18. jun 202615:46· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))
Hvis man er stortingsrepresentant,
må man iallfall selv være klar over konsekvensene av sin egen politikk.
Det er det som gjør meg litt forundret når jeg hører f.eks. FrP
snakke, at de later som at det vil gi økt matproduksjon. Jeg kjenner
mange FrP-ere og vet at de er ganske oppegående, og de vet at det
motsatte vil skje, for med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk
vil jo det å produsere mat i Finnmark bli ulønnsomt. Det er en ærlig
sak å mene at det er klokt. Senterpartiet mener det er grunnleggende
uklokt.
Hvem vil tape mest på Fremskrittspartiet og
Høyres ønske i tollpolitikken? Jo, de største produsentene, de som
har mest gjeld, de aller mest sårbare. Våren 2022 vedtok Fremskrittspartiet
på sitt landsmøte tollfrihet for alle varer fra Ukraina, og Høyre
støttet opp det de kunne. Hadde det skjedd, hvem ville det ha rammet
hardest? Det er ikke de i REKO-ringen, men det er de store volumprodusentene,
de som driver med kylling, melk, gris. Det ville blitt helt krise
for dem, men det gjorde de som et stunt der og da, og som kunne
slått beina under veldig mange store matprodusenter. Det gjorde
Høyre da, sammen med FrP, og det holdt på å bli flertall i Stortinget.
Så er det diskusjonen om perioden med Erna
Solberg: Hva var det som reelt sett skjedde, hvis man er i det lune
hjørnet? Jo, det var at KrF inngikk en samarbeidsavtale med Høyre,
FrP og Venstre i 2013, en firepartiavtale, der KrF fikk inn bærebjelkene
i landbrukspolitikken. Det var ekstremt viktig for norsk landbruk
at man klarte å opprettholde bærebjelkene da, og at man fortsatt
hadde en jordbruksavtale på våren. Det var ikke på grunn av Høyre
og FrP, det var på tross av dem, og det var KrF som fikk det inn
– heldigvis. Spesielt når du har en fiendtlig innstilt regjering,
er det viktig å ha jordbruksavtalene på våren, for da har du altså
en egen debatt i Stortinget, og det er ikke en del av statsbudsjettet.
Det er jo det som nå ligger inne i avtalen
fra FrP, at en ønsker at det skal bli en del av statsbudsjettet.
Da får landbruket mindre oppmerksomhet, og det blir vanskeligere
å mobilisere og vanskeligere å beskytte disse grunnpilarene i norsk
landbrukspolitikk. Derfor var det ære være KrF at de klarte å få
til det i den perioden, og det ble en evig forsvarskamp i åtte år
– og etterpå en sterk opptrapping. Derfor bør jo Erlend Larsen, som
nå representerer Høyre, ringe til Svein Flåtten, som var landbrukspolitisk
talsmann for Høyre på det tidspunktet. Da respekterte man inngåtte
avtaler, og man salderte ikke statsbudsjettet med en avtale mellom
staten og en næring, noe man heller ikke gjør på noen andre området.
Derfor er det mye mer bekymringsfullt for oss
som er for norsk matproduksjon nå, fordi både FrP og Høyre er på
det samme sporet – kutte bærebjelkene på tollvern, på støtte, på konsesjonslov,
på samvirkets rolle – i en tid der det er viktigere enn noen gang
å produsere mer mat og ha mer mattrygghet, ikke mindre mattrygghet.
18. jun 202615:36· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))
På bildet bak presidenten
ser vi at det blir pløyd, og det var jo et tegn på at det var nasjonsbygging
og en ny tid for landet, og det var en tid da kampen om maten var
veldig hard. Samtidig er det å produsere mat like viktig nå som
det var da, og det kommer til å være like viktig om 50 og 100 år.
Det kommer aldri til å gå av moten å spise. Mat er et grunnleggende
behov, og de siste årene har vist oss hvor viktig det er å ha nasjonal
beredskap og å ha nasjonal evne til å produsere mat til egen befolkning.
Kampen om maten er blitt hardere, og det blir brukt i storpolitikken
på en helt, helt annen måte.
Når man leser innstillingen, skulle man tro
at det er noen av partiene i Stortinget som ikke har fått med seg
hva som skjer i verden ellers. Der var det da en landbrukspolitisk
talsmann fra Finnmark, fra FrP. I Finnmark har vi verdens nordligste
melkeproduksjon – vi har verdens nordligste melkeproduksjon i Finnmark.
Hvem tror at den hadde vært mulig å ha med Fremskrittspartiets politikk?
Det hadde vært helt umulig med den tollpolitikken som Fremskrittspartiet
ønsker, og med det store kuttet i støtten til norsk matproduksjon
som Fremskrittspartiet ønsker. En mer markedsbasert melkeproduksjon ville
selvfølgelig ha gjort at melkeproduksjonen i Tana, i Alta og i Lebesby
ble ulønnsom, og er det klokt å svekke matberedskapen i Norge i
en tid da usikkerheten er større? Svaret er selvfølgelig nei.
Når da Fremskrittspartiet stemmer mot avtalen
i år, er ikke det noe nytt, for Fremskrittspartiet har gjort dette
år etter år og er en utrolig stor trussel for den norske bonden
og for norsk matproduksjon. At Høyre gjør det, er derimot blitt
en nyere tradisjon, for da jeg selv var landbruksminister i 2013, var
det sånn at Høyre protesterte, men de stemte for den inngåtte avtalen.
Da var det også en representant for Vestfold som møtte på Stortinget
for Høyre. Nå stemmer Høyre mot en inngått avtale, og det er noe
nytt fra Høyre, for tidligere har Høyre hatt ansvarlighet og anstendighet
og respektert inngåtte avtaler.
Det Høyre nå gjør som også er nytt, er at de
gjør de samme som Fremskrittspartiet: De salderer statsbudsjettet
på høsten, selv om Stortinget har gjort et vedtak der man har stadfestet
avtalen mellom staten og norske matprodusenter. Så tar Fremskrittspartiet,
og det har de gjort i alle år, de pengene til andre typer prosjekter,
men det har også Høyre bydd på de siste årene – at de gjør det.
Det finnes ikke noe annet område der Høyre er så uanstendig at de
tar pengene fra en inngått avtale mellom staten og en eller annen
aktør. Fremskrittspartiet har vært så uanstendig over tid.
Fremskrittspartiet, som sier at de er opptatt
av Norge, bør begynne å sette seg inn i konsekvensene av egen politikk.
Den er et målrettet angrep på norsk matproduksjon, på norsk selvforsyning
og norsk beredskap. At Høyre nå også slutter seg til den typen politikk,
det er uklokt, det er ikke konservativt, og det vil være et utrolig
målrettet angrep på den norske bonden.
12. jun 202610:37· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
I behandlingen av
langtidsplanen har et samlet storting løftet fram at det er viktig
å flytte mer av Forsvarets administrasjon nærmere de operative stedene.
Et godt eksempel på en vellykket utflytting er HV-staben som ble
flyttet fra Oslo sentrum til Elverum – en særdeles vellykket og
klok beslutning som skaper ringvirkninger. Nå har et samlet storting
sagt at man ønsker å flytte ut flere administrative stillinger,
og man vil også for første gang gjøre det ved et enstemmig vedtak.
I dag er det 2 900 ansatte i Forsvaret i Oslo. Nå skal også regjeringen
legge fram en plan i løpet av kort tid. Mitt spørsmål til statsråden
er: Hvordan skal dette tydelige vedtaket og føringene fra Stortinget
følges opp?
12. jun 202609:56· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Å trygge Norge er
det norske stortings jobb nummer én. Uten fred, ingen frihet. Den
reviderte langtidsplanen som vi nå behandler, er på hele 1854 mrd.
kr. Det er et enormt stort beløp. I 2021 brukte vi 66,3 mrd. kr
på forsvar av Norge. I 2026 kommer vi til å bruke litt over 112
mrd. kr. I tillegg kommer de midlene vi bruker på å styrke Ukrainas
forsvar, og da snakker vi om over 180 mrd. kr, altså nesten en tredobling
på noen få år.
Med den langtidsplanen vi legger opp til nå,
skal vi øke det ytterligere. For oss norske folkevalgte og for den
norske stat blir dette en hovedprioritering i årene som kommer.
Vi har gått fra en periode der vi har hatt en fredsgevinst og kunne bruke
alle ressursene på å bygge andre typer tjenester, til at vi må bruke
mye mer penger på forsikring.
Jeg har lyst til å ta opp tre hovedpunkter
om hva som er hovedgrunnen til at vi gjør dette. Punkt én er at
vi skal sette av så mye midler til Forsvaret for å få størst mulig
kampkraft, sånn at Norge er så sterkt militært sammen med våre allierte og
sammen med NATO at ingen land tenker tanken på å angripe oss. Det
er hele hovedbegrunnelsen: at vårt eget nasjonale forsvar, sammen
med våre allierte, gjør at vi skal ha fred. Derfor bruker vi så
mye penger.
Men når vi skal bruke så mye penger på å sikre
freden og kampkraften vår, må vi også tenke på hvordan vi kan bygge samfunn.
Fordi vi skal bruke så mye ressurser på dette, vil det bli mindre
ressurser på andre ting. Da må vi tenke på hvordan vi kan bygge
samfunn og skape ringvirkninger rundt der Forsvaret er mest til
stede. Jeg tror også det er helt avgjørende for oss som er forsvarsvenner.
