrerom. Hvordan vil et styre som f.eks. allerede har satset mye penger på å vinne et havvindprosjekt, vurdere et forslag fra Stortinget hvor Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak med ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak, osv.? Det er noen her som har sittet i noen styrer. Hvordan ville de tenkt når det påløper millioner av kroner ukentlig for å utvikle prosjektet og ikke få stans i prosjektet? Jeg tror en naturlig reaksjon fra et styre, og ikke minst fra en styreleder, ville vært at nå må en avvente og se situasjonen an. I så fall er det ganske dramatisk, for kostnadene løper jo hvis en skal utvikle prosjektet i fortsettelsen. Det er ingen tvil om at det som skjer her i denne salen i dag, ved votering, er å utsette disse prosjektene for betydelig politisk risiko. En aner jo ikke hva Høyre vil gjøre når en kommer tilbake med en sak om dette, men det vi vet, er at av dem som støtter Høyres forslag, vil i hvert fall 56 representanter gå på denne talerstolen og prinsipielt argumentere mot støtte til havvind. Er det en ansvarlig utvikling av det havvindpotensialet og de mulighetene vi har på norsk sokkel? Svaret er opplagt: Nei, det er det ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det siste innlegget er ganske urovekkende i utgangspunktet. Når Stortinget fatter et vedtak, og en setter i gang prosjekter ute i norsk næringsliv, må norsk næringsliv forvente at de vedtakene som er gjort i Stortinget, står seg over tid. Den tryggheten og forutsigbarheten som har vært der, er litt av grunnmuren for investeringer. Når jeg hører Høyres representanter her, lurer jeg på: Er det misforståelser ute og går, eller er det en bevisst bruk av ord? Representanten Astrup sier at store statlige investeringer skal underlegges ekstern kvalitetssikring. – Ja. Andre sier at et godt gjennomarbeidet prosjekt må følge prosedyrene for statlige investeringer. Dette er ikke en statlig investering, det som ligger til grunn for Utsira Nord, det er et støtteprogram, en ramme for en konkurranse. Prosjektutviklingen, prosjektansvaret og kostnadsansvaret ligger hos utviklerne. Det er de som må kvalitetssikre, det er de som må sørge for at de klarer å delta i konkurransen. All risiko ligger på utbyggerne, og majoriteten av støttebeløpet betales ut etter at vindkraftanlegget er satt i drift. Det er helt uforståelig når jeg hører argumentasjonen til representanten Astrup og andre fra Høyre her, for det er jo ikke det som er tilfellet. Det er et støtteprogram det er lagt opp til, og det er det en bør forholde seg til. Det er altså kommet i stand gjennom de kostnadsanslagene NVE har gjort, basert på erfaringer fra mange andre land. Det er sendt på høring, det er lagt et grunnlag, redegjort for i Stortinget, og Stortinget har fattet et vedtak om en støtteramme på 35 mrd. kr. Staten pådrar seg ikke risiko, det er utviklerne som gjør det. Det er en vesentlig forskjell på hvordan det argumenteres for Høyres forslag. Når Høyres representanter sier at de er veldig for en ansvarlig havvindutvikling, bør det være et tankekors at av de som stemmer for det forslaget som Høyre har fremmet i dag, er det altså 31 representanter, hvis jeg kan ta med Kristelig Folkeparti, det vet en jo ikke, som støtter dette, mens de 56 andre representantene som støtter det, har ett motiv, og det er å stoppe havvindutviklingen i Norge. Jeg synes dette er høyst merkverdig og høyst alvorlig, og det Høyre bidrar med her nå, er med respekt å melde en stor politisk risiko for framtidige investeringer i Norge. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:30· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det vil være en betydelig utfordring hvis man går glipp av to havvindprosjekter som til sammen utgjør 2 000 MW, kanskje 8–9 TWh i produksjonskapasitet. Det vil være betydelig. NVE har lagt til grunn i sine langtidsprognoser at det kommer inn havvind på 30-tallet. Hvis resultatet er at det ikke blir bygd ut havvind, som noen tar til orde for, vil en eventuell konsekvens være at vi må bygge ut mer på land eller knytte oss til færre av de mulighetene som krever mer strøm. Det handler om omstillingen, det handler om verdiskapingen, og det handler om trygghet og stabilitet for oss alle gjennom at vi klarer å ha