• 18. jun 202616:54· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Vi ser jo at legene var enige med Fremskrittspartiet i at dette ikke var en klok omlegging. Det er politikk som regjeringen la fram og har fått flertall for i Stortinget, det er riktig, men når man ser de negative konsekvensene, påligger det ikke også da statsråden å komme tilbake til Stortinget og gjøre en ny bestilling for å få en bedre måte å finansiere fastlegeordningen på? For eksempel ser vi at næringsdrivende fastleger kan tape veldig mye på dette. En utredning som kom fra Helsedirektoratet i 2022, viste at en full omlegging fra næringsdrivende leger til kommunalt ansatte leger ville kostet 11 mrd. kr årlig og kreve 2 700 flere fastleger, hvis de hadde hatt samme type effektivitet som de kommunalt ansatte fastlegene allerede har. Er det ikke også da på tide å se om dette kan utsettes permanent?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:52· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Nå fikk vi heldigvis en snuoperasjon fra statsråden i spørsmålet om man skulle innføre dette nå, allerede 1. juli, da så mange fastleger ville fått et så stort redusert inntektsgrunnlag. Det som vi også er spesielt bekymret for, er at når vi så totalen ute på mange legekontorer, kunne det være snakk om mangfoldige hundretusen som legekontorer kan miste relativt fort, uten at fastlegene har noen anledning til å påvirke sin egen inntekt, for man kan jo ikke bytte ut dem man har på sine fastlegelister – de har jo rett til å bli værende. Da er det en bekymring som jeg lurer på om statsråden har sett på: Hvis man allikevel, etter litt mer tid, gjør denne endringen, kan noen fastlegekontorer få veldig store negative ringvirkninger, og rett og slett måtte si opp ... (Presidenten klubber.)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202616:42· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

