18. jun 202611:07· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))
Det er alvorlig lesning å
gå gjennom Riksrevisjonens rapport. Jeg vil starte med å takke Riksrevisjonen
for den jobben de har gjort. Det er viktig for Stortinget å ha den
samlede gjennomgangen som Riksrevisjonen leverer til oss, fordi
vi trenger å lære av de åpenbare manglene i systemet vårt for at
vi skal klare å ivareta Norges sikkerhet i det videre og ivareta
de nasjonale interessene på en god måte. Det må selvsagt være hovedformålet
også etter denne saken. Det viktigste vi kan gjøre, er å forbedre
de systemene som svikter, og sørge for at ting fungerer bedre framover.
Stortinget har imidlertid også den rollen at
vi skal drive parlamentarisk kontroll. Selv om man skal være opptatt
av hva man skal gjøre framover, er det samtidig Stortingets oppgave
å plassere ansvar når Stortinget mener det er riktig å gjøre det.
Det er også en viktig bit av det arbeidet vi gjør, og en viktig
bit av arbeidet med tydelig å signalisere at det tross alt er noen
som har det utøvende ansvaret for det som skjer i Norge.
Det har vært en god gjennomgang av de ulike
forholdene, særlig fra saksordføreren i starten, så jeg skal ikke
gå inn i det. Jeg vil likevel på vegne av Venstre si at vi i stor
grad slutter oss til det flertallet sier i innstillingen. Jeg mener
flertallet har – gjennomgående – en god og nøktern beskrivelse av
situasjonen og også av plasseringen av ansvaret. Derfor kommer Venstre
til å stemme for de ulike romertallsvedtakene. Vi kommer ikke til
å stemme for noen av mindretallsforslagene. Det er rett og slett
av den enkle grunn at vi mener at man i en del av mindretallsforslagene
ganske tydelig bommer når man forsøker å plassere ansvaret, i motsetning
til det romertallsvedtakene og flertallet gjør.
Jeg vil knytte noen kommentarer til noen av
de påstandene som har kommet fra talerstolen så langt, bl. til det
SV-representanten sa om III – altså kritikkvedtaket mot tidligere statsråd
Monica Mæland. Det er altså sånn at uavhengig av hva som er grunnen
til at en statsråd ikke hadde tilstrekkelig informasjon, er det
statsråden selv som er ansvarlig for det. Så la det ikke være noen
tvil: Når Venstre stemmer for en sånn type kritikkvedtak, er det
fordi det også innebærer et personlig ansvar med hensyn til å være
statsråd – at man hadde ansvaret for dette, og derfor også skulle
ha gjort tydelige grep for å tilegne seg denne informasjonen. Det
at systemene ikke fungerer, er ikke en unnskyldning, og det skal,
iallfall sett fra Venstres side, ikke leses som en unnskyldning
for at man ikke har fått den tilgjengelige informasjonen. Det har
man som statsråd ansvar for å legge til rette for. Det har også
Stortinget tydelig sagt i en rekke andre saker der vi har gitt kritikk.
Når det gjelder IV og kritikken mot statsråd
Emilie Mehl, må vi være tydelig på også fra Stortinget at den perioden
hun hadde det overordnede ansvaret – det konstitusjonelle ansvaret
– var det en tydelig endring i trusselbildet. Kontrollkomiteen og
Stortinget har behandlet en av sakene som var det tydeligste eksemplet
på det, nemlig saken etter 25. juni-terroren, og det er verdt å
minne om at i den saken erkjente man – eller anerkjente – at regjeringen
hadde gjort en delvis styrking av PST, men det var allikevel gjennomgående
fra komiteen og Stortinget i sin helhet en forståelse av at måten
PST var organisert på, og også måten midlene var allokert, ikke
var tilstrekkelig til å følge opp situasjonen. Dette er en gjennomgående
forståelse som ligger til grunn hos Stortinget, som også begrunner
dette vedtaket.
Så vil jeg avslutningsvis si til representanten
Myrli at han har helt rett i at det er ingen praksis for at Stortinget
gjentar kritikken fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonens kritikkvedtak er
uavhengig av den parlamentariske kontrollfunksjonen Stortinget har.
Men det er helt feil av representanten Myrli når han og Arbeiderpartiet
går ut av beskrivelsen på sidene 18 og 19 som refererer til at Stortinget
gjennomgående har gjort vurderinger av kritikkvedtak på Stortinget
utover 2000-tallet. Dette er en beskrivelse av den parlamentariske
kontrollen som vi har vært enige om.
18. jun 202610:01· Innlegg
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Ane Breivik, Guri Melby og meg selv ønsker jeg å sette fram et representantforslag
om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede.
15. jun 202615:16· Innlegg
Redegjørelse av forsvarsministeren om styring og kontroll i forsvarssektoren (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg vil også takke forsvarsministeren
for redegjørelsen. Det var på tide at vi fikk en redegjørelse etter
å ha gått igjennom både en vår og egentlig også en lengre tid med
ganske mange eksempler på saker der det er tydelig at det ikke er
tilstrekkelig kontroll på de prosessene det burde være kontroll
på, bl.a. innkjøp.
Vi kommer til å behandle dette i Stortinget
i flere runder framover. Statsråden har selv vist til at det er
en rekke spørsmål regjeringen har tenkt til å komme tilbake til,
både i budsjettrunden til høsten og i forbindelse med det som kontrollkomiteen
allerede har satt i gang med, regner jeg med. I den forbindelse
vil jeg varsle at Venstre kommer til å støtte at dagens redegjørelse
oversendes kontrollkomiteen.
Det er en rekke konkrete eksempler, og det
som er oppsiktsvekkende med de eksemplene som har framkommet, bl.a.
gjennom den omfattende dekningen som Dagens Næringsliv har hatt,
er at det framstår som at dette er en rekke saker som Forsvaret
selv ikke har vært bevisste på, og at når sakene dukker opp i media,
trenger man tid til å finne ut av ting og nøste opp i hva som faktisk
har skjedd. Det er foruroligende.
En konkret sak, som for så vidt har blitt nevnt
fra talerstolen før i dag, er saken Dagens Næringsliv har i dag.
Der fortelles det om en oberstløytnant med en lederrolle i Forsvaret.
I desember 2024 startet han et privat rådgivningsselskap rettet
mot forsvarsindustrien. Den samme måneden tok han kontakt med Forsvarsmateriell
og anbefalte to programvarekontrakter på totalt 50 mill. kr. Ett
av selskapene han anbefalte, er det selskapet han selv nå jobber
i. Forsvarsmateriell slo alarm. Saksbehandlerne der advarte mot
overpris og regelbrudd og slo fast at anskaffelsen ikke var i samsvar
med anskaffelsesregelverket. En leder støttet den vurderingen, Hæren
ble varslet, men likevel endte det med kontrakter med begge selskapene.
Det er den siste setningen jeg vil be statsråden
kommentere i sitt innlegg etterpå, ikke det at det oppsto et habilitetsproblem
– vi må nok akseptere at feil skjer, selv om det raskt skal ryddes
opp i når de feilene er avdekket – men at to etater hadde informasjon
som skulle til for å stoppe det, at alarmen ble utløst, men at kontraktene
likevel gikk igjennom. Det er et varsel om at noe i systemet virkelig
svikter.
Denne saken illustrerer godt at dette ikke
handler om enkeltpersoner som gjør noe galt. Det jeg er bekymret
for, er heller hva som skjer i systemet når kontrollen fungerer
akkurat godt nok til å oppdage et problem, men ikke godt nok til
å stoppe det.
Denne saken er ikke et isolert tilfelle. Vi
har hatt «maskesaken», vi har sett budsjettoverskridelser som har
pågått i årevis uten at noen grep inn, vi har sett hundrevis av
utløpte rammeavtaler som ingen fornyet, og vi har til og med sett
ledere som har blitt siktet av Økokrim. Hvert enkelt tilfelle kan forklares,
men summen av enkelteksemplene tegner et bilde av en sektor der
kontrollen er mangelfull, og der konsekvensene av å varsle går feil
vei.
Når statsråden sier at han ønsker en kultur
der det er mulig å si fra, er det verdt å minne om et annet eksempel
Dagens Næringsliv trakk fram. I en av deres artikler framgår det
at en varsler som var ansatt i Forsvarsmateriell, ble oppsagt fordi han,
i forbindelse med et varsel, sendte informasjon til Klagenemda for
offentlige anskaffelser. Dette er eksempler som beviser at det,
per nå, framstår som om man flere steder er ganske langt unna den
kulturen forsvarsministeren selv beskriver at han ønsker.
Forsvarsministeren viste også til internrevisjonen
som gjennomførte en undersøkelse av forbindelser mellom forsvarsansatte,
tidligere ansatte og forsvarsindustrien, men han viste ikke til
hva denne interne revisjonen konkret fant. Hva konkret fra internrevisjonen
ønsker han å ta tak i? Det hadde vært fint å få høre noe om det
også her.
Venstre støtter de store linjene i forsvarspolitikken.
Vi vil bruke pengene, og nettopp derfor er spørsmålet om tillit
til forvaltningen av de pengene, så utrolig viktig. Jeg vil legge
til at jeg selv har vært så heldig å ha vært tre år i Forsvaret
og sett hvor mange flinke folk som hver eneste dag jobber der til
det beste for Norge. Også for dem er det viktig at vi tar grundig tak
i disse problemstillingene.
15. jun 202611:49· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))
Statsråden viser til at det
ikke er behov for å vurdere en rekke av disse strekningene på nytt,
fordi det allerede er et grundig utredningsarbeid på plass. Men
den siste faglige vurderingen av Hokksund–Roa ble gjort av Norconsult
på oppdrag fra to interkommunale råd, ikke av Jernbanedirektoratet
selv. Grunnen til at det er viktig å presisere, er at direktoratet
har betegnet disse rapportene som ufullstendige, eller at grunnlaget
og utgangspunktet for dem er ufullstendige. Så direktoratet har
kommentert den, men ikke bestilt eller gjennomført egne vurderinger
med de forutsetningene de mener er riktig for en sånn type vurdering.
Da er mitt spørsmål til statsråden ganske enkelt: Mener
statsråden at en mulighetsstudie bestilt av lokale råd med forutsetninger
direktoratet selv peker på er ufullstendige, bl.a. fordi konsekvensen
for godstrafikken ikke er vurdert, er tilstrekkelig grunnlag for
å avvise gjenåpning?
15. jun 202611:33· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))
Representantforslaget fra
Venstre tar utgangspunkt i et ubestridt faktum, og det er at skinnene
ligger der. De har ligget der i årevis, og det eneste problemet
er at det ikke kjører noen tog på dem. På Øvre Romerike tar tusenvis
av mennesker bilen til jobb hver eneste dag, ikke fordi de ønsker
det, men fordi jernbanen ikke er et reelt alternativ. Mens befolkningsveksten
i Akershus er større enn i Oslo, er det nettopp Romerike som har
fått det dårligste løftet i jernbanesatsingen de siste tiårene.
Det er en skjevhet som ikke kan forklares med infrastrukturlogikk
alene. Regjeringen svarer med at dette er grundig utredet. Det er
riktig at det er gjort analyser, men analysene er gjort med utgangspunkt
i et jernbanenett som er overbelastet, og der konklusjonen alltid
er den samme: Vent til Oslo-navet er løst. Det er en sirkelargumentasjon
som vi må komme oss ut av, for mens vi venter på at kapasiteten
inn mot Oslo S skal bedres, fortsetter folk å pendle bil fra Øvre
Romerike.
For Togring Viken Vest, strekningen Hokksund–Roa,
er bildet litt annerledes. Her er kostnadene moderate. Mulighetsstudien
viser at timesavganger kan etableres fra 35 mill. kr i offentlige
kjøp per år. Det er vesentlig lavere enn på sammenlignbare strekninger.
Jernbanedirektoratet peker på lav etterspørsel og begrenset klimagevinst.
Det er argumenter som bør tas på alvor, men det er ikke argumenter
mot å utrede, det er argumenter for det motsatte, nemlig å utrede
skikkelig, med et oppdatert befolkningsgrunnlag og en reell vurdering av
regional utvikling. Vi ber ikke om å bygge noe nytt. Vi ber om å
ta i bruk det som allerede eksisterer, selv om det naturligvis må
oppgraderes og moderniseres noe.
Komiteen tilrår at begge de opprinnelige forslagene våre
ikke vedtas. Det registrerer vi, men vi opprettholder forslagene.
Jeg tar dem med dette opp. Vi mener at debatten om jernbanen på
Østlandet ikke er avsluttet med denne innstillingen, og det er jeg
glad for at også flere sier. Neste rullering av Nasjonal transportplan
er en mulighet til å ta disse strekningene inn igjen, med øyne som ser
at det har vokst fram bo- og arbeidsmarkeder her som ikke eksisterte
da skinnene ble lagt ned.
Jeg registrerer at både Fremskrittspartiet
og Høyre har fremmet forslag som går i samme retning som Venstres,
og jeg er glad for at flere partier signaliserer at det er mulig
å finne flertall her. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 4
og stemme subsidiært for forslag nr. 1 og 3. For jernbanepolitikk
handler om langsiktige valg. Det er bakgrunnen for vårt initiativ
her i dag og våre forslag. Så håper jeg at det engasjementet mange
partier her viser for jernbanen, også huskes på når vi kommer til
budsjetthøsten, for da er det veldig mange av de samme partiene
som ofte velger å kutte.
15. jun 202610:19· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))
Det er jo begrenset med saker
vi diskuterer og faktisk er uenige om når det gjelder endringer
i selve skatte- og avgiftslovgivningen, men jeg har likevel noen
korte merknader fra Venstre.
La meg starte med det som flere har tatt opp,
om boligformue. I høst ble vi fortalt at ny verdsettingsmodell var
en teknisk justering, at den skulle være nøytral, og at de fleste ville
komme omtrent likt ut. Det stemte ikke. SSB dokumenterte i januar
at skatteøkningene var langt større enn varslet – nær 1 mrd. kr
mer enn en anslått. 318 000 personer fikk økt skatt. Mange av dem
er ikke rike. Dette er folk med vanlige inntekter i pressområder
som eier et hjem.
Regjeringen hever nå grensen fra 10 til 14 mill. kr,
og det er et skritt i riktig retning, men en det er ikke nok. Venstre
og Høyre har fremmet forslag om å heve grensen til 20 mill. kr, for
faktisk å rette opp det som gikk galt, og ikke bare delvis kompensere
for det. Det handler om forutsigbarhet. Folk innrettet seg etter
reglene som gjaldt. Å endre beregningsmodellen og ikke ta høyde
for konsekvensene er dårlig håndverk.
Venstre fremmer i dag også en rekke egne forslag,
som jeg med dette tar opp. Vi er klar over at det ikke ligger an
til at vi får flertall for dem i dag, men jeg har tro på at flere
av disse kommer til å få flertall senere: fritak for merverdiavgift på
reparasjoner og brukthandel, enøkfradrag, fritak for arbeidsgiveravgift
for ungdom under 16 år. Til det sistnevnte: Arbeidsledigheten blant
unge mellom 15 og 24 år er på 15,4 pst. Det er et tall som vi ikke
kan leve med. Derfor foreslår Venstre en rekke tiltak i vårt alternative
RNB-opplegg. Når det gjelder konkrete lovendringer, foreslår vi
én enkel endring: å ta bort arbeidsgiveravgiften for de yngste,
å gjøre det billigere å gi unge et første fotfeste i arbeidslivet
– sommerjobb eller deltidsjobb. Det er mye av arbeidskarrieren som begynner
med nettopp en slik type jobb.
Merverdiavgiftsfritaket for reparasjon og gjenbruk
er ikke symbolpolitikk. Det gjør det billigere å reparere og dyrere
å kaste. Det er grønn skattepolitikk som faktisk virker, i motsetning
til f.eks. midlertidige og vilkårlige fritak i veibruksavgiften.
Det er i og for seg fint at det nå ligger an til at flertallet går
i samme retning gjennom et utrednings- og anmodningsvedtak, som
vi skal behandle og diskutere på fredag, men vi kunne også bare
vedtatt det nå.
11. jun 202615:30· Replikk
Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10
Jeg tror statsråden og jeg
er enige om at dette er sammensatt, og at det trengs grundige utredninger
på dette. Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at det
ikke har vært tydelig, i hvert fall for meg, i hvilken grad regjeringen
har ønsket å se på det bredere settet med partsrettigheter. Når
jeg leser merknadene fra Arbeiderpartiet i denne saken, sier de
tydelig at de opplever det vedtaket Stortinget gjorde i fjor, i
stor grad som oppfylt, på bakgrunn av den utvidelsen av klageretten.
Det jeg da egentlig vil ha et litt tydeligere
svar på, er da: Er man allerede i gang med det som Stortinget nå
ligger an til å vedta, altså en bredere utredning av et sett med
partsrettigheter, og vurderer det, eller vil man starte nye oppdrag
som følge av de vedtakene Stortinget ligger an til å gjøre i denne
saken?
11. jun 202615:28· Replikk
Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10
Da Stortinget i januar i
fjor diskuterte fosterhjemsmeldingen, var vi i den litt spesielle
situasjonen at det var en rekke forslag ute på høring parallelt
med at vi behandlet fosterhjemsmeldingen. En av de tingene Stortinget
da hadde god kunnskap om at sannsynligvis kom til å komme, var den
nå vedtatte utvidelsen av de prosessuelle rettighetene knyttet til
klageretten fosterforeldre har i forbindelse med tilbakeføring eller
flytting. Med den kunnskapen så Stortinget likevel et behov for
å vedta et anmodningsvedtak der man også skulle se på partsrettighetene
i bredere forstand enn utelukkende den ene prosessuelle rettigheten
– og også utover prosessuelle rettigheter.
I rapporteringen til Stortinget har statsråden
sagt at hun ønsker å se videre på dette, men jeg lurer egentlig på:
Hva er status for arbeidet med partsrettigheter spesielt – nå også
i lys av at det ligger an til et nytt flertall som altså utvider
det Stortinget vedtok i fjor?
11. jun 202614:41· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))
Å tilrettelegge for at barn
og unge uansett utgangspunkt i livet får en trygg og god oppvekst,
er en av de største og mest alvorstunge oppgavene vi også har, særlig
for de barna som faller utenfor. Barn trenger stabilitet, de trenger
ro. Det barn ikke trenger, er nye, skjøre relasjoner, særlig når
det er dét som har vært utgangspunktet deres i livet.
Det betyr også at vi trenger å gjøre noen strukturelle grep,
når vi ser at fosterhjemsystemet vårt i dag ikke fungerer. Det var
også utgangspunktet da Stortinget for ikke så veldig lenge siden
diskuterte fosterhjemsmeldingen. Det var en felles erkjennelse av
at nye strukturelle grep trengtes. Jeg vil takke forslagsstillerne
i denne saken for at de har fremmet forslagene. Flere av disse kjenner
vi igjen fra den diskusjonen vi hadde knyttet til fosterhjemsmeldingen,
men flere av dem er også nødvendige av den grunn at siden fosterhjemsmeldingen
kom, har det ikke blitt signalisert viktige, nye tiltak fra regjeringen,
og framgangen i dette arbeidet – vi er tross alt enige om mye i
fosterhjemsmeldingen – trenger å få fart på seg.
Fra representanten fra Arbeiderpartiet ble
det etterlyst en forståelse av at en del av forslagene har praktiske og
prinsipielle forhold som gjør at man trenger å tenke seg godt om.
Jeg er jo enig i det, men samtidig tror jeg man også skal erkjenne
at nettopp de praktiske og prinsipielle forholdene er det ganske
mange her som er villig til å diskutere. Det er det man startet
på i fosterhjemsmeldingen, og det er det man også etterlyser her, altså
konkrete forslag som kommer til Stortinget, sånn at vi får tatt
opp de prinsipielle diskusjonene, for eksempel knyttet til partsrettigheter
for fosterforeldre. Det er et vedtak som Stortinget allerede har
gjort. Man har allerede bedt regjeringen vurdere dette, man har
allerede bedt regjeringen utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene,
også for fosterforeldre. Det vi trenger, er en konkret diskusjon
om hvordan vi skal gjøre det, og det er det vi også etterlyser.
Derfor er jeg glad for at det er et flertall
som også sikrer drivkraft videre på det punktet, men når vi står
overfor den krisen vi faktisk gjør, når signalene er så tydelige fra
fosterforeldre om at dette er et oppdrag som med de rammevilkårene
de har i dag, er for stort til å ta på seg igjen – mange vegrer
seg for å gjøre det –, da bør vi også ha en erkjennelse av at vi
skal ha en diskusjon om at vi kanskje også må endre på selve rammevilkårene.
I enkelte situasjoner betyr det også at fosterforeldrerollen er større
enn foreldrerollen kanskje er i hverdagen.
11. jun 202612:48· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))
Jeg deler også flere andre
representanters utålmodighet når det gjelder oppfølgingen av Stene-utvalget.
Representanten Jacobsen tar opp at vi må få dette gjennom nå, fordi
nå har vi mulighet til det, og det er et ønske om å gjøre ting raskt. Da
tror jeg det er greit å si at hvis han hadde lest salen, hadde han
oppfattet at det var ganske stor enighet om at det er behov for
rask framgang, og at også Arbeiderpartiet har ganske stor tilslutning
til de lovparagrafene de legger fram i dag. Det er egentlig ikke
det som er diskusjonen i salen. Diskusjonen er at vi har rekke bekymringer
om oppfølgingen av de andre delene av det, og også noe kritikk av
rekkefølgen ting blir gjort i. Legger man det til side, er det ganske
mye annet man skal gjøre som henger sammen med dette, som vi har
vært opptatt av.
Statsråden sa at det var viktig for henne at
ting er gjennomtenkt og utredet. Det har jeg ingen grunn til å betvile,
men det er løftet opp en konkret kritikk mot det som gjelder tiden
på frihetsberøvelse, som også var tema for replikkordskiftet.
Barneombudet, som har vært nevnt, har vært
en av flere som har vært kritiske til denne lovendringen. En av de
punktene som løftes fram, er at barn selv har beskrevet forverring
i løpet av institusjonsopphold, og at særlig lengden på institusjonsopphold
har en betydning for potensiell forverring.
Dette er et punkt der vi opplagt mangler en
del kunnskap. Det er vel også grunnen til at statsråden selv sier
at hun ønsker å få den kunnskapen gjennom evaluering, men det er
der jeg stiller litt spørsmål om rekkefølgen man gjør ting i. Når
man mangler vesentlig kunnskap om hvordan barn blir påvirket av
lengre institusjonsopphold, bør man også stille spørsmål om hvorvidt
det er riktig å innføre den typen lovhjemmel.
En måte å sørge for at barnets stemme blir
hørt bedre, er å sørge for at barn har bedre klagemuligheter og adgang
til å bli hørt. Det jeg lurer på om statsråden kunne sagt noe om,
er barns muligheter til å bli hørt generelt, spesielt knyttet til
muligheten for å slutte oss til tilleggsprotokollen, til barnekonvensjonen,
som gir en egen individklagerett. Det har vært oppe flere ganger
i Stortinget. I den sammenhengen vi ser nå, er spørsmålet mitt om
statsråden vil se på dette med nye øyne – ikke for å konkludere
her i dag, men for seriøst å vurdere om det kunne vært en god måte
å styrke barns rett til å bli hørt på.
11. jun 202612:30· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))
Da FNs barnekomité i fjor
avga sine kommentarer til Norges oppfølging av barnekonvensjonen,
var et av områdene de uttrykte bekymring for, bruk av frihetsberøvelse
og samtidig behovet for mer behandlingsrettede tilbud. I lys av
dette er det særlig der Venstre deler forrige replikants bekymring
knyttet til endringene i § 6-2. Når man fristiller § 4-4 og § 6-2
og samtidig utvider lengden på institusjonsløpet, gir man hjemler
som gjør det mulig med mer omfattende frihetsberøvelse, selv om
det kanskje ikke er intensjonen i et enkelttilfelle, eller man har en
intensjon om at det skal være fulgt opp på en viss måte. Så spørsmålet
mitt er: Hvordan skal statsråden sikre at man egentlig kommer bekymringen
til FNs barnekomité i møte, og sikre at ikke dette bidrar til utvidet
frihetsberøvelse?
