Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet·Hedmark·Utenriks- og forsvarskomiteen
RSS

Rangering

#87

av 157

32.7

Mer aktiv enn 45 % av de faste representantene.

Totalscore

32.7

Oppmøte

15.6%

Spørsmål

34

Taler

70

Forslag

15

Slik leser du tallene

Trygve Slagsvold Vedum er nummer 87 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 45 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 15.6 % av voteringene, stilte 34 skriftlige spørsmål, holdt 70 innlegg i salen og fremmet 15 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

Hvis man er stortingsrepresentant, må man iallfall selv være klar over konsekvensene av sin egen politikk. Det er det som gjør meg litt forundret når jeg hører f.eks. FrP snakke, at de later som at det vil gi økt matproduksjon. Jeg kjenner mange FrP-ere og vet at de er ganske oppegående, og de vet at det motsatte vil skje, for med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil jo det å produsere mat i Finnmark bli ulønnsomt. Det er en ærlig sak å mene at det er klokt. Senterpartiet mener det er grunnleggende uklokt. Hvem vil tape mest på Fremskrittspartiet og Høyres ønske i tollpolitikken? Jo, de største produsentene, de som har mest gjeld, de aller mest sårbare. Våren 2022 vedtok Fremskrittspartiet på sitt landsmøte tollfrihet for alle varer fra Ukraina, og Høyre støttet opp det de kunne. Hadde det skjedd, hvem ville det ha rammet hardest? Det er ikke de i REKO-ringen, men det er de store volumprodusentene, de som driver med kylling, melk, gris. Det ville blitt helt krise for dem, men det gjorde de som et stunt der og da, og som kunne slått beina under veldig mange store matprodusenter. Det gjorde Høyre da, sammen med FrP, og det holdt på å bli flertall i Stortinget. Så er det diskusjonen om perioden med Erna Solberg: Hva var det som reelt sett skjedde, hvis man er i det lune hjørnet? Jo, det var at KrF inngikk en samarbeidsavtale med Høyre, FrP og Venstre i 2013, en firepartiavtale, der KrF fikk inn bærebjelkene i landbrukspolitikken. Det var ekstremt viktig for norsk landbruk at man klarte å opprettholde bærebjelkene da, og at man fortsatt hadde en jordbruksavtale på våren. Det var ikke på grunn av Høyre og FrP, det var på tross av dem, og det var KrF som fikk det inn – heldigvis. Spesielt når du har en fiendtlig innstilt regjering, er det viktig å ha jordbruksavtalene på våren, for da har du altså en egen debatt i Stortinget, og det er ikke en del av statsbudsjettet. Det er jo det som nå ligger inne i avtalen fra FrP, at en ønsker at det skal bli en del av statsbudsjettet. Da får landbruket mindre oppmerksomhet, og det blir vanskeligere å mobilisere og vanskeligere å beskytte disse grunnpilarene i norsk landbrukspolitikk. Derfor var det ære være KrF at de klarte å få til det i den perioden, og det ble en evig forsvarskamp i åtte år – og etterpå en sterk opptrapping. Derfor bør jo Erlend Larsen, som nå representerer Høyre, ringe til Svein Flåtten, som var landbrukspolitisk talsmann for Høyre på det tidspunktet. Da respekterte man inngåtte avtaler, og man salderte ikke statsbudsjettet med en avtale mellom staten og en næring, noe man heller ikke gjør på noen andre området. Derfor er det mye mer bekymringsfullt for oss som er for norsk matproduksjon nå, fordi både FrP og Høyre er på det samme sporet – kutte bærebjelkene på tollvern, på støtte, på konsesjonslov, på samvirkets rolle – i en tid der det er viktigere enn noen gang å produsere mer mat og ha mer mattrygghet, ikke mindre mattrygghet.

