Erlend Wiborg

Fremskrittspartiet·Østfold·Kommunal- og forvaltningskomiteen·Første nestleder, Kommunal- og forvaltningskomiteen

RSS

Rangering

av 157

67.4

Mer aktiv enn 98 % av de faste representantene.

Totalscore

67.4

Oppmøte

63.6%

Spørsmål

Taler

Forslag

Slik leser du tallene

Erlend Wiborg er nummer 4 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 98 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 63.6 % av voteringene, stilte 86 skriftlige spørsmål, holdt 74 innlegg i salen og fremmet 24 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Jeg vil komme med en stemmeforklaring. Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot de to løse forslagene til MDG. Jeg må si jeg synes dette er litt underlig. Her har vi en debatt om kommuneproposisjonen. Fra alle partier blir det snakket om viktigheten av det lokale selvstyret. Man snakker om viktigheten av lokaldemokratiet og at de som har skoen på, selv vet best hvor den trykker. Midt i den debatten velger MDG å fremme et forslag om å frata kommunene muligheten til selv å velge om de ønsker å bosette flyktninger, og eventuelt hvor mange. MDG ønsker altså heller at det er noe regjeringen og direktorater skal kunne bestemme over hodet på kommunene – at uavhengig av om kommunene har kapasitet, skal dette bestemmes fra Oslo. Jeg har mye større tro på at den enkelte kommune selv er best egnet til å gjøre den vurderingen, ut fra hvilken kapasitet de har når det gjelder skole, helse og andre velferdstilbud, hvilken integreringskapasitet de har, hvilke muligheter næringslivet har til å ansette dem som kommer, osv. Så det er et ganske spesielt forslag fra MDG – og også et lite demokratisk forslag. Kommunene over hele landet opplever nå en svært krevende økonomisk situasjon. Under denne regjeringen har situasjonen blitt betydelig verre for kommunene. Mange kutter i grunnleggende velferdstjenester, og investeringer utsettes. Allikevel kommer MDG med et forslag som legger opp til å overstyre kommunene i veldig stor grad og påføre kommunene ytterligere kostnadsøkninger, og det mener vi er uheldig. Det er også uheldig med tanke på integrering. Skal man få til god integrering, kan man ikke ukritisk ta imot for mange til den enkelte kommune eller til den enkelte bydel. Derfor må bremsene på heller enn å gjøre som MDG ønsker: at Norge ukritisk skal ta imot altfor mange, og så skal kommunene pålegges å bosette dem. Det er oppskriften på dårlig integrering. Jeg håper at flere av partiene gjør som Fremskrittspartiet i dag og stemmer rungende nei til det løse forslaget til MDG.

Lås opp opptak →Les innlegget →

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Kommunene er grunnmuren i velferdssamfunnet vårt. Det er i kommunene barna går i barnehage og skole, der eldre får omsorg, og der folk møter det offentlige i hverdagen. Derfor er kommuneøkonomien noe av det viktigste vi behandler i denne salen. Når vi leser kommuneproposisjonen, er det vanskelig å ikke sitte igjen med én tanke: Regjeringen er flink til å beskrive problemene, men den er langt svakere på å løse dem. For kommunene står overfor store utfordringer: Vi blir stadig flere eldre, vi mangler helsepersonell, boligbyggingen har stupt, vann- og avløpsnettet forfaller, og stadig flere kommuner opplever at staten pålegger dem nye oppgaver – uten å sende hele regningen. Likevel møter regjeringen dette med mer detaljstyring, mer byråkrati og mindre tillit til lokale folkevalgte. Det er feil medisin. Fremskrittspartiet har et annet utgangspunkt. Vi mener at kommunene ikke er statens filialkontorer. De er selvstendige folkevalgte organer, de kjenner sine innbyggere best, de kjenner sine utfordringer best – og da må de også få større frihet til å løse dem. Sannheten er at altfor mange beslutninger i dag tas av mennesker som aldri har stått til valg i kommunen. Statsforvalteren har blitt en stadig sterkere aktør. Innsigelser forsinker boligprosjekter, næringsutvikling stoppes, lokale prioriteringer overstyres, og kommunepolitikere opplever gang på gang at vedtak fattet av folkevalgte kan bli satt til side av byråkrater. Det svekker lokaldemokratiet, og det svekker tilliten til systemet. Norge trenger flere boliger, ikke færre. Vi har nå den laveste boligbyggingen på mange, mange år. Unge sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, barnefamilier presses ut, og kommuner som ønsker vekst, møter stadig flere hindringer. Likevel bruker regjeringen år etter år på å snakke om målet om flere boliger, men et mål bygger som kjent ingen boliger. Det er handling som bygger boliger: Saksbehandlingstiden må ned, reguleringsprosessene må gå raskere, statsforvalterens innsigelsesrett må begrenses, og kommunene må få lov til å være ja-kommuner, ikke kommuner som må be staten om tillatelse til å utvikle seg. Arbeiderpartiet liker å snakke om tillit, noe vi også har hørt i dag, men kommunene opplever det motsatte. For samtidig som regjeringen sier at en ønsker sterkere lokaldemokrati, kommer det stadig nye krav, nye rapporteringer, nye planer, nye skjemaer og nye forventninger. Det minner litt om en arbeidsgiver som sier han har tillit til sine ansatte, men som krever en rapport hvert eneste kvarter. Da er det ikke tillit. Da er det kontroll. Kommunene opplever også et stadig sterkere økonomisk press. Mange steder kompenseres dette gjennom høyere gebyrer og avgifter, noe vi ser nå med at vannavgiften øker, at avløpsavgiften øker, at renovasjonsavgiften øker, og mange steder kommer eiendomsskatten på toppen. For vanlige familier merkes dette godt. Fremskrittspartiet mener ikke at løsningen på enhver økonomisk utfordring er å sende regningen videre til innbyggerne. Vi ønsker heller at folk skal kunne beholde mer av sine egne penger – ikke mindre. I likhet med andre har jeg også lyst til å si noen ord om beredskap, for det er nesten litt oppsiktsvekkende: Regjeringen innleder kommuneproposisjonen med å slå fast at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig – der er vi helt enige – men når man leser videre, er det vanskelig å finne de konkrete tiltakene som følger av denne erkjennelsen. Kommunene er førstelinjen når krisen kommer. Det er kommunene som skal sikre vann, helse og omsorg, evakuering og krisehåndtering, men likevel ser vi få grep, få konkrete forventninger og få konkrete midler. Hvis situasjonen virkelig er så alvorlig som regjeringen beskriver, må også politikken gjenspeile det. Kommunene har de siste årene også håndtert en historisk stor bosettingsoppgave. Mange kommuner har gjort en imponerende innsats og fortjener honnør for hvordan de har klart å snu seg rundt og få bosatt så mange ukrainere på så kort tid. Samtidig må vi være ærlige om konsekvensene som dette har for skoler, barnehager, boligmarked, helsetjenester og kommunale budsjetter. Alt blir påvirket. Derfor må innvandringspolitikken være bærekraftig, og kommunene må kompenseres fullt ut. Vi må også tørre å diskutere volum, kapasitet og integrering uten å bli møtt med moralske pekefingre. God integrering handler ikke om fine taler – det handler om kapasitet, ressurser, forventninger, arbeid, språk. Jeg vil også trekke frem eldreomsorgen. Altfor mange politikere løfter eldreomsorgen i ukene før et valg, men etter valgdagen glemmes det. Samtidig som antall eldre øker kraftig, blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Det er kanskje den største utfordringen kommunene står overfor. Vi kommer ikke til å kunne løse dette bare ved å be om flere sykepleiere. Vi må bruke kompetansen smartere. Vi må sørge for at helsepersonell får bruke tiden sin på helseoppgaver – ikke på oppgaver som andre yrkesgrupper kan utføre – og vi må våge å tenke nytt. Alternativet er at stadig flere kommuner ikke klarer å levere de tjenestene innbyggerne forventer og fortjener. Til slutt: Det er lett å skrive i en proposisjon at kommunene er viktige. Det er lett å stå på denne talerstolen og holde taler om lokaldemokrati, og det er lett å si at man har tillit til kommunene. Men den virkelige testen handler om om man faktisk gir kommunene friheten, om man gir dem handlingsrommet, og om man lar folkevalgte styre mer og byråkrater styre mindre. Der skuffer denne regjeringen. Det så vi også nylig i den berømmelige IKEA-saken, der regjeringen valgte å la byråkratene hindre de lokale folkevalgtes ønske. De ønsket å hindre sunn fornuft å skje og heller drive med skrivebordsøvelser. Heldigvis valgte et flertall i denne sal å gi en klar marsjordre til regjeringen om at denne saken konkret skal ryddes opp i. Ikke minst er det et tydelig signal, som vi også har sett i sakene vi har hatt fra Agder, og en forventning at regjeringen endrer kurs og begynner å respektere lokaldemokratiet, og at de ikke lar byråkratene overprøve lokaldemokratiet. Regjeringen må slutte å tro på at vettet ikke er jevnt fordelt, og på at mer bør styres fra statsrådskontorene, på bekostning av dem ute i kommunene som har skoen på. Fremskrittspartiet ønsker sterkere kommuner, mindre detaljstyring, mer lokalt selvstyre, flere boliger, bedre beredskap og en bærekraftig innvandringspolitikk og en kommuneøkonomi som setter innbyggerne først. Det er den retningen Kommune-Norge trenger – ikke flere fagre ord fra denne talerstolen.

Lås opp opptak →Les innlegget →

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Jeg tror ikke veldig mange lokalpolitikere merker noe til at de har fått store økonomiske overføringer og økninger. Jeg tror ikke det skal stå på Senterpartiet, men det er åpenbart at Arbeiderpartiet ikke har det samme ønsket. På flere områder står Fremskrittspartiet og Senterpartiet nærme hverandre, men ett av dem er å styrke lokaldemokratiet. Mange kommuner opplever at beslutninger flyttes bort fra folkevalgte over til direktorater, departementer og statsforvaltere, noe som skaper frustrasjon lokalt. Da er mitt spørsmål: Er representanten enig i at Stortinget nå må ta flere grep enn dem man allerede har tatt, for å begrense statlig overstyring og gi kommunene større frihet til å styre egen utvikling?

Lås opp opptak →Les innlegget →

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av økonomiske forskjeller, mens Fremskrittspartiet er mest opptatt av å løfte dem i bunnen, dem som har det tøffest økonomisk. Under dagens regjering, som Sosialistisk Venstreparti har valgt å være et støttehjul for, ser vi at stadig flere familier opplever kraftige økninger i kommunale gebyrer og avgifter samtidig som prisene på stort sett alt annet i samfunnet vokser betydelig. Dette er en betydelig belastning for mange i hverdagen, og mange har det tøft økonomisk. Så mitt spørsmål til representanten er om hun er enig i at vi må diskutere hvordan vi kan redusere gebyrpresset og avgiftstrykket på vanlige husholdninger, ikke bare hvordan vi kan øke de offentlige utgiftene.

