Grunde Almeland

Grunde Almeland

Venstre·Oslo·Energi- og miljøkomiteen
RSS

Rangering

#7

av 157

58

Mer aktiv enn 96 % av de faste representantene.

Totalscore

58

Oppmøte

88.1%

Spørsmål

35

Taler

21

Forslag

31

Slik leser du tallene

Grunde Almeland er nummer 7 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 96 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 88.1 % av voteringene, stilte 35 skriftlige spørsmål, holdt 21 innlegg i salen og fremmet 31 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

Det er alvorlig lesning å gå gjennom Riksrevisjonens rapport. Jeg vil starte med å takke Riksrevisjonen for den jobben de har gjort. Det er viktig for Stortinget å ha den samlede gjennomgangen som Riksrevisjonen leverer til oss, fordi vi trenger å lære av de åpenbare manglene i systemet vårt for at vi skal klare å ivareta Norges sikkerhet i det videre og ivareta de nasjonale interessene på en god måte. Det må selvsagt være hovedformålet også etter denne saken. Det viktigste vi kan gjøre, er å forbedre de systemene som svikter, og sørge for at ting fungerer bedre framover. Stortinget har imidlertid også den rollen at vi skal drive parlamentarisk kontroll. Selv om man skal være opptatt av hva man skal gjøre framover, er det samtidig Stortingets oppgave å plassere ansvar når Stortinget mener det er riktig å gjøre det. Det er også en viktig bit av det arbeidet vi gjør, og en viktig bit av arbeidet med tydelig å signalisere at det tross alt er noen som har det utøvende ansvaret for det som skjer i Norge. Det har vært en god gjennomgang av de ulike forholdene, særlig fra saksordføreren i starten, så jeg skal ikke gå inn i det. Jeg vil likevel på vegne av Venstre si at vi i stor grad slutter oss til det flertallet sier i innstillingen. Jeg mener flertallet har – gjennomgående – en god og nøktern beskrivelse av situasjonen og også av plasseringen av ansvaret. Derfor kommer Venstre til å stemme for de ulike romertallsvedtakene. Vi kommer ikke til å stemme for noen av mindretallsforslagene. Det er rett og slett av den enkle grunn at vi mener at man i en del av mindretallsforslagene ganske tydelig bommer når man forsøker å plassere ansvaret, i motsetning til det romertallsvedtakene og flertallet gjør. Jeg vil knytte noen kommentarer til noen av de påstandene som har kommet fra talerstolen så langt, bl. til det SV-representanten sa om III – altså kritikkvedtaket mot tidligere statsråd Monica Mæland. Det er altså sånn at uavhengig av hva som er grunnen til at en statsråd ikke hadde tilstrekkelig informasjon, er det statsråden selv som er ansvarlig for det. Så la det ikke være noen tvil: Når Venstre stemmer for en sånn type kritikkvedtak, er det fordi det også innebærer et personlig ansvar med hensyn til å være statsråd – at man hadde ansvaret for dette, og derfor også skulle ha gjort tydelige grep for å tilegne seg denne informasjonen. Det at systemene ikke fungerer, er ikke en unnskyldning, og det skal, iallfall sett fra Venstres side, ikke leses som en unnskyldning for at man ikke har fått den tilgjengelige informasjonen. Det har man som statsråd ansvar for å legge til rette for. Det har også Stortinget tydelig sagt i en rekke andre saker der vi har gitt kritikk. Når det gjelder IV og kritikken mot statsråd Emilie Mehl, må vi være tydelig på også fra Stortinget at den perioden hun hadde det overordnede ansvaret – det konstitusjonelle ansvaret – var det en tydelig endring i trusselbildet. Kontrollkomiteen og Stortinget har behandlet en av sakene som var det tydeligste eksemplet på det, nemlig saken etter 25. juni-terroren, og det er verdt å minne om at i den saken erkjente man – eller anerkjente – at regjeringen hadde gjort en delvis styrking av PST, men det var allikevel gjennomgående fra komiteen og Stortinget i sin helhet en forståelse av at måten PST var organisert på, og også måten midlene var allokert, ikke var tilstrekkelig til å følge opp situasjonen. Dette er en gjennomgående forståelse som ligger til grunn hos Stortinget, som også begrunner dette vedtaket. Så vil jeg avslutningsvis si til representanten Myrli at han har helt rett i at det er ingen praksis for at Stortinget gjentar kritikken fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonens kritikkvedtak er uavhengig av den parlamentariske kontrollfunksjonen Stortinget har. Men det er helt feil av representanten Myrli når han og Arbeiderpartiet går ut av beskrivelsen på sidene 18 og 19 som refererer til at Stortinget gjennomgående har gjort vurderinger av kritikkvedtak på Stortinget utover 2000-tallet. Dette er en beskrivelse av den parlamentariske kontrollen som vi har vært enige om.

18. jun 2026· Innlegg

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

På vegne av representantene Ane Breivik, Guri Melby og meg selv ønsker jeg å sette fram et representantforslag om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede.

15. jun 2026· Innlegg

Redegjørelse av forsvarsministeren om styring og kontroll i forsvarssektoren (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Jeg vil også takke forsvarsministeren for redegjørelsen. Det var på tide at vi fikk en redegjørelse etter å ha gått igjennom både en vår og egentlig også en lengre tid med ganske mange eksempler på saker der det er tydelig at det ikke er tilstrekkelig kontroll på de prosessene det burde være kontroll på, bl.a. innkjøp. Vi kommer til å behandle dette i Stortinget i flere runder framover. Statsråden har selv vist til at det er en rekke spørsmål regjeringen har tenkt til å komme tilbake til, både i budsjettrunden til høsten og i forbindelse med det som kontrollkomiteen allerede har satt i gang med, regner jeg med. I den forbindelse vil jeg varsle at Venstre kommer til å støtte at dagens redegjørelse oversendes kontrollkomiteen. Det er en rekke konkrete eksempler, og det som er oppsiktsvekkende med de eksemplene som har framkommet, bl.a. gjennom den omfattende dekningen som Dagens Næringsliv har hatt, er at det framstår som at dette er en rekke saker som Forsvaret selv ikke har vært bevisste på, og at når sakene dukker opp i media, trenger man tid til å finne ut av ting og nøste opp i hva som faktisk har skjedd. Det er foruroligende. En konkret sak, som for så vidt har blitt nevnt fra talerstolen før i dag, er saken Dagens Næringsliv har i dag. Der fortelles det om en oberstløytnant med en lederrolle i Forsvaret. I desember 2024 startet han et privat rådgivningsselskap rettet mot forsvarsindustrien. Den samme måneden tok han kontakt med Forsvarsmateriell og anbefalte to programvarekontrakter på totalt 50 mill. kr. Ett av selskapene han anbefalte, er det selskapet han selv nå jobber i. Forsvarsmateriell slo alarm. Saksbehandlerne der advarte mot overpris og regelbrudd og slo fast at anskaffelsen ikke var i samsvar med anskaffelsesregelverket. En leder støttet den vurderingen, Hæren ble varslet, men likevel endte det med kontrakter med begge selskapene. Det er den siste setningen jeg vil be statsråden kommentere i sitt innlegg etterpå, ikke det at det oppsto et habilitetsproblem – vi må nok akseptere at feil skjer, selv om det raskt skal ryddes opp i når de feilene er avdekket – men at to etater hadde informasjon som skulle til for å stoppe det, at alarmen ble utløst, men at kontraktene likevel gikk igjennom. Det er et varsel om at noe i systemet virkelig svikter. Denne saken illustrerer godt at dette ikke handler om enkeltpersoner som gjør noe galt. Det jeg er bekymret for, er heller hva som skjer i systemet når kontrollen fungerer akkurat godt nok til å oppdage et problem, men ikke godt nok til å stoppe det. Denne saken er ikke et isolert tilfelle. Vi har hatt «maskesaken», vi har sett budsjettoverskridelser som har pågått i årevis uten at noen grep inn, vi har sett hundrevis av utløpte rammeavtaler som ingen fornyet, og vi har til og med sett ledere som har blitt siktet av Økokrim. Hvert enkelt tilfelle kan forklares, men summen av enkelteksemplene tegner et bilde av en sektor der kontrollen er mangelfull, og der konsekvensene av å varsle går feil vei. Når statsråden sier at han ønsker en kultur der det er mulig å si fra, er det verdt å minne om et annet eksempel Dagens Næringsliv trakk fram. I en av deres artikler framgår det at en varsler som var ansatt i Forsvarsmateriell, ble oppsagt fordi han, i forbindelse med et varsel, sendte informasjon til Klagenemda for offentlige anskaffelser. Dette er eksempler som beviser at det, per nå, framstår som om man flere steder er ganske langt unna den kulturen forsvarsministeren selv beskriver at han ønsker. Forsvarsministeren viste også til internrevisjonen som gjennomførte en undersøkelse av forbindelser mellom forsvarsansatte, tidligere ansatte og forsvarsindustrien, men han viste ikke til hva denne interne revisjonen konkret fant. Hva konkret fra internrevisjonen ønsker han å ta tak i? Det hadde vært fint å få høre noe om det også her. Venstre støtter de store linjene i forsvarspolitikken. Vi vil bruke pengene, og nettopp derfor er spørsmålet om tillit til forvaltningen av de pengene, så utrolig viktig. Jeg vil legge til at jeg selv har vært så heldig å ha vært tre år i Forsvaret og sett hvor mange flinke folk som hver eneste dag jobber der til det beste for Norge. Også for dem er det viktig at vi tar grundig tak i disse problemstillingene.

15. jun 2026· Replikk

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

Statsråden viser til at det ikke er behov for å vurdere en rekke av disse strekningene på nytt, fordi det allerede er et grundig utredningsarbeid på plass. Men den siste faglige vurderingen av Hokksund–Roa ble gjort av Norconsult på oppdrag fra to interkommunale råd, ikke av Jernbanedirektoratet selv. Grunnen til at det er viktig å presisere, er at direktoratet har betegnet disse rapportene som ufullstendige, eller at grunnlaget og utgangspunktet for dem er ufullstendige. Så direktoratet har kommentert den, men ikke bestilt eller gjennomført egne vurderinger med de forutsetningene de mener er riktig for en sånn type vurdering. Da er mitt spørsmål til statsråden ganske enkelt: Mener statsråden at en mulighetsstudie bestilt av lokale råd med forutsetninger direktoratet selv peker på er ufullstendige, bl.a. fordi konsekvensen for godstrafikken ikke er vurdert, er tilstrekkelig grunnlag for å avvise gjenåpning?

Innlegg i salen

145 innlegg · 45 møter

Vis →
  • 18. jun 202611:07· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

    Det er alvorlig lesning å gå gjennom Riksrevisjonens rapport. Jeg vil starte med å takke Riksrevisjonen for den jobben de har gjort. Det er viktig for Stortinget å ha den samlede gjennomgangen som Riksrevisjonen leverer til oss, fordi vi trenger å lære av de åpenbare manglene i systemet vårt for at vi skal klare å ivareta Norges sikkerhet i det videre og ivareta de nasjonale interessene på en god måte. Det må selvsagt være hovedformålet også etter denne saken. Det viktigste vi kan gjøre, er å forbedre de systemene som svikter, og sørge for at ting fungerer bedre framover. Stortinget har imidlertid også den rollen at vi skal drive parlamentarisk kontroll. Selv om man skal være opptatt av hva man skal gjøre framover, er det samtidig Stortingets oppgave å plassere ansvar når Stortinget mener det er riktig å gjøre det. Det er også en viktig bit av det arbeidet vi gjør, og en viktig bit av arbeidet med tydelig å signalisere at det tross alt er noen som har det utøvende ansvaret for det som skjer i Norge. Det har vært en god gjennomgang av de ulike forholdene, særlig fra saksordføreren i starten, så jeg skal ikke gå inn i det. Jeg vil likevel på vegne av Venstre si at vi i stor grad slutter oss til det flertallet sier i innstillingen. Jeg mener flertallet har – gjennomgående – en god og nøktern beskrivelse av situasjonen og også av plasseringen av ansvaret. Derfor kommer Venstre til å stemme for de ulike romertallsvedtakene. Vi kommer ikke til å stemme for noen av mindretallsforslagene. Det er rett og slett av den enkle grunn at vi mener at man i en del av mindretallsforslagene ganske tydelig bommer når man forsøker å plassere ansvaret, i motsetning til det romertallsvedtakene og flertallet gjør. Jeg vil knytte noen kommentarer til noen av de påstandene som har kommet fra talerstolen så langt, bl. til det SV-representanten sa om III – altså kritikkvedtaket mot tidligere statsråd Monica Mæland. Det er altså sånn at uavhengig av hva som er grunnen til at en statsråd ikke hadde tilstrekkelig informasjon, er det statsråden selv som er ansvarlig for det. Så la det ikke være noen tvil: Når Venstre stemmer for en sånn type kritikkvedtak, er det fordi det også innebærer et personlig ansvar med hensyn til å være statsråd – at man hadde ansvaret for dette, og derfor også skulle ha gjort tydelige grep for å tilegne seg denne informasjonen. Det at systemene ikke fungerer, er ikke en unnskyldning, og det skal, iallfall sett fra Venstres side, ikke leses som en unnskyldning for at man ikke har fått den tilgjengelige informasjonen. Det har man som statsråd ansvar for å legge til rette for. Det har også Stortinget tydelig sagt i en rekke andre saker der vi har gitt kritikk. Når det gjelder IV og kritikken mot statsråd Emilie Mehl, må vi være tydelig på også fra Stortinget at den perioden hun hadde det overordnede ansvaret – det konstitusjonelle ansvaret – var det en tydelig endring i trusselbildet. Kontrollkomiteen og Stortinget har behandlet en av sakene som var det tydeligste eksemplet på det, nemlig saken etter 25. juni-terroren, og det er verdt å minne om at i den saken erkjente man – eller anerkjente – at regjeringen hadde gjort en delvis styrking av PST, men det var allikevel gjennomgående fra komiteen og Stortinget i sin helhet en forståelse av at måten PST var organisert på, og også måten midlene var allokert, ikke var tilstrekkelig til å følge opp situasjonen. Dette er en gjennomgående forståelse som ligger til grunn hos Stortinget, som også begrunner dette vedtaket. Så vil jeg avslutningsvis si til representanten Myrli at han har helt rett i at det er ingen praksis for at Stortinget gjentar kritikken fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonens kritikkvedtak er uavhengig av den parlamentariske kontrollfunksjonen Stortinget har. Men det er helt feil av representanten Myrli når han og Arbeiderpartiet går ut av beskrivelsen på sidene 18 og 19 som refererer til at Stortinget gjennomgående har gjort vurderinger av kritikkvedtak på Stortinget utover 2000-tallet. Dette er en beskrivelse av den parlamentariske kontrollen som vi har vært enige om.