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

På bildet bak presidenten ser vi at det blir pløyd, og det var jo et tegn på at det var nasjonsbygging og en ny tid for landet, og det var en tid da kampen om maten var veldig hard. Samtidig er det å produsere mat like viktig nå som det var da, og det kommer til å være like viktig om 50 og 100 år. Det kommer aldri til å gå av moten å spise. Mat er et grunnleggende behov, og de siste årene har vist oss hvor viktig det er å ha nasjonal beredskap og å ha nasjonal evne til å produsere mat til egen befolkning. Kampen om maten er blitt hardere, og det blir brukt i storpolitikken på en helt, helt annen måte. Når man leser innstillingen, skulle man tro at det er noen av partiene i Stortinget som ikke har fått med seg hva som skjer i verden ellers. Der var det da en landbrukspolitisk talsmann fra Finnmark, fra FrP. I Finnmark har vi verdens nordligste melkeproduksjon – vi har verdens nordligste melkeproduksjon i Finnmark. Hvem tror at den hadde vært mulig å ha med Fremskrittspartiets politikk? Det hadde vært helt umulig med den tollpolitikken som Fremskrittspartiet ønsker, og med det store kuttet i støtten til norsk matproduksjon som Fremskrittspartiet ønsker. En mer markedsbasert melkeproduksjon ville selvfølgelig ha gjort at melkeproduksjonen i Tana, i Alta og i Lebesby ble ulønnsom, og er det klokt å svekke matberedskapen i Norge i en tid da usikkerheten er større? Svaret er selvfølgelig nei. Når da Fremskrittspartiet stemmer mot avtalen i år, er ikke det noe nytt, for Fremskrittspartiet har gjort dette år etter år og er en utrolig stor trussel for den norske bonden og for norsk matproduksjon. At Høyre gjør det, er derimot blitt en nyere tradisjon, for da jeg selv var landbruksminister i 2013, var det sånn at Høyre protesterte, men de stemte for den inngåtte avtalen. Da var det også en representant for Vestfold som møtte på Stortinget for Høyre. Nå stemmer Høyre mot en inngått avtale, og det er noe nytt fra Høyre, for tidligere har Høyre hatt ansvarlighet og anstendighet og respektert inngåtte avtaler. Det Høyre nå gjør som også er nytt, er at de gjør de samme som Fremskrittspartiet: De salderer statsbudsjettet på høsten, selv om Stortinget har gjort et vedtak der man har stadfestet avtalen mellom staten og norske matprodusenter. Så tar Fremskrittspartiet, og det har de gjort i alle år, de pengene til andre typer prosjekter, men det har også Høyre bydd på de siste årene – at de gjør det. Det finnes ikke noe annet område der Høyre er så uanstendig at de tar pengene fra en inngått avtale mellom staten og en eller annen aktør. Fremskrittspartiet har vært så uanstendig over tid. Fremskrittspartiet, som sier at de er opptatt av Norge, bør begynne å sette seg inn i konsekvensene av egen politikk. Den er et målrettet angrep på norsk matproduksjon, på norsk selvforsyning og norsk beredskap. At Høyre nå også slutter seg til den typen politikk, det er uklokt, det er ikke konservativt, og det vil være et utrolig målrettet angrep på den norske bonden.

12. jun 2026· Replikk

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

I behandlingen av langtidsplanen har et samlet storting løftet fram at det er viktig å flytte mer av Forsvarets administrasjon nærmere de operative stedene. Et godt eksempel på en vellykket utflytting er HV-staben som ble flyttet fra Oslo sentrum til Elverum – en særdeles vellykket og klok beslutning som skaper ringvirkninger. Nå har et samlet storting sagt at man ønsker å flytte ut flere administrative stillinger, og man vil også for første gang gjøre det ved et enstemmig vedtak. I dag er det 2 900 ansatte i Forsvaret i Oslo. Nå skal også regjeringen legge fram en plan i løpet av kort tid. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal dette tydelige vedtaket og føringene fra Stortinget følges opp?

12. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

Å trygge Norge er det norske stortings jobb nummer én. Uten fred, ingen frihet. Den reviderte langtidsplanen som vi nå behandler, er på hele 1854 mrd. kr. Det er et enormt stort beløp. I 2021 brukte vi 66,3 mrd. kr på forsvar av Norge. I 2026 kommer vi til å bruke litt over 112 mrd. kr. I tillegg kommer de midlene vi bruker på å styrke Ukrainas forsvar, og da snakker vi om over 180 mrd. kr, altså nesten en tredobling på noen få år. Med den langtidsplanen vi legger opp til nå, skal vi øke det ytterligere. For oss norske folkevalgte og for den norske stat blir dette en hovedprioritering i årene som kommer. Vi har gått fra en periode der vi har hatt en fredsgevinst og kunne bruke alle ressursene på å bygge andre typer tjenester, til at vi må bruke mye mer penger på forsikring. Jeg har lyst til å ta opp tre hovedpunkter om hva som er hovedgrunnen til at vi gjør dette. Punkt én er at vi skal sette av så mye midler til Forsvaret for å få størst mulig kampkraft, sånn at Norge er så sterkt militært sammen med våre allierte og sammen med NATO at ingen land tenker tanken på å angripe oss. Det er hele hovedbegrunnelsen: at vårt eget nasjonale forsvar, sammen med våre allierte, gjør at vi skal ha fred. Derfor bruker vi så mye penger. Men når vi skal bruke så mye penger på å sikre freden og kampkraften vår, må vi også tenke på hvordan vi kan bygge samfunn. Fordi vi skal bruke så mye ressurser på dette, vil det bli mindre ressurser på andre ting. Da må vi tenke på hvordan vi kan bygge samfunn og skape ringvirkninger rundt der Forsvaret er mest til stede. Jeg tror også det er helt avgjørende for oss som er forsvarsvenner. Skal Stortinget i år etter år være villig til å bruke så mye penger som Senterpartiet mener er nødvendig, må mange rundt omkring i landet se at dette skaper ringvirkninger. Derfor ligger det også inne i langtidsplanen at man skal se på lokalisering av arbeidsplasser og legge mer arbeidsplasser og virksomhet rundt der Forsvaret har tung operativ virksomhet, og at også en del av de administrasjonsarbeidsplassene som er i Oslo, skal flyttes nærmere de operative stedene, nettopp for å skape levende lokalsamfunn, om det er i Østerdalen, om det er i Troms, om det er i Finnmark, eller om det er andre steder der Forsvaret er tungt til stede. I denne langtidsplanen legger vi også opp til nye forsøk på å få flere til å flytte til Finnmark, for vi ser det er særdeles viktig å ha en god og tung bosetting i vårt nordligste fylke. Punkt nummer tre er å bygge industri. For når vi skal bruke så mye penger på å kjøpe inn materiell til det norske forsvaret, må vi også ha industriutvikling og verdiskapning i Norge. I langtidsplanen har Stortinget nå kraftig understreket at det ikke bare er de store, tunge motorene som Kongsberg og Nammo som er avgjørende viktige. Det er også viktig med de små og mellomstore bedriftene og viktig at man kan skape virksomhet mange steder i landet. For eksempel nå som vi investerer i stridsvogn, er det en stor, tung industrisatsing i Levanger som skaper de ringvirkningene og selvfølgelig også da større støtte til Forsvaret i det nærmiljøet. For oss som er opptatt av å ha støtte til Forsvaret over tid, tror jeg at også forsvarsministeren må være bevisst på hvordan man skaper ringvirkninger mange steder. For Senterpartiet var det avgjørende – for å gå inn på noen enkeltelementer i langtidsplanen –at vi måtte styrke landmakten i behandlingen i Stortinget. Det har vi gjort, med et helt annet fokus på Heimevernet. Vi har kuttet forslaget til kutt i øving, og vi har lagt til et utstyrsløft, et HV-løft. Man har også påpekt at man vil ha framdrift i etableringen av Brigade Sør for at man skal ha større tyngde i hærstrukturen. Man har fått fram et tydeligere vedtak om å ha framdrift i anskaffelse av helikoptre, for vi ser på det som særdeles viktig. Utenriks- og forsvarskomiteen har igjen slått fast at Andøya skal være en base for framtiden, at vi skal legge FFI-arbeidsplasser dit, og at det skal være en tung dronesatsing, og sammen med resten av Stortinget har vi framskyndet satsingen på luftvern. Til slutt: Det vi også nå gjør med Ukraina-midlene eller Nansen-midlene er viktig, for nå legger man bort den formelle føringen om at man ikke kan inngå den type forsvarssamarbeid mellom norsk forsvarsindustri og ukrainsk forsvarsindustri. Nå kan man ha en tyngre forsvarssatsing i Norge, for vi skal sikre landet vårt, og denne planen er et viktig bidrag til det.

