OverStortinget

Debatten om innleie har de siste årene vært preget av sterke ord og harde fronter. Det kan nesten høres ut som om bemanningsbransjen representerer en systemtrussel mot den norske modellen. Jeg mener det er behov for å nyansere dette bildet. Norsk arbeidsliv er i all hovedsak trygt, seriøst og preget av høy grad av faste ansettelser. Innleide arbeidstakere utgjorde og utgjør en liten andel av det totale arbeidsmarkedet. Likevel har regjeringen valgt å møte denne delen av arbeidslivet med forbud og kraftige innstramminger. Det mener jeg er feil medisin. Fleksibilitet er ikke det motsatte av trygghet. For mange bedrifter er fleksibilitet en forutsetning for å kunne opprettholde aktivitet, ta nye oppdrag og sikre arbeidsplasser. Industri, bygg og anlegg og andre deler av næringslivet opplever sesongsvingninger, midlertidige prosjekter og uforutsigbarhet. Da trenger man verktøy som gjør det mulig å tilpasse bemanningen på en ansvarlig måte. Alternativet til fleksibilitet er ikke nødvendigvis flere faste ansettelser. Alternativet kan være at oppdrag ikke utføres, investeringer uteblir, eller at arbeidsplasser forsvinner. 11 500 færre unge fikk jobb i bemanningsbransjen i 2025. For mange er bemanningsbransjen en inngangsport til arbeidslivet. Den gir arbeidserfaring, nettverk og ofte fast jobb. Vi skal være varsomme med å fjerne ordninger som bidrar til at flere får en mulighet til å vise hva de kan. Før innstrammingene kom, var det rundt 40 pst. som kom fra arbeidsledighet. I 2024 var andelen nede i 23 pst. Når ideologi trumfer løsninger, er det unge og de som står utenfor arbeidslivet, som betaler prisen. Jeg deler ønsket om et seriøst arbeidsliv, og vi skal bekjempe useriøse aktører, men løsningen er ikke det regjeringen har valgt: å gjøre det vanskeligere for seriøse bedrifter og bemanningsforetak å operere innenfor tydelige og forutsigbare rammer. Den norske modellen bygger på balanse og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Den bygger på at vi evner å kombinere trygghet for arbeidstakerne med konkurransekraft for bedriftene. Når vi nå ser konsekvensene av regjeringens innstramminger, må vi stille oss spørsmålet: Har vi funnet den balansen? Svaret er åpenbart nei. Derfor har Høyre tatt til orde for å stoppe ytterligere innstramminger og gjenopprette et mer fleksibelt og forutsigbart regelverk – ikke fordi vi ønsker et løsere arbeidsliv, men fordi vi ønsker et arbeidsliv som fungerer for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er fullt mulig å stille strenge krav til seriøsitet og samtidig anerkjenne at arbeidslivet trenger fleksibilitet. Vi kan verne arbeidstakernes rettigheter, og vi kan sørge for at flere får en fot innenfor arbeidslivet. Så la oss føre en arbeidslivspolitikk som faktisk styrker og ikke svekker både tryggheten og verdiskapingen i Norge.