Hans Edvard Askjer

Hans Edvard Askjer

Kristelig Folkeparti·Telemark·Justiskomiteen
RSS

Rangering

#60

av 157

38.4

Mer aktiv enn 62 % av de faste representantene.

Totalscore

38.4

Oppmøte

60.7%

Spørsmål

19

Taler

40

Forslag

12

Slik leser du tallene

Hans Edvard Askjer er nummer 60 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 62 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 60.7 % av voteringene, stilte 19 skriftlige spørsmål, holdt 40 innlegg i salen og fremmet 12 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

8. jun 2026· Replikk

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

Det som er noe av utfordringen, slik undertegnede ser det, er at den loven og det forliket som ble inngått, oppfattes av veldig mange, også av barn og unge, til dels også av politiet, som en legalisering og en liberalisering. Når deler av debatten handler om at noen av oss går baklengs og driver med symbolpolitikk, ber jeg om at også statsråden tar på alvor at det er en seriøs og alvorlig bekymring, og at det kan være ulike innganger til hvordan man bekjemper og forebygger. Jeg håper virkelig at statsråden setter en klar grense, og sier at dette er det uakseptabelt å utsette våre barn og unge for.

8. jun 2026· Replikk

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

I likhet med Senterpartiet er Kristelig Folkeparti veldig bekymret for barna våre – hva de blir tilbudt, og hvor lett tilgjengelig det er. På grunn av skoleretten kan man nå gå på skolen så lenge man vil, og jeg er kjent med at på enkelte videregående skoler bruker noen faktisk skapet sitt og muligheten til å være på skolen som en handelsplass. Tenker statsråden at det da er noe i veien for at man etter skoletid går inn på skolen med hund for å avdekke om det faktisk er skap på skolen som brukes til nettopp distribusjon av narkotika?

8. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

Hans Edvard Askjer (KrF) [18:54:44] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg vil takke Senterpartiets representanter for å ha løftet denne viktige saken. Som saksordfører viser jeg til at flertallet innstiller på at representantforslaget ikke vedtas. Samtidig foreligger det en rekke mindretallsforslag. Jeg går videre til KrFs meninger og tanker, og Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til flere av forslagene og fremmer også egne forslag i saken. Jeg vil særlig framheve behovet for sterkere virkemidler for å avdekke og forebygge narkotikabruk, spesielt blant barn og unge. For det første: Politiet må få bedre verktøy. Vi foreslår å tydeliggjøre hjemlene slik at politiet kan sikre digitale bevis, herunder undersøke mobiltelefoner i mindre alvorlige narkotikasaker. I en tid da mye av omsetningen skjer digitalt, er dette avgjørende for å avdekke både bruk og bakmenn. For det andre: Forebyggingen må styrkes der ungdom er. Forslaget om bruk av narkotikahund i skolen handler om tilstedeværelse og tidlig innsats. Det er et forebyggende virkemiddel – ikke et straffetiltak. For det tredje: Vi må senke terskelen for hjelp. Derfor foreslår vi at skolehelsetjenesten, psykologer og andre får direkte henvisningsrett til de kommunale rådgivende rusenhetene, og at tilbudet også inkluderer støtte til foreldrene. De rådgivende rusenhetene har et potensial som ikke tas ut. En viktig grunn er at for få saker avdekkes. Når få fanges opp, får også for få hjelp. Det er et paradoks vi må gjøre noe med. Disse enhetene er nettopp ment å bidra til tidlig innsats – før problemene får utvikle seg. Vi foreslår også tydeligere rammer gjennom øvre mengdegrenser, og at politiet sikres nødvendige hjemler til å avdekke barn og unges rusbruk. Samtidig må vi slå hardere ned på organiserte miljøer, bl.a. med minimumsstraff for salg i kriminelle nettverk. Dette handler om én ting: tidlig innsats. Avdekking er ikke et mål i seg selv, det er en forutsetning for å kunne gripe inn. Hvis vi ikke ser, kan vi heller ikke handle. Hvis vi ikke handler tidlig, blir konsekvensene større. Av hensyn til rekrutteringen, av hensyn til barna og ungdommene, og av hensyn til familiene og de pårørende, ber jeg Stortinget støtte flere av disse mindretallsforslagene, og herved tar jeg opp dem Kristelig Folkeparti er med på.

8. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

I likhet med flere andre vil jeg ta opp livssituasjonen til noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet vårt – personer som ikke står i en fri livssituasjon, men som utnyttes av kriminelle nettverk, bakmenn og hallikvirksomhet. La meg være tydelig: For Kristelig Folkeparti er det ikke aktuelt å gå i retning av å legalisere sexkjøp. Tvert imot mener vi at sexkjøpsloven har vært et viktig virkemiddel siden den ble innført i 2009 og senere videreført. Den sender et klart signal om at menneskekroppen ikke er en vare. Samtidig må vi erkjenne en realitet: Bak en del av det som på overflaten kan framstå som selvstendig virksomhet, skjuler det seg brutale strukturer. Mediene har avdekket omfattende nettverk der kvinner – og også menn – lokkes eller presses inn i prostitusjon. Vi snakker om moderne slaveri og mennesker som kontrolleres gjennom gjeld, trusler, vold og sosial isolasjon. Det er etter vårt syn her innsatsen må styrkes. For det første: Politiet må få mer ressurser. Kampen mot menneskehandel og hallikvirksomhet er krevende og kompleks. Den involverer organisert kriminalitet, ofte med internasjonale forgreninger. Skal vi lykkes, kan ikke dette være en salderingspost i budsjettene. Politiet må ha kapasitet til etterforskning, tilstedeværelse og langsiktig oppfølging. For det andre: Ofrene må få bedre beskyttelse. Altfor mange som utnyttes, tør ikke kontakte hjelpeapparatet. De lever i frykt for bakmennene og ofte også for egne rettigheter i møte med myndighetene. Vi må sørge for trygge ordninger, god rettshjelp og helsehjelp som faktisk er tilgjengelig, tillitsbasert og uten terskler som hindrer dem i å søke hjelp. Det er nettopp dette KrFs forslag i saken handler om. I stedet for å åpne for en ny utredning som kan trekke oss i retning av en normalisering av sexkjøp, foreslår vi å styrke det som faktisk hjelper: lavterskeltilbud, rettshjelp og helsehjelp – innenfor rammen av dagens lovverk. Dette handler om verdighet, om å stå på siden til dem som ikke har en stemme, og om å si tydelig at det er bakmennene og kjøperne som har ansvaret, ikke de som utnyttes. Derfor anbefaler jeg at Stortinget støtter KrFs forslag og prioriterer konkrete tiltak som beskytter ofrene og styrker innsatsen mot moderne slaveri i Norge. Jeg tar opp vårt forslag.

Innlegg i salen

97 innlegg · 20 møter

Vis →
  • 8. jun 202619:22· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

    Det som er noe av utfordringen, slik undertegnede ser det, er at den loven og det forliket som ble inngått, oppfattes av veldig mange, også av barn og unge, til dels også av politiet, som en legalisering og en liberalisering. Når deler av debatten handler om at noen av oss går baklengs og driver med symbolpolitikk, ber jeg om at også statsråden tar på alvor at det er en seriøs og alvorlig bekymring, og at det kan være ulike innganger til hvordan man bekjemper og forebygger. Jeg håper virkelig at statsråden setter en klar grense, og sier at dette er det uakseptabelt å utsette våre barn og unge for.

  • 8. jun 202619:20· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

    I likhet med Senterpartiet er Kristelig Folkeparti veldig bekymret for barna våre – hva de blir tilbudt, og hvor lett tilgjengelig det er. På grunn av skoleretten kan man nå gå på skolen så lenge man vil, og jeg er kjent med at på enkelte videregående skoler bruker noen faktisk skapet sitt og muligheten til å være på skolen som en handelsplass. Tenker statsråden at det da er noe i veien for at man etter skoletid går inn på skolen med hund for å avdekke om det faktisk er skap på skolen som brukes til nettopp distribusjon av narkotika?

  • 8. jun 202618:54· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

    Hans Edvard Askjer (KrF) [18:54:44] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg vil takke Senterpartiets representanter for å ha løftet denne viktige saken. Som saksordfører viser jeg til at flertallet innstiller på at representantforslaget ikke vedtas. Samtidig foreligger det en rekke mindretallsforslag. Jeg går videre til KrFs meninger og tanker, og Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til flere av forslagene og fremmer også egne forslag i saken. Jeg vil særlig framheve behovet for sterkere virkemidler for å avdekke og forebygge narkotikabruk, spesielt blant barn og unge. For det første: Politiet må få bedre verktøy. Vi foreslår å tydeliggjøre hjemlene slik at politiet kan sikre digitale bevis, herunder undersøke mobiltelefoner i mindre alvorlige narkotikasaker. I en tid da mye av omsetningen skjer digitalt, er dette avgjørende for å avdekke både bruk og bakmenn. For det andre: Forebyggingen må styrkes der ungdom er. Forslaget om bruk av narkotikahund i skolen handler om tilstedeværelse og tidlig innsats. Det er et forebyggende virkemiddel – ikke et straffetiltak. For det tredje: Vi må senke terskelen for hjelp. Derfor foreslår vi at skolehelsetjenesten, psykologer og andre får direkte henvisningsrett til de kommunale rådgivende rusenhetene, og at tilbudet også inkluderer støtte til foreldrene. De rådgivende rusenhetene har et potensial som ikke tas ut. En viktig grunn er at for få saker avdekkes. Når få fanges opp, får også for få hjelp. Det er et paradoks vi må gjøre noe med. Disse enhetene er nettopp ment å bidra til tidlig innsats – før problemene får utvikle seg. Vi foreslår også tydeligere rammer gjennom øvre mengdegrenser, og at politiet sikres nødvendige hjemler til å avdekke barn og unges rusbruk. Samtidig må vi slå hardere ned på organiserte miljøer, bl.a. med minimumsstraff for salg i kriminelle nettverk. Dette handler om én ting: tidlig innsats. Avdekking er ikke et mål i seg selv, det er en forutsetning for å kunne gripe inn. Hvis vi ikke ser, kan vi heller ikke handle. Hvis vi ikke handler tidlig, blir konsekvensene større. Av hensyn til rekrutteringen, av hensyn til barna og ungdommene, og av hensyn til familiene og de pårørende, ber jeg Stortinget støtte flere av disse mindretallsforslagene, og herved tar jeg opp dem Kristelig Folkeparti er med på.