en utvikling som er positiv i norsk næringsliv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:28· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Jeg stiller meg bak rammen som ligger for dette støtteprogrammet som er knyttet til Utsira Nord, på 35 mrd. kr. Jeg tror det er mulig å realisere, og at vi kan få en konkurranse, innenfor en sånn kostnadsramme. Da vet vi jo heller ikke hvordan denne konkurransen vil utspille seg. Det kan bli lavere støttebeløp enn 35 mrd. kr. Det er opp til utviklerne som nå jobber med dette knyttet til teknologiutvikling, hvordan man får ned kostnadene, og hvordan man klarer å gjennomføre prosjektet på en best mulig måte. Der tror jeg det er veldig gode forutsetninger. Det er en enorm kvalitetssikring i seg selv at et så stort energiselskap som EDF Energy, sammen med Deep Wind Offshore, konkurrerer med Equinor og Vårgrønn i dette støtteprogrammet. Det er jo en vesentlig kvalitetssikring som aldri kan gjøres på tilsvarende måte på et skrivebord, som noen mener.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:27· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg ønsker å få gjennomført utbyggingen av Sørlige Nordsjø II. Det er et utrolig viktig kraftprosjekt. Det vil være Norges største kraftverk, i utgangspunktet 1 500 MW, inn i et område som trenger mer kraft. Det er svært viktig. Mitt fokus er at utbyggingen bør gjennomføres. Det er kostnadsøkninger, og det er usikkerheter i alle store industriprosjekter i dag. Jeg kan understreke at det ikke er noen reforhandling av avtaler knyttet til utbyggingen av Sørlige Nordsjø II. Vi har fått grunnlaget for støttekonkurransen godkjent i Stortinget, og vi står selvfølgelig ved det, akkurat som vi gjør når det gjelder Utsira Nord.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:24· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det mest dramatiske som har utspilt seg i løpet av dette halvåret, er jo den betydelige uforutsigbarheten som man fra Stortingets side har prøvd å føre knyttet til tillatelser som allerede er gitt, eller vedtak som allerede er fattet i Stortinget. Det kan få dramatiske konsekvenser for investeringer knyttet til olje og gass og for framtidige havvindprosjekter. Det kan smitte over til den landbaserte industrien vår, som vi trenger forutsigbarhet og stabilitet for. Det har egentlig vært en juvel i det norske politiske miljøet at man står ved gitte tillatelser og tidligere vedtak og gjennomfører dem. At den tradisjonen og den juvelen nå knuses og brytes, er skremmende med tanke på konsekvensene. Det er i hvert fall veldig vanskelig å forstå hvorfor aktører skal velge å investere i Norge når de kan hente mer forutsigbarhet ute. Det er nettopp det andre land gjør: De bidrar betydelig med støtte til å bygge ut havvind. Da vil de gå andre steder enn til Norge hvis den uforutsigbarheten som nå skapes, vedvarer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:22· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det er et vedtak som er fattet i Stortinget om at en ønsker å stille til rådighet inntil 35 mrd. kr gjennom et støtteprogram for flytende havvind. Jeg mener det har vært fint historisk at Stortinget står ved slike vedtak over tid, sånn at det er grunnlag for trygghet i de investeringene som skal gjøres. Men Fremskrittspartiet har null tanke for dette med forutsigbarhet og stabilitet. De gikk aktivt inn i Melkøya for å trekke tilbake tillatelser som var gitt, som er helt vesentlig for å trygge investeringer i tiden framover, og er nå ikke redd for å gå sammen med Høyre og si at de skal ha ekstern kvalitetssikring av noen tall og skape betydelig politisk risiko – igjen i store, viktige investeringer for framtiden. At Fremskrittspartiet gjør det, kan en for så vidt forstå, for de er mest opptatt av oppslag og å framstå som populister, men at Høyre velger det, er helt uforståelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:20· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det korte svaret på det er ja. Det er den øvre betalingsvilligheten som ligger til grunn både når det gjelder Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Staten bærer ikke den risikoen, det er det utviklerne som gjør. Det er det fine med den modellen som er lagt til grunn nå, at