Grunde Almeland

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

35:43]: Det kan det være fristende å spørre statsråden om han vil oppfordre kongen til å ta trikken. Som kjent var det nettopp under oljekrisen i 1973 at kong Olav valgte kollektivreise under en såkalt bilfri helg, som regjeringen da hadde innført for å få folk til å bruke mindre bensin. Konsekvensen av dagens energikrise vil føles på kroppen av mange, og løses ikke verdenssituasjonen opp i raskt, vil det ha stor påvirkning på energimarkeder og verdensøkonomien. I en slik situasjon vil selv ikke avgiftslette for drivstoff være nok. Hovedutfordringen vil vedvare så lenge etterspørselen av olje og gass er så mye større enn hva verdensmarkedet klarer å tilby. Internasjonalt er det lansert ti strakstiltak for å redusere det globale oljeforbruket. Blant tiltakene som foreslås, er alt fra mer hjemmekontor, økt samkjøring – som for øvrig Venstre har et representantforslag om – og færre flyreiser, for å nevne noe. Hva mener statsråden at vi skal gjøre, og er det noen tiltak på hans område han ser for seg at kan være med på å redusere etterspørselen av olje?

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

29:53]: Vi må erkjenne at situasjonen vi står i, er alvorlig. Når så mange unge gjør kriminelle handlinger, er det et tegn på at noe har sviktet, og at politikken vi har ført, ikke har vært god nok og ikke har hjulpet dem som trenger hjelp, på et tidlig nok tidspunkt. Status er at svenske kriminelle nettverk nå opererer i samtlige norske politidistrikt. Unge rekrutteres via Instagram og Snapchat til å begå grov voldskriminalitet. En 13-åring ble lovet 30 000 kr for å kaste en granat mot en skjønnhetssalong på Bislett. Dette skjer her og nå. Derfor må spørsmålet være hvordan vi skal handle, ikke om vi skal handle, og da må vi starte med å være ærlig. Flere av tiltakene som vedtas i denne salen, har ingen dokumentasjon på at de virker, men de koster penger. Vi har innført visitasjonssoner uten utredning. Når det gjelder forslag om lavere kriminell lavalder, ignorerer vi at Danmark akkurat har prøvd dette og har funnet ut at ungdom som tidlig kommer i kontakt med rettssystemet, oftere begår nye lovbrudd. Vi vet dette. Likevel går vi videre. Ser vi på de to representantforslagene som debatteres i dag, er det en klar kontrast i synet på hvordan vi best forhindrer kriminalitet. Ja, vi må håndtere kriminalitetsbildet her og nå, men vi må også evne å tenke framover, og det er mulig. Her i salen er det imidlertid mange som konkurrerer om å være tøffest om kriminalitet, men det er få som konkurrerer om å være smartest. Politiets egne rapporter er tydelige på hva som driver kriminaliteten. Oslo politidistrikt har gjennomgått barn registrert med ti eller flere anmeldelser, og funnet er slående. 41 av 55 har selv vært offer for kriminalitet. Gjennomsnittsalderen for første gang de ble registrert som offer, var ti og et halvt år. Vi snakker om barn som har levd med vold og omsorgssvikt fra de var små, og som senere begår kriminalitet selv. Den sammenhengen er veldokumentert, og den forteller oss hvor vi må sette inn innsatsen. Det vi vet virker, er tett og individuell oppfølging av ungdom i risikogruppen. Oslo har bygget en modell for dette med gode resultater. Den må rulles ut nasjonalt, og den må finansieres skikkelig. Vi trenger tverrfaglige team rundt de mest sårbare barna, bedre kapasitet i psykisk helsevern og avhopperprogrammer for dem som vil ut av kriminelle miljøer – for å snakke om noe. Dette koster, men kostnadene ved å la være er langt høyere for samfunnet og for de barna dette gjelder. God håndtering av ungdomskriminalitet handler ikke om å være tøffest. Det handler om å peke på de tiltakene som faktisk fungerer.

Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

02:19]: På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å stimulere til økt brukt av samkjøring for å nå nullvekstmålet.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