  • 8. jun 202618:43· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

    I likhet med flere andre vil jeg ta opp livssituasjonen til noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet vårt – personer som ikke står i en fri livssituasjon, men som utnyttes av kriminelle nettverk, bakmenn og hallikvirksomhet. La meg være tydelig: For Kristelig Folkeparti er det ikke aktuelt å gå i retning av å legalisere sexkjøp. Tvert imot mener vi at sexkjøpsloven har vært et viktig virkemiddel siden den ble innført i 2009 og senere videreført. Den sender et klart signal om at menneskekroppen ikke er en vare. Samtidig må vi erkjenne en realitet: Bak en del av det som på overflaten kan framstå som selvstendig virksomhet, skjuler det seg brutale strukturer. Mediene har avdekket omfattende nettverk der kvinner – og også menn – lokkes eller presses inn i prostitusjon. Vi snakker om moderne slaveri og mennesker som kontrolleres gjennom gjeld, trusler, vold og sosial isolasjon. Det er etter vårt syn her innsatsen må styrkes. For det første: Politiet må få mer ressurser. Kampen mot menneskehandel og hallikvirksomhet er krevende og kompleks. Den involverer organisert kriminalitet, ofte med internasjonale forgreninger. Skal vi lykkes, kan ikke dette være en salderingspost i budsjettene. Politiet må ha kapasitet til etterforskning, tilstedeværelse og langsiktig oppfølging. For det andre: Ofrene må få bedre beskyttelse. Altfor mange som utnyttes, tør ikke kontakte hjelpeapparatet. De lever i frykt for bakmennene og ofte også for egne rettigheter i møte med myndighetene. Vi må sørge for trygge ordninger, god rettshjelp og helsehjelp som faktisk er tilgjengelig, tillitsbasert og uten terskler som hindrer dem i å søke hjelp. Det er nettopp dette KrFs forslag i saken handler om. I stedet for å åpne for en ny utredning som kan trekke oss i retning av en normalisering av sexkjøp, foreslår vi å styrke det som faktisk hjelper: lavterskeltilbud, rettshjelp og helsehjelp – innenfor rammen av dagens lovverk. Dette handler om verdighet, om å stå på siden til dem som ikke har en stemme, og om å si tydelig at det er bakmennene og kjøperne som har ansvaret, ikke de som utnyttes. Derfor anbefaler jeg at Stortinget støtter KrFs forslag og prioriterer konkrete tiltak som beskytter ofrene og styrker innsatsen mot moderne slaveri i Norge. Jeg tar opp vårt forslag.

  • 8. jun 202618:12· Innlegg

    Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

    Voldtekt er et av de mest alvorlige overgrepene et menneske kan bli utsatt for. Det er et dypt krenkende inngrep i et annet menneskes integritet, frihet og verdighet, og det er et alvorlig samfunnsproblem vi som storting må ta på største alvor. For Kristelig Folkeparti er det helt avgjørende at vi gjør mer, både for å forebygge at voldtekter skjer, og for å sikre at de som utsettes for voldtekt, får bedre støtte og oppfølging i etterkant. Altfor mange opplever i dag at systemene ikke henger godt nok sammen. Derfor er vi opptatt av bedre samhandling mellom aktører, særlig mellom helsetjenesten, politiet og andre deler av hjelpeapparatet. Mennesker i krise skal møtes av et system som ser dem, tror dem og følger dem opp. Samtidig må vi styrke politiets kapasitet til å etterforske voldtekter. Det er avgjørende både for rettssikkerheten til den som er utsatt, og for tilliten til rettsstaten. De som begår voldtekt, må stilles til ansvar. Nettopp derfor har Kristelig Folkeparti fremmet et eget forslag om å sikre at alle politidistrikt har dedikerte fagmiljøer for etterforskning og påtale av voldtektssaker, enten gjennom egne seksjoner, faste spesialiserte team eller annen organisering som sikrer tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kvalitet. Dette er et konkret og nødvendig grep for å styrke både kvaliteten og tempoet i etterforskningen, og for å sikre bedre oppfølging av den som er utsatt. Jeg vil derfor oppfordre også andre partier til å støtte dette forslaget. KrF er også opptatt av noe grunnleggende: Vi har alle et felles ansvar for å avverge alvorlige lovbrudd. Avvergingsplikten er et viktig prinsipp, men vi mener det er grunn til å se nærmere på om denne bestemmelsen kan tydeliggjøres. Det kan bidra til å forebygge flere overgrep før de skjer. Videre er vi opptatt av at lovendringer faktisk virker i praksis. Det er ikke nok å vedta nye regler dersom de ikke implementeres godt. Derfor trenger vi et langsiktig kompetanseløft i hele tjenesteapparatet, styrket utdanningstilbud og mer forskning og bedre kartlegging. Dette er tiltak som vil bidra til bedre forebygging, bedre avdekking, grundigere etterforskning og bedre behandling av voldtektssaker. Ikke minst vil det bidra til at utsatte grupper blir bedre ivaretatt. Vi skylder dem som har blitt utsatt for voldtekt, og de som står i fare for å bli det, at vi gjør mer, og at vi gjør det bedre. På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti anbefale de mindretallsforslagene vi er en del av, og i tillegg ta opp og særlig løfte vårt eget forslag om styrkede fagmiljøer i politiet.

  • 8. jun 202617:45· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    Jeg har lyst til å understreke én ting: Denne saken skiller ikke partiene så mye på problemforståelse som på vilje til å sette grenser. Flertallet beskriver de samme utfordringene som oss – negativ sosial kontroll, manglende integrering og kvinners manglende frihet – men der stopper det. KrF mener at politikk ikke bare handler om analyse, det handler også om å trekke tydelige konklusjoner. Hvis vi mener at dette bidrar til undertrykking, hvis vi mener det bidrar til parallellsamfunn, hvis vi mener det svekker integreringen, da må vi også tørre å regulere, ellers risikerer vi at Stortinget framstår prinsippløst – tydelig i ord, men utydelig i handling. Å stille et minimumskrav om å kunne møtes ansikt til ansikt i det offentlige rom, er ikke å begrense frihet. Det er å verne om fellesskapet. Problemet i denne saken er ikke manglende analyse; det er manglende vilje til å sette grenser. Tillit forutsetter også noen grunnleggende felles normer. En av dem er åpenhet i møtet mellom mennesker. Det som skaper utenforskap, er ikke tydelige, felles normer. Det er mangel på deltakelse i fellesskapet.

  • 8. jun 202617:35· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    Takk for svar. Dette handler til syvende og sist om hvilke normer vi skal ha i Norge. Vi forventer at mennesker som deltar i det norske samfunnet, forholder seg til visse grunnleggende felles rammer som åpenhet, likestilling og gjensidig tillit. Hvorfor er statsråden så tilbakeholden med å si tydelig at også det å møte hverandre ansikt til ansikt i det offentlige rom er en del av disse grunnleggende norske og vestlige normene som vi faktisk forventer respekt for?

  • 8. jun 202617:33· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti vil ikke utfordre religionsfriheten, den står meget sterkt og meget høyt i vår tenkning. Vi oppfatter likevel at dette er snakk om noe helt annet. Mener statsråden virkelig at det å la slike praksiser bre seg uten tydelige grenser styrker kvinners frihet og ikke tvert imot sementerer sosial kontroll og utenforskap?

  • 8. jun 202617:32· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    Sånn jeg oppfatter det, er statsråden, i likhet med flertallet, tydelig på utfordringene med sosial kontroll, kvinneundertrykking og parallellsamfunn. Mitt spørsmål er derfor: Hva mener statsråden faktisk vil skje med integreringen i Norge dersom vi systematisk unnlater å stille tydelige krav til deltakelse i fellesskapet, til inkludering, til det helt grunnleggende, at vi møtes ansikt til ansikt i det offentlige rom?

  • 8. jun 202617:26· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

    La oss være ærlige: Det er faktisk bemerkelsesverdig hvor stor enighet det er i komiteen om virkelighetsbeskrivelsen, og hvor liten vilje det er til å handle på den. Et bredt flertall peker på de samme utfordringene: negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking og framvekst av parallelsamfunn. Flertallet erkjenner også at bruk av heldekkende ansiktsplagg i liten grad handler om religiøs plikt i islam, men om kulturelle og patriarkalske praksiser. Likevel – og dette er det oppsiktsvekkende – velger flertallet å stoppe der. Man ser problemet, man beskriver det, men man trekker ikke konsekvensene. For Kristelig Folkeparti holder ikke det. Dette handler ikke bare om et plagg, det handler om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Skal vi akseptere utviklingstrekk der kvinner skjermes fra fellesskapet, anonymiseres i det offentlige rom og i praksis holdes utenfor samfunnsdeltakelse, eller skal vi stå tydelig opp for et samfunn med åpenhet, likestilling og gjensidig ansvar? KrF mener det siste. Derfor sier vi også tydelig at det må finnes noen grenser, noen barrierer mot utviklingen av parallelsamfunn og uønsket ekstremisme i Norge. En slik grunnleggende norm er dette: I det offentlige rom møter vi hverandre ansikt til ansikt. Det er ikke et radikalt krav. Det er ikke et fremmedfiendtlig krav. Det er et helt grunnleggende prinsipp for tillit, for kommunikasjon og for fellesskap. Det er også et paradoks at flertallet på den ene siden sier de vil bekjempe negativ sosial kontroll, men på den andre siden vegrer seg for å bruke virkemidler som faktisk setter grenser. For oss i KrF er dette også en kamp for de mest sårbare – de kvinnene som ikke nødvendigvis velger dette fritt, de som lever under forventninger, press og i noen tilfeller direkte kontroll. Da kan ikke Stortinget svare med passivitet. Vi må tørre å si at dette er en utvikling vi ikke ønsker i Norge. KrF står derfor fast på forslaget. Vi mener det er riktig, nødvendig og i tråd med de verdiene vi ønsker skal prege det norske samfunnet. Noen sier at man skulle ønske at KrF var like opptatt av den type kontrollmekanismer i andre religioner. Jeg vil understreke at det er jeg, og det er vi. Vi er opptatt av det. Til dem som sier at dette fører til mer isolasjon: Jeg mener det er viktig å gi barna til disse et signal om at det norske samfunnet mener dette er utenfor den normen vi i Norge forventer når man skal være en del av dette samfunnet.

  • 8. jun 202617:02· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti støtter intensjonen og innretningen i Prop. 76 L for 2025–2026. Det er et viktig og riktig grep å samle klareringsmyndighetene. En mer samordnet struktur vil bidra til både bedre kvalitet i vurderingene og større tillit til systemet. For KrF er det særlig viktig at vi får raskere saksbehandling og en mer enhetlig praksis. I dag kan ulik behandling og lange ventetider svekke både rettssikkerheten og effektiviteten. Dette grepet vil motvirke nettopp det. Vi mener derfor at proposisjonen vil styrke klareringsordningen både ved å gjøre den mer forutsigbar og ved å sikre likere behandling av den enkelte. KrF stiller seg derfor bak den enstemmige tilrådingen fra komiteen.

