OverStortinget

Jeg vil også begynne med å takke fiskeri- og havministeren for redegjørelsen i en veldig viktig sak – viktig for veldig mange nordmenn. Historisk er det et nytt tiltak for Oslo og for Norge å bruke denne typen nullfiskesoner som en måte for å prøve å få økosystemet tilbake og bestandene opp igjen, sånn at vi kan gå tilbake til å høste og til å ha fritidsaktiviteter der som før, slik at nye generasjoner kan få de opplevelsene ved å bruke fjorden som tidligere generasjoner har hatt. Det er nytt. Jeg har lyst til å begynne med en liten realitetsorientering for Stortinget, for her mangler det litt – enten realitetsorientering eller vilje til egentlig å ta inn over seg tilstanden fjorden har vært i – og er i, i dag – som gjør at man har vært nødt til å innføre nullfiskesoner. Vi er forbi det stadiet – det er testet ut – der man kan begynne å se på regulering av enkeltbestander. På grunn av forurensingen som hovedkilde, men også ganske hardt fiske i en trang fjord med høyt press på andre måter – aktivitet, nedbygging av strandsonen – er det samlede presset på denne fjorden såpass stort at vi er nødt til å gjøre dramatiske og drastiske tiltak, særlig for næringsaktørene som er involvert, for å få tilbake økosystemet. Dette kommer vi til å se mer av hvis vi ikke tar naturens alarmklokker på alvor når vi ser dem tidlig. Vi bør lære av Oslofjorden nå. Istedenfor å konkurrere i pekeleken om hvilke tiltak som egentlig er viktigst, bør vi lære og begynne å være litt mer opptatt av det når forskerne tidlig advarer om utfordringene. Akkurat nå er det f.eks. alarm i Havforskningsinstituttet når det gjelder fiskebestandene ute i våre havområder, der våre fiskerier er ute og høster. Det er halvert på tolv år, det de finner nå. Det er skikkelig alarmerende. Hva gjør vi med det? Det kan hende at det ikke bare er kvoter, men at vi må gå gjennom hele systemet. Vi må sørge for at vi tar ordentlig tak i det som er av tjuvfiske. Vi må kanskje igjen se ordentlig og med alvor på marine verneområder og utvide dem, sånn at man har områder i havene hvor bestandene kan få hente seg inn igjen. Redegjørelsen handler egentlig om hvordan vi ivaretar fiskerne, men bakteppet for hele denne debatten er jo egentlig noe positivt: at vi har klart å gjøre tiltak, at regjeringen har klart det – lytte til fagmiljøenes tydelige faglige råd og innføre nullfiskesoner for en periode på ti år. For Miljøpartiet De Grønne er det en kjempeseier. Det er noe vi har jobbet for veldig lenge. Vårt felles håp er at vi skal greie å bygge opp igjen intakte økosystemer med sterke og robuste fiskebestander, som kan legge grunnlaget for friluftsliv, fiskerinæring, arbeidsplasser – alt det som mange i salen er opptatt av å beholde. Fakta har blitt etterspurt på talerstolen av folk før meg, av de som sier at nullfiskesoner var helt unødvendig. Vel, vi vet f.eks. at bestandene av torsk og reker i Oslofjorden og Skagerak har falt med 80–90 pst. sammenlignet med for 100 år siden. Vi har hatt en helt absurd tilstand i fjorden. For badefolket er det jo nesten ikke mulig å bade, for det er så mye lurv rundt omkring langs kysten i indre del av fjorden. Hvis vi hadde ignorert de faglige rådene nå og fortsatt å fiske som før, hadde vi risikert å ødelegge veldig viktige bestander, kanskje for alltid, i hvert fall for veldig, veldig lang tid. Det ville også vært et stort inngrep, vil jeg legge til, i matberedskapen til den mest befolkningsrike delen av Norge, for har man igjen en intakt fjord med gode fiskebestander, er det også tilgang på mat. Det vi i Miljøpartiet De Grønne er veldig forundret over når det gjelder ivaretakelse av fiskerne, er at man ikke hadde dette på plass før. Man må tilbake til 2024, da Fiskeridirektoratet kom med anbefalinger om tre forskjellige alternativer. Allerede da burde man begynt å se på hvordan dette ville påvirke næringsaktørene. Miljødirektoratet fulgte så opp med en tydelig anbefaling om nullfiskesoner. Jeg synes det er veldig merkelig at vi er så bakpå, at regjeringen ikke har klart å være mer forberedt inn mot næringsaktørene på hvordan denne tilskuddsordningen nå skal se ut, uansett om vi kaller det en kompensasjon eller bare en omstillingsstøtte. Ja, det er kanskje viktig å ikke skape en presedens for at det alltid skal være en kompensasjon der, men det er jo også viktig ikke å heve terskelen så mye for å gjøre denne typen tiltak for å ivareta natur, som igjen skal ivareta næringsliv for framtiden – ikke å gjøre den politiske kostnaden så høy – fordi vi ikke klarer å ivareta de menneskene som blir rammet av dramatiske tiltak vi gjør for å ivareta naturen. Jeg mener den jobben som blir gjort nå, burde vært gjort i fjor sommer og høst, slik at ordningen var på plass i god tid før nullfiskeregelverket trådte i kraft.