OverStortinget

Oslofjorden er under press. Det er det bred enighet om, men det betyr ikke at alle tiltak er riktige eller rettferdige. Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden. Vi mener dette er et kunnskapsløst og lite treffsikkert tiltak som rammer én næring svært hardt, uten at det er dokumentert at det vil løse de grunnleggende problemene i fjorden. Det er viktig å minne om hvordan vi kom dit. Prosessen med fiskeforbudet ble startet av Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen. Begge partier har dermed et klart ansvar for beslutningen som nå rammer fiskerne langs Oslofjorden. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har de snudd og støtter nå Fremskrittspartiets forslag om å stanse nullfiskeområdene. Det er bra, men det endrer ikke at politikken de selv var med på å starte, nå får alvorlige konsekvenser for folk og næringsliv. Dette handler ikke bare om miljøpolitikk; dette handler om mennesker, arbeidsplasser og lokalsamfunn. Langs Oslofjorden finnes det fiskere som gjennom generasjoner har levd av fjorden. Mange av dem har investert millioner i båter og utstyr, og nå blir de i praksis fratatt mulighetene til å bruke dette. Det er jo dramatisk. Fremskrittspartiet mener det er en feil å gjøre fiskerne til hovedbæreren av byrden når utfordringene i Oslofjorden er sammensatte. Statsråden peker selv på avløp, jordbruk og annen landbasert aktivitet som store påvirkningskilder. Likevel er det fiskerne som møter de mest drastiske inngrepene. Det fremstår verken rettferdig eller kunnskapsbasert. Da Stortinget behandlet Fremskrittspartiets forslag om å stoppe fiskeforbudet, ble det nedstemt av samtlige partier i denne sal, med unntak av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. KrF var med oss i komiteen, men stemte imot i denne salen, muligens ved en feil. Fremskrittspartiet fremmet da konkrete forslag som ville bedret situasjonen i Oslofjorden – uten en nedleggelse av fiskerinæringen, men også det ble nedstemt. Forslagene viste at det er mulig, men flertallet valgte en dyr symbolpolitikk som skader så mange. Når man først går til et så inngripende tiltak som et fiskeforbud, må man i det minste behandle de berørte anstendig, noe som ikke har skjedd her. Regjeringen skryter av at de har satt av 15 mill. kr til en tilskuddsordning, men det er, ærlig talt, en hån mot dem som nå mister levebrødet sitt. Dette dekker på langt nær de reelle tapene, og flere fiskere risikerer nå personlig økonomisk ruin. Når staten gjennom politiske vedtak i praksis gjør det umulig å drive en lovlig næringsvirksomhet, da må også staten ta ansvar for konsekvensene. Vi har sett det før: Da Stortinget vedtok forbudet mot pelsdyrhold, endte man med full kompensasjon, for dette ble sett på som ekspropriasjonslignende inngrep. Det samme prinsippet må gjelde her. Fiskerne som har investert store beløp i båter og utstyr, og som nå nektes å bruke dem, fortjener rettferdig behandling. Likebehandling er et grunnleggende prinsipp. Fremskrittspartiet mener fortsatt at nullfiskeområdene ikke er riktig virkemiddel for å redde Oslofjorden. Vi trenger heller målrettede tiltak basert på kunnskap og som er godt dokumentert, særlig mot forurensning, avrenning og andre landbaserte utslipp, som forskningsmiljøene lenge har pekt på som avgjørende. Det er fullt mulig å ta miljøutfordringene i Oslofjorden på alvor uten å legge ned en hel næring, men dette handler til syvende og sist om politisk ansvar. Det er lett å vedta symboltunge tiltak. Det er tydeligvis vanskeligere å stå opp for menneskene som rammes av dem. Fremskrittspartiet vil stå opp for dem som rammes av regjeringens politikk. Vi vil kjempe for fiskerne, for kystkulturen og for en kunnskapsbasert politikk som faktisk kan bidra til å forbedre tilstanden i Oslofjorden – uten å ødelegge livsgrunnlaget til dem som alltid har levd av den.