OverStortinget

I dag skapes det politisk usikkerhet om de grunnleggende rammebetingelsene vi setter, enten det gjelder energipolitikk eller helsepolitikk. Det kan ikke Høyre bidra til. Representantforslaget fra Senterpartiet har overskriften «ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering». Spørsmålet er jo hva Senterpartiet gjorde for å oppnå dette da de satt i regjering. Hvor var vektleggingen av kvalitet og langsiktige avtaler, og hvilket grunnlag gir en videre til de aktørene som har valgt å levere på disse tjenestene? Den forrige rammeavtalen ble inngått i 2015, med varighet ut 2025 og varslet oppsigelse i 2023. Nye anbud ble utlyst med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, og det er aktører som har investert tid og ressurser på dette over lang tid. I desember hadde komiteen høring. Der kom det ingen forslag om å skrote anbudsprosessene, og det har kommet brått på alle aktørene. Det er mange aktører som er bekymret for det som nå skjer. Både de aktørene som har fått inngått avtaler, og de som står i fare for å miste sine avtaler, er bekymret for det som kommer til å skje, og det er ingen som aner konsekvensene av dette. Resultatet kan bli at en faktisk raserer hele rehabiliteringsfeltet, fordi det ikke er noen kontroll eller styring. Jeg har møtt mange flinke aktører innen rehabilitering. Mange av dem er nevnt allerede av flere i denne salen. Det er ingen tvil om at det er mye kompetanse der ute, og det er ingen tvil om at det er mange som er bekymret for å miste gode tilbud. Det er ikke det dette handler om, for vi er også kritiske til prosessen, vi er kritiske til vektingen av kvalitet versus pris, og vi er veldig bekymret for det tilbudet pasientene skal få. Spørsmålet er hva vi velger å gjøre i dag. Jeg registrerer at FrP snakker om usikkerhet. MDG sier at dette er en situasjon vi alle må ta ansvar for. Spørsmålet er hva partiene i denne sal velger å gjøre. I dag kan vi velge å stå opp for grunnleggende verdier som stabilitet og forutsigbarhet. Vi kan velge å være et land hvor aktører kan stole på prosessene som er igangsatt, og på at en ikke får nye regler når en er halvveis i spillet og noen er kommet i mål, mens andre står igjen på spillebrettet. Dette har konsekvenser både for de som står i fare for å miste sine tilbud, og for de som har fått nye avtaler. Spørsmålet er hvordan dette skal håndteres videre. Jeg er redd for at det er pasientene som blir skadelidende av dette. Det verste med dagen i dag – selvfølgelig utenom en stor bekymring for pasientene og det tilbudet de skal få – er at det er i ferd med å skapes en helt ny presedens i denne sal fra et flertall av partiene, der vi skal gå inn og overstyre og endre spillereglene mange år etter at vi har lagt rammene. Det kan ikke Høyre være med på.