Innlegg i salen

238 innlegg · 53 møter

Vis →
  • 18. jun 202615:46· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

    Hvis man er stortingsrepresentant, må man iallfall selv være klar over konsekvensene av sin egen politikk. Det er det som gjør meg litt forundret når jeg hører f.eks. FrP snakke, at de later som at det vil gi økt matproduksjon. Jeg kjenner mange FrP-ere og vet at de er ganske oppegående, og de vet at det motsatte vil skje, for med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil jo det å produsere mat i Finnmark bli ulønnsomt. Det er en ærlig sak å mene at det er klokt. Senterpartiet mener det er grunnleggende uklokt. Hvem vil tape mest på Fremskrittspartiet og Høyres ønske i tollpolitikken? Jo, de største produsentene, de som har mest gjeld, de aller mest sårbare. Våren 2022 vedtok Fremskrittspartiet på sitt landsmøte tollfrihet for alle varer fra Ukraina, og Høyre støttet opp det de kunne. Hadde det skjedd, hvem ville det ha rammet hardest? Det er ikke de i REKO-ringen, men det er de store volumprodusentene, de som driver med kylling, melk, gris. Det ville blitt helt krise for dem, men det gjorde de som et stunt der og da, og som kunne slått beina under veldig mange store matprodusenter. Det gjorde Høyre da, sammen med FrP, og det holdt på å bli flertall i Stortinget. Så er det diskusjonen om perioden med Erna Solberg: Hva var det som reelt sett skjedde, hvis man er i det lune hjørnet? Jo, det var at KrF inngikk en samarbeidsavtale med Høyre, FrP og Venstre i 2013, en firepartiavtale, der KrF fikk inn bærebjelkene i landbrukspolitikken. Det var ekstremt viktig for norsk landbruk at man klarte å opprettholde bærebjelkene da, og at man fortsatt hadde en jordbruksavtale på våren. Det var ikke på grunn av Høyre og FrP, det var på tross av dem, og det var KrF som fikk det inn – heldigvis. Spesielt når du har en fiendtlig innstilt regjering, er det viktig å ha jordbruksavtalene på våren, for da har du altså en egen debatt i Stortinget, og det er ikke en del av statsbudsjettet. Det er jo det som nå ligger inne i avtalen fra FrP, at en ønsker at det skal bli en del av statsbudsjettet. Da får landbruket mindre oppmerksomhet, og det blir vanskeligere å mobilisere og vanskeligere å beskytte disse grunnpilarene i norsk landbrukspolitikk. Derfor var det ære være KrF at de klarte å få til det i den perioden, og det ble en evig forsvarskamp i åtte år – og etterpå en sterk opptrapping. Derfor bør jo Erlend Larsen, som nå representerer Høyre, ringe til Svein Flåtten, som var landbrukspolitisk talsmann for Høyre på det tidspunktet. Da respekterte man inngåtte avtaler, og man salderte ikke statsbudsjettet med en avtale mellom staten og en næring, noe man heller ikke gjør på noen andre området. Derfor er det mye mer bekymringsfullt for oss som er for norsk matproduksjon nå, fordi både FrP og Høyre er på det samme sporet – kutte bærebjelkene på tollvern, på støtte, på konsesjonslov, på samvirkets rolle – i en tid der det er viktigere enn noen gang å produsere mer mat og ha mer mattrygghet, ikke mindre mattrygghet.