Skal Stortinget i år etter år være villig til å bruke så mye penger
som Senterpartiet mener er nødvendig, må mange rundt omkring i landet
se at dette skaper ringvirkninger. Derfor ligger det også inne i
langtidsplanen at man skal se på lokalisering av arbeidsplasser
og legge mer arbeidsplasser og virksomhet rundt der Forsvaret har tung
operativ virksomhet, og at også en del av de administrasjonsarbeidsplassene
som er i Oslo, skal flyttes nærmere de operative stedene, nettopp
for å skape levende lokalsamfunn, om det er i Østerdalen, om det
er i Troms, om det er i Finnmark, eller om det er andre steder der
Forsvaret er tungt til stede. I denne langtidsplanen legger vi også
opp til nye forsøk på å få flere til å flytte til Finnmark, for
vi ser det er særdeles viktig å ha en god og tung bosetting i vårt
nordligste fylke.
Punkt nummer tre er å bygge industri. For når
vi skal bruke så mye penger på å kjøpe inn materiell til det norske
forsvaret, må vi også ha industriutvikling og verdiskapning i Norge.
I langtidsplanen har Stortinget nå kraftig understreket at det ikke
bare er de store, tunge motorene som Kongsberg og Nammo som er avgjørende
viktige. Det er også viktig med de små og mellomstore bedriftene
og viktig at man kan skape virksomhet mange steder i landet. For
eksempel nå som vi investerer i stridsvogn, er det en stor, tung
industrisatsing i Levanger som skaper de ringvirkningene og selvfølgelig
også da større støtte til Forsvaret i det nærmiljøet. For oss som
er opptatt av å ha støtte til Forsvaret over tid, tror jeg at også
forsvarsministeren må være bevisst på hvordan man skaper ringvirkninger
mange steder.
For Senterpartiet var det avgjørende – for
å gå inn på noen enkeltelementer i langtidsplanen –at vi måtte styrke landmakten
i behandlingen i Stortinget. Det har vi gjort, med et helt annet
fokus på Heimevernet. Vi har kuttet forslaget til kutt i øving,
og vi har lagt til et utstyrsløft, et HV-løft. Man har også påpekt
at man vil ha framdrift i etableringen av Brigade Sør for at man
skal ha større tyngde i hærstrukturen. Man har fått fram et tydeligere
vedtak om å ha framdrift i anskaffelse av helikoptre, for vi ser
på det som særdeles viktig. Utenriks- og forsvarskomiteen har igjen
slått fast at Andøya skal være en base for framtiden, at vi skal
legge FFI-arbeidsplasser dit, og at det skal være en tung dronesatsing,
og sammen med resten av Stortinget har vi framskyndet satsingen
på luftvern.
Til slutt: Det vi også nå gjør med Ukraina-midlene
eller Nansen-midlene er viktig, for nå legger man bort den formelle
føringen om at man ikke kan inngå den type forsvarssamarbeid mellom
norsk forsvarsindustri og ukrainsk forsvarsindustri. Nå kan man
ha en tyngre forsvarssatsing i Norge, for vi skal sikre landet vårt,
og denne planen er et viktig bidrag til det.
9. jun 202610:42· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
Statsråden ønsker
ikke å bekrefte direkte at vi ikke har muligheten på grunn av at
vi har gitt fra oss mer makt på energifeltet, men selvfølgelig bruker
han stor patos om EØS-avtalen. Jeg kan også garantere statsråden
at vi kommer til å ta opp dette år etter år, selv om statsrådens
ord var at det var som å gå tur med bikkja. Hvorfor tar vi opp dette
år etter år? Fordi det norske stortinget helt frivillig har gitt
fra seg mer makt på energifeltet.
Det var Fremskrittspartiet som gjorde det,
som ønsket et frislipp. Arbeiderpartiet har tradisjonelt ønsket
nasjonal kontroll og politisk styring og vært opptatt av norsk industri
og norske arbeidsfolk. Problemet med den politikken vi nå fører, er
at strømprisen i Norge etter hvert kommer til å bli helt lik som
i Europa. Da kommer vi til å flytte industri ut av Norge, flytte
verdiskaping ut av Norge, og miste det konkurransefortrinnet som
norsk industri har hatt: lave og stabile strømpriser. Bekymrer det
ikke statsråd Aasland at vi nå er på vei til å få et fullintegrert
europeisk marked, der norske strømpriser blir europeiske strømpriser?
9. jun 202610:40· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
I strømprisutvalgets
rapport sto det også rett ut at hvis man ville det nasjonalt, kunne
man få ned strømprisen i Norge hvis man regulerte kablene på en
annen måte. Det står også videre at det ikke går på grunn av de
EU-forpliktelsene vi har, at det vil være i strid med EU-forpliktelsene.
Det er det samme som reguleringsmyndigheten, som ble opprettet på
grunn av at vi meldte oss inn i ACER, skrev i brev til Terje Aasland
i august 2022.
Er statsråden enig i både det reguleringsmyndigheten
sier, at det ikke er mulig på grunn av EU-reguleringer å regulere kablene,
og det strømprisutvalget påpekte, at det er mulig å få ned strømprisen,
men vi kan ikke gjøre det på grunn av EU-reguleringene? Er statsråden
enig med reguleringsmyndigheten og den offentlige utredningen som
påpekte det samme?
9. jun 202610:39· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
Der bekrefter jo
statsråden det alle vet, at det er på grunn av de to siste store
utenlandskablene at det er mye større – pent kalt – prissmitte til
den sørlige delen av Norge enn til resten av landet. Nå er det ustabilitet
i kraftsystemet også i andre deler av Norge. Hva var anbefalingen
i prisutvalget? Kom det anbefalinger der som pekte på at man kunne
regulere strømprisene i Norge annerledes, at man kunne få prisen
ned hvis man regulerte kraftkabler på en annen måte?
9. jun 202610:38· Replikk
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
Statsråd Aasland
kjenner jo Agder og Telemark ganske godt, og som statsråd Aasland
har sett, er det det området i Norge der strømprisene har vært høyest
de siste årene. Det er også et område av Norge der det er veldig
høy kraftproduksjon. Da er mitt spørsmål til statsråd Aasland: Hvorfor
er det høyest kraftpris i et område der det er veldig stor kraftproduksjon?
9. jun 202610:28· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))
Norge er et land
med enorme naturressurser. I starten, da de naturressursene skulle
bygges ut, var det jo ganske sterke utenlandske interesser, spesielt
franske og svenske som gjorde det, og man fikk begrepet fossespekulanter.
Det norske Stortinget hadde en stor debatt, innførte hjemfall og
konsesjonslover og sikret nasjonal kontroll. Datidens Høyre kalte
det panikklovene, men heldigvis var det ikke datidens Høyre som
fikk gjennomslag. Man laget et nasjonalt prosjekt, takket være blant
annet Johan Castberg.
Når man bygget ut de store naturressursene,
laget man også fra Stortingets side et system som gjorde at de kommunene
som ble nedbygd, fikk store inntekter tilbake til sitt lokalsamfunn
for å bygge lokal velferd og gode lokalsamfunn rundt omkring i Norge,
blant annet med systemet med konsesjonskraft. Hvis man ser hvor
mye av industrien i Norge ligger, så ligger den rundt de store,
første kraftutbyggingene. Norsk kraftpolitikk og norsk industripolitikk
har gått hånd i hånd.
I tillegg til at det ga lokal verdiskapning,
hadde den store utbyggingen av vannkraft i Norge det godet at den
skapte stabile og trygge energipriser for Norge som land, og det
var stor oppslutning om det systemet.
De siste årene har Norge gradvis gitt fra seg
mer makt til EU på energifeltet. Den største diskusjonen rundt det
var da tidligere FrP-statsråd Terje Søviknes, nå nestleder, valgte
å melde Norge inn i ACER og lede den prosessen. Vi har sett at konflikter
rundt energi er blitt mye større nå enn vi har vært vant til, ikke
minst når vi ser vi vindkraftutbygging. Jeg tror det har en direkte
sammenheng med at folk opplever at man bygger ut naturressursene
deres, men at de ikke får lave og stabile strømpriser tilbake igjen
som betaling.
I forbindelse med energikrisen i 2022 sendte
statsråd Terje Lien Aasland brev til RME, reguleringsmyndigheten, som
ble opprettet på grunn av at FrP meldte oss inn i ACER. Han spurte:
Kan vi nå regulere krafteksporten? Er det mulig å regulere krafteksporten
sånn at vi får en lavere og mer stabil strømpris i Norge? I august
2022 sendte Terje Lien Aasland det brevet, og han fikk svar fra
RME ganske kort tid etterpå: Nei, det er ikke mulig med de forpliktelsene
vi har overfor EU. Ergo ble regjeringen satt sjakkmatt på grunn
av de forpliktelsene man har overfor EU, og det er derfor Senterpartiet mener
at vi må tilbake til den nasjonale kontrollen og starte utmeldingen
fra ACER umiddelbart, sånn at norske naturressurser kan brukes til
å skape stabile og trygge arbeidsplasser i Norge og stabil og lav
strømpris for folk i Norge, og sånn at det er det norske Storting
som skal bestemme hvilke reguleringer vi skal gjøre. ACER og RME
skal ikke kunne overprøve hva et norsk folkevalgt flertall ønsker.
