8. jun 202619:22· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))
Det som er noe av utfordringen,
slik undertegnede ser det, er at den loven og det forliket som ble
inngått, oppfattes av veldig mange, også av barn og unge, til dels
også av politiet, som en legalisering og en liberalisering. Når
deler av debatten handler om at noen av oss går baklengs og driver
med symbolpolitikk, ber jeg om at også statsråden tar på alvor at
det er en seriøs og alvorlig bekymring, og at det kan være ulike
innganger til hvordan man bekjemper og forebygger. Jeg håper virkelig
at statsråden setter en klar grense, og sier at dette er det uakseptabelt
å utsette våre barn og unge for.
8. jun 202619:20· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))
I likhet med Senterpartiet
er Kristelig Folkeparti veldig bekymret for barna våre – hva de
blir tilbudt, og hvor lett tilgjengelig det er. På grunn av skoleretten
kan man nå gå på skolen så lenge man vil, og jeg er kjent med at
på enkelte videregående skoler bruker noen faktisk skapet sitt og
muligheten til å være på skolen som en handelsplass. Tenker statsråden
at det da er noe i veien for at man etter skoletid går inn på skolen
med hund for å avdekke om det faktisk er skap på skolen som brukes
til nettopp distribusjon av narkotika?
8. jun 202618:54· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))
Hans Edvard Askjer (KrF) [18:54:44] (ordfører for saken):
Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg vil
takke Senterpartiets representanter for å ha løftet denne viktige
saken.
Som saksordfører viser jeg til at flertallet
innstiller på at representantforslaget ikke vedtas. Samtidig foreligger
det en rekke mindretallsforslag.
Jeg går videre til KrFs meninger og tanker,
og Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til flere av forslagene
og fremmer også egne forslag i saken. Jeg vil særlig framheve behovet
for sterkere virkemidler for å avdekke og forebygge narkotikabruk,
spesielt blant barn og unge.
For det første: Politiet må få bedre verktøy.
Vi foreslår å tydeliggjøre hjemlene slik at politiet kan sikre digitale
bevis, herunder undersøke mobiltelefoner i mindre alvorlige narkotikasaker.
I en tid da mye av omsetningen skjer digitalt, er dette avgjørende
for å avdekke både bruk og bakmenn.
For det andre: Forebyggingen må styrkes der
ungdom er. Forslaget om bruk av narkotikahund i skolen handler om
tilstedeværelse og tidlig innsats. Det er et forebyggende virkemiddel
– ikke et straffetiltak.
For det tredje: Vi må senke terskelen for hjelp.
Derfor foreslår vi at skolehelsetjenesten, psykologer og andre får
direkte henvisningsrett til de kommunale rådgivende rusenhetene,
og at tilbudet også inkluderer støtte til foreldrene.
De rådgivende rusenhetene har et potensial
som ikke tas ut. En viktig grunn er at for få saker avdekkes. Når
få fanges opp, får også for få hjelp. Det er et paradoks vi må gjøre
noe med. Disse enhetene er nettopp ment å bidra til tidlig innsats –
før problemene får utvikle seg.
Vi foreslår også tydeligere rammer gjennom
øvre mengdegrenser, og at politiet sikres nødvendige hjemler til
å avdekke barn og unges rusbruk. Samtidig må vi slå hardere ned på
organiserte miljøer, bl.a. med minimumsstraff for salg i kriminelle
nettverk.
Dette handler om én ting: tidlig innsats. Avdekking
er ikke et mål i seg selv, det er en forutsetning for å kunne gripe inn.
Hvis vi ikke ser, kan vi heller ikke handle. Hvis vi ikke handler
tidlig, blir konsekvensene større.
Av hensyn til rekrutteringen, av hensyn til
barna og ungdommene, og av hensyn til familiene og de pårørende,
ber jeg Stortinget støtte flere av disse mindretallsforslagene,
og herved tar jeg opp dem Kristelig Folkeparti er med på.
8. jun 202618:43· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))
I likhet med flere andre
vil jeg ta opp livssituasjonen til noen av de mest sårbare menneskene
i samfunnet vårt – personer som ikke står i en fri livssituasjon,
men som utnyttes av kriminelle nettverk, bakmenn og hallikvirksomhet.
La meg være tydelig: For Kristelig Folkeparti
er det ikke aktuelt å gå i retning av å legalisere sexkjøp. Tvert
imot mener vi at sexkjøpsloven har vært et viktig virkemiddel siden
den ble innført i 2009 og senere videreført. Den sender et klart
signal om at menneskekroppen ikke er en vare.
Samtidig må vi erkjenne en realitet: Bak en
del av det som på overflaten kan framstå som selvstendig virksomhet, skjuler
det seg brutale strukturer. Mediene har avdekket omfattende nettverk
der kvinner – og også menn – lokkes eller presses inn i prostitusjon.
Vi snakker om moderne slaveri og mennesker som kontrolleres gjennom
gjeld, trusler, vold og sosial isolasjon. Det er etter vårt syn
her innsatsen må styrkes.
For det første: Politiet må få mer ressurser.
Kampen mot menneskehandel og hallikvirksomhet er krevende og kompleks.
Den involverer organisert kriminalitet, ofte med internasjonale
forgreninger. Skal vi lykkes, kan ikke dette være en salderingspost
i budsjettene. Politiet må ha kapasitet til etterforskning, tilstedeværelse
og langsiktig oppfølging.
For det andre: Ofrene må få bedre beskyttelse.
Altfor mange som utnyttes, tør ikke kontakte hjelpeapparatet. De
lever i frykt for bakmennene og ofte også for egne rettigheter i møte
med myndighetene. Vi må sørge for trygge ordninger, god rettshjelp
og helsehjelp som faktisk er tilgjengelig, tillitsbasert og uten
terskler som hindrer dem i å søke hjelp. Det er nettopp dette KrFs
forslag i saken handler om.
I stedet for å åpne for en ny utredning som
kan trekke oss i retning av en normalisering av sexkjøp, foreslår
vi å styrke det som faktisk hjelper: lavterskeltilbud, rettshjelp
og helsehjelp – innenfor rammen av dagens lovverk. Dette handler
om verdighet, om å stå på siden til dem som ikke har en stemme, og
om å si tydelig at det er bakmennene og kjøperne som har ansvaret,
ikke de som utnyttes. Derfor anbefaler jeg at Stortinget støtter
KrFs forslag og prioriterer konkrete tiltak som beskytter ofrene
og styrker innsatsen mot moderne slaveri i Norge. Jeg tar opp vårt
forslag.
8. jun 202618:12· Innlegg
Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10
Voldtekt er et av de
mest alvorlige overgrepene et menneske kan bli utsatt for. Det er
et dypt krenkende inngrep i et annet menneskes integritet, frihet
og verdighet, og det er et alvorlig samfunnsproblem vi som storting
må ta på største alvor.
For Kristelig Folkeparti er det helt avgjørende
at vi gjør mer, både for å forebygge at voldtekter skjer, og for
å sikre at de som utsettes for voldtekt, får bedre støtte og oppfølging
i etterkant.
Altfor mange opplever i dag at systemene ikke
henger godt nok sammen. Derfor er vi opptatt av bedre samhandling mellom
aktører, særlig mellom helsetjenesten, politiet og andre deler av
hjelpeapparatet. Mennesker i krise skal møtes av et system som ser
dem, tror dem og følger dem opp.
Samtidig må vi styrke politiets kapasitet til
å etterforske voldtekter. Det er avgjørende både for rettssikkerheten
til den som er utsatt, og for tilliten til rettsstaten. De som begår
voldtekt, må stilles til ansvar.
Nettopp derfor har Kristelig Folkeparti fremmet
et eget forslag om å sikre at alle politidistrikt har dedikerte
fagmiljøer for etterforskning og påtale av voldtektssaker, enten
gjennom egne seksjoner, faste spesialiserte team eller annen organisering
som sikrer tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kvalitet.
Dette er et konkret og nødvendig grep for å
styrke både kvaliteten og tempoet i etterforskningen, og for å sikre
bedre oppfølging av den som er utsatt. Jeg vil derfor oppfordre
også andre partier til å støtte dette forslaget.
KrF er også opptatt av noe grunnleggende: Vi
har alle et felles ansvar for å avverge alvorlige lovbrudd. Avvergingsplikten
er et viktig prinsipp, men vi mener det er grunn til å se nærmere
på om denne bestemmelsen kan tydeliggjøres. Det kan bidra til å
forebygge flere overgrep før de skjer.
Videre er vi opptatt av at lovendringer faktisk
virker i praksis. Det er ikke nok å vedta nye regler dersom de ikke
implementeres godt. Derfor trenger vi et langsiktig kompetanseløft
i hele tjenesteapparatet, styrket utdanningstilbud og mer forskning
og bedre kartlegging.
Dette er tiltak som vil bidra til bedre forebygging,
bedre avdekking, grundigere etterforskning og bedre behandling av voldtektssaker.
Ikke minst vil det bidra til at utsatte grupper blir bedre ivaretatt.
Vi skylder dem som har blitt utsatt for voldtekt,
og de som står i fare for å bli det, at vi gjør mer, og at vi gjør
det bedre. På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti anbefale de mindretallsforslagene
vi er en del av, og i tillegg ta opp og særlig løfte vårt eget forslag
om styrkede fagmiljøer i politiet.
8. jun 202617:45· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
Jeg har lyst til å understreke
én ting: Denne saken skiller ikke partiene så mye på problemforståelse
som på vilje til å sette grenser. Flertallet beskriver de samme
utfordringene som oss – negativ sosial kontroll, manglende integrering
og kvinners manglende frihet – men der stopper det. KrF mener at
politikk ikke bare handler om analyse, det handler også om å trekke tydelige
konklusjoner. Hvis vi mener at dette bidrar til undertrykking, hvis
vi mener det bidrar til parallellsamfunn, hvis vi mener det svekker
integreringen, da må vi også tørre å regulere, ellers risikerer
vi at Stortinget framstår prinsippløst – tydelig i ord, men utydelig
i handling. Å stille et minimumskrav om å kunne møtes ansikt til
ansikt i det offentlige rom, er ikke å begrense frihet. Det er å
verne om fellesskapet.