  • 8. jun 202616:37· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

    Vi diskuterer i dag et prinsipielt viktig spørsmål: Hvem skal få slippe inn på Politihøgskolen, og på hvilket grunnlag? Flertallet i komiteen er tydelig: Det holder ikke med plettfri vandel alene, vi må også stille klare og forpliktende krav til skikkethet allerede ved opptak til årsstudier ved Politihøgskolen. Det er ikke et radikalt standpunkt, det er sunn fornuft. Politiet utøver statens makt. Det stiller ekstreme krav til dømmekraft, personlig integritet og evne til å håndtere krevende situasjoner. Da kan vi ikke ha en situasjon hvor personer som åpenbart ikke er skikket, likevel får starte på studiet, for så å bli stoppet senere. Det er dårlig bruk av ressurser, det er dårlig personalpolitikk, og det er i ytterste konsekvens dårlig beredskap. Flertallet mener det er feil å skyve ansvaret for skikkethetsvurdering helt fram til ansettelse i politidistriktene. Da har samfunnet allerede investert tid, penger og kapasitet i kandidater som aldri burde vært der i utgangspunktet. Det er rett og slett sløsing med fellesskapets midler. Derfor er vårt forslag enkelt: Politihøgskolen må få tydelig hjemmel til å stille krav om skikkethet også for opptak til årsstudier – på lik linje med det som allerede gjelder for bachelorutdanningen. Dette handler ikke om å ekskludere flere. Det handler om å sikre kvalitet, det handler om tillit i befolkningen, og det handler om å ta ansvar tidligere i prosessen, ikke senere. Dette forslaget fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Samtidig er det viktig å understreke at problemforståelsen i stor grad deles av et bredt flertall i komiteen. Spørsmålet nå er om vi faktisk er villige til å gjøre noe med det. Vi kan ikke risikere at personer som ikke er skikket til å bære politiuniform, slipper inn bakveien gjennom årsstudier. Det svekker både utdanningen, etaten og tilliten. Derfor bør Stortinget be regjeringen fremme nødvendige forslag, slik at kravene til skikkethet blir tydelige, forutsigbare og gjeldende for alle søkere. Det er rettferdig, og det er ansvarlig.

  • 8. jun 202616:18· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

    Takk for svaret. Jeg har lett for å sette meg inn i denne situasjonen – man har slitt en god stund og brukt det man har av tid og krefter, og så skal man opprette kontakt med en advokat for å komme videre. Gjennom denne prosessen er det en regnskapsfører og en revisor som kjenner selskapet godt, og som kjenner driveren veldig godt. Har man en god grunn for at ikke en regnskapsfører skal kunne få være rekonstruktør i et sånt tilfelle, i en liten virksomhet?

  • 8. jun 202616:17· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

    Jeg tillater meg å være litt personlig, for jeg er jo etter hvert en gammel mann. Jeg har drevet en del virksomheter, og de fleste jeg har drevet eller vært ansatt i, har vært knyttet til bygg- og anleggsbransjen. Det er en bransje som svinger med konjunkturer, og når man har pantsatt hus og hjem og treffer en bølgedal, er det kanskje allerede investert enormt mye. Kan man ha forståelse for at det å bruke ytterligere 600 000 kr for i det hele tatt å komme i gang med en rekonstruksjonsprosess kan være en terskel som er litt krevende?

  • 8. jun 202616:06· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) (Innst. 355 L (2025–2026), jf. Prop. 56 L (2025–2026))

    Det er bra og viktig at regjeringen foreslår grep som kan legge til rette for gode rekonstruksjonsløsninger og redde virksomheter fra konkurs. Det er bra for den enkelte virksomhet, og det er bra for samfunnet. MDG stiller seg derfor bak tilrådingen som ble gitt fra en samlet komité. MDG var også med flertallet i komiteens tilråding om en ny bestemmelse i dekningsloven § 9-4 om at fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter bestemmelsens første ledd ikke skal gjelde ved rekonstruksjonsforhandlinger. Bakgrunnen for det er at vi mener det er gode argumenter for at det offentliges skatte- og avgiftskrav likestilles med andre kreditorers krav. Dette vil kunne være viktig for å lykkes med rekonstruksjonsforhandlingene. Det er, som jeg også snakket om tidligere i ettermiddag i en tidligere sak, risiko forbundet med å vedta lovendringer i Stortinget som ikke er skikkelig utredet. Og MDG kjente til at det var en viss risiko da vi var med på å avgi i komiteen. Det er utfordrende med et lovarbeid på potensielt mangelfullt grunnlag. Det hadde naturligvis vært ønskelig at all informasjon som var relevant, forelå da Stortinget og komiteen skulle ta stilling til saken. Det har dukket opp problemstillinger knyttet til reglene for statsstøtte som gjør at vi oppfatter at det er noe usikkerhet. Når vi oppfatter at det har framkommet informasjon som kan tilsi at det vil skape utfordringer for virksomhetene vi ønsker å legge til rette for, da ser vi det ikke som forsvarlig å vedta en bestemmelse uten av spørsmålet om unntak fra fortrinnsretten har blitt nærmere utredet. MDG mener derfor at Stortinget ikke bør vedta bestemmelsen om permanent uttak fra fortrinnsretten nå framfor å måtte endre loven igjen senere og med det skape enda større uforutsigbarhet enn nødvendig. Vi vil dermed stemme imot tilrådingen som vi opprinnelig var for til fordel for anmodningsforslaget foreslått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forslag nr. 3. Med den informasjonen vi har i dag, mener vi det er viktig og riktig at Stortinget ikke endrer loven, slik komiteens flertall tilrådde ved avgivelse, men heller be regjeringen utrede fortrinnsreglene, slik at Stortinget kan få et bedre grunnlag for å vurdere senere hva som bør være løsningen for nettopp fortrinnsretten framover. Hans Edvard Askjer (KrF) [16:06:04]: La meg være tydelig: Intensjonen bak denne loven er god – men for hvem? For de store selskapene, for de tunge strukturene, for dem som har råd til advokater, rådgivere og omfattende prosesser, er den god. Men for små og mellomstore bedrifter – selve ryggraden i norsk næringsliv – framstår dette som noe helt annet: som en terskel så høy at de aldri kommer seg over den. Vi snakker ofte varmt om gründere og verdiskaping. Men når krisen treffer, hva tilbyr vi dem da? Jo, vi tilbyr en rekonstruksjonsordning så kompleks, så byråkratisk og så kostbar at mange små bedrifter i praksis ikke har mulighet til å bruke den. Da blir alternativet konkurs. Og det er ikke et nøytralt utfall – det er et samfunnsøkonomisk tap: arbeidsplasser forsvinner, kompetanse går tapt og lokalsamfunn svekkes. Under pandemien viste vi at det finnes et alternativ. Den midlertidige rekonstruksjonsloven fungerte godt. Den var mer fleksibel, mer tilgjengelig og mer tilpasset virkeligheten for små virksomheter. Hvorfor tar vi ikke lærdom av det? I stedet legger vi nå fram en lov som i praksis er skreddersydd for tilfeller som Norwegian – ikke for den lille håndverksbedriften, den lokale leverandøren eller familiebedriften som sliter med likviditeten. Derfor foreslår Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konkrete, målrettede forbedringer. For det første: Kravet om advokat som rekonstruktør bør ikke være absolutt. For mikroforetak må det åpnes for at statsautoriserte revisorer eller regnskapsførere med relevant kompetanse kan fylle rollen. Dette handler ikke om å svekke kvaliteten – det handler om å senke terskelen. Mange små virksomheter har allerede et nært og tillitsfullt forhold til sin regnskapsfører. Hvorfor gjøre hjelpen dyrere og mer utilgjengelig enn nødvendig? For det andre: Kravet til klasseinndeling av kreditorer er rett og slett for omfattende for de minste. Det skaper unødig byråkrati og kompliserer prosessen. Vi foreslår derfor en unntaksregel for mikroforetak. Det vil gjøre ordningen enklere, raskere og mer realistisk å bruke. Og vi må tørre å si det: Staten tar i denne loven en særstilling som kreditor. Det sender et signal om at staten prioriterer seg selv foran fellesskapet av kreditorer. Det mener vi er feil. Staten bør gå foran som et godt eksempel – ikke gi seg selv fordeler på bekostning av andre. Dette handler ikke om tekniske justeringer. Det handler om rettferdighet, om realisme og om ansvarlig næringspolitikk. En rekonstruksjonslov må fungere for hele bredden av norsk næringsliv – ikke bare for de største aktørene.

  • 8. jun 202614:14· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))

    Dette er i bunn og grunn en prinsippsak om rettferdighet og om tilliten til rettsstaten. Regjeringen vil stramme inn ordningen for erstatning etter uberettiget strafforfølging og begrunner det bl.a. med økende utgifter. For Kristelig Folkeparti er det et urovekkende utgangspunkt. Rettssikkerhet kan ikke budsjetteres bort. Reglene på dette området ble grundig gjennomgått i 2003. Konklusjonen den gang var klar: Den som utsettes for strafforfølging uten å bli dømt, skal som hovedregel få dekket sitt økonomiske tap og kunne få oppreisning for belastningen – ikke fordi det er billig, men fordi det er rett. Regjeringens forslag bryter med dette. Det flytter risiko fra fellesskapet og over på enkeltmennesket. Det mener vi er feil. Strafforfølging er et av statens mest inngripende virkemidler. Det skjer i samfunnets interesse, og da er det også samfunnet som må bære kostnaden når det rammer feil. Alternativet er at den uskyldige blir sittende igjen med regningen for statens feil. Det er vanskelig å forsvare, både juridisk og moralsk. Regjeringen har heller ikke klart å vise til en prinsipiell begrunnelse for å gå bort fra de hensynene Stortinget stilte seg bak i 2003. Tvert imot peker den konkrete saken departementet selv viser til, i motsatt retning: Når tiltaler bygger på feilvurderinger, er det staten som må ta konsekvensene. Jeg vil understreke et poeng til: Flertallet mener det er urimelig å stille krav om at den enkelte skal bevise uaktsomhet hos politi eller påtalemyndighet for å få full erstatning. Det er i praksis å be folk dokumentere statens feil, samtidig som de nektes innsyn i de bevisene som kunne gjort det mulig, bl.a. gjennom bevisforbudet i tvisteloven § 22-6 a. Det er ikke bare strengt, det er urimelig. Dette handler om hvor vi legger risikoen i rettsstaten. Kristelig Folkeparti mener svaret må være tydelig: Den skal ikke ligge hos den uskyldige. På den bakgrunn støtter vi flertallet og avviser regjeringens forslag.

  • 8. jun 202613:14· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

    Et utvalg i Kristelig Folkeparti har over tid arbeidet grundig med hva som faktisk skal til for å redde Oslofjorden. Det er ikke mangel på kunnskap som er problemet. Vi vet hva som skjer: forurensning, avrenning fra landbruk og avløp, nedbygging av natur, overfiske og et økosystem som er under et voldsomt press. Fisken forsvinner, naturen svekkes, og klokken – den tikker. Derfor vil jeg starte med å si: Vi setter pris på initiativet bak dette Dokument 8-forslaget. Det bidrar til å holde trykket oppe. Samtidig mener vi at svaret ikke er enda en ny lov. Vi trenger ikke flere papirer i skuffen – vi trenger mer kraft i gjennomføringen. Det som trengs nå, er samordning og handlekraft. Staten, kommunene og sektormyndighetene må jobbe i samme retning – raskere og mer forpliktende enn i dag. Vi må også tørre å være tydelige: Oslofjorden trenger sterkere beskyttelse. Kristelig Folkeparti mener det er helt nødvendig med flere verneområder, og vi er positive til å utvide eksisterende nasjonalparker der det er faglig grunnlag for det. Naturen må få pusterom. Uten det vil vi ikke klare å restaurere livet i fjorden. Samtidig kan vi ikke lukke øynene for de enorme investeringene som nå ligger på kommunenes bord. Kommuner med avrenning til Oslofjorden står overfor milliardkrav til oppgradering av avløp og rensing. Dette er nødvendig, men det er også en belastning som kan knekke kommuneøkonomien. Derfor mener vi at staten må ta et større ansvar. Det er ikke rimelig at regningen i hovedsak skyves over på de kommunene som tilfeldigvis ligger ved fjorden. Oslofjorden er et nasjonalt ansvar – ikke et lokalt problem. Dette handler ikke om et enten-eller. Vi må både styrke vernet, gjennomføre tiltak og sikre finansiering. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi må få på plass større øremerkede midler til restaureringstiltak i Oslofjorden, slik at nødvendige grep faktisk blir gjennomført. Vi vet hva som må gjøres. Nå er spørsmålet om vi har vilje til å gjøre det – i tide. Kristelig Folkeparti er klare.

