18. jun 202616:54· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Vi ser jo at legene
var enige med Fremskrittspartiet i at dette ikke var en klok omlegging.
Det er politikk som regjeringen la fram og har fått flertall for
i Stortinget, det er riktig, men når man ser de negative konsekvensene,
påligger det ikke også da statsråden å komme tilbake til Stortinget
og gjøre en ny bestilling for å få en bedre måte å finansiere fastlegeordningen
på? For eksempel ser vi at næringsdrivende fastleger kan tape veldig
mye på dette. En utredning som kom fra Helsedirektoratet i 2022, viste
at en full omlegging fra næringsdrivende leger til kommunalt ansatte
leger ville kostet 11 mrd. kr årlig og kreve 2 700 flere fastleger,
hvis de hadde hatt samme type effektivitet som de kommunalt ansatte
fastlegene allerede har. Er det ikke også da på tide å se om dette kan
utsettes permanent?
18. jun 202616:52· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Nå fikk vi heldigvis
en snuoperasjon fra statsråden i spørsmålet om man skulle innføre
dette nå, allerede 1. juli, da så mange fastleger ville fått et
så stort redusert inntektsgrunnlag. Det som vi også er spesielt
bekymret for, er at når vi så totalen ute på mange legekontorer,
kunne det være snakk om mangfoldige hundretusen som legekontorer
kan miste relativt fort, uten at fastlegene har noen anledning til
å påvirke sin egen inntekt, for man kan jo ikke bytte ut dem man
har på sine fastlegelister – de har jo rett til å bli værende. Da
er det en bekymring som jeg lurer på om statsråden har sett på:
Hvis man allikevel, etter litt mer tid, gjør denne endringen, kan noen
fastlegekontorer få veldig store negative ringvirkninger, og rett
og slett måtte si opp ... (Presidenten klubber.)
18. jun 202616:42· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Det lå an til en skikkelig
storm ute hos fastlegene våre fordi statsråden hadde fremmet en
endring av basistilskudd og utjamningstilskudd som kunne slå veldig
uheldig ut for mange leger. 290 fastleger lå an til å kunne tape
over 100 000 kr årlig, og det skulle gjennomføres noen få måneder
fra legene fant ut hvor sterkt dette egentlig kunne slå ut.
Det lå an til en destabilisering av fastlegeordningen. Legeforeningen
var veldig tydelig på at denne omleggingen kunne være veldig ødeleggende.
Statsråden har jo også sagt at dette har vært oppe til behandling
i Stortinget. Det er helt riktig, og Fremskrittspartiet advarte
også den gangen mot denne omleggingen, som spesielt går ut over
fastleger som er næringsdrivende. Det er en kjempeutfordring, all
den tid 80 pst. av fastlegene våre er næringsdrivende leger. Vi
er nødt til å skape ro og stabilitet over finansieringen, for allerede
nå er det fortsatt 100 000 som står uten fastlege. Kommunene har
gjort en kjempejobb med å rekruttere nye fastleger, og man begynner
å se lyset i enden av tunnelen. Men vi er ikke i mål, og da er det
viktig at det ikke kommer grep fra regjeringen som forverrer situasjonen
og gjør at kanskje enda flere blir stående uten fastlege.
Vi tok dette opp med statsråden, gjentatte
ganger også da implementeringen var kort unna, og jeg er veldig
glad for at statsråden til slutt trakk litt i nødbremsen og utsatte
implementeringen av denne omleggingen av basistilskuddet til fastlegene.
Men den er jo ikke avlyst, og jeg håper at vi kan få noen tydelige
signaler også i dag fra statsråden om han vil gjøre noe mer retrett
og sørge for at fastlegene våre kan vite at de har en stabil og
god finansiering også når dette spørsmålet kommer opp igjen. Vi
har ikke råd til å miste fastleger eller til å skade rekrutteringen
av flere fastleger, for det er faktisk noe som er utrolig viktig
for folk, og vi er på ingen måte i mål. Så Fremskrittspartiet vil
bemerke at det er bra at statsråden har tatt en pust i bakken, og
håper enda mer at han snur helt.
18. jun 202612:12· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))
Tryggheten til innbyggerne
våre er en av de mest grunnleggende oppgavene vi som statsmakt har.
Riksrevisjonens knusende rapport viser med
all mulig tydelighet at regjeringen ikke har levert på det som er
noe av det viktigste i samfunnsoppdraget som landets regjering har.
Når vi kan lese i rapporten til Riksrevisjonen at det ikke er tilstrekkelige
ressurser til å møte det sikkerhetspolitiske bildet som vi alle
nå er kjent med, og at regjeringen har hatt informasjon om dette
som man ikke har tilført Stortinget, da er det en selvfølge for
Fremskrittspartiet at det skal vedtas sterk kritikk av denne regjeringen.
Jeg vil bare lese ett av punktene som står
i rapporten:
«PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings-
og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering
og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv.»
Det er fullstendig uakseptabelt. Denne tjenesten
skal bl.a. sikre oss mot terror på norsk jord. Alvoret i denne saken
kan ikke overdrives.
Jeg må si at jeg undrer meg over debatten når
det gjelder om man skal være villig til å stemme for sterk kritikk
fra Stortinget til regjeringen – med dette som underlag. Da skal
man ha en alvorlig dragning mot mer partipolitiske hensyn, om ikke
dette danner grunnlag for å vedta sterk kritikk mot regjering og
statsminister.
Rett etter kontortid i går satt jeg på et sted
her i Oslo som har opplevd terror på norsk jord, mot mennesker som
bare var ute for å ha en trivelig kveld og møtes med bekjente. Det
at ikke Stortinget i dag skulle vedta sterk kritikk av regjeringen når
man svikter på den typen samfunnsoppdrag, det hadde vært uforståelig.
Jeg er glad for at Stortinget plasserer ansvaret der det hører hjemme
og forlanger forbedringer.
16. jun 202613:38· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Det er på tide at
dette stortinget leverer på de eldres verdighet. Det har siden samhandlingsreformen
vært sånn at den gode intensjonen om at vi alle skal bli tatt godt
vare på i vår alderdom, har vært sementert til enhver tid – uansett
hvilket politisk flertall som er. Men når det gjelder kommunene
og kommunenes økonomi, leveres det ikke. Det er Riksrevisjonen helt
tydelig på i sin siste, knusende rapport. Norske kommuner er ikke forberedt
på å levere på tilbudet til våre eldre, som blir stadig flere, og
som har større hjelpebehov.
Derfor fremmer Fremskrittspartiet nå forslag
om en statlig finansiert omsorg. Det må være sånn at når vi i denne
salen gir rettigheter og gir innbyggerne våre forventninger om at det
skal leveres på dette, så må det også være her ansvaret ligger for
å betale regningen.
Dette handler ikke bare om systemer og hva
vi synes er den beste sammensetningen av forvaltningsansvar. Nei,
dette er grunnen til at vi ser eldre mennesker som skrives for fort
ut av et sykehus som har presset økonomi, til en kommune som ikke
har noen sykehjemsplass klar til dem. Dette er det vi ser når vi
ser eldre mennesker som åpenbart har et behov, men som blir sittende
hjemme med redsel og frykt og med pårørende som ikke vet hvor de
skal gjøre av seg. Dette skjer fordi man ikke klarer å ta ansvar
hele veien – ikke bare for de gode intensjoner, men for å kunne
gjennomføre dem i praksis.
Det er ikke sånn at norske kommuner trenger
mindre kompetanse ute i sine helse- og omsorgstjenester, snarere tvert
imot. Vi aldri hatt et så stort behov for det, og kommunene våre
trenger mer spesialisert kompetanse. Da blir det fullstendig feil
retning, det som regjeringen nå ønsker å sende på høring, at vi
skal fjerne kompetansekravene innenfor helse og omsorg.