Problemet i denne saken er ikke manglende analyse;
det er manglende vilje til å sette grenser. Tillit forutsetter også noen
grunnleggende felles normer. En av dem er åpenhet i møtet mellom
mennesker. Det som skaper utenforskap, er ikke tydelige, felles
normer. Det er mangel på deltakelse i fellesskapet.
8. jun 202617:35· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
Takk for svar.
Dette handler til syvende og sist om hvilke
normer vi skal ha i Norge. Vi forventer at mennesker som deltar
i det norske samfunnet, forholder seg til visse grunnleggende felles
rammer som åpenhet, likestilling og gjensidig tillit. Hvorfor er statsråden
så tilbakeholden med å si tydelig at også det å møte hverandre ansikt
til ansikt i det offentlige rom er en del av disse grunnleggende
norske og vestlige normene som vi faktisk forventer respekt for?
8. jun 202617:33· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
vil ikke utfordre religionsfriheten, den står meget sterkt og meget
høyt i vår tenkning.
Vi oppfatter likevel at dette er snakk om noe
helt annet. Mener statsråden virkelig at det å la slike praksiser
bre seg uten tydelige grenser styrker kvinners frihet og ikke tvert
imot sementerer sosial kontroll og utenforskap?
8. jun 202617:32· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
Sånn jeg oppfatter det,
er statsråden, i likhet med flertallet, tydelig på utfordringene
med sosial kontroll, kvinneundertrykking og parallellsamfunn.
Mitt spørsmål er derfor: Hva mener statsråden
faktisk vil skje med integreringen i Norge dersom vi systematisk
unnlater å stille tydelige krav til deltakelse i fellesskapet, til
inkludering, til det helt grunnleggende, at vi møtes ansikt til
ansikt i det offentlige rom?
8. jun 202617:26· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
La oss være ærlige:
Det er faktisk bemerkelsesverdig hvor stor enighet det er i komiteen
om virkelighetsbeskrivelsen, og hvor liten vilje det er til å handle
på den.
Et bredt flertall peker på de samme utfordringene:
negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking og framvekst av parallelsamfunn.
Flertallet erkjenner også at bruk av heldekkende ansiktsplagg i
liten grad handler om religiøs plikt i islam, men om kulturelle
og patriarkalske praksiser. Likevel – og dette er det oppsiktsvekkende
– velger flertallet å stoppe der. Man ser problemet, man beskriver
det, men man trekker ikke konsekvensene. For Kristelig Folkeparti
holder ikke det.
Dette handler ikke bare om et plagg, det handler
om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Skal vi akseptere utviklingstrekk
der kvinner skjermes fra fellesskapet, anonymiseres i det offentlige
rom og i praksis holdes utenfor samfunnsdeltakelse, eller skal vi
stå tydelig opp for et samfunn med åpenhet, likestilling og gjensidig
ansvar? KrF mener det siste. Derfor sier vi også tydelig at det
må finnes noen grenser, noen barrierer mot utviklingen av parallelsamfunn
og uønsket ekstremisme i Norge.
En slik grunnleggende norm er dette: I det
offentlige rom møter vi hverandre ansikt til ansikt. Det er ikke
et radikalt krav. Det er ikke et fremmedfiendtlig krav. Det er et
helt grunnleggende prinsipp for tillit, for kommunikasjon og for fellesskap.
Det er også et paradoks at flertallet på den
ene siden sier de vil bekjempe negativ sosial kontroll, men på den
andre siden vegrer seg for å bruke virkemidler som faktisk setter grenser.
For oss i KrF er dette også en kamp for de
mest sårbare – de kvinnene som ikke nødvendigvis velger dette fritt,
de som lever under forventninger, press og i noen tilfeller direkte kontroll.
Da kan ikke Stortinget svare med passivitet. Vi må tørre å si at
dette er en utvikling vi ikke ønsker i Norge. KrF står derfor fast
på forslaget. Vi mener det er riktig, nødvendig og i tråd med de
verdiene vi ønsker skal prege det norske samfunnet.
Noen sier at man skulle ønske at KrF var like
opptatt av den type kontrollmekanismer i andre religioner. Jeg vil
understreke at det er jeg, og det er vi. Vi er opptatt av det. Til
dem som sier at dette fører til mer isolasjon: Jeg mener det er
viktig å gi barna til disse et signal om at det norske samfunnet
mener dette er utenfor den normen vi i Norge forventer når man skal være
en del av dette samfunnet.
8. jun 202617:02· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
støtter intensjonen og innretningen i Prop. 76 L for 2025–2026.
Det er et viktig og riktig grep å samle klareringsmyndighetene.
En mer samordnet struktur vil bidra til både bedre kvalitet i vurderingene
og større tillit til systemet.
For KrF er det særlig viktig at vi får raskere
saksbehandling og en mer enhetlig praksis. I dag kan ulik behandling
og lange ventetider svekke både rettssikkerheten og effektiviteten.
Dette grepet vil motvirke nettopp det. Vi mener derfor at proposisjonen
vil styrke klareringsordningen både ved å gjøre den mer forutsigbar
og ved å sikre likere behandling av den enkelte.
KrF stiller seg derfor bak den enstemmige tilrådingen
fra komiteen.
8. jun 202616:37· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))
Vi diskuterer i dag
et prinsipielt viktig spørsmål: Hvem skal få slippe inn på Politihøgskolen,
og på hvilket grunnlag? Flertallet i komiteen er tydelig: Det holder
ikke med plettfri vandel alene, vi må også stille klare og forpliktende
krav til skikkethet allerede ved opptak til årsstudier ved Politihøgskolen.
Det er ikke et radikalt standpunkt, det er sunn fornuft.
Politiet utøver statens makt. Det stiller ekstreme
krav til dømmekraft, personlig integritet og evne til å håndtere
krevende situasjoner. Da kan vi ikke ha en situasjon hvor personer
som åpenbart ikke er skikket, likevel får starte på studiet, for
så å bli stoppet senere. Det er dårlig bruk av ressurser, det er
dårlig personalpolitikk, og det er i ytterste konsekvens dårlig
beredskap.
Flertallet mener det er feil å skyve ansvaret
for skikkethetsvurdering helt fram til ansettelse i politidistriktene.
Da har samfunnet allerede investert tid, penger og kapasitet i kandidater
som aldri burde vært der i utgangspunktet. Det er rett og slett
sløsing med fellesskapets midler.
Derfor er vårt forslag enkelt: Politihøgskolen
må få tydelig hjemmel til å stille krav om skikkethet også for opptak
til årsstudier – på lik linje med det som allerede gjelder for bachelorutdanningen.
Dette handler ikke om å ekskludere flere. Det handler om å sikre
kvalitet, det handler om tillit i befolkningen, og det handler om
å ta ansvar tidligere i prosessen, ikke senere.
Dette forslaget fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Samtidig er det viktig å understreke at problemforståelsen
i stor grad deles av et bredt flertall i komiteen. Spørsmålet nå
er om vi faktisk er villige til å gjøre noe med det.
Vi kan ikke risikere at personer som ikke er
skikket til å bære politiuniform, slipper inn bakveien gjennom årsstudier. Det
svekker både utdanningen, etaten og tilliten. Derfor bør Stortinget
be regjeringen fremme nødvendige forslag, slik at kravene til skikkethet
blir tydelige, forutsigbare og gjeldende for alle søkere. Det er
rettferdig, og det er ansvarlig.
8. jun 202616:18· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Takk for svaret. Jeg
har lett for å sette meg inn i denne situasjonen – man har slitt
en god stund og brukt det man har av tid og krefter, og så skal
man opprette kontakt med en advokat for å komme videre. Gjennom
denne prosessen er det en regnskapsfører og en revisor som kjenner
selskapet godt, og som kjenner driveren veldig godt. Har man en
god grunn for at ikke en regnskapsfører skal kunne få være rekonstruktør
i et sånt tilfelle, i en liten virksomhet?
8. jun 202616:17· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Jeg tillater meg å være
litt personlig, for jeg er jo etter hvert en gammel mann. Jeg har
drevet en del virksomheter, og de fleste jeg har drevet eller vært
ansatt i, har vært knyttet til bygg- og anleggsbransjen. Det er
en bransje som svinger med konjunkturer, og når man har pantsatt
hus og hjem og treffer en bølgedal, er det kanskje allerede investert
enormt mye. Kan man ha forståelse for at det å bruke ytterligere
600 000 kr for i det hele tatt å komme i gang med en rekonstruksjonsprosess
kan være en terskel som er litt krevende?
8. jun 202616:06· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))
Det er bra og viktig
at regjeringen foreslår grep som kan legge til rette for gode rekonstruksjonsløsninger
og redde virksomheter fra konkurs. Det er bra for den enkelte virksomhet,
og det er bra for samfunnet. MDG stiller seg derfor bak tilrådingen
som ble gitt fra en samlet komité.
MDG var også med flertallet i komiteens tilråding
om en ny bestemmelse i dekningsloven § 9-4 om at fortrinnsretten for
skatte- og avgiftskrav etter bestemmelsens første ledd ikke skal
gjelde ved rekonstruksjonsforhandlinger. Bakgrunnen for det er at
vi mener det er gode argumenter for at det offentliges skatte- og
avgiftskrav likestilles med andre kreditorers krav. Dette vil kunne
være viktig for å lykkes med rekonstruksjonsforhandlingene. Det
er, som jeg også snakket om tidligere i ettermiddag i en tidligere
sak, risiko forbundet med å vedta lovendringer i Stortinget som
ikke er skikkelig utredet. Og MDG kjente til at det var en viss
risiko da vi var med på å avgi i komiteen.
Det er utfordrende med et lovarbeid på potensielt
mangelfullt grunnlag. Det hadde naturligvis vært ønskelig at all informasjon
som var relevant, forelå da Stortinget og komiteen skulle ta stilling
til saken.