  • 18. jun 202610:01· Innlegg

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    På vegne av representantene Ane Breivik, Guri Melby og meg selv ønsker jeg å sette fram et representantforslag om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede.

  • 15. jun 202615:16· Innlegg

    Redegjørelse av forsvarsministeren om styring og kontroll i forsvarssektoren (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    Jeg vil også takke forsvarsministeren for redegjørelsen. Det var på tide at vi fikk en redegjørelse etter å ha gått igjennom både en vår og egentlig også en lengre tid med ganske mange eksempler på saker der det er tydelig at det ikke er tilstrekkelig kontroll på de prosessene det burde være kontroll på, bl.a. innkjøp. Vi kommer til å behandle dette i Stortinget i flere runder framover. Statsråden har selv vist til at det er en rekke spørsmål regjeringen har tenkt til å komme tilbake til, både i budsjettrunden til høsten og i forbindelse med det som kontrollkomiteen allerede har satt i gang med, regner jeg med. I den forbindelse vil jeg varsle at Venstre kommer til å støtte at dagens redegjørelse oversendes kontrollkomiteen. Det er en rekke konkrete eksempler, og det som er oppsiktsvekkende med de eksemplene som har framkommet, bl.a. gjennom den omfattende dekningen som Dagens Næringsliv har hatt, er at det framstår som at dette er en rekke saker som Forsvaret selv ikke har vært bevisste på, og at når sakene dukker opp i media, trenger man tid til å finne ut av ting og nøste opp i hva som faktisk har skjedd. Det er foruroligende. En konkret sak, som for så vidt har blitt nevnt fra talerstolen før i dag, er saken Dagens Næringsliv har i dag. Der fortelles det om en oberstløytnant med en lederrolle i Forsvaret. I desember 2024 startet han et privat rådgivningsselskap rettet mot forsvarsindustrien. Den samme måneden tok han kontakt med Forsvarsmateriell og anbefalte to programvarekontrakter på totalt 50 mill. kr. Ett av selskapene han anbefalte, er det selskapet han selv nå jobber i. Forsvarsmateriell slo alarm. Saksbehandlerne der advarte mot overpris og regelbrudd og slo fast at anskaffelsen ikke var i samsvar med anskaffelsesregelverket. En leder støttet den vurderingen, Hæren ble varslet, men likevel endte det med kontrakter med begge selskapene. Det er den siste setningen jeg vil be statsråden kommentere i sitt innlegg etterpå, ikke det at det oppsto et habilitetsproblem – vi må nok akseptere at feil skjer, selv om det raskt skal ryddes opp i når de feilene er avdekket – men at to etater hadde informasjon som skulle til for å stoppe det, at alarmen ble utløst, men at kontraktene likevel gikk igjennom. Det er et varsel om at noe i systemet virkelig svikter. Denne saken illustrerer godt at dette ikke handler om enkeltpersoner som gjør noe galt. Det jeg er bekymret for, er heller hva som skjer i systemet når kontrollen fungerer akkurat godt nok til å oppdage et problem, men ikke godt nok til å stoppe det. Denne saken er ikke et isolert tilfelle. Vi har hatt «maskesaken», vi har sett budsjettoverskridelser som har pågått i årevis uten at noen grep inn, vi har sett hundrevis av utløpte rammeavtaler som ingen fornyet, og vi har til og med sett ledere som har blitt siktet av Økokrim. Hvert enkelt tilfelle kan forklares, men summen av enkelteksemplene tegner et bilde av en sektor der kontrollen er mangelfull, og der konsekvensene av å varsle går feil vei. Når statsråden sier at han ønsker en kultur der det er mulig å si fra, er det verdt å minne om et annet eksempel Dagens Næringsliv trakk fram. I en av deres artikler framgår det at en varsler som var ansatt i Forsvarsmateriell, ble oppsagt fordi han, i forbindelse med et varsel, sendte informasjon til Klagenemda for offentlige anskaffelser. Dette er eksempler som beviser at det, per nå, framstår som om man flere steder er ganske langt unna den kulturen forsvarsministeren selv beskriver at han ønsker. Forsvarsministeren viste også til internrevisjonen som gjennomførte en undersøkelse av forbindelser mellom forsvarsansatte, tidligere ansatte og forsvarsindustrien, men han viste ikke til hva denne interne revisjonen konkret fant. Hva konkret fra internrevisjonen ønsker han å ta tak i? Det hadde vært fint å få høre noe om det også her. Venstre støtter de store linjene i forsvarspolitikken. Vi vil bruke pengene, og nettopp derfor er spørsmålet om tillit til forvaltningen av de pengene, så utrolig viktig. Jeg vil legge til at jeg selv har vært så heldig å ha vært tre år i Forsvaret og sett hvor mange flinke folk som hver eneste dag jobber der til det beste for Norge. Også for dem er det viktig at vi tar grundig tak i disse problemstillingene.

  • 15. jun 202611:49· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

    Statsråden viser til at det ikke er behov for å vurdere en rekke av disse strekningene på nytt, fordi det allerede er et grundig utredningsarbeid på plass. Men den siste faglige vurderingen av Hokksund–Roa ble gjort av Norconsult på oppdrag fra to interkommunale råd, ikke av Jernbanedirektoratet selv. Grunnen til at det er viktig å presisere, er at direktoratet har betegnet disse rapportene som ufullstendige, eller at grunnlaget og utgangspunktet for dem er ufullstendige. Så direktoratet har kommentert den, men ikke bestilt eller gjennomført egne vurderinger med de forutsetningene de mener er riktig for en sånn type vurdering. Da er mitt spørsmål til statsråden ganske enkelt: Mener statsråden at en mulighetsstudie bestilt av lokale råd med forutsetninger direktoratet selv peker på er ufullstendige, bl.a. fordi konsekvensen for godstrafikken ikke er vurdert, er tilstrekkelig grunnlag for å avvise gjenåpning?

  • 15. jun 202611:33· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

    Representantforslaget fra Venstre tar utgangspunkt i et ubestridt faktum, og det er at skinnene ligger der. De har ligget der i årevis, og det eneste problemet er at det ikke kjører noen tog på dem. På Øvre Romerike tar tusenvis av mennesker bilen til jobb hver eneste dag, ikke fordi de ønsker det, men fordi jernbanen ikke er et reelt alternativ. Mens befolkningsveksten i Akershus er større enn i Oslo, er det nettopp Romerike som har fått det dårligste løftet i jernbanesatsingen de siste tiårene. Det er en skjevhet som ikke kan forklares med infrastrukturlogikk alene. Regjeringen svarer med at dette er grundig utredet. Det er riktig at det er gjort analyser, men analysene er gjort med utgangspunkt i et jernbanenett som er overbelastet, og der konklusjonen alltid er den samme: Vent til Oslo-navet er løst. Det er en sirkelargumentasjon som vi må komme oss ut av, for mens vi venter på at kapasiteten inn mot Oslo S skal bedres, fortsetter folk å pendle bil fra Øvre Romerike. For Togring Viken Vest, strekningen Hokksund–Roa, er bildet litt annerledes. Her er kostnadene moderate. Mulighetsstudien viser at timesavganger kan etableres fra 35 mill. kr i offentlige kjøp per år. Det er vesentlig lavere enn på sammenlignbare strekninger. Jernbanedirektoratet peker på lav etterspørsel og begrenset klimagevinst. Det er argumenter som bør tas på alvor, men det er ikke argumenter mot å utrede, det er argumenter for det motsatte, nemlig å utrede skikkelig, med et oppdatert befolkningsgrunnlag og en reell vurdering av regional utvikling. Vi ber ikke om å bygge noe nytt. Vi ber om å ta i bruk det som allerede eksisterer, selv om det naturligvis må oppgraderes og moderniseres noe. Komiteen tilrår at begge de opprinnelige forslagene våre ikke vedtas. Det registrerer vi, men vi opprettholder forslagene. Jeg tar dem med dette opp. Vi mener at debatten om jernbanen på Østlandet ikke er avsluttet med denne innstillingen, og det er jeg glad for at også flere sier. Neste rullering av Nasjonal transportplan er en mulighet til å ta disse strekningene inn igjen, med øyne som ser at det har vokst fram bo- og arbeidsmarkeder her som ikke eksisterte da skinnene ble lagt ned. Jeg registrerer at både Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet forslag som går i samme retning som Venstres, og jeg er glad for at flere partier signaliserer at det er mulig å finne flertall her. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 4 og stemme subsidiært for forslag nr. 1 og 3. For jernbanepolitikk handler om langsiktige valg. Det er bakgrunnen for vårt initiativ her i dag og våre forslag. Så håper jeg at det engasjementet mange partier her viser for jernbanen, også huskes på når vi kommer til budsjetthøsten, for da er det veldig mange av de samme partiene som ofte velger å kutte.

  • 15. jun 202610:19· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

    Det er jo begrenset med saker vi diskuterer og faktisk er uenige om når det gjelder endringer i selve skatte- og avgiftslovgivningen, men jeg har likevel noen korte merknader fra Venstre. La meg starte med det som flere har tatt opp, om boligformue. I høst ble vi fortalt at ny verdsettingsmodell var en teknisk justering, at den skulle være nøytral, og at de fleste ville komme omtrent likt ut. Det stemte ikke. SSB dokumenterte i januar at skatteøkningene var langt større enn varslet – nær 1 mrd. kr mer enn en anslått. 318 000 personer fikk økt skatt. Mange av dem er ikke rike. Dette er folk med vanlige inntekter i pressområder som eier et hjem. Regjeringen hever nå grensen fra 10 til 14 mill. kr, og det er et skritt i riktig retning, men en det er ikke nok. Venstre og Høyre har fremmet forslag om å heve grensen til 20 mill. kr, for faktisk å rette opp det som gikk galt, og ikke bare delvis kompensere for det. Det handler om forutsigbarhet. Folk innrettet seg etter reglene som gjaldt. Å endre beregningsmodellen og ikke ta høyde for konsekvensene er dårlig håndverk. Venstre fremmer i dag også en rekke egne forslag, som jeg med dette tar opp. Vi er klar over at det ikke ligger an til at vi får flertall for dem i dag, men jeg har tro på at flere av disse kommer til å få flertall senere: fritak for merverdiavgift på reparasjoner og brukthandel, enøkfradrag, fritak for arbeidsgiveravgift for ungdom under 16 år. Til det sistnevnte: Arbeidsledigheten blant unge mellom 15 og 24 år er på 15,4 pst. Det er et tall som vi ikke kan leve med. Derfor foreslår Venstre en rekke tiltak i vårt alternative RNB-opplegg. Når det gjelder konkrete lovendringer, foreslår vi én enkel endring: å ta bort arbeidsgiveravgiften for de yngste, å gjøre det billigere å gi unge et første fotfeste i arbeidslivet – sommerjobb eller deltidsjobb. Det er mye av arbeidskarrieren som begynner med nettopp en slik type jobb. Merverdiavgiftsfritaket for reparasjon og gjenbruk er ikke symbolpolitikk. Det gjør det billigere å reparere og dyrere å kaste. Det er grønn skattepolitikk som faktisk virker, i motsetning til f.eks. midlertidige og vilkårlige fritak i veibruksavgiften. Det er i og for seg fint at det nå ligger an til at flertallet går i samme retning gjennom et utrednings- og anmodningsvedtak, som vi skal behandle og diskutere på fredag, men vi kunne også bare vedtatt det nå.

  • 11. jun 202615:30· Replikk

    Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

    Jeg tror statsråden og jeg er enige om at dette er sammensatt, og at det trengs grundige utredninger på dette. Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at det ikke har vært tydelig, i hvert fall for meg, i hvilken grad regjeringen har ønsket å se på det bredere settet med partsrettigheter. Når jeg leser merknadene fra Arbeiderpartiet i denne saken, sier de tydelig at de opplever det vedtaket Stortinget gjorde i fjor, i stor grad som oppfylt, på bakgrunn av den utvidelsen av klageretten. Det jeg da egentlig vil ha et litt tydeligere svar på, er da: Er man allerede i gang med det som Stortinget nå ligger an til å vedta, altså en bredere utredning av et sett med partsrettigheter, og vurderer det, eller vil man starte nye oppdrag som følge av de vedtakene Stortinget ligger an til å gjøre i denne saken?