Lås opp opptak →Les innlegget →

Innlegg i salen

250 innlegg · 50 møter

Vis →

16. jun 202612:50· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg vil komme med en stemmeforklaring. Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot de to løse forslagene til MDG. Jeg må si jeg synes dette er litt underlig. Her har vi en debatt om kommuneproposisjonen. Fra alle partier blir det snakket om viktigheten av det lokale selvstyret. Man snakker om viktigheten av lokaldemokratiet og at de som har skoen på, selv vet best hvor den trykker. Midt i den debatten velger MDG å fremme et forslag om å frata kommunene muligheten til selv å velge om de ønsker å bosette flyktninger, og eventuelt hvor mange. MDG ønsker altså heller at det er noe regjeringen og direktorater skal kunne bestemme over hodet på kommunene – at uavhengig av om kommunene har kapasitet, skal dette bestemmes fra Oslo. Jeg har mye større tro på at den enkelte kommune selv er best egnet til å gjøre den vurderingen, ut fra hvilken kapasitet de har når det gjelder skole, helse og andre velferdstilbud, hvilken integreringskapasitet de har, hvilke muligheter næringslivet har til å ansette dem som kommer, osv. Så det er et ganske spesielt forslag fra MDG – og også et lite demokratisk forslag. Kommunene over hele landet opplever nå en svært krevende økonomisk situasjon. Under denne regjeringen har situasjonen blitt betydelig verre for kommunene. Mange kutter i grunnleggende velferdstjenester, og investeringer utsettes. Allikevel kommer MDG med et forslag som legger opp til å overstyre kommunene i veldig stor grad og påføre kommunene ytterligere kostnadsøkninger, og det mener vi er uheldig. Det er også uheldig med tanke på integrering. Skal man få til god integrering, kan man ikke ukritisk ta imot for mange til den enkelte kommune eller til den enkelte bydel. Derfor må bremsene på heller enn å gjøre som MDG ønsker: at Norge ukritisk skal ta imot altfor mange, og så skal kommunene pålegges å bosette dem. Det er oppskriften på dårlig integrering. Jeg håper at flere av partiene gjør som Fremskrittspartiet i dag og stemmer rungende nei til det løse forslaget til MDG.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. jun 202612:10· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Kommunene er grunnmuren i velferdssamfunnet vårt. Det er i kommunene barna går i barnehage og skole, der eldre får omsorg, og der folk møter det offentlige i hverdagen. Derfor er kommuneøkonomien noe av det viktigste vi behandler i denne salen. Når vi leser kommuneproposisjonen, er det vanskelig å ikke sitte igjen med én tanke: Regjeringen er flink til å beskrive problemene, men den er langt svakere på å løse dem. For kommunene står overfor store utfordringer: Vi blir stadig flere eldre, vi mangler helsepersonell, boligbyggingen har stupt, vann- og avløpsnettet forfaller, og stadig flere kommuner opplever at staten pålegger dem nye oppgaver – uten å sende hele regningen. Likevel møter regjeringen dette med mer detaljstyring, mer byråkrati og mindre tillit til lokale folkevalgte. Det er feil medisin. Fremskrittspartiet har et annet utgangspunkt. Vi mener at kommunene ikke er statens filialkontorer. De er selvstendige folkevalgte organer, de kjenner sine innbyggere best, de kjenner sine utfordringer best – og da må de også få større frihet til å løse dem. Sannheten er at altfor mange beslutninger i dag tas av mennesker som aldri har stått til valg i kommunen. Statsforvalteren har blitt en stadig sterkere aktør. Innsigelser forsinker boligprosjekter, næringsutvikling stoppes, lokale prioriteringer overstyres, og kommunepolitikere opplever gang på gang at vedtak fattet av folkevalgte kan bli satt til side av byråkrater. Det svekker lokaldemokratiet, og det svekker tilliten til systemet. Norge trenger flere boliger, ikke færre. Vi har nå den laveste boligbyggingen på mange, mange år. Unge sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, barnefamilier presses ut, og kommuner som ønsker vekst, møter stadig flere hindringer. Likevel bruker regjeringen år etter år på å snakke om målet om flere boliger, men et mål bygger som kjent ingen boliger. Det er handling som bygger boliger: Saksbehandlingstiden må ned, reguleringsprosessene må gå raskere, statsforvalterens innsigelsesrett må begrenses, og kommunene må få lov til å være ja-kommuner, ikke kommuner som må be staten om tillatelse til å utvikle seg. Arbeiderpartiet liker å snakke om tillit, noe vi også har hørt i dag, men kommunene opplever det motsatte. For samtidig som regjeringen sier at en ønsker sterkere lokaldemokrati, kommer det stadig nye krav, nye rapporteringer, nye planer, nye skjemaer og nye forventninger. Det minner litt om en arbeidsgiver som sier han har tillit til sine ansatte, men som krever en rapport hvert eneste kvarter. Da er det ikke tillit. Da er det kontroll. Kommunene opplever også et stadig sterkere økonomisk press. Mange steder kompenseres dette gjennom høyere gebyrer og avgifter, noe vi ser nå med at vannavgiften øker, at avløpsavgiften øker, at renovasjonsavgiften øker, og mange steder kommer eiendomsskatten på toppen. For vanlige familier merkes dette godt. Fremskrittspartiet mener ikke at løsningen på enhver økonomisk utfordring er å sende regningen videre til innbyggerne. Vi ønsker heller at folk skal kunne beholde mer av sine egne penger – ikke mindre. I likhet med andre har jeg også lyst til å si noen ord om beredskap, for det er nesten litt oppsiktsvekkende: Regjeringen innleder kommuneproposisjonen med å slå fast at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig – der er vi helt enige – men når man leser videre, er det vanskelig å finne de konkrete tiltakene som følger av denne erkjennelsen. Kommunene er førstelinjen når krisen kommer. Det er kommunene som skal sikre vann, helse og omsorg, evakuering og krisehåndtering, men likevel ser vi få grep, få konkrete forventninger og få konkrete midler. Hvis situasjonen virkelig er så alvorlig som regjeringen beskriver, må også politikken gjenspeile det. Kommunene har de siste årene også håndtert en historisk stor bosettingsoppgave. Mange kommuner har gjort en imponerende innsats og fortjener honnør for hvordan de har klart å snu seg rundt og få bosatt så mange ukrainere på så kort tid. Samtidig må vi være ærlige om konsekvensene som dette har for skoler, barnehager, boligmarked, helsetjenester og kommunale budsjetter. Alt blir påvirket. Derfor må innvandringspolitikken være bærekraftig, og kommunene må kompenseres fullt ut. Vi må også tørre å diskutere volum, kapasitet og integrering uten å bli møtt med moralske pekefingre. God integrering handler ikke om fine taler – det handler om kapasitet, ressurser, forventninger, arbeid, språk. Jeg vil også trekke frem eldreomsorgen. Altfor mange politikere løfter eldreomsorgen i ukene før et valg, men etter valgdagen glemmes det. Samtidig som antall eldre øker kraftig, blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Det er kanskje den største utfordringen kommunene står overfor. Vi kommer ikke til å kunne løse dette bare ved å be om flere sykepleiere. Vi må bruke kompetansen smartere. Vi må sørge for at helsepersonell får bruke tiden sin på helseoppgaver – ikke på oppgaver som andre yrkesgrupper kan utføre – og vi må våge å tenke nytt. Alternativet er at stadig flere kommuner ikke klarer å levere de tjenestene innbyggerne forventer og fortjener. Til slutt: Det er lett å skrive i en proposisjon at kommunene er viktige. Det er lett å stå på denne talerstolen og holde taler om lokaldemokrati, og det er lett å si at man har tillit til kommunene. Men den virkelige testen handler om om man faktisk gir kommunene friheten, om man gir dem handlingsrommet, og om man lar folkevalgte styre mer og byråkrater styre mindre. Der skuffer denne regjeringen. Det så vi også nylig i den berømmelige IKEA-saken, der regjeringen valgte å la byråkratene hindre de lokale folkevalgtes ønske. De ønsket å hindre sunn fornuft å skje og heller drive med skrivebordsøvelser. Heldigvis valgte et flertall i denne sal å gi en klar marsjordre til regjeringen om at denne saken konkret skal ryddes opp i. Ikke minst er det et tydelig signal, som vi også har sett i sakene vi har hatt fra Agder, og en forventning at regjeringen endrer kurs og begynner å respektere lokaldemokratiet, og at de ikke lar byråkratene overprøve lokaldemokratiet. Regjeringen må slutte å tro på at vettet ikke er jevnt fordelt, og på at mer bør styres fra statsrådskontorene, på bekostning av dem ute i kommunene som har skoen på. Fremskrittspartiet ønsker sterkere kommuner, mindre detaljstyring, mer lokalt selvstyre, flere boliger, bedre beredskap og en bærekraftig innvandringspolitikk og en kommuneøkonomi som setter innbyggerne først. Det er den retningen Kommune-Norge trenger – ikke flere fagre ord fra denne talerstolen.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. jun 202611:11· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg tror ikke veldig mange lokalpolitikere merker noe til at de har fått store økonomiske overføringer og økninger. Jeg tror ikke det skal stå på Senterpartiet, men det er åpenbart at Arbeiderpartiet ikke har det samme ønsket. På flere områder står Fremskrittspartiet og Senterpartiet nærme hverandre, men ett av dem er å styrke lokaldemokratiet. Mange kommuner opplever at beslutninger flyttes bort fra folkevalgte over til direktorater, departementer og statsforvaltere, noe som skaper frustrasjon lokalt. Da er mitt spørsmål: Er representanten enig i at Stortinget nå må ta flere grep enn dem man allerede har tatt, for å begrense statlig overstyring og gi kommunene større frihet til å styre egen utvikling?
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. jun 202610:59· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Sosialistisk Venstreparti er opptatt av økonomiske forskjeller, mens Fremskrittspartiet er mest opptatt av å løfte dem i bunnen, dem som har det tøffest økonomisk. Under dagens regjering, som Sosialistisk Venstreparti har valgt å være et støttehjul for, ser vi at stadig flere familier opplever kraftige økninger i kommunale gebyrer og avgifter samtidig som prisene på stort sett alt annet i samfunnet vokser betydelig. Dette er en betydelig belastning for mange i hverdagen, og mange har det tøft økonomisk. Så mitt spørsmål til representanten er om hun er enig i at vi må diskutere hvordan vi kan redusere gebyrpresset og avgiftstrykket på vanlige husholdninger, ikke bare hvordan vi kan øke de offentlige utgiftene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. jun 202610:10· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
E rlend Wiborg (FrP) [10:10:57]: Nå som også representanten er på plass: Jeg hørte at representanten snakket mye om å styrke kommunene og lokaldemokratiet. Det er Fremskrittspartiet helt enig i. Samtidig opplever mange kommuner stadig flere statlige krav, flere rapporteringsordninger, flere innsigelser i plan- og byggesaker, og mange lokalpolitikere melder tilbake at de opplever at handlingsrommet blir mindre, ikke større. Mitt spørsmål er om representanten mener at kommunene faktisk har fått større frihet under denne regjeringen, eller er det slik at Arbeiderpartiet først og fremst har styrket den statlige styringen av kommunene?
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:52· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Jeg er glad både statsråden og Fremskrittspartiet da er enige når det gjelder de konkrete forslagene til Miljøpartiet De Grønne, både at de ikke er balanserte mellom inngrep og kompensasjon, og også at det er et ganske inngripende yrkesforbud. La oss løfte debatten litt. Mange politikere kommer fra næringslivet – det burde sannsynligvis vært enda flere som hadde erfaring fra næringslivet – og da er det sånn at mange vender tilbake dit etter endt tjeneste. Jeg tror statsråden er helt enig med Fremskrittspartiet i at det er bra at folk ikke nødvendigvis er politikere hele livet, men at man får forskjellig kompetanse frem og tilbake. Da er spørsmålet: Er statsråden bekymret for at slike innstramminger i karanteneregler kan gjøre det vanskelig å rekruttere dyktige mennesker inn i politikken, dersom de opplever at det blir betydelig vanskeligere å gå tilbake til ordinært arbeidsliv etterpå?