Vi vet at det er mange dyktige mennesker som
jobber ute i tjenestene våre. De vi får tilbakemeldinger fra om
at det faktisk ligger an til at man skal vedta å fjerne kravet om
at det skal være kompetanse i kommunene, ser det som at de blir nedprioritert.
De blir ikke sett. Det blir ikke verdsatt. De blir ikke sett som
den løsningen de faktisk er for å bygge de tjenestene vi ønsker.
Derfor håper jeg at man snur, stopper dette
og ikke forringer kvaliteten i våre helse- og omsorgstjenester.
9. jun 202623:07· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Jeg er litt bekymret
for at statsråden kanskje undervurderer litt den vurderingsevnen
som foreldre har. Man vet om kompleksiteten i denne situasjonen.
De man skal møte, er ikke offentlig ansatte. Dette er ikke en offentlig
drevet ordning, det er en ordning som skal drives av frivillige
organisasjoner med foreldre som har sin egen erfaring å legge på
bordet. Tror ikke statsråden også at de som vil få likepersonstøtte
og kunne møte en familie som har opplevd noe av dette, også forstår
at det de får av informasjon fra dem, er deres personlige opplevelser,
og at man klarer å skille det fra det som ville vært et råd fra
offentlige myndigheter.
9. jun 202623:05· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Ja, det er ingen tvil
om at i all hovedsak foregår det et veldig godt arbeid. Jeg er glad
for at statsråden vil følge opp den biten, sånn at vi får en tydelig
beskjed, også ute i helsevesenet, om hvordan dette skal håndteres
der ute.
En ting jeg merket meg i argumentasjonen imot
forslaget, er at man bekymrer seg for det ansvaret man sier at man
pålegger de familiene som skal kunne fortelle vordende foreldre om
hvordan det er å ha et barn med funksjonsvariasjon. Da lurer jeg
på: Her er det jo snakk om en ordning hvor det er frivillige organisasjoner
som skal organisere, og det skal være frivillig å kunne være en
slik familie som forteller, og det er helt frivillig for vordende
foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon, å delta i dette.
Hvordan mener man at det pålegger et ansvar?
9. jun 202623:03· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
I forbindelse med
denne saken har det kommet fram mange historier om hvordan foreldre
som venter barn med en funksjonsvariasjon, blir møtt i helsevesenet.
Noen opplever nærmest et press om å skulle avslutte svangerskapet.
Jeg registrerte at statsråden delte de betraktningene
som komiteen har gjort seg. Jeg vil spørre hva statsråden vil gjøre for
å følge opp den bekymringen som er knyttet til at man får denne
typen tilbakemeldinger, og at noen foreldre opplever det som at
man får en anbefaling om å avslutte svangerskapet, fra noen i den
offentlige helsetjenesten.
9. jun 202622:41· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [22:41:10] (ordfører for saken):
Det er sent på kvelden, og det er en viktig sak vi skal avslutte
dette møtet med. Jeg vil for det første takke forslagsstillerne
for å løfte et veldig viktig tema i forslaget om bedre oppfølging
av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner. Jeg vil også
takke komiteen for gode drøftinger knyttet til både hvordan disse
vordende foreldrene blir møtt i helsevesenet, og hva vi kan gjøre
for å styrke arbeidet med også å kunne få informasjon fra likepersoner.
Jeg forutsetter at partiene vil redegjøre for sine standpunkt.
I denne saken har vi dessverre sett noen veldig
uheldige møter disse vordende foreldrene har med helsevesenet vårt. Når
man i lykken over å vente barn får beskjed om at barnet har en funksjonsvariasjon,
som f.eks. Downs syndrom, har man mange spørsmål. Man har et stort
behov for å bli møtt med respekt for sine egne meninger, verdier
og vurderinger knyttet til dette. Når vi da hører at det er vordende
foreldre som opplever at man i møte med helsepersonell nærmest får en
oppfordring om å avslutte svangerskap, gjør det sterkt inntrykk.
I det offentlige helsevesenet skal man møtes
på en sånn måte at man får all den informasjonen man trenger og
kunnskapen som er nødvendig, for å kunne ta en avgjørelse i en krevende
situasjon. Da skal det ikke legges føringer basert på hva de som
jobber med dette, eventuelt har av personlige oppfatninger. Der
er jeg veldig glad for at komiteen er helt entydig. Det er en tydelig
beskjed også ut i norsk helsevesen. De aller fleste er nok gode
på dette, men jeg tror det er på sin plass at det er en tydelig
beskjed fra en samlet komité om at foreldre ikke skal møtes med
den typen nærmest oppfordringer.
Jeg er veldig glad for at vi nå kan få på plass
et likepersonstøttetilbud, hvor disse foreldrene også kan møte andre foreldre
som har vært gjennom svangerskapet og har fått barn med funksjonsvariasjoner,
så de kan dra erfaringene fra dem inn i den avgjørelsen.
9. jun 202621:17· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Vi ser at fagmiljøene
blir forringet ved at man ikke har alle faggruppene, som f.eks.
på Stord, hvor radiologene ikke skal være en del av den daglige
bemanningen. Det var snakk om at det skulle komme en radiolog opp
fra Haugesund to ganger i uken. Da er det klart at en ikke har det
samme fagmiljøet. Andre faggrupper reagerer når de ser at man ikke
prioriterer dette. Det er en av tingene vi har sett, og vi har også
hatt hele diskusjonen rundt Helse Førde. Den eneste grunnen til
at det ikke blir gjort enda mer drastiske kutt i Helse Førdes tilfelle,
var at det var oppe her i Stortinget, og statsråden gikk på noen
tap. Ser ikke statsråden at de rammene man har lagt til grunn i
statsbudsjettet, har ført til at vi gjentatte ganger her på Stortinget må
gripe inn konkret for å opprettholde disse tilbudene?
9. jun 202621:15· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Nedskaleringen av
Lærdal sykehus er jo ett av de mange eksemplene. Når man ser at
så mange av dem som jobber på sykehuset, ikke lenger skal ha en
jobb der, har det noe å si for hvordan sykehustilbudet er i Lærdal.
Samtidig klarer flere og flere ikke å rekruttere nok kompetanse
inn, fordi det også er små stillinger, det er utfordringer med å
faktisk kunne ha budsjettmidler til å dekke det det er behov for.
Det har vi sett på Stord, det har vi sett i den psykiske helsetjenesten
vår – ute i DPS-ene våre ser vi at det er reduksjoner. Jeg må ærlig
innrømme at jeg lurer på om statsråden virkelig er av den oppfatningen
at lokalsykehusene våre ikke har måttet gjennomføre noen vesentlige
kutt de siste årene?
9. jun 202621:13· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Vi ser stadig vekk
når vi reiser rundt, eller hvis vi leser i lokalavisen, at det er
kuttforslag, spesielt i lokalsykehus som ligger litt ute i distriktene.
Samtidig har vi sett i dag at Riksrevisjonen har gjort det klart
at norske kommuner ikke er forberedt på å møte den store veksten
i vår eldre befolkning. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret spesielt
for eldre som bor ute i distriktene, der det er et gap mellom store
kutt i lokalsykehusene og virkelige behov for både akutt behandling
og den gode oppfølgingen som er i dialog mellom kommune og lokalsykehus.
Er ikke statsråden bekymret for den samlede utviklingen vi nå ser,
spesielt når man kommer litt ut i distriktene?
9. jun 202620:50· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Dette er en viktig
sak. Det handler litt om hvordan sykehusene våre egentlig skal være
organisert – de sykehusene som er de lokale, nære sykehusene. Den
intensjonen deler Fremskrittspartiet med forslagsstilleren.