det er utviklerne som bærer risikoen, men staten har stilt opp gjennom vedtak i Stortinget med et program som skal støtte utviklingen av havvind. Så er det riktig at norsk leverandørvirksomhet i dag omsetter for ca. 60 mrd. kr i havvind – 7 000 årsverk er direkte involvert. Men det er bare Fremskrittspartiet som ikke ser mulighetene for at det kan ekspandere betydelig hvis man får et hjemmemarked å teste seg på og et hjemmemarked å vise til. Det tror norsk industri, det tror norske arbeidsfolk som jobber i leverandørindustrien og i kompetansemiljøene rundt det, og det tror også jeg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:18· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det er ganske fantastisk å høre innretningen til Fremskrittspartiet i dette spørsmålet. Det er ingen tvil om at dette ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt nå; det er derfor vi har kommet opp med et støtteprogram på 35 mrd. kr. Vi tror imidlertid at lenger der framme kan norsk kompetanse, norsk teknologi og norske leverandørvirksomheter bringe kostnadene ned og få det inn i en retning hvor det blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samtidig blir det et viktig ben for leverandørindustrien å stå på i konkurransen ute i verden når de har et hjemmemarked å henvise til og å teste seg på. Så vi tror på det. Men grunnlaget er jo at det ikke nå er lønnsomt. Derfor har vi dette støtteprogrammet, og derfor ønsker vi å bidra til at det kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut flytende havvind, hvor norsk industri kan få en ledende posisjon. For det er omtrent ingen andre i verden som kan dette bedre enn Norge, med store industriprosjekter flytende ute på havet med norsk kompetanse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:14· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det er en veldig spesiell sak Stortinget nå behandler. Det er veldig spesielt, og jeg har aldri opplevd noen gang tidligere at Stortinget forsøker å gjøre om på allerede fattede vedtak i Stortinget med de konsekvensene det kan få. Norsk energisektor er selvfølgelig avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Politisk og regulatorisk usikkerhet, slik Høyres forslag innebærer, er helt uforståelig at blir fremmet av Høyre. Da vi våknet på morgenen i dag, hørte vi representanten Kristoffer Sivertsen på radioen. Han anså at når Fremskrittspartiet stemmer for dette, blir det det første skrittet i å stanse havvindstøtten. Det er alvorlig. Spesielt for Høyre. Representanten Stokkebø sier i dag at de ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind. Det er det stikk motsatte som skjer, og det er helt identisk med Melkøya-saken. Det er ulike partier med ulike motiver som stemmer for det samme forslaget. Noen ønsker å stoppe havvindstøtten, og noen andre ønsker å kvalitetssikre, som de så fint sier det. Prosjektene på Utsira Nord er i full gang. Utviklerne er tildelt areal, og utredningsprogrammene har vært på høring. En forutsetning for utviklernes arbeid har hele tiden vært at prosjektene må være lønnsomme. Rammen på 35 mrd. kr er ikke tatt ut av luften. Den er et uttrykk for statens øvrige betalingsvillighet og ikke et kostnadsanslag, som noen prøver å framstille det som. Det er basert på et anmodningsvedtak i Stortinget. Før rammen ble endelig satt, gjennomførte departementet en offentlig høring av NVEs oppdaterte kostnadsanslag. Det ble redegjort for NVEs anslag og innspillene fra høringen i grunnlaget for Stortingets fullmakt da det ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Hva den endelige støtten blir, avgjøres gjennom støttekonkurransen. Det er to sterke konsortier som virkelig vet hva de holder på med, som konkurrerer om støtten. Det er ikke sånn at staten går inn og investerer. Staten har stilt til rådighet et støtteprogram, og det blir konkurranse om denne støtten. Hva som skal kvalitetssikres eksternt, er litt uforståelig. Det er ikke statens prosjektmodell som følges i dette tilfellet. Det er ikke staten som bærer risiko ved slutt. Jeg har hørt at det gjøres sammenligninger med Langskip, men da var staten plassert sånn at man var med på å bære risikoen som var til slutt, og sluttbeløpet. Dette er to vesentlig forskjellige saker, og det er helt