OverStortinget

For meg handler Melkøya først og fremst om de arbeidsplassene der folk går på jobb hver eneste dag, om de jobbene som er grunnlaget for fellesskapet og lokalsamfunnene, særlig der alternativene ellers er få. Jeg er Oslo-politiker, men dialekten min avslører at jeg har røtter fra kysten på Nord-Vestlandet, der petroleums- og leverandørindustrien ikke er abstrakte begrep, men selve grunnlaget for at folk kan bli boende, skape familier og bygge gode lokalsamfunn. Fremskrittspartiets vingling i denne saken er problematisk. Debatten handler ikke lenger bare om energi og klima. Det er også blitt et spørsmål om politisk ansvarlighet, og om næringslivet og Distrikts-Norge kan stole på de vedtakene som fattes av norske myndigheter. FrP går nå inn for et forslag som i realiteten stanser Snøhvit Future-prosjektet, et prosjekt som har fått nødvendige tillatelser etter grundige prosesser, og et prosjekt det for lengst er investert milliarder av kroner i. Arbeidet med elektrifisering av Melkøya er allerede halvveis, med forpliktende kostnader på over 15 mrd. kr. Å late som om dette bare er et nytt politisk forslag vi kan trekke i nødbremsen på, mener jeg er å ignorere realitetene. Flertallet i energi- og miljøkomiteen er tydelig: Prosjektet har kommet så langt at det ikke lenger er forsvarlig å stoppe det. Da må også Stortinget ta konsekvensene av det når vi behandler saken. Stabile og forutsigbare rammevilkår for industrien er bærebjelken i norsk økonomi. Det er først og fremst næringspolitikk. Hvis staten ikke står ved sine egne vedtak, fattet i tråd med de lovene Stortinget har vedtatt, sender vi et farlig signal: at store investeringer i Norge kan bli verdiløse hvis det blåser politisk motvind. Langs hele kysten – også på Nord-Vestlandet – finnes det tilsvarende anlegg og leverandørmiljøer som er bygget opp over tid, nettopp fordi staten har gitt klare tillatelser og lovet forutsigbarhet. Anlegg som Nyhamna og Tjeldbergodden er eksempler på industri som hele lokalsamfunn er avhengige av, direkte eller indirekte. Når prosjekter er godt i gang, kan vi ikke begynne å så tvil om rammevilkår. Det vil påvirke investeringsklimaet i hele landet, langt utover Melkøya og Finnmark. Ja, det finnes også klare rettssikkerhetshensyn her, men poenget er politisk: Det er uansvarlig å skape usikkerhet om etablerte prosjekter som er i full gang, og som staten selv har godkjent. Derfor er ikke Fremskrittspartiets tilnærming bare vinglete, den er skadelig for tilliten til politikken og for næringsutviklingen i Norge.