  Det lå an til en skikkelig storm ute hos fastlegene våre fordi statsråden hadde fremmet en endring av basistilskudd og utjamningstilskudd som kunne slå veldig uheldig ut for mange leger. 290 fastleger lå an til å kunne tape over 100 000 kr årlig, og det skulle gjennomføres noen få måneder fra legene fant ut hvor sterkt dette egentlig kunne slå ut. Det lå an til en destabilisering av fastlegeordningen. Legeforeningen var veldig tydelig på at denne omleggingen kunne være veldig ødeleggende. Statsråden har jo også sagt at dette har vært oppe til behandling i Stortinget. Det er helt riktig, og Fremskrittspartiet advarte også den gangen mot denne omleggingen, som spesielt går ut over fastleger som er næringsdrivende. Det er en kjempeutfordring, all den tid 80 pst. av fastlegene våre er næringsdrivende leger. Vi er nødt til å skape ro og stabilitet over finansieringen, for allerede nå er det fortsatt 100 000 som står uten fastlege. Kommunene har gjort en kjempejobb med å rekruttere nye fastleger, og man begynner å se lyset i enden av tunnelen. Men vi er ikke i mål, og da er det viktig at det ikke kommer grep fra regjeringen som forverrer situasjonen og gjør at kanskje enda flere blir stående uten fastlege. Vi tok dette opp med statsråden, gjentatte ganger også da implementeringen var kort unna, og jeg er veldig glad for at statsråden til slutt trakk litt i nødbremsen og utsatte implementeringen av denne omleggingen av basistilskuddet til fastlegene. Men den er jo ikke avlyst, og jeg håper at vi kan få noen tydelige signaler også i dag fra statsråden om han vil gjøre noe mer retrett og sørge for at fastlegene våre kan vite at de har en stabil og god finansiering også når dette spørsmålet kommer opp igjen. Vi har ikke råd til å miste fastleger eller til å skade rekrutteringen av flere fastleger, for det er faktisk noe som er utrolig viktig for folk, og vi er på ingen måte i mål. Så Fremskrittspartiet vil bemerke at det er bra at statsråden har tatt en pust i bakken, og håper enda mer at han snur helt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202612:12· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Tryggheten til innbyggerne våre er en av de mest grunnleggende oppgavene vi som statsmakt har. Riksrevisjonens knusende rapport viser med all mulig tydelighet at regjeringen ikke har levert på det som er noe av det viktigste i samfunnsoppdraget som landets regjering har. Når vi kan lese i rapporten til Riksrevisjonen at det ikke er tilstrekkelige ressurser til å møte det sikkerhetspolitiske bildet som vi alle nå er kjent med, og at regjeringen har hatt informasjon om dette som man ikke har tilført Stortinget, da er det en selvfølge for Fremskrittspartiet at det skal vedtas sterk kritikk av denne regjeringen. Jeg vil bare lese ett av punktene som står i rapporten: «PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv.» Det er fullstendig uakseptabelt. Denne tjenesten skal bl.a. sikre oss mot terror på norsk jord. Alvoret i denne saken kan ikke overdrives. Jeg må si at jeg undrer meg over debatten når det gjelder om man skal være villig til å stemme for sterk kritikk fra Stortinget til regjeringen – med dette som underlag. Da skal man ha en alvorlig dragning mot mer partipolitiske hensyn, om ikke dette danner grunnlag for å vedta sterk kritikk mot regjering og statsminister. Rett etter kontortid i går satt jeg på et sted her i Oslo som har opplevd terror på norsk jord, mot mennesker som bare var ute for å ha en trivelig kveld og møtes med bekjente. Det at ikke Stortinget i dag skulle vedta sterk kritikk av regjeringen når man svikter på den typen samfunnsoppdrag, det hadde vært uforståelig. Jeg er glad for at Stortinget plasserer ansvaret der det hører hjemme og forlanger forbedringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202613:38· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Det er på tide at dette stortinget leverer på de eldres verdighet. Det har siden samhandlingsreformen vært sånn at den gode intensjonen om at vi alle skal bli tatt godt vare på i vår alderdom, har vært sementert til enhver tid – uansett hvilket politisk flertall som er. Men når det gjelder kommunene og kommunenes økonomi, leveres det ikke. Det er Riksrevisjonen helt tydelig på i sin siste, knusende rapport. Norske kommuner er ikke forberedt på å levere på tilbudet til våre eldre, som blir stadig flere, og som har større hjelpebehov. Derfor fremmer Fremskrittspartiet nå forslag om en statlig finansiert omsorg. Det må være sånn at når vi i denne salen gir rettigheter og gir innbyggerne våre forventninger om at det skal leveres på dette, så må det også være her ansvaret ligger for å betale regningen. Dette handler ikke bare om systemer og hva vi synes er den beste sammensetningen av forvaltningsansvar. Nei, dette er grunnen til at vi ser eldre mennesker som skrives for fort ut av et sykehus som har presset økonomi, til en kommune som ikke har noen sykehjemsplass klar til dem. Dette er det vi ser når vi ser eldre mennesker som åpenbart har et behov, men som blir sittende hjemme med redsel og frykt og med pårørende som ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Dette skjer fordi man ikke klarer å ta ansvar hele veien – ikke bare for de gode intensjoner, men for å kunne gjennomføre dem i praksis. Det er ikke sånn at norske kommuner trenger mindre kompetanse ute i sine helse- og omsorgstjenester, snarere tvert imot. Vi aldri hatt et så stort behov for det, og kommunene våre trenger mer spesialisert kompetanse. Da blir det fullstendig feil retning, det som regjeringen nå ønsker å sende på høring, at vi skal fjerne kompetansekravene innenfor helse og omsorg. Vi vet at det er mange dyktige mennesker som jobber ute i tjenestene våre. De vi får tilbakemeldinger fra om at det faktisk ligger an til at man skal vedta å fjerne kravet om at det skal være kompetanse i kommunene, ser det som at de blir nedprioritert. De blir ikke sett. Det blir ikke verdsatt. De blir ikke sett som den løsningen de faktisk er for å bygge de tjenestene vi ønsker. Derfor håper jeg at man snur, stopper dette og ikke forringer kvaliteten i våre helse- og omsorgstjenester.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:07· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Jeg er litt bekymret for at statsråden kanskje undervurderer litt den vurderingsevnen som foreldre har. Man vet om kompleksiteten i denne situasjonen. De man skal møte, er ikke offentlig ansatte. Dette er ikke en offentlig drevet ordning, det er en ordning som skal drives av frivillige organisasjoner med foreldre som har sin egen erfaring å legge på bordet. Tror ikke statsråden også at de som vil få likepersonstøtte og kunne møte en familie som har opplevd noe av dette, også forstår at det de får av informasjon fra dem, er deres personlige opplevelser, og at man klarer å skille det fra det som ville vært et råd fra offentlige myndigheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:05· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Ja, det er ingen tvil om at i all hovedsak foregår det et veldig godt arbeid. Jeg er glad for at statsråden vil følge opp den biten, sånn at vi får en tydelig beskjed, også ute i helsevesenet, om hvordan dette skal håndteres der ute. En ting jeg merket meg i argumentasjonen imot forslaget, er at man bekymrer seg for det ansvaret man sier at man pålegger de familiene som skal kunne fortelle vordende foreldre om hvordan det er å ha et barn med funksjonsvariasjon. Da lurer jeg på: Her er det jo snakk om en ordning hvor det er frivillige organisasjoner som skal organisere, og det skal være frivillig å kunne være en slik familie som forteller, og det er helt frivillig for vordende foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon, å delta i dette. Hvordan mener man at det pålegger et ansvar?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:03· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  I forbindelse med denne saken har det kommet fram mange historier om hvordan foreldre som venter barn med en funksjonsvariasjon, blir møtt i helsevesenet. Noen opplever nærmest et press om å skulle avslutte svangerskapet. Jeg registrerte at statsråden delte de betraktningene som komiteen har gjort seg. Jeg vil spørre hva statsråden vil gjøre for å følge opp den bekymringen som er knyttet til at man får denne typen tilbakemeldinger, og at noen foreldre opplever det som at man får en anbefaling om å avslutte svangerskapet, fra noen i den offentlige helsetjenesten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:41· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Stig Atle Abrahamsen (FrP) [22:41:10] (ordfører for saken): Det er sent på kvelden, og det er en viktig sak vi skal avslutte dette møtet med. Jeg vil for det første takke forslagsstillerne for å løfte et veldig viktig tema i forslaget om bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner. Jeg vil også takke komiteen for gode drøftinger knyttet til både hvordan disse vordende foreldrene blir møtt i helsevesenet, og hva vi kan gjøre for å styrke arbeidet med også å kunne få informasjon fra likepersoner. Jeg forutsetter at partiene vil redegjøre for sine standpunkt. I denne saken har vi dessverre sett noen veldig uheldige møter disse vordende foreldrene har med helsevesenet vårt. Når man i lykken over å vente barn får beskjed om at barnet har en funksjonsvariasjon, som f.eks. Downs syndrom, har man mange spørsmål. Man har et stort behov for å bli møtt med respekt for sine egne meninger, verdier og vurderinger knyttet til dette. Når vi da hører at det er vordende foreldre som opplever at man i møte med helsepersonell nærmest får en oppfordring om å avslutte svangerskap, gjør det sterkt inntrykk. I det offentlige helsevesenet skal man møtes på en sånn måte at man får all den informasjonen man trenger og kunnskapen som er nødvendig, for å kunne ta en avgjørelse i en krevende situasjon. Da skal det ikke legges føringer basert på hva de som jobber med dette, eventuelt har av personlige oppfatninger. Der er jeg veldig glad for at komiteen er helt entydig. Det er en tydelig beskjed også ut i norsk helsevesen. De aller fleste er nok gode på dette, men jeg tror det er på sin plass at det er en tydelig beskjed fra en samlet komité om at foreldre ikke skal møtes med den typen nærmest oppfordringer. Jeg er veldig glad for at vi nå kan få på plass et likepersonstøttetilbud, hvor disse foreldrene også kan møte andre foreldre som har vært gjennom svangerskapet og har fått barn med funksjonsvariasjoner, så de kan dra erfaringene fra dem inn i den avgjørelsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:17· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Vi ser at fagmiljøene blir forringet ved at man ikke har alle faggruppene, som f.eks. på Stord, hvor radiologene ikke skal være en del av den daglige bemanningen. Det var snakk om at det skulle komme en radiolog opp fra Haugesund to ganger i uken. Da er det klart at en ikke har det samme fagmiljøet. Andre faggrupper reagerer når de ser at man ikke prioriterer dette. Det er en av tingene vi har sett, og vi har også hatt hele diskusjonen rundt Helse Førde. Den eneste grunnen til at det ikke blir gjort enda mer drastiske kutt i Helse Førdes tilfelle, var at det var oppe her i Stortinget, og statsråden gikk på noen tap. Ser ikke statsråden at de rammene man har lagt til grunn i statsbudsjettet, har ført til at vi gjentatte ganger her på Stortinget må gripe inn konkret for å opprettholde disse tilbudene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:15· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Nedskaleringen av Lærdal sykehus er jo ett av de mange eksemplene. Når man ser at så mange av dem som jobber på sykehuset, ikke lenger skal ha en jobb der, har det noe å si for hvordan sykehustilbudet er i Lærdal. Samtidig klarer flere og flere ikke å rekruttere nok kompetanse inn, fordi det også er små stillinger, det er utfordringer med å faktisk kunne ha budsjettmidler til å dekke det det er behov for. Det har vi sett på Stord, det har vi sett i den psykiske helsetjenesten vår – ute i DPS-ene våre ser vi at det er reduksjoner. Jeg må ærlig innrømme at jeg lurer på om statsråden virkelig er av den oppfatningen at lokalsykehusene våre ikke har måttet gjennomføre noen vesentlige kutt de siste årene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:13· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Vi ser stadig vekk når vi reiser rundt, eller hvis vi leser i lokalavisen, at det er kuttforslag, spesielt i lokalsykehus som ligger litt ute i distriktene. Samtidig har vi sett i dag at Riksrevisjonen har gjort det klart at norske kommuner ikke er forberedt på å møte den store veksten i vår eldre befolkning. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret spesielt for eldre som bor ute i distriktene, der det er et gap mellom store kutt i lokalsykehusene og virkelige behov for både akutt behandling og den gode oppfølgingen som er i dialog mellom kommune og lokalsykehus. Er ikke statsråden bekymret for den samlede utviklingen vi nå ser, spesielt når man kommer litt ut i distriktene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:50· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Dette er en viktig sak. Det handler litt om hvordan sykehusene våre egentlig skal være organisert – de sykehusene som er de lokale, nære sykehusene. Den intensjonen deler Fremskrittspartiet med forslagsstilleren. Dette er ikke den første saken som har kommet opp i Stortinget om at vi ser at lokale tilbud blir redusert eller lagt ned, og at det spesielt rammer lokalsykehusene i distriktene. Det handler om at vi i dag ikke har et system som finansierer sykehusene tilstrekkelig. Dette bunner i den gjeldskrisen som regjeringen har satt norske sykehus i. Det at man ikke fra Stortingets side betaler for utbygging eller helt nødvendige investeringer, har ført til at helseforetakene går med kraftige underskudd. Da kommer disse forslagene opp på bordet om å legge ned, kutte ned på bemanning og ta vekk ting som man trenger for å ha gode, robuste fagmiljøer, fordi man skal spare penger for å betale renter og avdrag inn til staten. Det er i og for seg også der løsningen ligger. Det handler om å rydde opp i sykehusøkonomien framfor å lage flere nye planer, definere nye kategorier eller framheve lokalsykehusene som sådan. Men det som også alltid er spennende i disse sakene, er at det alltid kommer fram noen gode forslag nede i helseforetakene. Det er nok flere fra Fremskrittspartiet som kommer til å peke på noen av dem. Jeg vil peke på det forslaget som handler om Stord sykehus. På dette sykehuset er det nå snakk om at radiolog kun skal være til stede to dager i uken. Hvordan skal man kunne bygge et fagmiljø hvor man jobber sammen og finner løsningene for pasientene når store deler av fagmiljøet ikke er tilgjengelige? Der må vi faktisk bare sette ned foten. Det er ikke greit, og uttalelsene som kommer fra leger på Stord sykehus, er: Hvordan skal vi kunne jobbe her hvis vi ser at myndighetene ikke prioriterer det å ha gode fagmiljøer, sånn at man kan jobbe godt på tvers for å gi pasientene den best mulige behandlingen? Vi kommer til å støtte de konkrete forslagene som vil utgjøre en forskjell, men vi går ikke inn for noen nye utredninger eller nye modeller. Her kreves det handling. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:12· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Beslutningsvegring har konsekvenser. Dette har ikke bare politiske konsekvenser for hvordan disse prosessene skrider fram og kvalitet i utredning og det vi hører fra regjeringspartiet og fra Høyre, dette har konsekvenser for ekte mennesker som ikke får tilgang til medisiner. I et av verdens rikeste land skal vi sitte og tvære på dette framfor faktisk å ta inn over oss realitetene om at selvfølgelig har det blitt dyrere siden 2015. Vi har vært gjennom en tid nå hvor de som er på min alder aldri har opplevd denne typen prisvekst. Selvfølgelig har kostnadene gått opp. Alle er tydelige om det. Det er for meg helt ubegripelig at man kan sitte i denne sal og si at man er utålmodig, men samtidig kan akseptere at vi kan bare la det gå så lang tid som dette uten at man faktisk foretar seg noe. Det er på tide å handle. Dette systemet vi har for å godkjenne nye medisiner og nye behandlinger, er preget av beslutningsvegring, av at man setter byråkratiske rammer rundt framfor å se de ekte konsekvensene for mennesker som står og venter på å få helt nødvendige, livsviktige behandlinger og medisiner. Det må på et eller annet tidspunkt også kunne være mulig i denne stortingssalen og si at nok er nok. Dette har tatt så mange år. Det har vært så mye utredning, så mye snakk. Samtidig har vi sett mennesker som har kjempet for livet og tapt. Det er et alvor i denne saken som jeg ikke opplever at de som nå har tenkt å danne flertall imot å gjøre noe her, ikke tar inn over seg. Det har konsekvenser. Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å kjempe for at norske innbyggere skal få tilgang på de beste helsetjenester, på de nyeste metodene. Det skal ikke være sånn at det er noe man må legge ut på Spleis eller tigge penger om for å kunne få. Det er et spørsmål om verdighet. Det er et spørsmål om prioritering, og det er et spørsmål om handlekraft. Jeg må ærlig innrømme at det ser jeg ikke fra denne regjeringen og heller ikke fra de partiene som ikke vil være med på å handle nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:46· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Et nytt liv skal komme til verden, og det er en gledens dag, men når man da kommer til kvinneklinikken og opplever at man blir lagt på korridor, er det ikke en veldig god start på det som skal være denne gledens dagen. På Haukeland sykehus har det over mange år vært så krevende at vi ser at det er kvinner som får veldig dårlige opplevelser, og vi ser at det er folk som jobber der – dyktige fagfolk vi burde ha støttet og bakket – som faktisk forlater yrket, fordi det har vært så krevende over lang tid. For Fremskrittspartiets del er vi ganske trygge på at behovet ikke er at man kommer med flere utredninger og flere planer. Det er mange der ute i barselomsorgen som står klare og kan bygge opp tilbud, hvis vi tilfører nødvendige ressurser. Det er verdt å ha med seg i den debatten vi har her. Vi skal gjøre noen kloke vedtak som går på å utnytte kompetansen bedre. Fremskrittspartiet er glad for at vi også kan sørge for at jordmødrene kanskje kan få henvisningsrett nå, og at de kan få skrive ut svangerskapsrelaterte medisiner. Det er klokt. Det er en bedre utnyttelse av kompetanse. Vi må aldri legge vekk det vi faktisk allerede vet, at det ikke utdannes nok til å fylle behovet for framtiden, sånn det er i dag. Da er vi faktisk nødt til å ta grep. Da må vi øke kapasiteten på å utdanne både jordmødre og barselsykepleiere. Heldigvis har mange fått en god opplevelse også, men når man da kommer ut i kommunene, ser vi at det er for store variasjoner. Man er avhengig av at kommunen har satset på barselomsorg for at man da klarer å levere på de tilbudene. Der er vi nødt til å se sammenhengen mellom tjenestene som leveres fra staten, og tjenestene som leveres fra kommunene. En av løsningene er å se finansiering mer i sammenheng, at man har statlig finansiering av de kommunale helsetjenestene også, for det er veldig ofte der hunden ligger begravet – når det blir krangel om hvem som skal betale for det. Det må vi få en stopp på. Det fortjener fødende kvinner i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:48· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  Som flere har vært inne på, tok det dessverre fire år før man kom med denne proposisjonen. Fremskrittspartiet oppfordrer til at man jobber hurtig og effektivt med dette. Vi ser nemlig flere utfordringer for den brukergruppen jeg nevnte, de som har barn med nedsatte kognitive funksjoner. Ofte når denne brukergruppen er på sykehus, er det på et barnesykehus. De får den rammen rundt tilbudet fram til de fyller 18 år, men selv om disse menneskene har fylt 18 år, har de fortsatt en kognitiv forståelse på nivå med et barn. Det en utfordring. Er dette noe statsråden vil se på – en styrking av rettighetene også til denne gruppen på det området?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:46· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  Fremskrittspartiet kommer til å følge implementeringen nøye. Det tror jeg ikke at statsråden blir veldig overrasket over. Når jeg drar hjem og besøker bruker- og pårørendeorganisasjoner – jeg har f.eks. snakket med Funksjonshemmedes Fellesforbund – tar de også opp andre problemstillinger knyttet til denne saken. Det handler om å være støtteperson og forelder for barn som har fylt 18 år på papiret, men som kognitivt sett er mer som barn. De har store utfordringer i møtet med helsevesenet når det gjelder å få tilgang på deres helseinformasjon. Det stopper opp på et visst aldersnivå. Det er flere eksempler av den typen. Vil statsråden ser på også de aspektene ved pasient- og brukerrettighetsloven, for å se om vi kan styrke tilbudet til dem som trenger oss aller mest?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:44· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  Jeg er veldig glad for at vi nå ser ut til å kunne sende denne saken fra Stortinget og sikre tetting av et hull i lovverket. Det som imidlertid er Fremskrittspartiets bekymring i denne saken, er hvor godt dette blir implementert, all den tid vi får tilbakemeldinger fra dem som jobber i sykehusene og de kommunale helsetjenestene, om at de løper stadig fortere og opplever et større press på arbeidsplassen. Når dette skal implementeres, vil statsråden sørge for at det følger med noen ressurser ut i tjenestene til å ivareta disse pasientene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:19· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:19:41] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for en veldig god og ryddig behandling av en viktig presisering av en rettighet som vi så ikke var godt nok presisert i lovverket tidligere. Jeg vil også bemerke at det er en enstemmig innstilling fra komiteen. At dette er noe et samlet storting er tydelig på, tror jeg kan være godt og betryggende for innbyggere som har behov for å kunne ha med seg støttepersoner når man skal motta behandling. For Fremskrittspartiets del vil vi også rette oppmerksomheten mot dem som gjerne har særskilt behov for å kunne ha med seg støttepersoner inn når de skal ha behandling. Dette er selvsagt de som har tunge behandlinger innenfor kreft, det er mennesker som gjerne skal gjennom langvarige behandlingsløp som kan være veldig krevende, og det er spesielt grupper med dem som har reduserte kognitive evner – de som ikke alltid kan stå opp for seg selv. Det er utrolig viktig at vi klarer å ivareta denne gruppen, og det gjør man veldig godt i dette lovforslaget. Jeg tror vi er nødt til å se videre på hvordan vi følger opp disse, for det er flere elementer ved møtet med helsevesenet for dem som har et så omfattende hjelpebehov. Vi har et godt helsevesen, vi har veldig dyktige leger, og vi har dyktige sykepleiere. Vi har et kjempegodt helsepersonell med høy kompetanse, men vi har noen systemer som kan være tunge og vanskelige å manøvrere i. Derfor er det så viktig at man kan ha med en støtteperson. Det illustrerer også kanskje at vi har behov for å gå gjennom hvordan helsebyråkratiet vårt, systemene våre, er rigget, slik at det er enklere for dem som har store helsebehov, å komme til nødvendig behandling og få sine rettigheter både opplyst og oppfylt. Med det håper jeg at vi ender opp med en enstemmig votering når vi skal sluttbehandle denne saken. Jeg vil faktisk også takke statsråden for et godt stykke arbeid, hvor det også er hensyntatt mange gode høringsinnspill.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:17· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  Fremskrittspartiet har en tydelig linje når det gjelder vår narkotikapolitikk: Vi ønsker mindre bruk av narkotika, vi ønsker å behandle flere av dem som er rusavhengige, og vi ønsker ikke å gjøre utvidelser av bruken av narkotika. Det er den forskjellen vi ser her i salen, og som vi har sett over flere år nå. Det handler om hvorvidt man ønsker å ha en linje hvor vi skal bekjempe narkotikabruk, eller om vi skal legge mer til rette. Vi har også vært veldig tydelige i vår kommunikasjon om hva som er viktig med brukerrommene. De er til dem som er tunge, langvarige rusmisbrukere som trenger oppfølging og behandling, og det må prioriteres, slik at man ikke utvanner dette tilbudet til dem. Det er Fremskrittspartiets tydelige linje, og jeg håper vi snart får et sånt tydelig flertall som kan ta ned narkotikabruken i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:12· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  Det er til syvende og sist de samme offentlige kronene som skal prioriteres på helsefeltet, og vi ser at institusjoner som har vært gode, har blitt lagt ned. Sist gang jeg var hjemme i Bergen, f.eks., besøkte jeg Sandviken sykehus. Når det var et problem på psykiatrisk klinikk der, løste man det ved å holde en ruspost stengt i en periode. Det har vært mange eksempler på rusbehandling som har vært kuttet, så jeg deler nok ikke oppfatningen til statsråden av at man prioriterer riktig her. Når vi samtidig har fått de signalene vi har fått, om at det skal prioriteres hardere, som statsråden sier, er det ikke da en feil prioritering å skulle bruke mer offentlige kroner på å utvide hvem det er som skal benytte rus?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:10· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  Vi i Fremskrittspartiet har lenge vært kritiske til de kuttene som vi har sett i nettopp rusbehandling, så hvis det var dette som var formålet til statsråden, ville jeg heller oppfordret statsråden til å gjenopprette en del av disse institusjonene som behandlet nettopp rusavhengige, som har blitt avviklet. Der er Fremskrittspartiet helt tydelig, og jeg håper at statsråden heller vil følge opp det sporet. Det som også er en bekymring når man nå utvider brukergruppen av brukerrommene, er at man samtidig har varslet at man skal bruke mindre penger på helse framover. Per nå er det dem med tung og langvarig rusavhengighet som benytter dette tilbudet. Fremskrittspartiet lurer på hvem det er som skal betale regningen for dette, når man skal bruke mindre på helse. Er det de tunge rusmisbrukerne som skal ende opp med å betale regningen for å utvide denne kategorien?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:08· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  Det er mange gode tilbud vi kan styrke for å forebygge bruken av narkotika, men en forutsetning for brukerrom er tross alt at det skal brukes narkotika, og da er dette, i hvert fall slik Fremskrittspartiet ser det, et lite treffsikkert tiltak for å motvirke at folk skal bruke narkotika. En annen bekymring – ikke bare for Fremskrittspartiet, det er fagmiljøer som også er bekymret, – er at når man utvider gruppen som skal kunne bruke disse brukerrommene, kan det ha en effekt når det gjelder å normalisere bruken av narkotika, noe vi også er bekymret for i lys av forrige liberalisering, av brukerdoser. Er ikke statsråden bekymret for at utviklingen som har vært den siste tiden, og som man fortsetter nå, kan normalisere bruken av narkotiske stoffer mer, noe som vi ikke ønsker?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:07· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  Når man utvider målgruppen, er det en risiko for at unge som ikke per nå er blitt rusavhengige, kan komme inn i et miljø med tung rusbruk. Er ikke statsråden bekymret for at dette kan bli et av utfallene av endringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:50· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