uforståelig og helt ufattelig at Høyre bidrar til å skape denne uforutsigbarheten. De må bære konsekvensene av forslaget sitt på sine skuldre hvis det skulle gjøre at noen av dem som utvikler dette, endrer oppfatning av stabiliteten og forutsigbarheten i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:43· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  Regjeringen er opptatt av lave, forutsigbare strømpriser, at vi har nok strøm til enhver tid, og at vi har et kraftnett som klarer å håndtere de strømmengdene som næringslivet etterspør. Derfor legger vi til rette for utvikling både av mer fornybar energi og et bedre nett. Det vil også stabilisere og redusere prisene. Det har vi full mulighet til å gjøre. EØS-avtalen er vårt viktigste fundament i kontakten med Europa. Senterpartiet har et totalt annet syn, og det er helt ok, jeg respekterer det, men jeg tror ikke det er framtiden å slå hull i EØS-avtalen, ikke minst når man tenker på den konkurranseutsatte sektoren som vi skal ivareta, og eksportrettet industri osv., som vil være i en veldig krevende situasjon dersom dette fundamentet utvannes fra Stortingets side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:41· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  EØS-avtalen er juvelen i samarbeidet med Europa, ikke minst for norsk næringsliv, norsk industri, tryggheten for arbeid og hele den eksportrettede virksomheten vår. Arbeiderparti-regjeringen, og det vet representanten Vedum godt, tuller ikke med EØS-avtalen, setter ikke den i spill, sånn som Senterpartiet ofte ønsker å gjøre. Så med forutsetningen om at dette med å regulere en vare i henhold til også å regulere pris er i strid med EØS-avtalen, forholder vi oss til det. EØS-avtalen er altfor viktig til å drive sånne krumspring som Senterpartiet ønsker, fordi den har så stor betydning for norsk næringsliv og tryggheten for norske arbeidsplasser. Så den slår vi ring om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  Anbefalingene fra strømprisutvalget var veldig tydelige: Ikke tull med engrosmarkedet, reguler sluttbrukermarkedet. Det er det vi har gjort for husholdningskundene gjennom norgespris, som jeg er veldig glad for at Senterpartiet til slutt støttet, sånn at vi har fått stabilitet og forutsigbarhet rundt det. Vi har også fastprisavtaler, som representanten Vedum var med på å innføre da han var finansminister, muligheter for å inngå kraftavtaler for ordinært næringsliv, og så har industrien anledning til å inngå langsiktige kraftkontrakter. Det mener jeg er et fint system som vi bør heie på og sørge for at vi videreutvikler – at vi får opp konkurransen i forhold til fastprisavtaler for næringslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:38· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  Jeg har flere ganger i Stortinget tidligere sagt at sånn som situasjonen er, har vi prissmitte. Vi er eksponert for det. Dette handler for øvrig om mer enn Agder og Telemark, som jeg kjenner veldig godt, og nok bedre enn også representanten Vedum. Vi kan henge på Rogaland og Vestfold i samme moment. Det er klart at vi må bygge ut mer kraft og sørge for bedre nett, bedre kraftflyt internt i Norge for å få prisene mer stabile og varig lavere. Samtidig er vi også veldig tydelige på at vi ikke skal bygge flere nye utenlandsforbindelser nå. Det vil være med på å stabilisere situasjonen, og det tror jeg representanten Vedum er enig i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:34· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  Det er interessant å sitte og høre representanten Vedum snakke om vannkrafthistorien i Norge. Den skal vi være stolte av. Det var for øvrig ikke bare Johan Castberg, men også Gunnar Knudsen som la grunnlaget for panikklovene i 1906 – var det vel. De to er for øvrig telemarkinger, likhet med undertegnede. Det er ingen tvil om at utviklingen fra den tid til nåtiden er at det norske kraftsystemet aldri har tilført det offentlige, fellesskapet, mer midler og verdier enn i dag. Det er realiteten, og den realiteten bør vi ta med oss og slå ring om i fortsettelsen. Stabilitet og forutsigbarhet også for kraftsystemet vårt er viktig med tanke på akkurat det. Det vises til det brevet jeg sendte til Reguleringsmyndigheten for