OverStortinget

Dette har vært en lang og god debatt. Jeg tipper den heller ikke er ferdig helt ennå. Vi står overfor en situasjon hvor Stortinget ser ut til å ville instruere regjeringen til å skulle instruere helseforetakene – som altså utgår fra dette storting, og som er organisert på den måten dette storting demokratisk har besluttet at vi organiserer helsetjenestene våre på – å gjøre store endringer som ingen kan gi svar på hvordan skal løses. Jeg har stilt flere spørsmål fra denne talerstolen i dag som jeg legger merke til at flertallspartiene ikke svarer på. Hva med alle de aktørene som har fulgt anbudsreglene til punkt og prikke – flinke, norske, dyktige ideelle og private aktører som har levert anbud, konkurrert på like vilkår, og som helt siden i høst har trodd at de skal levere rehabiliteringstjenester? Hva skal vi fortelle de som nå rekrutterer, de som ansetter, de som begynner å ta imot pasientene? I Helse sør-øst har enkelte av de rehabiliteringsinstitusjonene som har vunnet kontrakt – som Stortinget vil at vi skal annullere – allerede tatt imot de første pasientene. Representanten Eilertsen kan snakke så mye han vil om handlekraft, men jeg antar at handlekraft for representanten Eilertsen er at vi nå skal sende barn og deres foreldre hjem fra rehabiliteringsinstitusjoner fordi vi skal annullere en anbudsrunde. Ingen gir svar på det. Dette er et klart brudd på loven om offentlige anskaffelser. Det er ikke lov å direktetildele på den måten stortingsflertallet ønsker å gjøre det. Hvordan skal vi løse det? Dette kommer til å påføre helseforetakene mange hundre millioner kroner i ekstrakostnader. Hvor skal vi ta de pengene fra? Representanten Sve kan snakke seg varm om at han skal finne to, tre eller fire hundre millioner kroner ekstra, og den leksen om utenlandssløsing har vi hørt en million ganger før, men det er ikke en krone til rehabilitering i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Jeg sjekket akkurat. Hvis det er så enkelt, hvorfor er det ikke gjort? Og hvis vi skal snakke om sykehusøkonomi: Det var da Fremskrittspartiet som hadde finansministeren som endret rentebetingelsene for sykehusene i 2018, sånn at de skulle betale markedsrente. Det var Fremskrittspartiet som hadde finansministeren som kompenserte 80 pst. istedenfor 100 pst. for demografien, som gjorde at vi fikk et nedtrekk i sykehusene. Litt sammenheng mellom liv og lære må det faktisk være. Det er ikke riktig at sykehusene våre ikke har vært opptatt av kvalitet i denne anskaffelsen. Kvalitet har vært et gjennomgående tema i anskaffelsen. Det er ikke riktig at færre får tilbud om rehabilitering. Flere får tilbud om rehabilitering. Med denne måten å styre helsetjenesten på – etter innfallsmetoden – blir det bare én skadelidende part, og det er norske pasienter.