Dette er ikke den første saken som har kommet
opp i Stortinget om at vi ser at lokale tilbud blir redusert eller
lagt ned, og at det spesielt rammer lokalsykehusene i distriktene. Det
handler om at vi i dag ikke har et system som finansierer sykehusene
tilstrekkelig. Dette bunner i den gjeldskrisen som regjeringen har
satt norske sykehus i. Det at man ikke fra Stortingets side betaler
for utbygging eller helt nødvendige investeringer, har ført til
at helseforetakene går med kraftige underskudd. Da kommer disse
forslagene opp på bordet om å legge ned, kutte ned på bemanning
og ta vekk ting som man trenger for å ha gode, robuste fagmiljøer,
fordi man skal spare penger for å betale renter og avdrag inn til
staten. Det er i og for seg også der løsningen ligger. Det handler
om å rydde opp i sykehusøkonomien framfor å lage flere nye planer,
definere nye kategorier eller framheve lokalsykehusene som sådan.
Men det som også alltid er spennende i disse
sakene, er at det alltid kommer fram noen gode forslag nede i helseforetakene.
Det er nok flere fra Fremskrittspartiet som kommer til å peke på
noen av dem. Jeg vil peke på det forslaget som handler om Stord
sykehus. På dette sykehuset er det nå snakk om at radiolog kun skal
være til stede to dager i uken. Hvordan skal man kunne bygge et
fagmiljø hvor man jobber sammen og finner løsningene for pasientene
når store deler av fagmiljøet ikke er tilgjengelige? Der må vi faktisk
bare sette ned foten. Det er ikke greit, og uttalelsene som kommer
fra leger på Stord sykehus, er: Hvordan skal vi kunne jobbe her hvis
vi ser at myndighetene ikke prioriterer det å ha gode fagmiljøer,
sånn at man kan jobbe godt på tvers for å gi pasientene den best
mulige behandlingen?
Vi kommer til å støtte de konkrete forslagene
som vil utgjøre en forskjell, men vi går ikke inn for noen nye utredninger
eller nye modeller. Her kreves det handling. Jeg tar opp forslaget
fra Fremskrittspartiet.
9. jun 202620:12· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Beslutningsvegring
har konsekvenser. Dette har ikke bare politiske konsekvenser for
hvordan disse prosessene skrider fram og kvalitet i utredning og
det vi hører fra regjeringspartiet og fra Høyre, dette har konsekvenser
for ekte mennesker som ikke får tilgang til medisiner. I et av verdens
rikeste land skal vi sitte og tvære på dette framfor faktisk å ta
inn over oss realitetene om at selvfølgelig har det blitt dyrere
siden 2015.
Vi har vært gjennom en tid nå hvor de som er
på min alder aldri har opplevd denne typen prisvekst. Selvfølgelig
har kostnadene gått opp. Alle er tydelige om det. Det er for meg helt
ubegripelig at man kan sitte i denne sal og si at man er utålmodig,
men samtidig kan akseptere at vi kan bare la det gå så lang tid
som dette uten at man faktisk foretar seg noe. Det er på tide å
handle.
Dette systemet vi har for å godkjenne nye medisiner
og nye behandlinger, er preget av beslutningsvegring, av at man setter
byråkratiske rammer rundt framfor å se de ekte konsekvensene for
mennesker som står og venter på å få helt nødvendige, livsviktige
behandlinger og medisiner. Det må på et eller annet tidspunkt også
kunne være mulig i denne stortingssalen og si at nok er nok. Dette
har tatt så mange år. Det har vært så mye utredning, så mye snakk.
Samtidig har vi sett mennesker som har kjempet for livet og tapt.
Det er et alvor i denne saken som jeg ikke
opplever at de som nå har tenkt å danne flertall imot å gjøre noe
her, ikke tar inn over seg. Det har konsekvenser.
Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å
kjempe for at norske innbyggere skal få tilgang på de beste helsetjenester, på
de nyeste metodene. Det skal ikke være sånn at det er noe man må
legge ut på Spleis eller tigge penger om for å kunne få. Det er
et spørsmål om verdighet. Det er et spørsmål om prioritering, og
det er et spørsmål om handlekraft. Jeg må ærlig innrømme at det
ser jeg ikke fra denne regjeringen og heller ikke fra de partiene
som ikke vil være med på å handle nå.
9. jun 202616:46· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Et nytt liv skal komme
til verden, og det er en gledens dag, men når man da kommer til
kvinneklinikken og opplever at man blir lagt på korridor, er det
ikke en veldig god start på det som skal være denne gledens dagen.
På Haukeland sykehus har det over mange år vært så krevende at vi
ser at det er kvinner som får veldig dårlige opplevelser, og vi
ser at det er folk som jobber der – dyktige fagfolk vi burde ha
støttet og bakket – som faktisk forlater yrket, fordi det har vært
så krevende over lang tid.
For Fremskrittspartiets del er vi ganske trygge
på at behovet ikke er at man kommer med flere utredninger og flere planer.
Det er mange der ute i barselomsorgen som står klare og kan bygge
opp tilbud, hvis vi tilfører nødvendige ressurser. Det er verdt
å ha med seg i den debatten vi har her.
Vi skal gjøre noen kloke vedtak som går på
å utnytte kompetansen bedre. Fremskrittspartiet er glad for at vi
også kan sørge for at jordmødrene kanskje kan få henvisningsrett nå,
og at de kan få skrive ut svangerskapsrelaterte medisiner. Det er
klokt. Det er en bedre utnyttelse av kompetanse.
Vi må aldri legge vekk det vi faktisk allerede
vet, at det ikke utdannes nok til å fylle behovet for framtiden,
sånn det er i dag. Da er vi faktisk nødt til å ta grep. Da må vi
øke kapasiteten på å utdanne både jordmødre og barselsykepleiere.
Heldigvis har mange fått en god opplevelse
også, men når man da kommer ut i kommunene, ser vi at det er for
store variasjoner. Man er avhengig av at kommunen har satset på barselomsorg
for at man da klarer å levere på de tilbudene. Der er vi nødt til
å se sammenhengen mellom tjenestene som leveres fra staten, og tjenestene
som leveres fra kommunene.
En av løsningene er å se finansiering mer i
sammenheng, at man har statlig finansiering av de kommunale helsetjenestene
også, for det er veldig ofte der hunden ligger begravet – når det
blir krangel om hvem som skal betale for det. Det må vi få en stopp
på. Det fortjener fødende kvinner i Norge.
3. jun 202613:48· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Som flere har vært
inne på, tok det dessverre fire år før man kom med denne proposisjonen.
Fremskrittspartiet oppfordrer til at man jobber hurtig og effektivt
med dette. Vi ser nemlig flere utfordringer for den brukergruppen
jeg nevnte, de som har barn med nedsatte kognitive funksjoner. Ofte
når denne brukergruppen er på sykehus, er det på et barnesykehus.
De får den rammen rundt tilbudet fram til de fyller 18 år, men selv om
disse menneskene har fylt 18 år, har de fortsatt en kognitiv forståelse
på nivå med et barn. Det en utfordring.
Er dette noe statsråden vil se på – en styrking
av rettighetene også til denne gruppen på det området?
3. jun 202613:46· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Fremskrittspartiet
kommer til å følge implementeringen nøye. Det tror jeg ikke at statsråden
blir veldig overrasket over.
Når jeg drar hjem og besøker bruker- og pårørendeorganisasjoner
– jeg har f.eks. snakket med Funksjonshemmedes Fellesforbund – tar
de også opp andre problemstillinger knyttet til denne saken. Det
handler om å være støtteperson og forelder for barn som har fylt
18 år på papiret, men som kognitivt sett er mer som barn. De har
store utfordringer i møtet med helsevesenet når det gjelder å få
tilgang på deres helseinformasjon. Det stopper opp på et visst aldersnivå.
Det er flere eksempler av den typen.
Vil statsråden ser på også de aspektene ved
pasient- og brukerrettighetsloven, for å se om vi kan styrke tilbudet
til dem som trenger oss aller mest?