energi, RME, hvor det sies at man ikke kan regulere krafteksporten basert på prisreguleringer. Det er i strid med EØS-avtalen, men vi kan regulere når det gjelder energisikkerheten, og det har vi også gjort gjennom styringsmekanismen, i ytterste konsekvens. Så til spørsmålet om ACER. Denne debatten hadde vi også for nøyaktig et år siden, etter et forslag fra Senterpartiet også den gang. Dette blir som markeringsøvelse. Det er nesten som å gå tur med bikkja. Den markerer på faste tidspunkt, og det gjør også Senterpartiet når det gjelder ACER-symbolikken. ACER-forordningen er en av flere rettsakter som samlet utgjør et sammenhengende regelverk for energimarkedet i EU, og er en viktig del av EØS-avtalen. I Norge har vi full kontroll over kraftressursene våre. Jeg mener det tjener våre interesser at reguleringsmyndigheten vår fremmer norske synspunkter i ACER-samarbeidet. Denne deltakelsen gir oss både informasjonstilgang og innflytelse, og Norge har lang erfaring og stor kompetanse på området. RMEs deltakelse i ACER gir grunnlag for at norske innspill kan hensyntas. Det er det jeg mener er viktig i det videre arbeidet også. ACER har i all hovedsak en rådgivende rolle, i tillegg til at byrået fører tilsyn med energimarkedet og legger til rette for samarbeid mellom de nasjonale energireguleringsmyndighetene i Europa. Små land som Norge har en særlig egeninteresse i et samarbeid med felles regelverk der det føres uavhengig tilsyn med alle land, og at disse følger reglene. Jeg anbefaler selvfølgelig at Stortinget ikke slutter seg til forslaget, og jeg er glad for at det er et flertall mot det. EØS-avtalen og verdien av EØS-avtalen mener jeg det er noen som ønsker å sette på spill kontinuerlig, og det må vi stå opp mot, for det er det viktigste rammeverket vi har mot vårt viktigste marked for ikke minst norsk industri.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:20· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Hensikten er at Ramsund, dersom dette blir vurdert inn under denne loven, kan få prioritet i køen. Når det gjelder nord, er det nå lagt opp til en forbruksøkning på 60 pst. Det er altså en betydelig forbruksutvikling som man ønsker å få til gjennom de forespørslene som er på nettet. Innenfor det er det store muligheter til å kunne legge til rette for at Forsvaret får dekket det de har behov for i fortsettelsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:19· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Nammo har fått den kraften de har etterspurt, men Nammos utfordring var jo at de ikke formeldt meldte behovet sitt for å ha økt kapasitet i nettet. Det har løst seg, gjennom god dialog med regionalnetteier og Statnett. Det er viktig at Nammos behov, i likhet med Forsvarets, meldes inn tidlig, sånn at vi kan planlegge nettet og nettutviklingen på en god måte, hvor disse interessene inkluderes. Det gjør at vi unngår forstyrrelser for ordinær næringsvirksomhet, som jeg går ut fra at Fremskrittspartiet også er opptatt av i denne sammenhengen. Nå har vi laget denne sikkerhetsventilen, denne muligheten til å prioritere virksomheter som har nasjonal sikkerhetsmessig betydning, i de tilfellene hvor det er behov for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:18· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Regjeringen har ikke somlet med det. Vi har hatt en god prosess, har avklart med forsvarsindustrien og andre som står for nasjonal sikkerhet, og har avklart et lovforslag som har vært underlagt en helt ordinær behandling. Det mener jeg er helt riktig, for det er ulike avveininger som skal gjelde her. Samtidig er det viktig for meg å understreke at forsvarsindustrien og andre som står for nasjonal sikkerhet, må forberede seg og melde inn kraftbehovet sitt og nettbehovet sitt i god tid, på lik linje med alle andre. Men nå får vi en sikkerhetsventil som sikrer at denne typen industri og virksomhet kan få prioritet i køen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:15· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  I en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon er Forsvarets behov og nasjonale sikkerhetsinteresser en prioritert oppgave for Arbeiderparti-regjeringen. Jeg er nå glad for at regjeringens lovforslag når det gjelder