11. jun 202612:11· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))
Når vi snakker om barn som
er i svært sårbare situasjoner, må det være styrende for oss politikere
at vi sikrer at de barna får den hjelpen og støtten de trenger.
Det tror jeg egentlig vi alle er helt enige om, men noen ganger
må det også få den konsekvensen at det arbeidet vi gjør, og de endringene
vi foreslår i lovverket og i systemet knyttet til barnet, tas i
riktig rekkefølge. Jeg er helt enig med en tidligere representant
i at selv om det er mange forslag som leveres i dag, som Venstre
også støtter, hadde det vært en bedre framgangsmåte i denne saken
å sørge for at den helhetlige oppfølgingen vi trenger på dette feltet, startet
i den andre enden: Hvordan lager vi et godt tilbud for barna? Og
så ser vi på tvangsdelen som en konsekvens i etterkant.
Når vi først har denne saken til behandling,
støtter også Venstre det vesentlige i saken i dag. Vi kommer ikke til
å stemme for § 6-2 tredje ledd, av samme grunn som representanten
fra KrF sa her oppe. Det handler om å ivareta den balansen mellom
bruk av tvang og hensynet til barnet og barnets frihet. Jeg hadde
ønsket at man hadde hatt en litt bedre balanse i og inngang til
dette arbeidet.
Vi kommer heller ikke til å stemme for punkt
2 i II som handler om umiddelbar iverksettelse av en rekke paragrafer.
Det kommer som konsekvens av at vi har et løst forslag der vi ber
om at vi avventer iverksettelse, nettopp for å få til en helhetlig
rettssikkerhetsgjennomgang. Jeg tror det bør være et tydelig signal
fra statsråden her i dag når store deler av Stortinget ønsker at
vi bruker mer tid på å se på rettssikkerhetssituasjonen – uavhengig
av om vårt forslag får flertall i dag eller ikke, håper jeg statsråden
kan si noe om hvordan hun egentlig planlegger å se på hele rettssikkerhetssituasjonen
for barn, hvilke endringer som potensielt må kunne komme i kjølvannet
av denne saken, og den videre oppfølgingen av det utvalget som vi
snakker om.
Til syvende og sist må vi ha et lovverk som
har barnets beste helt framme. Det betyr også at hvis vi skal ta hensyn
til barnet, skal det barnet også ha rett til å bli hørt. Det er
noe jeg er interessert i å høre – hva statsråden tenker å følge
opp, den konkrete oppfølgingen av barns rett til å bli hørt.
11. jun 202610:00· Innlegg
Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10
På vegne av representanten
Guri Melby og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag
om å avvise innstramminger i regulering av snus.
10. jun 202616:11· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))
Jeg forstår at statsråden
ikke ønsker instrukser fra Stortinget, men noen ganger har Stortinget
meninger om saker, og det er vel også derfor statsråden noen ganger
får instrukser om saker.
Jeg forstår at det er en pågående prosess knyttet
til Nasjonalgalleriet, og selv om statsråden ikke vil si noe konkret
om hva hun velger, er det vel likevel vanlig å ha en tanke om hva man
politisk ønsker, og hva som er en regjerings politiske mål, også
når det handler om et så viktig bygg som Nasjonalgalleriet.
Har statsråden en intensjon om at Nasjonalgalleriet
også i framtiden skal være et offentlig bygg som er tilgjengelig
for befolkningen, og som får vist fram kunst?
10. jun 202616:05· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))
Som tidligere medlem av kulturkomiteen
har jeg vært med på å diskutere Nasjonalgalleriet mange ganger.
Det er et faktum i denne saken at Nasjonalgalleriet står tomt –
at vi ikke har klart å finne ut hva vi skal bruke det til, er ikke
første gang verken Stortinget eller vi som er opptatt av framtiden
for galleriet, diskuterer. Det er et faktum at denne regjeringen
har klart å bruke seks år på å ikke komme noen vei. Som Oslo-representant
er jeg også ganske lei meg for at det som er et praktfullt bygg,
står tomt og ikke er tilgjengelig for offentligheten. Med unntak av
enkeltarrangementer og enkeltutleie har man ikke noen plan for hvordan
man varig skal sikre at dette bygget er åpent for allmennheten,
som Venstre ganske klart mener det burde være.
Vi vil takke forslagsstilleren for å sette
Nasjonalgalleriet på agendaen i stortingssalen. Selv om vi ikke
støtter selve forslaget fra MDG, støtter vi intensjonen om å få
framdrift i saken.
Så vil jeg bare påpeke at det er riktig at
Nasjonalgalleriet har vært brukt til nettopp skulpturer, og at det
er riktig å referere til det som historisk bruk. Men det var ikke
opprinnelig planlagt som et glyptotek, selv om det var avstøpninger
som var en viktig del av utstillingen helt fra starten av. Så har
jeg nevnt det, siden det påstås i innstillingen.
Uavhengig av den historiske bruken, er det
framtidig historie som bør være avgjørende, og vi trenger en løsning
for galleriet. Det var en løsning som var ferdig utredet, ferdig planlagt
og egentlig klar for å finansieres, der staten i samarbeid med en
ekstern partner skulle få i gang en bruk som sikret offentlig tilgang.
Det første som skjedde, var at tidligere statsråd Anette Trettebergstuen
skrinla hele den planen for så å utsette hele prosessen med å få
noe inn i Nasjonalgalleriet, fordi man i prosessen med Nationaltheatret
holdt Nasjonalgalleriet som et gissel. Det har ført til at vi seks
år senere ikke har kommet noen vei.
Mens taksameteret fortsetter å gå, et taksametertall
som i 2023, ifølge statsråden som er her i dag, viste 5,4 mill. kr
– det er så mange 2023-kroner vi bruker i året på å la Nasjonalgalleriet
stå tomt – håper jeg at vi nå faktisk klarer å få en framdrift,
og at vi klarer å sørge for å åpne øynene våre litt og se på de
studiene vi faktisk har, og ikke sette i gang omfattende nye prosesser.
Jeg tar opp Venstres forslaget i saken.
9. jun 202614:24· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))
Som flere representanter
har sagt før meg, trenger Norge mer kraft. Vi trenger mer fornybar
kraft, for å være spesifikk, hvis vi skal klare både å omstille
Norge, gjøre Norge mer konkurransedyktig, løse klimaforpliktelsene
våre og samtidig sikre beredskapen i landet. Det som er så fantastisk
med fornybar kraft, er at den løser alt dette. Men det som er problemet
med fornybar kraft, er at også det er med på å legge naturen under
press, selvsagt. Derfor er det ikke alltid like lett å vite hvilke
utbygginger som er gode å gjøre, selv om de kan virke gode i utgangspunktet.
Det er også en av grunnene til at Stortinget helt riktig tok en
fot i bakken i forrige periode og sa at vi må erkjenne at i mange
sammenhenger har vi gått for fort fram. Belastningen på natur og
folk har blitt for stor. Derfor må vi gi kommunene rett til å si
nei.
For Venstre er det ikke et mål i denne saken
å få mest mulig vindkraftutbygging på land, men vi har et mål om
at den utbyggingen som skjer, er den riktige utbyggingen og den
utbyggingen som balanserer hensynet til behovet for mer kraft og
hensynet til naturen på en best mulig måte.
Resultatet – også etter forrige stortingsperiode
– er at det har blitt helt stillstand i helt nødvendig kraftutbygging.
I denne salen har vi i dag diskutert en rekke ulike kraftformer,
men også når det gjelder vindkraft, som til forskjell fra en del
av det andre vi har diskutert, i større grad er økonomisk bærekraftig
allerede nå, er det rett og slett slik at vi ikke engang har fått
til utbygginger som er gode. Derfor er jeg glad for at Venstre er
med på flere vedtak i dag, også de sju forslagene til vedtak i tilrådingen,
som ligger an til å få flertall.
Igjen: Dette handler ikke om en kompromissløs
utbygging, men det handler om å sørge for bedre beslutningsgrunnlag
og å sørge for at når utbygging først skjer, er det en bedre fordeling
i hele bruken og utnyttelsen av prosjektet.
Jeg er glad for at vi i dag tar et skritt i
riktig retning, men også for at vi gjør det på en ansvarlig og god
måte.
9. jun 202613:44· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))
Grunde Almeland (V) [13:44:23] (ordfører for saken): President,
jeg håper du har solbrillene klare, for endelig skal vi få lov til
å snakke om solen!
Utgangspunktet for denne debatten er et forslag
fra MDG, der de inviterer oss til å diskutere rammevilkårene for solenergi
og samtidig ulike tiltak for å tilrettelegge for mer utbygging av
solenergi.
Det er en samlet komité som stiller seg bak
en beskrivelse av at solindustrien nå er inne i en kritisk fase,
at økte råvarepriser og endringer i rammevilkår har påvirket lønnsomheten
også i denne næringen. Så det er en samlet komité som ser at for
solindustriens del kreves det å gjøre noe annet enn det vi gjør
i dag, dersom vi ønsker å lykkes framover.
Det kan også være greit å minne om at Stortinget
har gjort vedtak knyttet til solenergi tidligere. I sesjonen 2022–2023
vedtok altså Stortinget et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030.
Dette er et mål som er gjentatt flere ganger og bekreftet flere
ganger i regjeringens strategier og planer, og det er også et mål
som det refereres til hyppig. Etter dette deler komiteen seg i mange
ulike beskrivelser av hva som trengs, men det er altså et flertall
i komiteen som likevel har klart å samle seg om ett forslag, og
det er å be regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger
fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart
regelverk for dette.
Utover det har jeg – på vegne av Venstre –
gleden av å si at Venstre er med på en rekke ulike forslag, som
jeg med dette tar opp. Jeg skal ikke gå inn på alle i mitt innlegg
nå, men jeg vil si at litt av grunnen til at vi står i denne krisen
for solenergiindustrien, er konkret politikk som er ført av den
sittende regjeringen. Den krevende situasjonen blir jo gjort mye
mer krevende når helt vesentlige rammevilkår for næringen rives bort
over natten, enten det er snakk om norgespris eller annet. Det krever
ganske mye av oss hvis vi faktisk skal lykkes med å være med på
det potensielle industrieventyret solenergi kan være i Norge.
En av de tingene som gjør at dette forslaget
er såpass godt, er at det peker på en kraftutbygging vi trenger
å gjøre, som Norge har behov for, men som er langt mindre konfliktfylt
enn veldig mye av det andre som vi bare har diskutert i dag – og
derfor også min litt ekstra gode stemning da jeg innledet dette
innlegget.
Jeg er glad for at det er en rekke forslag
som er fremmet her i dag. Jeg skulle ønske at flere fikk flertall,
men jeg håper regjeringen lar seg inspirere.
9. jun 202612:59· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Oljenæringen har tjent Norge
godt. Den tjener Norge godt, og den kommer også til å tjene Norge
godt i årene framover, men den kommer ikke til å tjene Norge godt
for alltid. I denne sal har vi mange diskusjoner om når det sluttpunktet
vil være, men uavhengig av når vi mener det skal være, vil det på
et tidspunkt ta slutt. Det ansvarlige å gjøre da er å sørge for
at vi har noe å leve av i etterkant av dette.