35:28]: Venstre har som mål at vi skal ha et godt, billig og forutsigbart kollektivtilbud, inkludert jernbane. Det er også grunnen til at Venstre har foreslått å øke bevilgningene til både jernbane og kollektivtransport med over 4 mrd. kr. Dessverre har vi et tilbud som rett og slett ikke er godt nok, og som under denne regjeringen er blitt forverret. Det ene er krisen i kollektivtransporten i fylkene, noe helt annet er den krisen vi nå har i jernbanen. Under denne regjeringen har jernbanebevilgningene rett og slett blitt redusert med 20 pst. Jernbane er nedprioritert. Resultatet av det er et dårligere og mindre forutsigbart togtilbud. Når tilbudet er mindre forutsigbart, påvirker det tilliten til jernbane og kollektivtransport der ute hos befolkningen. Når mennesker har bosatt seg i et område med jernbane og jernbanestasjoner, eller valgt arbeidsgiver eller skole på grunn av jernbanetilbudet og nærhet til stasjoner, er det svært dramatisk når rutetidene endres, eller for alle praktiske formål avvikles, nærmest over natten, slik tilfellet er med Svingen stasjon. Nærmest over natten ble togtilbudet fra Svingen stasjon redusert med 90 pst., til kun to rushtidsavganger og ingen avganger i helgene. Tog er det eneste kollektivtilbudet i området, og Svingen er den eneste stasjonen i Fetsund-området øst for Glomma. Dette skjer med samferdselsministerens stilltiende aksept. Han gjemmer seg konsekvent bak argumentet til Bane NOR om at færre stopp gir bedre punktlighet, men færre stopp medfører også færre reisende og at færre har et reelt alternativ til privatbilisme, stikk i strid med regjeringens uttalte mål om nullvekst i biltrafikken rundt de store byene. Jeg er enig i at det er Bane NOR som har det overordnede ansvaret for rutetilbud og stoppmønster, og at det ikke er noe vi bør detaljstyre politisk fra Stortinget. Det må likevel være noen overordnede retningslinjer som gjelder, bl.a. en forutsigbarhet for – og dialog med – berørte kommuner og reisende, og at målene i byvekstavtalene skal være førende også for tilretteleggingen av jernbanetilbudet. Derfor vil ikke Venstre stemme for flertallsinnstillingen om å instruere Bane NOR om å opprettholde et bestemt rutemønster til og fra Svingen stasjon nå, men at man heller etablerer et sett med retningslinjer som gjør at Bane NOR ikke kan ta slike brå beslutninger i framtiden, og at rutetilbudet til og fra Svingen stasjon forbedres kraftig. Dersom vi likevel kommer ut fra salen i dag og ser at statsråden fortsatt ikke gjør noen endringer i styringsdialogen med Bane NOR, vil nok Venstre fort stemme for et tilsvarende forslag som det i flertallsinnstillingen i dag. Da er det vel ingen forslag igjen å ta opp for Venstre, men jeg kan jo anbefale alle å stemme for det Venstre leverte før i dag.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

30:35]: Jeg må nesten ta opp tråden der representanten Tybring-Gjedde slapp den, for jeg reagerer også litt på det statsråden står her og sier, når det gjelder hvordan man velger å følge opp et forlik. Når flere partier går inn i et forlik og sammen prøver å komme fram til en enighet, er det med den forventningen at statsråden lojalt vil følge opp avtalen, men også at man dersom forutsetningene for en avtale endrer seg, i det minste prøver å gå til forlikspartnerne for å finne en god løsning. Den eneste grunnen til at vi står her i dag, er at forlikspartnerne aldri hørte noe fra statsråden og derfor krevde at hun kom til Stortinget og redegjorde for seg. Det er rett og slett slik at forlikspartnerne hennes måtte sende et brev for å få statsråden til å komme hit og egentlig diskutere hva man nå står overfor. Egentlig spør jeg: Hva er det som har endret seg siden Arbeiderpartiet også skrøt av de løsningene vi kom fram til felles, og hvordan kan statsråden egentlig stå her i dag og være fornøyd med den jobben hun har gjort med å følge opp forliket?

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

08:38]: Jeg vil også starte med å takke statsråden for redegjørelsen. Barnehagen er grunnmuren i norsk oppvekstpolitikk. Det er der barna våre får sin første fellesskapsarena som gjør at begge foreldre kan stå i jobb og bidra til fellesskapet, og det er der det norske samfunnets verdier om inkludering og kvalitet skal leves og læres i praksis. Et godt barnehagetilbud med tilstrekkelig bemanning, pedagogisk innhold på riktig nivå og med stor nok plass både inne og ute er den beste starten på livet vi kan gi våre barn. Den norske barnehagepolitikken er også basert på at det er gode offentlige og private løsninger som lever og leverer i fellesskap. En forutsetning for et likeverdig og godt tilbud er økonomisk likebehandling. Det brede barnehageforliket vedtatt av Stortinget i fjor, forutsatte at private barnehager skulle få en forutsigbar og reell kompensasjon for pensjonskostnader på lik linje med offentlige barnehager. Hele poenget med politiske forlik der også regjeringspartier inngår, er jo at regjeringen faktisk følger dem opp. Å bryte et forlik kort tid etter inngåelse, slik regjeringen nå velger å gjøre, svekker tilliten til Arbeiderpartiet som forlikspartner. Det svekker tilliten til regjeringen og tilliten til kunnskapsministeren. Resultatet av dette er mest av alt at det går ut over ansatte i barnehagen og til syvende og sist også barna. Stortingsflertallet har de siste årene prioritert en lavere barnehagepris for alle, helt uavhengig av betalingsevne. Det er ikke nødvendigvis feil prioritering dersom det er logikk i politikken, og dersom økt etterspørsel etter plasser følges opp med økt bemanning. Det er dessverre noe helt annet som har skjedd. Jeg synes ikke det glansbildet som statsråden presenterte av den norske barnehagen forrige uke, henger sammen med den virkeligheten som ansatte og foreldre forteller at de møter i sin hverdag. Resultatet av Arbeiderpartiets og regjeringens styre av barnehagene i snart fem år er det jeg vil kalle en akutt krise. Når 40 pst. av studieplassene på barnehagelærerutdanningen står tomme, og når bare to av ti ferdigutdannede barnehagelærere vil jobbe i barnehagen, må vi rope varsku. For en knapp uke siden kunne man lese i VG om en barnehagelærer som forteller om situasjoner der en ansatt kan stå alene når barnehagen åpner, samtidig som flere barn kommer inn døren. Da skal det serveres mat, beskjeder fra foreldre skal noteres, noen barn må på do, mens andre trenger hjelp med skift – alt dette på samme tid. Vi i Venstre mener at det klart viktigste grepet for den norske barnehagen er å øke bemanningen og sikre at nok unge vil jobbe der. Regjeringen har ikke levert. De har langt igjen å gå for å nærme seg å løse den utfordringen vi står overfor. For Venstre handler god barnehagepolitikk om at barna våre skal møte en barnehage av god kvalitet med trygge voksne, hvor foreldre kan være sikre på at barna deres blir ivaretatt. Det klart viktigste grepet er å øke bemanningen, men vi må også øke kvaliteten i barnehagen. Vi tror det vil gjøre det mer attraktivt for folk å jobbe der. En barnehage med for få voksne per barn gir ikke det trygge læringsmiljøet barna våre trenger. Det norsk barnehagepolitikk trenger, er en satsing på bemanning, stabilitet i det private og i det offentlige og et løft for utdanningen.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