  • 11. jun 202615:28· Replikk

    Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

    Da Stortinget i januar i fjor diskuterte fosterhjemsmeldingen, var vi i den litt spesielle situasjonen at det var en rekke forslag ute på høring parallelt med at vi behandlet fosterhjemsmeldingen. En av de tingene Stortinget da hadde god kunnskap om at sannsynligvis kom til å komme, var den nå vedtatte utvidelsen av de prosessuelle rettighetene knyttet til klageretten fosterforeldre har i forbindelse med tilbakeføring eller flytting. Med den kunnskapen så Stortinget likevel et behov for å vedta et anmodningsvedtak der man også skulle se på partsrettighetene i bredere forstand enn utelukkende den ene prosessuelle rettigheten – og også utover prosessuelle rettigheter. I rapporteringen til Stortinget har statsråden sagt at hun ønsker å se videre på dette, men jeg lurer egentlig på: Hva er status for arbeidet med partsrettigheter spesielt – nå også i lys av at det ligger an til et nytt flertall som altså utvider det Stortinget vedtok i fjor?

  • 11. jun 202614:41· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

    Å tilrettelegge for at barn og unge uansett utgangspunkt i livet får en trygg og god oppvekst, er en av de største og mest alvorstunge oppgavene vi også har, særlig for de barna som faller utenfor. Barn trenger stabilitet, de trenger ro. Det barn ikke trenger, er nye, skjøre relasjoner, særlig når det er dét som har vært utgangspunktet deres i livet. Det betyr også at vi trenger å gjøre noen strukturelle grep, når vi ser at fosterhjemsystemet vårt i dag ikke fungerer. Det var også utgangspunktet da Stortinget for ikke så veldig lenge siden diskuterte fosterhjemsmeldingen. Det var en felles erkjennelse av at nye strukturelle grep trengtes. Jeg vil takke forslagsstillerne i denne saken for at de har fremmet forslagene. Flere av disse kjenner vi igjen fra den diskusjonen vi hadde knyttet til fosterhjemsmeldingen, men flere av dem er også nødvendige av den grunn at siden fosterhjemsmeldingen kom, har det ikke blitt signalisert viktige, nye tiltak fra regjeringen, og framgangen i dette arbeidet – vi er tross alt enige om mye i fosterhjemsmeldingen – trenger å få fart på seg. Fra representanten fra Arbeiderpartiet ble det etterlyst en forståelse av at en del av forslagene har praktiske og prinsipielle forhold som gjør at man trenger å tenke seg godt om. Jeg er jo enig i det, men samtidig tror jeg man også skal erkjenne at nettopp de praktiske og prinsipielle forholdene er det ganske mange her som er villig til å diskutere. Det er det man startet på i fosterhjemsmeldingen, og det er det man også etterlyser her, altså konkrete forslag som kommer til Stortinget, sånn at vi får tatt opp de prinsipielle diskusjonene, for eksempel knyttet til partsrettigheter for fosterforeldre. Det er et vedtak som Stortinget allerede har gjort. Man har allerede bedt regjeringen vurdere dette, man har allerede bedt regjeringen utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene, også for fosterforeldre. Det vi trenger, er en konkret diskusjon om hvordan vi skal gjøre det, og det er det vi også etterlyser. Derfor er jeg glad for at det er et flertall som også sikrer drivkraft videre på det punktet, men når vi står overfor den krisen vi faktisk gjør, når signalene er så tydelige fra fosterforeldre om at dette er et oppdrag som med de rammevilkårene de har i dag, er for stort til å ta på seg igjen – mange vegrer seg for å gjøre det –, da bør vi også ha en erkjennelse av at vi skal ha en diskusjon om at vi kanskje også må endre på selve rammevilkårene. I enkelte situasjoner betyr det også at fosterforeldrerollen er større enn foreldrerollen kanskje er i hverdagen.

  • 11. jun 202612:48· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

    Jeg deler også flere andre representanters utålmodighet når det gjelder oppfølgingen av Stene-utvalget. Representanten Jacobsen tar opp at vi må få dette gjennom nå, fordi nå har vi mulighet til det, og det er et ønske om å gjøre ting raskt. Da tror jeg det er greit å si at hvis han hadde lest salen, hadde han oppfattet at det var ganske stor enighet om at det er behov for rask framgang, og at også Arbeiderpartiet har ganske stor tilslutning til de lovparagrafene de legger fram i dag. Det er egentlig ikke det som er diskusjonen i salen. Diskusjonen er at vi har rekke bekymringer om oppfølgingen av de andre delene av det, og også noe kritikk av rekkefølgen ting blir gjort i. Legger man det til side, er det ganske mye annet man skal gjøre som henger sammen med dette, som vi har vært opptatt av. Statsråden sa at det var viktig for henne at ting er gjennomtenkt og utredet. Det har jeg ingen grunn til å betvile, men det er løftet opp en konkret kritikk mot det som gjelder tiden på frihetsberøvelse, som også var tema for replikkordskiftet. Barneombudet, som har vært nevnt, har vært en av flere som har vært kritiske til denne lovendringen. En av de punktene som løftes fram, er at barn selv har beskrevet forverring i løpet av institusjonsopphold, og at særlig lengden på institusjonsopphold har en betydning for potensiell forverring. Dette er et punkt der vi opplagt mangler en del kunnskap. Det er vel også grunnen til at statsråden selv sier at hun ønsker å få den kunnskapen gjennom evaluering, men det er der jeg stiller litt spørsmål om rekkefølgen man gjør ting i. Når man mangler vesentlig kunnskap om hvordan barn blir påvirket av lengre institusjonsopphold, bør man også stille spørsmål om hvorvidt det er riktig å innføre den typen lovhjemmel. En måte å sørge for at barnets stemme blir hørt bedre, er å sørge for at barn har bedre klagemuligheter og adgang til å bli hørt. Det jeg lurer på om statsråden kunne sagt noe om, er barns muligheter til å bli hørt generelt, spesielt knyttet til muligheten for å slutte oss til tilleggsprotokollen, til barnekonvensjonen, som gir en egen individklagerett. Det har vært oppe flere ganger i Stortinget. I den sammenhengen vi ser nå, er spørsmålet mitt om statsråden vil se på dette med nye øyne – ikke for å konkludere her i dag, men for seriøst å vurdere om det kunne vært en god måte å styrke barns rett til å bli hørt på.

  • 11. jun 202612:30· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

    Da FNs barnekomité i fjor avga sine kommentarer til Norges oppfølging av barnekonvensjonen, var et av områdene de uttrykte bekymring for, bruk av frihetsberøvelse og samtidig behovet for mer behandlingsrettede tilbud. I lys av dette er det særlig der Venstre deler forrige replikants bekymring knyttet til endringene i § 6-2. Når man fristiller § 4-4 og § 6-2 og samtidig utvider lengden på institusjonsløpet, gir man hjemler som gjør det mulig med mer omfattende frihetsberøvelse, selv om det kanskje ikke er intensjonen i et enkelttilfelle, eller man har en intensjon om at det skal være fulgt opp på en viss måte. Så spørsmålet mitt er: Hvordan skal statsråden sikre at man egentlig kommer bekymringen til FNs barnekomité i møte, og sikre at ikke dette bidrar til utvidet frihetsberøvelse?

  • 11. jun 202612:11· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

    Når vi snakker om barn som er i svært sårbare situasjoner, må det være styrende for oss politikere at vi sikrer at de barna får den hjelpen og støtten de trenger. Det tror jeg egentlig vi alle er helt enige om, men noen ganger må det også få den konsekvensen at det arbeidet vi gjør, og de endringene vi foreslår i lovverket og i systemet knyttet til barnet, tas i riktig rekkefølge. Jeg er helt enig med en tidligere representant i at selv om det er mange forslag som leveres i dag, som Venstre også støtter, hadde det vært en bedre framgangsmåte i denne saken å sørge for at den helhetlige oppfølgingen vi trenger på dette feltet, startet i den andre enden: Hvordan lager vi et godt tilbud for barna? Og så ser vi på tvangsdelen som en konsekvens i etterkant. Når vi først har denne saken til behandling, støtter også Venstre det vesentlige i saken i dag. Vi kommer ikke til å stemme for § 6-2 tredje ledd, av samme grunn som representanten fra KrF sa her oppe. Det handler om å ivareta den balansen mellom bruk av tvang og hensynet til barnet og barnets frihet. Jeg hadde ønsket at man hadde hatt en litt bedre balanse i og inngang til dette arbeidet. Vi kommer heller ikke til å stemme for punkt 2 i II som handler om umiddelbar iverksettelse av en rekke paragrafer. Det kommer som konsekvens av at vi har et løst forslag der vi ber om at vi avventer iverksettelse, nettopp for å få til en helhetlig rettssikkerhetsgjennomgang. Jeg tror det bør være et tydelig signal fra statsråden her i dag når store deler av Stortinget ønsker at vi bruker mer tid på å se på rettssikkerhetssituasjonen – uavhengig av om vårt forslag får flertall i dag eller ikke, håper jeg statsråden kan si noe om hvordan hun egentlig planlegger å se på hele rettssikkerhetssituasjonen for barn, hvilke endringer som potensielt må kunne komme i kjølvannet av denne saken, og den videre oppfølgingen av det utvalget som vi snakker om. Til syvende og sist må vi ha et lovverk som har barnets beste helt framme. Det betyr også at hvis vi skal ta hensyn til barnet, skal det barnet også ha rett til å bli hørt. Det er noe jeg er interessert i å høre – hva statsråden tenker å følge opp, den konkrete oppfølgingen av barns rett til å bli hørt.

  • 11. jun 202610:00· Innlegg

    Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

    På vegne av representanten Guri Melby og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus.

  • 10. jun 202616:11· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))

    Jeg forstår at statsråden ikke ønsker instrukser fra Stortinget, men noen ganger har Stortinget meninger om saker, og det er vel også derfor statsråden noen ganger får instrukser om saker. Jeg forstår at det er en pågående prosess knyttet til Nasjonalgalleriet, og selv om statsråden ikke vil si noe konkret om hva hun velger, er det vel likevel vanlig å ha en tanke om hva man politisk ønsker, og hva som er en regjerings politiske mål, også når det handler om et så viktig bygg som Nasjonalgalleriet. Har statsråden en intensjon om at Nasjonalgalleriet også i framtiden skal være et offentlig bygg som er tilgjengelig for befolkningen, og som får vist fram kunst?

  • 10. jun 202616:05· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))

    Som tidligere medlem av kulturkomiteen har jeg vært med på å diskutere Nasjonalgalleriet mange ganger. Det er et faktum i denne saken at Nasjonalgalleriet står tomt – at vi ikke har klart å finne ut hva vi skal bruke det til, er ikke første gang verken Stortinget eller vi som er opptatt av framtiden for galleriet, diskuterer. Det er et faktum at denne regjeringen har klart å bruke seks år på å ikke komme noen vei. Som Oslo-representant er jeg også ganske lei meg for at det som er et praktfullt bygg, står tomt og ikke er tilgjengelig for offentligheten. Med unntak av enkeltarrangementer og enkeltutleie har man ikke noen plan for hvordan man varig skal sikre at dette bygget er åpent for allmennheten, som Venstre ganske klart mener det burde være. Vi vil takke forslagsstilleren for å sette Nasjonalgalleriet på agendaen i stortingssalen. Selv om vi ikke støtter selve forslaget fra MDG, støtter vi intensjonen om å få framdrift i saken. Så vil jeg bare påpeke at det er riktig at Nasjonalgalleriet har vært brukt til nettopp skulpturer, og at det er riktig å referere til det som historisk bruk. Men det var ikke opprinnelig planlagt som et glyptotek, selv om det var avstøpninger som var en viktig del av utstillingen helt fra starten av. Så har jeg nevnt det, siden det påstås i innstillingen. Uavhengig av den historiske bruken, er det framtidig historie som bør være avgjørende, og vi trenger en løsning for galleriet. Det var en løsning som var ferdig utredet, ferdig planlagt og egentlig klar for å finansieres, der staten i samarbeid med en ekstern partner skulle få i gang en bruk som sikret offentlig tilgang. Det første som skjedde, var at tidligere statsråd Anette Trettebergstuen skrinla hele den planen for så å utsette hele prosessen med å få noe inn i Nasjonalgalleriet, fordi man i prosessen med Nationaltheatret holdt Nasjonalgalleriet som et gissel. Det har ført til at vi seks år senere ikke har kommet noen vei. Mens taksameteret fortsetter å gå, et taksametertall som i 2023, ifølge statsråden som er her i dag, viste 5,4 mill. kr – det er så mange 2023-kroner vi bruker i året på å la Nasjonalgalleriet stå tomt – håper jeg at vi nå faktisk klarer å få en framdrift, og at vi klarer å sørge for å åpne øynene våre litt og se på de studiene vi faktisk har, og ikke sette i gang omfattende nye prosesser. Jeg tar opp Venstres forslaget i saken.

