16. jun 202612:50· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg vil komme med en stemmeforklaring.
Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot de to løse forslagene
til MDG.
Jeg må si jeg synes dette er litt underlig.
Her har vi en debatt om kommuneproposisjonen. Fra alle partier blir
det snakket om viktigheten av det lokale selvstyret. Man snakker
om viktigheten av lokaldemokratiet og at de som har skoen på, selv
vet best hvor den trykker.
Midt i den debatten velger MDG å fremme et
forslag om å frata kommunene muligheten til selv å velge om de ønsker å
bosette flyktninger, og eventuelt hvor mange. MDG ønsker altså heller
at det er noe regjeringen og direktorater skal kunne bestemme over
hodet på kommunene – at uavhengig av om kommunene har kapasitet,
skal dette bestemmes fra Oslo. Jeg har mye større tro på at den
enkelte kommune selv er best egnet til å gjøre den vurderingen,
ut fra hvilken kapasitet de har når det gjelder skole, helse og
andre velferdstilbud, hvilken integreringskapasitet de har, hvilke
muligheter næringslivet har til å ansette dem som kommer, osv. Så
det er et ganske spesielt forslag fra MDG – og også et lite demokratisk
forslag.
Kommunene over hele landet opplever nå en svært
krevende økonomisk situasjon. Under denne regjeringen har situasjonen
blitt betydelig verre for kommunene. Mange kutter i grunnleggende
velferdstjenester, og investeringer utsettes. Allikevel kommer MDG
med et forslag som legger opp til å overstyre kommunene i veldig
stor grad og påføre kommunene ytterligere kostnadsøkninger, og det
mener vi er uheldig. Det er også uheldig med tanke på integrering.
Skal man få til god integrering, kan man ikke ukritisk ta imot for
mange til den enkelte kommune eller til den enkelte bydel. Derfor
må bremsene på heller enn å gjøre som MDG ønsker: at Norge ukritisk
skal ta imot altfor mange, og så skal kommunene pålegges å bosette
dem. Det er oppskriften på dårlig integrering. Jeg håper at flere
av partiene gjør som Fremskrittspartiet i dag og stemmer rungende
nei til det løse forslaget til MDG.
16. jun 202612:10· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Kommunene er grunnmuren i
velferdssamfunnet vårt. Det er i kommunene barna går i barnehage
og skole, der eldre får omsorg, og der folk møter det offentlige
i hverdagen. Derfor er kommuneøkonomien noe av det viktigste vi
behandler i denne salen.
Når vi leser kommuneproposisjonen, er det vanskelig
å ikke sitte igjen med én tanke: Regjeringen er flink til å beskrive
problemene, men den er langt svakere på å løse dem. For kommunene
står overfor store utfordringer: Vi blir stadig flere eldre, vi
mangler helsepersonell, boligbyggingen har stupt, vann- og avløpsnettet
forfaller, og stadig flere kommuner opplever at staten pålegger
dem nye oppgaver – uten å sende hele regningen. Likevel møter regjeringen
dette med mer detaljstyring, mer byråkrati og mindre tillit til
lokale folkevalgte.
Det er feil medisin. Fremskrittspartiet har
et annet utgangspunkt. Vi mener at kommunene ikke er statens filialkontorer.
De er selvstendige folkevalgte organer, de kjenner sine innbyggere
best, de kjenner sine utfordringer best – og da må de også få større
frihet til å løse dem. Sannheten er at altfor mange beslutninger
i dag tas av mennesker som aldri har stått til valg i kommunen.
Statsforvalteren har blitt en stadig sterkere aktør. Innsigelser
forsinker boligprosjekter, næringsutvikling stoppes, lokale prioriteringer
overstyres, og kommunepolitikere opplever gang på gang at vedtak
fattet av folkevalgte kan bli satt til side av byråkrater. Det svekker
lokaldemokratiet, og det svekker tilliten til systemet.
Norge trenger flere boliger, ikke færre. Vi
har nå den laveste boligbyggingen på mange, mange år. Unge sliter
med å komme seg inn på boligmarkedet, barnefamilier presses ut, og
kommuner som ønsker vekst, møter stadig flere hindringer. Likevel
bruker regjeringen år etter år på å snakke om målet om flere boliger,
men et mål bygger som kjent ingen boliger. Det er handling som bygger
boliger: Saksbehandlingstiden må ned, reguleringsprosessene må gå
raskere, statsforvalterens innsigelsesrett må begrenses, og kommunene
må få lov til å være ja-kommuner, ikke kommuner som må be staten
om tillatelse til å utvikle seg.
Arbeiderpartiet liker å snakke om tillit, noe
vi også har hørt i dag, men kommunene opplever det motsatte. For
samtidig som regjeringen sier at en ønsker sterkere lokaldemokrati,
kommer det stadig nye krav, nye rapporteringer, nye planer, nye
skjemaer og nye forventninger. Det minner litt om en arbeidsgiver
som sier han har tillit til sine ansatte, men som krever en rapport
hvert eneste kvarter. Da er det ikke tillit. Da er det kontroll.
Kommunene opplever også et stadig sterkere
økonomisk press. Mange steder kompenseres dette gjennom høyere gebyrer
og avgifter, noe vi ser nå med at vannavgiften øker, at avløpsavgiften
øker, at renovasjonsavgiften øker, og mange steder kommer eiendomsskatten
på toppen. For vanlige familier merkes dette godt. Fremskrittspartiet
mener ikke at løsningen på enhver økonomisk utfordring er å sende
regningen videre til innbyggerne. Vi ønsker heller at folk skal
kunne beholde mer av sine egne penger – ikke mindre.
I likhet med andre har jeg også lyst til å
si noen ord om beredskap, for det er nesten litt oppsiktsvekkende:
Regjeringen innleder kommuneproposisjonen med å slå fast at Norge står
i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen
verdenskrig – der er vi helt enige – men når man leser videre, er
det vanskelig å finne de konkrete tiltakene som følger av denne
erkjennelsen. Kommunene er førstelinjen når krisen kommer. Det er
kommunene som skal sikre vann, helse og omsorg, evakuering og krisehåndtering,
men likevel ser vi få grep, få konkrete forventninger og få konkrete
midler. Hvis situasjonen virkelig er så alvorlig som regjeringen
beskriver, må også politikken gjenspeile det.
Kommunene har de siste årene også håndtert
en historisk stor bosettingsoppgave. Mange kommuner har gjort en
imponerende innsats og fortjener honnør for hvordan de har klart
å snu seg rundt og få bosatt så mange ukrainere på så kort tid. Samtidig
må vi være ærlige om konsekvensene som dette har for skoler, barnehager,
boligmarked, helsetjenester og kommunale budsjetter. Alt blir påvirket.
Derfor må innvandringspolitikken være bærekraftig, og kommunene
må kompenseres fullt ut. Vi må også tørre å diskutere volum, kapasitet
og integrering uten å bli møtt med moralske pekefingre. God integrering
handler ikke om fine taler – det handler om kapasitet, ressurser,
forventninger, arbeid, språk.
Jeg vil også trekke frem eldreomsorgen. Altfor
mange politikere løfter eldreomsorgen i ukene før et valg, men etter valgdagen
glemmes det. Samtidig som antall eldre øker kraftig, blir det færre
yrkesaktive per pensjonist. Det er kanskje den største utfordringen
kommunene står overfor. Vi kommer ikke til å kunne løse dette bare
ved å be om flere sykepleiere. Vi må bruke kompetansen smartere.
Vi må sørge for at helsepersonell får bruke tiden sin på helseoppgaver
– ikke på oppgaver som andre yrkesgrupper kan utføre – og vi må
våge å tenke nytt. Alternativet er at stadig flere kommuner ikke
klarer å levere de tjenestene innbyggerne forventer og fortjener.
Til slutt: Det er lett å skrive i en proposisjon
at kommunene er viktige. Det er lett å stå på denne talerstolen
og holde taler om lokaldemokrati, og det er lett å si at man har
tillit til kommunene. Men den virkelige testen handler om om man faktisk
gir kommunene friheten, om man gir dem handlingsrommet, og om man
lar folkevalgte styre mer og byråkrater styre mindre. Der skuffer
denne regjeringen. Det så vi også nylig i den berømmelige IKEA-saken,
der regjeringen valgte å la byråkratene hindre de lokale folkevalgtes
ønske. De ønsket å hindre sunn fornuft å skje og heller drive med
skrivebordsøvelser. Heldigvis valgte et flertall i denne sal å gi
en klar marsjordre til regjeringen om at denne saken konkret skal ryddes
opp i. Ikke minst er det et tydelig signal, som vi også har sett
i sakene vi har hatt fra Agder, og en forventning at regjeringen
endrer kurs og begynner å respektere lokaldemokratiet, og at de
ikke lar byråkratene overprøve lokaldemokratiet. Regjeringen må
slutte å tro på at vettet ikke er jevnt fordelt, og på at mer bør
styres fra statsrådskontorene, på bekostning av dem ute i kommunene
som har skoen på.
Fremskrittspartiet ønsker sterkere kommuner,
mindre detaljstyring, mer lokalt selvstyre, flere boliger, bedre
beredskap og en bærekraftig innvandringspolitikk og en kommuneøkonomi
som setter innbyggerne først. Det er den retningen Kommune-Norge
trenger – ikke flere fagre ord fra denne talerstolen.