2. jun 202613:46· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))
Selv om Høyre, Arbeiderpartiet
og MDG har et felles ønske om at EU skal få mer makt over hvordan
Norge styres, tror jeg de partiene i bunn og grunn er for at det
er Grunnloven som skal være fundamentet. Når det kommer til stykket,
når det gjelder maktoverføring til EU, blir man så redd for ikke
å ha høyt nok tempo, ikke være tilpasningsdyktig nok etc., at man da
ser litt mer relativt på det.
Det som er diskusjonen i dag, og det som vi
– nesten 50 pst. av Stortinget – ber om, er at mindretallsrettighetene skal
få blitt prøvd, og få bli hørt, men det knappe flertallet vil ikke
at mindretallsrettighetene skal bli respektert. Hva slags prinsipp
er det, når nesten 50 pst. av Stortinget sier at de er i tvil om
man tar hensyn til mindretallsrettighetene som ligger i Grunnlovens
paragraf 115? Så sier Arbeiderpartiet, Høyre og MDG: Nei, nei, nei,
det er ikke så farlig, for vi i flertallet har skjønt det, vi, og
dere i mindretallet har ikke skjønt det. Men det er jo derfor man
har mindretallsrettigheter i Grunnloven, slik at mindretallet skal
kunne bli hørt i saker som gjelder maktoverføring fra det norske
Stortinget til organer utenfor Norge – som ikke stiller til valg,
og som ikke stiller til ansvar overfor det norske folk. Det er jo
det prinsipielle her, at de som har makt i Norge, de skal kunne
kastes i valg, og at vår makt kommer ut av folkesuverenitet, at
folket i Norge er suverene, og at ingen av oss har makt hvis ikke
folk vil det.
Her bruker et knapt flertall sin makt til å
flytte makt bort fra folket, bort fra de folkevalgte og inn til
et organ som ingen folk i Norge kan kontrollere. Det er grunnleggende
feil. Jeg håper at Høyre, Arbeiderpartiet og MDG ser at det å ikke
lytte til mindretallet, ikke er en god demokratisk tradisjon – og
at de da sier: La Høyesterett uttale seg og komme med sine vurderinger,
og så får man ta debatten etter det.
2. jun 202613:09· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))
Det norske folkestyret
bygger på den norske grunnloven. Det forslaget vi har foran oss
nå, er svært inngripende. Det vi skal ta stilling til, er om et
organ i Brussel utenfor folkevalgt kontroll skal kunne pålegge norske
selskaper og norske kommuner, f.eks. vann- og avløpsselskaper, å
gi direkte informasjon til dem.
Hvis ESA da – langt utenfor norsk virkelighet
– mener at man ikke gjennomfører noe, skal ESA kunne bøtelegge norske
selskaper som ikke gjennomfører deres pålegg, med opptil 5 pst.
av den daglige omsetningen. Hvis selskapet er uenig i dette, kan
de ikke gå til en norsk stortingsrepresentant, han eller hun har
ingen makt. De kan ikke gå til et norsk regjeringsmedlem, han eller
hun har ingen makt. De kan ikke gå til en norsk domstol, norske
domstoler har ingen makt. De kan gå til EFTA-domstolen.
Hvordan er det for et lite, norsk selskap å
kunne gå til EFTA-domstolen og tale sin sak? Det er helt umulig.
Det er jo problemet med mange av disse store systemene at de gjør de
små aktørene enda mer sårbare. En aktør som f.eks. Skanska har ressurser
til å kjøre en sak overfor EFTA-domstolen, men en liten, lokal entreprenør
med 30–40 ansatte har ikke den muligheten. Der er det den sterkestes
rett, og man flytter makt bort fra de norske folkevalgte til et
EU-organ, til ESA, som ikke stiller til ansvar i valg.
Derfor bør dette behandles etter Grunnlovens
strenge regler om at hvis man skal overføre makt fra Norge til utenlandske
organer, skal det være tre fjerdedels flertall. Det var også lovavdelingens
vurdering i 2014. Så viser lovavdelingen til at det nå har blitt
ny rettspraksis at flertallet flere ganger har gitt makt til EU,
og dermed skal man igjen bare kjøre dette igjennom med et simpelt
flertall. Så er det flertallet som bestemmer at man skal kjøre det
gjennom med simpelt flertall.
Hele Grunnlovens intensjon er jo at man skal
ha mindretallsrettigheter, at man i store saker der man flytter
makt fra det norske stortinget til organer som ikke stiller til
valg i Norge, må tre fjerdedels flertall til, nettopp for å sikre
at ikke skiftende flertall skal gi makt fra det norske folk, fra
det norske Stortinget, til organer i Brussel.
Så til Arbeiderpartiet, Høyre og MDG: Hvorfor
frykter de at Høyesterett skal gi en uttalelse? Hvorfor har det
blitt så veldig travelt nå? Dette har tatt mange, mange år. Min
innstendige oppfordring og Senterpartiets innstendige oppfordring
på vegne av nesten 50 pst. av stortingsrepresentantene er: La Høyesterett
uttale seg, så kan man stå på trygg grunn. Vi mener at det man gjør
i dag, er å haste igjennom noe som er en stor maktoverføring, og
det bør ikke skje.
20. mai 202611:13· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Det er veldig viktig
at vi er presise også i denne diskusjonen. I det avslaget som har
blitt gitt til nå, står det ikke noe om situasjonen i Oslofjorden.
Det handler om at det blir litt mindre oksygen for bunndyr i det
lokale vannmiljøet. Vi er litt opptatt av å være presis på det.
Jeg regner med at statsråd Bjelland Eriksen er godt informert om
dette etter møtet som var sist uke.
Denne saken har skapt et veldig stort engasjement.
I Ringerike, i Buskerud og i hele skognæringen er det et veldig stort
engasjement. Der er det et tungt industriområde, og derfor er det
også et veldig stort engasjement i Fellesforbundet og i LO. Hvis
man sier nei til dette prosjektet, er det egentlig som å si nei
til den typen industri i Norge. Dette prosjektets store styrke er
at det er privat kapital her, så alt ligger til rette for det. Det
var også derfor jeg og LO-lederen var der oppe. Vi så på dette som
et viktig prosjekt i seg selv, men også som et veldig viktig prosjekt
for norsk industri framover. LO-lederen sa til VG: «Tålmodigheten
er slutt. Regjeringen må handle.»
Vil regjeringen nå gjøre alt den kan for å
gjøre dette prosjektet til en virkelighet?
20. mai 202611:09· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Både statsministeren
og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott
industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i
godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012,
og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med
full kraft.
Det er helt konkrete planer om å gjennomføre
den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange
tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge –
alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det
er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre
litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen
til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres
fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen
skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene
og ringvirkningene som vi ønsker.
Statsministeren var i et storslagent møte med
Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet;
han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han
sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene
ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet
og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå
ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den
norske aktøren er der fortsatt.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han
fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?
20. mai 202610:01· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
På vegne av stortingsrepresentantene
Bent-Joacim Bentzen, Ole Herman Sveian og meg selv vil jeg fremme
et representantforslag om å sikre videre drift av gasskraftverket
i Hammerfest.
19. mai 202611:15· Replikk
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
Det er en selvfølge
at vi skal ha et regelverk; det har vi, og det fungerer veldig godt.
Hvis man spør mange faglige autoriteter på området, mener man at
det nye regelverket ikke er tilpasset norske forhold, og det er
kjempedyrt.
Når jeg hører utenriksministeren nå, framstiller
utenriksministeren det som at vi ikke har noen frihet i det hele
tatt og bare må innføre det direktivet, uansett hva det koster.
De forsiktige anslagene har vært 33 mrd. kr; jeg har også sett opptil 80 mrd.
kr. Det er enorme beløp som skal påføres norske husholdninger og
norsk næringsliv. Er den norske regjeringens holdning nå at vi ikke
har noen frihet? Har det norske storting gitt fra seg all styringsrett,
slik at uansett hvilket regelverk som kommer fra EU på vann- og
avløpsfeltet, må vi innføre det, selv om det ikke er tilpasset norske
forhold, og selv om det påfører norske husholdninger store, store
kostnader?
19. mai 202611:13· Replikk
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
Jeg kan forstå at
Eide og Søreide veksler i disse debattene, for de mener jo det samme.
Jeg har et spørsmål fra dagens mediebilde.
Det gjelder et oppslag i Hamar Arbeiderblad, en lokalavis og regionavis
der jeg bor. Det var omtale av en mulig avgiftsbombe og milliardinvesteringer
på grunn av EUs vanndirektiv som var temaet. Sånne oppslag har vi
sett rundt omkring i mange lokalaviser. Det er jo veldig mange som
er bekymret, for det blir så høye rensekrav, og rensekrav som egentlig
ikke er tilpasset behovet lokalt, men på grunn av det direktivet
frykter man at man må gjøre det, og at det vil bli en kjempestor
regning for husholdninger og næringsliv rundt omkring i landet.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvilke
konsekvenser frykter man for handelspolitikken hvis Norge ikke innfører
det nye EU-vanndirektivet?