forsvarsindustri og tilknytning til nett, ligger an til å få flertall i Stortinget. Forslaget innebærer at nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres i nettkøen når det er nødvendig. Eksisterende kriselovgiving dekker allerede situasjoner høyere i krisespekteret. Jeg har også pålagt nettselskapene å holde av kapasitet til kunder med begrenset effektuttak, såkalt vanlig forbruk. Dette omfatter flere kunder med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. I sum mener jeg at nettilgang for nasjonale sikkerhetsinteresser, som forsvarsindustri og våre alliertes behov, vil være godt ivaretatt med det lovforslaget Stortinget nå behandler. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, er det helt nødvendig å sørge for at vi har virkemidler for å ivareta vår nasjonale sikkerhet. Samtidig er det viktig for Arbeiderparti-regjeringen at næringslivet og industrien har forutsigbare rammevilkår, og at ressursene utnyttes effektivt. Dette er hensyn jeg mener vi nå har balansert på en god måte i det forslaget som er lagt fram som lovforslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:19· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Aller først er jeg glad for at representanten hjelper sine medborgere i å orientere seg om norgespris eller ikke – og jeg håper det er opp til den enkelte å velge om en vil det eller ikke – det til tross for at representantens eget parti stemte imot norgespris. Jeg mener det er en fin ordning, den fungerer etter hensikten, den er tilgjengelig for alle, og sånn sett er den veldig godt opplyst, både gjennom informasjonen som er kommet ut, og gjennom den opplysningen som mediene også har drevet med knyttet til ordningen norgespris. Jeg mener at den er godt opplyst, det er mulig å ta valg, og så vil det selvfølgelig være noen som i møte med det digitale har utfordringer. Det gjelder ikke bare norgesprisen, det gjelder veldig mye i samfunnet vårt – det meste, egentlig. Da trenger man bistand og hjelp for det, og da er det viktig for den enkelte å søke den hjelpen hvis en lurer på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:17· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  For det første vil jeg tilbakevise noen påstander som kom i innlegget nå. At ordningen var dårlig utredet, og at en ikke visste hvordan en traff, osv.: Det er direkte feil. Vi visste veldig godt at dette var en ordning som var frivillig basert for den enkelte husholdning, og en måtte ut fra den enkeltes posisjon selv avgjøre om en ville velge det eller ikke, altså norgespris. I tillegg var vi opptatt av å kunne videreføre strømstøtteordningen slik at de som ikke velger norgespris, også får en beskyttelse med tanke på ekstremt høye strømpriser. Jeg mener også at det er godt opplyst om de ulike ordningene. Det er godt opplyst for digitale mennesker, og de fleste som er digitale eller trenger noe hjelp til å være digitale i en eller annen sammenheng, kan fullt ut finne den informasjonen som man ønsker for å gjøre vurderingen, og det gis også hjelp til vurderingen. Samtidig kan man i tillegg kontakte nettselskapet sitt for å be om norgespris eller få en vurdering av hvordan det ville ha slått ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:14· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  For å trygge husholdningene i møte med svingende og tidvis svært høye kraftpriser innførte Arbeiderparti-regjeringen norgespris på strøm fra 1. oktober 2025, både hjemme og på hytta. FrP stemte, sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, mot innføringen av norgespris i fjor på denne tiden. Hadde det vært opp til FrP, hadde det ikke vært noen norgespris på strøm. Fordi Arbeiderpartiet fikk gjennomslag, kan alle i Norge som ønsker det – og jeg understreker: alle som ønsker det – velge norgespris på strøm. Alle som er registrert som kunde hos et nettselskap med et husholdnings- eller fritidsboligforbruk, kan bestille digitalt på elhub.no ved å bruke elektronisk ID. Om det er vanskelig, kan man kontakte sitt lokale nettselskap for bestilling f.eks. over telefon. Da kan man også få opplysninger om hvordan norgespris ville ha slått ut for den enkelte. Bestillingsløsningene er utformet med formål om å være så enkle og brukervennlige som mulig. Det