  • 9. jun 202614:24· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

    Som flere representanter har sagt før meg, trenger Norge mer kraft. Vi trenger mer fornybar kraft, for å være spesifikk, hvis vi skal klare både å omstille Norge, gjøre Norge mer konkurransedyktig, løse klimaforpliktelsene våre og samtidig sikre beredskapen i landet. Det som er så fantastisk med fornybar kraft, er at den løser alt dette. Men det som er problemet med fornybar kraft, er at også det er med på å legge naturen under press, selvsagt. Derfor er det ikke alltid like lett å vite hvilke utbygginger som er gode å gjøre, selv om de kan virke gode i utgangspunktet. Det er også en av grunnene til at Stortinget helt riktig tok en fot i bakken i forrige periode og sa at vi må erkjenne at i mange sammenhenger har vi gått for fort fram. Belastningen på natur og folk har blitt for stor. Derfor må vi gi kommunene rett til å si nei. For Venstre er det ikke et mål i denne saken å få mest mulig vindkraftutbygging på land, men vi har et mål om at den utbyggingen som skjer, er den riktige utbyggingen og den utbyggingen som balanserer hensynet til behovet for mer kraft og hensynet til naturen på en best mulig måte. Resultatet – også etter forrige stortingsperiode – er at det har blitt helt stillstand i helt nødvendig kraftutbygging. I denne salen har vi i dag diskutert en rekke ulike kraftformer, men også når det gjelder vindkraft, som til forskjell fra en del av det andre vi har diskutert, i større grad er økonomisk bærekraftig allerede nå, er det rett og slett slik at vi ikke engang har fått til utbygginger som er gode. Derfor er jeg glad for at Venstre er med på flere vedtak i dag, også de sju forslagene til vedtak i tilrådingen, som ligger an til å få flertall. Igjen: Dette handler ikke om en kompromissløs utbygging, men det handler om å sørge for bedre beslutningsgrunnlag og å sørge for at når utbygging først skjer, er det en bedre fordeling i hele bruken og utnyttelsen av prosjektet. Jeg er glad for at vi i dag tar et skritt i riktig retning, men også for at vi gjør det på en ansvarlig og god måte.

  • 9. jun 202613:44· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

    Grunde Almeland (V) [13:44:23] (ordfører for saken): President, jeg håper du har solbrillene klare, for endelig skal vi få lov til å snakke om solen! Utgangspunktet for denne debatten er et forslag fra MDG, der de inviterer oss til å diskutere rammevilkårene for solenergi og samtidig ulike tiltak for å tilrettelegge for mer utbygging av solenergi. Det er en samlet komité som stiller seg bak en beskrivelse av at solindustrien nå er inne i en kritisk fase, at økte råvarepriser og endringer i rammevilkår har påvirket lønnsomheten også i denne næringen. Så det er en samlet komité som ser at for solindustriens del kreves det å gjøre noe annet enn det vi gjør i dag, dersom vi ønsker å lykkes framover. Det kan også være greit å minne om at Stortinget har gjort vedtak knyttet til solenergi tidligere. I sesjonen 2022–2023 vedtok altså Stortinget et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030. Dette er et mål som er gjentatt flere ganger og bekreftet flere ganger i regjeringens strategier og planer, og det er også et mål som det refereres til hyppig. Etter dette deler komiteen seg i mange ulike beskrivelser av hva som trengs, men det er altså et flertall i komiteen som likevel har klart å samle seg om ett forslag, og det er å be regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart regelverk for dette. Utover det har jeg – på vegne av Venstre – gleden av å si at Venstre er med på en rekke ulike forslag, som jeg med dette tar opp. Jeg skal ikke gå inn på alle i mitt innlegg nå, men jeg vil si at litt av grunnen til at vi står i denne krisen for solenergiindustrien, er konkret politikk som er ført av den sittende regjeringen. Den krevende situasjonen blir jo gjort mye mer krevende når helt vesentlige rammevilkår for næringen rives bort over natten, enten det er snakk om norgespris eller annet. Det krever ganske mye av oss hvis vi faktisk skal lykkes med å være med på det potensielle industrieventyret solenergi kan være i Norge. En av de tingene som gjør at dette forslaget er såpass godt, er at det peker på en kraftutbygging vi trenger å gjøre, som Norge har behov for, men som er langt mindre konfliktfylt enn veldig mye av det andre som vi bare har diskutert i dag – og derfor også min litt ekstra gode stemning da jeg innledet dette innlegget. Jeg er glad for at det er en rekke forslag som er fremmet her i dag. Jeg skulle ønske at flere fikk flertall, men jeg håper regjeringen lar seg inspirere.

  • 9. jun 202612:59· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

    Oljenæringen har tjent Norge godt. Den tjener Norge godt, og den kommer også til å tjene Norge godt i årene framover, men den kommer ikke til å tjene Norge godt for alltid. I denne sal har vi mange diskusjoner om når det sluttpunktet vil være, men uavhengig av når vi mener det skal være, vil det på et tidspunkt ta slutt. Det ansvarlige å gjøre da er å sørge for at vi har noe å leve av i etterkant av dette. Jeg tror ingen her har noen form for illusjon om at enkeltindustrier skal ta over for det fantastiske bidraget oljenæringen har gitt til norsk økonomi og norsk velferd, men hvis noe skal ta over, er det en rekke ulike industrier. Norge er ikke så likt Iran, men ganske likt Iran på ett punkt, og det er konsentrasjonen av industri, altså hvor avhengig vi er av enkeltindustrier for vår økonomi. For å prøve å ligne litt mindre på Iran og litt mer på de fleste andre velstående stater i verden, må vi klare å diversifisere industrien vår mer enn det vi gjør akkurat nå. Da trenger vi at staten er med når private aktører ønsker å ta risiko, når de ønsker å være med på å utvikle og teste ut noe nytt. Lykkes vi med det, klarer vi å skape ny industri som samlet sett kan sørge for velstand og velferd i framtiden. Høyre og representanten Astrup virker å være helt opphengt i at de for flere år siden tapte et vedtak i Stortinget. Venstre har også tapt vedtak i Stortinget før. Så ærlig kan jeg være. Men akkurat når det gjelder denne typen vedtak, der man gir tydelige beskjeder til næringslivet, må man, hvis man ønsker å være ansvarlig, stå ved de vedtakene selv om det noen ganger er veldig fristende å ri kjepphestene sine inn i solnedgangen. Uansett hvor mange ganger man gjentar at man ønsker forutsigbarhet, er det, som jeg også sa i mitt første innlegg, til syvende og sist hva man faktisk vedtar og gjør her, som er avgjørende for om den forutsigbarheten er reell eller ikke. Akkurat nå er flertallet på Stortinget så usikkert og så ustabilt at internasjonale investorer vegrer seg for å investere i Norge. Norske industriaktører vegrer seg for nyinvesteringer, og resultatet er at Norge stopper opp når vi hadde trengt å omstille oss. Jeg skulle ønske at denne salen ønsket mer for norsk velstand, norsk velferd og norsk næringsliv.

  • 9. jun 202611:10· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

    Norge står foran sjansen til å bygge helt ny industri. Flytende havvind på Utsira Nord kan gi jobber langs kysten, ny eksport å leve av etter oljen og sårt tiltrengt kraft i framtiden vi står overfor. Vi har gjort noe lignende før. Vi forvaltet oljen vår tålmodig og langsiktig og bygde velstand av den. Den samme kompetansen, kapitalen og ingeniørkunsten kan bygge det neste kapittelet. I dag velger likevel et flertall av Høyre, FrP, KrF og Rødt å sende hele satsingen til en ny runde. 35 mrd. kr som forrige storting allerede har vedtatt, varslet og fått godkjent av ESA, skal vurderes på nytt. Selvsagt skal vi være nøye med fellesskapets penger, men å rive opp et vedtak når aktørene står midt i konkurransen, er noe annet enn å være grundig. Equinor og Vårgrønn sier at støtten var avgjørende for at de i det hele tatt søkte. Trekker en av de to seg, kan hele auksjonen rakne. Det er derfor LO, NHO, Norsk Industri og ordførere langs hele Haugalandet advarer. Usikkerheten alene kan stanse en industri før den har begynt. Det som gjør dette ekstra spesielt, er ikke at enkelte av de partiene som utgjør flertallet, er med på det, for både Rødt og FrP har vært tydelig imot mye av dette hele veien, men det er at det er Høyre som har fremmet forslaget. Partiet som kaller seg næringslivets parti skaper nå akkurat den uforutsigbarheten næringslivet frykter mest. Evige omkamper skaper ikke ny industri. Høyre kan godt ønske seg forutsigbarhet, de kan godt ønske seg ansvarlighet, men forutsigbarhet og ansvarlighet måles ikke i antall ganger du gjentar det. Det måles i hva du faktisk er med på å vedta i Stortinget. Hva har Høyre brukt denne våren til? Jo, de har brukt denne våren til å fremme forslag som skaper nettopp den uforutsigbarheten næringslivet vårt ikke trenger i den omstillingen Norge er helt nødt til å gå igjennom hvis vi skal være konkurransedyktige i framtiden – enten det handler om avgifter som endrer forutsetningene for norsk næringsliv, eller det handler om havvindsatsingen her i dag. Rødt tegner opp et bilde av en norsk industri som på ingen måte er konkurransedyktig, og som ikke vil klare å stå i dette. Det er også et helt feil bilde. Norsk industri er konkurransedyktig. Det utvikles teknologi over hele verden, men denne satsingen vil sørge for at noe av den utviklingen skjer her i Norge. Det bør vi ønske oss dersom vi skal være med på omstillingen og være konkurransedyktig i framtiden, og ikke være avhengig av andre.

  • 8. jun 202612:51· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

    Jeg vil som flere andre også starte med å takke MDG både for å sette Oslofjorden på agendaen i Stortinget og for å komme med veldig gode forslag til hvordan man kan gjøre mer for å ivareta fjorden vår og restaurere den. Som en vestlending som er oppvokst ved Hardangerfjorden, men som i dag bor i Oslo, kan jeg si det som så til Rødts representant: Når det ser ut som en fjord, når det oppfører seg som en fjord, og vi kaller det en fjord, kan det godt få lov til å være en fjord i våre øyne. Til saken: For oss som bor i Oslo i dag, tror jeg fortellingen om hvordan fjorden vår en gang var, dessverre er noe man må lukke øynene og bare forestille seg. Den levende fjorden er ikke lenger en realitet. Selv dykker jeg en del, og det å dykke i Oslofjorden er ikke akkurat særlig spennende, for livet under vann er langt ifra hva det burde være. Situasjonen er kritisk. Det kan man se med egne øyne hvis man dykker, og det bekreftes av bl.a. Miljødirektoratet, som er tydelig på hvor dårlig den økologiske tilstanden i fjorden vår faktisk er. Det positive er at det er mulig å gjøre noe med dette. Det som også er positivt, er at det egentlig er et ganske bredt flertall både i befolkningen og politisk for å gjøre noe. Problemet er at mye av det vi har gjort til nå, på langt nær har vært nok. Selv om vi har hatt mange gode intensjoner og flere gode planer, har det likevel skortet på gjennomføring og konkrete tiltak, i hvert fall i et sånt monn at det har brakt oss i riktig retning. Den negative utviklingen for fjorden fortsetter dessverre. Derfor trengs det nå et taktskifte. Jeg ser fram til den planen som regjeringen skal legge fram, og har store forventninger til hva den vil inneholde. Jeg er også glad for at vi som komité klarer å bli enige om noe som har blitt identifisert som en stor utfordring for mange der ute, nemlig at de ulike aktørene som har interesser, ikke har vært godt nok koordinert, og at det ikke har vært godt nok samarbeid. Derfor er det bra at komiteen går sammen om å gi et konkret oppdrag til statsråden om dette, og jeg ser fram til hvordan statsråden følger opp det enstemmige vedtaket det ser ut til å bli. Så en kort kommentar til noen av vedtakene som ikke får flertall. Det ble kommentert at man fremmer forslag om en lov bare fordi man ønsker en lov. Poenget med en sånn samlet lov er å gjøre det lettere for ulike aktører å forholde seg dette. Vi har gode erfaringer med nettopp det fra markaloven, og det gjør også det arbeidet man skal gjøre i fellesskap, bedre og lettere å gjennomføre.

  • 8. jun 202611:42· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

    Da Stortinget vedtok den nye forretningsordenen, mer spesifikt § 27 b, var det etter en omfattende debatt og prosess i Stortinget om at man trengte en form for konsultasjonsplikt også mellom Stortinget og Sametinget og det samiske folket. Det var en erkjennelse, som kom gjennom et omfattende sannhets- og forsoningsarbeid, av at den gjeldende konsultasjonsplikten fungerte for regjeringen, men at det var et gap i det arbeidet Stortinget gjorde. Saksordfører sier en rekke ganger i sitt innlegg at hun har pratet med ulike folk, men hun sier ikke noe om hvor hun mener at terskelen for når den konsultasjonsplikten skal inntreffe, går. Det er den terskelen jeg ønsker å utfordre saksordføreren på, og som jeg vil at hun skal komme opp på talerstolen og si noe om. Det er ikke tilstrekkelig at et flertall i Stortinget mener at Sametinget er godt nok ivaretatt, og det er heller ikke en forpliktelse til å være enig i alle samiske interesser, men det handler om systemet og hvordan konsultasjonsplikten skal fungere.