16. jun 202611:11· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg tror ikke veldig mange
lokalpolitikere merker noe til at de har fått store økonomiske overføringer
og økninger. Jeg tror ikke det skal stå på Senterpartiet, men det
er åpenbart at Arbeiderpartiet ikke har det samme ønsket.
På flere områder står Fremskrittspartiet og
Senterpartiet nærme hverandre, men ett av dem er å styrke lokaldemokratiet.
Mange kommuner opplever at beslutninger flyttes bort fra folkevalgte
over til direktorater, departementer og statsforvaltere, noe som
skaper frustrasjon lokalt. Da er mitt spørsmål: Er representanten
enig i at Stortinget nå må ta flere grep enn dem man allerede har
tatt, for å begrense statlig overstyring og gi kommunene større
frihet til å styre egen utvikling?
16. jun 202610:59· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Sosialistisk Venstreparti
er opptatt av økonomiske forskjeller, mens Fremskrittspartiet er
mest opptatt av å løfte dem i bunnen, dem som har det tøffest økonomisk.
Under dagens regjering, som Sosialistisk Venstreparti har valgt
å være et støttehjul for, ser vi at stadig flere familier opplever
kraftige økninger i kommunale gebyrer og avgifter samtidig som prisene
på stort sett alt annet i samfunnet vokser betydelig. Dette er en
betydelig belastning for mange i hverdagen, og mange har det tøft
økonomisk. Så mitt spørsmål til representanten er om hun er enig
i at vi må diskutere hvordan vi kan redusere gebyrpresset og avgiftstrykket
på vanlige husholdninger, ikke bare hvordan vi kan øke de offentlige
utgiftene.
16. jun 202610:10· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
E
rlend Wiborg (FrP) [10:10:57]: Nå som også representanten
er på plass: Jeg hørte at representanten snakket mye om å styrke
kommunene og lokaldemokratiet. Det er Fremskrittspartiet helt enig
i. Samtidig opplever mange kommuner stadig flere statlige krav,
flere rapporteringsordninger, flere innsigelser i plan- og byggesaker,
og mange lokalpolitikere melder tilbake at de opplever at handlingsrommet
blir mindre, ikke større. Mitt spørsmål er om representanten mener
at kommunene faktisk har fått større frihet under denne regjeringen,
eller er det slik at Arbeiderpartiet først og fremst har styrket
den statlige styringen av kommunene?
10. jun 202611:52· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Jeg er glad både statsråden
og Fremskrittspartiet da er enige når det gjelder de konkrete forslagene
til Miljøpartiet De Grønne, både at de ikke er balanserte mellom
inngrep og kompensasjon, og også at det er et ganske inngripende
yrkesforbud.
La oss løfte debatten litt. Mange politikere
kommer fra næringslivet – det burde sannsynligvis vært enda flere
som hadde erfaring fra næringslivet – og da er det sånn at mange vender
tilbake dit etter endt tjeneste. Jeg tror statsråden er helt enig
med Fremskrittspartiet i at det er bra at folk ikke nødvendigvis
er politikere hele livet, men at man får forskjellig kompetanse
frem og tilbake.
Da er spørsmålet: Er statsråden bekymret for
at slike innstramminger i karanteneregler kan gjøre det vanskelig
å rekruttere dyktige mennesker inn i politikken, dersom de opplever
at det blir betydelig vanskeligere å gå tilbake til ordinært arbeidsliv
etterpå?
10. jun 202611:50· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Jeg takker statsråden for
svaret og kunne tenke meg ytterligere utdypinger. Statsråden peker
på behovet for balanse mellom tillit til politikken og den enkeltes
mulighet til å gå videre i arbeidslivet. Da lurer jeg på statsrådens
vurdering av om en karantene på opptil to år i realiteten vil kunne
fungere som et svært inngripende yrkesforbud for personer som ønsker
å bruke sin kompetanse utenfor politikken.
10. jun 202611:49· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
For å bruke ordene til Sosialistisk
Venstreparti, var det mange kloke og fornuftige ord fra statsråden.
Fremskrittspartiet deler mye av statsrådens inngang til dette forslaget,
men jeg kunne ønske litt mer utdypning. Forslaget åpner for at staten
skal kunne nekte en person å tiltre en ny stilling i opptil to år,
samtidig som kompensasjonen foreslås begrenset til seks måneder.
Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at en
slik ubalanse mellom inngrep og kompensasjon ville vært rimelig
eller forholdsmessig?
10. jun 202611:33· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Tillit til politikere og forvaltningen
er avgjørende. Det er også grunnen til at vi har karanteneregler.
Det er grunnen til at vi har saksforbud. Derfor har vi også regler
som skal hindre at sensitiv informasjon eller personlige nettverk
kan misbrukes etter at en går ut av et politisk verv. Det er det
tverrpolitisk enighet om.
Samtidig må det være en balanse, og det er
nettopp denne balansen dette representantforslaget utfordrer. Når
man ønsker å ilegge tidligere politikere en karantene på opptil
to år, er det i praksis et yrkesforbud. Samtidig foreslår de at
godtgjørelsen bare skal gis i seks måneder. Det betyr at staten
skal kunne nekte folk å ta en jobb i opptil to år, men bare kompensere
dem for en fjerdedel av perioden. Det er verken rimelig eller rettferdig,
og jeg tror de fleste ville reagert kraftig dersom staten fortalte
dem at de ikke kunne begynne i ny jobb de neste to årene, og enda
mer dersom staten samtidig sa at lønnen skulle stoppe etter seks
måneder. Det ville de fleste oppfattet som urimelig, og det gjør
Fremskrittspartiet også.
Vi mener at dagens regelverk ivaretar hensynet
til tillit på en god måte. Dessuten gjorde Stortinget betydelige
endringer i karanteneloven så sent som i fjor, da informasjonsplikten
ble utvidet og regelverket strammet inn. Det er fornuftig å la disse endringene
virke før man igjen foreslår nye innstramminger.
Vi må også, i likhet med foregående taler,
slå fast at det er ikke et problem at mennesker beveger seg mellom
politikk, næringsliv og offentlig sektor, tvert imot. Norge trenger
folk med erfaring fra ulike deler av samfunnet. Kunnskap og erfaring
skal ikke låses inne. Kunnskap og erfaring skal tas i bruk.
Vi skal beskytte tilliten til demokratiet,
men vi skal også beskytte grunnleggende rettferdighet for enkeltmennesker. Derfor
sier Fremskrittspartiet nei til et forslag som i praksis åpner for
to års yrkesforbud uten tilsvarende økonomisk kompensasjon. Dagens
regler gir langt bedre balanse mellom tillit, åpenhet og rett til
å kunne gå videre i arbeidslivet.
Helt avslutningsvis vil jeg si at når MDG fremmer
et slikt forslag, hadde jeg også forventet at MDG var i salen under hele
sakens behandling, ikke komme sånn halvveis inn i debatten, holde
et innlegg og så forlate salen. Jeg synes det vitner om manglende
respekt for debatten, som MDG selv har initiert. Da bør de også
ta seg tid til å være her og lytte til de argumenter som fremføres.
Det mener jeg vi bør kunne forvente.
10. jun 202611:19· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Jeg er glad for at statsråden
deler det prinsipielle synet til Fremskrittspartiet, men statsrådens
eget parti velger jo å stemme imot det i dag.
La meg ta opp en tredje problemstilling som
Fremskrittspartiet bemerker i innstillingen, i merknader og forslag.
Flere steder i proposisjonen velger regjeringen å gå lenger enn
det EØS-regelverket krever, bl.a. når det gjelder metadata og ikke minst
virkeområde. Da er mitt spørsmål: Hvorfor mener statsråden det er
nødvendig å innføre strengere krav i Norge enn det våre EØS-forpliktelser
faktisk tilsier? Det vil skape økt byråkrati og sette oss i en dårligere
konkurransesituasjon opp mot de landene vi konkurrerer med.
10. jun 202611:17· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Jeg tror verken undertegnede
eller kommunene blir beroliget av at statsråden og regjeringen følger
situasjonen nøye.
La meg ta opp en annen utfordring. Fremskrittspartiet
har i behandlingen av saken vært opptatt av at tilsynsmyndighetene
ikke samtidig skal drive, utvikle eller eie løsninger i samme marked.
Er statsråden enig i dette prinsippet, og kan hun garantere at det
ikke etableres en rolleblanding som kan svekke tilliten til regelverket
og konkurransen i markedet?
10. jun 202611:16· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Statsråden hevder at konsekvensene
for kommunene blir begrenset. Samtidig sier departementet at det
er vanskelig å anslå kostnadene, fordi kommunene er så forskjellige.
Da lurer jeg på hvordan statsråden kan være sikker på at kommunene
ikke påføres betydelige nye kostnader, når hun samtidig innrømmer
at man ikke kjenner de faktiske konsekvensene.
10. jun 202611:00· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Fremskrittspartiet støtter
hovedformålet med begge disse sakene vi har til behandling. Data
som allerede er samlet inn og finansiert av fellesskapet, bør i
større grad kunne brukes til innovasjon, verdiskaping og bedre tjenester.
Åpne data kan bidra til ny næringsutvikling og til mer forskning,
og det kan bidra til større åpenhet om offentlig sektor, og det
er positivt.