26:39]: La meg starte med å gjenta den honnøren jeg ga til statsråden for en konsistent og god linje når det gjelder datasenterpolitikk og en balansert politikk mellom regulering og tilrettelegging. Det er jeg også glad for at statsråden gjentar i debatten her i dag – en debatt som bærer litt preg av at mange ikke viser vilje til å forstå at vi faktisk allerede har et ganske solid regulert system for nettopp datasenter allerede. Det kunne det vært greit at vi hadde et felles premiss for. Så til det flertallet pålegger regjeringen å utrede i dag: Er det noe substans i det forslaget flertallet etter alt å dømme vil vedta, som ikke allerede er utredet tilstrekkelig, og ikke vil være en naturlig del av regjeringens oppdaterte datasenterstrategi?

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

08:59]: Datasentre er både bra og nødvendig, og datasentre i Norge er også både bra og nødvendig. Datasentre er nødvendig for digital suverenitet, digital sikkerhet og nasjonal beredskap, og for å bidra til innovasjon, verdiskaping og økt konkurransekraft. Dette betyr ikke at alle datasenterprosjekter skal realiseres ukritisk. Kraft må brukes strategisk, naturhensyn må ivaretas, og lokal forankring er avgjørende. Datasentre i Norge skal først og fremst brukes til samfunnsnyttige formål og til å bygge opp under industrietablering, økt digitalisering av det norske samfunnet og digital sikkerhet. Det må være en sammenheng mellom en politikk som vil ha mer digitalisering, som vil bruke kunstig intelligens for å løse flere oppgaver mer effektivt, og det faktum at disse målsettingene har mer datakraft som konsekvens, og at den dataen må lagres. For meg og Venstre er det åpenbart mest fornuftig at norske borgeres data og data fra norske offentlige etater og kommuner lagres og prosesseres i datasentre som er underlagt norsk jurisdiksjon og regelverk. Så til det som denne debatten handler om: ønsket om en konsesjonsordning for datasentre, som har et åpenbart formål om å redusere omfanget av datasentre i Norge. Dette er noe som Venstre ikke støtter. Norge er allerede et av de landene i verden som regulerer datasenterindustrien strengest. Norge har et omfattende regelverk for arealbruk, krafttilknytning, sikkerhet og miljø, der kommunene har en sentral rolle gjennom plan- og bygningsloven. I tillegg er datasenterbransjen underlagt nasjonal registreringsplikt, skjerpede sikkerhetskrav og stor myndighetskontroll. I tillegg har regjeringen nylig sendt på høring forslag til endringer i energiloven om utnyttelse av overskuddsvarme, der kravene til kraftutnyttelse for dataindustrien skjerpes ytterligere, noe som jeg og Venstre støtter. Debatten i dag handler dypest sett om hvorvidt vi vil ha datasentre i Norge, og om vi vil gjøre det til en strategisk viktig industri, eller om vi rett og slett ikke vil være med på dette. Jeg vil gi anerkjennelse til regjeringen og statsråden for en tydelig og konsistent linje, som Venstre støtter. Til slutt en liten stemmeforklaring: Venstre støtter ikke noen av forslagene i innstillingen, verken fra flertallet eller mindretallet. Flertallets forslag er i og for seg helt greie, men likevel ganske intetsigende. Et forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta har Stortinget allerede vedtatt, med Venstres støtte, så jeg ser ikke behov for å gjøre det én gang til. Når det gjelder forslaget om vurdering av den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer, er det rett og slett å slå inn åpne dører.

Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

03:43]: På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å sette fram et representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