Jeg tror ingen her har noen form for illusjon
om at enkeltindustrier skal ta over for det fantastiske bidraget
oljenæringen har gitt til norsk økonomi og norsk velferd, men hvis
noe skal ta over, er det en rekke ulike industrier. Norge er ikke
så likt Iran, men ganske likt Iran på ett punkt, og det er konsentrasjonen
av industri, altså hvor avhengig vi er av enkeltindustrier for vår
økonomi. For å prøve å ligne litt mindre på Iran og litt mer på
de fleste andre velstående stater i verden, må vi klare å diversifisere
industrien vår mer enn det vi gjør akkurat nå. Da trenger vi at
staten er med når private aktører ønsker å ta risiko, når de ønsker
å være med på å utvikle og teste ut noe nytt. Lykkes vi med det,
klarer vi å skape ny industri som samlet sett kan sørge for velstand
og velferd i framtiden.
Høyre og representanten Astrup virker å være
helt opphengt i at de for flere år siden tapte et vedtak i Stortinget.
Venstre har også tapt vedtak i Stortinget før. Så ærlig kan jeg
være. Men akkurat når det gjelder denne typen vedtak, der man gir
tydelige beskjeder til næringslivet, må man, hvis man ønsker å være
ansvarlig, stå ved de vedtakene selv om det noen ganger er veldig
fristende å ri kjepphestene sine inn i solnedgangen.
Uansett hvor mange ganger man gjentar at man
ønsker forutsigbarhet, er det, som jeg også sa i mitt første innlegg,
til syvende og sist hva man faktisk vedtar og gjør her, som er avgjørende
for om den forutsigbarheten er reell eller ikke. Akkurat nå er flertallet
på Stortinget så usikkert og så ustabilt at internasjonale investorer
vegrer seg for å investere i Norge. Norske industriaktører vegrer
seg for nyinvesteringer, og resultatet er at Norge stopper opp når
vi hadde trengt å omstille oss.
Jeg skulle ønske at denne salen ønsket mer
for norsk velstand, norsk velferd og norsk næringsliv.
9. jun 202611:10· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))
Norge står foran sjansen
til å bygge helt ny industri. Flytende havvind på Utsira Nord kan
gi jobber langs kysten, ny eksport å leve av etter oljen og sårt
tiltrengt kraft i framtiden vi står overfor. Vi har gjort noe lignende
før. Vi forvaltet oljen vår tålmodig og langsiktig og bygde velstand
av den. Den samme kompetansen, kapitalen og ingeniørkunsten kan
bygge det neste kapittelet.
I dag velger likevel et flertall av Høyre,
FrP, KrF og Rødt å sende hele satsingen til en ny runde. 35 mrd. kr
som forrige storting allerede har vedtatt, varslet og fått godkjent
av ESA, skal vurderes på nytt.
Selvsagt skal vi være nøye med fellesskapets
penger, men å rive opp et vedtak når aktørene står midt i konkurransen,
er noe annet enn å være grundig. Equinor og Vårgrønn sier at støtten
var avgjørende for at de i det hele tatt søkte. Trekker en av de
to seg, kan hele auksjonen rakne. Det er derfor LO, NHO, Norsk Industri
og ordførere langs hele Haugalandet advarer. Usikkerheten alene
kan stanse en industri før den har begynt.
Det som gjør dette ekstra spesielt, er ikke
at enkelte av de partiene som utgjør flertallet, er med på det,
for både Rødt og FrP har vært tydelig imot mye av dette hele veien,
men det er at det er Høyre som har fremmet forslaget. Partiet som
kaller seg næringslivets parti skaper nå akkurat den uforutsigbarheten
næringslivet frykter mest. Evige omkamper skaper ikke ny industri.
Høyre kan godt ønske seg forutsigbarhet, de
kan godt ønske seg ansvarlighet, men forutsigbarhet og ansvarlighet
måles ikke i antall ganger du gjentar det. Det måles i hva du faktisk
er med på å vedta i Stortinget. Hva har Høyre brukt denne våren
til? Jo, de har brukt denne våren til å fremme forslag som skaper
nettopp den uforutsigbarheten næringslivet vårt ikke trenger i den
omstillingen Norge er helt nødt til å gå igjennom hvis vi skal være
konkurransedyktige i framtiden – enten det handler om avgifter som
endrer forutsetningene for norsk næringsliv, eller det handler om
havvindsatsingen her i dag.
Rødt tegner opp et bilde av en norsk industri
som på ingen måte er konkurransedyktig, og som ikke vil klare å
stå i dette. Det er også et helt feil bilde. Norsk industri er konkurransedyktig.
Det utvikles teknologi over hele verden, men denne satsingen vil
sørge for at noe av den utviklingen skjer her i Norge. Det bør vi
ønske oss dersom vi skal være med på omstillingen og være konkurransedyktig
i framtiden, og ikke være avhengig av andre.
8. jun 202612:51· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Jeg vil som flere andre også
starte med å takke MDG både for å sette Oslofjorden på agendaen
i Stortinget og for å komme med veldig gode forslag til hvordan
man kan gjøre mer for å ivareta fjorden vår og restaurere den.
Som en vestlending som er oppvokst ved Hardangerfjorden,
men som i dag bor i Oslo, kan jeg si det som så til Rødts representant:
Når det ser ut som en fjord, når det oppfører seg som en fjord,
og vi kaller det en fjord, kan det godt få lov til å være en fjord
i våre øyne.
Til saken: For oss som bor i Oslo i dag, tror
jeg fortellingen om hvordan fjorden vår en gang var, dessverre er
noe man må lukke øynene og bare forestille seg. Den levende fjorden er
ikke lenger en realitet. Selv dykker jeg en del, og det å dykke
i Oslofjorden er ikke akkurat særlig spennende, for livet under
vann er langt ifra hva det burde være. Situasjonen er kritisk. Det
kan man se med egne øyne hvis man dykker, og det bekreftes av bl.a.
Miljødirektoratet, som er tydelig på hvor dårlig den økologiske
tilstanden i fjorden vår faktisk er.
Det positive er at det er mulig å gjøre noe
med dette. Det som også er positivt, er at det egentlig er et ganske
bredt flertall både i befolkningen og politisk for å gjøre noe.
Problemet er at mye av det vi har gjort til nå, på langt nær har
vært nok. Selv om vi har hatt mange gode intensjoner og flere gode
planer, har det likevel skortet på gjennomføring og konkrete tiltak,
i hvert fall i et sånt monn at det har brakt oss i riktig retning.
Den negative utviklingen for fjorden fortsetter
dessverre. Derfor trengs det nå et taktskifte. Jeg ser fram til
den planen som regjeringen skal legge fram, og har store forventninger
til hva den vil inneholde.
Jeg er også glad for at vi som komité klarer
å bli enige om noe som har blitt identifisert som en stor utfordring
for mange der ute, nemlig at de ulike aktørene som har interesser,
ikke har vært godt nok koordinert, og at det ikke har vært godt
nok samarbeid. Derfor er det bra at komiteen går sammen om å gi et
konkret oppdrag til statsråden om dette, og jeg ser fram til hvordan
statsråden følger opp det enstemmige vedtaket det ser ut til å bli.
Så en kort kommentar til noen av vedtakene
som ikke får flertall. Det ble kommentert at man fremmer forslag
om en lov bare fordi man ønsker en lov. Poenget med en sånn samlet lov
er å gjøre det lettere for ulike aktører å forholde seg dette. Vi
har gode erfaringer med nettopp det fra markaloven, og det gjør
også det arbeidet man skal gjøre i fellesskap, bedre og lettere
å gjennomføre.
8. jun 202611:42· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Da Stortinget vedtok den
nye forretningsordenen, mer spesifikt § 27 b, var det etter en omfattende
debatt og prosess i Stortinget om at man trengte en form for konsultasjonsplikt
også mellom Stortinget og Sametinget og det samiske folket. Det
var en erkjennelse, som kom gjennom et omfattende sannhets- og forsoningsarbeid,
av at den gjeldende konsultasjonsplikten fungerte for regjeringen,
men at det var et gap i det arbeidet Stortinget gjorde. Saksordfører
sier en rekke ganger i sitt innlegg at hun har pratet med ulike
folk, men hun sier ikke noe om hvor hun mener at terskelen for når
den konsultasjonsplikten skal inntreffe, går. Det er den terskelen
jeg ønsker å utfordre saksordføreren på, og som jeg vil at hun skal komme
opp på talerstolen og si noe om. Det er ikke tilstrekkelig at et
flertall i Stortinget mener at Sametinget er godt nok ivaretatt,
og det er heller ikke en forpliktelse til å være enig i alle samiske
interesser, men det handler om systemet og hvordan konsultasjonsplikten
skal fungere.
8. jun 202611:16· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
La meg starte med det forrige
representant var inne på: Det er ingen uenighet i Stortinget om
at vi trenger en ny lov. Alle er enige om at den loven som har vært
gjeldende fram til nå, er utdatert, og at den er for vanskelig å
forstå. Det er grunnen til at Stortinget ga statsråden i oppgave
å lage en ny lov. Det er også grunnen til at alle de tre forslagene
vi har til ny lov som vi skal stemme over i dag, nettopp er det:
en ny lov med betydelig forenkling, som er lettere å forstå, også
for kommunene. Det er heller ingen uenighet om at lokaldemokratiet
skal ha mye å si, at deres stemme er helt sentral, også i forståelsen
av hvordan man skal ivareta og ta i bruk naturen i sitt lokalmiljø.
Men det er forskjell på hvilke roller de ulike
folkevalgte nivåene har. Det er ikke kommunenes oppgave å først
og fremst kunne ta debatten om det helhetlige perspektivet når det
gjelder regionale og særlig nasjonale interesser. Det er derfor
vi har ulike nivåer som skal jobbe sammen for å finne gode en god
balanse i dette. Det er nettopp det paradokset vi har vært inne
på før i denne debatten, at det opprinnelige forslaget til statsråden
og regjeringen ivaretok den balansen ganske godt. Det ivaretok også
hensynet til lokaldemokratiet ganske godt. Det er mildt sagt en
ganske brutal dom over arbeidet statsråden og Arbeiderpartiet i
regjering i utgangspunktet gjorde, når bl.a. representanten Vestenfor
stiller dette opp som et spørsmål der en er for lokalt selvstyre
dersom en stemmer for Arbeiderparti-/FrP-forslaget, og imot lokalt
selvstyre dersom en stemmer for det opprinnelige forslaget til Arbeiderpartiet.
En del representanter har gått opp her og sagt
at dersom en er for folk i distriktet og har lyttet til dem, skal
en ønske betydelig mer kjøring av snøscootere og motorisert ferdsel
i norsk natur. Hvis en spør folket selv, vil en ikke få det samme svaret.
I undersøkelser sier sju av ti nordmenn at de ønsker strengere regler
enn det alle de tre forslagene som ligger her i dag, innebærer for
motorferdsel i norsk natur. Tre av fire nordmenn sier også at de
ønsker at store områder skal være helt uten motorferdsel. Så alle
de tre forslagene er i så måte i utakt med den norske befolkningen.
Jeg vil også påpeke at jeg selv også kommer fra en liten distriktskommune
som har opplevd gang på gang at flertallet i Norge overkjører lokale
interesser, der man stadig bygger ned sårbar natur, også i det området
jeg kommer fra. Det er riktig at vettet er godt fordelt rundt omkring
i Norge, men det er ikke sånn at er du fra distriktet, er du ikke
opptatt av naturen.
8. jun 202610:45· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Som jeg sa i mitt innlegg,
må det være spesielt for statsråden å komme til Stortinget og ikke
kjenne igjen sitt eget forslag, men jeg håper likevel at han vil
følge godt med på hvordan dette forslaget vil slå ut når også en
del nye, litt uforberedte paragrafer er kommet inn fra sidelinjen
her på Stortinget. Ett av de punktene er rett og slett hvordan man
skal klare å ivareta hensynet til helst å redusere presset på norsk
natur, som burde være målet, i en tid da man får ganske mange flere
hjemler til å legge mer press på den. En av de styringsmekanismene
vi har for å kunne ivareta nasjonale hensyn og viktige regionale
hensyn, er innsigelsesretten fra statsforvalteren, som man i denne enigheten
mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i stor grad har skjøvet
til side. Man setter terskelen betydelig høyere. Er ikke statsråden
da bekymret for at resultatet av enigheten er betydelig større press
på norsk natur?