3. jun 202613:44· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Jeg er veldig glad
for at vi nå ser ut til å kunne sende denne saken fra Stortinget
og sikre tetting av et hull i lovverket. Det som imidlertid er Fremskrittspartiets
bekymring i denne saken, er hvor godt dette blir implementert, all
den tid vi får tilbakemeldinger fra dem som jobber i sykehusene
og de kommunale helsetjenestene, om at de løper stadig fortere og
opplever et større press på arbeidsplassen. Når dette skal implementeres, vil
statsråden sørge for at det følger med noen ressurser ut i tjenestene
til å ivareta disse pasientene?
3. jun 202613:19· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:19:41] (ordfører for saken):
Jeg vil begynne med å takke komiteen for en veldig god og ryddig
behandling av en viktig presisering av en rettighet som vi så ikke
var godt nok presisert i lovverket tidligere. Jeg vil også bemerke
at det er en enstemmig innstilling fra komiteen. At dette er noe
et samlet storting er tydelig på, tror jeg kan være godt og betryggende
for innbyggere som har behov for å kunne ha med seg støttepersoner
når man skal motta behandling.
For Fremskrittspartiets del vil vi også rette
oppmerksomheten mot dem som gjerne har særskilt behov for å kunne
ha med seg støttepersoner inn når de skal ha behandling. Dette er selvsagt
de som har tunge behandlinger innenfor kreft, det er mennesker som
gjerne skal gjennom langvarige behandlingsløp som kan være veldig
krevende, og det er spesielt grupper med dem som har reduserte kognitive
evner – de som ikke alltid kan stå opp for seg selv. Det er utrolig
viktig at vi klarer å ivareta denne gruppen, og det gjør man veldig
godt i dette lovforslaget.
Jeg tror vi er nødt til å se videre på hvordan
vi følger opp disse, for det er flere elementer ved møtet med helsevesenet for
dem som har et så omfattende hjelpebehov. Vi har et godt helsevesen,
vi har veldig dyktige leger, og vi har dyktige sykepleiere. Vi har
et kjempegodt helsepersonell med høy kompetanse, men vi har noen
systemer som kan være tunge og vanskelige å manøvrere i. Derfor
er det så viktig at man kan ha med en støtteperson. Det illustrerer
også kanskje at vi har behov for å gå gjennom hvordan helsebyråkratiet
vårt, systemene våre, er rigget, slik at det er enklere for dem
som har store helsebehov, å komme til nødvendig behandling og få sine
rettigheter både opplyst og oppfylt. Med det håper jeg at vi ender
opp med en enstemmig votering når vi skal sluttbehandle denne saken.
Jeg vil faktisk også takke statsråden for et godt stykke arbeid,
hvor det også er hensyntatt mange gode høringsinnspill.
3. jun 202613:17· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Fremskrittspartiet
har en tydelig linje når det gjelder vår narkotikapolitikk: Vi ønsker
mindre bruk av narkotika, vi ønsker å behandle flere av dem som
er rusavhengige, og vi ønsker ikke å gjøre utvidelser av bruken
av narkotika. Det er den forskjellen vi ser her i salen, og som
vi har sett over flere år nå. Det handler om hvorvidt man ønsker
å ha en linje hvor vi skal bekjempe narkotikabruk, eller om vi skal
legge mer til rette.
Vi har også vært veldig tydelige i vår kommunikasjon
om hva som er viktig med brukerrommene. De er til dem som er tunge,
langvarige rusmisbrukere som trenger oppfølging og behandling, og
det må prioriteres, slik at man ikke utvanner dette tilbudet til
dem. Det er Fremskrittspartiets tydelige linje, og jeg håper vi
snart får et sånt tydelig flertall som kan ta ned narkotikabruken
i Norge.
3. jun 202613:12· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Det er til syvende
og sist de samme offentlige kronene som skal prioriteres på helsefeltet,
og vi ser at institusjoner som har vært gode, har blitt lagt ned.
Sist gang jeg var hjemme i Bergen, f.eks., besøkte jeg Sandviken
sykehus. Når det var et problem på psykiatrisk klinikk der, løste
man det ved å holde en ruspost stengt i en periode. Det har vært
mange eksempler på rusbehandling som har vært kuttet, så jeg deler
nok ikke oppfatningen til statsråden av at man prioriterer riktig
her. Når vi samtidig har fått de signalene vi har fått, om at det
skal prioriteres hardere, som statsråden sier, er det ikke da en
feil prioritering å skulle bruke mer offentlige kroner på å utvide hvem
det er som skal benytte rus?
3. jun 202613:10· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Vi i Fremskrittspartiet
har lenge vært kritiske til de kuttene som vi har sett i nettopp
rusbehandling, så hvis det var dette som var formålet til statsråden,
ville jeg heller oppfordret statsråden til å gjenopprette en del
av disse institusjonene som behandlet nettopp rusavhengige, som
har blitt avviklet. Der er Fremskrittspartiet helt tydelig, og jeg
håper at statsråden heller vil følge opp det sporet.
Det som også er en bekymring når man nå utvider
brukergruppen av brukerrommene, er at man samtidig har varslet at
man skal bruke mindre penger på helse framover. Per nå er det dem
med tung og langvarig rusavhengighet som benytter dette tilbudet.
Fremskrittspartiet lurer på hvem det er som skal betale regningen
for dette, når man skal bruke mindre på helse. Er det de tunge rusmisbrukerne
som skal ende opp med å betale regningen for å utvide denne kategorien?
3. jun 202613:08· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Det er mange gode
tilbud vi kan styrke for å forebygge bruken av narkotika, men en
forutsetning for brukerrom er tross alt at det skal brukes narkotika,
og da er dette, i hvert fall slik Fremskrittspartiet ser det, et
lite treffsikkert tiltak for å motvirke at folk skal bruke narkotika.
En annen bekymring – ikke bare for Fremskrittspartiet, det
er fagmiljøer som også er bekymret, – er at når man utvider gruppen
som skal kunne bruke disse brukerrommene, kan det ha en effekt når
det gjelder å normalisere bruken av narkotika, noe vi også er bekymret
for i lys av forrige liberalisering, av brukerdoser. Er ikke statsråden
bekymret for at utviklingen som har vært den siste tiden, og som
man fortsetter nå, kan normalisere bruken av narkotiske stoffer
mer, noe som vi ikke ønsker?
3. jun 202613:07· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Når man utvider målgruppen,
er det en risiko for at unge som ikke per nå er blitt rusavhengige,
kan komme inn i et miljø med tung rusbruk. Er ikke statsråden bekymret
for at dette kan bli et av utfallene av endringen?
3. jun 202612:50· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Brukerromsordningen
ble opprinnelig etablert for å redusere helseskader blant mennesker
med tung og langvarig rusavhengighet. Det er et viktig og målrettet
formål. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet er bekymret for
regjeringens forslag, som innebærer en betydelig utvidelse av målgruppen.
Når personer med helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika nå
skal omfattes, åpner man i praksis opp for at langt flere skal bruke denne
ordningen enn hva den egentlig var ment for. Vi frykter at dette
vil senke terskelen for brukerrom, og samtidig at det svekker tilbudet
for dem som faktisk trenger det aller mest.
Dette er ikke bare en politisk vurdering, det
er også en bekymring som deles av fagmiljøer. Både Actis og Norsk
Sykepleierforbund har advart mot økt normalisering av narkotikabruk,
kapasitetsutfordringer og risikoen for at mennesker med mindre alvorlige
problemer kan trekkes inn i tyngre rusmiljøer.
For Fremskrittspartiet er det viktig å være
tydelig: Bruk av narkotika er i seg selv helseskadelig og risikofylt.
Når definisjonene da utvides, endrer vi også rammene for hele ordningen.