09:39]: Jeg vil starte med å takke representantene fra Høyre for veldig gode og konkrete forslag. At mange unge står uten jobb, er et økende samfunnsproblem med både økonomiske og sosiale konsekvenser. Arbeid gir ikke bare inntekt, men også fellesskap, nyttig erfaring og muligheter senere i livet. Vi ser allerede mange konsekvenser av at unge mangler gode fellesskap. Å få muligheten til å bidra i samfunnet minsker risikoen for utenforskap betydelig. Det er nødvendig at vi legger til rette for at unge får muligheten til å jobbe. Likevel setter Arbeiderpartiet en stopper for unges ambisjoner om jobb ved å holde fast i et regelverk som ikke fungerer, og som er et direkte hinder mot de mange ungdomsgarantiene Arbeiderpartiet selv har utstedt de siste årene. Unge ønsker å jobbe. De er motiverte og villige til å bidra. De ønsker å tjene egne penger, finne fellesskap og bidra til samfunnet. Mange arbeidsgivere som ansetter unge, forteller at de har flere tusen søkere. Etterspørselen etter jobb hos unge selv er stor – som flere representanter har vært inne på – men reglene begrenser mulighetene. Som forslagsstillerne påpeker, er dagens arbeidsmiljølov full av hull og paradokser og i enkelte tilfeller direkte til hinder for at flere unge kan jobbe og jobbe mer enn de gjør. Ett eksempel er reglene for søndagsarbeid. Dagens regler er godt begrunnet for personer med fast heltidsjobb, men ikke for unge som ønsker å jobbe deltid, og som kanskje kan være aktuelle for en helgejobb i omsorgssektoren, på et hotell eller i restaurantbransjen, eller i de butikkene som har lov til å være åpne på søndager. Det samme gjelder reglene for salg av alkohol. Reglene er direkte til hinder for at unge under 18 kan få en jobb en rekke steder. Heller ikke vi i Venstre mener at unge under 18, eller for så vidt 20, skal være alene i et lokale som selger eller serverer alkohol, men det er unektelig noe bakvendt når en person på 17 kan ta imot matbestilling i en restaurant, men må hente en eldre kollega dersom bestillingen også inneholder et glass øl eller vin. Denne representanten kan skrive under på at han flere ganger har vært med på å måtte hente sin daværende sjef, for rett og slett å kunne gjøre jobben sin. Det er på tide at vi myker opp reglene, slik at unge kan få jobb. I tillegg må vi legge til rette for at flere kan få lærlingplass, og at skattesystemet rett og slett belønner unge som må jobbe. Jeg er glad for at vi har fått denne saken til behandling. Det er mange gode forslag her, men det finnes også enda flere gode forslag som er mulig å vedta. Derfor ønsker jeg å ta opp de forslagene Venstre har lagt fram.

Møte torsdag den 26. februar 2026 kl. 10

19:54]: Mattrygghet, at folk skal ha tillit til at maten er trygg, er grunnleggende og helt sentralt. Hva vi som politikere sier og bidrar til også i den offentlige debatten, er med på å påvirke den tilliten folk har til at maten er trygg. Det er en av grunnene til at jeg stiller litt spørsmål ved at denne saken i det hele tatt er oppe, og at så mange av forslagene har så bred støtte som de har. I denne saken har bransjen allerede reagert. Bransjen har vist seg den tilliten verdig ved at de har tatt forholdsregler. De har vært føre var. Derfor lurer jeg på hva man egentlig prøver å få til her. Akkurat nå framstår det som at man ikke stoler på bransjen selv, og at man ikke stoler på forskningsmiljøene, men heller ønsker å male en form for skremselsbilde av bruken av metanhemmere, og at man heller ønsker å peke på fortellinger uten rot i forskning eller fakta. Melkeaktørene i Norge driver seriøst og godt. Dette forslaget er en overreaksjon som bare bidrar til å svekke tilliten folk kan ha og bør ha til melken som produseres i Norge. Det synes jeg ikke noe om. I innstillingen skaper også FrP, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG et inntrykk av at Mattilsynet nå nærmest har snudd og nærmest advarer mot bruken av Bovaer, og det er feil. Det er så feil at Mattilsynet selv faktisk har sett behov for å gå ut og korrigere dette og påpeke at de ikke har endret syn, og at det forskningsmessig ikke er grunnlag for den bekymringen som også er blitt gjentatt fra denne talerstol. Setter vi dette til side og kun ser på klimaspørsmålet, er metanhemmere, som komiteen påpeker, ett av flere tiltak for å følge opp klimaavtalen og nå klimamålene for jordbruket. Samtidig er det dessverre kanskje det mest sentrale enkelttiltaket på dette området. Det gjør at landbruksministeren nå står i en skikkelig knipe, for han er fryktelig langt unna å nå klimamålene og være med på det bidraget som landbrukssektoren trenger å være med på for å nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til. Konsekvensen av det Stortinget gjør i dag, er at landbruksministeren har fryktelig dårlig tid på å komme med nye og bedre forslag for å sørge for at man nå klimamålene. Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 3, det er et godt forslag som bidrar til nettopp det å komme med nye tiltak på klimaområdet. Vi stemmer imot alt annet, inkludert innstillingen fra komiteen.

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

36:13]: Jeg er helt enig med statsråden i at penger ikke er alt, selv om behovet udiskutabelt er svært stort, særlig etter at presset på bistandskroner har blitt så stort også internasjonalt. Vi ser at det er en kamp om å få på plass de pengene som trengs. Men det var nettopp derfor jeg stilt statsråden spørsmål om hva regjeringen gjør for å legge press på Israel for å sikre at de pengene vi har, og den hjelpen vi er med på å bidra til, faktisk når fram til de som trenger det, spesielt når vi står overfor en situasjon der vi kan komme til å se en ny nedstenging. De tidligere nevnte 37 hjelpeorganisasjonene sier at dette kan skje allerede på lørdag. Hva konkret gjør regjeringen med den situasjonen vi står i akkurat nå, denne uken?

Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

34:01]: Fremskrittspartiet startet med å spørre om kutt i bistand, og selv om Venstre også ønsker en mer effektiv bistand – noe statsråden inviterer til en diskusjon om – er det ingenting ved verdenssituasjonen som tilsier at vi trenger mindre bistand. Et konkret eksempel på det er situasjonen på Gazastripen. Alle alarmklokker bør ringe. Israel er nemlig i ferd med å strupe den humanitære hjelpen til palestinerne. De vil stenge ute 37 hjelpeorganisasjoner som gjør livreddende arbeid. Organisasjonene sier at de er redde for at nedstengingen skal skje allerede på lørdag. I Gaza lever familier allerede i ruiner – i telt som ikke tåler regn, kulde eller enda en natt. Nylig startet årets første vinterstorm. Statsråden har i svarene sine åpnet opp for å gjøre en rekke nye kutt i bistanden. Mitt spørsmål er derfor om norsk bistand til palestinerne i Gaza vil bli rammet av regjeringens bistandskutt, og hva regjeringen gjør for å presse Israel og sikre at humanitær støtte faktisk når fram til palestinerne, som så desperat trenger den?