  • 8. jun 202611:16· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

    La meg starte med det forrige representant var inne på: Det er ingen uenighet i Stortinget om at vi trenger en ny lov. Alle er enige om at den loven som har vært gjeldende fram til nå, er utdatert, og at den er for vanskelig å forstå. Det er grunnen til at Stortinget ga statsråden i oppgave å lage en ny lov. Det er også grunnen til at alle de tre forslagene vi har til ny lov som vi skal stemme over i dag, nettopp er det: en ny lov med betydelig forenkling, som er lettere å forstå, også for kommunene. Det er heller ingen uenighet om at lokaldemokratiet skal ha mye å si, at deres stemme er helt sentral, også i forståelsen av hvordan man skal ivareta og ta i bruk naturen i sitt lokalmiljø. Men det er forskjell på hvilke roller de ulike folkevalgte nivåene har. Det er ikke kommunenes oppgave å først og fremst kunne ta debatten om det helhetlige perspektivet når det gjelder regionale og særlig nasjonale interesser. Det er derfor vi har ulike nivåer som skal jobbe sammen for å finne gode en god balanse i dette. Det er nettopp det paradokset vi har vært inne på før i denne debatten, at det opprinnelige forslaget til statsråden og regjeringen ivaretok den balansen ganske godt. Det ivaretok også hensynet til lokaldemokratiet ganske godt. Det er mildt sagt en ganske brutal dom over arbeidet statsråden og Arbeiderpartiet i regjering i utgangspunktet gjorde, når bl.a. representanten Vestenfor stiller dette opp som et spørsmål der en er for lokalt selvstyre dersom en stemmer for Arbeiderparti-/FrP-forslaget, og imot lokalt selvstyre dersom en stemmer for det opprinnelige forslaget til Arbeiderpartiet. En del representanter har gått opp her og sagt at dersom en er for folk i distriktet og har lyttet til dem, skal en ønske betydelig mer kjøring av snøscootere og motorisert ferdsel i norsk natur. Hvis en spør folket selv, vil en ikke få det samme svaret. I undersøkelser sier sju av ti nordmenn at de ønsker strengere regler enn det alle de tre forslagene som ligger her i dag, innebærer for motorferdsel i norsk natur. Tre av fire nordmenn sier også at de ønsker at store områder skal være helt uten motorferdsel. Så alle de tre forslagene er i så måte i utakt med den norske befolkningen. Jeg vil også påpeke at jeg selv også kommer fra en liten distriktskommune som har opplevd gang på gang at flertallet i Norge overkjører lokale interesser, der man stadig bygger ned sårbar natur, også i det området jeg kommer fra. Det er riktig at vettet er godt fordelt rundt omkring i Norge, men det er ikke sånn at er du fra distriktet, er du ikke opptatt av naturen.

  • 8. jun 202610:45· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

    Som jeg sa i mitt innlegg, må det være spesielt for statsråden å komme til Stortinget og ikke kjenne igjen sitt eget forslag, men jeg håper likevel at han vil følge godt med på hvordan dette forslaget vil slå ut når også en del nye, litt uforberedte paragrafer er kommet inn fra sidelinjen her på Stortinget. Ett av de punktene er rett og slett hvordan man skal klare å ivareta hensynet til helst å redusere presset på norsk natur, som burde være målet, i en tid da man får ganske mange flere hjemler til å legge mer press på den. En av de styringsmekanismene vi har for å kunne ivareta nasjonale hensyn og viktige regionale hensyn, er innsigelsesretten fra statsforvalteren, som man i denne enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i stor grad har skjøvet til side. Man setter terskelen betydelig høyere. Er ikke statsråden da bekymret for at resultatet av enigheten er betydelig større press på norsk natur?

  • 8. jun 202610:28· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

    Norge har noe som egentlig ganske få land har: mye bevart norsk, tilgjengelig natur der det rett og slett er mulig å oppleve stillhet. Det vi har av urørt natur, har vi fordi noen før oss har holdt igjen. Friluftsliv, som har en sterk tradisjon i Norge, er noe vi ikke bare snakker om i festtaler, det er noe vi gjør. Vi går på ski, vi drar på fisketur, vi bor i telt, og vi beveger oss langs en lang kyst der vi også kan høre oss selv tenke. Venstre ønsker å bygge videre på nettopp det vi har: sterkere vern av de områdene som fortsatt er stille, som fortsatt er bevart, bedre tilgang for dem som trenger hjelp for å komme ut i naturen – et friluftsliv som er like reelt for våre barnebarn som det er for oss, fordi man kan oppleve norsk bevart natur. Det paradoksale med det opprinnelige forslaget Stortinget fikk, er at det bevarer disse hensynene ganske godt. Det bevarer også balansen i de ganske mange krevende spørsmålene ganske godt. Høringen komiteen hadde, ga ingen nye vesentlige synspunkter som ikke allerede var kjent fra departementets egne høringer. Uenighetene på dette feltet var godt belyst og godt kjent lenge før det kom til Stortinget. Det som i dag skjer, er at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet bidrar til å legge mer press på norsk natur. Forskjellen mellom utmark og fritidsanlegg er en grense norske politikere har vært kloke nok til å holde over tid, og den grensen forsvinner litt mer for hver kommune som åpner betydelig mer opp for motorferdsel i naturen. Det skjer samtidig som norsk natur er under økende press. Siden 2015 har vi bygd ned massivt med kvadratkilometer av norsk natur. Over halvparten av naturen er tapt for godt. Det gjør at jeg også er litt trist når jeg ser at det i dag er tre ulike forslag til motorferdsellov: ett forslag som er ganske godt, som regjeringen har laget, og som Rødt, MDG, Venstre og SV stemmer for, ett forslag som er skapt av Fremskrittspartiet, som Arbeiderpartiet stemmer for, og et tredje alternativ som er kommet inn fra siden. Problemet er at det flertallsforslaget som i dag stemmes igjennom, er en betydelig liberalisering og åpning og et sterkt brudd med det som har vært den norske tradisjonen. Jeg skjønner at det kan være litt spesielt for statsråden å komme opp hit etterpå og ikke kjenne igjen sitt eget forslag, for det forslaget Arbeiderpartiet fremmer i dag, er langt unna det de selv la fram.

  • 5. jun 202613:45· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

    Det er tilfeldigvis to forslag Venstre har i sine alternative budsjetter, så det ønsker denne representanten selvsagt hjertelig velkommen. Jeg gleder meg også til å se hva statsråden og regjeringen foreslår på dette området når vi kommer til høsten. Samtidig tror jeg dette er viktig å understreke, gitt den virkelighetsbeskrivelsen statsråden hadde i sitt innlegg fra talerstolen, da hun var veldig tydelig på at de statlige virkemidlene ikke påvirket eller var en årsak. Jeg vil gjøre dette tydelig og spør derfor statsråden igjen. Er hun enig i at det å øke og regelstyre særlig filminsentivordningen vil ha direkte påvirkning på bestillingsvolumet, nettopp fordi det vil gjøre det mer attraktivt for internasjonale aktører å sette flere av sine produksjoner i Norge?

  • 5. jun 202613:43· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

    Statsråden påpekte at problemet med ordningen er forhåndstilsagnene. Jeg vil påpeke at ordningen hadde fungert, også med forhåndstilsagn, hvis man hadde fylt på penger til den. Hvis det hadde vært problemet med ordningen, er det merkelig at verken statsråden eller Arbeiderpartiet i regjering har valgt å gjøre noe med den og nettopp dette, i løpet av de seks årene de har sittet ved makten. Jeg støtter og er glad for at statsråden går på rød løper og støtter norsk film, for at hun er til stede for aktørene i bransjen, og for at hun lytter til dem, men jeg har vanskelig for å tro at de amerikanske aktørene hun har møtt, ikke har uttrykt at det er noen problemer med den norske ordningen når det gjelder forutsigbarhet. Statsråden sa i sitt innlegg at nedgangen ikke skyldes utformingen av statlige virkemidler og ikke hadde noen sammenheng med bestillingsvolumet, som er et klart problem. Tror hun ikke at bestillingsvolumet kunne blitt positivt påvirket av bedre statlige virkemidler?

  • 5. jun 202613:27· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

    Jeg vil også slutte meg til veldig mange av dem som er glad i dag for at vi tross alt har klart å samle oss om en retning, om et vedtak. Venstre er glad for å kunne være med på flertallsforslaget, selv om vi ikke sitter i komiteen i denne perioden, men jeg tror det er viktig at Stortinget også tar innover seg at dette ikke bare er en alvorlig situasjon. Det er en pågående krise i norsk filmbransje som har vart i mange år. Det er ikke snakk om at vi nå frykter at vi mister kompetanse – veldig mye kompetanse har allerede gått tapt i kraft av at folk har funnet seg andre jobber fordi det ikke er oppdrag til dem i filmbransjen. Situasjonen er ikke bare alvorlig, vi er også på et knekkpunkt for om vi klarer å lykkes med norsk filmbransje og næringen virkelig skal klare seg videre, eller om man etter store, internasjonale suksesser paradoksalt ender med en tilbakegang nasjonalt som man på sikt kanskje må bygge opp igjen. Derfor er det helt avgjørende, som også representanten fra MDG sa, at oppfølgingen kommer raskt, og at den er tydelig. Det vedtaket sier, er jo at vi skal styrke ordningen. I mange sammenhenger når Stortinget ber om at en ordning skal styrkes, vet man ofte ikke helt hvilken måte som er best å gjøre det på. Det unike med akkurat filminsentivordningen er at vi har veldig mye kunnskap om nøyaktig hva som trengs å gjøres når det gjelder regelstyring, og når det gjelder hvordan hele ordningen skal settes opp. Det ganske unike med denne ordningen, som også gjør at den har tverrpolitisk støtte, er at den til forskjell fra en ren tilskuddsordning er en refusjonsordning som sørger for at investeringene i Norge først er på plass, før bidraget fra ordningen kommer. Det er en genial måte å sørge for at vi faktisk får mer penger til en bransje som sårt trenger de pengene inn i sin økonomi. Det er en grunn til at land med langt mindre økonomiske muskler enn Norge faktisk tar seg råd til langt bedre ordninger, fordi man går i pluss i etterkant. Jeg savner at statsråden er helt klar og tydelig på når og hvordan hun ønsker å følge opp dette vedtaket, jeg håper hun sier noe om det i sitt innlegg nå. Så håper jeg at vi, om vi ikke får ordningen akkurat som den burde være i høst, i alle fall bruker anledningen til å komme med en forpliktende opptrappingsplan. Det er mange partier her som bør føle på ansvar for de siste årene, der man har hatt mulighet, når man har sittet i budsjettforhandlingsrommene, til å være med på å lage den praktiske opptrappingsplanen som gjør at overgangen til en regelstyrt ordning er enkel og mulig. Det har altså verken SV, MDG eller Rødt heller prioritert i sine forhandlinger.

  • 5. jun 202612:58· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

    Selv om statsråden ikke ønsker å støtte Venstre forslag her og nå, lurer jeg likevel på om hun ser at det er en vesentlig forskjell på det regjeringen har av egne strategier og initiativer, og det som Stortinget felles kan gå inn for. En av utfordringene jeg pekte på i mitt innlegg, er at motstanden mot likestilling og likestillingspolitikk brer om seg. Det gjør det globalt, og det er ganske tydelig at de samme tendensene er veldig sterkt til stede i Norge. En viktig måte å balansere dette på er nettopp det som regjeringen har varslet, med oppfølgingen av mannsutvalget, men det er også nødvendig at Stortinget går sammen og går helhetlig gjennom dette området. Det jeg lurer på, er rett og slett om statsråden ser det poenget, og at det om ikke på nåværende tidspunkt, hvert fall i løpet av perioden kan være aktuelt å gjøre et sånt systematisk arbeid.

  • 5. jun 202612:53· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))

    Likestilte samfunn er også friere samfunn. I et liberalt samfunn skal alle kunne leve det livet de selv vil, uavhengig av hvem de er. Det er utgangspunktet mitt for denne debatten og også for at Venstre fremmet dette forslaget. Norge er kommet ganske langt, men vi er på ingen måte i mål. Jeg synes flere representanter allerede har beskrevet det ganske godt – f.eks. at arbeidslivet fortsatt er sterkt kjønnsdelt, at flere kvinner enn menn jobber deltid, og kanskje det mest alvorlige: at en av ti kvinner har vært utsatt for grov fysisk vold fra en partner. Dette bare noen eksempler på statistikker som jeg vet veldig mange her inne har tatt inn over seg, og det er fremmet mange gode initiativer oppigjennom for å gjøre noe med disse utfordringene. Det er greit å ha med seg at bakgrunnen for forslaget til Venstre egentlig ikke er mistillit til regjeringen, at man mangler en konkret strategi eller enkelttiltak her. Det som imidlertid mangler i den norske politiske debatten, er at vi systematisk har gått gjennom feltet, tatt inn over oss de ganske store samfunnsendringene som skjer rett foran oss, gjennom bl.a. sosiale medier, det som foregår når det gjelder teknologi, den mye mer globale debatten og motstanden mot likestilling, og at vi samlet politisk har klart å stake ut en retning for hvor vi vil i likestillingspolitikken. Det handler ikke om et ønske fra Venstre om at vi skal ha enda flere enkeltdebatter i stortingssalen, eller om at vi skal diskutere likestilling i hvert eneste møte, men det handler rett og slett om den systematiske gjennomgangen og den felles retningen. Det er det jeg også synes dette feltet fortjener. FrP-representanten sa at denne sal allerede har en likestillingsstrategi. Til det vil jeg si at det er regjeringen som har strategien – med mindre representanten fra FrP har begynt å identifisere seg som en del av regjeringen, er det altså regjeringens strategi. Det er også litt av poenget: Det er forskjell på strategier og stortingsmeldinger. Det er ikke et poeng for Venstre å ha mest mulig stortingsmeldinger og utredninger, men det er et poeng at vi i noen tilfeller bruker det verktøyet en stortingsmelding faktisk er, til at vi på Stortinget går grundig gjennom et felt og spør oss: Er vi på riktig kurs i politikken? Det er det jeg ønsker meg. Så er jeg glad for at regjeringen har varslet en oppfølging av mannsutvalget. Det fortjener særlig menn og gutter som opplever helt reelle likestillingsutfordringer. Selv om regjeringen ikke støtter vårt forslag her i dag, håper jeg at de i hvert fall lar seg inspirere til å ha den felles gjennomgangen i etterkant av den oppfølgingen de allerede har varslet.