Samtidig er det viktig å holde beina på bakken.
For hver gang Stortinget vedtar nye krav, er det noen som skal gjennomføre
dem, og svært ofte er det kommunene. Derfor er Fremskrittspartiet
opptatt av at intensjoner ikke må ende som nye regninger for kommunesektoren.
Flere kommuner og høringsinstanser har pekt på at konsekvensene
av de nye reglene er usikre. Særlig gjelder dette krav knyttet til
publisering av metadata og begrensning i muligheten til å ta betaling
for enklere datasett, og mange kommuner bruker betydelige ressurser
på å samle inn og kvalitetssikre og vedlikeholde data. Når staten
samtidig begrenser mulighetene til å få dekket inn kostnadene, må
vi være ærlige om konsekvensene, for da er det ikke gratis. Da flyttes
regningen bare et annet sted. Til slutt havner den hos kommunene
og skattebetalerne.
Fremskrittspartiet støtter lovforslaget, men
vi mener gjennomføringen må være nøktern og kostnadsbevisst. Vi
må unngå at Norge innfører strengere og mer omfattende regler enn
det EØS-avtalen faktisk krever. Dessverre er det nesten en sykdom
som rammer regjeringen: EU vedtar et regelverk. Så legger Norge
på litt ekstra, og gjerne enda mer – og enda mer til slutt – og
resultatet blir mer byråkrati enn landet vi konkurrerer med.
Derfor har Fremskrittspartiet vært tydelig
på at vi i størst mulig grad bør holde oss til minimumskravene.
Vi har også fremmet forslag om at regjeringen må komme tilbake med
en vurdering av konsekvensene for kommuneøkonomien. Vi har også
fremmet forslag om at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke
må legges til et organ som samtidig konkurrerer i det samme markedet.
Like regler for alle er en forutsetning for rettferdig konkurranse.
La meg slå fast: Fremskrittspartiet ønsker
mer innovasjon, åpenhet og verdiskaping, men vi ønsker også mindre
byråkrati og symbolpolitikk og færre statlige krav som kommunene
må betale for.
Jeg tar med det opp de forslag Fremskrittspartiet
er en del av.
10. jun 202610:52· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Så ikke det blir noen misforståelse:
Fremskrittspartiet stemmer imot alle de tre løse forslagene fra
MDG. Jeg registrerte også at representanten fra MDG sto her og snakket
om at han elsker bilen, og at bilen er flott. Det deler Fremskrittspartiet
med representanten Langballe, men det er allikevel en stor forskjell
på Fremskrittspartiet og MDG. Det er at Fremskrittspartiet mener
at alle skal kunne nyte den friheten det er å ha bil i hverdagen, mens
MDG ønsker at det skal være forbeholdt folk med høy inntekt. Det
synes Fremskrittspartiet er usosialt.
Det jeg reagerer på, i likhet med foregående
taler, er når MDG snakker om somlekopper fra denne talerstolen.
At 90-åringen som fortsatt har en trygghetsalarm med 2G, skal bli møtt
med at man er en somlekopp som ikke har byttet, synes jeg er respektløst.
Det kan være en alenemor som er avhengig av å ha en trygg bil for
seg selv og sin familie, som kanskje ikke har en økonomi til å bytte
bil eller få nye systemer, og så skal man bli møtt fra MDG på denne
talerstolen av at man er en somlekopp. La oss vise litt mer respekt
for folk flest i deres hverdag.
Vi snakker om tiltak som kan bidra til å redde
liv. Arbeiderpartiet og MDG argumenterer her imot tiltaket, fordi
de mener det ikke er kommersielt lønnsomt, og at økonomiske hensyn
skal telle mer. TØI, altså Transportøkonomisk institutt, sier selv
at dette systemet kan redusere antall dødsulykker med opptil 12 pst.
Det er ikke noe Fremskrittspartiet finner på, dette er fra TØI.
Det er representanter som snakker om beredskap.
Beredskap er viktig, det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre.
Da mener Fremskrittspartiet det er bedre å lytte til Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som sier helt tydelig at dette
systemet kan redusere responstiden med 40 pst., og opptil 50 pst.
i distriktene. Når vi først har et eget direktorat for samfunnssikkerhet
og beredskap, mener Fremskrittspartiet at vi bør lytte til det,
istedenfor egen forskning fra Langballe og MDG.
10. jun 202610:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Dette handler ikke om nostalgi
for gammel teknologi, det handler om trygghet – om bilen som selv
varsler nødetatene når ulykken er ute, om trygghetsalarmen til en
eldre person som bor alene, om alarmsystemer, heiser, vann, avløp,
skred og flom. Alt dette kan bli berørt når 2G-nettet slukkes.
Fremskrittspartiet er ikke imot ny teknologi,
tvert imot, men vi er imot at staten lar kritiske sikkerhetssystemer
falle mellom to stoler. 2G-nettet er planlagt slukket ved årsskiftet 2027/2028.
Det kan bety at inntil 700 000 biler i Norge mister fungerende eCall,
altså de automatiske nødanropene. Dette er ikke ekstrautstyr for
moro skyld. Det er lovpålagte sikkerhetssystemer innført for å redusere
antall drepte og hardt skadde i trafikken. I distriktene, der avstandene
er store og minuttene teller, kan dette være forskjellen mellom
liv og død. DSB har vist til at eCall kan korte ned responstiden
betydelig. TØI har vist til at automatisk nødmelding kan redusere
tallet på dødsulykker.
Da holder det ikke å si at dette har vært varslet
lenge. For folk flest hjelper det lite at problemet er varslet,
hvis løsningen fortsatt ikke finnes der ute. Bilbransjen peker på
at ettermarkedsløsningene først kan komme rundt 2029–2030. Da får
vi et tidsmessig gap, et sikkerhetsgap, et beredskapsgap, et gap
der staten vet at systemene kan slutte å virke, men likevel lar
slukkingen gå sin gang.
Dette mener Fremskrittspartiet er uansvarlig.
Det er derfor vi foreslår at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og
sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode
og tilgjengelige løsninger. Vi mener også at 2G-nettet må opprettholdes
til minst 31. desember 2030, eller til det finnes reelle løsninger
for bilparken og andre berørte områder.
Ja, teknologi skal moderniseres, men beredskap
skal ikke moderniseres ved at en skrur av sikkerheten og først og
fremst håper at løsningen kommer etterpå. Det er helt feil rekkefølge.
Da blir det også underlig når vi hører statsråden innrømme fra talerstolen
at eCall, og dermed 2G-nettet, kan redde liv, men allikevel velger
flertallet å se bort fra at det kan redde liv, og viderefører en
slukking som Fremskrittspartiet mener er uansvarlig.
5. jun 202612:18· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))
Denne saken illustrerer et
stadig tilbakevendende problem i norsk politikk. Først vedtar Stortinget
stadig nye klima- og miljøkrav, så oppdager man at kravene koster
langt mer enn man trodde, og deretter kommer diskusjonen om hvem
som skal ta regningen. Skattebetalerne har sett denne filmen før.
I denne saken handler det om fylkeskommunene.
De pålegges stadig strengere krav om nullutslippsteknologi på ferjer,
hurtigbåter og kollektivtransport, og resultatet er høyere kostnader.
Når regningen kommer, står fylkeskommunen igjen med svarteper.
Senterpartiet mener at staten skal sende enda
mer av skattebetalernes penger til fylkeskommunene. Fremskrittspartiet mener
at løsningen heller er å slutte å påføre fylkeskommunen disse kostnadene
i utgangspunktet, for det er ikke slik at hvert eneste klimakrav
automatisk er fornuftig politikk. Det er heller ikke slik at alle
utslippskutt er verdt prisen. Når fylkeskommunen må kutte ruter,
utsette vedlikehold eller redusere andre tjenester fordi staten
pålegger dem stadig nye teknologi- og klimakrav, er det grunn til
å stille spørsmål ved hele politikken.
Vi mener fylkeskommunene selv må få velge de
løsningene som fungerer best. De kjenner lokale forhold, de kjenner behovene,
de kjenner økonomien, og derfor bør de også få frihet til å velge
teknologi – ikke få detaljstyrt dette fra statsrådskontorene her
i Oslo. Fremskrittspartiet tror på teknologinøytralitet, vi tror
på innovasjon og vi tror på kostnadseffektive løsninger. Vi tror
ikke at politikere skal plukke vinnere og tvinge frem bestemte teknologier,
uansett kostnad.
I debatten hører vi ofte at dette er nødvendig
for klimaet, men det er lett å være sjenerøs med andre menneskers
penger. Det er lett å vedta stadig nye krav når regningen sendes
til fylkeskommunene og skattebetalerne. Men for Fremskrittspartiet
handler dette om prioriteringer. For hver skattekrone som brukes
på dyre symbolkrav, er en skattekrone som ikke kan brukes på bedre
kollektivtransport, på vedlikehold av fylkesveier, på skole, på
tannhelse eller på andre tjenester folk faktisk er avhengig av.
Derfor er ikke Fremskrittspartiets svar å bruke
enda mer skattepenger på å kompensere for dårlige politiske vedtak. Vårt
svar er å fjerne de statlige kravene som skaper kostnadene. La fylkeskommunene
velge de mest kostnadseffektive løsningene, la de velge teknologi
selv.