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

15:05]: Jeg vil bare understreke at Venstre på ingen måte er mot bruk av kvoter eller kvotekjøp. Jeg synes statsråden hadde en ganske god beskrivelse av hvordan det kan være med på å bidra godt til omstillingen internasjonalt, men jeg er også litt kritisk til den inngangen bl.a. Rødt har i diskusjonen om kvotekjøp. De evner ikke å skille nettopp der det kan være et godt og positivt bidrag til global omstilling, opp mot det som jo er en helt reell diskusjon – der Rødt og Venstre deler mange av synspunktene – når denne typen internasjonale kvotekjøp brukes som unnskyldning for ikke å gjøre noe her hjemme. Det er en annen type debatt. Det er helt riktig at klimautvalget så på en rekke ulike spørsmål, bl.a. hvordan dette målet skal innrettes, om det i det hele tatt var nødvendig å ha det. Utvalget så på klimapolitikken som helhet, i sammenheng, og foreslo en rekke ting som samlet sett ville bidra til at vi når ambisjonene våre for klimapolitikken. Forslaget vi diskuterer i dag, kommer ikke som en konsekvens av det utvalget, men som konsekvens av at ett parti har fremmet et representantforslag som ene og alene er med på å svekke ambisjonene i klimapolitikken og ikke ta inn over seg helheten i den diskusjonen vi bør ha. Jeg synes virkelig at representanten Marhaug, når hun er såpass tydelig her fra talerstolen, bør reflektere litt over hva hennes parti er med på å skape et parlamentarisk grunnlag for, også i de budsjettavtalene de har med regjeringen. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, bidrar de altså til tiltak som enten senker ambisjonene eller svekker klimapolitikken vår. Dette stortinget er rett og slett på ville veier i klimapolitikken. Det bør alle som er opptatt av klimapolitikk, ta innover seg. Jeg synes det er godt å høre bl.a. representanten fra MDG som tydelig sier at klimapartier også må ta innover seg at de også de gangene de kanskje er litt for et enkeltforslag, må evne å løfte blikket og se på hvilke konsekvenser dette har for klimapolitikken i sin helhet. Det vi gjør i dag, bidrar bare til at de partiene som er opptatt av at vi skal gjøre minst mulig i klimapolitikken, får nok en seier å markere.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

00:28]: Denne saken er ganske beskrivende for hvordan tilstanden i Stortinget er akkurat nå, når det gjelder klimapolitikken. Det er et flertall som lett klarer å finne sammen, med litt ulike varianter, for å senke ambisjoner, avlyse vedtak og avlyse mål og for rett og slett å sørge for at vi tar et skritt tilbake i klimapolitikken. Flere av disse partiene liker å kalle seg et miljøparti, og i ulike sammenhenger liker de å si at de er opptatt av klima og miljø, men de klarer altså ikke å bidra til et flertall i denne salen som sikrer oss klimapolitikk. Det synes jeg synes særlig disse partiene skal ta ganske sterkt innover seg. Representanten Bjørnsen sa at hun er opptatt av legitimiteten i klimapolitikken. Til det har jeg et spørsmål: Hvilken type legitimitet er man med på å skape når man etter flere år med et mål velger å bare slette målet istedenfor å innføre de tiltakene som trengs? Hvilket signal sender det til kommuner, fylkeskommuner og næringslivet når vi, fordi vi har mål som krever mye av alle i samfunnet, og som det blir litt vanskelig å gjennomføre fordi bl.a. politikere ikke har tatt ansvar for å innføre tiltakene, heller sier: La oss droppe hele målet. Dette blir som å si til f.eks. næringslivet: Hvorfor i alle dager skal dere ta risiko, for til sjuende og sist kommer politikerne ikke til å følge opp det de har satt som ambisjoner? Senterpartiet kritiserer mangelen på tiltak. Det er hult – det er en hul kritikk, rett og slett fordi alle forslag til tiltak blir stemt ned av bl.a. Senterpartiet. Det er ikke mange dager siden Venstre hadde over 40 forslag til nye klimatiltak. Jeg kan godt forstå at et regjeringsparti gjerne vil fremme sine egne tiltak, men de andre partiene på Stortinget kunne i det minste vært med og vurdert disse tiltakene eller kanskje kommet med sine egne, men der svikter Senterpartiet igjen og igjen. Det gjelder flere andre partier også, for den saks skyld, men det var de som kom med den kritikken nå. Rødt viser til at kjøp av kvoter er et problem. Venstre har vært enig – vi har også utfordret statsråden på en rekke ting når det gjelder kvotekjøp – men igjen står altså Rødt i den ganske ubehagelige situasjonen for et klimaparti, at man er med på å danne flertall mot noe, men man har altså ikke evnet å danne flertall for noe. Vi ser det også i det budsjettet Rødt har vært med på å danne flertall for: Det eneste de har klart å bli enige om, er politikk som svekker klimaambisjonene. Det bør Rødt, som et miljøparti – hvis de ønsker å være det – ta innover seg.

Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

58:32]: Jeg er glad for at vi i dag får et såpass bredt flertall om det som burde være en ganske enkel og ukomplisert sak, nemlig å innse at tidene forandrer seg, vi får ny teknologi. Da alkoholloven ble skrevet, eksisterte rett og slett ikke en del av de verktøyene vi har i dag. Det er ikke mer komplisert enn som så, vi prøver nå rett og slett å innrette oss til den tiden vi lever i. Det er i dag gode verktøy som sørger for at vi opprettholder prinsippene som ligger til grunn for alkoholloven, og likevel klarer å drifte butikker på en måte som gjør at vi bl.a. har en rekke butikker i dag med åpningstider man for ganske få år siden bare kunne drømme om, og butikker mange steder rundt omkring i landet der det i all hovedsak for få år siden egentlig ikke var grunnlag for drift. Det er en positiv utvikling som også sikrer mer bosetting spredt rundt omkring i hele landet, uten at det går på tvers av de prinsippene som ligger til grunn for den ganske strenge alkohollovgivningen vi har i Norge. Man kunne gjerne hatt en debatt om alkoholloven generelt, for som bl.a. representanten Svardal Bøe helt riktig peker på, er det en rekke ting i alkohollovgivningen som burde ha blitt sett på. Det er hovedsakelig fordi at når verden utvikler seg, når teknologien utvikler seg, er en rekke av de tingene som lå til grunn for diskusjonen da vi vedtok alkoholloven i utgangspunktet, ganske utdaterte. Det får derfor også ganske uheldige utslag i dag, bl.a. når det gjelder alkoholreklame. Det er en annen debatt, det er ikke dette vi er invitert til å debattere i dag. Dette er en ganske begrenset endring – også så begrenset at praksisen allerede i dag egentlig følger det prinsippet de fleste steder. Det vi egentlig diskuterer i dag, og som KrF ønsker seg, er en innskrenking av hvordan det faktisk praktiseres veldig mange steder. Jeg mener vi gjør det riktige nå, når et så bredt flertall i Stortinget er enige om at vi her rett og slett må tillate at teknologien også klarer å organisere dette på en god måte, til det beste for folk, i tråd med de prinsippene som lå til grunn for alkoholloven i utgangspunktet. Dette er en god dag.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

21:07]: Jeg har et enkelt spørsmål, og jeg lover å ikke bli fornærmet om statsråden bare ønsker å svare ja eller nei på det. Det er om noen av konklusjonene fra den varslede stortingsmeldingen om nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken for å nå Norges klimamål i 2035 vil være førende for noe av innholdet som kommer i den nye stortingsmeldingen om petroleumspolitikk.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

10:09]: Det er ikke helt rett fram å følge flertallets mange ulike utredninger og meldinger knyttet til klima, omstilling, olje og gass, særlig ikke Arbeiderpartiets. Dersom vi spoler litt over ett år tilbake, vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, at regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 skulle «sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta». Dette utvalget så, som kjent, aldri dagens lys. Om vi så går tilbake til våren i fjor, vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding i første halvdel av fireårsperioden som skal «redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken». I denne sammenheng vil jeg understreke «nødvendige prioriteringer» i energipolitikken. I forbindelse med årets budsjettavtale gjentok på sett og vis Arbeiderpartiet øvelsen fra ett år tilbake og var med på et vedtak om at det skal settes ned en omstillingskommisjon som skal vurdere ulike scenarioer, osv. Alle disse vedtakene er for så vidt vedtak som også Venstre har støttet. Poenget mitt er at Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, gjennom tre ulike vedtak har besluttet å utrede sammenhengen mellom klima og energi, avtakende produksjon av olje og gass og behov for omstilling. Det er nødvendig, og det er bra, men før noe av dette har kommet i gang, varslet regjeringen at de vil lage en ny petroleumsmelding. Regjeringen står helt fritt til å legge fram de meldingene de selv ønsker og selv vil, men det er noe spesielt når Arbeiderpartiet tre ganger har stemt for utredninger eller stortingsmeldinger som for alle praktiske formål legger føringer for en tid med mindre petroleumsaktivitet, at de altså varsler å legge fram en melding om petroleumsaktivitet, før de andre er klare. Særlig blir det rart når hovedhensynet i den nye petroleumsmeldingen tilsynelatende skal være å sikre videre høy aktivitet, høy ressursutnyttelse og stabile rammevilkår for petroleumsnæringen. Dersom det hadde vært noen logikk i de vedtakene Arbeiderpartiet har vært med på, burde hovedhensynet i en ny petroleumsmelding vært at petroleumsvirksomheten skal trappes ned, i tråd med Norges klimaforpliktelser. Man vil da bare kunne vente og være spent på hvilken betydning den omstillingskommisjonen skal ha, når den ikke skal virke inn på de politiske prioriteringene vi skal gjøre for den sektoren den i stor grad også skal omtale. Dette blir en helt merkelig praksis. Derfor har Venstre i dag fremmet et løst forslag der vi ber om noe så basalt som å endre på rekkefølgen i hvordan dette gjøres. Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