Vår tilnærming er klar: Innsatsen på rusfeltet
må først og fremst handle om forebygging, tidlig innsats, behandling
og oppfølging – tiltak som faktisk vil hjelpe mennesker ut av rusavhengighet,
sånn at færre har disse utfordringene og samfunnet ikke opplever
så mange av de store konsekvensene som kommer med rusavhengighet.
Derfor fremmer vi forslag om å tydeliggjøre brukerromsordningen:
at den skal være rettet mot mennesker med langvarig rusavhengighet.
Samtidig støtter vi at kravet om kommunal egenregi oppheves. Vi
må ta i bruk alle gode krefter. Derfor mener vi at ideelle og private
aktører med sin viktige kompetanse også kan bidra og lage gode tilbud,
så lenge kommunene har oppfølgingen av det og ansvar for å følge
opp at det er kvalitet.
Avslutningsvis vil jeg bare understreke at
brukerrom ikke må utvikle seg til å bli et generelt lavterskeltilbud
uten tilstrekkelig helsefaglig oppfølging. Ordningen må fortsatt være
rettet mot dem som har de tunge rusutfordringene, ikke at vi vanner
det ut og gjør det til brukerrom for andre.
Med det vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet
er med på.
28. mai 202618:48· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Det som har vært gjenstand
for debatt her, er både systemene våre for anskaffelser og systemene
for varslingsrutiner og oppfølging av uheldige saker for personalet.
Når det blir stilt så mange spørsmål om tilliten til disse systemene,
er det jo sånn at innbyggerne i Finnmark ser på disse sakene og
blir urolig for hva slags kultur som er i ledelsen og i disse apparatene.
Det fører til at man kan miste tilliten til hvordan kulturen er
også på andre områder. Ser statsråden at om det ikke ryddes opp
i disse sakene, om vi ikke får alt på bordet, om vi ikke får en prosess
som alle kan ha tillit til, kan det også gå ut over tilliten til
pasientbehandling og pasientsikkerhet?
28. mai 202618:46· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Det er veldig mange
som virkelig har hatt sterke opplevelser i møte med dem som skal
ha ansvaret for varslingsrutiner, dem man skal være trygg på. Når
tilliten til systemet svikter, er det veldig krevende. Jeg forstår
at også ledelsen ønsker en ekstern gjennomgang, som de selv har
bestilt, men når man skal bygge opp igjen tillit, har det også noe
å si om det er oppdragsgiver, som er den man ikke synes har gjort
en tillitsfull nok jobb med dette, som skal få denne uavhengige
gjennomgangen, eller om det skulle vært regjeringen selv som fikk
den. Ser statsråden forskjellen med tanke på om det hadde vært regjeringen
som eide denne gjennomgangen, framfor bare helseforetaket selv?
28. mai 202618:44· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Det er veldig mange
alvorlige forhold som har blitt avdekket den senere tiden. Den måten
vi ser at uønskede hendelser har blitt håndtert på av ledelsen ved
Finnmarkssykehuset, er veldig urovekkende. Det tegner seg et bilde
av noe som kan se ut som en ukultur. Jeg lurer på om statsråden
også ser det bildet, at det kan framstå som at det er en ukultur
i helseforetaket.
28. mai 202618:26· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Det skal være trygt
å varsle når man jobber i det offentlige. Det er mye som tyder på
at det har vært store utfordringer i Finnmarkssykehuset HF. Jeg
er veldig glad for at dette forslaget ble tatt opp, for jeg må ærlig
innrømme at man møter folk med mange historier om å ha vært utsatt
for ting de ikke skulle oppleve som ansatt i det offentlige, og
måten de har blitt møtt på av ledelsen når de har tatt det opp,
er bare ikke grei.
Fremskrittspartiet registrerer at også statsråden
er klar og tydelig på at det her har vært forhold som på ingen måte
er gode. Likevel: Hvis vi skal bygge tillit, må vi også være villige til
faktisk å se dette systemet litt i kortene. Det holder ikke bare
med at man internt skal gå gjennom og se på om man ikke kan få bedre
rutiner. Det vi ser i denne saken, er at det minner om en ukultur,
og det er krevende. Hvis det er feil i noen strukturer, eller hvis
det er feil i noen rutiner, kan det rettes opp på en relativt enkel
måte. Hvis det derimot faktisk er tilfelle at det er blitt en ukultur,
kan det være fornuftig å få noen eksterne øyne til å se på dette.
Det er helt på det rene at det er mange som
jobber i Finnmarkssykehuset, som ikke lenger har tillit til dette
systemet, til at man blir ivaretatt når man bringer på banen noe
som ikke er greit. Den tilliten ønsker Fremskrittspartiet at vi
skal gjenreise, og et godt ledd på veien for å bygge opp igjen den
tilliten for alle de som har mistet den, er at vi får en helt uavhengig
og ekstern gjennomgang av hvordan disse rutinene er. Det gjelder
selvfølgelig for alt som har med anskaffelser å gjøre, men jeg vil
også si at det vekker sterke følelser å lese historiene fra mennesker
som er utsatt for seksuelle overgrep og overtramp, og at de ikke
er blitt møtt på den måten de skal. Sånne ting skal ikke finne sted
i sykehusene våre og i helsetjenestene våre.
Da håper jeg at vi også klarer å få til en
ekstern gjennomgang, sånn at vi kan få alt på bordet og bygge tillit.
Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er
med på.
27. mai 202611:59· Replikk
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
Det framstår som rimelig
åpenbart at det ikke er forsvarlig å ta ned kapasiteten når behovet
går opp. Det håper jeg vi i hvert fall kan ha en enighet om.
Dette stammer jo fra budsjettene som sykehusene får.
Helse vest og Helse Bergen har ikke økonomi til å gjøre nødvendig
utbygging. Staten har sørget for at sykehusene har blitt gjeldsslaver
til staten, så de har ikke råd til å bygge ut nok. Samtidig som
de må være med og betale økte renter og avdrag på tidligere investeringer,
er de nødt til å ta ned kapasiteten over hele linjen. Nå ser vi at
det rammer dem som er så alvorlig syke.
Vil statsråden i revidert statsbudsjett se
om det ikke kan være mulighet for å øke det, så man unngår denne typen
konsekvenser?
27. mai 202611:57· Replikk
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
Prosessen som ledet
fram til beslutningen om å flytte på palliativt senter, har fått
sterk kritikk fra fagfolk på Haukeland sykehus. Jeg skal ikke gå
så mye mer inn i organiseringen av det palliative senteret.
Det som statsråden heller ikke svarte på til
mitt spørsmål nå, er om det at vi ser så mange flere krefttilfeller
– i Vestland var det 5 000 nye krefttilfeller i fjor, ifølge Kreftregisterets
tall, det er en rekord – og at vi tar ned antallet sengeplasser
når det allerede med dagens kapasitet er sånn at folk blir liggende
på korridor og på dobbeltrom mens man nesten ikke har noe immunforsvar. Dette
er naturligvis en stor utfordring, og jeg håper at statsråden, når
vi er ferdig her, vil gå tilbake og undersøke om det faktisk er
mulig å ta ned åtte sengeplasser i denne situasjonen.
27. mai 202611:54· Innlegg
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
«I forbindelse med
flyttingen av palliativt senter ved Haukeland universitetssykehus
mister kreftklinikken åtte sengeplasser samt noen årsverk. Dette
skjer samtidig som vi har passert 40 000 nye kreftforløp på et år.
Mener statsråden det er forsvarlig å redusere
kapasiteten mens man ser en slik økning i behov?»