5. jun 202611:46· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Jeg vil først gi honnør til
Kristelig Folkeparti for å løfte denne viktige saken og også for
konstruktivt samarbeid i den. Jeg vil også gi honnør til statsråd
Skjæran og Arbeiderpartiet for å snu og for at de nå støtter forslagene,
som lå an til å bli nedstemt.
Det er få saker som er mer alvorlig enn at
barn står uten et trygt og stabilt hjem. Ingen barn skal måtte flytte
fra midlertidig botilbud til midlertidig botilbud. Ingen barn skal
måtte bekymre seg for hvor de skal bo neste måned. Derfor er økningen
i bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier svært alvorlig,
men skal vi løse problemet, må vi også tørre å snakke om årsakene.
En av utfordringene er at vi har en politisk
styrt boligkrise. Det bygges altfor få boliger. Leieprisene skyter
i været. Mye av dette skyldes grep, men også manglende grep, fra
regjeringen. Det er altfor mye byråkrati og hindringer som fører til
dette. Konsekvensen er også at vanlige familier presses stadig hardere
økonomisk, og det rammer de sårbare aller hardest. Fremskrittspartiet
mener at den viktigste innsatsen mot bostedsløshet er å sørge for
at det bygges flere boliger. Vi må da gjøre det enklere å bygge,
raskere å regulere, billigere å utvikle, og vi må fjerne mange av
de unødvendige kravene og kostnadene som i dag gjør boligbyggingen
dyrere. Når det bygges flere boliger, blir det også flere boliger
å leie, og da dempes prispresset. Da får også flere familier en
reell mulighet til å skaffe seg et trygt og stabilt hjem.
Samtidig har også mange familier fått en langt
vanskeligere økonomisk hverdag under dagens regjering. Matprisene har
økt kraftig. Strømregningene har økt, rentene har økt, husleien
har økt, og det er særlig familier med lave inntekter som kjenner
dette på kroppen hver eneste dag. Derfor har Fremskrittspartiet
foreslått å halvere matmomsen, slik at folk får mer å rutte med
i hverdagen.
Jeg er glad for at vi nå får et flertall her
i dag, som et lite steg på veien, for å sørge for en bedre samordning
og tidligere hjelp til familier som står i fare for å miste boligen.
Men vi må fortsatt ta tak i mange av de underliggende problemstillingene,
få fart på boligbyggingen, styrke familieøkonomien og sørge for
at hjelpen kommer tidligere.
5. jun 202610:49· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Foregående taler fra Sosialistisk
Venstreparti problematiserer at avgjørelser fatter av lokale folkevalgte.
Det er sånn det burde være i et demokrati, at flest mulig avgjørelser
fattes nærmest mulig der folk bor, og også at hvis folk da er uenige
– for det er legitimt å ha andre politiske syn – kan man faktisk
bytte ut de politikerne man mener fatter feil vedtak. Det er det
som er demokrati. Representanten Høyer-Berntsen fra Sosialistisk
Venstreparti mener at definisjonen på demokrati er at det er fint
å ha, men hvis de fatter noen vedtak hun og Sosialistisk Venstreparti ikke
liker, skal det komme noen byråkrater inn og overprøve dem. Hva
slags demokratisk sinnelag er det?
Representanten snakker også om at ingen er
hevet over loven. Det er Fremskrittspartiet selvfølgelig helt enig
i. Vi er også derfor imot det synet Sosialistisk Venstreparti tydeligvis har,
at det på folkevalgte nivå er helt greit at byråkratiet går over,
altså byråkrater som ikke stiller til valg, byråkrater velgere ikke
har mulighet til å bytte ut.
Vi kan ikke ha det sånn at det fra denne talerstolen
legges så stor vekt på at byråkratene vet bedre enn folkevalgte.
Det synes jeg er et underlig syn, og ikke et syn Fremskrittspartiet deler.
Vi er glade i demokratiet.
5. jun 202610:40· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Jeg vil først takke forslagsstillerne
for forslaget, og ikke minst vil jeg takke saksordføreren, som har
lost saken gjennom og også ser ut til å sørge for at vi får et flertall.
Vi har også hørt at saksordfører Njåstad fyller 47 år i dag, og
da er det fint at han kan få med seg en fin presang med at det ser
ut til at vi får flertall her i dag.
En av dem som også bidrar til dette flertallet,
bør da være representanten Tellef Inge Mørland, som holdt et veldig
godt innlegg, og jeg ser da også frem til at representanten følger
det opp når Stortinget i dag senere skal votere. Jeg registrerer
at statsråden i sitt brev til komiteen i anledning denne saken beskriver
statsforvalterens jobb her som «kloke, grundige og balanserte vurderinger
i disse sakene», men ut fra det representanten fra hans eget parti
sier på denne talerstolen, virker det som om statsråden ikke har
mye støtte i det han sier.
Denne saken handler om noe langt større enn
dispensasjonssaker. Den handler om tilliten til myndighetene, den handler
om rettssikkerheten, og den handler om hvorvidt folk faktisk skal
kunne stole på vedtak det offentlige selv har fattet. Hva er det
som er situasjonen? Her har vi kommuner som har behandlet saker,
kommuner har fattet vedtak, innbyggerne har fått tillatelser, folk
har investert egne penger, noen har kjøpt eiendom, noen har satt
i gang prosjekter, noen har bygget, og alt dette har skjedd i tillit
til at offentlige vedtak faktisk gjelder – og så kommer byråkratiet
og regjeringens og statsrådens forlengede arm i etterkant og varsler
at gamle rettskraftige vedtak skal gjennomgås på nytt. Jeg registrerer
at noen har snakket om maktfordelingsprinsippet her på denne talerstolen,
men det er ikke sånn maktfordelingsprinsippet skal være. Man skal
kunne stole på lovlig fattede vedtak.
Jeg hørte også representanten Dalin fra MDGs
innlegg. Det virker som om representanten har glemt at det faktisk
er denne salen som er den lovgivende sal, og at vi som politikere også
har en viktig jobb med å være ombudsmenn og -kvinner for enkeltpersoner
som overkjøres av byråkratiet eller statsråden. Da er det også vår
plikt å ta tak i de åpenbart urimelige sidene denne saken har, rydde
opp og gi et tydelig signal om at vi forventer at statsråden og
regjeringen nå følger opp det Stortinget ser ut til å vedta.
5. jun 202609:44· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))
Innlegget til komitéleder
Stenvaag synes jeg var en smule spesielt. Det å mene at mindretallets
rettigheter ikke kan ivaretas uten et eget organ, synes jeg er meget
spesielt å si fra denne talerstolen. Er det noe denne sal gjør hver
eneste dag, er det å ivareta forskjellige minoriteter. De aller
fleste minoritetene i Norge har heldigvis ikke særregler som det
Stenvaag ønsker – et eget sameting – så det er fullt mulig for denne
sal å ivareta minoriteter og deres rettigheter uten å gi dem den
typen særfordeler, som bare bidrar til å skape konflikt og økt byråkrati.
5. jun 202609:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))
La meg starte med å være
tydelig på at samisk språk, kultur og historie er en viktig del
av Norges felles kulturarv. Den skal vi ta vare på, men måten vi
gjør det på, er det avgjørende. For Fremskrittspartiet er det et
grunnleggende prinsipp at vi i Norge bør ha ett folkestyre, ett
sett med lover, ett sett med regler, ett sett med plikter og ett
sett med rettigheter som er like for alle. Det bør ikke være slik
at hvilke rettigheter du har, eller hva slags politiske innflytelse
du får, skal være avhengig av hvilken etnisk gruppe tilhører, men
dessverre ser vi at det i de senere tiårene har gått i motsatt retning.
Vi har fått et system hvor etnisitet i stadig større grad gir grunnlag
for egne politiske organer, egne konsultasjonsordninger, egne innsigelsesrettigheter
og egne særordninger Dette er feil vei å gå. Fremskrittspartiet
mener at samiske interesser, på samme måte som andre interesser
i samfunnet, bør ivaretas gjennom de folkevalgte organene: kommunestyrene,
fylkestingene og Stortinget, ikke gjennom parallelle maktstrukturer.
Norge er et demokrati, bygget på prinsippet
om at alle borgere er likeverdige. Derfor mener vi det er problematisk når
stemmerett knyttes til et etnisk valgmanntall. I andre sammenhenger
ville vi aldri akseptert at politisk representasjon ble basert på
avstamning eller slektstilhørighet. Det bør vi heller ikke gjøre
her. Fremskrittspartiet ønsker derfor å avvikle Sametinget og sikre
at samiske interesser ivaretas gjennom de samme demokratiske institusjonene
som gjelder for alle andre. Vi mener også at Sametingets særskilte
innsigelsesrett i plan- og arealsaker selvfølgelig da må fjernes.
Lokalsamfunn som ønsker arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling,
må møte åpne demokratiske prinsipper, ikke parallelle prosesser
med begrenset innsyn. Forsoning oppnås ikke gjennom å dele mennesker
i ulike grupper med ulike rettigheter. Forsoning oppnås gjennom
respekt, gjennom likebehandling, gjennom et samfunn hvor alle møter
de samme lovene, rettighetene og pliktene.