8. jun 202610:28· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Norge har noe som egentlig
ganske få land har: mye bevart norsk, tilgjengelig natur der det
rett og slett er mulig å oppleve stillhet. Det vi har av urørt natur,
har vi fordi noen før oss har holdt igjen. Friluftsliv, som har
en sterk tradisjon i Norge, er noe vi ikke bare snakker om i festtaler, det
er noe vi gjør. Vi går på ski, vi drar på fisketur, vi bor i telt,
og vi beveger oss langs en lang kyst der vi også kan høre oss selv
tenke.
Venstre ønsker å bygge videre på nettopp det
vi har: sterkere vern av de områdene som fortsatt er stille, som fortsatt
er bevart, bedre tilgang for dem som trenger hjelp for å komme ut
i naturen – et friluftsliv som er like reelt for våre barnebarn
som det er for oss, fordi man kan oppleve norsk bevart natur.
Det paradoksale med det opprinnelige forslaget Stortinget
fikk, er at det bevarer disse hensynene ganske godt. Det bevarer
også balansen i de ganske mange krevende spørsmålene ganske godt.
Høringen komiteen hadde, ga ingen nye vesentlige synspunkter som
ikke allerede var kjent fra departementets egne høringer. Uenighetene
på dette feltet var godt belyst og godt kjent lenge før det kom
til Stortinget.
Det som i dag skjer, er at Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet bidrar til å legge mer press på norsk natur. Forskjellen
mellom utmark og fritidsanlegg er en grense norske politikere har
vært kloke nok til å holde over tid, og den grensen forsvinner litt
mer for hver kommune som åpner betydelig mer opp for motorferdsel
i naturen. Det skjer samtidig som norsk natur er under økende press.
Siden 2015 har vi bygd ned massivt med kvadratkilometer av norsk
natur. Over halvparten av naturen er tapt for godt. Det gjør at
jeg også er litt trist når jeg ser at det i dag er tre ulike forslag
til motorferdsellov: ett forslag som er ganske godt, som regjeringen
har laget, og som Rødt, MDG, Venstre og SV stemmer for, ett forslag som
er skapt av Fremskrittspartiet, som Arbeiderpartiet stemmer for,
og et tredje alternativ som er kommet inn fra siden.
Problemet er at det flertallsforslaget som
i dag stemmes igjennom, er en betydelig liberalisering og åpning og
et sterkt brudd med det som har vært den norske tradisjonen. Jeg
skjønner at det kan være litt spesielt for statsråden å komme opp
hit etterpå og ikke kjenne igjen sitt eget forslag, for det forslaget
Arbeiderpartiet fremmer i dag, er langt unna det de selv la fram.
5. jun 202613:45· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))
Det er tilfeldigvis to forslag
Venstre har i sine alternative budsjetter, så det ønsker denne representanten
selvsagt hjertelig velkommen. Jeg gleder meg også til å se hva statsråden
og regjeringen foreslår på dette området når vi kommer til høsten.
Samtidig tror jeg dette er viktig å understreke, gitt den virkelighetsbeskrivelsen
statsråden hadde i sitt innlegg fra talerstolen, da hun var veldig
tydelig på at de statlige virkemidlene ikke påvirket eller var en
årsak. Jeg vil gjøre dette tydelig og spør derfor statsråden igjen.
Er hun enig i at det å øke og regelstyre særlig filminsentivordningen
vil ha direkte påvirkning på bestillingsvolumet, nettopp fordi det
vil gjøre det mer attraktivt for internasjonale aktører å sette
flere av sine produksjoner i Norge?
5. jun 202613:43· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))
Statsråden påpekte at problemet
med ordningen er forhåndstilsagnene. Jeg vil påpeke at ordningen
hadde fungert, også med forhåndstilsagn, hvis man hadde fylt på
penger til den. Hvis det hadde vært problemet med ordningen, er
det merkelig at verken statsråden eller Arbeiderpartiet i regjering
har valgt å gjøre noe med den og nettopp dette, i løpet av de seks
årene de har sittet ved makten. Jeg støtter og er glad for at statsråden
går på rød løper og støtter norsk film, for at hun er til stede
for aktørene i bransjen, og for at hun lytter til dem, men jeg har vanskelig
for å tro at de amerikanske aktørene hun har møtt, ikke har uttrykt
at det er noen problemer med den norske ordningen når det gjelder
forutsigbarhet. Statsråden sa i sitt innlegg at nedgangen ikke skyldes
utformingen av statlige virkemidler og ikke hadde noen sammenheng
med bestillingsvolumet, som er et klart problem. Tror hun ikke at
bestillingsvolumet kunne blitt positivt påvirket av bedre statlige
virkemidler?
5. jun 202613:27· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))
Jeg vil også slutte meg til
veldig mange av dem som er glad i dag for at vi tross alt har klart
å samle oss om en retning, om et vedtak. Venstre er glad for å kunne
være med på flertallsforslaget, selv om vi ikke sitter i komiteen
i denne perioden, men jeg tror det er viktig at Stortinget også
tar innover seg at dette ikke bare er en alvorlig situasjon. Det
er en pågående krise i norsk filmbransje som har vart i mange år.
Det er ikke snakk om at vi nå frykter at vi mister kompetanse –
veldig mye kompetanse har allerede gått tapt i kraft av at folk
har funnet seg andre jobber fordi det ikke er oppdrag til dem i
filmbransjen. Situasjonen er ikke bare alvorlig, vi er også på et
knekkpunkt for om vi klarer å lykkes med norsk filmbransje og næringen
virkelig skal klare seg videre, eller om man etter store, internasjonale
suksesser paradoksalt ender med en tilbakegang nasjonalt som man
på sikt kanskje må bygge opp igjen.
Derfor er det helt avgjørende, som også representanten fra
MDG sa, at oppfølgingen kommer raskt, og at den er tydelig. Det
vedtaket sier, er jo at vi skal styrke ordningen. I mange sammenhenger
når Stortinget ber om at en ordning skal styrkes, vet man ofte ikke
helt hvilken måte som er best å gjøre det på. Det unike med akkurat
filminsentivordningen er at vi har veldig mye kunnskap om nøyaktig
hva som trengs å gjøres når det gjelder regelstyring, og når det
gjelder hvordan hele ordningen skal settes opp. Det ganske unike
med denne ordningen, som også gjør at den har tverrpolitisk støtte, er
at den til forskjell fra en ren tilskuddsordning er en refusjonsordning
som sørger for at investeringene i Norge først er på plass, før
bidraget fra ordningen kommer. Det er en genial måte å sørge for
at vi faktisk får mer penger til en bransje som sårt trenger de
pengene inn i sin økonomi. Det er en grunn til at land med langt
mindre økonomiske muskler enn Norge faktisk tar seg råd til langt
bedre ordninger, fordi man går i pluss i etterkant.
Jeg savner at statsråden er helt klar og tydelig
på når og hvordan hun ønsker å følge opp dette vedtaket, jeg håper
hun sier noe om det i sitt innlegg nå. Så håper jeg at vi, om vi
ikke får ordningen akkurat som den burde være i høst, i alle fall bruker
anledningen til å komme med en forpliktende opptrappingsplan. Det
er mange partier her som bør føle på ansvar for de siste årene,
der man har hatt mulighet, når man har sittet i budsjettforhandlingsrommene,
til å være med på å lage den praktiske opptrappingsplanen som gjør
at overgangen til en regelstyrt ordning er enkel og mulig. Det har
altså verken SV, MDG eller Rødt heller prioritert i sine forhandlinger.
5. jun 202612:58· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))
Selv om statsråden ikke ønsker
å støtte Venstre forslag her og nå, lurer jeg likevel på om hun
ser at det er en vesentlig forskjell på det regjeringen har av egne
strategier og initiativer, og det som Stortinget felles kan gå inn
for.
En av utfordringene jeg pekte på i mitt innlegg,
er at motstanden mot likestilling og likestillingspolitikk brer
om seg. Det gjør det globalt, og det er ganske tydelig at de samme
tendensene er veldig sterkt til stede i Norge. En viktig måte å
balansere dette på er nettopp det som regjeringen har varslet, med
oppfølgingen av mannsutvalget, men det er også nødvendig at Stortinget
går sammen og går helhetlig gjennom dette området.
Det jeg lurer på, er rett og slett om statsråden
ser det poenget, og at det om ikke på nåværende tidspunkt, hvert
fall i løpet av perioden kan være aktuelt å gjøre et sånt systematisk arbeid.
5. jun 202612:53· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026))
Likestilte samfunn er også
friere samfunn. I et liberalt samfunn skal alle kunne leve det livet
de selv vil, uavhengig av hvem de er. Det er utgangspunktet mitt
for denne debatten og også for at Venstre fremmet dette forslaget.
Norge er kommet ganske langt, men vi er på
ingen måte i mål. Jeg synes flere representanter allerede har beskrevet
det ganske godt – f.eks. at arbeidslivet fortsatt er sterkt kjønnsdelt,
at flere kvinner enn menn jobber deltid, og kanskje det mest alvorlige:
at en av ti kvinner har vært utsatt for grov fysisk vold fra en
partner. Dette bare noen eksempler på statistikker som jeg vet veldig
mange her inne har tatt inn over seg, og det er fremmet mange gode
initiativer oppigjennom for å gjøre noe med disse utfordringene.
Det er greit å ha med seg at bakgrunnen for
forslaget til Venstre egentlig ikke er mistillit til regjeringen,
at man mangler en konkret strategi eller enkelttiltak her. Det som
imidlertid mangler i den norske politiske debatten, er at vi systematisk
har gått gjennom feltet, tatt inn over oss de ganske store samfunnsendringene
som skjer rett foran oss, gjennom bl.a. sosiale medier, det som
foregår når det gjelder teknologi, den mye mer globale debatten
og motstanden mot likestilling, og at vi samlet politisk har klart
å stake ut en retning for hvor vi vil i likestillingspolitikken.
Det handler ikke om et ønske fra Venstre om at vi skal ha enda flere
enkeltdebatter i stortingssalen, eller om at vi skal diskutere likestilling
i hvert eneste møte, men det handler rett og slett om den systematiske
gjennomgangen og den felles retningen. Det er det jeg også synes dette
feltet fortjener.
FrP-representanten sa at denne sal allerede
har en likestillingsstrategi. Til det vil jeg si at det er regjeringen
som har strategien – med mindre representanten fra FrP har begynt
å identifisere seg som en del av regjeringen, er det altså regjeringens
strategi. Det er også litt av poenget: Det er forskjell på strategier
og stortingsmeldinger. Det er ikke et poeng for Venstre å ha mest
mulig stortingsmeldinger og utredninger, men det er et poeng at
vi i noen tilfeller bruker det verktøyet en stortingsmelding faktisk
er, til at vi på Stortinget går grundig gjennom et felt og spør
oss: Er vi på riktig kurs i politikken? Det er det jeg ønsker meg.
Så er jeg glad for at regjeringen har varslet
en oppfølging av mannsutvalget. Det fortjener særlig menn og gutter
som opplever helt reelle likestillingsutfordringer. Selv om regjeringen
ikke støtter vårt forslag her i dag, håper jeg at de i hvert fall
lar seg inspirere til å ha den felles gjennomgangen i etterkant
av den oppfølgingen de allerede har varslet.
27. mai 202610:32· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Det er bare å lytte til Sykepleierforbundet,
som sier rett ut at hjemmesykehus ikke kan erstatte sengeplasser
for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Pasientene sier
nettopp det samme. Selv om hjemmesykehus kan være riktig for noen
pasienter, kan være god behandling for noen pasienter, er det en
pasientgruppe som også trenger den kapasiteten det vil innebære
å være på et døgntilbud, det å få den fullstendige oppfølgingen
det gir. Det er en grunn til at både Sykepleierforbundet og pasientgruppene
selv er bekymret for denne helt konkrete reduksjonen.