19. mai 202610:32· Innlegg
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
I forrige uke, da
jeg satt på plassen min, så jeg opp på talerstolen. Der sto det
en 62 år gammel mann og så nesten nyforelsket ut i øynene sine –
han utstrålte en hyllest av EU. Det er et gammelt ordtak som sier
at «kjærlighet gjør blind» eller «forelskelse gjør blind», for da
får man masse dopamin og kjenner på lykke, og den kritiske sansen
dempes. Det var litt sånn da jeg hørte på Espen Barth Eide i forrige
uke: Han virket helt begeistret. Han så bare det fantastiske, men
kommer det en kritisk merknad til denne fantastiske nyforelskelsen
– eller gamle kjærligheten, som Espen Barth Eide har, hvis man skal
være ærlig? Det tok litt over 40 minutter, men da det var halvannen
side igjen av manuset, sto det:
«I dette bildet må vi samtidig legge
til at det selvsagt ikke er slik at alt i EU er perfekt.»
EU har visst også noen interne problemer. Etter
40 minutter kom han liksom ut av forelskelsesrusen og så at det ikke
var alt som var helt perfekt.
Det snakkes hele tiden om en faktabasert debatt
om EU, og at de som er på ja-siden, ser fakta, mens vi som er på
nei-siden, bare ser nostalgi, nasjonalkjærlighet – man bruker den typen
ord. Så la oss gå litt inn på fakta når det gjelder økonomiske,
harde realiteter. Det er et problem for norsk EU-debatt at det virker
som at Utenriksdepartementet skammer seg litt over at det norske
folk sa nei i 1972 og 1994, og at det i hver redegjørelse – denne
var kanskje den ivrigste av alle – er om å gjøre å hylle EU på alle
måter og ikke få en debatt om hva som er utfordringene i EU og Europa.
En stor utfordring i EU og Europa er at vi
har mye svakere økonomisk vekst enn veldig mange andre deler av
verden. Hvis vi går tilbake til 2008, var EUs økonomi på nivå med USAs
økonomi. I dag er den to tredjedeler av USAs økonomi. USAs økonomi
har altså vokst mye mer enn EUs økonomi hvis vi ser på den økonomiske
utviklingen det siste tiåret.
La oss se på Kina: EUs økonomi var tre ganger
så stor som Kinas økonomi i 2008. I dag er de omtrent på samme størrelse.
Så EU har sakket akterut, ikke gått framover.
Utenriksministeren brukte også mye tid på å
snakke om Storbritannia. Det ingen tvil om at Storbritannia har
store økonomiske utfordringer. De to største økonomiene i Europa er
Tyskland og Storbritannia, og da er det interessant å se på Tyskland
fra 2016, som var brexit-året, og Storbritannia fra 2016. Da ser
man at den økonomiske veksten i Tyskland har vært svakere enn i
Storbritannia. Det er så forunderlig at man i en norsk EU-debatt
ikke tør å løfte fram det som er de reelle fakta: at tysk økonomi
har slitt mye mer enn britisk økonomi de siste årene, men at begge
har hatt det tøft. Det er sannheten. Begge har hatt det tøft, men
hvis man ser på de harde tallene, og hvis man går til IMF, Verdensbanken
og statistikkbyråene i Tyskland og Storbritannia, vil man se at
den britiske økonomien har gått bedre. Den har ikke vært bra, men
den har gått bedre enn i Tyskland.
I EU-redegjørelsen fra Barth Eide var det heller
ingen diskusjon om den debatten vi hadde før påske om drivstoffavgiftene,
som var veldig problematisk. Regjeringen begynte å si at på avgiftsnivå
kan ikke Stortinget ha det endelige ordet. Heldigvis ble prinsippet
om at det er Stortinget som bestemmer det, slått fast. Det er et
grunnprinsipp som har vært egentlig fra den amerikanske uavhengighetserklæringen
til grunnloven fra 1814 – det skal ikke være noen skattlegging uten
representasjon. Det har vært et grunnprinsipp i Norge og i alle de
vestlige demokratiene når det gjelder skattlegging og avgifter –
«no taxation without representantion». Det var et av hovedmottoene
da USA ble et selvstendig land.
Det var heller ingen problematisering av EUs
energipolitikk, som har kjempeutfordringer som slår kraftfullt inn
i vår energipolitikk. Den svenske regjeringen derimot, med energi- og
næringsminister Ebba Busch, tør å problematisere at det energiprosjektet
som EU har ført, har vært mislykket. Enten man er på norsk ja-side
eller norsk nei-side er det selvfølgelig fordeler og ulemper, men
vi må diskutere hva som er fakta, og fakta er at EU har blitt for
byråkratisk, for toppstyrt, og at de har hatt en energipolitikk
som ikke har skapt stabilitet verken i EU eller i Norge.
Det er veldig viktig at vi, i en tid med polarisering,
står opp for folkestyret, står opp for de grunnleggende verdiene
og står opp for at det norske folk sa nei til EU i 1994 og kommer til
å si nei igjen. Drømmen som Høyre og Arbeiderpartiet har om at man
én gang skal få norsk EU-medlemskap, har lagt et slags forelskelsens
slør over norsk EU-debatt og gjort at man ikke diskuterer de reelle
utfordringene. Vi må begynne å diskutere realitetene, og realitetene
er at det er en stor styrke for Norge at vi ikke er EU-medlem.
7. mai 202613:42· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))
Statsråden var på
Rena nå og feiret at det kom stridsvogner til Norge – en veldig
god beslutning – men i den prosessen var det jo veldig ulike syn.
Det kom også fram, ut i offentligheten, at forsvarssjefen kanskje
på et visst tidspunkt tenkte at det ikke var det beste valget, men
allikevel valgte man å gjøre det. I slike prosesser som man nå er
inne i, kan man fort si at det var de de faglige rådene som ville
tilsi det, men det var nå en politisk vurdering, og det var selvfølgelig
også veldig mange i Forsvaret selv som var glad for den beslutningen,
og forsvarssjefen er også glad for den beslutningen nå.
Da er mitt spørsmål: Vil statsråden her være
villig til å bruke politisk skjønn og vurderingsevne, slik han gjorde
da man kjøpte stridsvogner, som forsvarssjefen – og forsvarsministeren
– feiret med stor bravur for et par uker siden?
7. mai 202613:40· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))
Noen ganger er det
et triks for en statsråd å bare avmelde denne typen vedtak i budsjettet
uten å gjøre en reell vurdering. Nå varslet statsråden at han skal
komme tilbake i statsbudsjettet, men nå skal jo Stortinget vedta
at man skal gå gjennom dette. Vil regjeringen gå reelt inn i dette,
litt fordomsfritt, og se på hvilke muligheter Haslemoen gir?
7. mai 202613:35· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))
Vi som folkevalgte
skal bruke veldig mye penger på sikring av Norge de neste årene.
Vi har økt forsvarsbudsjettet fra noen og seksti milliarder til,
inkludert Ukraina-støtten, i overkant av 180 mrd. kr i år. Det har
altså vært økt med et voldsomt beløp på fire år. Nasjonalt vil vi
bruke litt mer enn 110 mrd. kr på Forsvaret i Norge i år. Det er
en enorm satsing. I den langtidsplanen som nå er foreslått, skal
man trappe det videre opp. Så en veldig stor del av samfunnets ressurser
skal vi bruke på forsvar og sikkerhet de neste årene.
Jeg tror at for alle oss som er forsvarsvenner,
er det helt avgjørende når man skal bruke så store samfunnsressurser,
at man mange steder ser at man får ringvirkninger av det, og at man
ser at det også kan skape lokale arbeidsplasser og lokal verdiskaping.
Det er grunnen til at vi i Senterpartiet har
løftet forslaget om Haslemoen leir. Den ligger i nær tilknytning
til Terningmoen leir og Rena leir, den ligger i nær tilknytning
til Østerdal garnison, tunge forsvarsinvesteringer og Regionfelt
Østlandet. Sånn sett ligger den midt i et forsvarstyngdepunkt i Norge
der den norske stat har brukt mye ressurser. Haslemoen leir er blitt
tatt veldig godt vare på av private aktører. At man i noen av de
forsvarssatsingene vi skal ha i årene som kommer, også kan ha offentlig-privat
samarbeid, tror vi i Senterpartiet kan være klokt, og at det også
reduserer risikoen for staten når man har den typen samarbeid med
private aktører som har tatt vare på de store samfunnsinvesteringene
staten har gjort i sin tid.
Jeg vil også nevne en ekstra begrunnelse for
Haslemoen leir. Man ser at i Solør-regionen har man en del sammensatte utfordringer.
Det er en region med veldig store muligheter, men en altfor stor
andel av ungdommen i den regionen er utenfor arbeidslivet, og staten
har lite aktivitet i Solør-regionen. Så i tillegg til at det kan
være en god lokalisering for Forsvaret, med lange historiske røtter,
vil det kunne gi store ringvirkninger for en region som trenger
at staten ser det området. Det er den vinn-vinn-situasjonen vi også
må tenke på nå, om vi skal klare å få politisk støtte for den opptrappingen
som vi i Senterpartiet vil at vi skal ha for Forsvaret. Så kan man
i tillegg til å skape god forsvarsevne også klare å skape gode lokale
ringvirkninger, er det en vinn-vinn-situasjon. Det er derfor Haslemoen
leir er et så godt alternativ.
Det er også gunstig personellpolitisk sett,
for da er det fullt mulig å ha en karriere i Forsvaret – f.eks.
bo i Elverum, jobbe litt i Våler en periode, jobbe litt ved Terningmoen
i en periode og jobbe litt i Rena. Det er også lett å pendle til
andre steder. Så det er også personellpolitisk sett en veldig gunstig lokalisering.