3. jun 202610:42· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
I motsetning til komitéleder
Stenvaag fra Rødt kan vi i Fremskrittspartiet og undertegnede underbygge
våre utsagn med fakta fra Statistisk sentralbyrå. I 1975, da Norge
vedtok en såkalt innvandringsstopp, var det 1,9 pst. innvandrerandel
i Norge. I fjor var den steget til 21,4 pst., altså en markant økning.
De siste ti årene har Norge gitt familiegjenforening til rundt 137 000 personer,
dvs. langt flere enn det bor i Drammen. Det kan godt hende at representanten
fra Rødt synes det er et lavt tall, men det er Fremskrittspartiet
uenig i. Vi mener at den totale innvandringen til Norge har vært
for høy over tid, noe som skaper alle de integreringsutfordringene
vi dessverre ser. Da er det på tide å ta inn over seg realitetene.
3. jun 202610:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Først en stemmeforklaring.
Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot de løse forslagene fra
Kristelig Folkeparti her i dag.
Når jeg først står her, kan jeg ikke unngå
å kommentere innlegget til komitéleder Stenvaag fra Rødt, som er
bekymret for utviklingen. Fremskrittspartiet er også bekymret for
utviklingen, men vi er bekymret for utviklingen i det norske samfunnet,
med en altfor høy innvandring – en altfor høy, ukontrollert innvandring.
Jeg registrerer at Rødt har andre perspektiver og andre bekymringer.
Vi ser en endring i både Norge og Europa. Det
er jeg helt enig i. Det er fordi stadig flere nå tar inn over seg
realitetene: Det asylsystemet man har hatt, har feilet totalt. Vi
må huske at da vi fikk det asylsystemet vi har i dag, i 1947, var
tanken bak asylsystemet at en og annen sovjetisk dissident kunne
få beskyttelse i Vesten. Det var aldri en tanke om at asylsystemet
skulle brukes til migrasjoner i millionklassen.
Så er det et annet poeng Rødt og flere av partiene
på sosialistisk side hopper bukk over. Det er at det asylsystemet
vi har i dag, ikke hjelper dem med størst behov for beskyttelse. Vi
vet at veldig mange av dem som kommer – ja, den store overvekten
– er unge, friske menn, mens de som har absolutt størst behov for
beskyttelse, ikke har mulighet å betale kyniske menneskesmuglere
mange hundre tusen kroner for å bli smuglet kvarte jordkloden rundt.
Det er en problemstilling man må ta inn over seg.
Fremskrittspartiet har lansert mange løsninger
for hvordan vi kan sørge for å få hjulpet mennesker i reell nød,
mennesker som reelt flykter fra forfølgelse, bomber og kuler. Det er
mulig å gjøre det på en langt mer effektiv, human og rettferdig
måte enn med dagens asylforslag.
Man kan ønske en strengere eller mildere innvandringspolitikk,
men når personer får avslag på sin søknad, altså ikke har behov
for beskyttelse, må det da bekymre Rødt og de sosialistiske partiene
at tre av fire med endelig avslag på søknaden blir værende i Europa
og ikke returnerer. Det er et stort problem for Europa, det er stort
problem for Norge, og da må vi faktisk ta tak i det.
3. jun 202610:32· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Statsråden kunne fint stått
her i dag og sagt at regjeringen selvfølgelig vil sørge for at dette
ikke fører til kutt i politiets øvrige arbeid. Jeg registrerer at
hun velger å ikke gjøre det.
Et av hovedargumentene for disse endringene
er at de skal redusere såkalte sekundærbevegelser og gjøre det vanskeligere
å misbruke asylsystemet. Samtidig har Europa i mange år slitt med
at personer registrerer seg i flere land, forsvinner ut av systemene
eller søker asyl flere steder. Kan statsråden derfor si litt mer
konkret hvilke deler av det nye regelverket regjeringen mener vil
ha størst effekt, og hvilke målbare resultater regjeringen forventer
når det gjelder færre sekundærbevegelser og mindre misbruk av asylordningen?
3. jun 202610:30· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Regjeringen anslår at innføringen
av disse regelverkene vil kreve investeringer på rundt 2,8 mrd. kr
i tillegg til økte driftsutgifter. Det er betydelige beløp, og for
Fremskrittspartiet er det viktig at disse kostnadene ikke går ut
over politiets arbeid med kriminalitetsbekjempelse eller andre viktige
oppgaver i UDI og UNE. Derfor ber jeg statsråden bekrefte at disse
kostnadene skal dekkes med friske midler og ikke gjennom kutt i
andre viktige oppgaver.
3. jun 202610:29· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Jeg registrerer at flere
av regjeringens støttepartier er skeptisk til dette regelverket.
Statsråden var litt inne på det i sitt innlegg, men jeg ber henne
utdype hvilke konkrete konsekvenser regjeringen mener det vil få
dersom Norge ikke slutter seg til disse endringene, og om statsråden
er enig i at resultatet vil være at flere asylsøknader må behandles
i Norge, større belastning på norsk asylforvaltning og en svakere
kontroll med migrasjonen til landet.
3. jun 202610:08· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Disse sakene handler i bunn
og grunn om noe ganske enkelt: Skal vi ha kontroll over hvem som
kommer til Norge, eller ikke? Fremskrittspartiet er klare på at
svaret er ja. Derfor støtter vi også gjennomføringen av disse delene
av EUs nye regelverk.
Men samtidig vil jeg være tydelig på at Fremskrittspartiet ikke
støtter en helhetlig innlemmelse av EUs asyl- og migrasjonspakt.
For Fremskrittspartiet er internasjonalt samarbeid på migrasjonsfeltet
ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel. Vi støtter samarbeid
når det tjener norske interesser, bidrar til bedre kontroll og gjør
det vanskeligere å misbruke asylsystemet. Det er nettopp derfor
vi støtter en videreutvikling av Eurodac-systemet. Når flere millioner
mennesker beveger seg inn i Europa, er det ikke urimelig å vite
hvem de er, hvor de har registrert seg tidligere, eller hvilke land
som har ansvaret for å behandle saken deres. Tvert imot, det er
helt nødvendig. Derfor er det positivt at Eurodac nå styrkes med blant
annet ansiktsbilder og bedre identifisering. Det gjør det vanskeligere
å operere under flere identiteter. Det gjør det vanskelig å forsvinne
ut av systemet, og det gjør det enklere å avdekke misbruk. Det samme
gjelder forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering. Hvis én asylsøknad
skal behandles i ett land, må vi også ha systemer som sørger for
at det faktisk skjer. Alternativet er mer asylshopping, flere sekundærbevegelser
og mindre kontroll.
Jeg registrerer at enkelte partier er mer bekymret
for at myndighetene skal få tilgang til nødvendig informasjon, enn de
er for at myndighetene faktisk skal vite hvem som oppholder seg
i Europa. For Fremskrittspartiet er det motsatt. Vi mener kontroll
er en forutsetning for tillit, vi mener registrering er en forutsetning
for rettssikkerhet, og vi mener at et asylsystem uten kontroll ikke
er et humant system, men et system som inviterer til misbruk.
Men samtidig er det ett punkt som er ekstra
viktig, og som fortjener mer oppmerksomhet. Regjeringen anslår at
investeringskostnadene er på om lag 2,8 mrd. kr, og at det vil bli økte
driftsutgifter fremover. Disse kostnadene må ikke gå ut over politiets
øvrige arbeid eller UDIs oppgaver eller andre deler av utlendingsforvaltningen.
Dersom staten pålegger nye oppgaver, må staten også sørge for finansieringen,
og det er noe vi også forventer at regjeringen følger opp.
Fremskrittspartiet støtter på denne bakgrunn
forslagene, fordi de samlet sett vil bidra til bedre kontroll, mindre
misbruk og et mer effektivt asylsystem.
28. mai 202613:40· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Jeg deler statsrådens refleksjoner
rundt dette, for jeg mener det er en bekymring som vi alle bør ta
på alvor. Med den situasjonen veldig mange lokalpolitikere faktisk
er i – ved siden av full jobb, med alt de i utgangspunktet må sette seg
inn i, og dessverre også med mye hets og andre ubehageligheter –
er det viktig at vi i denne sal ikke gjør det vanskeligere å være
lokalpolitiker og ikke gjør det vanskeligere å ha den fortløpende
dialogen med både innbyggere, næringsliv og andre.
Mitt siste spørsmål er om statsråden kan utdype
litt om han – hvis vi går tilbake til åpenhetsregister – frykter at
det kan føre til økt byråkrati og mindre praktisk handlingsrom i
kommunene.
28. mai 202613:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Statsråden og jeg deler to
ting. Det ene er at vi begge mener at denne representanten reflekterer
klokt, og det andre er at vi begge har vært lokalpolitikere i 24 år.
Jeg har et konkret spørsmål om hva rettstilstanden er
i dag. Hvis man i dag er lokal- eller fylkespolitiker – ikke i fylkesråd
eller byråd, men et vanlig medlem. Mener statsråden at det i dag
er mulig å be om innsyn i mailer og kalendre til lokalpolitikere?