  • 8. jun 202610:25· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

    Stortinget ba om en ny motorferdsellov med en klar bestilling: mer lokalt selvstyre og mindre byråkrati. Den proposisjonen vi fikk forelagt, svarer dessverre ikke på det oppdraget. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at det har blitt tatt et initiativ til å utforme et alternativ som i langt større grad ligger tett på både bestillingen og intensjonen bak Stortingets vedtak. I den siste fasen har Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti arbeidet grundig og målrettet for å utvikle en lov som faktisk er tilpasset hele landet. Det er nettopp her proposisjonen svikter. Den bærer preg av å være utformet med oslobriller, eller i beste fall et snevert østlandsperspektiv. Resultatet er en lov som ikke tar tilstrekkelig hensyn til variasjonene i Norge – ulik natur, ulike kulturtradisjoner og ulike måter å bruke utmarka på. Det er grunnleggende forskjeller mellom hvordan motorferdsel oppleves og praktiseres i nord, vest og sør, mellom fjell, vidde og skog. Når disse forskjellene ikke anerkjennes i lovverket, får vi en innretning som treffer skjevt, og i mange tilfeller urimelig. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er helt nødvendig med en lov som gir større handlingsrom lokalt. Kommunene kjenner sine områder best. De vet hvor skoen trykker og hvor det er behov for tilpasninger. Det er også der man best kan vurdere balansen mellom bruk og vern. Alternativet som Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har arbeidet fram, søker nettopp å ivareta dette: en bedre balanse mellom nasjonale rammer og lokalt handlingsrom, mindre unødvendig byråkrati og en mer realistisk tilpasning til hele landet. Jeg vil også understreke at Kristelig Folkeparti er takknemlig for å ha blitt invitert inn i dette arbeidet selv om vi ikke sitter i komiteen. Det har vært viktig for oss å bidra konstruktivt til en bedre løsning. Samtidig registrerer vi at dette forslaget dessverre ikke ser ut til å få flertall i dag. Det er etter vårt syn uheldig, men vi ser også at behandlingen i Stortinget har bidratt til å trekke loven i en bedre retning enn det opprinnelige forslaget. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at lovverket bygger på tillit til lokale myndigheter, respekt for naturens egenverdi og forståelse for det mangfoldet som preger Norge. Dagens proposisjon har klare svakheter, men debatten har forhåpentligvis brakt oss et stykke nærmere en mer treffsikker og rettferdig lov.

  • 3. jun 202612:06· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

    Noen sier at dette er langt på overtid. Jeg vil si at det kom da det dessverre var riktig å gjøre det. Man kan peke på enkeltfaktorer. Det er et samlet bilde. Det har å gjøre med rus, psykiatri og grovere og mer vold. Det har med sammensetningen av befolkningen å gjøre. Ja, det er mange forhold ute og går. Jeg har hatt god dialog med politiet underveis i denne prosessen. Sammen med politiet har jeg kommet til at vi dessverre er der at det er nødvendig at politiet, for å ta vare på vår sikkerhet og egen sikkerhet, må ha denne muligheten. Politiets fremste oppgave er å skape trygghet for befolkningen – og for seg selv og sine kolleger i tjeneste. Vi står i en tid hvor trusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Politiet forventes å håndtere alvorlige og akutte situasjoner raskt, ofte før spesialressurser er på plass. Da må de også ha verktøyene som er nødvendig for å løse oppdraget. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at politiet har tilgang til våpen når situasjonen krever det for å kunne beskytte liv og helse, både sitt eget og andres. Samtidig er tillit helt grunnleggende. Vi har stor tillit til det norske politiet. Vi har et kompetent, godt utdannet og ansvarlig politi, som utviser nødvendig varsomhet og respekt i sin maktutøvelse. Det gjelder også i spørsmål om bruk av våpen. Erfaringene så langt gir heller ikke grunnlag for å si at tilgjengelig bevæpning fører til mer eskalering. Tvert imot tyder mye på at politiet håndterer dette på en profesjonell og nøktern måte. For Kristelig Folkeparti handler dette om trygghet – ikke bare for befolkningen, men også for dem som hver dag går på jobb for å beskytte oss andre. Derfor mener vi det er riktig og nødvendig at politiet har våpen tilgjengelig i dagens situasjon.

  • 3. jun 202611:44· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) (Innst. 373 L (2025–2026), jf. Prop. 52 L (2025–2026))

    Denne innstillingen fra justiskomiteen er både viktig og riktig. Den handler om å sikre barn som er påført skade, en mer rettferdig erstatning for framtidig inntektstap. Samtidig må vi erkjenne at dette regelverket i stor grad handler om å sikte på et bevegelig mål. Vi fastsetter i dag rammer for beregninger langt inn i framtiden – uten å ha full kontroll over utviklingen i rente, avkastning og økonomi. Nettopp derfor er det avgjørende at vi lander på det som framstår som et best mulig og forsvarlig nivå. En for høy kapitaliseringsrente vil i praksis bety at skadelidte barn underkompenseres. Det er en risiko vi ikke bør ta – særlig ikke for dem som skal leve lengst med konsekvensene. At komiteens tilrådning er enstemmig, viser at vi tar dette ansvaret på alvor, på tvers av partier. Dette er et viktig steg i retning av et mer rettferdig erstatningssystem.

  • 3. jun 202611:34· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026))

    Organisert kriminalitet stopper ikke ved landegrenser. Den går dit risikoen er lavest og mulighetene størst. Derfor må vi også stille et ærlig spørsmål: Er Norge i ferd med å bli et enklere land å operere i enn våre naboland? Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet er enkelt. Vi ber regjeringen utrede om politiet i større grad bør kunne bruke forebyggende skjulte etterforskningsskritt før alvorlig kriminalitet skjer – for dette handler nettopp om forebygging. Vi ser til Sverige og Danmark, som de siste årene har strammet inn for å møte mer alvorlig og organisert kriminalitet. I Sverige er det i dag større adgang til å bruke slike virkemidler, bl.a. ved mistanke om grove våpenlovbrudd og smugling av eksplosiver. Dette er ikke fjerne problemstillinger. Dette er kriminalitet vi også ser i Norge. KrF er opptatt av rettssikkerhet og personvern, men vi er også opptatt av trygghet. Trygghet for vanlige folk forutsetter at politiet har verktøy som gjør dem i stand til å ligge i forkant. Vi kan ikke akseptere at Norge blir et attraktivt alternativ fordi regelverket er svakere. De kriminelle miljøene leter etter forskjeller. De leter etter smutthull. De går rett og slett dit gjerdet er lavest. Dette er et moderat forslag. Vi ber ikke om en konkret lovendring i dag. Vi ber om en utredning og om at Stortinget får et godt grunnlag for å vurdere om regelverket bør styrkes. Hvis alt er bra nok, vil en utredning bekrefte det. Hvis ikke har vi et ansvar for å gjøre noe med det. Dette handler om hvilket samfunn vi vil være: et som reagerer i etterkant, eller et som forebygger. Kristelig Folkeparti velger det siste. Til forslaget om kroppskamera: Undertegnede har stor sympati for det, men i likhet med foregående talere går vi til vurdering av det når vi ser et bedre beslutningsgrunnlag for det.

  • 3. jun 202611:03· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti støtter de foreslåtte endringene i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven. I en tid med økt migrasjon og større press på Europas ytre grenser mener vi det er nødvendig med bedre samordning av kontroll og registrering. Felles europeiske regler for screening av tredjelandsborgere vil bidra til mer forutsigbarhet, likebehandling og bedre sikkerhet, både for statene og for den enkelte som ankommer. For KrF er det viktig at innvandringspolitikken kombinerer kontroll med ansvarlighet og menneskeverd. Et system for tidlig registrering og avklaring kan bidra til raskere og mer ryddige prosesser, og dermed også bedre ivareta rettighetene til sårbare personer. Samtidig er det avgjørende for oss at tiltakene skjer innenfor tydelige rettssikkerhetsrammer og med respekt for grunnleggende rettigheter, særlig for barn og andre utsatte grupper. KrF legger også vekt på at Norge som del av Schengen-samarbeidet må bidra til felles løsninger. Alternativet til å delta er ikke mer nasjonal kontroll, men mindre innflytelse over regelverket. På denne bakgrunn støtter Kristelig Folkeparti komiteens tilråding. (Innlegg er under arbeid)

  • 1. jun 202616:33· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti er en del av mindretallet i denne saken fordi vi mener Stortinget i dag har en mulighet til å stille seg tydeligere på den svake partens side, og den muligheten velger flertallet etter vårt syn ikke å gripe. Dette handler ikke først og fremst om systemer og regelverk. Det handler om mennesker – om familier som lever med uoversiktlig gjeld, om unge som trekkes inn i en kredittkultur de ikke fullt ut forstår konsekvensene av, og om mennesker som blir møtt av en finansnæring med langt større ressurser, kompetanse og påvirkningskraft enn det de har selv. Når flertallet avviser eller svekker disse forslagene, mener vi det i realiteten betyr at man ikke i tilstrekkelig grad stiller seg solidarisk med dem som trenger fellesskapets beskyttelse mest. KrF mener at et komplett gjeldsregister er nettopp et slikt solidarisk tiltak. Det gir oversikt, forebygger overbelåning og kan hindre at mennesker havner i langvarig økonomisk uføre. Vi mener at streng regulering av tilgang til opplysninger er en selvfølge, fordi folks økonomiske privatliv fortjener respekt. Vi mener at et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og kredittreklame i sosiale medier er nødvendig, fordi det i dag er de mest sårbare som i størst grad eksponeres for aggressiv påvirkning. Vi mener at rente- og kostnadstak er rimelig, fordi det må finnes grenser for hvor mye man kan tjene på andres økonomiske utrygghet. Vi mener det er på høy tid å stanse praksiser som skyver folk i retning av kreditt uten at de aktivt velger det selv. Dette er ikke radikale forslag. Det er ansvarlige, forebyggende og menneskelige tiltak.

  • 1. jun 202616:12· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

    Siden jeg er saksordfører, må jeg bare fra denne talerstolen rette opp noe. Jeg sa i mitt første innlegg at jeg er glad for at vi står samlet om å oppheve foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner. Det var jo ikke realiteten. Jeg skulle ha sagt at jeg er glad for at vi har et flertall for å oppheve foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner.