er viktig at vi sørger for at ordningen fungerer etter intensjonen, nemlig å beskytte folk mot svingende og uforutsigbart høye strømpriser. Mange har hatt gleden av det i vinter, og heldigvis lyktes ikke Fremskrittspartiet med å stoppe norgesprisen i fjor. Norgespris er valgt av 1,5 millioner nordmenn og er en suksess. I 2026 forventer vi at norgespris og strømstøtteordningen vil spare folk for 21 mrd. kr. Det kan være mange ulike forhold som påvirker hvorvidt en husholdning velger norgespris eller strømstøtte. Det avhenger bl.a. av preferanser hos husholdningene, hvor aktive husholdningene er i valg av type strømstøtte, og forventninger om framtidige strømpriser i ulike deler av landet. Noen kan ha tilgang til andre energiløsninger enn strøm, eller de har en bolig hvor strømbruken er svært lav. Regjeringen er opptatt av at folk skal kunne velge den ordningen som passer best for dem, og med norgespris gir regjeringen husholdningene mulighet til å velge mellom strømstønadsordningen, som tar pristoppene, eller en full forutsigbarhet gjennom norgespris. Jeg mener også det er viktig å påpeke at de som ikke velger norgespris hjemme, er omfattet av strømstøtteordningen. Det vil også være sånn at dette er en ordning som må velges av den enkelte husholdning. Jeg mener at ordningen er godt tilgjengelig for alle typer mennesker, og at det opplegget som er valgt, er enkelt, oversiktlig og mulig å tilegne seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:55· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))

  Norge har tretti års erfaring med CO2-håndtering. Langskip har vist at storskala CO2-håndtering i industrien er mulig, og at det er sikkert, men kostnadene for transport og lagring gjør at CO2-håndtering ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag. Miljødirektoratets utredninger viser at CO2-håndtering er et sentralt klimatiltak for å kutte utslipp i industrien. Jeg deler derfor representantenes vurdering av at det må legges til rette for at industrien skal kunne etablere CO2-fangstprosjekter. Regjeringen har de siste årene arbeidet systematisk med å vurdere virkemidler for norske CO2-håndteringsprosjekter innen industri og avfallshåndtering. Enova etablerer nå en ny støtteordning rettet mot CO2-håndtering. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026 ble det øremerket 700 mill. kr til en utlysning som skal redusere blandede og biogene utslipp fra industri og avfallshåndtering. Støtteordningen til Enova vil være større enn dette, men endelig omfang avhenger også av responsen fra industrien. Støtteordningen er ment å vare over tid og skal gi mulighet for flere utlysningsrunder. Enova vurderer også et virkemiddel som kan redusere barrierer mellom fangstleddet og lagringsleddet i CO2-verdikjeden. I tillegg har vi varslet at vi i statsbudsjettet for 2027 vil legge fram et forslag om en ny ordning som gir rett til et fast tilskudd per tonn CO2 for negative utslipp. Dette gjelder fangst og lagring av biogene utslipp, eller fangst av CO2 direkte fra luften. En utredning fra Gassnova, Enova, Miljødirektoratet og SIVA i 2025 viste at samordning av infrastruktur i industriklynger kan gi visse skalafordeler og utløse noen mindre prosjekter fram mot 2040. Samtidig gjør den store geografiske spredningen av norske utslippspunkter at det er krevende å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved etablering av felles infrastruktur for CO2-håndtering. Jeg er derfor glad for at Enova i dag lanserer et eget støtteprogram for mottaksterminaler der lastebiler og skip kan losse og laste CO2 for videre transport til permanent lagring. Selv om staten bidrar med støtte til slik infrastruktur, er det imidlertid industrien selv som må drive fram prosjektene på kommersielt grunnlag. Regjeringen har gjort flere konkrete grep i arbeidet med CO2-håndtering. Disse må ses i sammenheng og gis anledning til å virke. Det vil sikre forutsigbarhet og reduserte utslipp. Jeg mener derfor at representantforslaget ikke bør vedtas.