28. mai 202613:37· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
De fleste lokalpolitikere
er det ved siden av full jobb, familieliv osv. De har ingen rådgivere,
sekretærer eller andre ansatte til å hjelpe seg, og da er mitt spørsmål
om statsråden er bekymret for at f.eks. krav om journalføring og
oversikt over alle man prater med om politikk på butikken, gruppemøter,
folkemøter, telefon osv. kan gjøre det vanskelig, for ikke å si
umulig, å være lokalpolitiker, og at slike forslag også kan ha en
nedkjølende effekt i dialogen mellom politikere og lokalsamfunnet?
28. mai 202613:24· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Åpenhet i offentlig forvaltning
er viktig, men det betyr ikke at svaret på ethvert spørsmål er å
opprette nye registre, nye rapporteringskrav og mer byråkrati. Dette
representantforslaget handler om å gi kommuner adgang til å opprette
egne åpenhetsregistre eller lobbyregistre, og Fremskrittspartiet
støtter ikke det forslaget. Det handler ikke om at vi er imot åpenhet
– tvert imot.
Norge har allerede omfattende regler for innsyn,
offentlighet, habilitet, journalføring og møteoffentlighet i kommunene.
Vi har et av verdens mest åpne demokratier. Da må man også stille
spørsmålet: Hva er det egentlig det nye registeret skal løse? Det
er fortsatt uklart hva som faktisk skal registreres, hvem som skal
omfattes, hvordan dette skal avgrenses, og hvilke konsekvenser det
kan få for personvern og praktisk arbeid i kommunene. Fremskrittspartiet
mener det er klokt å bruke litt sunn fornuft også i byråkrati og
politikk, som også var temaet i forrige sak. Det er ikke nødvendigvis
slik at mer registrering automatisk gir bedre politikk. Vi må være forsiktige
med å bygge opp flere administrative systemer som i praksis kan
føre til mer byråkrati, mer usikkerhet og mer papirarbeid, uten
at det nødvendigvis gir bedre åpenhet eller bedre beslutninger.
Vi mener at det er naturlig å avvente arbeidet som allerede er satt
i gang rundt lobbyregisteret for Stortinget og regjeringen, før man
eventuelt begynner å pålegge eller åpne opp for tilsvarende ordninger
i alle norske kommuner. Det er også en stor forskjell på nasjonalt
nivå og lokalt nivå. I mange kommuner er kontakten mellom innbyggere,
næringsliv og politikere tett og direkte. Det er en styrke ved lokaldemokratiet
og ikke er et problem som nødvendigvis skal møtes med flere registre
og mer kontroll.
Fremskrittspartiet mener at politikken må handle om
å løse reelle problemer, ikke bare å opprette nye systemer fordi
det høres fint ut. Det må være lov å bruke litt sunn fornuft, og
sunn fornuft tilsier at vi først må vite hva et slikt register faktisk
skal løse, hvilke konsekvenser det får, og om nytten står i forhold
til mer byråkrati og flere administrative byrder. På den bakgrunn
støtter Fremskrittspartiet ikke representantforslaget.
28. mai 202613:09· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Jeg må minne om at det er
denne sal som vedtar lover i Norge. Det betyr også at hvis en statsråd
mener at loven er til hinder for sunn fornuft, så står statsråden
fritt til å komme til denne sal og få endret eller justert de nødvendige
lovene.
Jeg registrerer at statsråden gjorde seg høy
og mørk på denne talerstol om maktfordelingsprinsippet. Det tror
jeg er noe Stortinget kjenner utmerket godt, og en av Stortingets
viktigste oppgaver er faktisk å passe på maktfordelingsprinsippet.
Det handler selvfølgelig om balansen mellom statsmaktene, men det
handler også om å være den enkelte innbyggers ombudsperson når staten
og regjeringen går for langt og overkjører sunn fornuft, noe som
rammer folk flest eller næringslivet.
Jeg registrerer også at statsråden prøver å
skape inntrykk av at han er veldig for å finne en løsning. Ja, det
er vel og bra at statsråden har begynt med det, men det skjedde
først etter at statsråden så at Fremskrittspartiet fremmet dette
forslaget, og at det kunne få flertall. Da ble statsråd nervøs for
at Arbeiderpartiet og regjeringen nok en gang skulle gå på et tap
i denne sal. Det var da statsråden kom på banen. Hadde statsråden
ønsket, kunne han anbefalt sine partifeller å stemme for Fremskrittspartiets
forslag i dag, som jeg nå har fremmet sammen med Høyre, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti. Da kunne vi fått et bredt og tydelig flertall.
Men det velger statsråden ikke å gjøre, for at statsråden er egentlig
ikke opptatt av å løse denne situasjonen for IKEA. Statsråden er
mer opptatt av å unngå at forslaget, som opprinnelig kom fra Fremskrittspartiet,
skal få flertall.
Jeg må også minne om at da det opprinnelige
vedtaket om IKEA kom for over et år siden, var politikere fra venstresiden
ute i Stavanger Aftenblad og var tydelig på at vedtaket måtte stå,
ellers kunne man komme i en situasjon der kommunene konkurrerer
om å tilby flest mulig parkeringsplasser.
Jeg har tiltro til at lokalpolitikere vet best
hva som er best for deres egen kommune. Jeg tror ikke at IKEA har lyst
til å bruke masse penger på parkeringsplasser de ikke har behov
for. IKEA ønsker å legge til rette for de parkeringsplassene vi
som innbyggere etterspør, og da blir det galt og unødvendig byråkratisk
at statsråden og regjeringen hele tiden prøve å stikke kjepper i
hjulene for det.
28. mai 202612:55· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å tegne meg til debatten, men det var representanten Sandanger fra
Arbeiderpartiet som fikk meg til å tegne meg.
Han illustrerte veldig godt forskjellen på
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Der Arbeiderpartiet er opptatt
av systemer og teori, er Fremskrittspartiet opptatt av hvordan politikken
faktisk slår ut i praksis. Fremskrittspartiet hatt i sine gener
siden opprettelsen i 1973 at vi skal være ombudsmenn og -kvinner
for folk flest og næringsliv når de møter på helt urimelige hindringer
fra byråkrati og politikere.
Her snakker vi altså om at et folkevalgt flertall
i Stavanger kommune gjør en vurdering og får støttet Rogaland fylkeskommune.
De ser behovene, virkeligheten og hvordan et IKEA-varehus faktisk
fungerer, og så blir de stoppet av byråkratiet. Det er det byråkratiet
representanten Sandanger og Arbeiderpartiet forsvarer, i stedet
for å forsvare innbyggerne som rammes av dette, og ikke minst IKEA.
Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget,
for det må være lov å bruke litt sunn fornuft i politikk og byråkrati.
Dette handler ikke bare om parkeringsplasser.
Det handler om lokalt selvstyre og forutsigbarhet for næringslivet,
og det handler om hvorvidt politikken faktisk skal ta utgangspunkt
i den virkeligheten folk lever i, ikke den virkeligheten Arbeiderpartiet
kunne ønsket at man levde i.
IKEA selger ikke mobildeksler eller slips som
folk bærer hjem på sykkelen. De selger sofaer, skap, senger og kjøkken.
Da er det ganske naturlig at man trenger en bil for å frakte dette.
Likevel har vi fått et system der regjeringen mener det nærmest
er et problem at folk ønsker å parkere ved et varehus som er bygget
nettopp fordi kunder trenger store varer. Det blir, med respekt
å melde, absurd.
Fremskrittspartiet reagerer også sterkt på
at staten setter til side et bredt lokalt og regionalt flertall.
Stavanger kommune har gjort konkrete vurderinger av transportbehov,
lokalisering og funksjon. Likevel blir dette overprøvd fra statlig
hold. Slik detaljstyring svekker tilliten til både lokaldemokratiet
og stabile rammevilkår for næringslivet.
Fremskrittspartiet mener at politikken må ta
utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever livene sine, ikke teoretiske
modeller og symbolpolitikk. Det må være lov å bruke sunn fornuft,
og sunn fornuft tilsier at et IKEA-varehus på Forus trenger nok
parkeringsplasser til at vanlige folk faktisk kan handle der. Jeg
er glad for at Fremskrittspartiet i dag får flertall til å instruere
regjeringen, og jeg forventer at statsråden følger lojalt opp.
28. mai 202612:13· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Det å stille krav til mennesker
og være tydelig på forventninger kan også være med på å skape trygghet.
Men grunnen til at jeg tegnet meg en siste
gang var representanten Kapur, som snakket om at Fremskrittspartiet
ønsker å rette våre integreringstiltak inn mot ikke-vestlige innvandrere,
og det stemmer. Norge er allerede det landet som bruker mest penger
i verden på integrering i forhold til folketall og antall innvandrere som
kommer, og da synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at Høyre
endrer politikk og mener at vi nå skal bruke penger på å få integrert
svenske arbeidsinnvandrere til Norge. Jeg tror helt ærlig at det
ikke er det Høyre mener, og da synes jeg også Høyre kunne droppet
det litt flåsete innlegget til Kapur. Vi må bruke ressursene der behovet
faktisk er størst, og den største integreringsutfordringen har vi
dessverre med ikke-vestlige innvandrere.
28. mai 202612:01· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Da takker jeg presidenten
for svaret, for jeg refererer til innlegget fra Sosialistisk Venstrepartis
nestleder, Marian Hussein, som etter min mening drev med moralposering.
Hun gjorde seg høy og mørk fra denne talerstol og angrep bl.a. Fremskrittspartiet
for vårt syn på og ønske om å stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken.