  • 1. jun 202616:07· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret, og jeg takker for at vi har satt fokus på et tema som dessverre altfor ofte går under radaren. Jeg oppfordrer til at vi stadig tar dette ut av skyggene, for dette er veldig ofte mennesker som trenger å bli sett. Jeg oppfordrer til at det fortsatt jobbes med å sette lys på det som ofte befinner seg i skyggene.

  • 1. jun 202616:05· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

    Takk for svar. Statsråden skal få anledning til å utdype litt. Jeg er helt enig med statsråden i at det er vanskelig med bevis i den type saker. Samtidig vet vi også at det ofte er flere som er utsatt for denne type overgrep fra de samme personene eller det samme miljøet. Det kan være en menighet, det kan være i en familiesituasjon. Nettopp derfor er det nærliggende å tenke at noen trenger å mobilisere, og at summen av indisier dermed kan være godt nok. Er man enig i at det kan tale for nettopp en opphevelse av foreldelsesfrist?

  • 1. jun 202616:03· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

    Som sakens ordfører kom jeg i skade for å si at det er enstemmig, men det er det jo ikke. Statsråden representerer et parti som ikke synes det er riktig å gå for en opphevelse av foreldelsesfristen. Med min kjennskap til denne problematikken, vet jeg at det kan ta veldig lang tid før man erkjenner hva man faktisk er utsatt for. Man må kanskje gjennom år med terapi for å bli klar over og være modnet til å kunne konfrontere det man har vært utsatt for. Kan statsråden være enig i at dette kan tale for en opphevelse av foreldelsesfristen?

  • 1. jun 202615:34· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026))

    Hans Edvard Askjer (KrF) [15:34:18] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i en sak som er av avgjørende betydning. Dette er en sak som går rett inn i kjernen av rettssikkerhet, menneskeverd og beskyttelse av de mest sårbare blant oss. Det er nettopp det denne saken handler om: mennesker som lever, eller har levd, med vold i nære relasjoner – ofte over lang tid, ofte i det skjulte og ofte med konsekvenser som varer livet ut. Som saksordfører vil jeg særlig framheve den brede enigheten i komiteen om å be regjeringen fremme forslag om å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner. Det er et viktig og riktig grep. Vi vet at mange som utsettes for slik mishandling, bruker lang tid før de er i stand til å fortelle hva de har vært utsatt for – og enda lengre tid før de eventuelt går til anmeldelse. Skam, frykt, avhengighet og psykiske ettervirkninger kan gjøre det svært krevende å stå fram. Da kan ikke rettsstaten sette en tidsfrist som i praksis stenger døren før den enkelte er klar til å gå gjennom den døren. Å oppheve foreldelse i slike saker er derfor viktig – både av hensyn til den enkelte og som et tydelig signal om at samfunnet tar denne typen kriminalitet på største alvor. Det har også en forebyggende effekt. Samtidig vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti understreke betydningen av mindretallsforslaget vi fremmer sammen med Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å fremme et lovforslag som tydeliggjør straffeansvaret for psykisk vold, innen 1. oktober 2026. Psykisk vold kan være like nedbrytende som fysisk vold – og i mange tilfeller enda vanskeligere å avdekke, dokumentere og forstå, både for omgivelsene og for den som rammes. Det kan dreie seg om kontroll, trusler, isolasjon, systematisk nedvurdering og manipulasjon – krenkelser som over tid bryter ned et menneskes selvfølelse og livsutfoldelse. Vi må erkjenne at gjeldende regelverk i for liten grad synliggjør og fanger opp disse realitetene. Derfor trenger vi en tydeligere rettslig forankring av hva psykisk vold er, og et klarere straffeansvar knyttet til denne typen krenkelser. Det handler både om rettsvern for den enkelte og om å gi politi, påtalemyndighet og domstoler bedre verktøy. Dagens innstilling viser at det er mulig å samle Stortinget om viktige grep i kampen mot vold i nære relasjoner. Jeg er glad for at vi står samlet om å oppheve foreldelsesfristen, og jeg håper samtidig at Stortinget også vil støtte behovet for å tydeliggjøre straffeansvaret for psykisk vold. Vi skylder ofrene å se hele bildet av vold – også den som ikke setter synlige merker. Jeg tar herved opp forslaget KrF er med på.

  • 1. jun 202614:32· Innlegg

    Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

    Når kriminelle tapper fellesskapet gjennom svindel, er det ikke bare penger som forsvinner, det er tillit – tilliten mellom borger og stat, tilliten som hele velferdssamfunnet vårt er bygget på. Og la oss være ærlige: De som misbruker systemene våre, er blitt mer profesjonelle, mer organiserte og mer digitale. Da holder det ikke at kontrollen er gårsdagens løsning på morgendagens problem. Kristelig Folkeparti mener vi må svare med tydeligere kontroll, raskere reaksjoner og sterkere samarbeid. Derfor står vi bak forslaget om å styrke kontrollrutinene for MVA-refusjon. For hva slags signal sender vi hvis det er enklere å lure systemet enn å gjøre rett for seg? Kontroll er ikke mistillit til folk flest – det er vern mot dem som utnytter tilliten. Vi støtter også etableringen av et etterretningsdelingssenter. I dag vet vi at informasjonen finnes, men den flyter for sakte eller stopper opp mellom etater. Kriminelle samarbeider sømløst. Da må også staten gjøre det samme. Dette rammer også enkeltmennesker: de som våkner til en kredittsjekk de aldri har godkjent, de som oppdager at identiteten deres er misbrukt. Derfor støtter vi kravet om elektronisk varsel ved kredittsjekk. Det er grunnleggende at du skal ha kontroll over din egen identitet. Samtidig støtter vi komiteens tilråding. Bankene må kunne stoppe gjentatt misbruk av identitet, vi må bruke kunstig intelligens til å avdekke mønstre svindlerne håper vi ikke ser, og vi må gi påtalemyndighetene den kapasiteten de faktisk trenger, ikke den vi håper holder. Dette handler ikke om detaljer i systemer, det handler om rett og galt og om å beskytte fellesskapets midler og de menneskene som rammes. For hvis vi ikke strammer opp nå, er det ikke svindlerne som møter veggen, det er tilliten. Kristelig Folkeparti mener tiden for å reagere er nå.

  • 1. jun 202614:07· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti støtter komiteens innstilling om ikke å opprette et nytt antikorrupsjonsbyrå. La det være helt klart: Kampen mot korrupsjon er avgjørende for tilliten i samfunnet vårt. Den tilliten er selve fundamentet for demokratiet, forvaltningen og næringslivet. Derfor må vi også ta dette arbeidet på største alvor. Svaret er ikke nødvendigvis flere organer. Norge mangler ikke institusjoner, tvert imot. Vi har sterke fagmiljøer i Økokrim, en uavhengig og grundig riksrevisjon og klare ansvarslinjer i departementer og underliggende etater. Disse har både mandat og kompetanse til å håndtere korrupsjonssaker. Utfordringen er ikke først og fremst struktur, det er samordning og prioritering. Det er evnen til å bruke ressursene riktig, dele informasjon og sørge for at innsatsen faktisk treffer. Derfor mener KrF at det er bedre å styrke og koordinere det vi allerede har, framfor å bygge nye byråkratiske lag oppå det eksisterende. Samtidig er det viktig å minne om at korrupsjonsbekjempelse ikke bare handler om kontroll og etterforskning. Det handler i like stor grad om forebygging, om kultur, om holdninger og om ansvar. Det betyr å bygge en forvaltning preget av åpenhet, etterprøvbarhet og god praksis, og det betyr at både offentlige og private aktører må ta et aktivt ansvar for integritet i eget arbeid. Til syvende og sist handler dette også om individuelle valg, om moral og ansvar hos den enkelte. KrF ønsker en målrettet og effektiv innsats mot korrupsjon. Den innsatsen styrkes best ved å videreutvikle, ikke duplisere, de sterke institusjonene vi allerede har.

  • 1. jun 202613:32· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

    For de aller fleste av oss er nyttårsaften en kveld for feiring, fellesskap og håp for året som ligger foran oss. Fyrverkeri er for mange en viktig del av tradisjonen, men for svært mange dyr er denne kvelden alt annet enn en fest. Hunder, katter, husdyr og ville dyr utsettes år etter år for en belastning som kan gi både akutt stress og varige skader. Dyreeiere forteller om dyr som skjelver, rømmer og i verste fall skader seg selv i panikk. Det er et ansvar vi som samfunn ikke kan overse. KrF mener at det er fullt mulig å kombinere gode nyttårsfeiringer med større hensyn til dyrevelferden. Poenget er ikke å være en gledesdreper, men å vise ansvar og omtanke. Derfor er vi glad for at denne saken løfter fram muligheten for lokale løsninger. Kommunene kjenner sine områder best. De vet hvor det er tett bebyggelse, hvor det er dyrehold, og hvor sårbare naturområder ligger. Å gi rom for lokale tilpasninger kan bidra til mer forutsigbarhet både for folk og for dyr. Noen steder kan det bety strengere rammer for privat fyrverkeri, for andre kan det handle om bedre organisering av felles profesjonelle oppskytinger, og for mange kan det rett og slett bety økt bevissthet og bedre informasjon. Dette handler ikke om å forby glede, men om å ta litt mer hensyn. I møte med dyr viser vi også noe av det beste og det mest sårbare i oss selv. Dyr er helt avhengige av oss. De kan ikke velge bort fyrverkeri, de kan ikke forstå det. Det er vi som må ta ansvaret. KrF ønsker en nyttårsfeiring, som fortsatt er preget av fellesskap og glede, men også av respekt for skapningene vi deler samfunnet med. Det er ikke å be om for mye at vi er litt mer varsomme én kveld i året.

  • 21. mai 202621:31· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

    Jeg har forståelse for at du ikke har satt en dato i kalenderen for når man kan svare ut dette, men jeg skulle veldig ønske meg at man i hvert fall kunne si et årstall eller på en eller annen måte ramme dette inn sånn at man kan ha noen forventninger om at det faktisk landes noe på dette viktige feltet. Spørsmålet er: Om ikke du har dato, har du et perspektiv som vi kan forholde oss til – uten en fastsatt dato?

  • 21. mai 202621:29· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

    Jeg vet at statsråden er på overtid når det gjelder leggetid, og da håper jeg kanskje at statsråden – som har gitt uttrykk for at dette har tatt lang tid – nå også kan gi meg rett i at tid her er ganske avgjørende, for dette har også en forebyggende effekt. Vi forventer at det skal være en fortgang i dette, og jeg er glad for å høre at man også har hørt ropet fra Stine Sofies Stiftelse. Spørsmålet er: Hva kan statsråden si om framdrift?