Det har dukket opp problemstillinger knyttet
til reglene for statsstøtte som gjør at vi oppfatter at det er noe
usikkerhet. Når vi oppfatter at det har framkommet informasjon som
kan tilsi at det vil skape utfordringer for virksomhetene vi ønsker å
legge til rette for, da ser vi det ikke som forsvarlig å vedta en
bestemmelse uten av spørsmålet om unntak fra fortrinnsretten har
blitt nærmere utredet. MDG mener derfor at Stortinget ikke bør vedta
bestemmelsen om permanent uttak fra fortrinnsretten nå framfor å
måtte endre loven igjen senere og med det skape enda større uforutsigbarhet
enn nødvendig. Vi vil dermed stemme imot tilrådingen som vi opprinnelig
var for til fordel for anmodningsforslaget foreslått av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, forslag nr. 3.
Med den informasjonen vi har i dag, mener vi
det er viktig og riktig at Stortinget ikke endrer loven, slik komiteens flertall
tilrådde ved avgivelse, men heller be regjeringen utrede fortrinnsreglene,
slik at Stortinget kan få et bedre grunnlag for å vurdere senere
hva som bør være løsningen for nettopp fortrinnsretten framover.
Hans Edvard Askjer (KrF) [16:06:04]: La meg være tydelig:
Intensjonen bak denne loven er god – men for hvem? For de store
selskapene, for de tunge strukturene, for dem som har råd til advokater,
rådgivere og omfattende prosesser, er den god. Men for små og mellomstore
bedrifter – selve ryggraden i norsk næringsliv – framstår dette
som noe helt annet: som en terskel så høy at de aldri kommer seg
over den.
Vi snakker ofte varmt om gründere og verdiskaping.
Men når krisen treffer, hva tilbyr vi dem da? Jo, vi tilbyr en rekonstruksjonsordning
så kompleks, så byråkratisk og så kostbar at mange små bedrifter
i praksis ikke har mulighet til å bruke den. Da blir alternativet
konkurs. Og det er ikke et nøytralt utfall – det er et samfunnsøkonomisk
tap: arbeidsplasser forsvinner, kompetanse går tapt og lokalsamfunn
svekkes.
Under pandemien viste vi at det finnes et alternativ.
Den midlertidige rekonstruksjonsloven fungerte godt. Den var mer
fleksibel, mer tilgjengelig og mer tilpasset virkeligheten for små
virksomheter. Hvorfor tar vi ikke lærdom av det? I stedet legger
vi nå fram en lov som i praksis er skreddersydd for tilfeller som
Norwegian – ikke for den lille håndverksbedriften, den lokale leverandøren
eller familiebedriften som sliter med likviditeten.
Derfor foreslår Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti konkrete, målrettede forbedringer.
For det første: Kravet om advokat som rekonstruktør
bør ikke være absolutt. For mikroforetak må det åpnes for at statsautoriserte
revisorer eller regnskapsførere med relevant kompetanse kan fylle
rollen. Dette handler ikke om å svekke kvaliteten – det handler
om å senke terskelen. Mange små virksomheter har allerede et nært
og tillitsfullt forhold til sin regnskapsfører. Hvorfor gjøre hjelpen
dyrere og mer utilgjengelig enn nødvendig?
For det andre: Kravet til klasseinndeling av
kreditorer er rett og slett for omfattende for de minste. Det skaper
unødig byråkrati og kompliserer prosessen. Vi foreslår derfor en
unntaksregel for mikroforetak. Det vil gjøre ordningen enklere, raskere
og mer realistisk å bruke.
Og vi må tørre å si det: Staten tar i denne
loven en særstilling som kreditor. Det sender et signal om at staten
prioriterer seg selv foran fellesskapet av kreditorer. Det mener
vi er feil. Staten bør gå foran som et godt eksempel – ikke gi seg selv
fordeler på bekostning av andre.
Dette handler ikke om tekniske justeringer.
Det handler om rettferdighet, om realisme og om ansvarlig næringspolitikk.
En rekonstruksjonslov må fungere for hele bredden av norsk næringsliv
– ikke bare for de største aktørene.
8. jun 202614:14· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Dette er i bunn og grunn
en prinsippsak om rettferdighet og om tilliten til rettsstaten.
Regjeringen vil stramme inn ordningen for erstatning
etter uberettiget strafforfølging og begrunner det bl.a. med økende
utgifter. For Kristelig Folkeparti er det et urovekkende utgangspunkt.
Rettssikkerhet kan ikke budsjetteres bort.
Reglene på dette området ble grundig gjennomgått
i 2003. Konklusjonen den gang var klar: Den som utsettes for strafforfølging
uten å bli dømt, skal som hovedregel få dekket sitt økonomiske tap
og kunne få oppreisning for belastningen – ikke fordi det er billig,
men fordi det er rett.
Regjeringens forslag bryter med dette. Det
flytter risiko fra fellesskapet og over på enkeltmennesket. Det
mener vi er feil. Strafforfølging er et av statens mest inngripende
virkemidler. Det skjer i samfunnets interesse, og da er det også samfunnet
som må bære kostnaden når det rammer feil. Alternativet er at den
uskyldige blir sittende igjen med regningen for statens feil. Det
er vanskelig å forsvare, både juridisk og moralsk.
Regjeringen har heller ikke klart å vise til
en prinsipiell begrunnelse for å gå bort fra de hensynene Stortinget
stilte seg bak i 2003. Tvert imot peker den konkrete saken departementet
selv viser til, i motsatt retning: Når tiltaler bygger på feilvurderinger,
er det staten som må ta konsekvensene.
Jeg vil understreke et poeng til: Flertallet
mener det er urimelig å stille krav om at den enkelte skal bevise
uaktsomhet hos politi eller påtalemyndighet for å få full erstatning. Det
er i praksis å be folk dokumentere statens feil, samtidig som de
nektes innsyn i de bevisene som kunne gjort det mulig, bl.a. gjennom
bevisforbudet i tvisteloven § 22-6 a. Det er ikke bare strengt,
det er urimelig.
Dette handler om hvor vi legger risikoen i
rettsstaten. Kristelig Folkeparti mener svaret må være tydelig:
Den skal ikke ligge hos den uskyldige. På den bakgrunn støtter vi
flertallet og avviser regjeringens forslag.
8. jun 202613:14· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))
Et utvalg i Kristelig
Folkeparti har over tid arbeidet grundig med hva som faktisk skal
til for å redde Oslofjorden. Det er ikke mangel på kunnskap som
er problemet. Vi vet hva som skjer: forurensning, avrenning fra
landbruk og avløp, nedbygging av natur, overfiske og et økosystem
som er under et voldsomt press. Fisken forsvinner, naturen svekkes,
og klokken – den tikker.
Derfor vil jeg starte med å si: Vi setter pris
på initiativet bak dette Dokument 8-forslaget. Det bidrar til å
holde trykket oppe. Samtidig mener vi at svaret ikke er enda en
ny lov. Vi trenger ikke flere papirer i skuffen – vi trenger mer
kraft i gjennomføringen. Det som trengs nå, er samordning og handlekraft.
Staten, kommunene og sektormyndighetene må jobbe i samme retning
– raskere og mer forpliktende enn i dag.
Vi må også tørre å være tydelige: Oslofjorden
trenger sterkere beskyttelse. Kristelig Folkeparti mener det er
helt nødvendig med flere verneområder, og vi er positive til å utvide
eksisterende nasjonalparker der det er faglig grunnlag for det.
Naturen må få pusterom. Uten det vil vi ikke klare å restaurere
livet i fjorden.
Samtidig kan vi ikke lukke øynene for de enorme
investeringene som nå ligger på kommunenes bord. Kommuner med avrenning
til Oslofjorden står overfor milliardkrav til oppgradering av avløp
og rensing. Dette er nødvendig, men det er også en belastning som
kan knekke kommuneøkonomien.
Derfor mener vi at staten må ta et større ansvar.
Det er ikke rimelig at regningen i hovedsak skyves over på de kommunene
som tilfeldigvis ligger ved fjorden. Oslofjorden er et nasjonalt
ansvar – ikke et lokalt problem.
Dette handler ikke om et enten-eller. Vi må
både styrke vernet, gjennomføre tiltak og sikre finansiering. Derfor
mener Kristelig Folkeparti at vi må få på plass større øremerkede midler
til restaureringstiltak i Oslofjorden, slik at nødvendige grep faktisk
blir gjennomført.
Vi vet hva som må gjøres. Nå er spørsmålet
om vi har vilje til å gjøre det – i tide. Kristelig Folkeparti er
klare.
8. jun 202610:25· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Stortinget ba om en
ny motorferdsellov med en klar bestilling: mer lokalt selvstyre
og mindre byråkrati. Den proposisjonen vi fikk forelagt, svarer
dessverre ikke på det oppdraget. Derfor er Kristelig Folkeparti
glad for at det har blitt tatt et initiativ til å utforme et alternativ
som i langt større grad ligger tett på både bestillingen og intensjonen
bak Stortingets vedtak.
I den siste fasen har Høyre, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti arbeidet grundig og målrettet for å utvikle
en lov som faktisk er tilpasset hele landet. Det er nettopp her
proposisjonen svikter. Den bærer preg av å være utformet med oslobriller,
eller i beste fall et snevert østlandsperspektiv. Resultatet er
en lov som ikke tar tilstrekkelig hensyn til variasjonene i Norge
– ulik natur, ulike kulturtradisjoner og ulike måter å bruke utmarka på.
Det er grunnleggende forskjeller mellom hvordan motorferdsel
oppleves og praktiseres i nord, vest og sør, mellom fjell, vidde
og skog. Når disse forskjellene ikke anerkjennes i lovverket, får
vi en innretning som treffer skjevt, og i mange tilfeller urimelig.
Kristelig Folkeparti mener derfor at det er helt nødvendig med en
lov som gir større handlingsrom lokalt. Kommunene kjenner sine områder
best. De vet hvor skoen trykker og hvor det er behov for tilpasninger.
Det er også der man best kan vurdere balansen mellom bruk og vern.
Alternativet som Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
har arbeidet fram, søker nettopp å ivareta dette: en bedre balanse
mellom nasjonale rammer og lokalt handlingsrom, mindre unødvendig
byråkrati og en mer realistisk tilpasning til hele landet. Jeg vil
også understreke at Kristelig Folkeparti er takknemlig for å ha
blitt invitert inn i dette arbeidet selv om vi ikke sitter i komiteen.
Det har vært viktig for oss å bidra konstruktivt til en bedre løsning.