27. mai 202610:23· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Når statsråden snakker
om fastlegekrisen, virker det som om man tror at det allerede er
løst. Det har vært et samlet storting som har presset regjeringen
fra skanse til skanse til å ta tak i denne problemstillingen. Det
var det under Kjerkol, og det har vært det også under Vestre. Det
virker ikke som at statsråden tar innover seg bekymringen Legeforeningen
har. Når man får de reaksjoner man får, når fastlegene plutselig
over natten kan miste flere hundretusen kroner fordi man skal gjøre
– som statsråden sier – noen justeringer, er det klart det er mange
som reagerer på det. Det skaper en usikkerhet knyttet til om man
klarer å få rekruttert nok fastleger. Jeg hørte ikke at statsråden
svarte på den utfordringen.
Vil statsråden gå i dialog med Legeforeningen
og se om det kan være bedre løsninger for dette, heller enn at vi
ender opp med å miste flere fastleger og i hvert fall ikke klarer
å rekruttere flere, når rammevilkårene blir så ustabile?
27. mai 202610:21· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Vi snakker mye om
å ta ned ventetider for våre eldre i helsetjenestene. Det vi snakker
mindre om, er de fleste pasienters inngangsport til helsetjenestene,
nemlig fastlegene. Kommuner landet over rekrutterer fastleger som
aldri før, men fortsatt står over hundre tusen uten fastlege.
Sist uke kastet statsråden en brannfakkel inn
i fastlegeordningen, med store endringer i basistilskudd og utjamningstilskudd.
For noen fastleger er dette snakk om inntektsbortfall på flere hundretusen
kroner årlig. Endringen skjer uten noen dialog med Legeforeningen
og skal tre i kraft allerede 1. juli. Legeforeningen er sterkt bekymret
for at sånne ustabile rammevilkår kan destabilisere fastlegeordningen
og svekke rekrutteringen. Resultatet vi er bekymret for, er at enda
flere pasienter blir stående uten fastlege. Deler statsråden den
bekymringen?
26. mai 202617:03· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Hadde byvekstavtalene
vært det som Arbeiderpartiet beskriver her, hadde vi sett at det
hadde vært stadig flere busser som gikk, vi hadde sett at folk hadde
fått de tilbudene de trengte, og at folk kom seg rundt på jobb sånn
som man skulle. Men når jeg er hjemme på Askøy og ser litt på hvordan
en byvekstavtale slår ut i praksis, kjenner jeg ikke igjen noen
av disse fantastisk gode intensjonene som vi hører. Der styrer Arbeiderpartiet
også i fylkeskommunen, og der er tilfellet det at de har kuttet
i busstilbudet.
Og statsforvalteren, som er statens mann ute
i kommunene og ute i fylkene, stopper utbygging ute i bygdene våre,
for der er det ikke et godt nok busstilbud, og på grunn av nullvekstmålet
kan man jo ikke drive med bilbasert utbygging. Da ender vi opp med
at skoler ute i bygdene våre rett og slett blir nedleggingstruet,
fordi utbygging av nødvendige boliger til barnefamilier stoppes opp
av nullvekstmålet. Det er en massiv sentralisering i byvekstavtalene
og de prinsippene som ligger til grunn. Det er den praktiske konsekvensen
av å føre en så bilfiendtlig politikk. Det går også utover barnefamiliene, som
ikke nødvendigvis alltid vil bo i leiligheter i sentrale områder.
Det er et mye bedre alternativ. Det er faktisk
å satse på å bygge ut en hensiktsmessig infrastruktur i byområdene
våre. Det er faktisk å satse på kollektivtransport der det er hensiktsmessig,
og sørge for at det er gode nok avganger. Det som er problemet,
er når man tar alle disse gode intensjonene og kanaliserer dem inn
i en kamp mot at folk skal kunne bruke bil. Da forsvinner egentlig alle
disse gode intensjonene, og så blir det til et virkemiddel som er
mer som en tvangstrøye, spesielt for de kommunene som ligger bynært.
Fremskrittspartiet kommer til å være med og
stille opp for at vi skal ha gode kollektivløsninger der de er hensiktsmessige.
Men det kan ikke lenger være sånn at staten skal komme med en tvangstrøye
i form av byvekstavtaler som stopper utviklingen i resten av landet.
26. mai 202616:22· Innlegg
Møte tirsdag
den 26. mai 2026 kl. 12
Det er altfor mange
som møter politiet når man har behov for psykisk helsepersonell
til å kunne ivareta en. Det er et alvorlig problem. Fremskrittspartiet
og jeg er glad for at vi kan ta ett steg. Selvfølgelig skulle vi
så gjerne ønske at vi kunne hatt en større grad av handlekraft i
stortingsflertallet, og at vi kunne ha realisert dette for det sentrale
østlandsområdet, hvor vi ser at behovet absolutt er til stede. Det
skulle vi gjerne sett at vi kunne gjort et vedtak om nå.
Vi kommer til å følge opp statsrådens gjennomføring
av det som ligger an til å bli vedtatt, for det er rett og slett
bare feil bruk av politiressurser når de må møte opp der det egentlig
hadde vært behov for et spesialisert ambulansetilbud. Det er feil
tilbud til pasienter som står i en alvorlig psykisk krise, å bli
møtt av politiet. Det er feil måte å møte pårørende på. Det vi får
av historier fra familier som står i disse livskrisene, er at det
faktisk er noen som vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet
for å få akutt hjelp, nettopp fordi de er bekymret for at det bare
blir et møte med politiet, og at det kanskje skal eskalere konflikter
knyttet til diskusjoner i hjemmet om hva som er rett helsetilbud.
Dette er et alvorlig problem vi er nødt til
å gripe fatt i. Jeg håper at helseforetakene også lærer av de erfaringene
vi har fra Helse Bergen og Helse Stavanger, og ikke minst at vi
faktisk klarer å styrke det tilbudet også der vi har fått etablert
disse ambulansetjenestene. Det er fortsatt også i de områdene for mange
tilfeller av at politiet må rykke ut, og det blir dårlige opplevelser
for pasienter, det blir dårlige opplever for pårørende.
Fremskrittspartiet er opptatt av å kunne få
levert på dette. Vi skulle gjerne sett mer handlekraft for det sentrale
østlandsområdet nå, men vi har en sterk forventning om at statsråden leverer
på dette når han skal følge opp det som ender opp med å bli vedtaket.
13. mai 202612:01· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Dessverre blir det
sånn, når man fra statens side ikke er villig til faktisk å finansiere
omsorgstilbud i kommunene fra staten, at pressede kommuner ikke
klarer å levere på alle våre gode intensjoner. Det har vi sett gang
på gang i budsjettene som er blitt vedtatt. Statsråden snakker om
at rammen er blitt så mye større, men så opplever vi i den ekte
virkeligheten ute i kommunene at de må velge mellom hvilke skoler
de skal legge ned, eller hvilke sykehjem de ikke klarer å bygge.
Det gapet mellom forståelsen her i Oslo og
i regjeringen og Stortinget av hvor mye midler disse kommunene har
til å levere oppgaver, og hva de faktisk står i der ute, må tettes.
Vi er nødt til å levere på innbyggernes behov, og det er statsråden som
er øverste ansvarlige for dette. Jeg håper – selv om han ikke kommer
konkret med det her i dag – at når vi skal løse utfordringen med
unge med demens, at det også følger konkrete bevilgninger med.
13. mai 202611:58· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Jeg kan stille meg
bak veldig mye av de intensjonene statsråden legger på bordet her
i dag.
I går kveld reiste jeg hjem til Askøy – til
Tveit kirke og en fullsatt sal med pårørende som sliter med at vi,
vi som offentlig helsetjeneste, ikke klarer å levere på behovet.
Vi vet jo at kommunene allerede sliter med å kunne levere på å bygge ut
tilstrekkelig med sykehjemsplasser. Egentlig trenger vi 18 000,
men vi er ikke i nærheten av å bevilge nok midler til at det kan
la seg realisere. På toppen av dette skal kommunene klare å levere
på dette tilbudet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når det kommer
en demensplan, vil den også inneholde tiltak som er finansiert fra statens
side, eller forblir det sånn det er i dag, hvor vi kan være enige
om gode intensjoner, men hvor finansene ikke følger med?