  • 21. mai 202621:15· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

    KrF er opptatt av å stå opp for de svakeste blant oss, også når barnet ikke lenger kan tale for seg selv. Dette handler om noe av det mest alvorlige vi som samfunn står overfor: barn som dør som følge av vold eller omsorgssvikt, og hvordan vi sikrer deres rettigheter i etterkant. Dette handler ikke bare om juss, det handler om barn. Altfor mange barn vokser opp under forhold ingen barn skal måtte tåle. De lever med vold, frykt og omsorgssvikt, oftest bak lukkede dører. Noen av dem bærer arrene resten av livet. Andre får aldri muligheten til å bli voksne. En dårlig barndom forsvinner ikke, den setter spor – i helse, i relasjoner, i tillit. For dem som overlever, er veien videre ofte lang og krevende. Mange lever med traumer vi som samfunn bare delvis forstår. Nettopp derfor må vi tørre å løfte dette såre temaet. Vi må våge å se hvor galt det kan gå når barn ikke blir hørt, når signaler ikke tas på alvor, og når systemer ikke fanger opp det som burde vært fanget opp. I de mest alvorlige sakene – når et barn dør og mistanken retter seg mot dem som skulle gi omsorg – blir behovet for en uavhengig stemme helt avgjørende. Når de nærmeste omsorgspersonene svikter, må ikke vi som samfunn svikte. Da må vi være det sikkerhetsnettet barnet aldri fikk. Vi må være den stemmen som ikke ble hørt i tide, og vi må være det systemet som faktisk tar ansvar, også når det gjør vondt å erkjenne hva som har skjedd. I disse sakene sitter vi ofte igjen med de samme spørsmålene: Kunne dette vært forhindret? Var det noen som så, men ikke handlet? Det er i møte med disse spørsmålene vi som samfunn blir målt. Å gi døde barn en egen bistandsadvokat er derfor ikke bare et juridisk grep. Det er et uttrykk for respekt, for verdighet, og for barnets egen rett til å bli representert, også når livet er tapt. For KrF er dette også en forebyggingssak. Når vi sikrer grundige og uavhengige gjennomganger, får vi læring, vi får ansvarliggjøring, og i beste fall bidrar vi til at færre barn opplever det samme i framtiden. Å styrke rettighetene til døde barn handler derfor om mer enn fortiden. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være i møte med de mest sårbare, for hvert barn har en ukrenkelig verdi – i livet og i døden. Denne saken har ventet altfor lenge. Barn som ikke lenger kan tale for seg selv, har ikke tid til at vi nøler.

  • 21. mai 202620:39· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

    I vår tid blir det stadig viktigere å være forberedt på det utenkelige. Vi vet at trusselbildet er i endring. Vi vet at hendelser kan oppstå raskt og hvor som helst i landet. Da holder det ikke å håpe at ressursene strekker til. Vi må sørge for at de faktisk gjør det. KrF mener det var klokt å sikre opsjonen på tre politihelikoptre, for dagens situasjon viser med all tydelighet at politiets kapasitet må styrkes, flere steder enn bare på det sentrale Østlandet. Politiet har ansvaret for vår sikkerhet i hele landet, helt fram til en eventuell krig. I en mer urolig og uforutsigbar tid må vi sørge for at politiet har verktøyene de trenger for å løse dette oppdraget, for vi vet at alvorlige hendelser ikke følger geografien. Trusler, vold og akutte situasjoner kan ramme både by og distrikt, og når det skjer, teller hvert minutt. Da er spørsmålet: Er vi rigget for å være der når det gjelder? Et politihelikopter er ikke bare transport. Det er øyne våre i luften, det er ledelse i en kaotisk situasjon, og det er avgjørende støtte til mannskapene på bakken. Det er kapasitet som kan bidra til å begrense skade, avverge fare og i ytterste konsekvens redde liv. Men i dag er kapasiteten for sentralisert. Responstiden blir for lang, og avstanden blir for stor. Nettopp derfor er det så alvorlig at regjeringen ikke ser ut til å ta inn over seg alvoret og handle deretter. For når behovet er åpenbart og løsningen ligger klar gjennom en eksisterende opsjon, holder det ikke å utrede mer. Da må noen ta ansvar. Å være beredt på det utenkelige handler ikke om frykt, det handler om ansvarlighet. Det handler om å erkjenne at når krisen først oppstår, er det for sent å begynne å planlegge. Da må kapasiteten allerede være på plass. Derfor må Stortinget nå sørge for at denne opsjonen faktisk blir utløst, og at politiets helikopterberedskap styrkes der behovet er størst. Tryggheten til folk i hele landet kan ikke være et spørsmål om geografi, den må være et spørsmål om vilje. Jeg fremmer det forslaget vi er med på, og varsler subsidiær støtte til forslaget fra Senterpartiet og Høyre.

  • 21. mai 202620:20· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

    Når stortingsflertallet gir en så klar marsjordre som dette, og det blir spurt hvordan man skal følge dette opp, svarer man at dette må vi se om vi finner penger til i budsjettet. Mener man at det er et godt svar til et flertall fra denne salen? Det andre som jeg synes er meget rart, er at dette er en god investering. Her snakker vi om 1,3 mill. kr på et klientell som i snitt kanskje koster samfunnet 10 mill. kr i året. Da kan man ikke skyve oppfølging av dette foran seg med en økonomisk begrunnelse.

  • 21. mai 202620:18· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

    Denne potten som er søknadsbaserte tilskudd, har ministeren nevnt flere ganger, men dette programmet som vi i dag snakker om, er det eneste, og KFUK-KFUM har altså søkt på den potten og fått avslag fra den potten. Man må vel også ha forståelse for at forutsigbarhet er en forutsetning for å kunne investere i dette. De bruker tre måneder, hvor man blir isolert fra familien sin, og så bruker man ytterligere et år på å rehabilitere, kanskje skaffe ny identitet og sette folk inn i en bedre livssituasjon. Dette er et stort løft, og det er samfunnsøkonomisk nyttig. Ser du ikke urimeligheten i at man da skylder på at man ikke har penger?

  • 21. mai 202620:16· Replikk

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

    Jeg hørte fra talerstolen at statsråden sa at dette var et introduksjonsopplegg, og så kunne man videreføre det i egen regi. Mener justisministeren at ideelle organisasjoner skal bruke 18 måneder og personellressurser opp til 1,3 mill. kr per den de hjelper, for å løfte dem ut av kriminalitet – på egen kjøl?

  • 21. mai 202620:07· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Bent-Joacim Bentzen, Anette Carnarius Elseth og Mari Holm Lønseth om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram (Innst. 253 S (2025–2026), jf. Dokument 8:95 S (2025–2026))

    Jeg vil starte med å takke gode kollegaer for at vi står her med den situasjonen vi har nå. Vi behandler i dag et forslag som egentlig ikke burde vært nødvendig å fremme fra Stortinget: å sikre et nasjonalt avhopperprogram. Sannheten er at dette er en oppgave regjeringen for lengst burde ha prioritert. For KrF er dette en grunnleggende sak. Vi må hjelpe mennesker som ønsker seg ut av kriminalitet – ikke bare fordi det er riktig for den enkelte, men fordi det er avgjørende for tryggheten i samfunnet vårt. Hva har skjedd? Altfor mange som ønsker å bryte ut av kriminelle miljøer, møter i dag et system som er fragmentert, uforutsigbart og i verste fall fraværende. Det holder ikke. Det blir ekstra krevende å forstå når vi ser at gode initiativer ikke følges opp. KFUKs avhopperprogram er et eksempel, et konkret tiltak med dokumenterte resultater, som likevel ikke nådde opp i konkurransen om søkbare midler. Det reiser et helt naturlig spørsmål: Hvor høyt er egentlig dette prioritert av regjeringen? Dette handler ikke om mangel på kunnskap. Vi vet hva som virker – tett oppfølging, trygghet, bolig, arbeid og reell beskyttelse – og vi vet hva som står på spill. Kriminalitet koster samfunnet vårt enorme summer, anslått til opp mot 144 mrd. kr årlig. En tungt kriminell gjenganger kan i praksis koste samfunnet flere millioner kroner hvert eneste år, gjennom politiressurser, rettsvesen, fengsel og ikke minst enorme belastninger for ofrene. Bare det å ha én person i fengsel koster rundt 1 mill. kr i året. Samtidig vet vi at et avhopperprogram, med tett oppfølging over tid, typisk koster i størrelsesorden omtrent 1,3 mill. kr kroner per deltaker, totalt. Med andre ord: Hvis vi lykkes med å hjelpe en person ut av kriminalitet, kan det i praksis betale seg selv, på kort tid. Likevel er det altså slike tiltak regjeringen ikke har prioritert. Vi bruker millioner år etter år på å håndtere konsekvensene av kriminalitet, men når noen faktisk ber om hjelp til å slutte, finner man ikke midler. Det er ikke god kriminalpolitikk, og det er definitivt ikke god økonomisk styring. Vi kan ikke ha det slik at muligheten til å komme seg ut av kriminalitet avhenger av postnummer eller usikre tilskuddsordninger. Vi trenger et nasjonalt, forpliktende system, der de som ber om hjelp, faktisk får det. Derfor er det positivt at Stortinget nå samler seg om dette, men det må også være en tydelig beskjed til regjeringen: Det haster, og dette må prioriteres.

  • 21. mai 202619:37· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta (Innst. 249 S (2025–2026), jf. Dokument 8:84 S (2025–2026))

    Trygghet er en av statens mest grunnleggende oppgaver. Likevel vet vi at politiet mange steder i landet er for få, for presset og for langt unna når behovet er størst. Det er et alvorlig signal, ikke minst for befolkningen i nord. Derfor er saken om desentralisert politiutdanning i Alta viktig. Den handler ikke bare om studiested, den handler om rekruttering, beredskap og tilstedeværelse i hele landet. Kristelig Folkeparti mener det er åpenbart at pilotordningen for politiutdanningen i Alta må videreføres. Erfaringene så langt er lovende, og behovet for flere politifolk er udiskutabelt. Likevel risikerer ordningen å stoppe opp før vi i det hele tatt har fått et tilstrekkelig grunnlag til å evaluere det. Det er rett og slett dårlig forvaltning. Vi trenger ikke færre tiltak som virker. Vi trenger flere. Vi trenger å gi dem tid og forutsigbarhet til å levere resultater. Dette henger også sammen med en større utfordring. Norge utdanner i dag for få politifolk. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått å øke opptaket ved Politihøgskolen med 125 plasser på kort sikt. Det er fullt mulig å gjennomføre uten store investeringer. Likevel skjer det ikke. Regjeringen snakker om styrking av politiet, men leverer ikke på det mest grunnleggende: å utdanne nok folk. Samtidig brukes tid og ressurser på usikre og lite avklarte flytteplaner for Politihøgskolen. Det framstår som feil prioritering når utfordringen er akutt mangel på kapasitet her og nå. Skal vi nå målet om tre politifolk per 1 000 innbyggere, må vi tenke bredere. Vi må bruke hele landet, også Alta. Desentralisert utdanning er ikke et sidespor, det er en del av løsningen. Derfor er vårt forslag enkelt og nødvendig: Vi vil videreføre pilotprosjektet i Alta i full skala, med årlige opptak fram til 2028, og sørge for forutsigbar finansiering allerede i revidert nasjonalbudsjett. Alt annet vil være å gamble med både rekrutteringen og beredskapen. Det handler om tillit – tillit til at politiet finnes når du trenger det. Den tilliten bygges ikke med utredninger alene, men bygges med folk. Da må vi utdanne flere, og vi må gjøre det nå. Jeg fremmer de forslagene som vi er en del av, og varsler at vi subsidiært vil støtte Senterpartiets forslag.