Samtidig registrerer vi at dette forslaget
dessverre ikke ser ut til å få flertall i dag. Det er etter vårt
syn uheldig, men vi ser også at behandlingen i Stortinget har bidratt
til å trekke loven i en bedre retning enn det opprinnelige forslaget.
For Kristelig Folkeparti er det avgjørende
at lovverket bygger på tillit til lokale myndigheter, respekt for
naturens egenverdi og forståelse for det mangfoldet som preger Norge.
Dagens proposisjon har klare svakheter, men debatten har forhåpentligvis
brakt oss et stykke nærmere en mer treffsikker og rettferdig lov.
3. jun 202612:06· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))
Noen sier at dette er
langt på overtid. Jeg vil si at det kom da det dessverre var riktig
å gjøre det. Man kan peke på enkeltfaktorer. Det er et samlet bilde.
Det har å gjøre med rus, psykiatri og grovere og mer vold. Det har
med sammensetningen av befolkningen å gjøre. Ja, det er mange forhold
ute og går. Jeg har hatt god dialog med politiet underveis i denne
prosessen. Sammen med politiet har jeg kommet til at vi dessverre
er der at det er nødvendig at politiet, for å ta vare på vår sikkerhet
og egen sikkerhet, må ha denne muligheten.
Politiets fremste oppgave er å skape trygghet
for befolkningen – og for seg selv og sine kolleger i tjeneste.
Vi står i en tid hvor trusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart
enn tidligere. Politiet forventes å håndtere alvorlige og akutte
situasjoner raskt, ofte før spesialressurser er på plass. Da må
de også ha verktøyene som er nødvendig for å løse oppdraget.
For Kristelig Folkeparti er det avgjørende
at politiet har tilgang til våpen når situasjonen krever det for
å kunne beskytte liv og helse, både sitt eget og andres. Samtidig
er tillit helt grunnleggende. Vi har stor tillit til det norske
politiet. Vi har et kompetent, godt utdannet og ansvarlig politi,
som utviser nødvendig varsomhet og respekt i sin maktutøvelse. Det gjelder
også i spørsmål om bruk av våpen. Erfaringene så langt gir heller
ikke grunnlag for å si at tilgjengelig bevæpning fører til mer eskalering.
Tvert imot tyder mye på at politiet håndterer dette på en profesjonell
og nøktern måte.
For Kristelig Folkeparti handler dette om trygghet
– ikke bare for befolkningen, men også for dem som hver dag går
på jobb for å beskytte oss andre. Derfor mener vi det er riktig
og nødvendig at politiet har våpen tilgjengelig i dagens situasjon.
3. jun 202611:44· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) (Innst. 373 L (2025–2026), jf. Prop. 52 L (2025–2026))
Denne innstillingen
fra justiskomiteen er både viktig og riktig. Den handler om å sikre
barn som er påført skade, en mer rettferdig erstatning for framtidig
inntektstap.
Samtidig må vi erkjenne at dette regelverket
i stor grad handler om å sikte på et bevegelig mål. Vi fastsetter
i dag rammer for beregninger langt inn i framtiden – uten å ha full
kontroll over utviklingen i rente, avkastning og økonomi. Nettopp
derfor er det avgjørende at vi lander på det som framstår som et
best mulig og forsvarlig nivå.
En for høy kapitaliseringsrente vil i praksis
bety at skadelidte barn underkompenseres. Det er en risiko vi ikke
bør ta – særlig ikke for dem som skal leve lengst med konsekvensene.
At komiteens tilrådning er enstemmig, viser
at vi tar dette ansvaret på alvor, på tvers av partier. Dette er
et viktig steg i retning av et mer rettferdig erstatningssystem.
3. jun 202611:34· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026))
Organisert kriminalitet
stopper ikke ved landegrenser. Den går dit risikoen er lavest og
mulighetene størst. Derfor må vi også stille et ærlig spørsmål:
Er Norge i ferd med å bli et enklere land å operere i enn våre naboland?
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet er enkelt. Vi ber regjeringen utrede om politiet i
større grad bør kunne bruke forebyggende skjulte etterforskningsskritt før
alvorlig kriminalitet skjer – for dette handler nettopp om forebygging.
Vi ser til Sverige og Danmark, som de siste årene har strammet inn
for å møte mer alvorlig og organisert kriminalitet. I Sverige er
det i dag større adgang til å bruke slike virkemidler, bl.a. ved
mistanke om grove våpenlovbrudd og smugling av eksplosiver. Dette
er ikke fjerne problemstillinger. Dette er kriminalitet vi også
ser i Norge.
KrF er opptatt av rettssikkerhet og personvern,
men vi er også opptatt av trygghet. Trygghet for vanlige folk forutsetter at
politiet har verktøy som gjør dem i stand til å ligge i forkant.
Vi kan ikke akseptere at Norge blir et attraktivt alternativ fordi
regelverket er svakere. De kriminelle miljøene leter etter forskjeller.
De leter etter smutthull. De går rett og slett dit gjerdet er lavest.
Dette er et moderat forslag. Vi ber ikke om
en konkret lovendring i dag. Vi ber om en utredning og om at Stortinget får
et godt grunnlag for å vurdere om regelverket bør styrkes. Hvis
alt er bra nok, vil en utredning bekrefte det. Hvis ikke har vi
et ansvar for å gjøre noe med det. Dette handler om hvilket samfunn
vi vil være: et som reagerer i etterkant, eller et som forebygger.
Kristelig Folkeparti velger det siste.
Til forslaget om kroppskamera: Undertegnede
har stor sympati for det, men i likhet med foregående talere går
vi til vurdering av det når vi ser et bedre beslutningsgrunnlag
for det.
3. jun 202611:03· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
støtter de foreslåtte endringene i grenseloven, utlendingsloven
og SIS-loven. I en tid med økt migrasjon og større press på Europas
ytre grenser mener vi det er nødvendig med bedre samordning av kontroll
og registrering. Felles europeiske regler for screening av tredjelandsborgere
vil bidra til mer forutsigbarhet, likebehandling og bedre sikkerhet, både
for statene og for den enkelte som ankommer.
For KrF er det viktig at innvandringspolitikken
kombinerer kontroll med ansvarlighet og menneskeverd. Et system
for tidlig registrering og avklaring kan bidra til raskere og mer ryddige
prosesser, og dermed også bedre ivareta rettighetene til sårbare
personer. Samtidig er det avgjørende for oss at tiltakene skjer
innenfor tydelige rettssikkerhetsrammer og med respekt for grunnleggende
rettigheter, særlig for barn og andre utsatte grupper.
KrF legger også vekt på at Norge som del av
Schengen-samarbeidet må bidra til felles løsninger. Alternativet
til å delta er ikke mer nasjonal kontroll, men mindre innflytelse
over regelverket.
På denne bakgrunn støtter Kristelig Folkeparti
komiteens tilråding.
(Innlegg er under arbeid)
1. jun 202616:33· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
er en del av mindretallet i denne saken fordi vi mener Stortinget
i dag har en mulighet til å stille seg tydeligere på den svake partens
side, og den muligheten velger flertallet etter vårt syn ikke å
gripe.
Dette handler ikke først og fremst om systemer
og regelverk. Det handler om mennesker – om familier som lever med uoversiktlig
gjeld, om unge som trekkes inn i en kredittkultur de ikke fullt
ut forstår konsekvensene av, og om mennesker som blir møtt av en
finansnæring med langt større ressurser, kompetanse og påvirkningskraft
enn det de har selv. Når flertallet avviser eller svekker disse
forslagene, mener vi det i realiteten betyr at man ikke i tilstrekkelig
grad stiller seg solidarisk med dem som trenger fellesskapets beskyttelse
mest.
KrF mener at et komplett gjeldsregister er
nettopp et slikt solidarisk tiltak. Det gir oversikt, forebygger
overbelåning og kan hindre at mennesker havner i langvarig økonomisk
uføre. Vi mener at streng regulering av tilgang til opplysninger
er en selvfølge, fordi folks økonomiske privatliv fortjener respekt. Vi
mener at et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og kredittreklame
i sosiale medier er nødvendig, fordi det i dag er de mest sårbare
som i størst grad eksponeres for aggressiv påvirkning. Vi mener
at rente- og kostnadstak er rimelig, fordi det må finnes grenser
for hvor mye man kan tjene på andres økonomiske utrygghet. Vi mener
det er på høy tid å stanse praksiser som skyver folk i retning av
kreditt uten at de aktivt velger det selv.
Dette er ikke radikale forslag. Det er ansvarlige,
forebyggende og menneskelige tiltak.
1. jun 202616:12· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))
Siden jeg er saksordfører,
må jeg bare fra denne talerstolen rette opp noe. Jeg sa i mitt første
innlegg at jeg er glad for at vi står samlet om å oppheve foreldelsesfristen
for grov mishandling i nære relasjoner. Det var jo ikke realiteten.
Jeg skulle ha sagt at jeg er glad for at vi har et flertall for
å oppheve foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner.
1. jun 202616:07· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret,
og jeg takker for at vi har satt fokus på et tema som dessverre
altfor ofte går under radaren. Jeg oppfordrer til at vi stadig tar
dette ut av skyggene, for dette er veldig ofte mennesker som trenger
å bli sett. Jeg oppfordrer til at det fortsatt jobbes med å sette
lys på det som ofte befinner seg i skyggene.
1. jun 202616:05· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))
Takk for svar. Statsråden
skal få anledning til å utdype litt.
Jeg er helt enig med statsråden i at det er
vanskelig med bevis i den type saker. Samtidig vet vi også at det
ofte er flere som er utsatt for denne type overgrep fra de samme
personene eller det samme miljøet. Det kan være en menighet, det
kan være i en familiesituasjon. Nettopp derfor er det nærliggende å
tenke at noen trenger å mobilisere, og at summen av indisier dermed
kan være godt nok. Er man enig i at det kan tale for nettopp en
opphevelse av foreldelsesfrist?
1. jun 202616:03· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))
Som sakens ordfører
kom jeg i skade for å si at det er enstemmig, men det er det jo
ikke. Statsråden representerer et parti som ikke synes det er riktig
å gå for en opphevelse av foreldelsesfristen. Med min kjennskap
til denne problematikken, vet jeg at det kan ta veldig lang tid
før man erkjenner hva man faktisk er utsatt for. Man må kanskje
gjennom år med terapi for å bli klar over og være modnet til å kunne
konfrontere det man har vært utsatt for. Kan statsråden være enig
i at dette kan tale for en opphevelse av foreldelsesfristen?