  • 27. mai 202610:32· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Det er bare å lytte til Sykepleierforbundet, som sier rett ut at hjemmesykehus ikke kan erstatte sengeplasser for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Pasientene sier nettopp det samme. Selv om hjemmesykehus kan være riktig for noen pasienter, kan være god behandling for noen pasienter, er det en pasientgruppe som også trenger den kapasiteten det vil innebære å være på et døgntilbud, det å få den fullstendige oppfølgingen det gir. Det er en grunn til at både Sykepleierforbundet og pasientgruppene selv er bekymret for denne helt konkrete reduksjonen. Det er det som gjør at jeg stiller dette spørsmålet til statsråden. Det er også bakteppet for de diskusjonene vi har hatt i dette stortinget, og de vedtakene vi har gjort i dette stortinget. Selv om de faglige beslutningene selvsagt skal ligge til foretakene, er det statsrådens ansvar å sørge for at de vedtakene Stortinget gjør, faktisk følges opp, og det er grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet og har denne bekymringen.

  • 27. mai 202610:30· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Det er en grunn til at Stortinget er opptatt av kapasiteten, og det er nettopp fordi god nok kapasitet er avgjørende for å få den behandlingen man trenger. Derfor vil jeg også utfordre statsråden på en sak Aftenposten skrev om i går, nemlig at det ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Ullevål skal kuttes over 14 mill. kr i år. Antall sengeplasser vil da gå fra 24 til 17, og 5 sengeplasser gjøres om til hjemmesykehusplasser. Det presenteres som om det ikke skal utgjøre en reell reduksjon. Dette skjer samtidig som statsråden i januar sa til NRK at behandlingskapasiteten for spiseforstyrrelser er for lav og må økes i alle regioner, og det skjer etter at Stortinget i mars vedtok at regjeringen skal sikre økning i døgnplasser innen psykisk helsevern og enstemmig vedtok at et styrket døgntilbud for pasienter med spiseforstyrrelser skulle være på plass. Det var en tydelig bestilling fra denne sal. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva har han gjort for å følge opp Stortingets vedtak om økt døgnkapasitet?

  • 21. mai 202618:49· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

    Kriminalitet skal ikke lønne seg. Ofte er kriminalitet motivert av et ønske om raske penger. Derfor er inndragning et av de viktigste virkemidlene vi har i kampen mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, men dagens system fungerer ikke godt nok. Det har vi visst lenge. Politihøgskolen publiserte i juni 2023 en rapport om inndragning. Rapporten viser at inndragningstallene har vært relativt konsistente i 25 år, til tross for gjentatte styringssignaler om at arbeidet skal prioriteres og styrkes. Et annet alvorlig funn er at inndragning i liten grad rammer den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Knappe 1 pst. av verdiinndragningskravene gjelder beløp over 2 mill. kr. Det sier mye om problemet. Politiet lykkes ganske ofte med å dømme de kriminelle, men altfor sjelden med å ta fra dem pengene. Som sagt fungerer ikke dagens system godt nok. Selv om Venstre støtter lovendringene i saken her i dag, er hovedproblemet ikke mangel på regler, slik Arbeiderparti-forslaget bygger opp under. Handlingsrommet er der i stor grad. Problemet er at det ikke bli brukt. Hvis politiet ikke har folkene, kompetansen og kapasiteten til å følge pengene, hjelper det lite hvor mange regler vi vedtar. Derfor foreslo Venstre allerede i 2023 å opprette egne inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en påtalejurist, en etterforsker og en revisor som kan jobbe målrettet med pengesporet i alvorlige kriminalsaker. Politiet har selv etterlyst dette. Politijuristene har vært tydelige på at dagens organisering ikke er god nok til å ramme de kriminelles økonomi. For vanskeligere enn det er det egentlig ikke. Så lenge gjengene får beholde profitten, vil kriminaliteten fortsatt være attraktiv. Fengsel alene er ikke nok, dersom man kan komme ut og fortsatt nyte rikdommen fra kriminaliteten. Skal vi virkelig svekke de kriminelle miljøene, må vi ta fra dem pengene, makten og de finansielle musklene. Kampen mot organisert kriminalitet vinnes ikke bare i rettssalen, den vinnes ved å følge pengene og sørge for kriminalitet aldri lønner seg.

  • 21. mai 202616:53· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

    Jeg skulle veldig gjerne ønske det var flere forslag igjen, men de er allerede tatt opp.

  • 21. mai 202616:49· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

    Det er nok slik at vi over tid ikke har tatt politisk tak i kjernekraftdebatten på tilstrekkelig vis. Det store engasjementet nettopp for kjernekraft viser at det er et behov for at også vi politikere behandler dette temaet med seriøsitet og med alvor, og at vi faktisk bruker tid på å diskutere kjernekraft. Derfor er jeg glad for at regjeringen også er villig til å drive videre dette spørsmålet, og at man har fått et utvalg som har kommet med en god og grundig rapport, og jeg vil også gi honnør til forslagsstillerne i denne saken for å ta diskusjonen inn i Stortinget. Aller mest er jeg glad for at vi har fått et solid flertall i dag – eller det ligger an til det – for å få en stortingsmelding. Det er på den måten vi seriøst driver videre en diskusjon om det som er ganske omfattende vedtak og potensielt ganske omveltende for hvordan vi driver politikken på dette området. Den ansvarlige måten å gå fram på er nettopp gjennom en stortingsmelding. Slik gjør vi det i de aller fleste saker der vi tar store, viktige beslutninger, og det ville vært rart å gå fram på en annen måte enn det. Jeg er glad for at det er det neste steget. Samtidig er jeg skuffet over at Stortinget ikke benytter denne anledningen til å si noe mer om hva en slik stortingsmelding bør inneholde. Det er derfor Venstre, sammen med flere andre partier, fremmer en rekke forslag som vil gi den stortingsmeldingen bedre retning. Selv om ikke regjeringen ender opp med å være med på det i dag, håper jeg at statsråden kikker litt ekstra på de konkrete forslagene, for jeg tror det er mye der som er nødvendig at man diskuterer i en stortingsmelding, for at man heller ikke skal trenere mulighetene for å legge til rette for kjernekraft i framtiden. I denne saken er det mulig å være både framoverlent og ansvarlig samtidig. Vi må ta ting i riktig rekkefølge. Vi kan ikke forskuttere de utredningene og den kompetansebyggingen som trengs. Vi kan ikke bruke kjernekraft som unnskyldning for å si nei til andre energiformer. Men vi må sette i gang de prosessene som trengs, slik at utdatert regelverk og treg forvaltning ikke står i veien for ny energi og teknologi. Tilgangen på utslippsfri energi er i økende grad den største begrensende faktoren for ny næring og for klimakutt. Som politikere må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre noe med det akutte behovet for mer nett og fornybar kraft akkurat nå, og vi må planlegge for et enormt kraftbehov i framtiden. Vi må være åpne for alle løsninger som kan gjøres trygt og lønnsomt og med minst mulig naturinngrep.

  • 21. mai 202614:47· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer) (Innst. 277 L (2025–2026), jf. Prop. 45 L (2025–2026))

    Grunde Almeland (V) [14:47:03] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Det er en enstemmig komité som stiller seg bak de lovendringene vi her skal gjøre. Det er endringer som i all hovedsak handler om å legge til rette for bedre utnyttelse av overskuddsvarme, i tillegg til en rekke grep for mer energieffektivisering. De fleste endringene vi gjør, er av mer teknisk art, men i en tid der vi både trenger mer kraft og også trenger at den kraften vi har, brukes mer effektivt, er det positivt at vi klarer å få gjort disse endringene, og at vi står sammen om det. Det er også verdt å merke seg at det er et mindretall som har noen påpekninger i saken, men det er altså en enstemmig komité som står bak innstillingen.

  • 12. mai 202612:40· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

    En bedre mann enn meg hadde kanskje latt være å bruke det mest åpenbare lille ordspillet man kan være fristet til i dag, men jeg velger å gratulere komiteen med å være såpass «samkjørt» i denne saken at man har klart å få til et flertall for flere av Venstres forslag. Det er utrolig gledelig, for det handler om at vi gir lokalpolitikere der ute en mulighet til å ta i bruk et virkemiddel som de selv har bedt om. Vi har, som allerede har vært nevnt, allerede sett at Bergen bystyre har ønsket å se på denne muligheten. I går var det et oppslag i Adresseavisen hvor Trondheims varaordfører sa at dette er akkurat et slikt virkemiddel som de ønsker å ta med seg inn i byvekstavtaleforhandlingene, som starter straks. Så dette er et virkemiddel som er ønsket og som bidrar positivt, og da er det utrolig gledelig at det får flertall her i dag. Det er en grunn til at vi driver med alt dette. Det er en grunn til at vi har byvekstavtalene, og det er en grunn til at vi over tid ønsker å forbedre kollektivtrafikken – og dette kan, som et supplement, være ett av flere virkemidler. Grunnen er rett og slett at det skal være fint og godt å bo og leve i en by. Som Oslo-representant er jeg veldig stolt over det man har fått til i denne byen, med hensyn til å gjøre luften mindre forurenset og gjøre framkommeligheten bedre, fordi man har fått bygd et bedre kollektivsystem. Man har også fått redusert den biltrafikken som kommer inn og forstyrrer bybildet. Så vil det jo alltid være sånn at selv om vi bygger ut kollektiv og satser på det rundt omkring i landet, er det fortsatt noen som trenger å kjøre bil. Og for at det skal bli tatt hensyn til det, uten samtidig å øke belastningen på byene, må man se på konkrete virkemidler. Da er samkjøring et sånt eksempel, og flere representanter har forklart godt hvorfor det fungerer. Til tross for at jeg er veldig glad for at det er et såpass stort flertall her i dag, er jeg særlig overrasket over at Senterpartiet stemmer imot. Jeg merker meg det Senterpartiet sier i dag, som er en klar og tydelig beskjed til deres lokalpolitikere i Bergen om at de tar feil. Kommunepolitikerne vet ikke best; det er de som sitter sentralt i Senterpartiet som har den beste oversikten. Venstre kommer selvsagt heller ikke til å stemme for Fremskrittspartiets forslag. Det å foreslå mer kø er en dårlig idé. Det tror jeg egentlig ingen ønsker, så jeg er glad for at det ser ut til å bli nedstemt. Men først og fremst feirer jeg at Venstre får gjennomslag for dette.

  • 12. mai 202611:02· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme (Innst. 254 S (2025–2026), jf. Dokument 8:135 S (2025–2026))

    Det er ikke så rart at mange ønsker å dra på ferie til Nord-Norge. Hvis man har vært i nord og opplevd nordlys, eller opplevd vinteren i nord, er det – med mindre man er veldig sterkt imot snø – vanskelig å ikke bli bergtatt av det man ser og opplever. Derfor er det heller ikke så veldig rart at stadig flere utenlandske turister får øynene opp for den nordligste delen av landet vårt, og kanskje også har lyst til å knipse et bilde til sin Instagram-konto, lære litt mer om hva i alle dager disse folkene i Norge driver med, og rett og slett oppleve landsdelen. Det er et gode. Det er positivt at folk ønsker å se og oppleve Norge, norsk natur og norsk kultur. Det er kanskje også noe av det verden trenger mer av akkurat i den tiden vi står i, at folk besøker hverandre og blir kjent med hverandres kulturer. For Norge er det også en fantastisk mulighet for næringsutvikling. Det mylderet av nye bedrifter som starter opp knyttet til turisme, er et kjempegode for økonomien, både lokalt og nasjonalt. Alt dette er positivt. Samtidig kommer turisme også med en belastning. Noen av de tydeligste eksemplene på det har vi sett gjennom ulykkesstatistikk på vinterveiene og naturbelastningen. Mye kan løses lokalt. Man kan legge til rette for god politikk i kommunene som tar imot turister, for å legge til rette for mindre belastning på naturen, sørge for at det er tilgjengelige arealer for turistnæringen til å etablere seg. Man kan samarbeide om tilpasninger, men det er for mye å forlange at kommunene alene skal bære hele denne belastningen. I tillegg til det er det også noe som rett og slett styres fra nasjonalt hold, og dette er bakgrunnen for at Venstre har foreslått det vi har gjort i dag. Jeg er glad for at flere her oppe har sagt at man er enig i intensjonen. Jeg hadde håpet at flere var enig i å gjøre noe, men jeg er glad for at flere av forslagene våre også er blitt foreslått av komiteen. Siden vi ikke sitter i komiteen, har Venstre tatt seg friheten til å fremme to forslag over bordet her i dag, særlig fordi det som går på styrket nordisk samarbeid, og det som går på den statlige tilskuddsordningen, hjelpen til kommunene med å bære den turismen, er to områder som ikke er tilstrekkelig adressert fra komiteen, og som jeg oppfordrer alle til å stemme for i dag.