  • 21. mai 202618:46· Innlegg

    Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Innst. 214 L (2025–2026), jf. Prop. 27 L (2025–2026))

    Vi kan være helt konkrete: Politiet viser fram vesker til titusenvis av kroner, Rolex-klokker, dyre biler og kontanter i store bunker. Det er ikke verdier som bare dukker opp. Det er verdier som i svært mange tilfeller har et opphav i kriminalitet. Likevel blir de altfor ofte ikke inndratt. Problemet er jo ikke at vi ikke ser hva dette er. Problemet er at vi ikke klarer å bevise det godt nok etter dagens regler. Vi vet at pengene flyttes. Vi vet at eierskapet skjules. Vi vet at verdier plasseres hos venner, familie eller stråmenn. Hva skjer da? Jo, de kriminelle sitter igjen med gevinsten. Det er ikke bare et hull i regelverket, det er en invitasjon. KrF mener dette er å snu rettsstaten på hodet. Når noen opptrer med et luksusnivå som åpenbart ikke står i forhold til lovlig inntekt, og når de har dyre klokker, biler eller store kontantbeløp uten troverdig forklaring, er det rimelig å stille et enkelt spørsmål: Hvor kommer dette fra? Enda viktigere er det at det da også må være rimelig å kunne forvente et svar. Motstanderne av dette forslaget snakker mye om rettssikkerhet, og det skal vi ta på alvor, men la oss snakke om den andre siden av saken: Hva slags rettssikkerhet er det for vanlige folk når verdier som helt åpenbart er fra kriminalitet, ikke kan tas tilbake fordi systemet stiller krav som kriminelle vet hvordan de skal omgå? Hva slags signal sender det til unge mennesker som vurderer å gå inn i kriminalitet, når de ser at risikoen er lav, og gevinsten er høy? Selvstendig inndragning handler ikke om å straffe noen uten dom. Det handler om noe langt mer grunnleggende: at ulovlig rikdom ikke skal få bli stående – at en koffert med kontanter, en garasje med luksusbiler eller en samling dyre klokker ikke skal kunne beholdes bare fordi eieren er god til å skjule sporene sine. Forslaget har klare rammer. Det skal vurderes av domstolene. Det må være sannsynlig at verdiene stammer fra kriminalitet, og det skal ikke være uforholdsmessig. Det flytter maktbalansen dit den bør være, fra dem som utnytter hullene, til samfunnet som skal beskytte fellesskapet. KrF er derfor glad for at vi nå får et verktøy som gjør det mer risikabelt og mindre lønnsomt å leve av kriminalitet. Hvis vi mener alvor med at kriminalitet ikke skal lønne seg, må vi også tørre å ta fra dem som beriker seg på kriminalitet. Dette forslaget gjør nettopp det. Med det fremmer jeg KrFs forslag.

  • 21. mai 202618:14· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

    Jeg kan verken bestride eller sette to streker under representanten Pollestads historiebeskrivelse, men Norge er en energinasjon, og vår egen beredskap for drivstoff er for dårlig. I dag har vi rundt 20 dagers lagringskapasitet, mens våre naboland har 90 dager, og vi anbefales å ha over 60 dager. Det er et gap, og det er et alvorlig ansvar. Det handler ikke bare om energi. Det handler om nasjonal sikkerhet. Tilgang til diesel og flydrivstoff er avgjørende for Forsvaret, for alliert mottak, for nødetater og for kritiske samfunnsfunksjoner i hele landet vårt. Når drivstofftilgangen svikter, stopper samfunnet opp. Vi lever i en mer urolig verden. Erfaringene fra internasjonale kriser viser hvor sårbare forsyningslinjene våre er. Da kan ikke Norge være ensidig avhengig av import. KrF mener vi må ta større ansvar for egen forsyningssikkerhet. Derfor støtter vi komiteens tilråding I, II og III. Det er viktig med tettere samarbeid med naboland, økt oppmerksomhet om nasjonal produksjon, og en klar opptrapping av lagringskapasiteten mot 60 og 90 dager. Dette må ikke bli nok en langdryg utredning. Beredskap bygges før krisen, ikke under den. Derfor støtter KrF også forslagene nr. 1, 2 og 3, som ber om konkret plan, raskere opptrapping og nødvendige strakstiltak for å sikre forsyningen. Vi er samtidig opptatt av at beredskap må være helhetlig. Det hjelper ikke å ha drivstoff på papiret dersom det ikke er tilgjengelig i praksis. Derfor støtter vi også forslag nr. 7, om nødaggregater, og forslag nr. 8, om å oppdatere lagringsplikten, slik at vi lagrer riktig drivstoff for reelle behov i en krisesituasjon. Spørsmålet er enkelt: Er Norge godt nok forberedt dersom tilgangen på drivstoff stopper i løpet av få uker? Svaret er dessverre nei. Derfor må vi handle nå. KrF kommer som sagt til å stemme for tilrådingens I, II og III samt forslagene nr. 1, 2, 3, 7 og 8. Beredskap handler om ansvar – for trygghet, for samfunnets funksjoner og for å være forberedt før det haster. Det ansvaret tar KrF på alvor sammen med et flertall her.

  • 21. mai 202617:53· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))

    Statsråden og jeg deler samme hjemby. Vi har Langskip i vårt nabolag, og vi synes det er veldig spennende. Undertegnede synes også Kortskip er et veldig spennende prosjekt. Grenland havn, som jeg kjenner ganske godt til, har jo havna rett ved Heidelberg sitt anlegg og jobber med en løsning for å kunne være en hub for å ta imot CO2 fra annen virksomhet i området. Det går jernbane rett inn på området, og det er en veldig spennende tanke at de som kanskje er for små til å ha et eget anlegg, kan fange CO2 på «site», og så kan de sende det til havneterminalen og ut sammen med det som går fra Langskip-prosjektet. Jeg håper at de på et tidspunkt kan kommersialisere den teknologien, og at dette også kan bli noe som vi kan skape business på, og eksportere både kompetanse og teknologi og på den måten bidra positivt, både i eget land og i andre land. Samtidig er vi opptatt av at vi skal bruke subsidier med nøysomhet, og det gjør at vi stemmer for noen av forslagene, men ikke alle forslagene i dette. Jeg tar opp de forslagene KrF er en del av.

  • 21. mai 202617:25· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

    Pris er selvsagt ikke uvesentlig per kilowatt. Det var ikke det jeg hevdet. Det jeg hevder, er at å skyve spørsmålet om kjernekraft foran seg og ut i det blå, basert på dagens teknologi og dagens priser, det kan bli feil. Det vi mener vi skal gjøre, er å utrede og komme i gang med å gjøre alt det regulatoriske som skal til, og da kan vi ikke bruke dagens bilde på hva som er tilgjengelig teknologi, og dagens bilde på priser. Når det gjelder avfall, er dette et ansvar som Norge uansett må håndtere. Vi har allerede radioaktivt avfall som vi må ta vare på. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal forholde oss til dette – det må vi – men om vi også skal ta i bruk en teknologi som kan bidra til å løse våre framtidige kraftbehov. Norge er et land med høy kompetanse, sterke institusjoner og høy tillit i befolkningen. Vi har forutsetninger for å håndtere kjernekraft på en trygg og ansvarlig måte. Da er det et grunnleggende spørsmål hvorfor vi ikke engang skal legge til rette for å ta dette i bruk. Tilbud, etterspørsel og pris vil så i sin tur si om dette kommer inn eller ikke, men vi risikerer altså nå på et senere tidspunkt å stå og angre på at vi ikke tok tak i dette og la til rette på et tidspunkt da vi faktisk kunne gjøre det. Det har vært sagt tidligere i dag: Det beste tidspunktet var for ti år siden. Det nest beste er nå.

  • 21. mai 202617:08· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

    La det ikke være noen tvil: KrF setter ikke miljøet vårt og kloden vår på spill, men vi er veldig opptatt av at vi skal slutte å slepe beina etter oss. Da vi fikk en energikommisjon, fikk de beskjed om å holde kjernekraft utenfor. Det er naturlig å tenke at hadde det vært en del av dette, ville man kanskje fått noen vurderinger av og perspektiver på om vi kunne vi se dette inn i miksen. Er ministeren enig i at det på et eller annet tidspunkt er riktig å rulle ut det regulatoriske for å kunne få svar på når og hva som skal til for at vi skal få kjernekraft – og ikke bare snakke om pris. Det er et sidespor, etter min mening.

  • 21. mai 202616:46· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

    Norge står foran en kraftutfordring som vi alle erkjenner. Det er bred enighet i denne sal om at vi trenger mer kraft, mer miljøvennlig kraft og mer stabil kraft. Likevel ser vi at når løsningen ligger på bordet, svikter handlekraften. KrF har lenge vært tydelig på at kjernekraft ikke er science fiction, men et realistisk alternativ, kanskje rundt 2040, og dette understøttes også av faglige vurderinger fra kjernekraftutvalget og internasjonale energimiljøer. Spørsmålet er derfor ikke om dette kan bli en del av energimiksen, men om vi har vilje til å legge til rette for det i Norge. Det mest oppsiktsvekkende er ikke uenigheten i seg selv, men hvordan prosessen nå aktivt bremses. Regjeringen velger å somle i stedet for å lede. Når vi vet at det tar 15–20 år å realisere kjernekraft, betyr hver utsettelse at vi skyver løsninger lenger bort fra de behovene vi vet kommer. Å be om nye runder, nye meldinger og nye treneringer er ikke ansvarlig forvaltning. Det er å trenere en nødvendig utvikling. Samtidig må det sies tydelig: SV har lykkes i sitt strategiske spill. Et parti som prinsipielt er mot kjernekraft, har fått betydelig innflytelse over tempoet i prosessen og bruker den innflytelsen til å redusere framdriften. Det er politisk dyktig, men det er ikke til det beste for Norge. Når behovet for kraft øker, og når teknologiene vi ellers diskuterer, møter store begrensninger, er det ikke ansvarlig å blokkere et av de få alternativene som faktisk kan levere stabil kraft i stor skala. Og til Senterpartiet: Dere har vært tydelige på behovet for kraft til industri og distrikter. Men når vi diskuterer kjernekraft, en teknologi som kan levere stabil, utslippsfri kraft med begrensede naturinngrep, velger dere å lene dere på SVs nei. Etter vår vurdering framstår det ikke som ansvarlighet, men som politisk unnfallenhet i møte med et krevende, men nødvendig valg. For realiteten er at kjernekraft oppfyller nettopp de kriteriene denne salen sier vi ønsker: Den er miljøvennlig, den er stabil, den er energieffektiv, og den krever langt mindre areal enn mange av de andre alternativene. Kjernekraft er i så måte blant de minst naturinngripende løsningene vi har tilgjengelig i større skala. KrF har to løse forslag. Vi ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med de andre grønne energikildene, og at det settes et tydelig nasjonalt mål om operativ strømleveranse for små modulære reaktorer i Norge innen 2040. Vi fremmer de forslagene.