Senterpartiet skulle ønske at vi hadde gått
enda lenger, men vi er glade for at vi får flertall for det vi får
flertall for. Politikk bygges sten på sten – akkurat slik vi skal
bygge det norske forsvaret.
Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er med
på.
6. mai 202611:08· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
De minimale utslippene
som vil komme fra et nytt anlegg i Hønefoss, vil ikke påvirke Oslofjorden
i det hele tatt, så vi må bare legge bort den delen av saken.
Statsminister Støre sa: «Vi ønsker å legge
til rette for at produkter bearbeides her i Norge istedenfor at
vi sender råstoffet ut av landet». Det sa han i Hønefoss, nettopp
på dette anlegget, for han så dette som viktig for norsk industri,
og han så det som en del av det grønne skiftet – nettopp det å skape
nye verdier med basis i norske råvarer, som er evigvarende, og som
bruker fotosyntesen. Det er god miljøpolitikk.
Så ser vi da nå at Miljødirektoratet har sagt:
«EUs vanndirektiv gir nei til treforedling ved Hønefoss». Så statsministeren
vil, men systemet vil ikke, og de skyver EU foran seg. Er ikke det
et nederlag for demokratiet når man ønsker mer utvikling, ønsker
den typen fornybar industri, og så sitter da regjeringen hjelpeløs
og handlingslammet og ser på – og skyver EU foran seg?
6. mai 202611:06· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
I dag har LO-lederen
uttalt «Stopp galskapen», både i Verdens Gang og i FriFagbevegelse
– svært tydelig tale. Hvorfor bruker LO-lederen så sterke ord? Jo,
det er nettopp fordi man skal sende ca. 700 000 kubikk med norsk
tømmer til Sverige for foredling der. Der er det som skjer i dag.
Det går tømmertog på tømmertog fra Norge til Sverige, og der er
det greit. Så ønsker man heller å bygge den industrien på en gammel
industritomt i Norge. Det er akkurat de samme prosessene, de samme
utslippene, men det gjør at en får mindre transportkostnader, mindre
transportutslipp, så for miljøet totalt sett er det selvfølgelig
mye gunstigere å ha den framstillingen i Norge. Det skaper også
arbeidsplasser og verdiskaping her.
Så mitt spørsmål til utenriksministeren er:
Er det ikke et nederlag for norsk utenrikspolitikk hvis svenske myndigheter
og svensk utenrikspolitikk klarer å sørge for at man kan etablere
den type industri i Sverige, mens norsk utenrikspolitikk er så regeltro
at det ikke er mulig her?
6. mai 202611:02· Innlegg
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Regjeringen liker
å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også
– som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken.
De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring,
de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme
og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger
at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig.
Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene? Det
virker som at utenrikspolitikken gjør nettopp det motsatte, for
hver gang det kommer litt frykt fra en eller annen byråkrat om at
her kan kanskje noen i EU muligens bli fortørnet eller sure, så tør
ikke den norske regjeringen. Man frykter at man kan få litt skjenn
i Brussel. Da man fryktet det sist uke, var det diesel – man fryktet
at ESA kanskje om noen år muligens kunne si at det at det norske
storting etter Grunnlovens § 75 satte avgiftene ned, er ikke greit.
Det er ikke lov, det er bare lov å sette dem opp, ifølge den logikken
regjeringen har.
Men nå, denne uka, har det igjen kommet opp
diskusjon om grønn industri, grønn fornybar industri. I Sverige
er det er tung satsing på grønn fornybar industri, men i Norge klarer
ikke den norske regjeringen å si ja til ny fornybar industri, for
en er redd for EUs vanndirektiv.
Så mitt spørsmål går til utenriksministeren:
Har det blitt sånn at utenrikspolitikkens mål, som var å gjøre innenrikspolitikken
mulig, har blitt det motsatte, at en gjør norsk innenrikspolitikk
umulig?
29. apr 202612:40· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Da denne ordningen
ble innført, var anslaget at det kunne påvirke kraftprisen med noen
øre. Det var de vurderingene som kom fram da dette ble vedtatt,
og da det ble innført. Hvis det er riktig at det er den flytbaserte
markedstilkoblingen som er noe av grunnen til at prisene har gått
så mye opp som de har gjort, noe som rammer næringsliv, kulturinstitusjoner
og andre så hardt som det vi har sett skje, vil statsråden være
villig til å suspendere den måten å styre kraften på, fram til man
får bygd ut mer nett, sånn at man eventuelt skal kunne få de gevinstene
man mente man kunne få med den nye måten å styre strømsystemet i
Trøndelag på?
29. apr 202612:37· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Dette er veldig utfordrende
for mange små næringsdrivende, kulturinstitusjoner og alle dem som
ikke omfattes av strømstøtteordningen eller norgespris, for de blir
spesielt sårbare. De tyngste aktørene innenfor kraftbransjen i Trøndelag,
som TrønderEnergi, har vært ute og sagt veldig tydelig at de ikke forstår
hva som skjer. Det er kraftbransjens egne folk og de som har best
innsikt i kraftsituasjonen i Midt-Norge, som er så tydelige, og
som er veldig urolige. Ifølge de artiklene jeg har lest, har de
koblet det veldig til den nye flytbaserte markedstilkoblingen. Som
statsråden er innom, er det også flere som løfter fram at man skal
vente til den linjeutbyggingen som skal koble anleggene på Fosen
bedre sammen med resten av nettet. Det blir sagt at det først kan
skje innen 2030. Hvis det stemmer at den flytbaserte markedstilkoblingen
er en av grunnene til denne veldig høye strømprisen, vil statsråden
da gå inn og ta noen nye grep?
29. apr 202612:35· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
«Midt-Norge har tidvis
hatt de høyeste strømprisene i Europa denne måneden. Eksperter peker
på ulike årsaker, men stiller seg spørrende til hvorfor denne situasjonen
har oppstått.
Hva er statsrådens forklaring på denne helt
uholdbare situasjonen som rammer både næringslivet og kulturinstitusjoner
i Trøndelag?»
28. apr 202612:12· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))
Hva var hoveddiskusjonen
på det bildet vi ser bak oss, «Eidsvold 1814»? Jo, det var hvem
som skulle bestemme i Norge. Da var hovedprinsippet at det skulle
være folkesuverenitet. Det er det norske folk som skal bestemme
lover og regler i Norge. Det er nettopp folkesuvereniteten vi feirer
hvert eneste år – at makten vi har på Stortinget eller i regjering,
maktutøvelsen i Norge, går ut av et mandat man får av folk i Norge
i valg. Det er grunnen til at Senterpartiet er så kritisk til EØS som
vi er, for man har flyttet makt fra det folkevalgte skjønnet til
et embetsverk som ikke er på valg. Vi har nesten ikke fått folkesuverenitet,
vi har fått en slags byråkratisuverenitet. Det var fyrstesuverenitet
før 1814 på Eidsvoll, så fikk en folkesuvereniteten.
Det EØS er i ferd med å gjøre, er at det på
visse områder er byråkratene som skal bestemme hva de folkevalgte
har lov til å gjøre. Det er grunnleggende feil at det skal sitte
noen embetskvinner og byråkrater i Brussel og bestemme hva det norske
stortinget skal gjøre. Vi så et ekstremt eksempel på det i forrige
uke, da finansminister Jens Stoltenberg sa at han er usikker på
om det er det norske stortinget som skal fastsette det norske avgiftsnivået,
for det kan være at noen byråkrater i Brussel mener det er feil,
at det kan være i strid med EØS-avtalen.
Man kan ha ulike syn på det norske avgiftsnivået,
men det som har vært et grunnleggende prinsipp, er at det er forankret
i Grunnloven § 75 hvem som skal fastsette skatter og avgifter i
Norge. Det er et kjempestort steg hvis vi skal begynne en diskusjon
om at det norske stortinget ikke kan fastsette våre skatter og avgifter
uten at vi skal få det godkjent i Brussel av noen embetsfolk som
ikke stiller til valg. Da har vi gått fra fyrstesuverenitet til
folkesuverenitet til en slags byråkratisuverenitet. Det er ikke
det systemet vi vil ha. Vi vil ha et system der beslutninger som
angår folks liv, nettopp skal tas av folket gjennom at en gir et
mandat til sine folkevalgte. Det er det norske folkestyret.
Senterpartiets grunnleggende kritikk mot EU-systemet
er at flere og flere av de beslutningene som angår deg og meg som
bor i Norge, tas utenfor demokratisk valgte organer. At det er flere
og flere som føler avstand, avmaktsfølelse og en distanse til hvordan
beslutningene tas, bør bekymre alle som snakker om at en er bekymret
for folkestyret og den demokratiske tendensen i Europa. Folkesuverenitet
er et godt prinsipp. Det har Norge vært styrt på, og det bør det
styres på også framover.
Det vedtaket som blir fattet i dag, er et godt
vedtak, men i bunnen ligger vår grunnleggende motstand mot at mer
og mer makt flyttes fra Norge til Brussel.