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:50· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Jeg takker statsråden for svaret og kunne tenke meg ytterligere utdypinger. Statsråden peker på behovet for balanse mellom tillit til politikken og den enkeltes mulighet til å gå videre i arbeidslivet. Da lurer jeg på statsrådens vurdering av om en karantene på opptil to år i realiteten vil kunne fungere som et svært inngripende yrkesforbud for personer som ønsker å bruke sin kompetanse utenfor politikken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:49· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
For å bruke ordene til Sosialistisk Venstreparti, var det mange kloke og fornuftige ord fra statsråden. Fremskrittspartiet deler mye av statsrådens inngang til dette forslaget, men jeg kunne ønske litt mer utdypning. Forslaget åpner for at staten skal kunne nekte en person å tiltre en ny stilling i opptil to år, samtidig som kompensasjonen foreslås begrenset til seks måneder. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at en slik ubalanse mellom inngrep og kompensasjon ville vært rimelig eller forholdsmessig?
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:33· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Tillit til politikere og forvaltningen er avgjørende. Det er også grunnen til at vi har karanteneregler. Det er grunnen til at vi har saksforbud. Derfor har vi også regler som skal hindre at sensitiv informasjon eller personlige nettverk kan misbrukes etter at en går ut av et politisk verv. Det er det tverrpolitisk enighet om. Samtidig må det være en balanse, og det er nettopp denne balansen dette representantforslaget utfordrer. Når man ønsker å ilegge tidligere politikere en karantene på opptil to år, er det i praksis et yrkesforbud. Samtidig foreslår de at godtgjørelsen bare skal gis i seks måneder. Det betyr at staten skal kunne nekte folk å ta en jobb i opptil to år, men bare kompensere dem for en fjerdedel av perioden. Det er verken rimelig eller rettferdig, og jeg tror de fleste ville reagert kraftig dersom staten fortalte dem at de ikke kunne begynne i ny jobb de neste to årene, og enda mer dersom staten samtidig sa at lønnen skulle stoppe etter seks måneder. Det ville de fleste oppfattet som urimelig, og det gjør Fremskrittspartiet også. Vi mener at dagens regelverk ivaretar hensynet til tillit på en god måte. Dessuten gjorde Stortinget betydelige endringer i karanteneloven så sent som i fjor, da informasjonsplikten ble utvidet og regelverket strammet inn. Det er fornuftig å la disse endringene virke før man igjen foreslår nye innstramminger. Vi må også, i likhet med foregående taler, slå fast at det er ikke et problem at mennesker beveger seg mellom politikk, næringsliv og offentlig sektor, tvert imot. Norge trenger folk med erfaring fra ulike deler av samfunnet. Kunnskap og erfaring skal ikke låses inne. Kunnskap og erfaring skal tas i bruk. Vi skal beskytte tilliten til demokratiet, men vi skal også beskytte grunnleggende rettferdighet for enkeltmennesker. Derfor sier Fremskrittspartiet nei til et forslag som i praksis åpner for to års yrkesforbud uten tilsvarende økonomisk kompensasjon. Dagens regler gir langt bedre balanse mellom tillit, åpenhet og rett til å kunne gå videre i arbeidslivet. Helt avslutningsvis vil jeg si at når MDG fremmer et slikt forslag, hadde jeg også forventet at MDG var i salen under hele sakens behandling, ikke komme sånn halvveis inn i debatten, holde et innlegg og så forlate salen. Jeg synes det vitner om manglende respekt for debatten, som MDG selv har initiert. Da bør de også ta seg tid til å være her og lytte til de argumenter som fremføres. Det mener jeg vi bør kunne forvente.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:19· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Jeg er glad for at statsråden deler det prinsipielle synet til Fremskrittspartiet, men statsrådens eget parti velger jo å stemme imot det i dag. La meg ta opp en tredje problemstilling som Fremskrittspartiet bemerker i innstillingen, i merknader og forslag. Flere steder i proposisjonen velger regjeringen å gå lenger enn det EØS-regelverket krever, bl.a. når det gjelder metadata og ikke minst virkeområde. Da er mitt spørsmål: Hvorfor mener statsråden det er nødvendig å innføre strengere krav i Norge enn det våre EØS-forpliktelser faktisk tilsier? Det vil skape økt byråkrati og sette oss i en dårligere konkurransesituasjon opp mot de landene vi konkurrerer med.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:17· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Jeg tror verken undertegnede eller kommunene blir beroliget av at statsråden og regjeringen følger situasjonen nøye. La meg ta opp en annen utfordring. Fremskrittspartiet har i behandlingen av saken vært opptatt av at tilsynsmyndighetene ikke samtidig skal drive, utvikle eller eie løsninger i samme marked. Er statsråden enig i dette prinsippet, og kan hun garantere at det ikke etableres en rolleblanding som kan svekke tilliten til regelverket og konkurransen i markedet?
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:16· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Statsråden hevder at konsekvensene for kommunene blir begrenset. Samtidig sier departementet at det er vanskelig å anslå kostnadene, fordi kommunene er så forskjellige. Da lurer jeg på hvordan statsråden kan være sikker på at kommunene ikke påføres betydelige nye kostnader, når hun samtidig innrømmer at man ikke kjenner de faktiske konsekvensene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202611:00· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Fremskrittspartiet støtter hovedformålet med begge disse sakene vi har til behandling. Data som allerede er samlet inn og finansiert av fellesskapet, bør i større grad kunne brukes til innovasjon, verdiskaping og bedre tjenester. Åpne data kan bidra til ny næringsutvikling og til mer forskning, og det kan bidra til større åpenhet om offentlig sektor, og det er positivt. Samtidig er det viktig å holde beina på bakken. For hver gang Stortinget vedtar nye krav, er det noen som skal gjennomføre dem, og svært ofte er det kommunene. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at intensjoner ikke må ende som nye regninger for kommunesektoren. Flere kommuner og høringsinstanser har pekt på at konsekvensene av de nye reglene er usikre. Særlig gjelder dette krav knyttet til publisering av metadata og begrensning i muligheten til å ta betaling for enklere datasett, og mange kommuner bruker betydelige ressurser på å samle inn og kvalitetssikre og vedlikeholde data. Når staten samtidig begrenser mulighetene til å få dekket inn kostnadene, må vi være ærlige om konsekvensene, for da er det ikke gratis. Da flyttes regningen bare et annet sted. Til slutt havner den hos kommunene og skattebetalerne. Fremskrittspartiet støtter lovforslaget, men vi mener gjennomføringen må være nøktern og kostnadsbevisst. Vi må unngå at Norge innfører strengere og mer omfattende regler enn det EØS-avtalen faktisk krever. Dessverre er det nesten en sykdom som rammer regjeringen: EU vedtar et regelverk. Så legger Norge på litt ekstra, og gjerne enda mer – og enda mer til slutt – og resultatet blir mer byråkrati enn landet vi konkurrerer med. Derfor har Fremskrittspartiet vært tydelig på at vi i størst mulig grad bør holde oss til minimumskravene. Vi har også fremmet forslag om at regjeringen må komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for kommuneøkonomien. Vi har også fremmet forslag om at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke må legges til et organ som samtidig konkurrerer i det samme markedet. Like regler for alle er en forutsetning for rettferdig konkurranse. La meg slå fast: Fremskrittspartiet ønsker mer innovasjon, åpenhet og verdiskaping, men vi ønsker også mindre byråkrati og symbolpolitikk og færre statlige krav som kommunene må betale for. Jeg tar med det opp de forslag Fremskrittspartiet er en del av.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202610:52· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Så ikke det blir noen misforståelse: Fremskrittspartiet stemmer imot alle de tre løse forslagene fra MDG. Jeg registrerte også at representanten fra MDG sto her og snakket om at han elsker bilen, og at bilen er flott. Det deler Fremskrittspartiet med representanten Langballe, men det er allikevel en stor forskjell på Fremskrittspartiet og MDG. Det er at Fremskrittspartiet mener at alle skal kunne nyte den friheten det er å ha bil i hverdagen, mens MDG ønsker at det skal være forbeholdt folk med høy inntekt. Det synes Fremskrittspartiet er usosialt. Det jeg reagerer på, i likhet med foregående taler, er når MDG snakker om somlekopper fra denne talerstolen. At 90-åringen som fortsatt har en trygghetsalarm med 2G, skal bli møtt med at man er en somlekopp som ikke har byttet, synes jeg er respektløst. Det kan være en alenemor som er avhengig av å ha en trygg bil for seg selv og sin familie, som kanskje ikke har en økonomi til å bytte bil eller få nye systemer, og så skal man bli møtt fra MDG på denne talerstolen av at man er en somlekopp. La oss vise litt mer respekt for folk flest i deres hverdag. Vi snakker om tiltak som kan bidra til å redde liv. Arbeiderpartiet og MDG argumenterer her imot tiltaket, fordi de mener det ikke er kommersielt lønnsomt, og at økonomiske hensyn skal telle mer. TØI, altså Transportøkonomisk institutt, sier selv at dette systemet kan redusere antall dødsulykker med opptil 12 pst. Det er ikke noe Fremskrittspartiet finner på, dette er fra TØI. Det er representanter som snakker om beredskap. Beredskap er viktig, det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Da mener Fremskrittspartiet det er bedre å lytte til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som sier helt tydelig at dette systemet kan redusere responstiden med 40 pst., og opptil 50 pst. i distriktene. Når vi først har et eget direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, mener Fremskrittspartiet at vi bør lytte til det, istedenfor egen forskning fra Langballe og MDG.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. jun 202610:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Dette handler ikke om nostalgi for gammel teknologi, det handler om trygghet – om bilen som selv varsler nødetatene når ulykken er ute, om trygghetsalarmen til en eldre person som bor alene, om alarmsystemer, heiser, vann, avløp, skred og flom. Alt dette kan bli berørt når 2G-nettet slukkes. Fremskrittspartiet er ikke imot ny teknologi, tvert imot, men vi er imot at staten lar kritiske sikkerhetssystemer falle mellom to stoler. 2G-nettet er planlagt slukket ved årsskiftet 2027/2028. Det kan bety at inntil 700 000 biler i Norge mister fungerende eCall, altså de automatiske nødanropene. Dette er ikke ekstrautstyr for moro skyld. Det er lovpålagte sikkerhetssystemer innført for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. I distriktene, der avstandene er store og minuttene teller, kan dette være forskjellen mellom liv og død. DSB har vist til at eCall kan korte ned responstiden betydelig. TØI har vist til at automatisk nødmelding kan redusere tallet på dødsulykker. Da holder det ikke å si at dette har vært varslet lenge. For folk flest hjelper det lite at problemet er varslet, hvis løsningen fortsatt ikke finnes der ute. Bilbransjen peker på at ettermarkedsløsningene først kan komme rundt 2029–2030. Da får vi et tidsmessig gap, et sikkerhetsgap, et beredskapsgap, et gap der staten vet at systemene kan slutte å virke, men likevel lar slukkingen gå sin gang. Dette mener Fremskrittspartiet er uansvarlig. Det er derfor vi foreslår at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode og tilgjengelige løsninger. Vi mener også at 2G-nettet må opprettholdes til minst 31. desember 2030, eller til det finnes reelle løsninger for bilparken og andre berørte områder. Ja, teknologi skal moderniseres, men beredskap skal ikke moderniseres ved at en skrur av sikkerheten og først og fremst håper at løsningen kommer etterpå. Det er helt feil rekkefølge. Da blir det også underlig når vi hører statsråden innrømme fra talerstolen at eCall, og dermed 2G-nettet, kan redde liv, men allikevel velger flertallet å se bort fra at det kan redde liv, og viderefører en slukking som Fremskrittspartiet mener er uansvarlig.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. jun 202612:18· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))