Det er det som gjør at jeg stiller dette spørsmålet
til statsråden. Det er også bakteppet for de diskusjonene vi har
hatt i dette stortinget, og de vedtakene vi har gjort i dette stortinget. Selv
om de faglige beslutningene selvsagt skal ligge til foretakene,
er det statsrådens ansvar å sørge for at de vedtakene Stortinget
gjør, faktisk følges opp, og det er grunnen til at jeg stiller dette
spørsmålet og har denne bekymringen.
27. mai 202610:30· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Det er en grunn til at Stortinget
er opptatt av kapasiteten, og det er nettopp fordi god nok kapasitet
er avgjørende for å få den behandlingen man trenger. Derfor vil
jeg også utfordre statsråden på en sak Aftenposten skrev om i går,
nemlig at det ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Ullevål
skal kuttes over 14 mill. kr i år. Antall sengeplasser vil da gå
fra 24 til 17, og 5 sengeplasser gjøres om til hjemmesykehusplasser.
Det presenteres som om det ikke skal utgjøre en reell reduksjon.
Dette skjer samtidig som statsråden i januar
sa til NRK at behandlingskapasiteten for spiseforstyrrelser er for
lav og må økes i alle regioner, og det skjer etter at Stortinget
i mars vedtok at regjeringen skal sikre økning i døgnplasser innen
psykisk helsevern og enstemmig vedtok at et styrket døgntilbud for
pasienter med spiseforstyrrelser skulle være på plass. Det var en
tydelig bestilling fra denne sal. Da er spørsmålet mitt til statsråden:
Hva har han gjort for å følge opp Stortingets vedtak om økt døgnkapasitet?
21. mai 202618:49· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Kriminalitet skal ikke lønne
seg. Ofte er kriminalitet motivert av et ønske om raske penger.
Derfor er inndragning et av de viktigste virkemidlene vi har i kampen
mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, men dagens system
fungerer ikke godt nok. Det har vi visst lenge. Politihøgskolen
publiserte i juni 2023 en rapport om inndragning. Rapporten viser
at inndragningstallene har vært relativt konsistente i 25 år, til
tross for gjentatte styringssignaler om at arbeidet skal prioriteres
og styrkes. Et annet alvorlig funn er at inndragning i liten grad rammer
den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Knappe 1 pst. av verdiinndragningskravene
gjelder beløp over 2 mill. kr. Det sier mye om problemet. Politiet
lykkes ganske ofte med å dømme de kriminelle, men altfor sjelden
med å ta fra dem pengene.
Som sagt fungerer ikke dagens system godt nok.
Selv om Venstre støtter lovendringene i saken her i dag, er hovedproblemet
ikke mangel på regler, slik Arbeiderparti-forslaget bygger opp under.
Handlingsrommet er der i stor grad. Problemet er at det ikke bli
brukt. Hvis politiet ikke har folkene, kompetansen og kapasiteten
til å følge pengene, hjelper det lite hvor mange regler vi vedtar.
Derfor foreslo Venstre allerede i 2023 å opprette egne inndragningsteam
i hvert politidistrikt, bestående av en påtalejurist, en etterforsker
og en revisor som kan jobbe målrettet med pengesporet i alvorlige kriminalsaker.
Politiet har selv etterlyst dette. Politijuristene har vært tydelige
på at dagens organisering ikke er god nok til å ramme de kriminelles
økonomi. For vanskeligere enn det er det egentlig ikke. Så lenge
gjengene får beholde profitten, vil kriminaliteten fortsatt være
attraktiv. Fengsel alene er ikke nok, dersom man kan komme ut og
fortsatt nyte rikdommen fra kriminaliteten. Skal vi virkelig svekke
de kriminelle miljøene, må vi ta fra dem pengene, makten og de finansielle musklene.
Kampen mot organisert kriminalitet vinnes ikke bare i rettssalen,
den vinnes ved å følge pengene og sørge for kriminalitet aldri lønner
seg.
21. mai 202616:53· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Jeg skulle veldig gjerne
ønske det var flere forslag igjen, men de er allerede tatt opp.
21. mai 202616:49· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Det er nok slik at vi over
tid ikke har tatt politisk tak i kjernekraftdebatten på tilstrekkelig
vis. Det store engasjementet nettopp for kjernekraft viser at det
er et behov for at også vi politikere behandler dette temaet med
seriøsitet og med alvor, og at vi faktisk bruker tid på å diskutere
kjernekraft. Derfor er jeg glad for at regjeringen også er villig
til å drive videre dette spørsmålet, og at man har fått et utvalg
som har kommet med en god og grundig rapport, og jeg vil også gi
honnør til forslagsstillerne i denne saken for å ta diskusjonen
inn i Stortinget.
Aller mest er jeg glad for at vi har fått et
solid flertall i dag – eller det ligger an til det – for å få en
stortingsmelding. Det er på den måten vi seriøst driver videre en
diskusjon om det som er ganske omfattende vedtak og potensielt ganske omveltende
for hvordan vi driver politikken på dette området. Den ansvarlige
måten å gå fram på er nettopp gjennom en stortingsmelding. Slik
gjør vi det i de aller fleste saker der vi tar store, viktige beslutninger,
og det ville vært rart å gå fram på en annen måte enn det.
Jeg er glad for at det er det neste steget.
Samtidig er jeg skuffet over at Stortinget ikke benytter denne anledningen
til å si noe mer om hva en slik stortingsmelding bør inneholde. Det
er derfor Venstre, sammen med flere andre partier, fremmer en rekke
forslag som vil gi den stortingsmeldingen bedre retning. Selv om
ikke regjeringen ender opp med å være med på det i dag, håper jeg
at statsråden kikker litt ekstra på de konkrete forslagene, for
jeg tror det er mye der som er nødvendig at man diskuterer i en
stortingsmelding, for at man heller ikke skal trenere mulighetene
for å legge til rette for kjernekraft i framtiden.
I denne saken er det mulig å være både framoverlent
og ansvarlig samtidig. Vi må ta ting i riktig rekkefølge. Vi kan ikke
forskuttere de utredningene og den kompetansebyggingen som trengs.
Vi kan ikke bruke kjernekraft som unnskyldning for å si nei til
andre energiformer. Men vi må sette i gang de prosessene som trengs,
slik at utdatert regelverk og treg forvaltning ikke står i veien
for ny energi og teknologi.
Tilgangen på utslippsfri energi er i økende
grad den største begrensende faktoren for ny næring og for klimakutt.
Som politikere må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre
noe med det akutte behovet for mer nett og fornybar kraft akkurat
nå, og vi må planlegge for et enormt kraftbehov i framtiden. Vi
må være åpne for alle løsninger som kan gjøres trygt og lønnsomt
og med minst mulig naturinngrep.
21. mai 202614:47· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer) (Innst. 277 L (2025–2026), jf. Prop. 45 L (2025–2026))
Grunde Almeland (V) [14:47:03] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken.
Det er en enstemmig komité som stiller seg bak de lovendringene
vi her skal gjøre. Det er endringer som i all hovedsak handler om
å legge til rette for bedre utnyttelse av overskuddsvarme, i tillegg
til en rekke grep for mer energieffektivisering.
De fleste endringene vi gjør, er av mer teknisk
art, men i en tid der vi både trenger mer kraft og også trenger
at den kraften vi har, brukes mer effektivt, er det positivt at
vi klarer å få gjort disse endringene, og at vi står sammen om det.
Det er også verdt å merke seg at det er et mindretall som har noen påpekninger
i saken, men det er altså en enstemmig komité som står bak innstillingen.
12. mai 202612:40· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))
En bedre mann enn meg hadde
kanskje latt være å bruke det mest åpenbare lille ordspillet man
kan være fristet til i dag, men jeg velger å gratulere komiteen
med å være såpass «samkjørt» i denne saken at man har klart å få
til et flertall for flere av Venstres forslag. Det er utrolig gledelig,
for det handler om at vi gir lokalpolitikere der ute en mulighet
til å ta i bruk et virkemiddel som de selv har bedt om.
Vi har, som allerede har vært nevnt, allerede
sett at Bergen bystyre har ønsket å se på denne muligheten. I går
var det et oppslag i Adresseavisen hvor Trondheims varaordfører
sa at dette er akkurat et slikt virkemiddel som de ønsker å ta med seg
inn i byvekstavtaleforhandlingene, som starter straks. Så dette
er et virkemiddel som er ønsket og som bidrar positivt, og da er
det utrolig gledelig at det får flertall her i dag.
Det er en grunn til at vi driver med alt dette.
Det er en grunn til at vi har byvekstavtalene, og det er en grunn
til at vi over tid ønsker å forbedre kollektivtrafikken – og dette
kan, som et supplement, være ett av flere virkemidler. Grunnen er rett
og slett at det skal være fint og godt å bo og leve i en by.
Som Oslo-representant er jeg veldig stolt over
det man har fått til i denne byen, med hensyn til å gjøre luften
mindre forurenset og gjøre framkommeligheten bedre, fordi man har fått
bygd et bedre kollektivsystem. Man har også fått redusert den biltrafikken
som kommer inn og forstyrrer bybildet.
Så vil det jo alltid være sånn at selv om vi
bygger ut kollektiv og satser på det rundt omkring i landet, er
det fortsatt noen som trenger å kjøre bil. Og for at det skal bli
tatt hensyn til det, uten samtidig å øke belastningen på byene,
må man se på konkrete virkemidler. Da er samkjøring et sånt eksempel, og
flere representanter har forklart godt hvorfor det fungerer.
Til tross for at jeg er veldig glad for at
det er et såpass stort flertall her i dag, er jeg særlig overrasket
over at Senterpartiet stemmer imot. Jeg merker meg det Senterpartiet
sier i dag, som er en klar og tydelig beskjed til deres lokalpolitikere i
Bergen om at de tar feil. Kommunepolitikerne vet ikke best; det
er de som sitter sentralt i Senterpartiet som har den beste oversikten.
Venstre kommer selvsagt heller ikke til å stemme
for Fremskrittspartiets forslag. Det å foreslå mer kø er en dårlig idé.
Det tror jeg egentlig ingen ønsker, så jeg er glad for at det ser
ut til å bli nedstemt. Men først og fremst feirer jeg at Venstre
får gjennomslag for dette.
12. mai 202611:02· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme (Innst. 254 S (2025–2026), jf. Dokument 8:135 S (2025–2026))
Det er ikke så rart at mange
ønsker å dra på ferie til Nord-Norge. Hvis man har vært i nord og
opplevd nordlys, eller opplevd vinteren i nord, er det – med mindre
man er veldig sterkt imot snø – vanskelig å ikke bli bergtatt av
det man ser og opplever. Derfor er det heller ikke så veldig rart
at stadig flere utenlandske turister får øynene opp for den nordligste
delen av landet vårt, og kanskje også har lyst til å knipse et bilde
til sin Instagram-konto, lære litt mer om hva i alle dager disse
folkene i Norge driver med, og rett og slett oppleve landsdelen.
Det er et gode. Det er positivt at folk ønsker
å se og oppleve Norge, norsk natur og norsk kultur. Det er kanskje
også noe av det verden trenger mer av akkurat i den tiden vi står
i, at folk besøker hverandre og blir kjent med hverandres kulturer.
For Norge er det også en fantastisk mulighet for næringsutvikling.
Det mylderet av nye bedrifter som starter opp knyttet til turisme,
er et kjempegode for økonomien, både lokalt og nasjonalt.
Alt dette er positivt. Samtidig kommer turisme
også med en belastning. Noen av de tydeligste eksemplene på det
har vi sett gjennom ulykkesstatistikk på vinterveiene og naturbelastningen.
Mye kan løses lokalt. Man kan legge til rette for god politikk i
kommunene som tar imot turister, for å legge til rette for mindre
belastning på naturen, sørge for at det er tilgjengelige arealer
for turistnæringen til å etablere seg. Man kan samarbeide om tilpasninger,
men det er for mye å forlange at kommunene alene skal bære hele
denne belastningen.
I tillegg til det er det også noe som rett
og slett styres fra nasjonalt hold, og dette er bakgrunnen for at
Venstre har foreslått det vi har gjort i dag. Jeg er glad for at
flere her oppe har sagt at man er enig i intensjonen. Jeg hadde
håpet at flere var enig i å gjøre noe, men jeg er glad for at flere
av forslagene våre også er blitt foreslått av komiteen.