  • 5. mai 202616:35· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

    Jeg mener det er på sin plass, når Stortinget har denne saken til behandling, at også settestatsråden skal kunne svare på hvilken konkret plan man har for kompenserende tiltak for et massivt nedbyggingsprosjekt som man er ansvarlig for og ønsker å gjennomføre. Jeg har full forståelse for at en settestatsråd ikke kan beskrive den hele og fulle planen for hvordan dette skal kompenseres for, men kunne hun i det minste gi Stortinget garanti for at det kommer til å skje, når tross alt denne utbyggingen nå rett og slett ligger an til å skje?

  • 5. mai 202616:33· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

    Det er ikke veldig krevende å lese dette rommet og se hva flertallet i denne saken ender med å bli. Hva regjeringen har ment om bl.a. lokasjonsalternativer, har for så vidt også vært ganske tydelig gjennom hele prosessen, nettopp på grunn av måten man har lagt opp prosessen på, de valgene man har gjort, og hvilke reelle utredninger man har gjort – eller rettere sagt: ikke gjort. Når vi ser realitetene i dette, og at utbyggingen faktisk kommer til å skje – regjeringen kommer til å bygge ned et stort naturområde – mener jeg at regjeringen i det minste på nåværende tidspunkt også bør kunne klare å svare på hvordan dette skal kompenseres for. Det er behov for betydelige avbøtende og kompenserende tiltak for natur, friluftsliv og Oslofjorden, og jeg håper statsråden nå kan svare tydelig at dette er noe regjeringen har en plan for, og betrygge oss nettopp på det.

  • 5. mai 202616:21· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

    Dette er en trist sak for naturen. Det er et vondt eksempel på hvordan regjeringens dårlige prosess og mangelen på respekt for naturen har satt oss i en posisjon hvor alternativene er for dårlige, og der det ikke blir tatt gode avgjørelser for folk og natur. For Venstre har hensynet til naturen og mennesker vært avgjørende gjennom hele denne prosessen. Vi erkjenner at det er behov for å øke kapasiteten på produksjon av sprengstoff i Norge, men når vi skal bygge ut også for formål som er riktige, må vi være helt klare på at en slik utbygging må ta tilstrekkelig hensyn til natur og mennesker. Derfor har Venstre siden forslaget om sprengstoffabrikk ble lansert, krevd at det gjøres reelle vurderinger av flere lokaliseringsalternativer, og har vært bekymret for at andre mulige lokasjoner enn Tofte – med mindre negativ påvirkning på natur, friluftsliv og lokalmiljø og Oslofjorden – ikke ble reelt vurdert. Det er regjeringen som må bære ansvaret for prosessen og forslaget til utbygging slik det står nå. Den statlige planprosessen har nå kommet svært langt, og prosessen går raskt. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har insistert på å kjøre dette på den måten de har gjort, med tanke på både tempo og den manglende viljen til å utrede reelle alternativer tidlig nok i prosessen. I den opprinnelige mulighetsstudien, etter at flere hundre områder var vurdert, sto de igjen med ti områder hvor det ble gitt poengskala basert på fire kriterier, bl.a. reisetid fra Sætre. Det som er enda mer krevende å forstå, er hvordan man i dag har endret på ett av fire kriterier. Nå har kravet om reisevei på maksimum tre timer blitt redusert til 45 minutter i planprogrammet, som er på høring, noe som ytterligere reduserer muligheten til å ta naturhensyn. På toppen av dette er det også foreslått et betydelig større område på Tofte enn det som tidligere er foreslått, og jeg etterspør hvor styringen av dette er fra regjeringen. Realiteten er likevel at vi står her vi gjør i dag. Flertallet er tydelig, utbyggingen kommer til å skje, men det er fortsatt mulig å ta større hensyn til naturen enn det prosessen nå ser ut til å legge opp til. Planprogrammet, som i disse dager er på høring, viser at det er seks ulike lokasjoner på Hurumhalvøya, hvorav alternativ 4, Vardåsen, har betydelig mindre konflikt med natur og miljø enn de andre alternativene. Alternativet er vurdert som uegnet, med en begrunnelse av at det er et noe mer krevende område med tanke på bl.a. kraftledninger, men dette alternativet må utredes tilstrekkelig. Venstre er opptatt av at det gjøres en reell vurdering av kostnad opp mot natur og friluftsliv. Det er grunnen til at Venstre har valgt å fremme et forslag i dag, nettopp for å prøve å ta den situasjonen vi nå står i, på alvor og gjøre en reell vurdering uten at man starter hele prosessen på nytt. Med det tar jeg opp forslaget.

  • 23. apr 202610:02· Innlegg

    Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

    På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å legge fram et representantforslag om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet.

  • 21. apr 202612:49· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    Jeg tenkte det var betimelig å påpeke kort overfor representanten Kristjánsson at poenget mitt var at det jeg er bekymret for, er at Rødt stadig oftere finner sammen med FrP i klimapolitikken, ikke generelt på de andre områdene. Jeg skjønner at Kristjánsson synes det er artig å beskrive det slik at Venstre har en nyfunnet allergi, men det jeg kan merke meg, er at Rødt har i hvert fall mistet all allergi som de kanskje tidligere hadde når det gjaldt å samarbeide med FrP om klimapolitikk. Jeg tror ikke nødvendigvis god klimapolitikk skapes av å stemme ned alle tiltak som har som formål å gjøre noe med å redusere klimautslipp, og ikke klare å finne sammen om et eneste tiltak som faktisk reduserer klimautslipp. Helt til slutt vil jeg bruke anledningen til å påpeke at stadig å ha en debatt som skaper usikkerhet om framtiden til Nysnø, er i seg selv med på å skape en usikkerhet og en uforutsigbarhet som også vil påvirke hvordan andre aktører forholder seg til Nysnø. Jeg håper vi kan legge debatten død.

  • 21. apr 202612:40· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    Jeg tenkte å ta ordet for også å være tydelig på at jeg synes det er skuffende at Rødt nok en gang i denne stortingsperioden fremmer et forslag som går direkte til angrep på klimatiltak eller ulike virkemiddel vi har for å gjøre noe positivt i retning av å kutte utslipp. Gang på gang finner Rødt sammen med FrP om nettopp å spenne bein på klimatiltak. Jeg synes det er ganske betegnende for det som jeg vil kalle Rødts nye linje i klimapolitikken, rett og slett å drifte mot å være mot. Det ble stilt spørsmål fra Rødt om målbarheten av klimaeffektene. Man kan være fristet til å spørre om Rødt stiller det samme kravet til sin egen klimapolitikk, for hvis man går gjennom den planen som Rødt ga ut i fjor, er det ganske mye i den som det ikke er mulig å måle klimaeffekten av. Det betyr ikke nødvendigvis at det er dumme forslag, men det handler ofte om at vi ikke har gode nok verktøy for å måle klimaeffektene. Det som er positivt med Nysnøs arbeid, er nettopp at de er med og innoverer nye verktøy for å måle klimaeffekter. På de områdene der vi helt tydelig ser at vi mangler gode verktøy, er altså Nysnø med på å lage internasjonale standarder, sånn at vi kan dokumentere mer av de effektene vi tross alt vet at er der. Det ble påstått fra FrP at det er rart at et statlig fond skal investere i andre fond. Jeg skulle gjerne ha snakket mye om hvorfor fond i fond kan være en god idé, men det er verdt å vite at det er mange grunner for å gjøre dette. Én av dem handler rett og slett om at man skal tiltrekke seg mer utenlandsk privat kapital for å investere i norske selskaper. Det at man er med på eiersiden også i et fond, handler nettopp om at man skal tilføre det fondet kompetanse om norske forhold for å sikre at norske selskaper også skal nå fram i konkurransen med selskaper i andre land om å tiltrekke seg penger vi trenger for å utvikle norsk næringsliv. Så det handler ikke bare om de 20 arbeidsplassene, som Senterpartiet påpeker. Det handler også om ganske mange andre arbeidsplasser som skapes i Norge, nettopp fordi vi klarer, gjennom Nysnø, å tiltrekke oss kapital, både fra private investorer i Norge, og også fra private investorer i andre land. Det mener jeg utelukkende er en god idé. Det fondet trenger nå, er ro. Det trenger å få mulighet til å lykkes. På samme måte som vi stiller krav til andre virkemiddel, ved å gi dem den tiden de trenger, kan vi ikke peke på enkeltår, som FrP gjør, og bruke det som bevis på at dette ikke fungerer. Vi må se på resultater over tid.

  • 21. apr 202612:20· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    Det er fint å kunne få en anledning til å se litt tilbake på den ikke så veldig lange historien til Nysnø. Da Nysnø ble opprettet, var det nettopp på grunn av ønsket om å svare på mange av forpliktelsene i Parisavtalen, samtidig som man så et behov for å mobilisere privat kapital til særlig vekstbedrifter i Norge. De to formålene går veldig godt sammen, og det var det som gjorde at Nysnø ble ett av mange virkemidler, ett av mange tiltak man satte i verk, for å løse begge de to sidene av utfordringer som Norge har og skal svare på. Siden den gang har Nysnø og denne modellen blitt bare mer relevant. Det er fordi klima ikke lenger handler utelukkende om utslippskutt. Det handler også om konkurransekraft og industriell styrke. Ser vi på Norge, er det helt klart og tydelig at det er en mangel på risikokapital. Det viser rapport etter rapport. Det er mangel på den kapitalen som gjør at bedrifter klarer å overleve den tidlige oppstartsfasen og skalere seg oppover. Man trenger å finne måter som sørger for at privat kapital når de selskapene som er levedyktige. Det samme sier også EU, når de i sine prioriteringer ser på virkemidler for å styrke tilgangen på kapital, særlig i tidlig fase. Flere representanter har vært oppe og snakket om at man må gjøre endringer i skattesystemet. Det er Venstre helt enig i, men det alene vil ikke være det som utløser potensialet i de selskapene vi her snakker om. Går vi tilbake til Nysnø, er historikken slik at det ble opprettet i en tid som er blitt beskrevet som en grønn boble, der man særlig i 2020 og 2021 hadde veldig høy verdisetting, samtidig som Nysnø gjorde noen av sine første investeringer. Så fikk man en naturlig korreksjon i nedgangstid, i 2023 og 2024, som har gjort at man har måttet nedskrive en del av de samme verdiene. Jeg har sett at Nysnø nå har levert et brev til komiteen der de beskriver at 2025 kommer til å ha betydelig bedre resultater. Det er rett og slett sånn at verdiene man har investert, på ingen måte er tapt. Bokførte verdier i Nysnø er omtrent på nivå med den tilførte kapitalen. Her er man altså tidlig i opprettelsen av et fond, og så foreslår Stortinget at man over natten skal fjerne hele ordningen, før man i det hele tatt har kommet til å få effekt av den. Det mener jeg er selve oppskriften på sløsing – ikke engang å realisere det potensialet som ligger i bedriftene man allerede har investert i.

  • 9. apr 202615:15· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

    Det meste har blitt sagt om de ulike synene i denne saken allerede, men jeg vil likevel vektlegge noen poenger. Det framstår som at det er to diskusjoner her i salen. Det ene handler om en uenighet om tålegrensen, for hvor mye vi skal tåle rett og slett for å si at det er ok at man gjør denne type inngrep som det er gitt tillatelse til, som for så vidt er en avklart uenighet mellom en rekke ulike partier. Det andre er hvorvidt det i det hele tatt er mulig å gjøre det forslaget legger opp til. I den sistnevnte diskusjonen synes jeg at det er noe spesielt at en del partier velger å gjemme seg bak og derfor ikke går inn i saken i det hele tatt. Det er helt tydelig i lovverket at det er mulig å ta opp denne diskusjonen på nytt, nettopp fordi de har gått, de årene som har gått. Loven er klar og tydelig på at man også skal ta innover seg at verden endrer seg, og at man da muligens har fått ny kunnskap. Det kan ikke være et prinsipp at ny kunnskap aldri skal bety noe, så lenge tillatelsen en gang i tiden ble gitt, selv om forutsetningene for den tillatelsen har endret seg. Hele poenget med at Stortinget i sin tid vedtok denne åpningen, var at man skulle kunne ta en fot i bakken. Jeg tror det er avgjørende at vi kan ta innover oss ny kunnskap. Mye kan ha endret seg betydelig på ti år, når det gjelder kunnskap om teknologi, og også øvrige forhold. Som flere talere har vært inne på, vet vi om naturkrisen og hvor stor påvirkning denne typen inngrep har. Da bør det være verdt å sette en fot i bakken og spørre seg om dette er riktig å gjøre. Enkelte talere på denne talerstolen har sagt at skjer det ikke her, skjer det et annet sted. Det er en litt farlig argumentasjon, for da kan man i veldig mange sammenhenger lett si at vi kan gjøre alt mulig og overse de forholdsreglene vi har satt for oss selv i denne salen, bare fordi man ser at det vil være verre et annet sted. Jeg tror vi må behandle de reglene vi har, på en seriøs og god måte, og vi må ta innover oss den kunnskapen som er kommet. Det er alle gode grunner til å vurdere denne saken på nytt og trekke tilbake tillatelsen nå.

