OverStortinget

Da disse representantforslagene ble fremmet i fjor, må jeg innrømme at jeg ble ganske oppgitt – ikke fordi det ikke finnes helt reelle grunner for å diskutere Melkøya, ikke fordi jeg ikke deler mange av de bekymringene som mange i Finnmark har, men fordi det nok en gang beviser at det flertallet som sikret Arbeiderpartiet fortsatt regjeringsmakt, er like langt unna som de har vært i hele denne sakens historie, om å danne ett eneste flertall for å gjøre situasjonen bedre og imøtekomme én eneste av de bekymringene. Venstre har hele tiden ønsket en annen løsning enn elektrifisering fra land for å kutte utslippene på Melkøya, nemlig CO2-fangst og -lagring. Det jobbet vi for så lenge det var mulig. Flertallet ville det annerledes, og derfor er vi i den situasjonen vi er i dag – en beslutning ble tatt. Når tillatelsen til å koble anlegget til fornybar strøm først er gitt, mener vi det er uansvarlig av Stortinget å trekke den tillatelsen tilbake. Da ender vi opp med å gjøre som Trump gjør i USA, skape politisk usikkerhet og undergrave tilliten til rammevilkårene for næringslivet. Illusjonen enkelte har om at bare tillatelsene trekkes, stopper alt, er rett og slett en illusjon. Så er det kanskje enklere å opprettholde den illusjonen hvis man tar seg et glass sjampanje. Men setter man fra seg det sjampanjeglasset og teller stemmer i Stortinget, finner man faktisk ut at det er et flertall for fortsatt videre drift på Melkøya. Spørsmålet burde da være: Hvordan skal den driften være framover? Det virker som et flertall av partier på Stortinget mener at vi må velge mellom klima og natur på den ene siden, og næringsliv på den andre siden. Det er en feilslutning – vi kan gjøre begge deler. Hovedproblemet er at et flertall på Stortinget – FrP, MDG, Rødt og KrF – først og fremst vet hva de er imot – elektrifisering, klimakutt, vindkraft og utenlandskabler – men de klarer ikke å samle seg om bedre løsninger i stedet. Det eneste de er enige om, er å stoppe prosjekter der det allerede er investert milliarder. Før SV snudde i går, lå det an til en situasjon hvor resultatet av dagens debatt hadde blitt stans av elektrifisering, men ingen løsning. Resultatet kunne blitt at staten må betale opptil 15 mrd. kr i erstatning, samtidig som Norge låser seg til nesten 1 million tonn CO2-utslipp i året de neste 30 årene. Det er verken ansvarlig klimapolitikk eller god næringspolitikk. For Venstre har det også i denne runden vært viktig å være klar på at det fortsatt er mulig å se på nye løsninger, men da må vi finne flertall for det. Derfor prøver Venstre å stemme for de forslagene vi kan om det i dag, men flertallet er fortsatt like langt unna.