Denne saken illustrerer et stadig tilbakevendende problem i norsk politikk. Først vedtar Stortinget stadig nye klima- og miljøkrav, så oppdager man at kravene koster langt mer enn man trodde, og deretter kommer diskusjonen om hvem som skal ta regningen. Skattebetalerne har sett denne filmen før. I denne saken handler det om fylkeskommunene. De pålegges stadig strengere krav om nullutslippsteknologi på ferjer, hurtigbåter og kollektivtransport, og resultatet er høyere kostnader. Når regningen kommer, står fylkeskommunen igjen med svarteper. Senterpartiet mener at staten skal sende enda mer av skattebetalernes penger til fylkeskommunene. Fremskrittspartiet mener at løsningen heller er å slutte å påføre fylkeskommunen disse kostnadene i utgangspunktet, for det er ikke slik at hvert eneste klimakrav automatisk er fornuftig politikk. Det er heller ikke slik at alle utslippskutt er verdt prisen. Når fylkeskommunen må kutte ruter, utsette vedlikehold eller redusere andre tjenester fordi staten pålegger dem stadig nye teknologi- og klimakrav, er det grunn til å stille spørsmål ved hele politikken. Vi mener fylkeskommunene selv må få velge de løsningene som fungerer best. De kjenner lokale forhold, de kjenner behovene, de kjenner økonomien, og derfor bør de også få frihet til å velge teknologi – ikke få detaljstyrt dette fra statsrådskontorene her i Oslo. Fremskrittspartiet tror på teknologinøytralitet, vi tror på innovasjon og vi tror på kostnadseffektive løsninger. Vi tror ikke at politikere skal plukke vinnere og tvinge frem bestemte teknologier, uansett kostnad. I debatten hører vi ofte at dette er nødvendig for klimaet, men det er lett å være sjenerøs med andre menneskers penger. Det er lett å vedta stadig nye krav når regningen sendes til fylkeskommunene og skattebetalerne. Men for Fremskrittspartiet handler dette om prioriteringer. For hver skattekrone som brukes på dyre symbolkrav, er en skattekrone som ikke kan brukes på bedre kollektivtransport, på vedlikehold av fylkesveier, på skole, på tannhelse eller på andre tjenester folk faktisk er avhengig av. Derfor er ikke Fremskrittspartiets svar å bruke enda mer skattepenger på å kompensere for dårlige politiske vedtak. Vårt svar er å fjerne de statlige kravene som skaper kostnadene. La fylkeskommunene velge de mest kostnadseffektive løsningene, la de velge teknologi selv.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. jun 202611:46· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Jeg vil først gi honnør til Kristelig Folkeparti for å løfte denne viktige saken og også for konstruktivt samarbeid i den. Jeg vil også gi honnør til statsråd Skjæran og Arbeiderpartiet for å snu og for at de nå støtter forslagene, som lå an til å bli nedstemt. Det er få saker som er mer alvorlig enn at barn står uten et trygt og stabilt hjem. Ingen barn skal måtte flytte fra midlertidig botilbud til midlertidig botilbud. Ingen barn skal måtte bekymre seg for hvor de skal bo neste måned. Derfor er økningen i bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier svært alvorlig, men skal vi løse problemet, må vi også tørre å snakke om årsakene. En av utfordringene er at vi har en politisk styrt boligkrise. Det bygges altfor få boliger. Leieprisene skyter i været. Mye av dette skyldes grep, men også manglende grep, fra regjeringen. Det er altfor mye byråkrati og hindringer som fører til dette. Konsekvensen er også at vanlige familier presses stadig hardere økonomisk, og det rammer de sårbare aller hardest. Fremskrittspartiet mener at den viktigste innsatsen mot bostedsløshet er å sørge for at det bygges flere boliger. Vi må da gjøre det enklere å bygge, raskere å regulere, billigere å utvikle, og vi må fjerne mange av de unødvendige kravene og kostnadene som i dag gjør boligbyggingen dyrere. Når det bygges flere boliger, blir det også flere boliger å leie, og da dempes prispresset. Da får også flere familier en reell mulighet til å skaffe seg et trygt og stabilt hjem. Samtidig har også mange familier fått en langt vanskeligere økonomisk hverdag under dagens regjering. Matprisene har økt kraftig. Strømregningene har økt, rentene har økt, husleien har økt, og det er særlig familier med lave inntekter som kjenner dette på kroppen hver eneste dag. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått å halvere matmomsen, slik at folk får mer å rutte med i hverdagen. Jeg er glad for at vi nå får et flertall her i dag, som et lite steg på veien, for å sørge for en bedre samordning og tidligere hjelp til familier som står i fare for å miste boligen. Men vi må fortsatt ta tak i mange av de underliggende problemstillingene, få fart på boligbyggingen, styrke familieøkonomien og sørge for at hjelpen kommer tidligere.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. jun 202610:49· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Foregående taler fra Sosialistisk Venstreparti problematiserer at avgjørelser fatter av lokale folkevalgte. Det er sånn det burde være i et demokrati, at flest mulig avgjørelser fattes nærmest mulig der folk bor, og også at hvis folk da er uenige – for det er legitimt å ha andre politiske syn – kan man faktisk bytte ut de politikerne man mener fatter feil vedtak. Det er det som er demokrati. Representanten Høyer-Berntsen fra Sosialistisk Venstreparti mener at definisjonen på demokrati er at det er fint å ha, men hvis de fatter noen vedtak hun og Sosialistisk Venstreparti ikke liker, skal det komme noen byråkrater inn og overprøve dem. Hva slags demokratisk sinnelag er det? Representanten snakker også om at ingen er hevet over loven. Det er Fremskrittspartiet selvfølgelig helt enig i. Vi er også derfor imot det synet Sosialistisk Venstreparti tydeligvis har, at det på folkevalgte nivå er helt greit at byråkratiet går over, altså byråkrater som ikke stiller til valg, byråkrater velgere ikke har mulighet til å bytte ut. Vi kan ikke ha det sånn at det fra denne talerstolen legges så stor vekt på at byråkratene vet bedre enn folkevalgte. Det synes jeg er et underlig syn, og ikke et syn Fremskrittspartiet deler. Vi er glade i demokratiet.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. jun 202610:40· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget, og ikke minst vil jeg takke saksordføreren, som har lost saken gjennom og også ser ut til å sørge for at vi får et flertall. Vi har også hørt at saksordfører Njåstad fyller 47 år i dag, og da er det fint at han kan få med seg en fin presang med at det ser ut til at vi får flertall her i dag. En av dem som også bidrar til dette flertallet, bør da være representanten Tellef Inge Mørland, som holdt et veldig godt innlegg, og jeg ser da også frem til at representanten følger det opp når Stortinget i dag senere skal votere. Jeg registrerer at statsråden i sitt brev til komiteen i anledning denne saken beskriver statsforvalterens jobb her som «kloke, grundige og balanserte vurderinger i disse sakene», men ut fra det representanten fra hans eget parti sier på denne talerstolen, virker det som om statsråden ikke har mye støtte i det han sier. Denne saken handler om noe langt større enn dispensasjonssaker. Den handler om tilliten til myndighetene, den handler om rettssikkerheten, og den handler om hvorvidt folk faktisk skal kunne stole på vedtak det offentlige selv har fattet. Hva er det som er situasjonen? Her har vi kommuner som har behandlet saker, kommuner har fattet vedtak, innbyggerne har fått tillatelser, folk har investert egne penger, noen har kjøpt eiendom, noen har satt i gang prosjekter, noen har bygget, og alt dette har skjedd i tillit til at offentlige vedtak faktisk gjelder – og så kommer byråkratiet og regjeringens og statsrådens forlengede arm i etterkant og varsler at gamle rettskraftige vedtak skal gjennomgås på nytt. Jeg registrerer at noen har snakket om maktfordelingsprinsippet her på denne talerstolen, men det er ikke sånn maktfordelingsprinsippet skal være. Man skal kunne stole på lovlig fattede vedtak. Jeg hørte også representanten Dalin fra MDGs innlegg. Det virker som om representanten har glemt at det faktisk er denne salen som er den lovgivende sal, og at vi som politikere også har en viktig jobb med å være ombudsmenn og -kvinner for enkeltpersoner som overkjøres av byråkratiet eller statsråden. Da er det også vår plikt å ta tak i de åpenbart urimelige sidene denne saken har, rydde opp og gi et tydelig signal om at vi forventer at statsråden og regjeringen nå følger opp det Stortinget ser ut til å vedta.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. jun 202609:44· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))
Innlegget til komitéleder Stenvaag synes jeg var en smule spesielt. Det å mene at mindretallets rettigheter ikke kan ivaretas uten et eget organ, synes jeg er meget spesielt å si fra denne talerstolen. Er det noe denne sal gjør hver eneste dag, er det å ivareta forskjellige minoriteter. De aller fleste minoritetene i Norge har heldigvis ikke særregler som det Stenvaag ønsker – et eget sameting – så det er fullt mulig for denne sal å ivareta minoriteter og deres rettigheter uten å gi dem den typen særfordeler, som bare bidrar til å skape konflikt og økt byråkrati.
Lås opp opptak →Les innlegget →
5. jun 202609:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))
La meg starte med å være tydelig på at samisk språk, kultur og historie er en viktig del av Norges felles kulturarv. Den skal vi ta vare på, men måten vi gjør det på, er det avgjørende. For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at vi i Norge bør ha ett folkestyre, ett sett med lover, ett sett med regler, ett sett med plikter og ett sett med rettigheter som er like for alle. Det bør ikke være slik at hvilke rettigheter du har, eller hva slags politiske innflytelse du får, skal være avhengig av hvilken etnisk gruppe tilhører, men dessverre ser vi at det i de senere tiårene har gått i motsatt retning. Vi har fått et system hvor etnisitet i stadig større grad gir grunnlag for egne politiske organer, egne konsultasjonsordninger, egne innsigelsesrettigheter og egne særordninger Dette er feil vei å gå. Fremskrittspartiet mener at samiske interesser, på samme måte som andre interesser i samfunnet, bør ivaretas gjennom de folkevalgte organene: kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget, ikke gjennom parallelle maktstrukturer. Norge er et demokrati, bygget på prinsippet om at alle borgere er likeverdige. Derfor mener vi det er problematisk når stemmerett knyttes til et etnisk valgmanntall. I andre sammenhenger ville vi aldri akseptert at politisk representasjon ble basert på avstamning eller slektstilhørighet. Det bør vi heller ikke gjøre her. Fremskrittspartiet ønsker derfor å avvikle Sametinget og sikre at samiske interesser ivaretas gjennom de samme demokratiske institusjonene som gjelder for alle andre. Vi mener også at Sametingets særskilte innsigelsesrett i plan- og arealsaker selvfølgelig da må fjernes. Lokalsamfunn som ønsker arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling, må møte åpne demokratiske prinsipper, ikke parallelle prosesser med begrenset innsyn. Forsoning oppnås ikke gjennom å dele mennesker i ulike grupper med ulike rettigheter. Forsoning oppnås gjennom respekt, gjennom likebehandling, gjennom et samfunn hvor alle møter de samme lovene, rettighetene og pliktene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202610:42· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
I motsetning til komitéleder Stenvaag fra Rødt kan vi i Fremskrittspartiet og undertegnede underbygge våre utsagn med fakta fra Statistisk sentralbyrå. I 1975, da Norge vedtok en såkalt innvandringsstopp, var det 1,9 pst. innvandrerandel i Norge. I fjor var den steget til 21,4 pst., altså en markant økning. De siste ti årene har Norge gitt familiegjenforening til rundt 137 000 personer, dvs. langt flere enn det bor i Drammen. Det kan godt hende at representanten fra Rødt synes det er et lavt tall, men det er Fremskrittspartiet uenig i. Vi mener at den totale innvandringen til Norge har vært for høy over tid, noe som skaper alle de integreringsutfordringene vi dessverre ser. Da er det på tide å ta inn over seg realitetene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202610:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Først en stemmeforklaring. Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot de løse forslagene fra Kristelig Folkeparti her i dag. Når jeg først står her, kan jeg ikke unngå å kommentere innlegget til komitéleder Stenvaag fra Rødt, som er bekymret for utviklingen. Fremskrittspartiet er også bekymret for utviklingen, men vi er bekymret for utviklingen i det norske samfunnet, med en altfor høy innvandring – en altfor høy, ukontrollert innvandring. Jeg registrerer at Rødt har andre perspektiver og andre bekymringer. Vi ser en endring i både Norge og Europa. Det er jeg helt enig i. Det er fordi stadig flere nå tar inn over seg realitetene: Det asylsystemet man har hatt, har feilet totalt. Vi må huske at da vi fikk det asylsystemet vi har i dag, i 1947, var tanken bak asylsystemet at en og annen sovjetisk dissident kunne få beskyttelse i Vesten. Det var aldri en tanke om at asylsystemet skulle brukes til migrasjoner i millionklassen. Så er det et annet poeng Rødt og flere av partiene på sosialistisk side hopper bukk over. Det er at det asylsystemet vi har i dag, ikke hjelper dem med størst behov for beskyttelse. Vi vet at veldig mange av dem som kommer – ja, den store overvekten – er unge, friske menn, mens de som har absolutt størst behov for beskyttelse, ikke har mulighet å betale kyniske menneskesmuglere mange hundre tusen kroner for å bli smuglet kvarte jordkloden rundt. Det er en problemstilling man må ta inn over seg. Fremskrittspartiet har lansert mange løsninger for hvordan vi kan sørge for å få hjulpet mennesker i reell nød, mennesker som reelt flykter fra forfølgelse, bomber og kuler. Det er mulig å gjøre det på en langt mer effektiv, human og rettferdig måte enn med dagens asylforslag. Man kan ønske en strengere eller mildere innvandringspolitikk, men når personer får avslag på sin søknad, altså ikke har behov for beskyttelse, må det da bekymre Rødt og de sosialistiske partiene at tre av fire med endelig avslag på søknaden blir værende i Europa og ikke returnerer. Det er et stort problem for Europa, det er stort problem for Norge, og da må vi faktisk ta tak i det.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202610:32· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Statsråden kunne fint stått her i dag og sagt at regjeringen selvfølgelig vil sørge for at dette ikke fører til kutt i politiets øvrige arbeid. Jeg registrerer at hun velger å ikke gjøre det. Et av hovedargumentene for disse endringene er at de skal redusere såkalte sekundærbevegelser og gjøre det vanskeligere å misbruke asylsystemet. Samtidig har Europa i mange år slitt med at personer registrerer seg i flere land, forsvinner ut av systemene eller søker asyl flere steder. Kan statsråden derfor si litt mer konkret hvilke deler av det nye regelverket regjeringen mener vil ha størst effekt, og hvilke målbare resultater regjeringen forventer når det gjelder færre sekundærbevegelser og mindre misbruk av asylordningen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202610:30· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Regjeringen anslår at innføringen av disse regelverkene vil kreve investeringer på rundt 2,8 mrd. kr i tillegg til økte driftsutgifter. Det er betydelige beløp, og for Fremskrittspartiet er det viktig at disse kostnadene ikke går ut over politiets arbeid med kriminalitetsbekjempelse eller andre viktige oppgaver i UDI og UNE. Derfor ber jeg statsråden bekrefte at disse kostnadene skal dekkes med friske midler og ikke gjennom kutt i andre viktige oppgaver.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202610:29· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Jeg registrerer at flere av regjeringens støttepartier er skeptisk til dette regelverket. Statsråden var litt inne på det i sitt innlegg, men jeg ber henne utdype hvilke konkrete konsekvenser regjeringen mener det vil få dersom Norge ikke slutter seg til disse endringene, og om statsråden er enig i at resultatet vil være at flere asylsøknader må behandles i Norge, større belastning på norsk asylforvaltning og en svakere kontroll med migrasjonen til landet.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202610:08· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Disse sakene handler i bunn og grunn om noe ganske enkelt: Skal vi ha kontroll over hvem som kommer til Norge, eller ikke? Fremskrittspartiet er klare på at svaret er ja. Derfor støtter vi også gjennomføringen av disse delene av EUs nye regelverk. Men samtidig vil jeg være tydelig på at Fremskrittspartiet ikke støtter en helhetlig innlemmelse av EUs asyl- og migrasjonspakt. For Fremskrittspartiet er internasjonalt samarbeid på migrasjonsfeltet ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel. Vi støtter samarbeid når det tjener norske interesser, bidrar til bedre kontroll og gjør det vanskeligere å misbruke asylsystemet. Det er nettopp derfor vi støtter en videreutvikling av Eurodac-systemet. Når flere millioner mennesker beveger seg inn i Europa, er det ikke urimelig å vite hvem de er, hvor de har registrert seg tidligere, eller hvilke land som har ansvaret for å behandle saken deres. Tvert imot, det er helt nødvendig. Derfor er det positivt at Eurodac nå styrkes med blant annet ansiktsbilder og bedre identifisering. Det gjør det vanskeligere å operere under flere identiteter. Det gjør det vanskelig å forsvinne ut av systemet, og det gjør det enklere å avdekke misbruk. Det samme gjelder forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering. Hvis én asylsøknad skal behandles i ett land, må vi også ha systemer som sørger for at det faktisk skjer. Alternativet er mer asylshopping, flere sekundærbevegelser og mindre kontroll. Jeg registrerer at enkelte partier er mer bekymret for at myndighetene skal få tilgang til nødvendig informasjon, enn de er for at myndighetene faktisk skal vite hvem som oppholder seg i Europa. For Fremskrittspartiet er det motsatt. Vi mener kontroll er en forutsetning for tillit, vi mener registrering er en forutsetning for rettssikkerhet, og vi mener at et asylsystem uten kontroll ikke er et humant system, men et system som inviterer til misbruk. Men samtidig er det ett punkt som er ekstra viktig, og som fortjener mer oppmerksomhet. Regjeringen anslår at investeringskostnadene er på om lag 2,8 mrd. kr, og at det vil bli økte driftsutgifter fremover. Disse kostnadene må ikke gå ut over politiets øvrige arbeid eller UDIs oppgaver eller andre deler av utlendingsforvaltningen. Dersom staten pålegger nye oppgaver, må staten også sørge for finansieringen, og det er noe vi også forventer at regjeringen følger opp. Fremskrittspartiet støtter på denne bakgrunn forslagene, fordi de samlet sett vil bidra til bedre kontroll, mindre misbruk og et mer effektivt asylsystem.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202613:40· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Jeg deler statsrådens refleksjoner rundt dette, for jeg mener det er en bekymring som vi alle bør ta på alvor. Med den situasjonen veldig mange lokalpolitikere faktisk er i – ved siden av full jobb, med alt de i utgangspunktet må sette seg inn i, og dessverre også med mye hets og andre ubehageligheter – er det viktig at vi i denne sal ikke gjør det vanskeligere å være lokalpolitiker og ikke gjør det vanskeligere å ha den fortløpende dialogen med både innbyggere, næringsliv og andre. Mitt siste spørsmål er om statsråden kan utdype litt om han – hvis vi går tilbake til åpenhetsregister – frykter at det kan føre til økt byråkrati og mindre praktisk handlingsrom i kommunene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202613:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Statsråden og jeg deler to ting. Det ene er at vi begge mener at denne representanten reflekterer klokt, og det andre er at vi begge har vært lokalpolitikere i 24 år. Jeg har et konkret spørsmål om hva rettstilstanden er i dag. Hvis man i dag er lokal- eller fylkespolitiker – ikke i fylkesråd eller byråd, men et vanlig medlem. Mener statsråden at det i dag er mulig å be om innsyn i mailer og kalendre til lokalpolitikere?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202613:37· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
De fleste lokalpolitikere er det ved siden av full jobb, familieliv osv. De har ingen rådgivere, sekretærer eller andre ansatte til å hjelpe seg, og da er mitt spørsmål om statsråden er bekymret for at f.eks. krav om journalføring og oversikt over alle man prater med om politikk på butikken, gruppemøter, folkemøter, telefon osv. kan gjøre det vanskelig, for ikke å si umulig, å være lokalpolitiker, og at slike forslag også kan ha en nedkjølende effekt i dialogen mellom politikere og lokalsamfunnet?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202613:24· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Åpenhet i offentlig forvaltning er viktig, men det betyr ikke at svaret på ethvert spørsmål er å opprette nye registre, nye rapporteringskrav og mer byråkrati. Dette representantforslaget handler om å gi kommuner adgang til å opprette egne åpenhetsregistre eller lobbyregistre, og Fremskrittspartiet støtter ikke det forslaget. Det handler ikke om at vi er imot åpenhet – tvert imot. Norge har allerede omfattende regler for innsyn, offentlighet, habilitet, journalføring og møteoffentlighet i kommunene. Vi har et av verdens mest åpne demokratier. Da må man også stille spørsmålet: Hva er det egentlig det nye registeret skal løse? Det er fortsatt uklart hva som faktisk skal registreres, hvem som skal omfattes, hvordan dette skal avgrenses, og hvilke konsekvenser det kan få for personvern og praktisk arbeid i kommunene. Fremskrittspartiet mener det er klokt å bruke litt sunn fornuft også i byråkrati og politikk, som også var temaet i forrige sak. Det er ikke nødvendigvis slik at mer registrering automatisk gir bedre politikk. Vi må være forsiktige med å bygge opp flere administrative systemer som i praksis kan føre til mer byråkrati, mer usikkerhet og mer papirarbeid, uten at det nødvendigvis gir bedre åpenhet eller bedre beslutninger. Vi mener at det er naturlig å avvente arbeidet som allerede er satt i gang rundt lobbyregisteret for Stortinget og regjeringen, før man eventuelt begynner å pålegge eller åpne opp for tilsvarende ordninger i alle norske kommuner. Det er også en stor forskjell på nasjonalt nivå og lokalt nivå. I mange kommuner er kontakten mellom innbyggere, næringsliv og politikere tett og direkte. Det er en styrke ved lokaldemokratiet og ikke er et problem som nødvendigvis skal møtes med flere registre og mer kontroll. Fremskrittspartiet mener at politikken må handle om å løse reelle problemer, ikke bare å opprette nye systemer fordi det høres fint ut. Det må være lov å bruke litt sunn fornuft, og sunn fornuft tilsier at vi først må vite hva et slikt register faktisk skal løse, hvilke konsekvenser det får, og om nytten står i forhold til mer byråkrati og flere administrative byrder. På den bakgrunn støtter Fremskrittspartiet ikke representantforslaget.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202613:09· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Jeg må minne om at det er denne sal som vedtar lover i Norge. Det betyr også at hvis en statsråd mener at loven er til hinder for sunn fornuft, så står statsråden fritt til å komme til denne sal og få endret eller justert de nødvendige lovene. Jeg registrerer at statsråden gjorde seg høy og mørk på denne talerstol om maktfordelingsprinsippet. Det tror jeg er noe Stortinget kjenner utmerket godt, og en av Stortingets viktigste oppgaver er faktisk å passe på maktfordelingsprinsippet. Det handler selvfølgelig om balansen mellom statsmaktene, men det handler også om å være den enkelte innbyggers ombudsperson når staten og regjeringen går for langt og overkjører sunn fornuft, noe som rammer folk flest eller næringslivet. Jeg registrerer også at statsråden prøver å skape inntrykk av at han er veldig for å finne en løsning. Ja, det er vel og bra at statsråden har begynt med det, men det skjedde først etter at statsråden så at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, og at det kunne få flertall. Da ble statsråd nervøs for at Arbeiderpartiet og regjeringen nok en gang skulle gå på et tap i denne sal. Det var da statsråden kom på banen. Hadde statsråden ønsket, kunne han anbefalt sine partifeller å stemme for Fremskrittspartiets forslag i dag, som jeg nå har fremmet sammen med Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Da kunne vi fått et bredt og tydelig flertall. Men det velger statsråden ikke å gjøre, for at statsråden er egentlig ikke opptatt av å løse denne situasjonen for IKEA. Statsråden er mer opptatt av å unngå at forslaget, som opprinnelig kom fra Fremskrittspartiet, skal få flertall. Jeg må også minne om at da det opprinnelige vedtaket om IKEA kom for over et år siden, var politikere fra venstresiden ute i Stavanger Aftenblad og var tydelig på at vedtaket måtte stå, ellers kunne man komme i en situasjon der kommunene konkurrerer om å tilby flest mulig parkeringsplasser. Jeg har tiltro til at lokalpolitikere vet best hva som er best for deres egen kommune. Jeg tror ikke at IKEA har lyst til å bruke masse penger på parkeringsplasser de ikke har behov for. IKEA ønsker å legge til rette for de parkeringsplassene vi som innbyggere etterspør, og da blir det galt og unødvendig byråkratisk at statsråden og regjeringen hele tiden prøve å stikke kjepper i hjulene for det.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202612:55· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg til debatten, men det var representanten Sandanger fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å tegne meg. Han illustrerte veldig godt forskjellen på Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Der Arbeiderpartiet er opptatt av systemer og teori, er Fremskrittspartiet opptatt av hvordan politikken faktisk slår ut i praksis. Fremskrittspartiet hatt i sine gener siden opprettelsen i 1973 at vi skal være ombudsmenn og -kvinner for folk flest og næringsliv når de møter på helt urimelige hindringer fra byråkrati og politikere. Her snakker vi altså om at et folkevalgt flertall i Stavanger kommune gjør en vurdering og får støttet Rogaland fylkeskommune. De ser behovene, virkeligheten og hvordan et IKEA-varehus faktisk fungerer, og så blir de stoppet av byråkratiet. Det er det byråkratiet representanten Sandanger og Arbeiderpartiet forsvarer, i stedet for å forsvare innbyggerne som rammes av dette, og ikke minst IKEA. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget, for det må være lov å bruke litt sunn fornuft i politikk og byråkrati. Dette handler ikke bare om parkeringsplasser. Det handler om lokalt selvstyre og forutsigbarhet for næringslivet, og det handler om hvorvidt politikken faktisk skal ta utgangspunkt i den virkeligheten folk lever i, ikke den virkeligheten Arbeiderpartiet kunne ønsket at man levde i. IKEA selger ikke mobildeksler eller slips som folk bærer hjem på sykkelen. De selger sofaer, skap, senger og kjøkken. Da er det ganske naturlig at man trenger en bil for å frakte dette. Likevel har vi fått et system der regjeringen mener det nærmest er et problem at folk ønsker å parkere ved et varehus som er bygget nettopp fordi kunder trenger store varer. Det blir, med respekt å melde, absurd. Fremskrittspartiet reagerer også sterkt på at staten setter til side et bredt lokalt og regionalt flertall. Stavanger kommune har gjort konkrete vurderinger av transportbehov, lokalisering og funksjon. Likevel blir dette overprøvd fra statlig hold. Slik detaljstyring svekker tilliten til både lokaldemokratiet og stabile rammevilkår for næringslivet. Fremskrittspartiet mener at politikken må ta utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever livene sine, ikke teoretiske modeller og symbolpolitikk. Det må være lov å bruke sunn fornuft, og sunn fornuft tilsier at et IKEA-varehus på Forus trenger nok parkeringsplasser til at vanlige folk faktisk kan handle der. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i dag får flertall til å instruere regjeringen, og jeg forventer at statsråden følger lojalt opp.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202612:13· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Det å stille krav til mennesker og være tydelig på forventninger kan også være med på å skape trygghet. Men grunnen til at jeg tegnet meg en siste gang var representanten Kapur, som snakket om at Fremskrittspartiet ønsker å rette våre integreringstiltak inn mot ikke-vestlige innvandrere, og det stemmer. Norge er allerede det landet som bruker mest penger i verden på integrering i forhold til folketall og antall innvandrere som kommer, og da synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at Høyre endrer politikk og mener at vi nå skal bruke penger på å få integrert svenske arbeidsinnvandrere til Norge. Jeg tror helt ærlig at det ikke er det Høyre mener, og da synes jeg også Høyre kunne droppet det litt flåsete innlegget til Kapur. Vi må bruke ressursene der behovet faktisk er størst, og den største integreringsutfordringen har vi dessverre med ikke-vestlige innvandrere.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202612:01· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Da takker jeg presidenten for svaret, for jeg refererer til innlegget fra Sosialistisk Venstrepartis nestleder, Marian Hussein, som etter min mening drev med moralposering. Hun gjorde seg høy og mørk fra denne talerstol og angrep bl.a. Fremskrittspartiet for vårt syn på og ønske om å stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken. Saken var tydeligvis ikke spesielt viktig for henne, for i det sekundet innlegget var holdt ferdig, forlot hun salen, istedenfor å høre hva Fremskrittspartiet og de andre i denne salen faktisk mener om denne saken. Jeg må si jeg synes det er underlig. Jeg må også si at innlegget fra Rødts komitéleder var underlig, da hun mente at det at alle ønsker å bli fullt ut integrert, og at alle respekterer grunnleggende norske verdier og grunnleggende norske lover, er like selvfølgelig som at jorden er rund. Jeg må minne representanten om at vi i forrige sak diskuterte negativ sosial kontroll. Da var alle enige i at det er en stor utfordring vi må slå hardt ned på, og at negativ sosial kontroll er et åpenbart eksempel på personer som ikke respekterer grunnleggende norske verdier. Det er én ting jeg er enig med både Sosialistisk Venstreparti og Rødt i. Det er at god integrering ikke skjer ved å signere en erklæring. Der stopper også enigheten. Fremskrittspartiet mener at skal man få til god integrering, må vi faktisk stille krav. Det å stille krav til mennesker er ikke å være slem, det handler om å ta mennesker på alvor. Skal krav ha en effekt, må det ha også en konsekvens om man ikke følger de kravene som blir stilt. Det er det som skiller Fremskrittspartiet fra de andre partiene i denne salen. Jeg håper at Høyre, når de kommer ut av Arbeiderpartiets vurderingsfavn, da kan støtte Fremskrittspartiets forslag om en forpliktende integreringskontrakt, som ligger til behandling i Stortinget, der vi stiller krav om at om man skal bo i Norge, må man lære seg norsk, komme seg i arbeid, respektere norske lover og grunnleggende verdier, ikke begå kriminalitet og akseptere likestilling, frihet og demokrati.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202612:00· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Aller først har jeg et spørsmål til presidenten: Er «moralposering» uparlamentarisk?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202611:39· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne stille replikk til Høyre, men i dette tilfellet regner jeg med at statsråden også kan svare på vegne av Høyre, i og med at Høyre og Arbeiderpartiet har funnet sammen om at man skal vurdere videre, det som statsråden nå mener ikke er så viktig. Det viser egentlig at den vurderingen Høyre nå har fått gjennomslag for, allerede er kvittert ut av statsråden, og at det ikke er noe viktig å komme med sanksjoner. Fremskrittspartiet er rykende uenig. Vi mener at personer som flytter til Norge, og som ikke vil la seg integrere, heller ikke skal få muligheten til å bli i Norge. Det kunne jeg ønske at regjeringen var enig i. Jeg ber statsråden være veldig tydelig på et spørsmål hun ikke har vært tydelig på når jeg har utfordret henne tidligere. Mener statsråden at personer som ikke vil lære seg norsk eller la seg integrere, skal få bli i Norge – ja eller nei?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202611:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Regjeringen sier at integreringserklæringen skal tydeliggjøre forventninger og plikter, men samtidig foreslår regjeringen ingen reelle sanksjoner dersom man bryter disse forpliktelsene. Hvis en person nekter å la seg integrere, ikke lærer norsk, ikke deltar i arbeid eller utdanning, eller begår alvorlig kriminalitet, og samtidig viser manglende respekt for grunnleggende norske verdier, hvilke konsekvenser mener statsråden det skal få? Og hvis svaret bare er at dette skal vurderes senere, hvorfor fremmer ikke regjeringen disse tiltakene nå, dersom den faktisk mener alvor?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202611:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Det er nesten litt fascinerende å se at Arbeiderpartiet plutselig oppdager at integrering krever krav og forventninger. I årevis har Fremskrittspartiet tatt opp problemet knyttet til manglende integrering, og altfor ofte har svaret fra venstresiden vært bortforklaringer og anklager mot dem som tør å ta opp problemene. Nå kommer regjeringen med en såkalt integreringserklæring. Problemet er først og fremst at dette er symbolpolitikk. Man skal signere et papir om at man skal respektere norske verdier, lære norsk og delta i samfunnet, men hva skjer dersom man lar være? Hva skjer hvis man ikke vil integreres? Hva skjer hvis man begår kriminalitet, dersom man motarbeider likestilling, ytringsfrihet og barns rettigheter? Svaret er i praksis ingenting, og det er nettopp derfor Fremskrittspartiet ikke støtter dette forslaget. Norge trenger ikke flere symboler. Norge trenger en integreringspolitikk med reelle krav og reelle konsekvenser. Det mest skuffende i denne saken er egentlig Høyre. Høyre har helt rett når de i merknader sier at regjeringens forslag mangler avgjørende elementer, og at det fremstår som en informasjonsbrosjyre med gode intensjoner. Allikevel velger Høyre å gi sin støtte til Arbeiderpartiet. Hva får de igjen? Jo, de får igjen nye vurderinger – ikke noe politikk, men at regjeringen skal vurdere den politikken regjeringen har sagt nei til. Man skal vurdere bredere målgrupper, vurdere sanksjoner, vurdere konsekvenser, men dette har regjeringen allerede vurdert og allerede sagt nei til. Det er synd, for Høyre kunne valgt en annen vei. De kunne gått sammen med Fremskrittspartiet og bidratt til en reell og forpliktende integreringskontrakt, som vi har til behandling etter forslag fra Fremskrittspartiet, en kontrakt som faktisk stiller krav om at man lærer seg norsk, at man kommer i arbeid, at man respekterer norske lover og grunnleggende verdier, at man ikke begår kriminalitet, og at man aksepterer likestilling, frihet og demokrati – og viktigst av alt: at manglende vilje til integrering faktisk får konsekvenser. Fremskrittspartiet mener det må kunne få betydning for permanent opphold, statsborgerskap og retten til å bli værende i Norge dersom man aktivt motarbeider integrering eller begår alvorlig kriminalitet. Det å bo i Norge er ikke bare en rettighet, det innebærer også plikter.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202611:05· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Jeg vil først komme med en oppfordring, for innstillingens B lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen sikre styrket kompetanse i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd.» At det forslaget ikke har enstemmig tilslutning, synes jeg er veldig underlig. Jeg er veldig glad for at komiteens flertall står bak det, at Kristelig Folkeparti nå har varslet at de støtter forslaget, og at vi dermed får flertall for det. Jeg synes likevel det hadde tatt seg bedre ut om et enstemmig storting kunne støtte det forslaget, sånn at vi samlet kan gi et tydelig signal om at dette er en kamp vi alle står sammen om, og ikke at det er et mindretall og et flertall. Jeg har vært så heldig å være stortingsrepresentant i mange år, og har ofte erfart med noen forslag, at når de kommer fra visse partier, er det noen som på autopilot velger å gå imot. Les forslaget én gang til – det er min sterke oppfordring til de partiene som i dag har varslet at de vil stemme imot. Så skal jeg gjøre noe jeg ikke ofte har fått tillit til å gjøre, og det er å komme med en stemmeforklaring på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Det gjelder Kristelig Folkepartis løse forslag, som både Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer til å stemme for.