Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 5. feb 2026

Hanne Beate Stenvaag
Hanne Beate Stenvaag
Rødt·Troms

SakMøte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

Innlegget

For om lag et år siden hørte jeg Ellinor Utsi fortelle om hvordan hennes reinbeitedistrikt, Čorgaš/Nordkyn, hadde fått 7 mulige vindkraftverk med 600 vindturbiner å kjempe mot i sitt reinbeitedistrikt, uten å få en krone i støtte til å gjøre jobben. Siden da har heldigvis Davvi vindkraftverk fått avslag fra NVE, men kampen hennes fortsetter. Gjennom Amnestys støtteaksjon er den spredd over mange landegrenser. Hun forteller om en levende samisk kultur, tett knyttet til reindriften, men med det voldsomme trykket på utbygging av vindkraft står reindriften i stor fare for å miste næringsgrunnlaget. Hun har sagt til sine etterkommere: Vær dere i reindriften, så skal jeg ta kampen, selv om jeg blir frarøvet livet mitt. I Skuohtanjárga reinbeitedistrikt er det planlagt to vindindustrianlegg. I et åpent brev til stortingspolitikerne skriver reinbeitedistriktet at disse inngrepene vil bety slutten for de fleste som driver reindrift der i dag. De skriver at de må sette livet på vent for å kjempe mot kapitalsterke selskaper som vil legge beslag på områdene deres, at det er en eksistensiell kamp de står i, som handler om å være eller ikke være. Alle de innmeldte vindkraftprosjektene i fylket er lagt til reinbeiteområder, de skriver at det er hjertet av Sápmi, kjerneområdet for samisk språk og kultur, som er under angrep. De spør – med rette – hvordan dette kan skje samtidig som Stortinget har behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og bedt om unnskyldning for urett mot det samiske folk. I morgen er det 6. februar, den samiske nasjonaldagen. I fjor markerte staten dagen med å anke Fosen-aksjonistene til Høyesterett. Heldigvis vant aksjonistene fram. I dag hadde vi hatt muligheter til å stikke kjepper i hjulene på planene om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land og med det redusere behovet for å teppelegge Finnmark med vindindustri. Motstanden mot elektrifisering av Melkøya i nord handler om å kjempe mot naturødeleggelser, mot de store negative konsekvensene for reindriften, mot nye mulige menneskerettighetsbrudd. Elektrifiseringen pynter på Norges klimaregnskap, men gassen skal selges og brennes andre steder i verden. Folk i Nord-Norge er ikke dumme. Vi forstår at dagens Melkøya-prosjekt stiller oss overfor to ulike framtidsscenarioer vi ikke vil ha, ikke noen av dem: enten en massiv vindkraftutbygging, med alle de negative konsekvensene jeg allerede har beskrevet, eller en voldsom økning av strømprisene, med store svingninger, hvor strømmen blir dyrest når vi har mest bruk for den. Vi har en lang vinter i nord. Med de to gigaprosjektene Stargate i Narvik og Melkøya vil Nord-Norge bli støvsugd for strøm. Som vi har sett av de siste dagers debatt, skal strømmen gå til Melkøya, koste hva det koste vil. Det blir folk og næringsliv i nord som må betale prisen. Det er vel ingen som har tillit til løfter om at strømprisen ikke skal gå opp, etter løftene som ble gitt om at utenlandskablene ikke skulle gi mer enn noen få øre i økt strømpris. Det er naturen og folket i nord som må betale prisen for dette prosjektet, som aldri har hatt folket med seg.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat