OverStortinget

Prosessen og saken som er til behandling nå, og debatten her i dag, viser med all mulig tydelighet at disse anbudene rammer tilbud som er faglig gode, og som det er et stort behov for. Statsråden velger å dytte et begrep foran seg igjen og igjen: faglige vurderinger. Men når vi er ute og snakker med fagfolkene, de som utfører disse tjenestene, de som er best på dette, de som virkelig kan det, er tilbakemeldingen unison: Dette er ukloke vurderinger. Det man har fått, framstår mer som økonomifaglige vurderinger. Det framstår mer som et stort og mektig helsebyråkrati som skal gjennomføre store kutt som de har fått beskjed om fra Arbeiderparti-regjeringen. Det viser egentlig svakheten i helseforetaksmodellen, for istedenfor at vi får høre mer om hva som er de faglige vurderingene, om hva som er best for å gi et godt tilbud på rehabilitering, får vi mer av de byråkratiske økonomivurderingene og hvordan man kan gjennomføre ønskede kutt fra Arbeiderparti-regjeringen. Men det er ikke statsråden som må stå i front og ta konsekvensen av de kuttene; det er helsebyråkratiet som skal ta disse direktebeslutningene. Vi er nødt til å sette våre dyktige fagfolk ute i felten fremst for å kunne gi gode tjenester til våre innbyggere, og stabilitet og forutsigbarhet. Når man ser at man er forutsigbart på vei til å gjennomføre enorme nedbygginger innenfor et felt vi trenger å styrke, så er det ikke en god forutsigbarhet å fortsette å kjøre den retningen. Da er det faktisk maktpåliggende for Stortinget å gripe inn. Fremskrittspartiet har en forventning om at statsråden kommer til å følge opp det som blir vedtatt i Stortinget. Det er bekymringsverdig at det nesten antydes at man kanskje ikke ønsker å følge Stortingets vilje.