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:58· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Jeg har respekt for at regjeringen må utrede saker og gå grundig gjennom dem. Det jeg synes er mer problematisk, er at da Fremskrittspartiet begynte å løfte denne tematikken på starten av 2000-tallet, ble vi møtt med den samme argumentasjonen, og dagens regjering har svart undertegnede i 2021, 2022, 2023, 2024, 2025 og nå i 2026 at de følger situasjonen nøye og skal vurdere det. Det som er utfordringen for de jentene og andre som utsettes for denne type overgrep, er at de ikke har tid til å vente lenger, og regjeringen velger altså å stemme ned forslag og si at de vurderer og følger situasjonen nøye. Jeg ber statsråden på nytt om å være konkret og ikke si at hun skal vurdere eller følge situasjonen nøye. Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen komme til Stortinget med i tiden fremover for å få satt en stopper for dette?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:57· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Det var mange «vurdere» på ett minutt, men jeg kan prøve å være konkret. Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått at helsepersonell og andre offentlig ansatte skal ha plikt til å varsle politi og barnevern ved mistanke om kjønnslemlestelse. Det har flertallet, inkludert regjeringspartiet, stemt ned. Samtidig vet vi at kjønnslemlestelse er et av de mest alvorlige overgrepene et barn kan utsettes for, og at mange saker ikke blir avdekket før skaden allerede er skjedd. Et konkret spørsmål til statsråden er: Hvorfor er regjeringen fortsatt mer opptatt av begrensninger knyttet til varsling og taushetsplikt enn å sikre at jenter faktisk blir beskyttet mot irreversible overgrep?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:55· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Regjeringen sier at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter, og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men mange opplever samtidig at reaksjonene mot dem som står bak slike handlinger, fortsatt er for svake. Vi ser unge jenter som sendes ut av landet, og som lever under streng kontroll eller utsettes for vold og trusler i familiens navn. Likevel er det altfor få saker som ender med tydelige konsekvenser. Mitt spørsmål er: Mener statsråden at dagens reaksjoner og virkemidler faktisk er sterke nok til å beskytte utsatte barn og unge? Og hvis ikke: Hvilke konkrete innstramminger vil regjeringen komme med?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:37· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er blant de groveste frihetsbruddene vi har i Norge. Det er snakk om barn og unge som vokser opp i frykt for familien, jenter som kontrolleres, overvåkes og trues, unge mennesker som ikke får velge venner, kjæreste, utdanning eller eget liv, og i de verste tilfellene tvangsekteskap, vold, kjønnslemlestelse og drap. Dette handler ikke om strenge foreldre. Dette handler om alvorlige overgrep. Fremskrittspartiet støtter derfor lovforslaget. Det er viktig at hjelpeapparatet får tydeligere hjemler til å samarbeide, dele informasjon og gripe inn tidligere når mennesker står i fare. Altfor ofte har usikkerheten rundt taushetsplikt og informasjonsdeling gjort at offentlige instanser har kommet for sent på banen. Når barn og unge står i fare for alvorlige overgrep, må systemet fungere raskt og effektivt. Men vi må også være ærlige på én ting. Denne loven alene løser ikke problemet. Dette er først og fremst et rammeverk for bedre samordning mellom hjelpetjenester. Skal vi faktisk bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, må samfunnet også reagere langt tydeligere mot dem som utøver dette. Fremskrittspartiet mener det må få alvorlige konsekvenser når foreldre eller familiemedlemmer kontrollerer, truer eller mishandler barn og unge i ærens navn. Ingen kultur, ingen tradisjon, ingen religion og ingen familiebakgrunn kan brukes som unnskyldning for å frata mennesker friheten. I Norge skal jenter og gutter ha samme rett til å bestemme over eget liv. Vi mener også at det fortsatt er behov for langt sterkere tiltak enn det flertallet hittil har vært villig til å støtte. Fremskrittspartiet har bl.a. foreslått en plikt for helsepersonell og andre offentlig ansatte til å varsle politi og barnevern ved mistanke om kjønnslemlestelse. Det stemte de øvrige partiene ned. Det mener vi var en grov feil, for hvis vi virkelig mener alvor med kampen mot negativ sosial kontroll og æresvold, må vi tørre å bruke de virkemidlene som faktisk kan beskytte utsatte barn og unge. Frihet er ikke noe man skal måtte forhandle med familien om. Det skal være en selvfølge i Norge.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:27· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Jeg har respekt for at regjeringen har en egen ansvarsfordeling internt, men samtidig er det sånn at integrering henger nøye sammen med hvor stor innvandringen er. Det er jo derfor Fremskrittspartiet i mange år har advart om at en for høy innvandring til enkeltkommuner og enkeltbydeler gjør integrering vanskeligere og i noen tilfeller også umulig. Noe av det som er utfordringen her, er at regjeringen skyver veldig på ansvaret, i stedet for å ta tak i det. Det jeg ber statsråden svare på, er hva som egentlig er utfordringen ved å la Stortinget få avgjøre dette gjennom en åpen, bred offentlig debatt i stedet for at regjeringen skal ha denne fullmakten til å avgjøre dette helt på egenhånd.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:25· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Regjeringen beskriver selv en situasjon der kommunene opplever press på boliger, skoler, helsevesen og integreringstilbud etter bosetting av rundt 100 000 ukrainere, i tillegg til andre ankomster. Og da undrer det meg at regjeringen ikke samtidig vil redusere andre innvandringsstrømmer enn kvoteflyktninger for å avlaste kommunene. Fremskrittspartiet har blant annet foreslått å stramme kraftig inn på asyl- og familiegjenforening i denne perioden, nettopp for å sikre at vi fortsatt skal ha kapasitet til å hjelpe personer fra våre nærområder. Mitt spørsmål er da: Hvorfor avviser regjeringen en slik prioritering når kommunene selv sier at kapasiteten er presset til grensen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:24· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Fremskrittspartiet støtter at vi må ha fleksibilitet i ekstraordinære situasjoner, men det regjeringen nå foreslår, er noe langt mer omfattende enn det Stortinget tidligere har vedtatt. Dagens ordning er knyttet spesifikt til ukrainere med kollektiv beskyttelse, og regjeringen ønsker nå å gjøre dette generelt slik at departementet i fremtiden kan gjøre omfattende endringer i integreringstiltak og rettigheter. Vi har høye asylankomster, også av helt andre grupper. Mitt spørsmål er om statsråden virkelig mener at så prinsipielle beslutninger skal kunne tas av regjeringen alene uten offentlig debatt og innsyn og uten at Stortinget først får behandlet de konkrete situasjonene og konsekvensene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
28. mai 202610:05· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Først vil jeg bare ta opp de forslag Fremskrittspartiet har i mindretallsinnstillingen, og også varsle at vi kommer til å stemme imot Kristelig Folkepartis løse forslag. Fremskrittspartiet har hele tiden støttet at Norge skal stille opp for mennesker som har flyktet fra Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Når det er krig i våre nærområder, skal Norge bidra. Det er både riktig og nødvendig. Likevel må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må hjelpe, men vi må også ha kontroll. Det er nettopp derfor de midlertidige regelendringene har vært nødvendige. Kommunene har stått i en ekstraordinær situasjon. Mange steder er det press på boliger, skoler, helsevesen og integreringstilbud. Da må systemene kunne tilpasses raskt. Men Fremskrittspartiet mener regjeringen nå går for langt når de ønsker å gi seg selv en bredere fullmakt enn det Stortinget opprinnelig vedtok. Dagens unntaksbestemmelser har vært knyttet til ukrainere med kollektiv beskyttelse. Regjeringen vil nå åpne opp for at de samme fullmaktene skal kunne brukes generelt ved høye ankomster. Det betyr i praksis at regjeringen ber Stortinget om en blankofullmakt til å endre integreringstiltak og rettigheter også for andre grupper, uten at Stortinget først skal ta stilling til det. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Vi mener det må være Stortinget som fastsetter rammene når Norge står overfor nye migrasjonskriser. Slike beslutninger er altfor viktige til å overlates til regjeringen alene. Vi krever at det må være en bred, åpen politisk debatt. Det er også viktig å erkjenne at ulike grupper har ulike forutsetninger for integrering. Ukrainere står Norge kulturelt og verdimessig langt nærmere enn mange andre grupper som har kommet til Europa de senere årene. Derfor kan man heller ikke automatisk bruke samme modell for alle. Fremskrittspartiet mener at vi må prioritere kapasiteten vår riktig. Når Norge allerede har tatt imot et stort antall ukrainere, må vi redusere innvandringen fra andre deler av verden. Derfor foreslo Fremskrittspartiet for eksempel null kvoteflyktninger i vårt alternative statsbudsjett, og vi har også fremmet kraftige innstramminger både når det gjelder familiegjenforening, og når det gjelder en endring av hele asylsystemet, noe som dessverre de øvrige partiene i denne salen har stemt imot. Samtidig må vi være tydelige på at beskyttelsen er midlertidig. Når det blir trygt å returnere, må målet være at ukrainere reiser hjem igjen og bidrar til å bygge opp igjen sitt eget land. Norge skal stille opp i krise, men vi skal også føre en ansvarlig politikk med kontroll, tydelige grenser og realistisk integrering. Derfor støtter vi videreføringen av de midlertidige tiltakene, men ikke regjeringens forslag om å gi seg selv ytterligere fullmakter.
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202610:00· Innlegg
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
På vegne av Fremskrittsparti-representantene Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen, Rune Midtun og meg selv er det en glede å fremsette et representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang.
Lås opp opptak →Les innlegget →
13. mai 202611:08· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Jeg registrerer at regjeringen alltid finner pengene når det gjelder flere asylsøkere som kommer til Norge. Da går det fort, da finnes det handlekraft, da etableres det mottak på rekordtid. Samtidig har nylig UDI bekreftet at de ikke legger vekt på kommunens økonomi når de vurderer etablering av asylmottak, altså i motstrid til det statsråden ga inntrykk av her nå. Altså kan ROBEK-kommuner med kutt i eldreomsorg og skole bli påført nye belastninger uten at økonomien deres tillegges betydning. Fremskrittspartiet mener at det er en helt feil prioritering. Danmark og Sverige strammer inn for å redusere presset på kommunene. Norge gjør reelt sett det motsatte. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig å påtvinge økonomisk kriserammede kommuner flere asylmottak uten engang å ta hensyn til kommuneøkonomien?
Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 250 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Erlend likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
For
Innstillingens tilråding
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
Mot
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 22 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For
Forslag nr. 20 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For