1. jun 202615:34· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))
Hans Edvard Askjer (KrF) [15:34:18] (ordfører for saken):
La meg først få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid
i en sak som er av avgjørende betydning. Dette er en sak som går
rett inn i kjernen av rettssikkerhet, menneskeverd og beskyttelse
av de mest sårbare blant oss. Det er nettopp det denne saken handler
om: mennesker som lever, eller har levd, med vold i nære relasjoner
– ofte over lang tid, ofte i det skjulte og ofte med konsekvenser
som varer livet ut.
Som saksordfører vil jeg særlig framheve den
brede enigheten i komiteen om å be regjeringen fremme forslag om
å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.
Det er et viktig og riktig grep.
Vi vet at mange som utsettes for slik mishandling,
bruker lang tid før de er i stand til å fortelle hva de har vært
utsatt for – og enda lengre tid før de eventuelt går til anmeldelse.
Skam, frykt, avhengighet og psykiske ettervirkninger kan gjøre det svært
krevende å stå fram. Da kan ikke rettsstaten sette en tidsfrist
som i praksis stenger døren før den enkelte er klar til å gå gjennom
den døren.
Å oppheve foreldelse i slike saker er derfor
viktig – både av hensyn til den enkelte og som et tydelig signal
om at samfunnet tar denne typen kriminalitet på største alvor. Det
har også en forebyggende effekt.
Samtidig vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti
understreke betydningen av mindretallsforslaget vi fremmer sammen
med Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Vi ber Stortinget
anmode regjeringen om å fremme et lovforslag som tydeliggjør straffeansvaret
for psykisk vold, innen 1. oktober 2026. Psykisk vold kan være like
nedbrytende som fysisk vold – og i mange tilfeller enda vanskeligere
å avdekke, dokumentere og forstå, både for omgivelsene og for den
som rammes. Det kan dreie seg om kontroll, trusler, isolasjon, systematisk
nedvurdering og manipulasjon – krenkelser som over tid bryter ned
et menneskes selvfølelse og livsutfoldelse.
Vi må erkjenne at gjeldende regelverk i for
liten grad synliggjør og fanger opp disse realitetene. Derfor trenger
vi en tydeligere rettslig forankring av hva psykisk vold er, og
et klarere straffeansvar knyttet til denne typen krenkelser. Det handler
både om rettsvern for den enkelte og om å gi politi, påtalemyndighet
og domstoler bedre verktøy.
Dagens innstilling viser at det er mulig å
samle Stortinget om viktige grep i kampen mot vold i nære relasjoner.
Jeg er glad for at vi står samlet om å oppheve foreldelsesfristen,
og jeg håper samtidig at Stortinget også vil støtte behovet for
å tydeliggjøre straffeansvaret for psykisk vold. Vi skylder ofrene
å se hele bildet av vold – også den som ikke setter synlige merker.
Jeg tar herved opp forslaget KrF er med på.
1. jun 202614:32· Innlegg
Møte mandag
den 1. juni 2026 kl. 12
Når kriminelle tapper
fellesskapet gjennom svindel, er det ikke bare penger som forsvinner,
det er tillit – tilliten mellom borger og stat, tilliten som hele
velferdssamfunnet vårt er bygget på. Og la oss være ærlige: De som
misbruker systemene våre, er blitt mer profesjonelle, mer organiserte
og mer digitale. Da holder det ikke at kontrollen er gårsdagens
løsning på morgendagens problem.
Kristelig Folkeparti mener vi må svare med
tydeligere kontroll, raskere reaksjoner og sterkere samarbeid. Derfor står
vi bak forslaget om å styrke kontrollrutinene for MVA-refusjon.
For hva slags signal sender vi hvis det er enklere å lure systemet
enn å gjøre rett for seg? Kontroll er ikke mistillit til folk flest
– det er vern mot dem som utnytter tilliten.
Vi støtter også etableringen av et etterretningsdelingssenter.
I dag vet vi at informasjonen finnes, men den flyter for sakte eller
stopper opp mellom etater. Kriminelle samarbeider sømløst. Da må
også staten gjøre det samme.
Dette rammer også enkeltmennesker: de som våkner
til en kredittsjekk de aldri har godkjent, de som oppdager at identiteten
deres er misbrukt. Derfor støtter vi kravet om elektronisk varsel
ved kredittsjekk. Det er grunnleggende at du skal ha kontroll over
din egen identitet.
Samtidig støtter vi komiteens tilråding. Bankene
må kunne stoppe gjentatt misbruk av identitet, vi må bruke kunstig intelligens
til å avdekke mønstre svindlerne håper vi ikke ser, og vi må gi
påtalemyndighetene den kapasiteten de faktisk trenger, ikke den
vi håper holder.
Dette handler ikke om detaljer i systemer,
det handler om rett og galt og om å beskytte fellesskapets midler
og de menneskene som rammes. For hvis vi ikke strammer opp nå, er det
ikke svindlerne som møter veggen, det er tilliten. Kristelig Folkeparti
mener tiden for å reagere er nå.
1. jun 202614:07· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
støtter komiteens innstilling om ikke å opprette et nytt antikorrupsjonsbyrå.
La det være helt klart: Kampen mot korrupsjon
er avgjørende for tilliten i samfunnet vårt. Den tilliten er selve
fundamentet for demokratiet, forvaltningen og næringslivet. Derfor må
vi også ta dette arbeidet på største alvor. Svaret er ikke nødvendigvis
flere organer. Norge mangler ikke institusjoner, tvert imot. Vi
har sterke fagmiljøer i Økokrim, en uavhengig og grundig riksrevisjon
og klare ansvarslinjer i departementer og underliggende etater.
Disse har både mandat og kompetanse til å håndtere korrupsjonssaker.
Utfordringen er ikke først og fremst struktur,
det er samordning og prioritering. Det er evnen til å bruke ressursene riktig,
dele informasjon og sørge for at innsatsen faktisk treffer. Derfor
mener KrF at det er bedre å styrke og koordinere det vi allerede
har, framfor å bygge nye byråkratiske lag oppå det eksisterende.
Samtidig er det viktig å minne om at korrupsjonsbekjempelse
ikke bare handler om kontroll og etterforskning. Det handler i like
stor grad om forebygging, om kultur, om holdninger og om ansvar.
Det betyr å bygge en forvaltning preget av åpenhet, etterprøvbarhet
og god praksis, og det betyr at både offentlige og private aktører
må ta et aktivt ansvar for integritet i eget arbeid. Til syvende
og sist handler dette også om individuelle valg, om moral og ansvar
hos den enkelte.
KrF ønsker en målrettet og effektiv innsats
mot korrupsjon. Den innsatsen styrkes best ved å videreutvikle,
ikke duplisere, de sterke institusjonene vi allerede har.
1. jun 202613:32· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))
For de aller fleste
av oss er nyttårsaften en kveld for feiring, fellesskap og håp for
året som ligger foran oss. Fyrverkeri er for mange en viktig del
av tradisjonen, men for svært mange dyr er denne kvelden alt annet
enn en fest. Hunder, katter, husdyr og ville dyr utsettes år etter
år for en belastning som kan gi både akutt stress og varige skader.
Dyreeiere forteller om dyr som skjelver, rømmer og i verste fall
skader seg selv i panikk. Det er et ansvar vi som samfunn ikke kan
overse.
KrF mener at det er fullt mulig å kombinere
gode nyttårsfeiringer med større hensyn til dyrevelferden. Poenget
er ikke å være en gledesdreper, men å vise ansvar og omtanke. Derfor er
vi glad for at denne saken løfter fram muligheten for lokale løsninger.
Kommunene kjenner sine områder best. De vet
hvor det er tett bebyggelse, hvor det er dyrehold, og hvor sårbare
naturområder ligger. Å gi rom for lokale tilpasninger kan bidra til
mer forutsigbarhet både for folk og for dyr.
Noen steder kan det bety strengere rammer for
privat fyrverkeri, for andre kan det handle om bedre organisering
av felles profesjonelle oppskytinger, og for mange kan det rett
og slett bety økt bevissthet og bedre informasjon. Dette handler ikke
om å forby glede, men om å ta litt mer hensyn.
I møte med dyr viser vi også noe av det beste
og det mest sårbare i oss selv. Dyr er helt avhengige av oss. De
kan ikke velge bort fyrverkeri, de kan ikke forstå det. Det er vi
som må ta ansvaret.
KrF ønsker en nyttårsfeiring, som fortsatt
er preget av fellesskap og glede, men også av respekt for skapningene
vi deler samfunnet med. Det er ikke å be om for mye at vi er litt mer
varsomme én kveld i året.
21. mai 202621:31· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))
Jeg har forståelse for
at du ikke har satt en dato i kalenderen for når man kan svare ut
dette, men jeg skulle veldig ønske meg at man i hvert fall kunne
si et årstall eller på en eller annen måte ramme dette inn sånn
at man kan ha noen forventninger om at det faktisk landes noe på
dette viktige feltet. Spørsmålet er: Om ikke du har dato, har du
et perspektiv som vi kan forholde oss til – uten en fastsatt dato?
21. mai 202621:29· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))
Jeg vet at statsråden
er på overtid når det gjelder leggetid, og da håper jeg kanskje
at statsråden – som har gitt uttrykk for at dette har tatt lang
tid – nå også kan gi meg rett i at tid her er ganske avgjørende,
for dette har også en forebyggende effekt. Vi forventer at det skal
være en fortgang i dette, og jeg er glad for å høre at man også
har hørt ropet fra Stine Sofies Stiftelse. Spørsmålet er: Hva kan
statsråden si om framdrift?
21. mai 202621:15· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))
KrF er opptatt av å
stå opp for de svakeste blant oss, også når barnet ikke lenger kan
tale for seg selv. Dette handler om noe av det mest alvorlige vi
som samfunn står overfor: barn som dør som følge av vold eller omsorgssvikt,
og hvordan vi sikrer deres rettigheter i etterkant.
