OverStortinget

Vi diskuterer i dag et prosjekt som både økonomisk, demokratisk og miljømessig har blitt langt mer problematisk enn det som lå til grunn da elektrifiseringen av Melkøya ble lansert av regjeringen. La meg begynne med det prinsipielle: Stortinget fikk aldri behandle elektrifiseringen av Melkøya da beslutningen først ble tatt, fordi kostnadene ble anslått til å ligge rett under grensen for stortingsbehandling. I ettertid vet vi at dette ikke holdt. Det er vanskelig å se dette som annet enn en svak demokratisk forankring av et prosjekt med svært store konsekvenser, først og fremst for helt vanlige folk, familier og næringsliv i nord. Kritikken her handler ikke om at KrF ønsker å la utslippene fra Melkøya fortsette som før. Utslippene må ned, men spørsmålet er hvordan. Elektrifisering med kraft fra land har generelt medført langt større konsekvenser for natur og kraftsystem enn det som først ble lagt til grunn, særlig i nord, med en allerede presset kraftsituasjon. KrF har derfor fra starten pekt på gasskraft med karbonfangst og -lagring som et reelt alternativ. Det er en løsning som reduserer utslippene, uten omfattende naturinngrep på land og uten å binde opp kraften som annet næringsliv i Finnmark har behov for. Det er også viktig å lytte til befolkningen. Et klart flertall av innbyggerne i Finnmark har uttrykt motstand mot elektrifiseringen av Melkøya. Når et statlig prosjekt griper så direkte inn i natur, krafttilgang og lokalsamfunn, må slike signaler tas på alvor. Og la det ikke være tvil: KrF ønsket å behandle spørsmålene knyttet til elektrifisering av sokkelen på en ryddig og helhetlig måte, gjennom ordinær komitebehandling – ikke gjennom løse forslag i trontaledebatten, slik Frp og MDG la opp til i høst. Samtidig er KrF kritisk til at arbeidet i komiteen – som KrF ikke er en del av – etter vårt syn heller ikke har vært så ryddig og forankret som en så viktig sak fortjener. Det har hele tiden vært klart hva KrF har i sitt program. Mitt mandat er et landsmøte og et partiprogram som er krystallklart, og det forholder jeg meg selvsagt til.