29:39]: Da disse representantforslagene ble fremmet i fjor, må jeg innrømme at jeg ble ganske oppgitt – ikke fordi det ikke finnes helt reelle grunner for å diskutere Melkøya, ikke fordi jeg ikke deler mange av de bekymringene som mange i Finnmark har, men fordi det nok en gang beviser at det flertallet som sikret Arbeiderpartiet fortsatt regjeringsmakt, er like langt unna som de har vært i hele denne sakens historie, om å danne ett eneste flertall for å gjøre situasjonen bedre og imøtekomme én eneste av de bekymringene. Venstre har hele tiden ønsket en annen løsning enn elektrifisering fra land for å kutte utslippene på Melkøya, nemlig CO2-fangst og -lagring. Det jobbet vi for så lenge det var mulig. Flertallet ville det annerledes, og derfor er vi i den situasjonen vi er i dag – en beslutning ble tatt. Når tillatelsen til å koble anlegget til fornybar strøm først er gitt, mener vi det er uansvarlig av Stortinget å trekke den tillatelsen tilbake. Da ender vi opp med å gjøre som Trump gjør i USA, skape politisk usikkerhet og undergrave tilliten til rammevilkårene for næringslivet. Illusjonen enkelte har om at bare tillatelsene trekkes, stopper alt, er rett og slett en illusjon. Så er det kanskje enklere å opprettholde den illusjonen hvis man tar seg et glass sjampanje. Men setter man fra seg det sjampanjeglasset og teller stemmer i Stortinget, finner man faktisk ut at det er et flertall for fortsatt videre drift på Melkøya. Spørsmålet burde da være: Hvordan skal den driften være framover? Det virker som et flertall av partier på Stortinget mener at vi må velge mellom klima og natur på den ene siden, og næringsliv på den andre siden. Det er en feilslutning – vi kan gjøre begge deler. Hovedproblemet er at et flertall på Stortinget – FrP, MDG, Rødt og KrF – først og fremst vet hva de er imot – elektrifisering, klimakutt, vindkraft og utenlandskabler – men de klarer ikke å samle seg om bedre løsninger i stedet. Det eneste de er enige om, er å stoppe prosjekter der det allerede er investert milliarder. Før SV snudde i går, lå det an til en situasjon hvor resultatet av dagens debatt hadde blitt stans av elektrifisering, men ingen løsning. Resultatet kunne blitt at staten må betale opptil 15 mrd. kr i erstatning, samtidig som Norge låser seg til nesten 1 million tonn CO2-utslipp i året de neste 30 årene. Det er verken ansvarlig klimapolitikk eller god næringspolitikk. For Venstre har det også i denne runden vært viktig å være klar på at det fortsatt er mulig å se på nye løsninger, men da må vi finne flertall for det. Derfor prøver Venstre å stemme for de forslagene vi kan om det i dag, men flertallet er fortsatt like langt unna.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

06:58]: På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å fremme et representantforslag om å utrede og innføre lobbyregister for storting og regjering. På vegne av de samme representantene er det en stor ære å få lov til å legge fram et representantforslag om å utrede norsk EU-medlemskap.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

18:03]: For oss som er opptatt av at vi også i framtiden skal ha kunstnerstyrte ordninger, er denne saken veldig viktig å ta på alvor, for som statsråden også påpeker, handler det om tillit til hele ordningen. Dersom man har en ordning hvor det framstår som om man bevilger penger til seg selv og sitt eget eller sine næres kunstnerskap, er det med på å ødelegge tilliten til og legitimiteten i det å i det hele tatt bevilge penger på denne måten. Med den bakgrunn har jo statsråden svart på en rekke spørsmål nå, men hun peker til stadighet på at man må vurdere praksisen i oppfølgingen. Mitt spørsmål går egentlig ut på om statsråden – med det hun kjenner til nå – også mener det er behov for å se på om selve regelverket er godt nok. Selv om regler og lover har vært fulgt, er det tydelig at det framstår som om det ikke er god nok åpenhet, ikke gode nok rutiner, og at det kanskje rett og slett er regelverket som må ses på. Er hun enig i det?

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

00:20]: På vegne av Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å fremme et representantforslag om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet på minst 12 mrd. kr de neste fire årene.