  Brukerromsordningen ble opprinnelig etablert for å redusere helseskader blant mennesker med tung og langvarig rusavhengighet. Det er et viktig og målrettet formål. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet er bekymret for regjeringens forslag, som innebærer en betydelig utvidelse av målgruppen. Når personer med helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika nå skal omfattes, åpner man i praksis opp for at langt flere skal bruke denne ordningen enn hva den egentlig var ment for. Vi frykter at dette vil senke terskelen for brukerrom, og samtidig at det svekker tilbudet for dem som faktisk trenger det aller mest. Dette er ikke bare en politisk vurdering, det er også en bekymring som deles av fagmiljøer. Både Actis og Norsk Sykepleierforbund har advart mot økt normalisering av narkotikabruk, kapasitetsutfordringer og risikoen for at mennesker med mindre alvorlige problemer kan trekkes inn i tyngre rusmiljøer. For Fremskrittspartiet er det viktig å være tydelig: Bruk av narkotika er i seg selv helseskadelig og risikofylt. Når definisjonene da utvides, endrer vi også rammene for hele ordningen. Vår tilnærming er klar: Innsatsen på rusfeltet må først og fremst handle om forebygging, tidlig innsats, behandling og oppfølging – tiltak som faktisk vil hjelpe mennesker ut av rusavhengighet, sånn at færre har disse utfordringene og samfunnet ikke opplever så mange av de store konsekvensene som kommer med rusavhengighet. Derfor fremmer vi forslag om å tydeliggjøre brukerromsordningen: at den skal være rettet mot mennesker med langvarig rusavhengighet. Samtidig støtter vi at kravet om kommunal egenregi oppheves. Vi må ta i bruk alle gode krefter. Derfor mener vi at ideelle og private aktører med sin viktige kompetanse også kan bidra og lage gode tilbud, så lenge kommunene har oppfølgingen av det og ansvar for å følge opp at det er kvalitet. Avslutningsvis vil jeg bare understreke at brukerrom ikke må utvikle seg til å bli et generelt lavterskeltilbud uten tilstrekkelig helsefaglig oppfølging. Ordningen må fortsatt være rettet mot dem som har de tunge rusutfordringene, ikke at vi vanner det ut og gjør det til brukerrom for andre. Med det vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:48· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

