OverStortinget

18:56] (komiteens leder): Proposisjonen vi behandler i dag, om planbestemmelser om borettslag, er vel og bra. Noen steder kan det bidra til mer bostabilitet, for i borettslag må man selv bo i boligen. Det er litt overraskende at høyresiden her tolker dette som en veldig innskrenkning og byråkratisering. Jeg må si meg enig med forrige taler i at dette er en utvidelse av kommunalt selvstyre, ikke en innskrenkning, og alle skritt i retning av å gi kommunene verktøy for en mer sosial boligpolitikk er positive. Samtidig trengs det mye mer verktøy i samfunnets verktøykasse for å få til en mer sosial og bærekraftig boligpolitikk. Det er rett og slett en krise i boligpolitikken i Norge. Vi har overlatt altfor mye til markedet, og dette markedet er en forskjellsmaskin. Sykepleierindeksen viser at det i de store byene bare er en brøkdel av boligene en sykepleier ville hatt mulighet til å kjøpe, og når vi kommer til fagarbeiderindeksen, nærmer vi oss null. Det er lett å spørre med tittelen på fagarbeiderindeksen, «Hvor skal arbeidsfolka bo?». Det er også rundt en million mennesker i Norge som leier bolig, og av dem er halvparten langtidsleieboere. Det er altså mennesker som ikke har sjanse til å kjøpe en bolig. For de som er interessert i sosial boligbygging, anbefaler jeg å lese om det i Store norske leksikon. Der kommer det fram flere interessante opplysninger, bl.a. at i Norge kunne i underkant av 20 pst. av boligmassen kalles sosial boligbygging fram til 1980-tallet, da borettslagene ble liberalisert. Nå er det bare de kommunale boligene igjen, og andelen sosial boligbygging i Norge er på lave 3,7 pst. Og for det andre: Både Sverige og Finland har om lag 15 pst. av boligmassen som sosial- og utleieboliger, og Danmark har – som det vel er blitt nevnt tidligere her – om lag 20 pst. av det som kalles allmennboliger. I Rødt mener vi at det haster å få på plass en tredje boligsektor med ikke-kommersielle leie- og eieboliger. Det er vanskelig å skjønne hvorfor regjeringen sleper beina etter seg når det gjelder å gå inn i denne problemstillingen. I 2023 fattet Stortinget et anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger med pris- og omsetningskontroll kan defineres. Dette anmodningsvedtaket mener vi fortsatt ikke er ordentlig svart på, og det ligger til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. En sånn definisjon og lovgivning tryller ikke fram en tredje boligsektor, men uten et tydelig rammeverk har det vist seg å være vanskelig å få det til, selv for kommuner som har et ønske om å gå i denne retningen. Man kan også stemme for det gode forslaget som ligger på bordet i dag, fra Rødt, SV og MDG, om å be regjeringen «komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som åpner for at kommunene kan gi planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger». Bli med på det, da vel – på et godt forslag. Det er på tide å tenke litt nytt. Den lille spikeren vi legger i verktøykassen i dag, kan ikke ligge der alene. Vi trenger faktisk en verktøykasse til.