OverStortinget

04:58] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for det gode samarbeidet i komiteen i forbindelse med saken, som innebærer behandling av tre ulike representantforslag, fra henholdsvis Rødt, Senterpartiet og SV. Det er delen om Melkøya som har tatt det meste av fokuset, kan en si. Komiteen gjennomførte en muntlig høring i saken den 27. november 2025. I høringen deltok 36 instanser. Det er i tillegg mottatt flere høringsinnspill i saken. Jeg vil først fastlegge noen av realitetene komiteen har understreket i forbindelse med behandlingen av særlig Melkøya-saken. Regjeringen besluttet i 2023 å elektrifisere Melkøya, sånn som det framgår av daværende Olje- og energidepartementets godkjenning av den endrede utbyggingsplanen for Snøhvit-feltet. Elektrifiseringen innebærer at anlegget skal få strøm fra land, i tråd med Stortingets tidligere vedtak om å redusere utslipp fra petroleumssektoren. Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner betyr i praksis at installasjonene går over fra å drives av gassturbiner til å drives med strøm fra kraftnettet. Den typen tiltak fører ofte til betydelig økt behov for elektrisk kraft i regionene kraften hentes fra. Så over til selve saken: Oljenæringen er Norges viktigste næring. Det er rundt 200 000 mennesker som jobber i tilknytning til oljen, og hvert eneste år bidrar oljen med gigantbeløp til statskassen. Fremskrittspartiet er imot elektrifisering som klimatiltak, og derfor fremmer vi forslag om å stanse nettopp det. Det koster skattebetalerne mangfoldige milliarder kroner, og er kroneksempelet på hva sløsing, er. Men la meg gjøre det klinkende klart: Hvis Equinor sier ja til Wisting i 2027, skal vi i Fremskrittspartiet gjøre det vi kan for at det er fortsettelsen på et oljeeventyr i Barentshavet, som breddegrad for breddegrad jobber seg nordover. En må samtidig erkjenne at det er politikerne som har valgt dyre løsninger for oljenæringen og lagt CO2-avgift på toppen, selv om oljeselskapene uansett må betale for klimakvoter, og selv om avgift, i tillegg til kvoteplikt, har begrenset eller ingen klimaeffekt. Fremskrittspartiet vil forlenge oljealderen. Derfor foreslår vi også å fjerne CO2-avgiften for oljenæringen, i motsetning til regjeringen, som er med på å øke den. Så nærmere til Melkøya-saken: Når vi har sett de siste ukers diskusjoner, må vi i etterpåklokskapens navn si at det å presse gjennom et av norsk politikks mest kontroversielle vedtak på et så tynt politisk grunnlag i klimaets navn som Arbeiderpartiet har gjort, har bidratt til å gi oljenæringen usikkerhet i snart tre år nå. Det må være siste gang klimapolitiske prestisjeprosjekter får være katalysator for usikkerhet og ustabile rammevilkår. Vi må ikke glemme at grunnen til at saken har kommet opp igjen og igjen, er at regjeringen nok en gang ikke har holdt det som den har lovet. Å ha en statsminister som holder en hel landsdel for narr, er bekymringsfullt. Kraftløftet er blitt til kraftløftebruddet. Nord-Norge vil støvsuges for 350 MW. Hvor det ble av Støres løfter om at det skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som Melkøya trenger innen 2030, er det ingen som vet. Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.