Saken var tydeligvis ikke spesielt viktig for henne, for i det sekundet
innlegget var holdt ferdig, forlot hun salen, istedenfor å høre
hva Fremskrittspartiet og de andre i denne salen faktisk mener om
denne saken. Jeg må si jeg synes det er underlig.
Jeg må også si at innlegget fra Rødts komitéleder
var underlig, da hun mente at det at alle ønsker å bli fullt ut integrert,
og at alle respekterer grunnleggende norske verdier og grunnleggende
norske lover, er like selvfølgelig som at jorden er rund. Jeg må
minne representanten om at vi i forrige sak diskuterte negativ sosial
kontroll. Da var alle enige i at det er en stor utfordring vi må
slå hardt ned på, og at negativ sosial kontroll er et åpenbart eksempel
på personer som ikke respekterer grunnleggende norske verdier.
Det er én ting jeg er enig med både Sosialistisk
Venstreparti og Rødt i. Det er at god integrering ikke skjer ved
å signere en erklæring. Der stopper også enigheten. Fremskrittspartiet
mener at skal man få til god integrering, må vi faktisk stille krav.
Det å stille krav til mennesker er ikke å være slem, det handler
om å ta mennesker på alvor. Skal krav ha en effekt, må det ha også
en konsekvens om man ikke følger de kravene som blir stilt. Det er
det som skiller Fremskrittspartiet fra de andre partiene i denne
salen.
Jeg håper at Høyre, når de kommer ut av Arbeiderpartiets
vurderingsfavn, da kan støtte Fremskrittspartiets forslag om en
forpliktende integreringskontrakt, som ligger til behandling i Stortinget,
der vi stiller krav om at om man skal bo i Norge, må man lære seg
norsk, komme seg i arbeid, respektere norske lover og grunnleggende
verdier, ikke begå kriminalitet og akseptere likestilling, frihet
og demokrati.
28. mai 202612:00· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Aller først har jeg et spørsmål
til presidenten: Er «moralposering» uparlamentarisk?
28. mai 202611:39· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Egentlig skulle jeg ønske
at jeg kunne stille replikk til Høyre, men i dette tilfellet regner
jeg med at statsråden også kan svare på vegne av Høyre, i og med
at Høyre og Arbeiderpartiet har funnet sammen om at man skal vurdere
videre, det som statsråden nå mener ikke er så viktig. Det viser egentlig
at den vurderingen Høyre nå har fått gjennomslag for, allerede er
kvittert ut av statsråden, og at det ikke er noe viktig å komme
med sanksjoner. Fremskrittspartiet er rykende uenig. Vi mener at
personer som flytter til Norge, og som ikke vil la seg integrere, heller
ikke skal få muligheten til å bli i Norge. Det kunne jeg ønske at
regjeringen var enig i. Jeg ber statsråden være veldig tydelig på
et spørsmål hun ikke har vært tydelig på når jeg har utfordret henne
tidligere. Mener statsråden at personer som ikke vil lære seg norsk
eller la seg integrere, skal få bli i Norge – ja eller nei?
28. mai 202611:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Regjeringen sier at integreringserklæringen
skal tydeliggjøre forventninger og plikter, men samtidig foreslår
regjeringen ingen reelle sanksjoner dersom man bryter disse forpliktelsene.
Hvis en person nekter å la seg integrere, ikke lærer norsk, ikke
deltar i arbeid eller utdanning, eller begår alvorlig kriminalitet,
og samtidig viser manglende respekt for grunnleggende norske verdier,
hvilke konsekvenser mener statsråden det skal få? Og hvis svaret bare
er at dette skal vurderes senere, hvorfor fremmer ikke regjeringen
disse tiltakene nå, dersom den faktisk mener alvor?
28. mai 202611:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Det er nesten litt fascinerende
å se at Arbeiderpartiet plutselig oppdager at integrering krever
krav og forventninger. I årevis har Fremskrittspartiet tatt opp
problemet knyttet til manglende integrering, og altfor ofte har
svaret fra venstresiden vært bortforklaringer og anklager mot dem
som tør å ta opp problemene.
Nå kommer regjeringen med en såkalt integreringserklæring.
Problemet er først og fremst at dette er symbolpolitikk. Man skal
signere et papir om at man skal respektere norske verdier, lære
norsk og delta i samfunnet, men hva skjer dersom man lar være? Hva
skjer hvis man ikke vil integreres? Hva skjer hvis man begår kriminalitet,
dersom man motarbeider likestilling, ytringsfrihet og barns rettigheter?
Svaret er i praksis ingenting, og det er nettopp derfor Fremskrittspartiet
ikke støtter dette forslaget. Norge trenger ikke flere symboler.
Norge trenger en integreringspolitikk med reelle krav og reelle konsekvenser.
Det mest skuffende i denne saken er egentlig
Høyre. Høyre har helt rett når de i merknader sier at regjeringens
forslag mangler avgjørende elementer, og at det fremstår som en
informasjonsbrosjyre med gode intensjoner. Allikevel velger Høyre
å gi sin støtte til Arbeiderpartiet. Hva får de igjen? Jo, de får
igjen nye vurderinger – ikke noe politikk, men at regjeringen skal
vurdere den politikken regjeringen har sagt nei til. Man skal vurdere bredere
målgrupper, vurdere sanksjoner, vurdere konsekvenser, men dette
har regjeringen allerede vurdert og allerede sagt nei til.
Det er synd, for Høyre kunne valgt en annen
vei. De kunne gått sammen med Fremskrittspartiet og bidratt til
en reell og forpliktende integreringskontrakt, som vi har til behandling
etter forslag fra Fremskrittspartiet, en kontrakt som faktisk stiller
krav om at man lærer seg norsk, at man kommer i arbeid, at man respekterer
norske lover og grunnleggende verdier, at man ikke begår kriminalitet,
og at man aksepterer likestilling, frihet og demokrati – og viktigst
av alt: at manglende vilje til integrering faktisk får konsekvenser.
Fremskrittspartiet mener det må kunne få betydning
for permanent opphold, statsborgerskap og retten til å bli værende
i Norge dersom man aktivt motarbeider integrering eller begår alvorlig
kriminalitet. Det å bo i Norge er ikke bare en rettighet, det innebærer
også plikter.
28. mai 202611:05· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Jeg vil først komme med en
oppfordring, for innstillingens B lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen sikre styrket
kompetanse i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert
vold, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd.»
At det forslaget ikke har enstemmig tilslutning,
synes jeg er veldig underlig. Jeg er veldig glad for at komiteens
flertall står bak det, at Kristelig Folkeparti nå har varslet at
de støtter forslaget, og at vi dermed får flertall for det. Jeg
synes likevel det hadde tatt seg bedre ut om et enstemmig storting
kunne støtte det forslaget, sånn at vi samlet kan gi et tydelig
signal om at dette er en kamp vi alle står sammen om, og ikke at
det er et mindretall og et flertall. Jeg har vært så heldig å være
stortingsrepresentant i mange år, og har ofte erfart med noen forslag, at
når de kommer fra visse partier, er det noen som på autopilot velger
å gå imot. Les forslaget én gang til – det er min sterke oppfordring
til de partiene som i dag har varslet at de vil stemme imot.
Så skal jeg gjøre noe jeg ikke ofte har fått
tillit til å gjøre, og det er å komme med en stemmeforklaring på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Det gjelder
Kristelig Folkepartis løse forslag, som både Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti kommer til å stemme for.
28. mai 202610:58· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Jeg har respekt for at regjeringen
må utrede saker og gå grundig gjennom dem. Det jeg synes er mer
problematisk, er at da Fremskrittspartiet begynte å løfte denne
tematikken på starten av 2000-tallet, ble vi møtt med den samme
argumentasjonen, og dagens regjering har svart undertegnede i 2021,
2022, 2023, 2024, 2025 og nå i 2026 at de følger situasjonen nøye
og skal vurdere det. Det som er utfordringen for de jentene og andre
som utsettes for denne type overgrep, er at de ikke har tid til
å vente lenger, og regjeringen velger altså å stemme ned forslag
og si at de vurderer og følger situasjonen nøye. Jeg ber statsråden
på nytt om å være konkret og ikke si at hun skal vurdere eller følge
situasjonen nøye. Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen komme til
Stortinget med i tiden fremover for å få satt en stopper for dette?
28. mai 202610:57· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Det var mange «vurdere» på
ett minutt, men jeg kan prøve å være konkret. Fremskrittspartiet
har flere ganger foreslått at helsepersonell og andre offentlig
ansatte skal ha plikt til å varsle politi og barnevern ved mistanke
om kjønnslemlestelse. Det har flertallet, inkludert regjeringspartiet, stemt
ned. Samtidig vet vi at kjønnslemlestelse er et av de mest alvorlige
overgrepene et barn kan utsettes for, og at mange saker ikke blir
avdekket før skaden allerede er skjedd.
Et konkret spørsmål til statsråden er: Hvorfor
er regjeringen fortsatt mer opptatt av begrensninger knyttet til
varsling og taushetsplikt enn å sikre at jenter faktisk blir beskyttet
mot irreversible overgrep?