Dette handler ikke bare om juss, det handler
om barn. Altfor mange barn vokser opp under forhold ingen barn skal måtte
tåle. De lever med vold, frykt og omsorgssvikt, oftest bak lukkede
dører. Noen av dem bærer arrene resten av livet. Andre får aldri
muligheten til å bli voksne.
En dårlig barndom forsvinner ikke, den setter
spor – i helse, i relasjoner, i tillit. For dem som overlever, er
veien videre ofte lang og krevende. Mange lever med traumer vi som samfunn
bare delvis forstår.
Nettopp derfor må vi tørre å løfte dette såre
temaet. Vi må våge å se hvor galt det kan gå når barn ikke blir
hørt, når signaler ikke tas på alvor, og når systemer ikke fanger
opp det som burde vært fanget opp. I de mest alvorlige sakene –
når et barn dør og mistanken retter seg mot dem som skulle gi omsorg
– blir behovet for en uavhengig stemme helt avgjørende.
Når de nærmeste omsorgspersonene svikter, må
ikke vi som samfunn svikte. Da må vi være det sikkerhetsnettet barnet
aldri fikk. Vi må være den stemmen som ikke ble hørt i tide, og
vi må være det systemet som faktisk tar ansvar, også når det gjør
vondt å erkjenne hva som har skjedd.
I disse sakene sitter vi ofte igjen med de
samme spørsmålene: Kunne dette vært forhindret? Var det noen som
så, men ikke handlet? Det er i møte med disse spørsmålene vi som samfunn
blir målt.
Å gi døde barn en egen bistandsadvokat er derfor
ikke bare et juridisk grep. Det er et uttrykk for respekt, for verdighet,
og for barnets egen rett til å bli representert, også når livet er
tapt. For KrF er dette også en forebyggingssak. Når vi sikrer grundige
og uavhengige gjennomganger, får vi læring, vi får ansvarliggjøring,
og i beste fall bidrar vi til at færre barn opplever det samme i
framtiden.
Å styrke rettighetene til døde barn handler
derfor om mer enn fortiden. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker
å være i møte med de mest sårbare, for hvert barn har en ukrenkelig
verdi – i livet og i døden.
Denne saken har ventet altfor lenge. Barn som
ikke lenger kan tale for seg selv, har ikke tid til at vi nøler.
21. mai 202620:39· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))
I vår tid blir det stadig
viktigere å være forberedt på det utenkelige. Vi vet at trusselbildet
er i endring. Vi vet at hendelser kan oppstå raskt og hvor som helst
i landet. Da holder det ikke å håpe at ressursene strekker til.
Vi må sørge for at de faktisk gjør det. KrF mener det var klokt
å sikre opsjonen på tre politihelikoptre, for dagens situasjon viser
med all tydelighet at politiets kapasitet må styrkes, flere steder
enn bare på det sentrale Østlandet. Politiet har ansvaret for vår
sikkerhet i hele landet, helt fram til en eventuell krig. I en mer
urolig og uforutsigbar tid må vi sørge for at politiet har verktøyene
de trenger for å løse dette oppdraget, for vi vet at alvorlige hendelser
ikke følger geografien. Trusler, vold og akutte situasjoner kan ramme
både by og distrikt, og når det skjer, teller hvert minutt. Da er
spørsmålet: Er vi rigget for å være der når det gjelder?
Et politihelikopter er ikke bare transport.
Det er øyne våre i luften, det er ledelse i en kaotisk situasjon,
og det er avgjørende støtte til mannskapene på bakken. Det er kapasitet som
kan bidra til å begrense skade, avverge fare og i ytterste konsekvens
redde liv. Men i dag er kapasiteten for sentralisert. Responstiden
blir for lang, og avstanden blir for stor. Nettopp derfor er det
så alvorlig at regjeringen ikke ser ut til å ta inn over seg alvoret
og handle deretter. For når behovet er åpenbart og løsningen ligger
klar gjennom en eksisterende opsjon, holder det ikke å utrede mer.
Da må noen ta ansvar.
Å være beredt på det utenkelige handler ikke
om frykt, det handler om ansvarlighet. Det handler om å erkjenne
at når krisen først oppstår, er det for sent å begynne å planlegge.
Da må kapasiteten allerede være på plass. Derfor må Stortinget nå
sørge for at denne opsjonen faktisk blir utløst, og at politiets
helikopterberedskap styrkes der behovet er størst. Tryggheten til
folk i hele landet kan ikke være et spørsmål om geografi, den må
være et spørsmål om vilje.
Jeg fremmer det forslaget vi er med på, og
varsler subsidiær støtte til forslaget fra Senterpartiet og Høyre.
21. mai 202620:20· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))
Når stortingsflertallet
gir en så klar marsjordre som dette, og det blir spurt hvordan man
skal følge dette opp, svarer man at dette må vi se om vi finner
penger til i budsjettet. Mener man at det er et godt svar til et
flertall fra denne salen?
Det andre som jeg synes er meget rart, er at
dette er en god investering. Her snakker vi om 1,3 mill. kr på et
klientell som i snitt kanskje koster samfunnet 10 mill. kr i året.
Da kan man ikke skyve oppfølging av dette foran seg med en økonomisk
begrunnelse.
21. mai 202620:18· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))
Denne potten som er
søknadsbaserte tilskudd, har ministeren nevnt flere ganger, men
dette programmet som vi i dag snakker om, er det eneste, og KFUK-KFUM
har altså søkt på den potten og fått avslag fra den potten. Man
må vel også ha forståelse for at forutsigbarhet er en forutsetning
for å kunne investere i dette. De bruker tre måneder, hvor man blir
isolert fra familien sin, og så bruker man ytterligere et år på
å rehabilitere, kanskje skaffe ny identitet og sette folk inn i
en bedre livssituasjon. Dette er et stort løft, og det er samfunnsøkonomisk nyttig.
Ser du ikke urimeligheten i at man da skylder på at man ikke har
penger?
21. mai 202620:16· Replikk
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))
Jeg hørte fra talerstolen
at statsråden sa at dette var et introduksjonsopplegg, og så kunne
man videreføre det i egen regi. Mener justisministeren at ideelle
organisasjoner skal bruke 18 måneder og personellressurser opp til
1,3 mill. kr per den de hjelper, for å løfte dem ut av kriminalitet
– på egen kjøl?
21. mai 202620:07· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))
Jeg vil starte med å
takke gode kollegaer for at vi står her med den situasjonen vi har
nå. Vi behandler i dag et forslag som egentlig ikke burde vært nødvendig
å fremme fra Stortinget: å sikre et nasjonalt avhopperprogram. Sannheten
er at dette er en oppgave regjeringen for lengst burde ha prioritert.
For KrF er dette en grunnleggende sak. Vi må
hjelpe mennesker som ønsker seg ut av kriminalitet – ikke bare fordi det
er riktig for den enkelte, men fordi det er avgjørende for tryggheten
i samfunnet vårt.
Hva har skjedd? Altfor mange som ønsker å bryte
ut av kriminelle miljøer, møter i dag et system som er fragmentert, uforutsigbart
og i verste fall fraværende. Det holder ikke. Det blir ekstra krevende
å forstå når vi ser at gode initiativer ikke følges opp. KFUKs avhopperprogram
er et eksempel, et konkret tiltak med dokumenterte resultater, som
likevel ikke nådde opp i konkurransen om søkbare midler. Det reiser
et helt naturlig spørsmål: Hvor høyt er egentlig dette prioritert
av regjeringen?
Dette handler ikke om mangel på kunnskap. Vi
vet hva som virker – tett oppfølging, trygghet, bolig, arbeid og
reell beskyttelse – og vi vet hva som står på spill. Kriminalitet
koster samfunnet vårt enorme summer, anslått til opp mot 144 mrd. kr
årlig.
En tungt kriminell gjenganger kan i praksis
koste samfunnet flere millioner kroner hvert eneste år, gjennom
politiressurser, rettsvesen, fengsel og ikke minst enorme belastninger
for ofrene. Bare det å ha én person i fengsel koster rundt 1 mill. kr
i året. Samtidig vet vi at et avhopperprogram, med tett oppfølging
over tid, typisk koster i størrelsesorden omtrent 1,3 mill. kr kroner
per deltaker, totalt.
Med andre ord: Hvis vi lykkes med å hjelpe
en person ut av kriminalitet, kan det i praksis betale seg selv,
på kort tid. Likevel er det altså slike tiltak regjeringen ikke
har prioritert.
Vi bruker millioner år etter år på å håndtere
konsekvensene av kriminalitet, men når noen faktisk ber om hjelp
til å slutte, finner man ikke midler. Det er ikke god kriminalpolitikk,
og det er definitivt ikke god økonomisk styring. Vi kan ikke ha
det slik at muligheten til å komme seg ut av kriminalitet avhenger
av postnummer eller usikre tilskuddsordninger. Vi trenger et nasjonalt,
forpliktende system, der de som ber om hjelp, faktisk får det.
Derfor er det positivt at Stortinget nå samler
seg om dette, men det må også være en tydelig beskjed til regjeringen: Det
haster, og dette må prioriteres.
21. mai 202619:37· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))
Trygghet er en av statens
mest grunnleggende oppgaver. Likevel vet vi at politiet mange steder
i landet er for få, for presset og for langt unna når behovet er
størst. Det er et alvorlig signal, ikke minst for befolkningen i
nord. Derfor er saken om desentralisert politiutdanning i Alta viktig.
Den handler ikke bare om studiested, den handler om rekruttering,
beredskap og tilstedeværelse i hele landet.
Kristelig Folkeparti mener det er åpenbart
at pilotordningen for politiutdanningen i Alta må videreføres. Erfaringene så
langt er lovende, og behovet for flere politifolk er udiskutabelt.
Likevel risikerer ordningen å stoppe opp før vi i det hele tatt
har fått et tilstrekkelig grunnlag til å evaluere det. Det er rett
og slett dårlig forvaltning.
Vi trenger ikke færre tiltak som virker. Vi
trenger flere. Vi trenger å gi dem tid og forutsigbarhet til å levere
resultater. Dette henger også sammen med en større utfordring. Norge utdanner
i dag for få politifolk. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått
å øke opptaket ved Politihøgskolen med 125 plasser på kort sikt.