  Det som har vært gjenstand for debatt her, er både systemene våre for anskaffelser og systemene for varslingsrutiner og oppfølging av uheldige saker for personalet. Når det blir stilt så mange spørsmål om tilliten til disse systemene, er det jo sånn at innbyggerne i Finnmark ser på disse sakene og blir urolig for hva slags kultur som er i ledelsen og i disse apparatene. Det fører til at man kan miste tilliten til hvordan kulturen er også på andre områder. Ser statsråden at om det ikke ryddes opp i disse sakene, om vi ikke får alt på bordet, om vi ikke får en prosess som alle kan ha tillit til, kan det også gå ut over tilliten til pasientbehandling og pasientsikkerhet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:46· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

  Det er veldig mange som virkelig har hatt sterke opplevelser i møte med dem som skal ha ansvaret for varslingsrutiner, dem man skal være trygg på. Når tilliten til systemet svikter, er det veldig krevende. Jeg forstår at også ledelsen ønsker en ekstern gjennomgang, som de selv har bestilt, men når man skal bygge opp igjen tillit, har det også noe å si om det er oppdragsgiver, som er den man ikke synes har gjort en tillitsfull nok jobb med dette, som skal få denne uavhengige gjennomgangen, eller om det skulle vært regjeringen selv som fikk den. Ser statsråden forskjellen med tanke på om det hadde vært regjeringen som eide denne gjennomgangen, framfor bare helseforetaket selv?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:44· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