28. mai 202610:55· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Regjeringen sier at negativ
sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på grunnleggende
rettigheter, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men mange opplever
samtidig at reaksjonene mot dem som står bak slike handlinger, fortsatt
er for svake. Vi ser unge jenter som sendes ut av landet, og som
lever under streng kontroll eller utsettes for vold og trusler i
familiens navn. Likevel er det altfor få saker som ender med tydelige
konsekvenser.
Mitt spørsmål er: Mener statsråden at dagens
reaksjoner og virkemidler faktisk er sterke nok til å beskytte utsatte
barn og unge? Og hvis ikke: Hvilke konkrete innstramminger vil regjeringen
komme med?
28. mai 202610:37· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Negativ sosial kontroll og
æresmotivert vold er blant de groveste frihetsbruddene vi har i
Norge. Det er snakk om barn og unge som vokser opp i frykt for familien,
jenter som kontrolleres, overvåkes og trues, unge mennesker som
ikke får velge venner, kjæreste, utdanning eller eget liv, og i
de verste tilfellene tvangsekteskap, vold, kjønnslemlestelse og
drap. Dette handler ikke om strenge foreldre. Dette handler om alvorlige
overgrep.
Fremskrittspartiet støtter derfor lovforslaget.
Det er viktig at hjelpeapparatet får tydeligere hjemler til å samarbeide,
dele informasjon og gripe inn tidligere når mennesker står i fare.
Altfor ofte har usikkerheten rundt taushetsplikt og informasjonsdeling
gjort at offentlige instanser har kommet for sent på banen. Når
barn og unge står i fare for alvorlige overgrep, må systemet fungere
raskt og effektivt.
Men vi må også være ærlige på én ting. Denne
loven alene løser ikke problemet. Dette er først og fremst et rammeverk
for bedre samordning mellom hjelpetjenester. Skal vi faktisk bekjempe
negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, må samfunnet også
reagere langt tydeligere mot dem som utøver dette.
Fremskrittspartiet mener det må få alvorlige
konsekvenser når foreldre eller familiemedlemmer kontrollerer, truer
eller mishandler barn og unge i ærens navn. Ingen kultur, ingen
tradisjon, ingen religion og ingen familiebakgrunn kan brukes som
unnskyldning for å frata mennesker friheten. I Norge skal jenter
og gutter ha samme rett til å bestemme over eget liv.
Vi mener også at det fortsatt er behov for
langt sterkere tiltak enn det flertallet hittil har vært villig
til å støtte. Fremskrittspartiet har bl.a. foreslått en plikt for
helsepersonell og andre offentlig ansatte til å varsle politi og barnevern
ved mistanke om kjønnslemlestelse. Det stemte de øvrige partiene
ned. Det mener vi var en grov feil, for hvis vi virkelig mener alvor
med kampen mot negativ sosial kontroll og æresvold, må vi tørre
å bruke de virkemidlene som faktisk kan beskytte utsatte barn og unge.
Frihet er ikke noe man skal måtte forhandle
med familien om. Det skal være en selvfølge i Norge.
28. mai 202610:27· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Jeg har respekt for at regjeringen
har en egen ansvarsfordeling internt, men samtidig er det sånn at
integrering henger nøye sammen med hvor stor innvandringen er. Det
er jo derfor Fremskrittspartiet i mange år har advart om at en for
høy innvandring til enkeltkommuner og enkeltbydeler gjør integrering
vanskeligere og i noen tilfeller også umulig. Noe av det som er
utfordringen her, er at regjeringen skyver veldig på ansvaret, i
stedet for å ta tak i det.
Det jeg ber statsråden svare på, er hva som
egentlig er utfordringen ved å la Stortinget få avgjøre dette gjennom
en åpen, bred offentlig debatt i stedet for at regjeringen skal
ha denne fullmakten til å avgjøre dette helt på egenhånd.
28. mai 202610:25· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Regjeringen beskriver selv
en situasjon der kommunene opplever press på boliger, skoler, helsevesen
og integreringstilbud etter bosetting av rundt 100 000 ukrainere,
i tillegg til andre ankomster. Og da undrer det meg at regjeringen
ikke samtidig vil redusere andre innvandringsstrømmer enn kvoteflyktninger
for å avlaste kommunene. Fremskrittspartiet har blant annet foreslått
å stramme kraftig inn på asyl- og familiegjenforening i denne perioden,
nettopp for å sikre at vi fortsatt skal ha kapasitet til å hjelpe
personer fra våre nærområder. Mitt spørsmål er da: Hvorfor avviser
regjeringen en slik prioritering når kommunene selv sier at kapasiteten
er presset til grensen?
28. mai 202610:24· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Fremskrittspartiet støtter
at vi må ha fleksibilitet i ekstraordinære situasjoner, men det
regjeringen nå foreslår, er noe langt mer omfattende enn det Stortinget
tidligere har vedtatt. Dagens ordning er knyttet spesifikt til ukrainere med
kollektiv beskyttelse, og regjeringen ønsker nå å gjøre dette generelt
slik at departementet i fremtiden kan gjøre omfattende endringer
i integreringstiltak og rettigheter. Vi har høye asylankomster,
også av helt andre grupper. Mitt spørsmål er om statsråden virkelig mener
at så prinsipielle beslutninger skal kunne tas av regjeringen alene
uten offentlig debatt og innsyn og uten at Stortinget først får
behandlet de konkrete situasjonene og konsekvensene.
28. mai 202610:05· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Først vil jeg bare ta opp
de forslag Fremskrittspartiet har i mindretallsinnstillingen, og
også varsle at vi kommer til å stemme imot Kristelig Folkepartis
løse forslag.
Fremskrittspartiet har hele tiden støttet at
Norge skal stille opp for mennesker som har flyktet fra Russlands
brutale angrepskrig mot Ukraina. Når det er krig i våre nærområder,
skal Norge bidra. Det er både riktig og nødvendig. Likevel må vi
ha to tanker i hodet samtidig. Vi må hjelpe, men vi må også ha kontroll.
Det er nettopp derfor de midlertidige regelendringene har vært nødvendige.
Kommunene har stått i en ekstraordinær situasjon. Mange
steder er det press på boliger, skoler, helsevesen og integreringstilbud.
Da må systemene kunne tilpasses raskt. Men Fremskrittspartiet mener
regjeringen nå går for langt når de ønsker å gi seg selv en bredere
fullmakt enn det Stortinget opprinnelig vedtok. Dagens unntaksbestemmelser
har vært knyttet til ukrainere med kollektiv beskyttelse. Regjeringen
vil nå åpne opp for at de samme fullmaktene skal kunne brukes generelt
ved høye ankomster. Det betyr i praksis at regjeringen ber Stortinget
om en blankofullmakt til å endre integreringstiltak og rettigheter
også for andre grupper, uten at Stortinget først skal ta stilling
til det. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Vi mener det må være
Stortinget som fastsetter rammene når Norge står overfor nye migrasjonskriser.
Slike beslutninger er altfor viktige til å overlates til regjeringen
alene. Vi krever at det må være en bred, åpen politisk debatt.
Det er også viktig å erkjenne at ulike grupper
har ulike forutsetninger for integrering. Ukrainere står Norge kulturelt
og verdimessig langt nærmere enn mange andre grupper som har kommet
til Europa de senere årene. Derfor kan man heller ikke automatisk
bruke samme modell for alle. Fremskrittspartiet mener at vi må prioritere
kapasiteten vår riktig. Når Norge allerede har tatt imot et stort
antall ukrainere, må vi redusere innvandringen fra andre deler av
verden. Derfor foreslo Fremskrittspartiet for eksempel null kvoteflyktninger
i vårt alternative statsbudsjett, og vi har også fremmet kraftige innstramminger
både når det gjelder familiegjenforening, og når det gjelder en
endring av hele asylsystemet, noe som dessverre de øvrige partiene
i denne salen har stemt imot.
Samtidig må vi være tydelige på at beskyttelsen
er midlertidig. Når det blir trygt å returnere, må målet være at
ukrainere reiser hjem igjen og bidrar til å bygge opp igjen sitt
eget land. Norge skal stille opp i krise, men vi skal også føre
en ansvarlig politikk med kontroll, tydelige grenser og realistisk
integrering. Derfor støtter vi videreføringen av de midlertidige
tiltakene, men ikke regjeringens forslag om å gi seg selv ytterligere
fullmakter.
20. mai 202610:00· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
På vegne av Fremskrittsparti-representantene
Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen, Rune Midtun
og meg selv er det en glede å fremsette et representantforslag om
en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen
i gang.
13. mai 202611:08· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Jeg registrerer at regjeringen
alltid finner pengene når det gjelder flere asylsøkere som kommer
til Norge. Da går det fort, da finnes det handlekraft, da etableres
det mottak på rekordtid. Samtidig har nylig UDI bekreftet at de
ikke legger vekt på kommunens økonomi når de vurderer etablering
av asylmottak, altså i motstrid til det statsråden ga inntrykk av
her nå. Altså kan ROBEK-kommuner med kutt i eldreomsorg og skole
bli påført nye belastninger uten at økonomien deres tillegges betydning.
Fremskrittspartiet mener at det er en helt
feil prioritering. Danmark og Sverige strammer inn for å redusere
presset på kommunene. Norge gjør reelt sett det motsatte. Mener
statsråden virkelig at det er forsvarlig å påtvinge økonomisk kriserammede
kommuner flere asylmottak uten engang å ta hensyn til kommuneøkonomien?