15. apr 202610:20· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Akkurat når det gjelder
transportkostnader, er det veldig treffsikkert å prøve å få ned
kostnadene. For både fiskeri-, anleggs- og transportnæringen er
nettopp det å redusere kostnadene et veldig målrettet tiltak. Det
er bra å oppleve at statsministeren også her er helt tydelig på
at alle vedtakene skal bli gjennomført – at den tvilen er ryddet
bort – for det er krevende for mange næringer nå.
Vi har de siste årene sett at forbruket av
drivstoff går ned med 7–8 pst. hvert år på grunn av en villet politikk
– at man skal få en ny bilpark og andre ting som bruker mindre drivstoff.
Politikken med gulrot funker. I den uroen vi har nå, mener statsministeren
det fortsatt er klokt å trappe avgiftene videre opp, eller er det
klokt nå å sette en pause fordi det er så mye uro rundt oss? Vi
ser jo nå at omstillingen går veldig, veldig fort, selv uten at
det kommer nye avgiftsøkninger.
Mitt konkrete spørsmål til statsministeren
er: Vil det komme forslag om nye avgiftsøkninger i statsbudsjettet
til høsten, eller er det en ny linje fra Arbeiderpartiet?
15. apr 202610:18· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg skjønner at statsministeren
ikke ønsker å karakterisere avgiftsvedtaket som ble gjort før påske.
Det kommer til å hjelpe folk. Norge er et langstrakt land, vi bor
spredt – heldigvis, takket være en god politikk og der vi bruker
politikken – og det skapes verdier rundt omkring i hele landet.
Så er det spesielt noen næringer som er mer avhengige av drivstoff
enn andre – typisk landbruket hvor de skal så, fiskeren som skal
ut og fiske, lastebilnæringen som skal transportere varer og anleggsbransjen
som skal vedlikeholde veier og holde Norge åpent. Det vi har sett
de siste ukene, er at det har blitt mange flere varslinger om oppbud
og krevende tider, spesielt i anleggsbransjen. Nå er det fem avgiftsvedtak
som står igjen å gjennomføre fra det som ble vedtatt før påske.
Sist uke kunne ikke regjeringen fra Stortingets talerstol si at
alle de fem avgiftsvedtakene blir gjennomført. Kan statsministeren
garantere at de siste avgiftsvedtakene blir gjennomført, for de er
spesielt viktig for næringslivet?
15. apr 202610:16· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Det er mye uro blant
folk med tanke på økonomien og arbeidsplassen deres. Statsministeren
kjenner Frankrike og fransk politikk veldig godt, og i 2018 ble
det opprør i Frankrike. Hundretusener av folk tok på seg gule vester
og gikk ut i gatene. Det som var forløperen til det store opprøret,
var forslaget fra myndighetene om å øke drivstoffavgiftene. Høye
drivstoffpriser rammer hardt enten det er franskmenn, eller det
er nordmenn. Det rammer hardest dem som i utgangspunktet sitter
med lite, og som hver måned er bekymret for om de har nok til å
betale regningene sine. Før påske vedtok Stortinget å senke kostnadene
for folk og næringsliv. Mener statsministeren nå at det kan være
et bidrag for å hjelpe folk?
8. apr 202611:12· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
I 2022 var det også
et prissjokk for norsk næringsliv. Våren 2022 sendte daværende næringsminister
Jan Christian Vestre et brev til offentlige aktører, til stat, kommuner
og fylker, der han oppfordret offentlige aktører til å justere kontraktene.
Ifølge bransjeaktørene, altså Maskinentreprenørenes Forbund, Lastebileierforbundet
og andre, hadde den tydelige føringen fra Vestre stor effekt. Den
gjorde at kontrakter ble justert, at det ble ikke det lille anleggsfirmaet
eller lastebilfirmaet som satt igjen med kostnaden, men at man rett
og rimelig kompenserte for de økte kostnadene. Næringsminister Vestre
gjentok også da brevet 16. september 2022, for han mente det var viktig
at det ble fulgt opp av alle.
Rett før påske sendte Maskinentreprenørenes
Forbund og Arbeidsmandsforbundet et brev til næringsministeren og
oppfordret henne til å gjøre det samme. Vil næringsministeren gjøre
det samme som tidligere statsråd Jan Christian Vestre, sende et
brev og være tydelig?
8. apr 202611:10· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Jeg har et tilleggsspørsmål
til som også er hundre prosent innenfor næringsministerens ansvarsområde.
Da jeg hadde møte med Lastebileierforbundet før i dag, ga de uttrykk
for at offentlig sektor var mindre villig til å justere sine kontrakter
enn privat sektor. Det er veldig ofte sånn at man får slike sjokk,
som ikke er ens egen skyld, så kommer eksterne forhold, og man får
et tillegg i prisen. Man har fått en kontrakt, men så har prisene
endret seg veldig, og et tillegg må til for å dekke de ekstrakostnadene.
Ifølge norsk lastebilnæring er offentlig sektor mye mindre villig
til å justere de prisene enn det privat sektor er.
Hva er næringsministerens holdning? Mener næringsministeren
at offentlig sektor nå bør si til anleggsbransjen, transportnæringen
og andre at stat, kommuner og fylker selvfølgelig skal justere prisen
sånn at de får kompensert for de økte kostnadene prissjokket i Norge
har forårsaket, på grunn av den grusomme krigen i Iran?
8. apr 202611:08· Replikk
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Vedtakene som ikke
er gjennomført ennå, er de som er mest næringsrelevante. Selvfølgelig
er de også relevante for bilistene når CO2-avgiften blir
satt ned. Men de vedtakene som ikke er de fem avgiftssatsene – som
ikke er gjennomført ennå – er kjempeviktige, spesielt for næringslivet:
for fiskerinæring, rederiene etter kysten, lastebilnæringen som
vi snakket om i stad, og også for anleggsbransjen.
Jeg hører svaret er at man jobber med det,
men er dette en avklaring fra regjeringen om at det vil gjennomføres?
Det skulle bare være en selvfølge, for det er jo et stortingsvedtak. Kan
nå bransjen være trygg på at de fem avgiftsvedtakene blir gjennomført,
eller vurderer regjeringen å komme tilbake til Stortinget og prøve
å ta en omkamp?
8. apr 202611:06· Innlegg
Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10
Norsk lastebilnæring,
norske fiskebåter, norsk anleggsbransje, gravemaskiner og lokale
firmaer som brøyter veien om vinteren, de som snekrer, de som holder
Norge i gang – det er enormt mye næringsvirksomhet i Norge som er
avhengig av drivstoff og av diesel. Takket være en helt vanvittig
krig har prisene for veldig mange av dem som holder Norge i gang, skapt
kjempestore utfordringer. Det har gått fra å være marginalt lønnsomt
til å være ulønnsomt. Man har kontrakter når det gjelder brøyting
av vei, som gjør at man plutselig tenker at dette går ikke lenger.
Det er flere hundretusen mennesker som jobber
i norsk anleggsbransje og norsk byggenæring. Næringsministeren har
ansvaret for disse næringene. Dette er mange næringer som typisk
er rundt omkring på små steder, og som er marginalt lønnsomme. Mener
næringsministeren at det er riktig og viktig at man får gjennomført
de avgiftskuttene som Stortinget vedtok før påske?
26. mar 202618:12· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Politikk handler
til sjuende og sist om folk. Det er vårt ansvar som folkevalgte
i Stortinget å se hvordan folk i Norge har det, og vi må vi ta grep
når vi ser at ting rammer så hardt som det gjør nå, både når det
gjelder drivstoffkostnader og når det gjelder andre kostnader. Vi
må også ta grep når vi ser hvor hardt det rammer norsk næringsliv
og norsk anleggsbransje.
Det er flere i denne debatten som har vært
litt harde i ordene sine, og som har sagt at dette er altfor dårlig
utredet. Dette er avgiftsvedtak, og er det noe Stortinget gjør –
og alltid har gjort – så er det avgiftsvedtak. Vi gjør det hvert
eneste år. Det ligger i Stortingets mandat, det er Stortingets helt
klare rolle, og det står i § 75 a i Grunnloven. Regjeringen kan
ikke overprøve dette i ettertid; det er Stortinget som vedtar dette.
Det er et stortingsvedtak, ikke et anmodningsvedtak.
I fjor skjedde det også noe ekstraordinært.
USA fikk ny president, og et møte i det ovale kontor skapte mye
uro rundt finansieringen av støtten til Ukraina. Da valgte regjeringen
i mars å komme med 50 mrd. kr ekstra – mellom statsbudsjettet og
revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen så at dette var ekstraordinært,
og Stortinget støttet opp under det, fordi den internasjonale situasjonen
skapte mer usikkerhet rundt Ukraina. Det var ikke utredet, men det
var politisk vilje til å hjelpe Ukraina med 50 mrd. kr.
I år er det en voldsom krig i Midtøsten, og
Hormuzstredet stenges. Vi ser at det rammer folk og næringsliv i
Norge, og da ønsker stortingsflertallet å bruke 5–6 mrd. kr – en
mye mindre sum enn det som ble brukt i fjor – på å avhjelpe situasjonen
for folk og næringsliv i Norge. Og det er et avgiftsvedtak.
Så diskusjonen om hva som er utredet eller
ikke, er veldig hul. Poenget er at når det oppstår situasjoner internasjonalt,
har Stortinget et ansvar for å lytte. I fjor var det situasjonen
i Ukraina som gjorde at man utløste 50 mrd. kr ekstra. I år er det
situasjonen for norske småbarnsfamilier, anleggsbransjen, transportnæringen,
fiskerinæringen og jordbruksnæringen – de som holder Norge i gang,
som gjør det. Det er akkurat like ansvarlig som mange andre tiltak.
