OverStortinget

La oss bare tenke litt. Kan det være sånn at internasjonale organisasjoner og stiftelser synes det kan være gunstig å få inn tidligere toppolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet, som har hatt utenriksministeren, i organer som f.eks. IPI – International Peace Institute – eller World Economic Forum eller Henry Dunant-senteret og ha en sentral person der, fordi det da er større mulighet til å få midler fra den norske statskassen? Kan det bli en egen motivasjon fra en del type stiftelser og sentre rundt omkring i verden nettopp å rekruttere enkeltpersoner, ikke fordi de er spesielt dyktige, men fordi de har tilgang til det norske statsbudsjettet og har større mulighet til å få penger ut av det? Er det en bekymring Espen Barth Eide deler, og ser han at det kan være en utfordring når Norge er et så rikt land, at det også kan bli en egen motivasjon å rekruttere tidligere sentrale utenrikspolitikere inn i ulike organer?