Det er fullt mulig å gjennomføre uten store investeringer. Likevel
skjer det ikke.
Regjeringen snakker om styrking av politiet,
men leverer ikke på det mest grunnleggende: å utdanne nok folk.
Samtidig brukes tid og ressurser på usikre og lite avklarte flytteplaner for
Politihøgskolen. Det framstår som feil prioritering når utfordringen
er akutt mangel på kapasitet her og nå.
Skal vi nå målet om tre politifolk per 1 000
innbyggere, må vi tenke bredere. Vi må bruke hele landet, også Alta.
Desentralisert utdanning er ikke et sidespor, det er en del av løsningen.
Derfor er vårt forslag enkelt og nødvendig: Vi vil videreføre pilotprosjektet
i Alta i full skala, med årlige opptak fram til 2028, og sørge for
forutsigbar finansiering allerede i revidert nasjonalbudsjett. Alt
annet vil være å gamble med både rekrutteringen og beredskapen.
Det handler om tillit – tillit til at politiet finnes når du trenger
det. Den tilliten bygges ikke med utredninger alene, men bygges
med folk. Da må vi utdanne flere, og vi må gjøre det nå.
Jeg fremmer de forslagene som vi er en del
av, og varsler at vi subsidiært vil støtte Senterpartiets forslag.
21. mai 202618:46· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))
Vi kan være helt konkrete:
Politiet viser fram vesker til titusenvis av kroner, Rolex-klokker,
dyre biler og kontanter i store bunker. Det er ikke verdier som
bare dukker opp. Det er verdier som i svært mange tilfeller har
et opphav i kriminalitet. Likevel blir de altfor ofte ikke inndratt.
Problemet er jo ikke at vi ikke ser hva dette
er. Problemet er at vi ikke klarer å bevise det godt nok etter dagens
regler. Vi vet at pengene flyttes. Vi vet at eierskapet skjules.
Vi vet at verdier plasseres hos venner, familie eller stråmenn.
Hva skjer da? Jo, de kriminelle sitter igjen med gevinsten. Det
er ikke bare et hull i regelverket, det er en invitasjon.
KrF mener dette er å snu rettsstaten på hodet.
Når noen opptrer med et luksusnivå som åpenbart ikke står i forhold
til lovlig inntekt, og når de har dyre klokker, biler eller store
kontantbeløp uten troverdig forklaring, er det rimelig å stille
et enkelt spørsmål: Hvor kommer dette fra? Enda viktigere er det
at det da også må være rimelig å kunne forvente et svar.
Motstanderne av dette forslaget snakker mye
om rettssikkerhet, og det skal vi ta på alvor, men la oss snakke
om den andre siden av saken: Hva slags rettssikkerhet er det for
vanlige folk når verdier som helt åpenbart er fra kriminalitet,
ikke kan tas tilbake fordi systemet stiller krav som kriminelle
vet hvordan de skal omgå? Hva slags signal sender det til unge mennesker
som vurderer å gå inn i kriminalitet, når de ser at risikoen er
lav, og gevinsten er høy?
Selvstendig inndragning handler ikke om å straffe
noen uten dom. Det handler om noe langt mer grunnleggende: at ulovlig
rikdom ikke skal få bli stående – at en koffert med kontanter, en
garasje med luksusbiler eller en samling dyre klokker ikke skal
kunne beholdes bare fordi eieren er god til å skjule sporene sine.
Forslaget har klare rammer. Det skal vurderes
av domstolene. Det må være sannsynlig at verdiene stammer fra kriminalitet,
og det skal ikke være uforholdsmessig. Det flytter maktbalansen
dit den bør være, fra dem som utnytter hullene, til samfunnet som
skal beskytte fellesskapet. KrF er derfor glad for at vi nå får
et verktøy som gjør det mer risikabelt og mindre lønnsomt å leve
av kriminalitet. Hvis vi mener alvor med at kriminalitet ikke skal
lønne seg, må vi også tørre å ta fra dem som beriker seg på kriminalitet.
Dette forslaget gjør nettopp det.
Med det fremmer jeg KrFs forslag.
21. mai 202618:14· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Jeg kan verken bestride
eller sette to streker under representanten Pollestads historiebeskrivelse,
men Norge er en energinasjon, og vår egen beredskap for drivstoff
er for dårlig. I dag har vi rundt 20 dagers lagringskapasitet, mens
våre naboland har 90 dager, og vi anbefales å ha over 60 dager.
Det er et gap, og det er et alvorlig ansvar.
Det handler ikke bare om energi. Det handler
om nasjonal sikkerhet. Tilgang til diesel og flydrivstoff er avgjørende for
Forsvaret, for alliert mottak, for nødetater og for kritiske samfunnsfunksjoner
i hele landet vårt. Når drivstofftilgangen svikter, stopper samfunnet
opp.
Vi lever i en mer urolig verden. Erfaringene
fra internasjonale kriser viser hvor sårbare forsyningslinjene våre
er. Da kan ikke Norge være ensidig avhengig av import. KrF mener vi
må ta større ansvar for egen forsyningssikkerhet. Derfor støtter
vi komiteens tilråding I, II og III. Det er viktig med tettere samarbeid
med naboland, økt oppmerksomhet om nasjonal produksjon, og en klar
opptrapping av lagringskapasiteten mot 60 og 90 dager.
Dette må ikke bli nok en langdryg utredning.
Beredskap bygges før krisen, ikke under den. Derfor støtter KrF
også forslagene nr. 1, 2 og 3, som ber om konkret plan, raskere
opptrapping og nødvendige strakstiltak for å sikre forsyningen. Vi
er samtidig opptatt av at beredskap må være helhetlig. Det hjelper
ikke å ha drivstoff på papiret dersom det ikke er tilgjengelig i
praksis. Derfor støtter vi også forslag nr. 7, om nødaggregater,
og forslag nr. 8, om å oppdatere lagringsplikten, slik at vi lagrer
riktig drivstoff for reelle behov i en krisesituasjon.
Spørsmålet er enkelt: Er Norge godt nok forberedt
dersom tilgangen på drivstoff stopper i løpet av få uker? Svaret er
dessverre nei. Derfor må vi handle nå. KrF kommer som sagt til å
stemme for tilrådingens I, II og III samt forslagene nr. 1, 2, 3,
7 og 8. Beredskap handler om ansvar – for trygghet, for samfunnets
funksjoner og for å være forberedt før det haster. Det ansvaret
tar KrF på alvor sammen med et flertall her.
21. mai 202617:53· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))
Statsråden og jeg deler
samme hjemby. Vi har Langskip i vårt nabolag, og vi synes det er
veldig spennende. Undertegnede synes også Kortskip er et veldig
spennende prosjekt. Grenland havn, som jeg kjenner ganske godt til,
har jo havna rett ved Heidelberg sitt anlegg og jobber med en løsning
for å kunne være en hub for å ta imot CO2 fra annen virksomhet
i området. Det går jernbane rett inn på området, og det er en veldig
spennende tanke at de som kanskje er for små til å ha et eget anlegg, kan
fange CO2 på «site», og så kan de sende det til havneterminalen
og ut sammen med det som går fra Langskip-prosjektet. Jeg håper
at de på et tidspunkt kan kommersialisere den teknologien, og at
dette også kan bli noe som vi kan skape business på, og eksportere
både kompetanse og teknologi og på den måten bidra positivt, både
i eget land og i andre land.
Samtidig er vi opptatt av at vi skal bruke
subsidier med nøysomhet, og det gjør at vi stemmer for noen av forslagene, men
ikke alle forslagene i dette.
Jeg tar opp de forslagene KrF er en del av.
21. mai 202617:25· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Pris er selvsagt ikke
uvesentlig per kilowatt. Det var ikke det jeg hevdet. Det jeg hevder,
er at å skyve spørsmålet om kjernekraft foran seg og ut i det blå,
basert på dagens teknologi og dagens priser, det kan bli feil. Det
vi mener vi skal gjøre, er å utrede og komme i gang med å gjøre
alt det regulatoriske som skal til, og da kan vi ikke bruke dagens
bilde på hva som er tilgjengelig teknologi, og dagens bilde på priser.
Når det gjelder avfall, er dette et ansvar
som Norge uansett må håndtere. Vi har allerede radioaktivt avfall
som vi må ta vare på. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal forholde
oss til dette – det må vi – men om vi også skal ta i bruk en teknologi
som kan bidra til å løse våre framtidige kraftbehov.
Norge er et land med høy kompetanse, sterke
institusjoner og høy tillit i befolkningen. Vi har forutsetninger
for å håndtere kjernekraft på en trygg og ansvarlig måte. Da er
det et grunnleggende spørsmål hvorfor vi ikke engang skal legge til
rette for å ta dette i bruk. Tilbud, etterspørsel og pris vil så i
sin tur si om dette kommer inn eller ikke, men vi risikerer altså
nå på et senere tidspunkt å stå og angre på at vi ikke tok tak i
dette og la til rette på et tidspunkt da vi faktisk kunne gjøre
det.
Det har vært sagt tidligere i dag: Det beste
tidspunktet var for ti år siden. Det nest beste er nå.
21. mai 202617:08· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
La det ikke være noen
tvil: KrF setter ikke miljøet vårt og kloden vår på spill, men vi
er veldig opptatt av at vi skal slutte å slepe beina etter oss.
Da vi fikk en energikommisjon, fikk de beskjed om å holde kjernekraft
utenfor. Det er naturlig å tenke at hadde det vært en del av dette,
ville man kanskje fått noen vurderinger av og perspektiver på om
vi kunne vi se dette inn i miksen.
Er ministeren enig i at det på et eller annet
tidspunkt er riktig å rulle ut det regulatoriske for å kunne få
svar på når og hva som skal til for at vi skal få kjernekraft –
og ikke bare snakke om pris. Det er et sidespor, etter min mening.
21. mai 202616:46· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))
Norge står foran en
kraftutfordring som vi alle erkjenner. Det er bred enighet i denne
sal om at vi trenger mer kraft, mer miljøvennlig kraft og mer stabil
kraft. Likevel ser vi at når løsningen ligger på bordet, svikter
handlekraften. KrF har lenge vært tydelig på at kjernekraft ikke
er science fiction, men et realistisk alternativ, kanskje rundt
2040, og dette understøttes også av faglige vurderinger fra kjernekraftutvalget
og internasjonale energimiljøer. Spørsmålet er derfor ikke om dette
kan bli en del av energimiksen, men om vi har vilje til å legge
til rette for det i Norge.