13. mai 202611:55· Innlegg
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
«Stadig flere får
diagnosen demens i ung alder. Det er anslått over 2 000 og mørketallene
kan være store. Disse krever andre typer tilbud enn eldre får, og
mange kommuner har utfordringer med å levere et slikt spesialisert
tilbud.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et tilbud
som gir god livskvalitet for unge med demens?»
7. mai 202612:59· Innlegg
Møte torsdag
den 7. mai 2026 kl. 10
Jeg vil først takke
for at det blir reist en veldig viktig interpellasjon.
Utfordringen med at det blir så mange flere
som får denne lidelsen, er enorm for vårt helsevesen, men de som
kjenner dette aller mest, er de pårørende. Først får man en nedslående beskjed
og må venne seg til at den man kanskje har kjent og elsket hele
livet, plutselig blir en helt annen og ikke husker det livet man
har bygget sammen. Samtidig må man ikke bare utføre mange oppgaver
selv, man må i mange tilfeller kjempe mot det offentlige for å få
helt nødvendige tilbud.
Jeg og Fremskrittspartiet er sterkt bekymret
for at strikken er strukket for langt for pårørende i demensomsorgen. Det
er også verdt å merke seg når statsråden er framme og forteller
at det skal bygges 1 500 nye sykehjemsplasser, at behovet er at
det i hvert fall tilføres 3 000 nye plasser årlig for å opprettholde
kapasiteten på sykehjemsdekning. Hvis vi ikke klarer å bygge ut
eldreomsorgen vår i tråd med kapasiteten, vil pårørende få en enda
hardere kamp. For hvert eneste år det underleveres på å bygge ut,
blir flere stående i kø, og for hvert eneste år det ikke bygges
ut nok, må helsepersonell løpe fortere og stå i tyngre oppgaver
enn hva vi egentlig burde kunne forvente av dem.
Vi er nødt til å få et reelt løft. Vi er nødt
til å levere på det som er en kjerneoppgave i det norske velferdssamfunnet. Tempoet
må opp, og Fremskrittspartiet står klare når som helst statsråden
har lyst til å ta grep for å få dette til.
Vi må se på hvordan vi kan bygge rimeligere
og mer hensiktsmessig, sånn at vi kan få på plass mer kapasitet.
En del av sykehjemmene våre er heller ikke tilpasset den situasjonen som
er, med stadig flere demente, som kanskje fortsatt er fullstendig
friske og raske i kroppen. Kanskje er det sterke, kraftige karer
som har fått en demenslidelse, som helsepersonell må ta seg av.
Det kan være veldig krevende når det da blir utagerende oppførsel.
I min egen kommune, Askøy kommune, så vi tilfeller hvor man måtte
leie inn annet sikkerhetspersonell for å hjelpe og støtte helsepersonell
i dette arbeidet. Å håndtere det at kommunene får brukere som har
veldig høye kostnader, er ikke finansiert med de ordningene som
foreligger, så det er vi også nødt til å rette opp i, så vi klarer
å finansiere det som er særskilt.
Det er også andre måter man kan innrette dette
på. Det handler om hvordan man bygger byggene. Jeg vet ikke om statsråden
har vært på Olaviken alderspsykiatriske sykehus, men om han ikke
har vært der, vil jeg anbefale ham å dra dit. Det handler om hvordan
man bygger sykehjemsrom som er solide, men samtidig hjemmekoselige,
så man rett og slett ikke ender opp med å måtte bygge om og gjøre
det sterilt fordi ting bare må henge fast i veggene og sånt. Der
er vi helt nødt til å finne nye løsninger og legge nye verktøy på
bordet for kommunene, sånn at dette kan være noe som kan håndteres flere
steder, ikke bare der det er spesialisert kompetanse – for denne
gruppen blir bare større.
Det siste jeg vil legge til, er: Det blir stadig
flere unge demente. De trenger kanskje andre tilbud enn det man
har for de eldre demente når man skal lage lavterskeltilbud. Det
er vi også nødt til å ha med oss inn i dette arbeidet, for ellers
lager vi ikke tilbud som passer for den enkelte.
7. mai 202611:15· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Når vi er ute og treffer
dem som har disse tilbudene, og når vi ser at det faktisk er snakk
om å avvikle kvalitativt gode tilbud, vet vi også at det er en annen
virkelighetsoppfatning ute i tjenestene enn det vi hører fra statsråden
her i Stortinget.
Det er også en annen stor utfordring innenfor
vår helsesektor, som er en veldig kvinnedominert sektor. Hvis man
leverer ingeniørtjenester eller entreprenørtjenester, kan man starte
opp for seg selv og utfordre det man synes er galt i det offentlige
tilbudet, og komme med en bedre løsning. Når det er så lavt volum
på tilgang til å kunne levere anbud innen helse- og velferdstjenester,
er ikke statsråden bekymret for at det blir sånn at det i den mest
kvinnedominerte sektoren ikke er mulighet til å kunne starte en
egen virksomhet og kunne levere og bygge et eget tilbud som man
har eierskap til?
7. mai 202611:13· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Når vi ser at gode
tilbud blir avviklet ute i rehabiliteringstjenesten fordi de ikke
lenger passer inn i anbudsbeskrivelsene, f.eks. fordi man ønsker
å ta ned volumet på døgnkapasitet, har man vridd denne terskelen
for langt over på pris – kanskje ikke utelukkende, men for høyt.
Det andre leverandørene peker på, er at anbudene
ofte rammes så kraftig inn at de ikke får anledning til å kunne
drive tjenesteutvikling og kunne utvikle nye metoder og nye måter
å gjøre ting på. Når det f.eks. er snakk om å kjøpe bare noen få
hundretalls enkeltoperasjoner framfor å kunne levere på et helhetlig
tilbud, mener da statsråden at man legger til rette for at alle
disse kreftene kan være med og både ta ned kostnader og utvikle
tjenestene?
7. mai 202611:11· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Nå har vi sett veldig
mange anbud hvor det fokuseres veldig mye på pris og mindre på kvalitet.
Vi ser at veldig mange tilbydere fra både ideell og privat sektor
ønsker å kunne utvikle og videreutvikle sine tilbud. Så ser man
at det i anbudsdokumentene som lyses ut fra helseforetakene, rammes
inn mer kutt i tilbud. For eksempel så vi det når det gjelder rehabiliteringssektoren.
Hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene legger mer vekt
på å bygge kvalitet for pasientene våre framfor et utelukkende fokus
på økonomi, som vi har sett i altfor mange anbudsrunder i det siste?
7. mai 202610:53· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Ideelle og private
aktører har bidratt til å bygge og utvikle vårt helse- og velferdstilbud
opp gjennom tidene, og alle disse aktørene fortjener å kunne få
mulighet til å bli likebehandlet, og til å kunne fortsette å bygge
og utvikle norske helse- og velferdstjenester. Dessverre er det
slik at forslagene som ligger til behandling nå, heller vil bidra
til å ekskludere noen tilbud som er gode, på grunn av organisasjonsformen.
Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet til å støtte disse forslagene.
I debatten om denne saken har vi fått fram
veldig mye om hva som egentlig ligger ute i norsk helse- og velferdstilbud. Det
er ikke slik at det offentlige ene og alene har bidratt til å bygge
det velferdssamfunnet vi har. Det som har utviklet eldreomsorgen
i Norge – som har blitt et godt tilbud – er at noen ildsjeler har
startet opp noe og løst et problem det offentlige ikke har løst.