  Det er veldig mange alvorlige forhold som har blitt avdekket den senere tiden. Den måten vi ser at uønskede hendelser har blitt håndtert på av ledelsen ved Finnmarkssykehuset, er veldig urovekkende. Det tegner seg et bilde av noe som kan se ut som en ukultur. Jeg lurer på om statsråden også ser det bildet, at det kan framstå som at det er en ukultur i helseforetaket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:26· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

  Det skal være trygt å varsle når man jobber i det offentlige. Det er mye som tyder på at det har vært store utfordringer i Finnmarkssykehuset HF. Jeg er veldig glad for at dette forslaget ble tatt opp, for jeg må ærlig innrømme at man møter folk med mange historier om å ha vært utsatt for ting de ikke skulle oppleve som ansatt i det offentlige, og måten de har blitt møtt på av ledelsen når de har tatt det opp, er bare ikke grei. Fremskrittspartiet registrerer at også statsråden er klar og tydelig på at det her har vært forhold som på ingen måte er gode. Likevel: Hvis vi skal bygge tillit, må vi også være villige til faktisk å se dette systemet litt i kortene. Det holder ikke bare med at man internt skal gå gjennom og se på om man ikke kan få bedre rutiner. Det vi ser i denne saken, er at det minner om en ukultur, og det er krevende. Hvis det er feil i noen strukturer, eller hvis det er feil i noen rutiner, kan det rettes opp på en relativt enkel måte. Hvis det derimot faktisk er tilfelle at det er blitt en ukultur, kan det være fornuftig å få noen eksterne øyne til å se på dette. Det er helt på det rene at det er mange som jobber i Finnmarkssykehuset, som ikke lenger har tillit til dette systemet, til at man blir ivaretatt når man bringer på banen noe som ikke er greit. Den tilliten ønsker Fremskrittspartiet at vi skal gjenreise, og et godt ledd på veien for å bygge opp igjen den tilliten for alle de som har mistet den, er at vi får en helt uavhengig og ekstern gjennomgang av hvordan disse rutinene er. Det gjelder selvfølgelig for alt som har med anskaffelser å gjøre, men jeg vil også si at det vekker sterke følelser å lese historiene fra mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep og overtramp, og at de ikke er blitt møtt på den måten de skal. Sånne ting skal ikke finne sted i sykehusene våre og i helsetjenestene våre. Da håper jeg at vi også klarer å få til en ekstern gjennomgang, sånn at vi kan få alt på bordet og bygge tillit. Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:59· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det framstår som rimelig åpenbart at det ikke er forsvarlig å ta ned kapasiteten når behovet går opp. Det håper jeg vi i hvert fall kan ha en enighet om. Dette stammer jo fra budsjettene som sykehusene får. Helse vest og Helse Bergen har ikke økonomi til å gjøre nødvendig utbygging. Staten har sørget for at sykehusene har blitt gjeldsslaver til staten, så de har ikke råd til å bygge ut nok. Samtidig som de må være med og betale økte renter og avdrag på tidligere investeringer, er de nødt til å ta ned kapasiteten over hele linjen. Nå ser vi at det rammer dem som er så alvorlig syke. Vil statsråden i revidert statsbudsjett se om det ikke kan være mulighet for å øke det, så man unngår denne typen konsekvenser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:57· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Prosessen som ledet fram til beslutningen om å flytte på palliativt senter, har fått sterk kritikk fra fagfolk på Haukeland sykehus. Jeg skal ikke gå så mye mer inn i organiseringen av det palliative senteret. Det som statsråden heller ikke svarte på til mitt spørsmål nå, er om det at vi ser så mange flere krefttilfeller – i Vestland var det 5 000 nye krefttilfeller i fjor, ifølge Kreftregisterets tall, det er en rekord – og at vi tar ned antallet sengeplasser når det allerede med dagens kapasitet er sånn at folk blir liggende på korridor og på dobbeltrom mens man nesten ikke har noe immunforsvar. Dette er naturligvis en stor utfordring, og jeg håper at statsråden, når vi er ferdig her, vil gå tilbake og undersøke om det faktisk er mulig å ta ned åtte sengeplasser i denne situasjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:54· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «I forbindelse med flyttingen av palliativt senter ved Haukeland universitetssykehus mister kreftklinikken åtte sengeplasser samt noen årsverk. Dette skjer samtidig som vi har passert 40 000 nye kreftforløp på et år. Mener statsråden det er forsvarlig å redusere kapasiteten mens man ser en slik økning i behov?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:23· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Når statsråden snakker om fastlegekrisen, virker det som om man tror at det allerede er løst. Det har vært et samlet storting som har presset regjeringen fra skanse til skanse til å ta tak i denne problemstillingen. Det var det under Kjerkol, og det har vært det også under Vestre. Det virker ikke som at statsråden tar innover seg bekymringen Legeforeningen har. Når man får de reaksjoner man får, når fastlegene plutselig over natten kan miste flere hundretusen kroner fordi man skal gjøre – som statsråden sier – noen justeringer, er det klart det er mange som reagerer på det. Det skaper en usikkerhet knyttet til om man klarer å få rekruttert nok fastleger. Jeg hørte ikke at statsråden svarte på den utfordringen. Vil statsråden gå i dialog med Legeforeningen og se om det kan være bedre løsninger for dette, heller enn at vi ender opp med å miste flere fastleger og i hvert fall ikke klarer å rekruttere flere, når rammevilkårene blir så ustabile?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Vi snakker mye om å ta ned ventetider for våre eldre i helsetjenestene. Det vi snakker mindre om, er de fleste pasienters inngangsport til helsetjenestene, nemlig fastlegene. Kommuner landet over rekrutterer fastleger som aldri før, men fortsatt står over hundre tusen uten fastlege. Sist uke kastet statsråden en brannfakkel inn i fastlegeordningen, med store endringer i basistilskudd og utjamningstilskudd. For noen fastleger er dette snakk om inntektsbortfall på flere hundretusen kroner årlig. Endringen skjer uten noen dialog med Legeforeningen og skal tre i kraft allerede 1. juli. Legeforeningen er sterkt bekymret for at sånne ustabile rammevilkår kan destabilisere fastlegeordningen og svekke rekrutteringen. Resultatet vi er bekymret for, er at enda flere pasienter blir stående uten fastlege. Deler statsråden den bekymringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:03· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Hadde byvekstavtalene vært det som Arbeiderpartiet beskriver her, hadde vi sett at det hadde vært stadig flere busser som gikk, vi hadde sett at folk hadde fått de tilbudene de trengte, og at folk kom seg rundt på jobb sånn som man skulle. Men når jeg er hjemme på Askøy og ser litt på hvordan en byvekstavtale slår ut i praksis, kjenner jeg ikke igjen noen av disse fantastisk gode intensjonene som vi hører. Der styrer Arbeiderpartiet også i fylkeskommunen, og der er tilfellet det at de har kuttet i busstilbudet. Og statsforvalteren, som er statens mann ute i kommunene og ute i fylkene, stopper utbygging ute i bygdene våre, for der er det ikke et godt nok busstilbud, og på grunn av nullvekstmålet kan man jo ikke drive med bilbasert utbygging. Da ender vi opp med at skoler ute i bygdene våre rett og slett blir nedleggingstruet, fordi utbygging av nødvendige boliger til barnefamilier stoppes opp av nullvekstmålet. Det er en massiv sentralisering i byvekstavtalene og de prinsippene som ligger til grunn. Det er den praktiske konsekvensen av å føre en så bilfiendtlig politikk. Det går også utover barnefamiliene, som ikke nødvendigvis alltid vil bo i leiligheter i sentrale områder. Det er et mye bedre alternativ. Det er faktisk å satse på å bygge ut en hensiktsmessig infrastruktur i byområdene våre. Det er faktisk å satse på kollektivtransport der det er hensiktsmessig, og sørge for at det er gode nok avganger. Det som er problemet, er når man tar alle disse gode intensjonene og kanaliserer dem inn i en kamp mot at folk skal kunne bruke bil. Da forsvinner egentlig alle disse gode intensjonene, og så blir det til et virkemiddel som er mer som en tvangstrøye, spesielt for de kommunene som ligger bynært. Fremskrittspartiet kommer til å være med og stille opp for at vi skal ha gode kollektivløsninger der de er hensiktsmessige. Men det kan ikke lenger være sånn at staten skal komme med en tvangstrøye i form av byvekstavtaler som stopper utviklingen i resten av landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:22· Innlegg