Det mest oppsiktsvekkende er ikke uenigheten
i seg selv, men hvordan prosessen nå aktivt bremses. Regjeringen
velger å somle i stedet for å lede. Når vi vet at det tar 15–20
år å realisere kjernekraft, betyr hver utsettelse at vi skyver løsninger lenger
bort fra de behovene vi vet kommer. Å be om nye runder, nye meldinger
og nye treneringer er ikke ansvarlig forvaltning. Det er å trenere
en nødvendig utvikling.
Samtidig må det sies tydelig: SV har lykkes
i sitt strategiske spill. Et parti som prinsipielt er mot kjernekraft,
har fått betydelig innflytelse over tempoet i prosessen og bruker
den innflytelsen til å redusere framdriften. Det er politisk dyktig, men
det er ikke til det beste for Norge. Når behovet for kraft øker,
og når teknologiene vi ellers diskuterer, møter store begrensninger,
er det ikke ansvarlig å blokkere et av de få alternativene som faktisk
kan levere stabil kraft i stor skala.
Og til Senterpartiet: Dere har vært tydelige
på behovet for kraft til industri og distrikter. Men når vi diskuterer
kjernekraft, en teknologi som kan levere stabil, utslippsfri kraft med
begrensede naturinngrep, velger dere å lene dere på SVs nei. Etter
vår vurdering framstår det ikke som ansvarlighet, men som politisk
unnfallenhet i møte med et krevende, men nødvendig valg.
For realiteten er at kjernekraft oppfyller
nettopp de kriteriene denne salen sier vi ønsker: Den er miljøvennlig,
den er stabil, den er energieffektiv, og den krever langt mindre
areal enn mange av de andre alternativene. Kjernekraft er i så måte blant
de minst naturinngripende løsningene vi har tilgjengelig i større
skala.
KrF har to løse forslag. Vi ber regjeringen
sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med de andre
grønne energikildene, og at det settes et tydelig nasjonalt mål
om operativ strømleveranse for små modulære reaktorer i Norge innen
2040. Vi fremmer de forslagene.
21. mai 202615:28· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
anerkjenner betydningen av norsk olje- og gassvirksomhet. Den har
skapt arbeidsplasser, verdier og bidratt til energisikkerhet i Europa.
Men vi forvalter ikke bare ressurser, vi forvalter også ansvar –
for klima, for natur og for kommende generasjoner. Derfor har vi
en tydelig linje i denne saken. For det første støtter vi enkelte
forslag. Det gjelder forslag som handler om bedre utnyttelse av
eksisterende ressurser, mer kunnskap og mer effektiv drift innenfor
dagens rammer. Det er god forvaltning.
Åpning av nye områder, økt letepress i sårbare
havområder og svekkelse av klimavirkemidler er en retning KrF ikke kan
støtte. Vi står fast ved noen klare prinsipper: Vernet av Lofoten,
Vesterålen og Senja ligger fast. Vi åpner ikke nye sårbare områder.
Vi prioriterer aktivitet i modne områder. Dette handler om langsiktighet,
ikke symbolpolitikk.
Stortinget har allerede besluttet at det skal
komme en ny petroleumsmelding. Da er det etter vårt syn lite klokt
å fatte en rekke enkeltvedtak nå som trekker i én retning, før vi
har den helhetlige gjennomgangen. KrF mener de store veivalgene
må tas samlet, ikke stykkevis og delt.
Til slutt: Vi kan ikke si at Parisavtalen skal
ligge til grunn, samtidig som vi stadig åpner nye områder for økt
produksjon. Derfor er vår linje tydelig. Vi støtter det som gir
bedre drift innenfor ansvarlige rammer, vi sier nei til forslag
som utvider rammene i feil retning, og vi vil ta de store beslutningene
samlet i forbindelse med petroleumsmeldingen.
Det er en ansvarlig linje, både for verdiskaping
og for framtiden.
21. mai 202615:04· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie (Innst. 285 S (2025–2026), jf. Dokument 8:171 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
har over tid vært tydelig på behovet for en mer rettferdig ordning
når det gjelder nettleiekostnadene. For mange husholdninger og bedrifter
har nettleien nå nådd et nivå som oppleves som svært krevende. Samtidig
er det store forskjeller. I dag varierer nettleien fra om lag 20
til 90 øre/kWh avhengig av hvor i landet man bor. Dette er forskjeller
som i stor grad skyldes forhold den enkelte ikke kan påvirke, som geografi,
avstander og kundetetthet – som flere har sagt. Hvordan disse kostnadene
fordeles, blir da også et spørsmål om rettferdighet.
Vi må ta godt vare på strømkundene våre i vårt
vannkraftrike land og sørge for at både husholdninger og bedrifter får
best mulige kår for å leve, arbeide og skape verdier. Norge er rikt
på energiressurser, men det forplikter. Det forplikter oss til å
føre en politikk som gjør at fordelene kommer hele landet til gode,
uavhengig av postnummer. Derfor mener KrF at regjeringen gjør for
lite, og at det går for sent på dette området. De store forskjellene
i nettleie har vært kjent lenge, og behovet for tiltak er godt dokumentert.
Likevel har vi ikke fått på plass en helhetlig og varig løsning.
KrF støtter derfor forslaget fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet om å utrede en ny modell for nettleie som i større grad
hensyntar de store investeringene vi vet kommer i strømnettet, og
som sikrer en mer hensiktsmessig fordeling av kostnadene framover.
Samtidig støtter KrF også forslaget fra SV, Senterpartiet og MDG
om at regjeringen skal komme tilbake med en konkret modell for en
brukerfinansiert og rettferdig utjevningsordning for nettleie. Dette
er i tråd med KrFs politikk. Tilgang til rimelig og stabil energi
er et grunnleggende gode i et moderne samfunn. Nettleien må ikke
bli en ordning som forsterker geografiske forskjeller, men et system
som bidrar til trygg bosetting, sterke lokalsamfunn og verdiskaping i
hele landet. For KrF handler dette om rettferdighet i praksis.
21. mai 202610:23· Innlegg
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
For meg og for kanskje
folk flest er fly ofte et spørsmål om bekvemmelighet. For folk i
distriktene er FOT-rutene noe helt annet. Det er veien til sykehuset,
til studiene, til arbeid og til familie. Derfor er dette ikke snakk
om luksus. Det er en sak om grunnleggende infrastruktur og like
muligheter i hele landet vårt.
For Kristelig Folkeparti handler dette om noe
helt grunnleggende: Vi ønsker levende lokalsamfunn i hele Norge.
Da må folk faktisk ha mulighet til å bo, jobbe og leve der de ønsker.
Når regjeringen nå legger opp til færre avganger, færre seter og
dårligere rutetider, undergraver man nettopp disse mulighetene.
Et svekket flytilbud betyr ikke bare litt lengre
reisetid. Det betyr at det blir vanskeligere å pendle, det betyr
at det blir vanskeligere å komme seg til behandling, og det betyr
at næringslivet får dårligere rammevilkår. I mange områder er ikke dette
noe man kan kompensere med buss eller tog. Fly er ikke bare et alternativ
– det er selve livsnerven.
KrF er særlig opptatt av familienes hverdag.
Når rutetilbudet svekkes, blir det vanskeligere å få hverdagen til
å gå opp. Foreldre som jobber, ungdom som skal studere, og eldre som
trenger helsetjenester, rammes direkte.
Vi mener derfor det er avgjørende at dagens
tilbud opprettholdes, med hensyn til både frekvens, kapasitet og
muligheten for dagsreiser. Samtidig må vi sikre at prisene ikke
blir så høye at tilbudet i praksis blir utilgjengelig. Et flytilbud
som folk ikke har råd til å bruke, er ikke et reelt tilbud.
Dette handler ikke bare om transport. Det handler
om tilliten til at vi som nasjon faktisk mener alvor når vi sier
at vi vil ta hele landet i bruk. Hvis vi svekker FOT-rutene, svekker vi
også muligheten til bosetting og verdiskaping i distriktene våre.
Derfor mener KrF at vi må sikre et nytt anbud
som minst opprettholder dagens nivå, og som legger til rette for
et flytilbud som faktisk fungerer for folk – for uten gode forbindelser blir
avstandene i Norge fort for store.
19. mai 202614:44· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål (Innst. 283 S (2025–2026), jf. Dokument 8:174 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
er positiv til at man løfter fram kost–nytte som en viktig del av
miljøpolitikken. Det handler ikke om å kutte ambisjoner, men om
å få mest mulig miljøeffekt ut av de midlene vi faktisk bruker.
Når utfordringene er globale og ressursene begrensede, må vi også
prioritere klokt.
Vi lever i lokalsamfunn – i kommuner og i nasjoner
– men vi deler én felles atmosfære. Utslipp stopper ikke ved landegrensene.
Derfor må vi også stille oss spørsmålet: Gir tiltakene vi vedtar,
reell effekt i et globalt perspektiv? Det hjelper lite å være best
i klassen, med det reneste klasserommet, dersom hele skolen rundt
oss brenner.
For Kristelig Folkeparti er det avgjørende
å sikre at pengene vi bruker, faktisk gir størst mulig reduksjon
i utslipp og best mulig vern av natur. Det innebærer å prioritere
tiltak som virker, å være ærlige om hva som ikke virker, og å justere
kursen deretter. Det handler også om å bidra internasjonalt, der effekten
per krone kan være langt større enn her hjemme.
La det ikke være tvil: Vi deler alle et sterkt
ønske om å ta vare på skaperverket, men veiene dit er forskjellige.
Kristelig Folkeparti mener at en ansvarlig miljøpolitikk må kombineres med
god forvaltning, tydelige prioriteringer og et klart blikk for resultater.
Kristelig Folkeparti mener at vi ikke bare skal gjøre mye, men også
gjøre det som virker best.
Vi sitter som sagt ikke i komiteen, men KrF
kommer til å støtte Høyres forslag i denne saken.