Senterpartiet mener det ville vært uansvarlig ikke å gjøre noe,
spesielt fordi vi er opptatt av at det ikke skal være for store
sosiale og geografiske forskjeller i Norge. Vi vet at økte kostnader rammer
dem som har minst, hardest.
Jeg er glad for at det blir flertall for forslaget.
Jeg tror mange, på tvers av alle partier, egentlig er enig i at
det er klokt at avgiften settes ned.
26. mar 202615:29· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Norge er langstrakt,
og folk bor spredt. Det er arbeidsplasser og aktivitet i alle deler
av landet. Dette landet vårt er ikke så veldig lettvint. Mitt eget
hjemfylke er alene større enn Danmark, så vi er helt avhengig av
transport. Når transportkostnadene skyter i været, rammer det hardt.
Alt blir dyrere. Varer blir dyrere, det blir dyrere å frakte ting
rundt omkring, og selvfølgelig er det mest krevende der det er lengst
transportvei. Det er der det rammer hardest.
I tillegg rammer det ikke bare hardest der
det er lengst transportvei – det rammer hardest dem som har dårligst
råd: de som bruker den gamle bilen de har tatt vare på, de som ikke har
råd til å kjøpe seg ny elbil, men som tenker det er lurt å nettopp
pusse på den gamle, ta vare på den, bruke den – for de har heller
ikke noe kollektivtilbud i sin nærhet. Vi vet at andelen med elbil
er høyest i høyinntektsgrupper. Det er helt naturlig at det er flest
som har hatt råd til å kjøpe seg en elbil, der inntektene er høyest.
Vi vet på den andre siden at andelen av de som har diesel- og bensinbil,
er høyest i lavinntektsgrupper. I tillegg er det slik at der det
er færrest elbiler, er det også dårligst kollektivtilbud. Så når
prisene går opp, er det en del folk som rett og slett ikke har noe
annet alternativ enn å bruke den bilen de har. Det går ikke buss,
trikk eller t-bane, og det er helt uaktuelt å kjøpe seg en ny Volvo
for en million når du kan bruke den gamle V70-en til 50 000 kr noen
år til. Derfor rammer høye drivstoffkostnader så skjevt. Det rammer
hardt sosialt mellom folk, og det rammer hardt geografisk. Vi må
gjøre noe når vi står i den situasjonen vi nå står i.
Det er ikke bare for deg og meg som privatpersoner
høye drivstoffkostnader er en stor utfordring. Det er en stor utfordring
innenfor fiskerinæringen, for transportnæringen, for anleggs- og
maskinbransjen, for landbruket som produserer mat, de som bygger
Norge. Derfor er dette så viktig, og jeg er også glad når jeg nå
hører Høyres leder si at man ikke bare ønsker å redusere avgiftene
for privatbilistene, men også for næringsdrivende rundt omkring
i Norge. Anleggsbransjen har stått i en utrolig krevende tid de
siste årene, og de er helt uskyldig i at drivstoffkostnadene nå
går opp på den måten de gjør. Da er det både rett og nødvendig at
vi i Stortinget hjelper til og prøver å få kostnadene ned. Derfor
har vi fremmet forslaget på anleggsdiesel, derfor har vi fremmet
forslaget på fiskerinæring – for vi må se alle deler av landet.
Vi folkevalgte har som jobb å lytte. I den
uroen som er nå, er det viktigste for oss i Senterpartiet nettopp
å klare å få til politiske flertall, det er det denne saken handler
om. Det handler ikke om det politiske spillet mellom partiene, det
handler om å få til et flertall som faktisk betyr noe; at du får
ned kostnadene for dem som er avhengig av bilen, at du klarer å
hjelpe de firmaene som nå står med en stor utfordring i sin virksomhet.
Derfor er jeg så glad for at vi klarer å få et flertall på tvers av
tradisjonelle skillelinjer i Stortinget i dag, det hjelper folk. Det
er hele vårt formål som folkevalgte å se dem vi representerer. Jeg
er sikker på at det er representanter både i Arbeiderpartiet, SV
og MDG og Rødt som mener akkurat det samme hvis de snakker med sin
nabo, drar på nærbutikken, snakker med det lokale anleggsfirmaet,
snakker med den lokale fiskeren – at de får den samme beskjeden:
Avgiftene er for høye, kostnadene blir for drøye. Det rammer hardest
dem som har minst.
Hvis man er for et Norge med mindre forskjeller,
hvis man er for et Norge der man skal kunne bo og drive næringsaktivitet
rundt omkring i hele landet, må man være opptatt av drivstoffkostnadene.
Slik det ser ut nå, har vi et storting som har lyttet og er villig
til å handle, og jeg er glad for at vi får flertall sammen med en
rekke partier i en rekke saker. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.
25. mar 202613:24· Innlegg
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Som folkevalgte må
vi lytte til folk. Norge er et langstrakt land der vi er helt avhengig
av transport. Folk trenger bil, vi trenger ferjer, vi trenger fly,
vi trenger lastebiler – vi trenger transport for å bruke Norge.
Det som skjer nå, er ikke grunnet noe som har skjedd i Norge, det
er grunnet krigen i Midtøsten – en krig ingen kunne forutse da vi
vedtok statsbudsjettet i fjor høst. Ingen kunne på det tidspunktet
forutse hvor høye kostnadene kunne bli for norske næringsdrivende,
for norske familier og for norske lokalsamfunn rundt omkring i landet.
På grunn av at dette er uforutsett, må vi ta grep. Derfor vil Senterpartiet ha
hastebehandling. Vi mener at det forslaget som ligger, er for smalt,
og vi kommer til å fremme ytterligere forslag under debatten i morgen.
25. mar 202610:29· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
I den samme rapporten
skriver Miljødirektoratet at de mener at det er et mål at bilbruken
går den i Norge. De foreslår rundt 26 pst. Det bør man gjøre, selv
inkludert elbiler. Det er et mål at man kjører mindre elbil. Men
i Norge er det som det er, folk har behov for transport enten de
bor i Rogaland, Hedmark eller Finnmark. Det er lange avstander.
De færreste kan bare bruke kollektivtilbud. Noen få plasser kan
man gjøre det. Er statsråden enig i det målet fra Miljødirektoratet
om å redusere samlet biltrafikk med 26 pst., også inkludert elbil?
Er det et mål at vi også skal kjøre mindre elbil i Norge, eller
er det et mål at folk skal kunne ha frihet til å transportere seg
selv om de bor på et lite, mindre sentralt sted?
25. mar 202610:28· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Det som statsråden
sier han er glad for, er et forslag som er veldig ytterliggående.
Når det gjelder gressproduksjon, foreslår Miljødirektoratet at det
ville ha vært veldig bra hvis 2,9 mill. dekar kom ut av produksjon.
Det er en reduksjon på ca. 35 pst. av alt landareal i Norge. Vestlandet
har 900 000 dekar, Nord-Norge har 700 000 dekar, og det er for lite.
Mer enn det bør bare gro igjen. Det er egentlig forslaget til Miljødirektoratet, at
det ville ha vært bra i klimaets navn hvis hele Nord-Norge og Vestlandet
grodde igjen, for da blir det teoretisk sett mindre klimagassutslipp.
Synes statsråden at det er gode forslag, eller er statsråden tydelig
på at man må legge bort den typen ideer og heller komme med jordnære,
konkrete klimatiltak? For den typen forslag skaper bare misnøye
og mistillit til norsk klimapolitikk.
25. mar 202610:25· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Jeg er redd for at
hvis alle vi som ønsker å få klimagassutslippene ned, blir for lojale
til modellene, kjenner ikke folk seg igjen i det hele tatt. Det
er selvfølgelig slik at ifølge den tekniske modellen der man ser
dette over tid, slår det sånn ut, men folk ser jo de prisene som
er nå. Jeg håper regjeringen tør å ha noen egne tanker og ikke bare
lar modellen styre det fullstendig, og at når man kommer tilbake
til Stortinget, ser at hvis man sier at man skal begynne nå å kompensere
for teoretisk sett høyere utslipp når prisen er blitt mye høyere
enn det som egentlig var tenkt, vil det være rart.
Jeg vil over til et annet tema. Miljødirektoratet
har argumentert for at en bør gjøre kjøtt dyrere i Norge, at i klimaets navn
bør kjøtt bli dyrere, og at man kanskje f.eks. kunne ha egne avgifter
på kjøtt fordi man ønsker å få kjøttforbruket ned. Er statsråden
enig med sitt eget fagdirektorat i at det er klokt å gjøre f.eks.
den typen grep for å redusere forbruket av vanlig norsk storfekjøtt
eller lammekjøtt?
25. mar 202610:24· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Det er ganske interessant
hva regjeringen svarer på dette. Det som veldig fort kommer til
å skje, er at man i revidert nasjonalbudsjett legger til grunn den
virkeligheten som lå til grunn i fjor høst, og sier at på grunn
av at Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke fikk flertall for sitt
forslag om å øke avgifter, øker utslippene i Norge i år – 100 000 tonn
i år og 400 000 tonn gjennom perioden – og at man da må komme med
nye, kompenserende tiltak for å få utslippene ned. Alle vet at det egentlig
bare er en beregningsmodell, et regneark man legger det inn i, og
så slår det ut. Samtidig er virkeligheten utenfor vinduet helt annerledes,
for prisene er mye høyere, og selvfølgelig slår det inn. Neste spørsmål
fra meg er: Planlegger regjeringen fortsatt med at man skal komme
med nye innstramninger fordi man skal kompensere for at avgiftene
ble lavere før jul?