Siden vi ikke sitter i komiteen, har Venstre
tatt seg friheten til å fremme to forslag over bordet her i dag,
særlig fordi det som går på styrket nordisk samarbeid, og det som
går på den statlige tilskuddsordningen, hjelpen til kommunene med å
bære den turismen, er to områder som ikke er tilstrekkelig adressert
fra komiteen, og som jeg oppfordrer alle til å stemme for i dag.
5. mai 202616:35· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Jeg mener det er på sin plass,
når Stortinget har denne saken til behandling, at også settestatsråden
skal kunne svare på hvilken konkret plan man har for kompenserende
tiltak for et massivt nedbyggingsprosjekt som man er ansvarlig for
og ønsker å gjennomføre. Jeg har full forståelse for at en settestatsråd
ikke kan beskrive den hele og fulle planen for hvordan dette skal
kompenseres for, men kunne hun i det minste gi Stortinget garanti
for at det kommer til å skje, når tross alt denne utbyggingen nå
rett og slett ligger an til å skje?
5. mai 202616:33· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Det er ikke veldig krevende
å lese dette rommet og se hva flertallet i denne saken ender med
å bli. Hva regjeringen har ment om bl.a. lokasjonsalternativer,
har for så vidt også vært ganske tydelig gjennom hele prosessen,
nettopp på grunn av måten man har lagt opp prosessen på, de valgene
man har gjort, og hvilke reelle utredninger man har gjort – eller
rettere sagt: ikke gjort.
Når vi ser realitetene i dette, og at utbyggingen
faktisk kommer til å skje – regjeringen kommer til å bygge ned et stort
naturområde – mener jeg at regjeringen i det minste på nåværende
tidspunkt også bør kunne klare å svare på hvordan dette skal kompenseres
for. Det er behov for betydelige avbøtende og kompenserende tiltak
for natur, friluftsliv og Oslofjorden, og jeg håper statsråden nå
kan svare tydelig at dette er noe regjeringen har en plan for, og
betrygge oss nettopp på det.
5. mai 202616:21· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Dette er en trist sak for
naturen. Det er et vondt eksempel på hvordan regjeringens dårlige
prosess og mangelen på respekt for naturen har satt oss i en posisjon
hvor alternativene er for dårlige, og der det ikke blir tatt gode
avgjørelser for folk og natur.
For Venstre har hensynet til naturen og mennesker
vært avgjørende gjennom hele denne prosessen. Vi erkjenner at det er
behov for å øke kapasiteten på produksjon av sprengstoff i Norge,
men når vi skal bygge ut også for formål som er riktige, må vi være
helt klare på at en slik utbygging må ta tilstrekkelig hensyn til
natur og mennesker. Derfor har Venstre siden forslaget om sprengstoffabrikk
ble lansert, krevd at det gjøres reelle vurderinger av flere lokaliseringsalternativer,
og har vært bekymret for at andre mulige lokasjoner enn Tofte –
med mindre negativ påvirkning på natur, friluftsliv og lokalmiljø og
Oslofjorden – ikke ble reelt vurdert.
Det er regjeringen som må bære ansvaret for
prosessen og forslaget til utbygging slik det står nå. Den statlige
planprosessen har nå kommet svært langt, og prosessen går raskt. Det
er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har insistert på å kjøre
dette på den måten de har gjort, med tanke på både tempo og den
manglende viljen til å utrede reelle alternativer tidlig nok i prosessen.
I den opprinnelige mulighetsstudien, etter at flere hundre områder
var vurdert, sto de igjen med ti områder hvor det ble gitt poengskala
basert på fire kriterier, bl.a. reisetid fra Sætre.
Det som er enda mer krevende å forstå, er hvordan
man i dag har endret på ett av fire kriterier. Nå har kravet om
reisevei på maksimum tre timer blitt redusert til 45 minutter i
planprogrammet, som er på høring, noe som ytterligere reduserer muligheten
til å ta naturhensyn. På toppen av dette er det også foreslått et
betydelig større område på Tofte enn det som tidligere er foreslått,
og jeg etterspør hvor styringen av dette er fra regjeringen.
Realiteten er likevel at vi står her vi gjør
i dag. Flertallet er tydelig, utbyggingen kommer til å skje, men
det er fortsatt mulig å ta større hensyn til naturen enn det prosessen
nå ser ut til å legge opp til.
Planprogrammet, som i disse dager er på høring,
viser at det er seks ulike lokasjoner på Hurumhalvøya, hvorav alternativ 4,
Vardåsen, har betydelig mindre konflikt med natur og miljø enn de
andre alternativene. Alternativet er vurdert som uegnet, med en
begrunnelse av at det er et noe mer krevende område med tanke på
bl.a. kraftledninger, men dette alternativet må utredes tilstrekkelig.
Venstre er opptatt av at det gjøres en reell vurdering av kostnad
opp mot natur og friluftsliv. Det er grunnen til at Venstre har
valgt å fremme et forslag i dag, nettopp for å prøve å ta den situasjonen
vi nå står i, på alvor og gjøre en reell vurdering uten at man starter
hele prosessen på nytt.
Med det tar jeg opp forslaget.
23. apr 202610:02· Innlegg
Møte torsdag
den 23. april 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å legge fram et representantforslag
om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet.
21. apr 202612:49· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Jeg tenkte det var betimelig
å påpeke kort overfor representanten Kristjánsson at poenget mitt
var at det jeg er bekymret for, er at Rødt stadig oftere finner
sammen med FrP i klimapolitikken, ikke generelt på de andre områdene.
Jeg skjønner at Kristjánsson synes det er artig å beskrive det slik
at Venstre har en nyfunnet allergi, men det jeg kan merke meg, er
at Rødt har i hvert fall mistet all allergi som de kanskje tidligere
hadde når det gjaldt å samarbeide med FrP om klimapolitikk. Jeg
tror ikke nødvendigvis god klimapolitikk skapes av å stemme ned
alle tiltak som har som formål å gjøre noe med å redusere klimautslipp,
og ikke klare å finne sammen om et eneste tiltak som faktisk reduserer
klimautslipp.
Helt til slutt vil jeg bruke anledningen til
å påpeke at stadig å ha en debatt som skaper usikkerhet om framtiden
til Nysnø, er i seg selv med på å skape en usikkerhet og en uforutsigbarhet
som også vil påvirke hvordan andre aktører forholder seg til Nysnø.
Jeg håper vi kan legge debatten død.
21. apr 202612:40· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Jeg tenkte å ta ordet for
også å være tydelig på at jeg synes det er skuffende at Rødt nok
en gang i denne stortingsperioden fremmer et forslag som går direkte
til angrep på klimatiltak eller ulike virkemiddel vi har for å gjøre
noe positivt i retning av å kutte utslipp. Gang på gang finner Rødt
sammen med FrP om nettopp å spenne bein på klimatiltak. Jeg synes
det er ganske betegnende for det som jeg vil kalle Rødts nye linje
i klimapolitikken, rett og slett å drifte mot å være mot.
Det ble stilt spørsmål fra Rødt om målbarheten
av klimaeffektene. Man kan være fristet til å spørre om Rødt stiller
det samme kravet til sin egen klimapolitikk, for hvis man går gjennom
den planen som Rødt ga ut i fjor, er det ganske mye i den som det
ikke er mulig å måle klimaeffekten av. Det betyr ikke nødvendigvis
at det er dumme forslag, men det handler ofte om at vi ikke har
gode nok verktøy for å måle klimaeffektene.
Det som er positivt med Nysnøs arbeid, er nettopp
at de er med og innoverer nye verktøy for å måle klimaeffekter.
På de områdene der vi helt tydelig ser at vi mangler gode verktøy,
er altså Nysnø med på å lage internasjonale standarder, sånn at
vi kan dokumentere mer av de effektene vi tross alt vet at er der.
Det ble påstått fra FrP at det er rart at et
statlig fond skal investere i andre fond. Jeg skulle gjerne ha snakket
mye om hvorfor fond i fond kan være en god idé, men det er verdt
å vite at det er mange grunner for å gjøre dette. Én av dem handler
rett og slett om at man skal tiltrekke seg mer utenlandsk privat
kapital for å investere i norske selskaper. Det at man er med på
eiersiden også i et fond, handler nettopp om at man skal tilføre
det fondet kompetanse om norske forhold for å sikre at norske selskaper
også skal nå fram i konkurransen med selskaper i andre land om å
tiltrekke seg penger vi trenger for å utvikle norsk næringsliv.
Så det handler ikke bare om de 20 arbeidsplassene, som Senterpartiet
påpeker. Det handler også om ganske mange andre arbeidsplasser som
skapes i Norge, nettopp fordi vi klarer, gjennom Nysnø, å tiltrekke
oss kapital, både fra private investorer i Norge, og også fra private investorer
i andre land. Det mener jeg utelukkende er en god idé.
Det fondet trenger nå, er ro. Det trenger å
få mulighet til å lykkes. På samme måte som vi stiller krav til
andre virkemiddel, ved å gi dem den tiden de trenger, kan vi ikke
peke på enkeltår, som FrP gjør, og bruke det som bevis på at dette
ikke fungerer. Vi må se på resultater over tid.
21. apr 202612:20· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Det er fint å kunne få en
anledning til å se litt tilbake på den ikke så veldig lange historien
til Nysnø. Da Nysnø ble opprettet, var det nettopp på grunn av ønsket
om å svare på mange av forpliktelsene i Parisavtalen, samtidig som
man så et behov for å mobilisere privat kapital til særlig vekstbedrifter
i Norge. De to formålene går veldig godt sammen, og det var det
som gjorde at Nysnø ble ett av mange virkemidler, ett av mange tiltak
man satte i verk, for å løse begge de to sidene av utfordringer
som Norge har og skal svare på. Siden den gang har Nysnø og denne
modellen blitt bare mer relevant. Det er fordi klima ikke lenger
handler utelukkende om utslippskutt. Det handler også om konkurransekraft
og industriell styrke.
Ser vi på Norge, er det helt klart og tydelig
at det er en mangel på risikokapital. Det viser rapport etter rapport.
Det er mangel på den kapitalen som gjør at bedrifter klarer å overleve
den tidlige oppstartsfasen og skalere seg oppover. Man trenger å
finne måter som sørger for at privat kapital når de selskapene som
er levedyktige. Det samme sier også EU, når de i sine prioriteringer
ser på virkemidler for å styrke tilgangen på kapital, særlig i tidlig
fase. Flere representanter har vært oppe og snakket om at man må
gjøre endringer i skattesystemet. Det er Venstre helt enig i, men
det alene vil ikke være det som utløser potensialet i de selskapene
vi her snakker om.
Går vi tilbake til Nysnø, er historikken slik
at det ble opprettet i en tid som er blitt beskrevet som en grønn
boble, der man særlig i 2020 og 2021 hadde veldig høy verdisetting, samtidig
som Nysnø gjorde noen av sine første investeringer. Så fikk man
en naturlig korreksjon i nedgangstid, i 2023 og 2024, som har gjort
at man har måttet nedskrive en del av de samme verdiene. Jeg har
sett at Nysnø nå har levert et brev til komiteen der de beskriver
at 2025 kommer til å ha betydelig bedre resultater. Det er rett
og slett sånn at verdiene man har investert, på ingen måte er tapt.
Bokførte verdier i Nysnø er omtrent på nivå med den tilførte kapitalen.
Her er man altså tidlig i opprettelsen av et
fond, og så foreslår Stortinget at man over natten skal fjerne hele
ordningen, før man i det hele tatt har kommet til å få effekt av
den. Det mener jeg er selve oppskriften på sløsing – ikke engang
å realisere det potensialet som ligger i bedriftene man allerede har
investert i.
9. apr 202615:15· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Det meste har blitt sagt
om de ulike synene i denne saken allerede, men jeg vil likevel vektlegge
noen poenger. Det framstår som at det er to diskusjoner her i salen.