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:35· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  En skal høre mye før ørene detter av, er det sagt. FrP er teknologinøytrale, blir det sagt, og er for landvind hvis kommunene er for, men Fremskrittspartiet har, sammen med Rødt, etablert seg som den ivrigste motstanderen mot landvind. Ingen kan uansett forstå det på en annen måte. Det var ikke derfor jeg tok ordet, for det ble også sagt at man gjennom Fremskrittspartiets forslag bare skal starte en utredning. Da kan jeg henvise til f.eks. forslag nr. 10, hvor det står: «Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.» Det er jo en klar, positiv tilnærming og en konklusjon på at man vil ha kjernekraft, uten utredninger. Og i forslag nr. 13 ber Stortinget regjeringen «inkludere kjernekraft som en del av Norges langsiktige strategi for energisikkerhet og energiberedskap.» Det kan ikke tolkes i noen annen retning enn at Fremskrittspartiet allerede har tatt stilling til dette spørsmålet. En behøver ikke gå til forslagene, men en kan også høre hva Fremskrittspartiet sier i denne sal. Det er helt opplagt at Fremskrittspartiet primært ønsker å utvikle kjernekraft i Norge som løsningen for framtidens kraftbehov. Så må jeg ta det med epletreet og at det skulle vært plantet for ti år siden. Ja, hvem var energiminister for ti år siden? Det var Tord Lien. Og hva sa han for ti år siden? At han var lut lei av lave strømpriser. Det har vært en dramatisk endring på kort tid i kraftbehov og hvordan en må utvikle dette systemet. Det er greit noen ganger også å speile historien litt når en skal se framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:08· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Anbefalingen som kommer fra den offentlige utredningen er jo at vi forbereder oss på at kjernekraft kan bli aktuelt i Norge, og det er en viktig oppsummering av utvalgets arbeid, og det kommer vi selvfølgelig til å følge opp og legge fram diskusjonsgrunnlag på i stortingsmeldingen. Jeg mener ikke at pris er uvesentlig i denne sammenhengen. Jeg vet ikke om Kristelig Folkeparti har til hensikt å subsidiere kjernekraft. I så fall får en vanskeligheter med sine budsjettpartnere, sånn som jeg ser alliansen bygger seg her. Det er jo greit å få den typen avklaringer, for hvis man ikke vil subsidiere kjernekraft, så har kjernekraft en lengre vei for å bli realisert i Norge enn alle andre land vi sammenligner oss med, for alle andre land subsidierer kjernekraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:06· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Det er riktig at vi har gitt en konsekvensutredning om et kjernekraftverk i Aure og Heim kommuner, og så får vi se hvordan den konsekvensutredningen blir, og om de velger å søke konsesjon. Det er jo nå et bredt flertall for ikke å subsidiere for eksempel kjernekraft. Det har Høyre stadfestet, og det går jeg ut fra at representanten Stokkebø kan konstatere og bekrefte også i denne stortingssalen. Fremskrittspartiet har sagt akkurat det samme, og for arbeiderpartiregjeringen er det heller ikke aktuelt å subsidiere kjernekraft, sånn som situasjonen er nå. Det er jo et veldig tydelig signal til de private utbyggerne i denne saken. Jeg har lyst å understreke at det ikke bare er det regulatoriske som må på plass. Det må også det sikkerhetsmessige, rammene rundt dette, hvordan kommunene skal forholde seg til dette. I og med at vi ikke skal subsidiere kjernekraft, må også dette kjernekraftverket ta ansvar for å bygge opp den typen sikkerhetstiltak for den produksjonen de eventuelt søker konsesjon for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:04· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Alt det Energidepartementet gjør, har forholdsvis høy prioritet, for det er ganske vesentlige saker vi jobber med. Det blir sagt nå at jeg ikke ville ha kjernekraftutvalget. Det er ikke sant. Det var jeg som tok initiativ til det, det var jeg som fikk satt ned, og det var jeg som laget mandatet til det og fikk det godkjent i regjering. Så jeg har absolutt vært for å få mer kunnskap på bordet. Til spørsmålet om hvor godt dette passer inn i det norske kraftsystemet. Hvis Høyre ikke skal subsidiere dette, kan Høyre på en måte anslå hvordan dette prisbildet som kjernekraften vil stå for, skal passe inn i det norske systemet? Og har nå Høyre noen formening om hvor og hvordan denne kjernekraften skal virke inn i det norske kraftsystemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 497 innlegg