OverStortinget

Noen vil vel gjerne mene at det ikke bare er alder som gjør at ens nese blir lengre. For hvor ble det av Støres løfter om at det skulle produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som Melkøya trenger, innen 2030? Vi har en statsråd som ikke kan si ja til at hans egen statsminister snakker sant. Det mener jeg er helt uholdbart. Den situasjonen som Nord-Norge nå står overfor, når en får høyere priser på strømmen når anlegget er i full drift, skal ingen komme tilbake og si at ikke Fremskrittspartiet har advart mot og tilbudt motgiften til. SV, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, er nå medskyldige i kraftranet av Nord-Norge. Fremskrittspartiet har ment det samme hele tiden selv om vi ikke vil stanse byggingen av Melkøya, for oljenæringen er ekstremt viktig for Fremskrittspartiet. Den genererer arbeidsplasser og verdiskaping, og ikke minst trenger vi et LNG-anlegg som er skalert opp så en kan sørge for at store mengder gass fra Barentshavet kan selges dit det trengs. Fremskrittspartiet mener at gasskraftverk er løsningen på kraftutfordringene til Nord-Norge, og det er derfor vi foreslår at det kan bygges et nytt gasskraftverk, og at dagens gasskraftverk kan benyttes minst fram til 2040. Når vi mener at det kan legges til rette for å frigi kraft, kan det enkelt gjøres med bare å bygge mer kraft, som regjeringen lovte, men så langt har sviktet fullstendig på. Fremskrittspartiet foreslår også å åpne for at det kan etableres kjernekraft som kraftløsning for Nord-Norge på lengre sikt. Når regjeringen har vært i en permanent kraftdvale, kan ikke vi sitte stille og se på at en hel landsdel blir ofret for klimaprestisjeprosjektet til Arbeiderpartiet. Til Høyre vil jeg bare si at så fort Bent Høie var ferdig i Høyre, var omtrent det første han gjorde som statsforvalter å peke på å legge ned oljen i klimaets navn. Etter å ha hørt debatten så langt er jeg dypt bekymret for om Arbeiderpartiet, etter denne saken så langt, ikke har tatt til seg hva som egentlig er problemet. Arbeiderpartiet har lovet noe til Nord-Norge og fullstendig glemt å holde sin del av avtalen. Fordi en peker på alle andre, blir en ikke selv uten ansvar. Når et flertall på Stortinget inntil i går samlet seg mot regjeringen, tror jeg vi raskt kan konkludere med at energiministeren ikke har gjort jobben med kraftløftet. Når Støre sier at det er uaktuelt for regjeringen å gå inn for elektrifisering av Melkøya alene, og at det innen 2030 skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som Melkøya trenger, og når en omtrent ikke løfter fingeren, står kraftløftet for Finnmark igjen som keiserens nye klær. Som kjent var heller ikke de spesielt mye å skryte av. Forslaget tre år senere er et resultat av at regjeringen har sviktet fullstendig. Arbeiderpartiet må gjerne forsøke å angripe Fremskrittspartiet for uforutsigbarhet, men i motsetning til dem har ikke vi sluppet klimapartiene til matfatet, tilbudt å redusere arealet til TFO-ene, trukket tilbake oljeblokker, stengt for havbunnsmineraler, stanset 26. konsesjonsrunde eller økt CO2-avgiften på sokkelen fram mot 2030, noe som forkorter levetiden. Det er det motsatte av stabilitet og forutsigbare rammevilkår.