Partibrudd

6 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
2026-06-18 13:11:53.16 · Stemte FOR · partiet MOT
For
Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala)
2026-06-03 13:18:22.06 · Stemte FOR · partiet MOT
For
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier
2026-05-21 12:20:35.433 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus
2026-05-07 12:23:51.23 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Trond Helleland om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff
2026-03-26 17:58:27.057 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk
2026-03-12 13:26:05.153 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot

Forslag fremmet

20 saker med rep som forslagstiller

Vis →

RepresentantforslagDokument 8:314 S (2025–2026)
Representantforslag om å øke vektgrensen for førerkortklasse B
Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +3 til
Mottatt
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:295 S (2025-2026)
Representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Helge André Njåstad (FrP) +1 til
Til behandling
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:281 S (2025-2026)
Representantforslag om egenbetaling for tolketjenester etter tre års opphold i Norge
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +1 til
Til behandling
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:275 S (2025-2026)
Representantforslag om en tydelig og forpliktende integreringskontrakt
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP)
Til behandling
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:164 S (2025-2026), Innst. 316 S (2025-2026)
Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling
Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP) +4 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:231 S (2025-2026), Innst. 402 S (2025-2026)
Representantforslag om ivaretakelse av 2G-nettet
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP) +2 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:26 (2023-2024)
Grunnlovsforslag om endring i § 97 (om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft)
Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Helge André Njåstad (FrP)
Til behandling
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)
Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene
Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:162 S (2025-2026), Innst. 266 S (2025-2026)
Representantforslag om en plan- og bygningslov for krig og krise
Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Himanshu Gulati (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Tom Staahle (FrP)
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:48 S (2025-2026), Innst. 150 S (2025-2026)
Representantforslag om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP)
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:13 S (2025-2026), Innst. 36 S (2025-2026)
Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden
Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:19 L (2025-2026), Innst. 54 L (2025-2026)
Representantforslag om å avvikle samordningsfellen
Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bjørnar Laabak (FrP), Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP), Bård Hoksrud (FrP) +4 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:81 S (2025-2026), Innst. 205 S (2025-2026)
Representantforslag om en utvisningsreform for kriminelle innvandrere
Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Sylvi Listhaug (FrP)
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:55 S (2025-2026), Innst. 90 S (2025-2026)
Representantforslag om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser
Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +2 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:35 S (2025-2026), Innst. 93 S (2025-2026)
Representantforslag om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr
Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +2 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:59 S (2025-2026), Innst. 113 S (2025-2026)
Representantforslag om alkoholsal i fjernbetente butikkar
Fremmet av Bengt Fasteraune (Sp), Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erling Sande (Sp) +6 til
Ferdigbehandlet
- Sp
- H
- FrP
- V
- MDG
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:126 S (2025-2026), Innst. 198 S (2025-2026)
Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:128 S (2025-2026), Innst. 232 S (2025-2026)
Representantforslag om innstramminger for nye statsborgerskap
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:57 S (2025-2026), Innst. 132 S (2025-2026)
Representantforslag om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk
Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), May Helen Hetland Ervik (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:144 S (2025-2026), Innst. 230 S (2025-2026)
Representantforslag om innstramminger i familieinnvandringspolitikken
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →

Mener statsråden det er rimelig at ansatte og personell i Forsvaret som er stasjonert i utlandet på vegne av Norge, må oppfylle krav om regelmessige hjemreiser til Norge for å unngå fordelsbeskatning av bolig på tjenestestedet, og vil statsråden ta initiativ til å vurdere om dagens regler er hensiktsmessige for personell som tjenestegjør i utlandet?
skriftlig
26. jun 2026
Arbeiderpartiet har sammen med blant annet Høyre og Senterpartiet i Agder vedtatt å bruke offentlige midler på busskort, tannhelsehjelp og skoleplasser til personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Mener statsråden dette er riktig bruk av skattebetalernes penger, og støtter hun vedtaket?
skriftlig
20. jun 2026
Hvor stor andel av personer som har innvandret til Norge gjennom familieinnvandring de siste ti årene er i arbeid(heltid) etter henholdsvis 1, 3, 5 og 10 år i Norge, og kan statsråden oppgi tallene fordelt på kjønn, landbakgrunn og om referansepersonen i Norge var norsk statsborger, arbeidsinnvandrer, flyktning eller annen innvandrer?
skriftlig
18. jun 2026
Mener statsråden det er forsvarlig å utsette planfri kryssing ved Tomter stasjon, til tross for dokumenterte sikkerhetsutfordringer, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere risikoen for ulykker i mellomtiden?
skriftlig
12. jun 2026
Hva er status for regjeringens arbeid med å sikre raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge, hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å øke antallet effektive returer i 2026, og kan statsråden samtidig legge frem en oversikt over antall gjennomførte returer fra Norge sammenlignet med våre naboland de siste tre årene?
skriftlig
11. jun 2026
Kan statsråden avkrefte at den gradvise reduksjonen av tilbud ved Mysen trafikkstasjon er ledd i en utvikling som på sikt kan føre til nedleggelse eller vesentlig svekkelse av trafikkstasjonen, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden eventuelt gjennomføre for å sikre at Mysen trafikkstasjon opprettholdes som et fullverdig tilbud for innbyggerne i regionen?
skriftlig
9. jun 2026
Har regjeringen fått noen nye faglige råd knyttet til strekningen Haug-Seut siden regjeringens arbeid med NTP og hva er eventuelt disse råde/anbefalinger?
skriftlig
5. jun 2026
Mener statsråden det er rimelig og forholdsmessig at Statsforvalteren varsler full tilknytningsstopp for nye abonnenter til Fredrikstad kommunes avløpsanlegg, med fare for stans i bygging av boliger, skoler og næringsprosjekter, når kommunen etter planen setter et nytt renseanlegg i drift allerede 1. august 2026, og vil statsråden ta initiativ til å sikre at Statsforvalteren i større grad vektlegger samfunnsmessige konsekvenser og lokal utvikling i slike saker?
skriftlig
3. jun 2026
Kan statsråden redegjøre for hvordan han tenker å følge opp Stortingets vedtak om IKEA Forus, og når kan Stortinget forvente at en løsning er på plass?
skriftlig
29. mai 2026
Vil regjeringen gjøre noe, og eventuelt hva for å redusere prisforskjellene mellom Norge og Sverige og bidra til at mer av handelen skjer i Norge gjennom lavere priser?
skriftlig
29. mai 2026