OverStortinget

Jeg vil bare understreke at regjeringen har fulgt opp Riksrevisjonens rapport, og det har også Stortinget gjort – bl.a. da vi behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan, gjennom de oppdragene vi har gitt til Helsedirektoratet, og gjennom omleggingen av rehabiliteringstilbudet som de regionale helseforetakene har gjennomført. Helseforetakene er altså er heleid av det norske folk, denne sal, 100 pst. eid av alle vi som bor i dette landet og betaler skatt. Alt det nevnte som er gjort, er oppfølging av Riksrevisjonens rapport. Men det Stortinget er i ferd med å gjøre nå, er egentlig å sette oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport i revers. For akkurat de tingene Riksrevisjonen påpekte, og som vi har prøvd gjøre noe med, skal vi likevel ikke få lov til å gjøre noe med. Det er det store dilemmaet i denne saken. Til representanten Hoksrud: Som jeg sa i det første innlegget, og jeg har også svart på flere spørsmål fra Stortinget om dette tidligere: Den dreiningen som nå skjer fra døgn over til dag og poliklinikk, er altså i tråd med de beste faglige vurderingene som er gjort i de regionale helseforetakene. Fagmiljøene i helseregionene har i sine innspill anbefalt en tydelig dreining. Så er det viktig å si at de innbyggerne som har behov for døgntilbud, f.eks. fordi de har medisinske behov utover dagtid, gjennom hele natten eller helgen, de må selvfølgelig få et døgntilbud. Det er jo ikke sånn i denne anskaffelsen at det ikke lenger vil være døgntilbud, men det er også riktig at det blir langt flere dagtilbud. Det er jo det som er grunnen til at 70 pst. flere i Helse sør-øst nå kan få rehabilitering. Jeg synes det er et betimelig spørsmål å stille seg: Er ikke det viktigste at innbyggerne våre får god hjelp? Hvorfor skal vi på død og liv påtvinge et døgntilbud på dem som kan ha like stor nytte av et dagtilbud, hvis det også innebærer at langt flere enn i dag kan få denne hjelpen? Og for å stille et annet spørsmål: Hvis det for en del pasienter er like bra med et dagtilbud som et døgntilbud, hvorfor skal skattebetalerne da belastes for den dyreste løsningen, når den nest dyreste løsningen er like bra? Og for å stille et tredje spørsmål: Vi har fantastiske fagfolk i vår helsetjeneste. De er helter alle sammen: jobber i offentlig helse, ideell helse, privat helse – hver dag står de på for oss innbyggere for at vi skal ha et godt tilbud. Men det er mangel på helsepersonell. Hvorfor skal vi da påtvinge at helsepersonell skal sitte nattevakt når det ikke er medisinskfaglige grunner for det, og de heller kunne brukt det helsepersonellet der det er behov for det? Det er disse spørsmålene denne saken reiser, og det er derfor jeg mener de regionale helseforetakene bør få gjennomføre denne prosessen ut fra sine faglige vurderinger.