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Det er altfor mange som møter politiet når man har behov for psykisk helsepersonell til å kunne ivareta en. Det er et alvorlig problem. Fremskrittspartiet og jeg er glad for at vi kan ta ett steg. Selvfølgelig skulle vi så gjerne ønske at vi kunne hatt en større grad av handlekraft i stortingsflertallet, og at vi kunne ha realisert dette for det sentrale østlandsområdet, hvor vi ser at behovet absolutt er til stede. Det skulle vi gjerne sett at vi kunne gjort et vedtak om nå. Vi kommer til å følge opp statsrådens gjennomføring av det som ligger an til å bli vedtatt, for det er rett og slett bare feil bruk av politiressurser når de må møte opp der det egentlig hadde vært behov for et spesialisert ambulansetilbud. Det er feil tilbud til pasienter som står i en alvorlig psykisk krise, å bli møtt av politiet. Det er feil måte å møte pårørende på. Det vi får av historier fra familier som står i disse livskrisene, er at det faktisk er noen som vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet for å få akutt hjelp, nettopp fordi de er bekymret for at det bare blir et møte med politiet, og at det kanskje skal eskalere konflikter knyttet til diskusjoner i hjemmet om hva som er rett helsetilbud. Dette er et alvorlig problem vi er nødt til å gripe fatt i. Jeg håper at helseforetakene også lærer av de erfaringene vi har fra Helse Bergen og Helse Stavanger, og ikke minst at vi faktisk klarer å styrke det tilbudet også der vi har fått etablert disse ambulansetjenestene. Det er fortsatt også i de områdene for mange tilfeller av at politiet må rykke ut, og det blir dårlige opplevelser for pasienter, det blir dårlige opplever for pårørende. Fremskrittspartiet er opptatt av å kunne få levert på dette. Vi skulle gjerne sett mer handlekraft for det sentrale østlandsområdet nå, men vi har en sterk forventning om at statsråden leverer på dette når han skal følge opp det som ender opp med å bli vedtaket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:01· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Dessverre blir det sånn, når man fra statens side ikke er villig til faktisk å finansiere omsorgstilbud i kommunene fra staten, at pressede kommuner ikke klarer å levere på alle våre gode intensjoner. Det har vi sett gang på gang i budsjettene som er blitt vedtatt. Statsråden snakker om at rammen er blitt så mye større, men så opplever vi i den ekte virkeligheten ute i kommunene at de må velge mellom hvilke skoler de skal legge ned, eller hvilke sykehjem de ikke klarer å bygge. Det gapet mellom forståelsen her i Oslo og i regjeringen og Stortinget av hvor mye midler disse kommunene har til å levere oppgaver, og hva de faktisk står i der ute, må tettes. Vi er nødt til å levere på innbyggernes behov, og det er statsråden som er øverste ansvarlige for dette. Jeg håper – selv om han ikke kommer konkret med det her i dag – at når vi skal løse utfordringen med unge med demens, at det også følger konkrete bevilgninger med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:58· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Jeg kan stille meg bak veldig mye av de intensjonene statsråden legger på bordet her i dag. I går kveld reiste jeg hjem til Askøy – til Tveit kirke og en fullsatt sal med pårørende som sliter med at vi, vi som offentlig helsetjeneste, ikke klarer å levere på behovet. Vi vet jo at kommunene allerede sliter med å kunne levere på å bygge ut tilstrekkelig med sykehjemsplasser. Egentlig trenger vi 18 000, men vi er ikke i nærheten av å bevilge nok midler til at det kan la seg realisere. På toppen av dette skal kommunene klare å levere på dette tilbudet. Mitt spørsmål til statsråden er: Når det kommer en demensplan, vil den også inneholde tiltak som er finansiert fra statens side, eller forblir det sånn det er i dag, hvor vi kan være enige om gode intensjoner, men hvor finansene ikke følger med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:55· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Stadig flere får diagnosen demens i ung alder. Det er anslått over 2 000 og mørketallene kan være store. Disse krever andre typer tilbud enn eldre får, og mange kommuner har utfordringer med å levere et slikt spesialisert tilbud. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et tilbud som gir god livskvalitet for unge med demens?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:59· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil først takke for at det blir reist en veldig viktig interpellasjon. Utfordringen med at det blir så mange flere som får denne lidelsen, er enorm for vårt helsevesen, men de som kjenner dette aller mest, er de pårørende. Først får man en nedslående beskjed og må venne seg til at den man kanskje har kjent og elsket hele livet, plutselig blir en helt annen og ikke husker det livet man har bygget sammen. Samtidig må man ikke bare utføre mange oppgaver selv, man må i mange tilfeller kjempe mot det offentlige for å få helt nødvendige tilbud. Jeg og Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for at strikken er strukket for langt for pårørende i demensomsorgen. Det er også verdt å merke seg når statsråden er framme og forteller at det skal bygges 1 500 nye sykehjemsplasser, at behovet er at det i hvert fall tilføres 3 000 nye plasser årlig for å opprettholde kapasiteten på sykehjemsdekning. Hvis vi ikke klarer å bygge ut eldreomsorgen vår i tråd med kapasiteten, vil pårørende få en enda hardere kamp. For hvert eneste år det underleveres på å bygge ut, blir flere stående i kø, og for hvert eneste år det ikke bygges ut nok, må helsepersonell løpe fortere og stå i tyngre oppgaver enn hva vi egentlig burde kunne forvente av dem. Vi er nødt til å få et reelt løft. Vi er nødt til å levere på det som er en kjerneoppgave i det norske velferdssamfunnet. Tempoet må opp, og Fremskrittspartiet står klare når som helst statsråden har lyst til å ta grep for å få dette til. Vi må se på hvordan vi kan bygge rimeligere og mer hensiktsmessig, sånn at vi kan få på plass mer kapasitet. En del av sykehjemmene våre er heller ikke tilpasset den situasjonen som er, med stadig flere demente, som kanskje fortsatt er fullstendig friske og raske i kroppen. Kanskje er det sterke, kraftige karer som har fått en demenslidelse, som helsepersonell må ta seg av. Det kan være veldig krevende når det da blir utagerende oppførsel. I min egen kommune, Askøy kommune, så vi tilfeller hvor man måtte leie inn annet sikkerhetspersonell for å hjelpe og støtte helsepersonell i dette arbeidet. Å håndtere det at kommunene får brukere som har veldig høye kostnader, er ikke finansiert med de ordningene som foreligger, så det er vi også nødt til å rette opp i, så vi klarer å finansiere det som er særskilt. Det er også andre måter man kan innrette dette på. Det handler om hvordan man bygger byggene. Jeg vet ikke om statsråden har vært på Olaviken alderspsykiatriske sykehus, men om han ikke har vært der, vil jeg anbefale ham å dra dit. Det handler om hvordan man bygger sykehjemsrom som er solide, men samtidig hjemmekoselige, så man rett og slett ikke ender opp med å måtte bygge om og gjøre det sterilt fordi ting bare må henge fast i veggene og sånt. Der er vi helt nødt til å finne nye løsninger og legge nye verktøy på bordet for kommunene, sånn at dette kan være noe som kan håndteres flere steder, ikke bare der det er spesialisert kompetanse – for denne gruppen blir bare større. Det siste jeg vil legge til, er: Det blir stadig flere unge demente. De trenger kanskje andre tilbud enn det man har for de eldre demente når man skal lage lavterskeltilbud. Det er vi også nødt til å ha med oss inn i dette arbeidet, for ellers lager vi ikke tilbud som passer for den enkelte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:15· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Når vi er ute og treffer dem som har disse tilbudene, og når vi ser at det faktisk er snakk om å avvikle kvalitativt gode tilbud, vet vi også at det er en annen virkelighetsoppfatning ute i tjenestene enn det vi hører fra statsråden her i Stortinget. Det er også en annen stor utfordring innenfor vår helsesektor, som er en veldig kvinnedominert sektor. Hvis man leverer ingeniørtjenester eller entreprenørtjenester, kan man starte opp for seg selv og utfordre det man synes er galt i det offentlige tilbudet, og komme med en bedre løsning. Når det er så lavt volum på tilgang til å kunne levere anbud innen helse- og velferdstjenester, er ikke statsråden bekymret for at det blir sånn at det i den mest kvinnedominerte sektoren ikke er mulighet til å kunne starte en egen virksomhet og kunne levere og bygge et eget tilbud som man har eierskap til?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:13· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Når vi ser at gode tilbud blir avviklet ute i rehabiliteringstjenesten fordi de ikke lenger passer inn i anbudsbeskrivelsene, f.eks. fordi man ønsker å ta ned volumet på døgnkapasitet, har man vridd denne terskelen for langt over på pris – kanskje ikke utelukkende, men for høyt. Det andre leverandørene peker på, er at anbudene ofte rammes så kraftig inn at de ikke får anledning til å kunne drive tjenesteutvikling og kunne utvikle nye metoder og nye måter å gjøre ting på. Når det f.eks. er snakk om å kjøpe bare noen få hundretalls enkeltoperasjoner framfor å kunne levere på et helhetlig tilbud, mener da statsråden at man legger til rette for at alle disse kreftene kan være med og både ta ned kostnader og utvikle tjenestene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:11· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Nå har vi sett veldig mange anbud hvor det fokuseres veldig mye på pris og mindre på kvalitet. Vi ser at veldig mange tilbydere fra både ideell og privat sektor ønsker å kunne utvikle og videreutvikle sine tilbud. Så ser man at det i anbudsdokumentene som lyses ut fra helseforetakene, rammes inn mer kutt i tilbud. For eksempel så vi det når det gjelder rehabiliteringssektoren. Hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene legger mer vekt på å bygge kvalitet for pasientene våre framfor et utelukkende fokus på økonomi, som vi har sett i altfor mange anbudsrunder i det siste?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:53· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Ideelle og private aktører har bidratt til å bygge og utvikle vårt helse- og velferdstilbud opp gjennom tidene, og alle disse aktørene fortjener å kunne få mulighet til å bli likebehandlet, og til å kunne fortsette å bygge og utvikle norske helse- og velferdstjenester. Dessverre er det slik at forslagene som ligger til behandling nå, heller vil bidra til å ekskludere noen tilbud som er gode, på grunn av organisasjonsformen. Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet til å støtte disse forslagene. I debatten om denne saken har vi fått fram veldig mye om hva som egentlig ligger ute i norsk helse- og velferdstilbud. Det er ikke slik at det offentlige ene og alene har bidratt til å bygge det velferdssamfunnet vi har. Det som har utviklet eldreomsorgen i Norge – som har blitt et godt tilbud – er at noen ildsjeler har startet opp noe og løst et problem det offentlige ikke har løst. Vi er helt nødt til å prioritere at alle som ønsker å være med og bidra, kan få lov til det. Det er faktisk pasientenes tilgang på alle gode tilbud som må være vårt fokus som storting. Vi må derfor åpne opp anbudsprosessene, slik at de kan utvikle gode tilbud, og at det ikke bare skal handle om å sette en lavest mulig pris for å få ned kostnader. V ønsker ikke en retning hvor vi går inn og detaljstyrer mer og lager mer komplisert regelverk rundt hvem som skal få lov til å være med. Vi er nødt til å ta ned kompleksiteten og heller stille strenge krav til kvalitet, uavhengig av om det er en offentlig leverandør, en ideell aktør eller en privat som leverer tilbudet. Vi er i en tid hvor vi trenger alle helsearbeidere vi kan få tak i. Vi kan heller ikke si at det offentlige Norge ikke har behov for dem som ønsker å jobbe i en privat helsebedrift. Det som skjer da, det er at de som jobber i privat helse, kun blir tilgjengelig for dem som kan betale for det. Derfor vil Fremskrittspartiet sørge for at det blir likebehandling, og vi kommer til å stemme mot disse forslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:00· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Fremskrittspartiet er helt enig i at vi må ha orden i sysakene og i økonomien rundt fastlegene. Men det er også verdt å merke seg at dette ikke gjelder de medisinske vurderingene fastlegene gjør, men forvaltningen. Før man får dommen fra kontrollorganet, blir straffen på en måte iverksatt, altså før klagen er behandlet. Det er noe som kan virke som litt manglende rettsprinsipper, hvis man skulle ha tenkt i de baner. Man får ikke prøvd saken sin før konsekvensen inntreffer, og det er gjerne snakk om store beløp. Har statsråden sett litt på om byråkratiet rundt fastlegene kanskje blir litt for stort, når vi ser at så mange fastleger ender opp med å miste muligheten til å utøve faget sitt på grunn av det forvaltningsmessige? Kan det være grunn til å gjøre noen endringer der?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:58· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Når vi vet at vi mangler veldig mange fastleger – det er fortsatt hundre tusen som står uten – og det er en kjempeutfordring med å rekruttere fastleger, blir det i praksis ganske vanskelig for kommunene å faktisk levere på sin plikt. Det ser vi f.eks. i Grue kommune, med 4 500 innbyggere og en fastlege som ikke får anledning til å utøve og må vente kanskje et års tid på klagebehandling før man vet hva som blir utfallet. Da er det 2 100 pasienter som står uten en fastlege, og en kommune som ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til det. Det samme så vi i Askøy kommune. Der var det et legekontor som ble lagt ned fordi det var så mye usikkerhet knyttet til når saken kom til å være endelig avklart. Jeg håper statsråden vil ta litt rev i seilene og få gjort en hurtig vurdering på om vi må stramme inn på hvordan dette gjøres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:59· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg må ærlig innrømme at vi har egentlig ikke mer tid til å kunne gripe inn i dette. Vi ser at helt nødvendige investeringer blir dyttet på. Vi ser at det blir flere og flere som ikke får behandling i helsevesenet vårt. Jeg vil også rette statsrådens oppmerksomhet mot at det har blitt dobbelt så mange som har blitt avvist til psykisk helsevern i Helse Bergen siden 2019. Det var 1 799 som ble avvist i 2019. Nå er tallet 3 676. Når vi ikke makter å se at det ikke er nok kapasitet, men tenker at man bare skal se videre på reformarbeid uten å komme med nødvendige bevilgninger til det som beviselig er et behov, da er det faktisk pasientene som ender opp med å betale for at vi ikke klarer å prioritere ressursene inn der vi trenger dem. Men jeg håper at statsråden vil sikre at Årstadhuset faktisk bygges ut, og håper vi kan få en tydelig … (Presidenten klubber.)

  Les innlegget →
• 22. apr 202611:56· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det er ganske stor forskjell på den beskrivelsen som helseministeren gir av økonomien i helseforetakene, og det vi ser når vi kommer ut til de lokale helseforetakene. Det er ikke sånn at Helse Bergen kan satse på å bygge ut det som statsråden nå framholder med hensyn til Årstadhuset. Nei, de er nødt til å kutte. De er allerede nødt til å kutte innenfor de rammene de har. Når statsråden også har vært ute og varslet at her må vi stramme ytterligere inn, er Fremskrittspartiets bekymring at disse prosjektene, som er helt nødvendige, som også fører til at det blir nok kapasitet, blir dyttet ut. Vil statsråden se på nytt på hvordan vi finansierer sykehusbygg, slik at det ikke ender opp med at den forrige sprekken i Helse Bergen, som var på over 600 mill. kr, fører til at det er de psykisk syke som må betale ved at man ikke får på plass de nødvendige prosjektene?

  Les innlegget →
• 22. apr 202611:53· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  «Psykiatrisk kapasitet i Helse Bergen er på et kritisk lavt punkt, alvorlig syke pasienter blir liggende på gangen, stadig flere avvises, og på Sandviken sykehus har det blitt vanlig å sette kode rød. Statsråden har pekt på ombyggingen av den gamle kvinneklinikken (KK-bygget) til rus og psykiatri innen 2030 som en løsning. Vi kan nå lese at manglende økonomistyring, og lave bevilgninger kan føre til at prosjektet skyves ut. Finner statsråden dette akseptabelt, og vil statsråden gripe inn for å sikre psykisk syke tilstrekkelig behandling?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202617:19· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det som det går mot i dag, er at vi får slutt på at oljepriskrisen bare gir staten enorme inntekter, mens innbyggerne i olje- og gassnasjonen Norge er dem som flås ved bensinpumpene. Det vil være en merkedag i dette stortinget om vi kan få snudd på et sånt paradoks. Jeg må ærlig innrømme at når jeg er hjemme på Askøy og snakker med innbyggerne der, med velgere, er det ingen av dem som skjønner logikken i at Norge, som tjener så mye på olje og gass, virkelig skal ha så høye bensin- og dieselpriser for innbyggerne sine. Svenskene har klart å redusere drivstoffavgifter uten å ha noen oljeinntekter. Det er på høy tid at innbyggerne våre også ser at når det skjer sånt som dette, så makter Stortinget å ta grep som de kan forstå. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet snakker om trygg og god styring og ansvarlighet. Når vi ser resultatene av det Arbeiderpartiet kaller trygg og god styring, er jo det enorme pumpepriser, det er dobbelt så høy rente som nabolandene våre har, og det er matvarepriser som gir noe av verdens dyreste mat – mens statskassen stadig fylles. Det er helt riktig som finansministeren sier: Alt må dekkes inn. Der er Fremskrittspartiet veldig behjelpelig: Det er inflasjonsdrivende når Arbeiderparti-regjeringen tar skattebetalernes penger og kaster dem bort på grønne prosjekter som ikke er lønnsomme, og som ikke fører til kutt. Det er inflasjonsdrivende når Arbeiderparti-regjeringen kaster vekk penger på enorme byråkratier i fylkeskommunene og hos statsforvalterne. Det er inflasjonsdrivende når Arbeiderparti-regjeringen ikke makter å kutte i statsforvaltning. Man kan faktisk ta ned inflasjonen ved å gjøre alt dette. Det samme gjør man når man tar grep overfor det som er inflasjonsdriver nummer én: det grunnleggende i økonomien vår – kostnader til transport, mat og energi. Når man får ned disse kostnadene, kan man også få ned inflasjonen, og da er det også en god mulighet til å ta ned pengesløsingen i en offentlig sektor som har blitt for stor. Nå er jeg glad for at det i hvert fall går mot handlekraft når det gjelder pumpene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 103 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:85 S (2025-2026), Innst. 189 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:237 S (2025-2026), Innst. 415 S (2025-2026)

  Representantforslag om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:258 S (2025-2026), Innst. 413 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:86 S (2025-2026), Innst. 159 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:161 S (2025-2026), Innst. 317 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Morten Kolbjørnsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:5 S (2025-2026), Innst. 102 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny finansieringsmodell for sykehus

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:210 S (2025-2026)

  Representantforslag om økt bruk av optikere for å styrke øyehelsetjenesten

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hva vil statsråden gjøre for å sikre at pasienter med hudsykdommen hidradenitis suppurativa (HS) som ikke har effekt av dagens behandling, får tilgang til dokumentert effektive legemidler, og hvilke konkrete grep vil statsråden iverksette for å sikre at denne pasientgruppen får likeverdig tilgang til behandling på linje med andre hudpasienter som allerede mottar disse legemidlene i den offentlige helsetjenesten?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Hvorfor er små barn med atopisk eksem unntatt dekning i blåreseptordningen av anbefalte fuktighetsbevarende legemidler, når tilsvarende behandling dekkes for bl.a. psoriasis, og vil statsråden ta initiativ til å godkjenne atopisk eksem som indikasjon i vedlegg 1 til folketrygdloven § 5 14 når relevante legemidler ikke kan brukes av de minste pasientene?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre tidligere identifisering, bedre oppfølging og mer kunnskapsbasert tilrettelegging for personer med ADHD, autisme og andre funksjonsnedsettelser, og vil statsråden vurdere tiltak som kan bidra til at flere får nødvendig hjelp uten at det stilles urimelig høye krav til funksjonstap før deres behov anerkjennes?

  skriftlig

  1. jun 2026

• Tilbudet med leke- og musikkterapi for barn på Haukeland sykehus har vært gjenstand for kutt i Helse Bergen. Tilbudet har blitt finansiert på nåværende kapasitet ved hjelp av private gaver. Hva er status for tilbudet nå, og kan statsråden gi en oversikt over hvordan slike tilbud er organisert, dimensjonert og finansiert ved landets andre regionsykehus?

  skriftlig

  31. mai 2026

• I forbindelse med flyttingen av palliativt senter ved Haukeland universitetssykehus mister kreftklinikken åtte sengeplasser samt noen årsverk. Dette skjer samtidig som vi har passert 40 000 nye kreftforløp på et år. Mener statsråden det er forsvarlig å redusere kapasiteten mens man ser en slik økning i behov?

  sporretime

  21. mai 2026

• Legeforeningen er svært bekymret for stabiliteten i fastlegeordningen da regjeringen vil gjennomføre store ensidige endringer i legenes rammevilkår, uten dialog, som er varslet iverksatt 1. juli i år. Vil statsråden lytte til bekymringen og ta grep for å skape nødvendig ro rundt fastlegenes rammevilkår?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Stadig flere får diagnosen demens i ung alder. Det er anslått over 2 000 og mørketallene kan være store. Disse krever andre typer tilbud enn eldre får, og mange kommuner har utfordringer med å levere et slikt spesialisert tilbud. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et tilbud som gir god livskvalitet for unge med demens?

  sporretime

  7. mai 2026

• Hvordan vil statsråden sikre at en eventuell flytting og sammenslåing av Palliativt senter ved Haukeland ikke fører til redusert pasientsikkerhet, dårligere behandlingstilbud for alvorlig syke og døende pasienter, eller svekkelse av det palliative fagmiljøet?

  skriftlig

  4. mai 2026

• Helfo har økt kontrollene av fastlegene. Mange har mistet muligheten til å drive med klinisk praksis. Klageprosessen kan ta over ett år. Dette får alvorlige konsekvenser for pasienter. I Dagens Medisin 23. april i år skriver helselederen i Alver kommune at «i løpet av noen måneder i 2024 og 2025 mistet 20 prosent av befolkningen fastlegen sin nærmest over natta». Hva gjør statsråden for å sikre pasientenes rettigheter i denne situasjonen?

  sporretime

  23. apr 2026

• Psykiatrisk kapasitet i Helse Bergen er på et kritisk lavt punkt, alvorlig syke pasienter blir liggende på gangen, stadig flere avvises, og på Sandviken sykehus har det blitt vanlig å sette kode rød. Statsråden har pekt på ombyggingen av den gamle kvinneklinikken (KK-bygget) til rus og psykiatri innen 2030 som en løsning. Vi kan nå lese at manglende økonomistyring, og lave bevilgninger kan føre til at prosjektet skyves ut. Finner statsråden dette akseptabelt, og vil statsråden gripe inn for å sikre psykisk syke tilstrekkelig behandling?

  sporretime

  16. apr 2026