Møte tirsdag den 4. november 2025 kl. 10

39:43]: Jeg mener vi må starte med det som faktisk er bakteppet for denne saken, nemlig at Gaza fortsatt ligger i ruiner, og selv om det fortsatt er snakk om våpenhvile, vet vi alle hvor skjør den er. Hver dag som går, er en kamp for liv, helse og verdighet for millioner av mennesker. Dette må vi ha med oss når vi snakker om forvaltningen av oljefondet, for den forvaltningen må speile den virkeligheten vi står i akkurat nå, med tydelige etiske retningslinjer og større evne til å reagere raskt når situasjoner endrer seg. Til sjuende og sist handler det også om å bevare tilliten og legitimiteten til fondet. Å unngå at oljefondet er investert i ulovlig okkupasjon og folkerettsstridig, brutal krigføring, vekker stort engasjement blant nordmenn. Derfor synes jeg det er skuffende at Arbeiderpartiet, et parti som hevder å stå i en sterk solidarisk tradisjon, velger å gå til det jeg vil kalle Stortingets minst progressive partier for å danne flertall om oljefondets etiske ryggmarg. Det er symptomatisk for en regjering som hele tiden har vært bakpå og på etterskudd i møte med en av de mest brutale krigføringene vi har sett i nyere tid. Med finansministeren og statsministeren i spissen har man gjennom hele prosessen insistert på at alt er under kontroll når det gjelder oljefondet. Først etter at mediene avslørte at virkeligheten var en annen, endte man opp i en situasjon der oljefondet solgte seg ut av enkeltselskaper. Det burde ha skjedd umiddelbart. Systemet i oljefondet burde reagert umiddelbart, men i stedet endte vi opp med en situasjon der vi hadde aktive diskusjoner i Stortinget der finansministeren hele tiden pekte på hvem andre enn seg selv som hadde ansvaret. Det jeg synes er provoserende nå, er finansministerens nyeste talepunkt: å framstille det som en motsetning på den ene siden å skulle oppnå høyest mulig avkastning og på den andre siden å ivareta helt grunnleggende etikk og moral. Det er det ikke. Det er de samme talepunktene og samme advarslene som fantes da vi innførte etikkregelverket. Når vi står her i dag, vil jeg også minne om at det bare er to måneder siden regjeringens medlemmer i valgkampen sa at regelverket fungerte godt. Når man to måneder senere står og sier at verden nå har endret seg så dramatisk at vi må se på en helt annen type styring av fondet, lurer jeg på hva som har skjedd fra valgkampen til nå, i hvert fall hva som har skjedd med regjeringens syn på verden. Vi kan oppnå høy avkastning og senke terskelen for nedsalg i selskaper knyttet til ulovlig krig. Vi sier ikke i Venstre at terskelen bør oppheves, og at vi skal selge oss ut av alle de største tekselskapene i verden, men vi sier at det må finnes gode mekanismer også for å senke terskelen når vi ser så alvorlige situasjoner som vi bl.a. ser i Gaza. Det er mulig å ha et godt og trygt regelverk og god og trygg styring av oljefondet og samtidig ivareta helt grunnleggende etikk. Jeg vil gjerne si litt om forslag Venstre stemmer for og imot, og forslag vi fremmer. Vi i Venstre er enige med bl.a. Arbeiderpartiet i målet om at oljefondet skal være et globalt indeksfond. Vi mener ikke at det forvaltningsmessig blir riktig at en ekstern aktør, helt uten tilknytning til det norske offentlige systemet, skal avgjøre hvilke selskaper oljefondet skal være investert i og ikke, og derfor kan vi ikke stemme for SVs forslag om å legge FNs lister til grunn. Der vi imidlertid skiller lag med Arbeiderpartiet, er at det er vår klare mening at når Israel er involvert i en folkerettsstridig krig, hvor det til og med foregår en prosess for å avgjøre om det er et folkemord, da kan ikke det norske oljefondet være investert der. Så enkelt er det. Derfor mener vi at det er oljefondets investeringer i Israel som skal stilles i bero, ikke Etikkrådets vurderinger. Det vi snakker om i dag, handler om å beskytte fondets legitimitet og Norges troverdighet over tid. Å trekke oss ut av investeringer som bidrar til folkerettsstridig krig, er riktig nå, og det er en investering i tillit for framtiden. Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene Venstre har fremmet i denne saken.

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

18:56]: Første klimavippepunkt er nådd. Vi lever i en ny virkelighet. Det kunne vi lese på NRK i går. For en som er glad i å dykke, er det ganske trist å tenke på at jeg har fått oppleve noen av verdens vakreste korallrev for siste gang. Jorden har blitt så varm at korallrevene blekes, og de klarer seg rett og slett ikke lenger. At tropiske korallrev forsvinner, er selvsagt synd for en fritidsdykker og synd for turistindustrien, men det er først og fremst et dramatisk tegn på at klimaendringene allerede er her. For hvert vippepunkt vi passerer, er konsekvensene for hvordan vi lever vårt liv, større og større. Å ta klimaendringene og naturkrisen på alvor er derfor ikke lenger bare et spørsmål om hva vi vil bevare, det er et spørsmål om trygghet for framtiden. Mangelen på forståelse for dette er en trussel mot framtidig fred og sikkerhet. Vi som stortingsrepresentanter i denne perioden bærer på et stort ansvar. Det er i denne perioden vi må ta de grepene vi kan for å nå klimamålene i 2030. Det er også vi som i denne perioden må ta de store grepene som setter oss i stand til å nå klimamålene i 2035 og 2050. Det som gjør meg bekymret, er at vi er langt på etterskudd. I dag tidlig var jeg på et frokostmøte om statusen for arbeidet med Parisavtalen. Før Parisavtalen lå det an til at den globale temperaturen ville øke med mellom 4,2 og 3,6 grader. Med planlagt politikk anslår man en økning på mellom 3,1 og 2,7 grader. Altså er avstanden til 1,5-gradersmålet fortsatt stor. Halvparten av løsningene må komme fra teknologier som fortsatt er under utvikling eller ennå ikke utviklet. Skal vi klare å nå målene våre, trengs det ny kraft i klima- og naturpolitikken. Derfor fremmet jeg to representantforslag på vegne av Venstre i går – et om en mer ambisiøs klimaplan for å kutte utslipp og et om å få på plass en handlingsplan for naturen. Begge deler trengs, og det haster. I dag har vi verken en klimaplan som tar oss i nærheten av å nå 2030-målene, eller en naturplan som innfrir forpliktelsene Norge har. I trontalen pekes det på at klimaendringene setter sitt preg på verden. Det vises også til nye klimamål, og at det kreves ny teknologi og mer internasjonalt samarbeid for å nå dem. Det er helt riktig. Samtidig har det vært overraskende lite konkrete lovnader om hva og hvordan fra regjeringen. Den siste tiden har debatten generelt handlet vel så mye om hvor utslipp skal kuttes, som hva som trengs å gjøres her hjemme. Klimapolitikken trenger et tydeligere lederskap, og jeg ser fram til alle diskusjonene vi skal ha på dette feltet framover.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

03:18]: På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å framsette to representantforslag – det første om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene, og det andre om en konkret handlingsplan for naturen.