  • 9. apr 202610:55· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

    Jeg melder meg på mot slutten av denne debatten rett og slett for å redegjøre for hvordan Venstre kommer til å stemme i saken. Vi kommer til å stemme for forslag nr. 2, fra Høyre, men ikke for de øvrige forslagene i verken Innst. 196 S eller Innst. 198 S. Jeg føler allikevel at det krever en forklaring, rett og slett fordi intensjonen til Høyre er overtydelig. Man ønsker direkte å legge ned fylkeskommunen. Venstre har altså noen forbehold før man eventuelt hadde kommet dit. Venstre mener det er klokt med en oppgavegjennomgang, rett og slett fordi det bør være et mål å se på om oppgavene er fordelt på en riktig måte, om det er smart satt opp, men målet bør være at man flytter makten nærmere folk. Det jeg frykter, er at dersom man i dag hadde vedtatt at man skulle legge ned fylkeskommunen, ville konsekvensen av et slikt vedtak vært at veldig mange oppgaver ville blitt flyttet oppover i systemet. Det å statliggjøre flere oppgaver mener Venstre ikke nødvendigvis er en god idé. Det er i hvert fall ikke svaret på det som bør være målsettingen, at de beslutningene som påvirker folks liv, i størst mulig grad bør tas nærmest mulig dem det gjelder. Jeg vil si at selv om Venstre stemmer for forslaget fra Høyre om en oppgavegjennomgang, så mener jeg at dersom dette forslaget ville fått flertall, burde regjeringen ha sett det i sammenheng med oppgavefordelingen på alle de ulike forvaltningsnivåene – ikke utelukkende på fylkeskommunenivå, som det står i forslagsteksten. Som sagt, vi er for en oppgavegjennomgang. Vi mener det er klokt med jevne mellomrom å se på hvordan oppgavene skal fordeles, og jeg mener man ikke bør være redd for å stemme for det forslaget nå. Det vil gi oss et godt grunnlag for en videre diskusjon om hvordan oppgavene best fordeles mellom forvaltningsnivåene.

  • 8. apr 202610:35· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Jeg vil bare presisere at jeg startet med å vise til hovedspørsmålet, og ikke til svaret fra næringsministeren. Jeg oppfatter at det er samme grunnholdning mellom statsråden og meg om hva næringslivet ønsker. Det er også den gjennomgangstonen jeg opplever når jeg besøker bedrifter, nettopp at de ønsker stabile rammevilkår som muliggjør den omstillingen de ser de trenger å gå gjennom. Jeg tror at mye av klangbunnen i FrPs kritikk av grønne subsidier har med storstilte luftprosjekt å gjøre, også fra denne regjeringen. Et eksempel på det er det grønne industriløftet, som i stor grad bare har fislet ut. Det skulle brukes 60 mrd. kr på å utvikle nye, lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Et av satsingsområdene var solindustrien, som ble effektiv torpedert av den samme regjeringen, bl.a. på grunn av norgespris. Kan statsråden gi et anslag på hvor mange nye, lønnsomme, grønne arbeidsplasser regjeringens såkalte grønne industriløft har gitt?

  • 8. apr 202610:33· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Det er unektelig noe spesielt å høre et parti – det partiet som i dag stiller hovedspørsmålet – som på inn- og utpust er mot såkalte grønne subsidier, men som ellers er veldig for det meste av andre subsidier, det være seg oljeleting eller oljenæringen generelt, kraftkrevende industri eller flybransjen, for å nevne noe. Mitt poeng er at det er en total feilslutning å tro at det å la være å bruke statens økonomiske muskler som motor i det grønne skiftet vil føre til innsparinger for det norske samfunnet. Prisen for å ikke gjøre noe, som er det FrP vil, vil bli mye høyere for bedrifter og næringsliv og for folk flest. Poenget er at vi må ta de riktige grepene og bruke statens penger der de har størst effekt. Et helt annet poeng er at det er stilt spørsmål ved norsk næringsliv og norsk industris konkurransekraft. Mitt spørsmål til næringsministeren er derfor følgende: Har Næringsdepartementet eller regjeringen gjort noen kostnadsberegninger av hva det vil bety i tapt konkurransekraft for norsk næringsliv å ikke gjennomføre en grønn omstilling?

  • 26. mar 202615:48· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    Mange står nå i en svært krevende situasjon, og dagen i dag har gjort utsiktene enda mer krevende framover for mange. Vi er nå der som vi har blitt advart mot i flere uker – vi får et dobbeltsjokk: prissjokk og etter hvert rentesjokk. Derfor er det behov for tiltak. Men det vi ser i dag, er først og fremst en torpedering av Arbeiderpartiets to viktigste valgløfter: skattekutt og trygg økonomisk styring. I dag varsler altså Norges Banks renteøkning ikke én, men to ganger i tiden som kommer. Arbeiderpartiet lovet rentekutt til alle. I dag samler et flertall på Stortinget – inklusive deler av Arbeiderpartiets parlamentariske grunnlag – seg om å redusere inntektene på statsbudsjettet for i år med minst 4 mrd. kr – opptil 6,3, hvis rask regning av de siste innkomne forslagene riktig – uten inndekning. Det kan man selvsagt si at er de partienes ansvar, og kanskje spesielt Høyre, som har fremmet det forslaget vi i dag diskuterer, men det er altså regjeringen og Arbeiderpartiets ansvar å sørge for flertall om sin politikk, for sitt statsbudsjett og for det de selv hevder er trygg økonomisk styring. Det vi ser, er at regjeringen går på nederlag etter nederlag i Stortinget, og at de selv gjør fint lite for å forhindre det. Det er åpenbart ingen dialog mellom partiene som har inngått statsbudsjett, eller som har pekt på Jonas Gahr Støre som statsminister. I en vanlig situasjon ville det vært helt naturlig at regjeringen stilte kabinettsspørsmål når Stortinget – for alle praktiske formål – opphever statsbudsjettavtalen de styrer på. Men det er ingenting normalt med måten Arbeiderpartiet driver såkalt trygg økonomisk styring på. I Arbeiderpartiets verden er tydeligvis trygg økonomisk styring at Arbeiderpartiet har statsministeren, og ikke hva Stortinget måtte vedta. Når vi i tillegg kan lese at Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson mener at regjeringen på ingen måte er forpliktet til å følge Stortingets vedtak, så er parodien fullkommen og kaoset komplett. Det vi står igjen med, er en slags pekelek mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som Arbeiderpartiet er nødt til å tape, for det viser all erfaring. Så til det faktiske innholdet og de faktiske forslagene som vi nå behandler: Etter valget var det ikke måte på løfter om hvordan tidenes grønneste flertall, som de kalte seg, skulle snu opp ned på Norges klimapolitikk. Det kan vi – dessverre, kan man si – konstatere at de lykkes med, men i negativ forstand. For i stedet for en bedre og mer offensiv klimapolitikk har stortingsvalget ført til dårligere klimapolitikk og økte utslipp – med stemmene til store deler av tidenes grønneste flertall, enten helt eller delvis. Og i dag er vi altså i ferd med å ta ytterligere skritt i feil retning. Som jeg startet med, er det behov for å gjøre tiltak. Det er behov for å hjelpe folk og bedrifter i den krevende økonomiske situasjonen de står i, uten at vi samtidig undergraver klimaet – for vi kan innføre målrettede støtteordninger for næringslivet, vi kan redusere moms på mat, slik vi ser i Sverige, og vi kan gjøre mye som går direkte på lommeboken til folk uten at vi samtidig slår beina vekk under egen klimapolitikk og egne klimamål. Det er nettopp den typen tiltak Venstre foreslår i dag. Det er også mulig å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en hasteproposisjon, slik vi gjorde utallige ganger under koronapandemien. Slik kunne vi sett utgifter og inntekter samlet, og så kunne Stortinget samlet seg om raske tiltak som hjelper her og nå, men som ikke samtidig undergraver annen viktig politikk. Vi kunne ha gjort det, men vi har en regjering som er så tafatt i møte med utfordringene folk og bedrifter står i, og vi har en regjering som ikke tar inn over seg at de ikke har flertall. Og vi har et storting som er mer opptatt av egenmarkering enn å samle seg om løsninger på en ansvarlig måte, som folk der ute faktisk trenger. Til slutt tar jeg opp Venstres forslag i saken, og så varsler jeg også om at Venstre vil stemme for forslag nr. 8 fra Arbeiderpartiet, nr. 13 fra Senterpartiet og nr. 14 fra SV.

  • 25. mar 202610:35· Replikk

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Det kan det være fristende å spørre statsråden om han vil oppfordre kongen til å ta trikken. Som kjent var det nettopp under oljekrisen i 1973 at kong Olav valgte kollektivreise under en såkalt bilfri helg, som regjeringen da hadde innført for å få folk til å bruke mindre bensin. Konsekvensen av dagens energikrise vil føles på kroppen av mange, og løses ikke verdenssituasjonen opp i raskt, vil det ha stor påvirkning på energimarkeder og verdensøkonomien. I en slik situasjon vil selv ikke avgiftslette for drivstoff være nok. Hovedutfordringen vil vedvare så lenge etterspørselen av olje og gass er så mye større enn hva verdensmarkedet klarer å tilby. Internasjonalt er det lansert ti strakstiltak for å redusere det globale oljeforbruket. Blant tiltakene som foreslås, er alt fra mer hjemmekontor, økt samkjøring – som for øvrig Venstre har et representantforslag om – og færre flyreiser, for å nevne noe. Hva mener statsråden at vi skal gjøre, og er det noen tiltak på hans område han ser for seg at kan være med på å redusere etterspørselen av olje?

Viser de 50 siste av 145 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Grunde likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Forslag fremmet

20 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av hvordan innføring av et valgfag i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet på kort sikt vil påvirke tilgangen på tegnspråkkompetanse, herunder tolketjeneste og opplæring i tegnspråk for foreldre og søsken til hørselshemmede barn, for dem som allerede i dag er avhengige av denne kompetansen?

    skriftlig

    26. jun 2026
  • Har regjeringen noen konkrete planer eller tiltak for økt ombruk av materialer i byggenæringen, hvilke konkrete tiltak mener statsråden det er behov for, og hvilke konkrete resultater har kommet ut av klimapartnerskapet for byggenæringen i de snart to årene prosjektet har pågått?

    skriftlig

    26. jun 2026
  • Hvorfor mener statsråden at bedrifter som lykkes med å vokse, investere og skape arbeidsplasser skal miste muligheten til direktesalg, og vil statsråden vurdere å fjerne eller justere produksjonsgrensen slik at slike virksomheter ikke ekskluderes fra ordningen på grunn av sin størrelse?

    skriftlig

    20. jun 2026
  • Hva vil statsråden gjøre for å minimere inngrep og å sette inn avbøtende og kompenserende tiltak for naturen og Oslofjorden dersom det blir bygd en ny sprengstoff-fabrikk på Tofte i Asker? 

    skriftlig

    19. jun 2026
  • Hva anslår statsråden at endringene i de samlede utslippstallene for 2026 blir, målt mot regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett, som følge av avtalen om RNB?

    skriftlig

    9. jun 2026
  • Havforskningsinstituttet dokumenterer alvorlig tilbakegang i naturmangfoldet i Skagerrak, der fiskebestander går tilbake og sjøfugl forsvinner. Forskerne er tydelige på at det fortsatt er mulig å snu utviklingen dersom det handles raskt. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at Skagerrak havner i samme situasjon som Oslofjorden?

    skriftlig

    9. jun 2026
  • Vil statsråden sørge for at hele Asker kommune forblir omfattet av ulvesonen?

    skriftlig

    29. mai 2026
  • Vil samferdselsministeren ta initiativ til å gjennomgå praksisen og regelverket for behandling av søknader om sykkelritt på offentlig vei, slik at tradisjonsrike arrangementer som Styrkeprøven fortsatt kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte?

    skriftlig

    13. mai 2026
  • For mange er EU et abstrakt prosjekt. Men for en SINTEF-forsker som får finansiering gjennom Horisont, eller for Kongsberg Maritime som har hentet EU-midler til å utvikle autonom skipsfart, er EU ganske konkret. Nå skal programmene fornyes for 2028–2034. NHO er tydelige på at norsk deltakelse er avgjørende for markedsadgang og for å henge med i kappløpet om kunstig intelligens. Kan utenriksministeren garantere at regjeringen vil fullfinansiere norsk deltakelse i 2028–2034, slik at norske bedrifter og forskere ikke taper terreng?

    sporretime

    7. mai 2026
  • For mange er EU et abstrakt prosjekt. Men for en SINTEF-forsker som får finansiering gjennom Horisont, eller for Kongsberg Maritime som har hentet EU-midler til å utvikle autonom skipsfart, er EU ganske konkret. Nå skal programmene fornyes for 2028–2034. NHO er tydelige på at norsk deltakelse er avgjørende for markedsadgang og for å henge med i kappløpet om kunstig intelligens. Kan utenriksministeren garantere at regjeringen vil fullfinansiere norsk deltakelse i 2028–2034, slik at norske bedrifter og forskere ikke taper terreng?

    sporretime

    7. mai 2026