Det ene handler om en uenighet om tålegrensen, for hvor mye vi skal
tåle rett og slett for å si at det er ok at man gjør denne type
inngrep som det er gitt tillatelse til, som for så vidt er en avklart
uenighet mellom en rekke ulike partier. Det andre er hvorvidt det
i det hele tatt er mulig å gjøre det forslaget legger opp til. I
den sistnevnte diskusjonen synes jeg at det er noe spesielt at en
del partier velger å gjemme seg bak og derfor ikke går inn i saken
i det hele tatt. Det er helt tydelig i lovverket at det er mulig
å ta opp denne diskusjonen på nytt, nettopp fordi de har gått, de årene
som har gått. Loven er klar og tydelig på at man også skal ta innover
seg at verden endrer seg, og at man da muligens har fått ny kunnskap.
Det kan ikke være et prinsipp at ny kunnskap
aldri skal bety noe, så lenge tillatelsen en gang i tiden ble gitt,
selv om forutsetningene for den tillatelsen har endret seg. Hele
poenget med at Stortinget i sin tid vedtok denne åpningen, var at man
skulle kunne ta en fot i bakken. Jeg tror det er avgjørende at vi
kan ta innover oss ny kunnskap. Mye kan ha endret seg betydelig
på ti år, når det gjelder kunnskap om teknologi, og også øvrige
forhold. Som flere talere har vært inne på, vet vi om naturkrisen
og hvor stor påvirkning denne typen inngrep har. Da bør det være
verdt å sette en fot i bakken og spørre seg om dette er riktig å
gjøre.
Enkelte talere på denne talerstolen har sagt
at skjer det ikke her, skjer det et annet sted. Det er en litt farlig
argumentasjon, for da kan man i veldig mange sammenhenger lett si
at vi kan gjøre alt mulig og overse de forholdsreglene vi har satt for
oss selv i denne salen, bare fordi man ser at det vil være verre
et annet sted. Jeg tror vi må behandle de reglene vi har, på en
seriøs og god måte, og vi må ta innover oss den kunnskapen som er
kommet. Det er alle gode grunner til å vurdere denne saken på nytt
og trekke tilbake tillatelsen nå.
9. apr 202610:55· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))
Jeg melder meg på mot slutten
av denne debatten rett og slett for å redegjøre for hvordan Venstre
kommer til å stemme i saken. Vi kommer til å stemme for forslag
nr. 2, fra Høyre, men ikke for de øvrige forslagene i verken Innst.
196 S eller Innst. 198 S. Jeg føler allikevel at det krever en forklaring,
rett og slett fordi intensjonen til Høyre er overtydelig. Man ønsker
direkte å legge ned fylkeskommunen. Venstre har altså noen forbehold
før man eventuelt hadde kommet dit.
Venstre mener det er klokt med en oppgavegjennomgang,
rett og slett fordi det bør være et mål å se på om oppgavene er
fordelt på en riktig måte, om det er smart satt opp, men målet bør
være at man flytter makten nærmere folk. Det jeg frykter, er at
dersom man i dag hadde vedtatt at man skulle legge ned fylkeskommunen,
ville konsekvensen av et slikt vedtak vært at veldig mange oppgaver
ville blitt flyttet oppover i systemet. Det å statliggjøre flere
oppgaver mener Venstre ikke nødvendigvis er en god idé. Det er i
hvert fall ikke svaret på det som bør være målsettingen, at de beslutningene som
påvirker folks liv, i størst mulig grad bør tas nærmest mulig dem
det gjelder.
Jeg vil si at selv om Venstre stemmer for forslaget
fra Høyre om en oppgavegjennomgang, så mener jeg at dersom dette
forslaget ville fått flertall, burde regjeringen ha sett det i sammenheng
med oppgavefordelingen på alle de ulike forvaltningsnivåene – ikke
utelukkende på fylkeskommunenivå, som det står i forslagsteksten.
Som sagt, vi er for en oppgavegjennomgang.
Vi mener det er klokt med jevne mellomrom å se på hvordan oppgavene skal
fordeles, og jeg mener man ikke bør være redd for å stemme for det
forslaget nå. Det vil gi oss et godt grunnlag for en videre diskusjon
om hvordan oppgavene best fordeles mellom forvaltningsnivåene.
8. apr 202610:35· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Jeg vil bare presisere at
jeg startet med å vise til hovedspørsmålet, og ikke til svaret fra
næringsministeren. Jeg oppfatter at det er samme grunnholdning mellom
statsråden og meg om hva næringslivet ønsker. Det er også den gjennomgangstonen
jeg opplever når jeg besøker bedrifter, nettopp at de ønsker stabile
rammevilkår som muliggjør den omstillingen de ser de trenger å gå
gjennom.
Jeg tror at mye av klangbunnen i FrPs kritikk
av grønne subsidier har med storstilte luftprosjekt å gjøre, også
fra denne regjeringen. Et eksempel på det er det grønne industriløftet,
som i stor grad bare har fislet ut. Det skulle brukes 60 mrd. kr
på å utvikle nye, lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Et av satsingsområdene
var solindustrien, som ble effektiv torpedert av den samme regjeringen,
bl.a. på grunn av norgespris. Kan statsråden gi et anslag på hvor
mange nye, lønnsomme, grønne arbeidsplasser regjeringens såkalte
grønne industriløft har gitt?
8. apr 202610:33· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Det er unektelig noe spesielt
å høre et parti – det partiet som i dag stiller hovedspørsmålet
– som på inn- og utpust er mot såkalte grønne subsidier, men som
ellers er veldig for det meste av andre subsidier, det være seg
oljeleting eller oljenæringen generelt, kraftkrevende industri eller
flybransjen, for å nevne noe. Mitt poeng er at det er en total feilslutning
å tro at det å la være å bruke statens økonomiske muskler som motor
i det grønne skiftet vil føre til innsparinger for det norske samfunnet.
Prisen for å ikke gjøre noe, som er det FrP vil, vil bli mye høyere
for bedrifter og næringsliv og for folk flest. Poenget er at vi
må ta de riktige grepene og bruke statens penger der de har størst
effekt.
Et helt annet poeng er at det er stilt spørsmål
ved norsk næringsliv og norsk industris konkurransekraft. Mitt spørsmål
til næringsministeren er derfor følgende: Har Næringsdepartementet
eller regjeringen gjort noen kostnadsberegninger av hva det vil
bety i tapt konkurransekraft for norsk næringsliv å ikke gjennomføre
en grønn omstilling?
26. mar 202615:48· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Mange står nå i en svært
krevende situasjon, og dagen i dag har gjort utsiktene enda mer
krevende framover for mange. Vi er nå der som vi har blitt advart
mot i flere uker – vi får et dobbeltsjokk: prissjokk og etter hvert
rentesjokk. Derfor er det behov for tiltak. Men det vi ser i dag,
er først og fremst en torpedering av Arbeiderpartiets to viktigste
valgløfter: skattekutt og trygg økonomisk styring. I dag varsler
altså Norges Banks renteøkning ikke én, men to ganger i tiden som
kommer. Arbeiderpartiet lovet rentekutt til alle.
I dag samler et flertall på Stortinget – inklusive
deler av Arbeiderpartiets parlamentariske grunnlag – seg om å redusere
inntektene på statsbudsjettet for i år med minst 4 mrd. kr – opptil
6,3, hvis rask regning av de siste innkomne forslagene riktig –
uten inndekning. Det kan man selvsagt si at er de partienes ansvar,
og kanskje spesielt Høyre, som har fremmet det forslaget vi i dag
diskuterer, men det er altså regjeringen og Arbeiderpartiets ansvar
å sørge for flertall om sin politikk, for sitt statsbudsjett og
for det de selv hevder er trygg økonomisk styring.
Det vi ser, er at regjeringen går på nederlag
etter nederlag i Stortinget, og at de selv gjør fint lite for å
forhindre det. Det er åpenbart ingen dialog mellom partiene som
har inngått statsbudsjett, eller som har pekt på Jonas Gahr Støre
som statsminister. I en vanlig situasjon ville det vært helt naturlig at
regjeringen stilte kabinettsspørsmål når Stortinget – for alle praktiske
formål – opphever statsbudsjettavtalen de styrer på. Men det er
ingenting normalt med måten Arbeiderpartiet driver såkalt trygg
økonomisk styring på.
I Arbeiderpartiets verden er tydeligvis trygg
økonomisk styring at Arbeiderpartiet har statsministeren, og ikke
hva Stortinget måtte vedta. Når vi i tillegg kan lese at Arbeiderpartiets
finanspolitiske talsperson mener at regjeringen på ingen måte er
forpliktet til å følge Stortingets vedtak, så er parodien fullkommen
og kaoset komplett. Det vi står igjen med, er en slags pekelek mellom
Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som Arbeiderpartiet er nødt til
å tape, for det viser all erfaring.
Så til det faktiske innholdet og de faktiske
forslagene som vi nå behandler: Etter valget var det ikke måte på
løfter om hvordan tidenes grønneste flertall, som de kalte seg,
skulle snu opp ned på Norges klimapolitikk. Det kan vi – dessverre,
kan man si – konstatere at de lykkes med, men i negativ forstand.
For i stedet for en bedre og mer offensiv klimapolitikk har stortingsvalget
ført til dårligere klimapolitikk og økte utslipp – med stemmene
til store deler av tidenes grønneste flertall, enten helt eller
delvis. Og i dag er vi altså i ferd med å ta ytterligere skritt
i feil retning.
Som jeg startet med, er det behov for å gjøre
tiltak. Det er behov for å hjelpe folk og bedrifter i den krevende
økonomiske situasjonen de står i, uten at vi samtidig undergraver klimaet
– for vi kan innføre målrettede støtteordninger for næringslivet,
vi kan redusere moms på mat, slik vi ser i Sverige, og vi kan gjøre
mye som går direkte på lommeboken til folk uten at vi samtidig slår
beina vekk under egen klimapolitikk og egne klimamål. Det er nettopp
den typen tiltak Venstre foreslår i dag.
Det er også mulig å be regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med en hasteproposisjon, slik vi gjorde utallige ganger
under koronapandemien. Slik kunne vi sett utgifter og inntekter
samlet, og så kunne Stortinget samlet seg om raske tiltak som hjelper
her og nå, men som ikke samtidig undergraver annen viktig politikk.
Vi kunne ha gjort det, men vi har en regjering som er så tafatt
i møte med utfordringene folk og bedrifter står i, og vi har en
regjering som ikke tar inn over seg at de ikke har flertall. Og
vi har et storting som er mer opptatt av egenmarkering enn å samle
seg om løsninger på en ansvarlig måte, som folk der ute faktisk
trenger.
Til slutt tar jeg opp Venstres forslag i saken,
og så varsler jeg også om at Venstre vil stemme for forslag nr. 8
fra Arbeiderpartiet, nr. 13 fra Senterpartiet og nr. 14 fra SV.
25. mar 202610:35· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Det kan det være fristende
å spørre statsråden om han vil oppfordre kongen til å ta trikken.
Som kjent var det nettopp under oljekrisen i 1973 at kong Olav valgte
kollektivreise under en såkalt bilfri helg, som regjeringen da hadde
innført for å få folk til å bruke mindre bensin. Konsekvensen av
dagens energikrise vil føles på kroppen av mange, og løses ikke
verdenssituasjonen opp i raskt, vil det ha stor påvirkning på energimarkeder
og verdensøkonomien. I en slik situasjon vil selv ikke avgiftslette
for drivstoff være nok. Hovedutfordringen vil vedvare så lenge etterspørselen
av olje og gass er så mye større enn hva verdensmarkedet klarer
å tilby.
Internasjonalt er det lansert ti strakstiltak
for å redusere det globale oljeforbruket. Blant tiltakene som foreslås,
er alt fra mer hjemmekontor, økt samkjøring – som for øvrig Venstre
har et representantforslag om – og færre flyreiser, for å nevne
noe. Hva mener statsråden at vi skal gjøre, og er det noen tiltak
på hans område han ser for seg at kan være med på å redusere etterspørselen
av olje?