  • 21. mai 202615:28· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti anerkjenner betydningen av norsk olje- og gassvirksomhet. Den har skapt arbeidsplasser, verdier og bidratt til energisikkerhet i Europa. Men vi forvalter ikke bare ressurser, vi forvalter også ansvar – for klima, for natur og for kommende generasjoner. Derfor har vi en tydelig linje i denne saken. For det første støtter vi enkelte forslag. Det gjelder forslag som handler om bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, mer kunnskap og mer effektiv drift innenfor dagens rammer. Det er god forvaltning. Åpning av nye områder, økt letepress i sårbare havområder og svekkelse av klimavirkemidler er en retning KrF ikke kan støtte. Vi står fast ved noen klare prinsipper: Vernet av Lofoten, Vesterålen og Senja ligger fast. Vi åpner ikke nye sårbare områder. Vi prioriterer aktivitet i modne områder. Dette handler om langsiktighet, ikke symbolpolitikk. Stortinget har allerede besluttet at det skal komme en ny petroleumsmelding. Da er det etter vårt syn lite klokt å fatte en rekke enkeltvedtak nå som trekker i én retning, før vi har den helhetlige gjennomgangen. KrF mener de store veivalgene må tas samlet, ikke stykkevis og delt. Til slutt: Vi kan ikke si at Parisavtalen skal ligge til grunn, samtidig som vi stadig åpner nye områder for økt produksjon. Derfor er vår linje tydelig. Vi støtter det som gir bedre drift innenfor ansvarlige rammer, vi sier nei til forslag som utvider rammene i feil retning, og vi vil ta de store beslutningene samlet i forbindelse med petroleumsmeldingen. Det er en ansvarlig linje, både for verdiskaping og for framtiden.

  • 21. mai 202615:04· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om ny modell for utjevning av nettleie (Innst. 285 S (2025–2026), jf. Dokument 8:171 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti har over tid vært tydelig på behovet for en mer rettferdig ordning når det gjelder nettleiekostnadene. For mange husholdninger og bedrifter har nettleien nå nådd et nivå som oppleves som svært krevende. Samtidig er det store forskjeller. I dag varierer nettleien fra om lag 20 til 90 øre/kWh avhengig av hvor i landet man bor. Dette er forskjeller som i stor grad skyldes forhold den enkelte ikke kan påvirke, som geografi, avstander og kundetetthet – som flere har sagt. Hvordan disse kostnadene fordeles, blir da også et spørsmål om rettferdighet. Vi må ta godt vare på strømkundene våre i vårt vannkraftrike land og sørge for at både husholdninger og bedrifter får best mulige kår for å leve, arbeide og skape verdier. Norge er rikt på energiressurser, men det forplikter. Det forplikter oss til å føre en politikk som gjør at fordelene kommer hele landet til gode, uavhengig av postnummer. Derfor mener KrF at regjeringen gjør for lite, og at det går for sent på dette området. De store forskjellene i nettleie har vært kjent lenge, og behovet for tiltak er godt dokumentert. Likevel har vi ikke fått på plass en helhetlig og varig løsning. KrF støtter derfor forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å utrede en ny modell for nettleie som i større grad hensyntar de store investeringene vi vet kommer i strømnettet, og som sikrer en mer hensiktsmessig fordeling av kostnadene framover. Samtidig støtter KrF også forslaget fra SV, Senterpartiet og MDG om at regjeringen skal komme tilbake med en konkret modell for en brukerfinansiert og rettferdig utjevningsordning for nettleie. Dette er i tråd med KrFs politikk. Tilgang til rimelig og stabil energi er et grunnleggende gode i et moderne samfunn. Nettleien må ikke bli en ordning som forsterker geografiske forskjeller, men et system som bidrar til trygg bosetting, sterke lokalsamfunn og verdiskaping i hele landet. For KrF handler dette om rettferdighet i praksis.

  • 21. mai 202610:23· Innlegg

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    For meg og for kanskje folk flest er fly ofte et spørsmål om bekvemmelighet. For folk i distriktene er FOT-rutene noe helt annet. Det er veien til sykehuset, til studiene, til arbeid og til familie. Derfor er dette ikke snakk om luksus. Det er en sak om grunnleggende infrastruktur og like muligheter i hele landet vårt. For Kristelig Folkeparti handler dette om noe helt grunnleggende: Vi ønsker levende lokalsamfunn i hele Norge. Da må folk faktisk ha mulighet til å bo, jobbe og leve der de ønsker. Når regjeringen nå legger opp til færre avganger, færre seter og dårligere rutetider, undergraver man nettopp disse mulighetene. Et svekket flytilbud betyr ikke bare litt lengre reisetid. Det betyr at det blir vanskeligere å pendle, det betyr at det blir vanskeligere å komme seg til behandling, og det betyr at næringslivet får dårligere rammevilkår. I mange områder er ikke dette noe man kan kompensere med buss eller tog. Fly er ikke bare et alternativ – det er selve livsnerven. KrF er særlig opptatt av familienes hverdag. Når rutetilbudet svekkes, blir det vanskeligere å få hverdagen til å gå opp. Foreldre som jobber, ungdom som skal studere, og eldre som trenger helsetjenester, rammes direkte. Vi mener derfor det er avgjørende at dagens tilbud opprettholdes, med hensyn til både frekvens, kapasitet og muligheten for dagsreiser. Samtidig må vi sikre at prisene ikke blir så høye at tilbudet i praksis blir utilgjengelig. Et flytilbud som folk ikke har råd til å bruke, er ikke et reelt tilbud. Dette handler ikke bare om transport. Det handler om tilliten til at vi som nasjon faktisk mener alvor når vi sier at vi vil ta hele landet i bruk. Hvis vi svekker FOT-rutene, svekker vi også muligheten til bosetting og verdiskaping i distriktene våre. Derfor mener KrF at vi må sikre et nytt anbud som minst opprettholder dagens nivå, og som legger til rette for et flytilbud som faktisk fungerer for folk – for uten gode forbindelser blir avstandene i Norge fort for store.

  • 19. mai 202614:44· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål (Innst. 283 S (2025–2026), jf. Dokument 8:174 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti er positiv til at man løfter fram kost–nytte som en viktig del av miljøpolitikken. Det handler ikke om å kutte ambisjoner, men om å få mest mulig miljøeffekt ut av de midlene vi faktisk bruker. Når utfordringene er globale og ressursene begrensede, må vi også prioritere klokt. Vi lever i lokalsamfunn – i kommuner og i nasjoner – men vi deler én felles atmosfære. Utslipp stopper ikke ved landegrensene. Derfor må vi også stille oss spørsmålet: Gir tiltakene vi vedtar, reell effekt i et globalt perspektiv? Det hjelper lite å være best i klassen, med det reneste klasserommet, dersom hele skolen rundt oss brenner. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende å sikre at pengene vi bruker, faktisk gir størst mulig reduksjon i utslipp og best mulig vern av natur. Det innebærer å prioritere tiltak som virker, å være ærlige om hva som ikke virker, og å justere kursen deretter. Det handler også om å bidra internasjonalt, der effekten per krone kan være langt større enn her hjemme. La det ikke være tvil: Vi deler alle et sterkt ønske om å ta vare på skaperverket, men veiene dit er forskjellige. Kristelig Folkeparti mener at en ansvarlig miljøpolitikk må kombineres med god forvaltning, tydelige prioriteringer og et klart blikk for resultater. Kristelig Folkeparti mener at vi ikke bare skal gjøre mye, men også gjøre det som virker best. Vi sitter som sagt ikke i komiteen, men KrF kommer til å støtte Høyres forslag i denne saken.

Viser de 50 siste av 97 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Hans Edvard likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

8 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

12 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Hvordan vurderer statsråden risikoen for at fentanyl, carfentanyl, xylazine og andre potente syntetiske opioider i større grad kan få fotfeste i Norge, også i lys av advarsler knyttet til fotball-VM i USA, og hvilke beredskaps-, kontroll- og forebyggingstiltak mener statsråden er nødvendige?

    skriftlig

    15. jun 2026
  • Kan statsråden redegjøre for om politiet har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag, og vurdere om flere sikrings-, vakt- og transportoppdrag kan utføres av vektertjenester eller vektere underlagt politiet, slik at politiets operative ressurser i større grad brukes der behovet er størst?

    skriftlig

    15. jun 2026
  • Hvordan konkret vil statsråden følge opp stortingets vedtak for å sikre avhopperprogram for gjengkriminelle og sikre at dette ikke legges ned i 2026? 

    skriftlig

    10. jun 2026
  • Vil justisministeren vurdere om liberaliseringen av narkotikapolitikken, herunder håndtering av brukerdoser, har bidratt til økt kokainbruk i Norge, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å snu utviklingen og sikre bedre kontroll og statistikkgrunnlag på området?

    skriftlig

    10. jun 2026
  • Der er påpekt grovt uverdige forhold på Trandum. Dette gjelder eksempelvis tid for innlåsing, tiden man blir værende på Trandum, oppfølging av sårbare personer, håndtering av isolasjon, for å nevne noen av de påpekte forholdene. Hvilke konkrete tiltak er eller vil bli iverksatt for å endre de kritikkverdige forholdene som er påpekt fra Sivilombudet, og når kan de ulike forholdene forventes å være bragt på et humant og akseptabelt nivå?

    skriftlig

    11. mai 2026
  • Hvordan vil statsråden rydde opp i de uverdige forholdene for internerte på Trandum utlendingsinternat, som nylig avslørt av Sivilombudets ferske rapport, og hvordan påvirker de avslørte forholdene den planlagte overføringen av ansvaret til kriminalomsorgen, og, vil departementet i det hele tatt nå gå videre med de foreslåtte endringene i utlendingsloven § 107 og ny utlendingsinternatforskrift, som var på høring i 2025?

    skriftlig

    24. apr 2026
  • Statsministeren pekte i valgkampen på Mortensrud som nytt geografisk sted for politihøyskolen i Oslo. Dette har skapt forventninger lokalt. På hvilken måte følges statsministerens utspill opp av regjeringen og når kan man forvente en avklaring på stedsvalget?

    skriftlig

    8. apr 2026
  • Kan statsråden redegjøre for status for sykefraværet blant fengselsbetjenter i kriminalomsorgen, og hvorvidt fraværet er særlig høyt i enheter som typisk håndterer ynge kriminelle/innsatte, hvordan utviklingen har vært de minst siste fire årene, og hvilke tiltak som eventuelt vurderes eller er iverksatt for å redusere dette fraværet?

    skriftlig

    11. mar 2026
  • Kan statsråden opplyse eksakt hvor mange soningsplasser som i dag finnes for ungdomskriminelle, hvor mange av disse som per nå er i bruk, hvordan utviklingen i kapasitet og bruk har vært de minst siste fire årene, hvilke planer som foreligger for å øke antallet plasser, og om det er en hensiktsmessig geografisk plassering av plassene i forhold til hvor kriminaliteten typisk begås?

    skriftlig

    11. mar 2026
  • Hvordan vil statsråden håndtere det forventede gapet mellom økt behov for fengsels- og varetektsplasser som følge av kriminalitetsutviklingen og omfattende stengninger av høysikkerhetsplasser, og det forhold at Oslo etter planen vil stå uten operativt fengsel i om lag fem år, samtidig som nytt fengsel på Grønland får redusert kapasitet når ferdig utbygd?

    skriftlig

    26. feb 2026