25. mar 202610:22· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Før jul var det en
stor diskusjon i Stortinget, mellom regjering og storting, om avgiftsnivået
på drivstoff. Regjeringen foreslo at man skulle øke avgiften på
diesel, inkludert moms, med 1 krone og 17 øre. Det var forslaget
fra regjeringen. Det ble heldigvis nedkjempet i Stortinget, og så
ble det flertall for et lavere avgiftsnivå. I forbindelse med det
ble det gitt en beregning. Regjeringen beregnet at på grunn av at
Stortinget klarte å kjempe ned avgiftene, ville utslippene av CO2 i
Norge øke med 100 000 tonn i 2026. Nå er prisen 7 kr høyere enn
da vi forhandlet det. Selv om prisen nå er 7 kr høyere, legger regjeringen
fortsatt til grunn at den avgiftsreduksjonen øker norske CO2-utslipp
med 100 000 tonn?
18. mar 202612:12· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
En av de bransjene
som har hatt det krevende over flere år, er anleggsbransjen. Det
har vært små marginer, selvfølgelig også fordi den private etterspørselen
har vært svakere på grunn av høy rente, så de har tæret på reservene.
Fram til nå har en egentlig tenkt at det er litt omstilling, noen
selskaper legger ned, andre starter opp, sånn er det, men nå de
siste månedene er det stadig flere selskaper som har utfordringer,
og vi får flere konkurser. Det som er det urimelige nå, er hvis
næringsdrivende rammes av et sjokk de ikke er skyld i i det hele
tatt, som nå er i ferd med å skje, hvis vi får den type drivstoffpriser,
og kommunene også har få offentlige prosjekter.
Vurderer regjeringen å sette i gang tiltak
for å holde gravemaskinene i gang rundt omkring i Norge, f.eks.
at man gir kommunene mulighet til å sette i gang en del veivedlikehold og
den type prosjekter, som gjør at man kan holde hjulene i gang, og
at de anleggsfirmaene har jobb istedenfor lediggang?
18. mar 202612:10· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Det er veldig mye
usikkerhet, og det er selvfølgelig ikke regjeringens skyld at man
har den krigen man har nå i Midtøsten, eller at Hormuzstredet er
stengt. Likevel er det norske politikere og den norske regjeringen
sitt ansvar å se hvilke konsekvenser det kan få for folk i Norge.
Noe av det som bekymrer oss i Senterpartiet
veldig, er at på grunn av en krig Trump har startet, kan plutselig
et lite anleggsfirma gå overende, fordi kostnadene blir for store.
Når det gjelder transportnæringen, ser vi at SAS allerede har begynt
å kansellere veldig mange flyvninger. Nå har de sikret lite av sitt
drivstoff, men over tid kan plutselig Widerøe begynne å gjøre det
samme, Norwegian kan begynne å gjøre det samme, og det skaper store
konsekvenser for folk og næringsliv i landet. Det er derfor Senterpartiet
har utfordret regjeringen på å ha en arbeidsgruppe eller «task force»
for å se på ulike virkemidler og ha en beredskap hvis denne situasjonen
blir ytterligere mer krevende.
Da er mitt spørsmål: Vil statsråden sette i
gang et arbeid for å ha ulike verktøy å trekke på, hvis denne situasjonen kommer
helt ut av kontroll?
18. mar 202612:07· Innlegg
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
«De tyske regjeringspartiene
har besluttet å etablere en egen task force for å finne tiltak for
lavere drivstoffpriser. Arbeiderpartiets tyske søsterparti SPD argumenterer
for at de høye drivstoffprisene rammer sosialt skeivt og særlig
er problematiske for arbeidsfolk med lav inntekt. I Norge begynner
drivstoffprisene nå å bli svært høye.
Vil statsråden ta initiativ til en tilsvarende
arbeidsgruppe i Norge som raskt kan vurdere og iverksette målrettede
tiltak for å redusere drivstoffkostnadene for folk og næringsliv?»
18. mar 202610:31· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Det stedet i Norge
hvor flest har bensinbil og dieselbil, er i Mehamn i Øst-Finnmark.
Gjennomsnittsinntekten der er lav, og det finnes ikke noe kollektivtilbud.
Det stedet med flest med elbil, er Bærum. Gjennomsnittsinntekten
er høy, og det er et veldig godt kollektivtilbud. Det er det som
slår så skjevt ut, for de som har over 1 mill. kr i inntekt og har
råd til å kjøpe seg en ny elbil med lang rekkevidde, får jo støtte,
gjennom strømstøtteordninger, mens de som har lav inntekt, og som
har tatt vare på den gamle bilen, får ingen hjelp i det hele tatt
– samtidig som den varslede politikken fra Arbeiderpartiet er å
sette avgiftene videre opp. Hvis det blir priser på 35–40 kr, som noen
analytikere har sagt, vil Arbeiderpartiet da synes at det greit
at folk med så lav inntekt ikke skal få lov til å kunne kjøre, eller
bør man ta grep overfor dem og næringslivet?
18. mar 202610:29· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Det er ingen tvil
om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ulike standpunkter i
avgiftspolitikken. Vi i Senterpartiet er mer bekymret for folk som
har lave inntekter, og folk som ikke kan ta trikk eller buss. Vi
vet at nesten alle av dem som har bensinbiler og dieselbiler, har
under 600 000 kr i inntekt. Det er derfor vi er så bekymret for
det; vi vet at det rammer dem som har minst, hardest.
En annen grunn til at vi er så bekymret for
drivstoffavgiftene, er at det rammer anleggsbransjen og transportnæringen –
300 000–400 000 arbeidsplasser. Det forundrer meg at Arbeiderpartiet
er så opptatt av noen måltall i avgiftspolitikken at uansett hvordan
det slår ut for folk, er det det viktigste. Partiet heter jo Arbeiderpartiet,
ikke «Avgiftspartiet». Derfor bør Arbeiderpartiet nå sette i gang
et arbeid inn mot revidert nasjonalbudsjett og komme med tiltak,
ikke minst overfor transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen.
Vil Arbeiderpartiet komme med forslag som tar
denne næringen på alvor, hvis vi får de prisene vi kan frykte at
vi vil få nå?
18. mar 202610:28· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
I 2022 fjernet vi
hele grunnavgiften i oktober det året, nettopp fordi vi så at spesielt
anleggsbransjen ble rammet hardt. Vi tok ikke litt av avgiften;
vi fjernet 100 pst. av den avgiften på anleggsdiesel.
Finansministeren viste nå til det forliket
som Arbeiderpartiet inngikk med Høyre og Venstre i fjor. I det forliket
legger man opp til at man skal mer enn doble CO2-avgiften
på diesel. I dag har vi fjernet nesten hele veibruksavgiften, nettopp
fordi vi har vært opptatt av å holde kostnadene nede. Med en slik
dobling vil ikke det være mulig.
Mener Arbeiderpartiet fortsatt at det er klokt
å ha en sånn opptrapping, når man ser hvor hardt det rammer, og
hvor krevende det er for folk og næringsliv? Nå kan prisene plutselig komme
opp på 35–40 kr per liter. Vil Arbeiderpartiet sitte stille og se
på det, eller vil de være med på å ta grep for få ned folks kostnader?
18. mar 202610:26· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Jeg tror at Stoltenberg,
innerst inne, er glad for at han gikk på et nederlag i avgiftspolitikken
i Stortinget, og at man ikke økte avgiftene med 1 kr og 17 øre.
Jeg var i debatt med en av Arbeiderpartiets sentrale finanspolitikere
i Dagsnytt 18 i forrige uke, da drivstoffprisene var på full fart
oppover. Arbeiderpartiets representant nevnte opptrapping av drivstoffavgifter
fire ganger i ett resonnement. Opptrapping av avgifter er altså Arbeiderpartiets
mål. Dieselprisene og bensinprisene er ikke høye nok; de skal ha
avgiftene opp.
Er Stoltenberg enig med Arbeiderpartiets finanspolitikere
på Stortinget i at avgiftene bør gå opp, eller ser han nå at det
er klokt heller å sette avgiftene ned?
18. mar 202610:24· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Høye bensinpriser,
men spesielt høye dieselpriser, rammer folk veldig hardt. Jeg er
ikke så bekymret for dem som har millionlønn; jeg er mer bekymret
for dem som har på seg kjeledress, som har lav inntekt, som har
lang transportvei til jobb, og som er bekymret for jobben sin i
anleggsbransjen og transportnæringen rundt omkring i Norge. I høst
foreslo regjeringen å øke avgiftene ytterligere. Man foreslo å øke
avgiften på diesel med 1 kr og 17 øre. Heldigvis klarte Senterpartiet
å stoppe det i Stortinget, for vi så den store usikkerheten knyttet
til drivstoffprisene og visste at det rammer hardt. Mitt spørsmål til
finansministeren er:
Er Arbeiderpartiet nå fornøyd med at Senterpartiet
stoppet den avgiftsøkningen som Arbeiderpartiet foreslo i fjor høst?