Vi er helt nødt til å prioritere at alle som ønsker å være med og
bidra, kan få lov til det. Det er faktisk pasientenes tilgang på
alle gode tilbud som må være vårt fokus som storting. Vi må derfor
åpne opp anbudsprosessene, slik at de kan utvikle gode tilbud, og
at det ikke bare skal handle om å sette en lavest mulig pris for
å få ned kostnader.
V ønsker ikke en retning hvor vi går inn og
detaljstyrer mer og lager mer komplisert regelverk rundt hvem som
skal få lov til å være med. Vi er nødt til å ta ned kompleksiteten
og heller stille strenge krav til kvalitet, uavhengig av om det
er en offentlig leverandør, en ideell aktør eller en privat som
leverer tilbudet. Vi er i en tid hvor vi trenger alle helsearbeidere vi
kan få tak i. Vi kan heller ikke si at det offentlige Norge ikke
har behov for dem som ønsker å jobbe i en privat helsebedrift. Det
som skjer da, det er at de som jobber i privat helse, kun blir tilgjengelig
for dem som kan betale for det. Derfor vil Fremskrittspartiet sørge
for at det blir likebehandling, og vi kommer til å stemme mot disse
forslagene.
29. apr 202612:00· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet
er helt enig i at vi må ha orden i sysakene og i økonomien rundt
fastlegene. Men det er også verdt å merke seg at dette ikke gjelder
de medisinske vurderingene fastlegene gjør, men forvaltningen.
Før man får dommen fra kontrollorganet, blir
straffen på en måte iverksatt, altså før klagen er behandlet. Det
er noe som kan virke som litt manglende rettsprinsipper, hvis man skulle
ha tenkt i de baner. Man får ikke prøvd saken sin før konsekvensen
inntreffer, og det er gjerne snakk om store beløp.
Har statsråden sett litt på om byråkratiet
rundt fastlegene kanskje blir litt for stort, når vi ser at så mange
fastleger ender opp med å miste muligheten til å utøve faget sitt
på grunn av det forvaltningsmessige? Kan det være grunn til å gjøre
noen endringer der?
29. apr 202611:58· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Når vi vet at vi mangler veldig mange fastleger – det er fortsatt
hundre tusen som står uten – og det er en kjempeutfordring med å
rekruttere fastleger, blir det i praksis ganske vanskelig for kommunene
å faktisk levere på sin plikt.
Det ser vi f.eks. i Grue kommune, med 4 500
innbyggere og en fastlege som ikke får anledning til å utøve og
må vente kanskje et års tid på klagebehandling før man vet hva som
blir utfallet. Da er det 2 100 pasienter som står uten en fastlege,
og en kommune som ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til
det. Det samme så vi i Askøy kommune. Der var det et legekontor
som ble lagt ned fordi det var så mye usikkerhet knyttet til når
saken kom til å være endelig avklart.
Jeg håper statsråden vil ta litt rev i seilene
og få gjort en hurtig vurdering på om vi må stramme inn på hvordan
dette gjøres.
22. apr 202611:59· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Jeg må ærlig innrømme
at vi har egentlig ikke mer tid til å kunne gripe inn i dette. Vi
ser at helt nødvendige investeringer blir dyttet på. Vi ser at det
blir flere og flere som ikke får behandling i helsevesenet vårt.
Jeg vil også rette statsrådens oppmerksomhet mot at det har blitt
dobbelt så mange som har blitt avvist til psykisk helsevern i Helse
Bergen siden 2019. Det var 1 799 som ble avvist i 2019. Nå er tallet
3 676. Når vi ikke makter å se at det ikke er nok kapasitet, men
tenker at man bare skal se videre på reformarbeid uten å komme med
nødvendige bevilgninger til det som beviselig er et behov, da er det
faktisk pasientene som ender opp med å betale for at vi ikke klarer
å prioritere ressursene inn der vi trenger dem. Men jeg håper at
statsråden vil sikre at Årstadhuset faktisk bygges ut, og håper
vi kan få en tydelig … (Presidenten klubber.)
22. apr 202611:56· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Det er ganske stor
forskjell på den beskrivelsen som helseministeren gir av økonomien
i helseforetakene, og det vi ser når vi kommer ut til de lokale
helseforetakene. Det er ikke sånn at Helse Bergen kan satse på å
bygge ut det som statsråden nå framholder med hensyn til Årstadhuset.
Nei, de er nødt til å kutte. De er allerede nødt til å kutte innenfor
de rammene de har. Når statsråden også har vært ute og varslet at
her må vi stramme ytterligere inn, er Fremskrittspartiets bekymring
at disse prosjektene, som er helt nødvendige, som også fører til
at det blir nok kapasitet, blir dyttet ut.
Vil statsråden se på nytt på hvordan vi finansierer
sykehusbygg, slik at det ikke ender opp med at den forrige sprekken
i Helse Bergen, som var på over 600 mill. kr, fører til at det er
de psykisk syke som må betale ved at man ikke får på plass de nødvendige
prosjektene?
22. apr 202611:53· Innlegg
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
«Psykiatrisk kapasitet
i Helse Bergen er på et kritisk lavt punkt, alvorlig syke pasienter
blir liggende på gangen, stadig flere avvises, og på Sandviken sykehus
har det blitt vanlig å sette kode rød. Statsråden har pekt på ombyggingen
av den gamle kvinneklinikken (KK-bygget) til rus og psykiatri innen
2030 som en løsning. Vi kan nå lese at manglende økonomistyring,
og lave bevilgninger kan føre til at prosjektet skyves ut.
Finner statsråden dette akseptabelt, og vil
statsråden gripe inn for å sikre psykisk syke tilstrekkelig behandling?»
26. mar 202617:19· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Det som det går mot
i dag, er at vi får slutt på at oljepriskrisen bare gir staten enorme
inntekter, mens innbyggerne i olje- og gassnasjonen Norge er dem
som flås ved bensinpumpene. Det vil være en merkedag i dette stortinget
om vi kan få snudd på et sånt paradoks.
Jeg må ærlig innrømme at når jeg er hjemme
på Askøy og snakker med innbyggerne der, med velgere, er det ingen
av dem som skjønner logikken i at Norge, som tjener så mye på olje
og gass, virkelig skal ha så høye bensin- og dieselpriser for innbyggerne
sine. Svenskene har klart å redusere drivstoffavgifter uten å ha
noen oljeinntekter. Det er på høy tid at innbyggerne våre også ser
at når det skjer sånt som dette, så makter Stortinget å ta grep
som de kan forstå.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet snakker
om trygg og god styring og ansvarlighet. Når vi ser resultatene
av det Arbeiderpartiet kaller trygg og god styring, er jo det enorme pumpepriser,
det er dobbelt så høy rente som nabolandene våre har, og det er
matvarepriser som gir noe av verdens dyreste mat – mens statskassen
stadig fylles.
Det er helt riktig som finansministeren sier:
Alt må dekkes inn. Der er Fremskrittspartiet veldig behjelpelig:
Det er inflasjonsdrivende når Arbeiderparti-regjeringen tar skattebetalernes
penger og kaster dem bort på grønne prosjekter som ikke er lønnsomme,
og som ikke fører til kutt. Det er inflasjonsdrivende når Arbeiderparti-regjeringen
kaster vekk penger på enorme byråkratier i fylkeskommunene og hos
statsforvalterne. Det er inflasjonsdrivende når Arbeiderparti-regjeringen
ikke makter å kutte i statsforvaltning. Man kan faktisk ta ned inflasjonen
ved å gjøre alt dette. Det samme gjør man når man tar grep overfor
det som er inflasjonsdriver nummer én: det grunnleggende i økonomien
vår – kostnader til transport, mat og energi. Når man får ned disse
kostnadene, kan man også få ned inflasjonen, og da er det også en
god mulighet til å ta ned pengesløsingen i en offentlig sektor som
har blitt for stor.
Nå er jeg glad for at det i hvert fall går
mot handlekraft når det gjelder pumpene.