  • 18. jun 202615:36· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

    På bildet bak presidenten ser vi at det blir pløyd, og det var jo et tegn på at det var nasjonsbygging og en ny tid for landet, og det var en tid da kampen om maten var veldig hard. Samtidig er det å produsere mat like viktig nå som det var da, og det kommer til å være like viktig om 50 og 100 år. Det kommer aldri til å gå av moten å spise. Mat er et grunnleggende behov, og de siste årene har vist oss hvor viktig det er å ha nasjonal beredskap og å ha nasjonal evne til å produsere mat til egen befolkning. Kampen om maten er blitt hardere, og det blir brukt i storpolitikken på en helt, helt annen måte. Når man leser innstillingen, skulle man tro at det er noen av partiene i Stortinget som ikke har fått med seg hva som skjer i verden ellers. Der var det da en landbrukspolitisk talsmann fra Finnmark, fra FrP. I Finnmark har vi verdens nordligste melkeproduksjon – vi har verdens nordligste melkeproduksjon i Finnmark. Hvem tror at den hadde vært mulig å ha med Fremskrittspartiets politikk? Det hadde vært helt umulig med den tollpolitikken som Fremskrittspartiet ønsker, og med det store kuttet i støtten til norsk matproduksjon som Fremskrittspartiet ønsker. En mer markedsbasert melkeproduksjon ville selvfølgelig ha gjort at melkeproduksjonen i Tana, i Alta og i Lebesby ble ulønnsom, og er det klokt å svekke matberedskapen i Norge i en tid da usikkerheten er større? Svaret er selvfølgelig nei. Når da Fremskrittspartiet stemmer mot avtalen i år, er ikke det noe nytt, for Fremskrittspartiet har gjort dette år etter år og er en utrolig stor trussel for den norske bonden og for norsk matproduksjon. At Høyre gjør det, er derimot blitt en nyere tradisjon, for da jeg selv var landbruksminister i 2013, var det sånn at Høyre protesterte, men de stemte for den inngåtte avtalen. Da var det også en representant for Vestfold som møtte på Stortinget for Høyre. Nå stemmer Høyre mot en inngått avtale, og det er noe nytt fra Høyre, for tidligere har Høyre hatt ansvarlighet og anstendighet og respektert inngåtte avtaler. Det Høyre nå gjør som også er nytt, er at de gjør de samme som Fremskrittspartiet: De salderer statsbudsjettet på høsten, selv om Stortinget har gjort et vedtak der man har stadfestet avtalen mellom staten og norske matprodusenter. Så tar Fremskrittspartiet, og det har de gjort i alle år, de pengene til andre typer prosjekter, men det har også Høyre bydd på de siste årene – at de gjør det. Det finnes ikke noe annet område der Høyre er så uanstendig at de tar pengene fra en inngått avtale mellom staten og en eller annen aktør. Fremskrittspartiet har vært så uanstendig over tid. Fremskrittspartiet, som sier at de er opptatt av Norge, bør begynne å sette seg inn i konsekvensene av egen politikk. Den er et målrettet angrep på norsk matproduksjon, på norsk selvforsyning og norsk beredskap. At Høyre nå også slutter seg til den typen politikk, det er uklokt, det er ikke konservativt, og det vil være et utrolig målrettet angrep på den norske bonden.

  • 12. jun 202610:37· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

    I behandlingen av langtidsplanen har et samlet storting løftet fram at det er viktig å flytte mer av Forsvarets administrasjon nærmere de operative stedene. Et godt eksempel på en vellykket utflytting er HV-staben som ble flyttet fra Oslo sentrum til Elverum – en særdeles vellykket og klok beslutning som skaper ringvirkninger. Nå har et samlet storting sagt at man ønsker å flytte ut flere administrative stillinger, og man vil også for første gang gjøre det ved et enstemmig vedtak. I dag er det 2 900 ansatte i Forsvaret i Oslo. Nå skal også regjeringen legge fram en plan i løpet av kort tid. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal dette tydelige vedtaket og føringene fra Stortinget følges opp?

  • 12. jun 202609:56· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

    Å trygge Norge er det norske stortings jobb nummer én. Uten fred, ingen frihet. Den reviderte langtidsplanen som vi nå behandler, er på hele 1854 mrd. kr. Det er et enormt stort beløp. I 2021 brukte vi 66,3 mrd. kr på forsvar av Norge. I 2026 kommer vi til å bruke litt over 112 mrd. kr. I tillegg kommer de midlene vi bruker på å styrke Ukrainas forsvar, og da snakker vi om over 180 mrd. kr, altså nesten en tredobling på noen få år. Med den langtidsplanen vi legger opp til nå, skal vi øke det ytterligere. For oss norske folkevalgte og for den norske stat blir dette en hovedprioritering i årene som kommer. Vi har gått fra en periode der vi har hatt en fredsgevinst og kunne bruke alle ressursene på å bygge andre typer tjenester, til at vi må bruke mye mer penger på forsikring. Jeg har lyst til å ta opp tre hovedpunkter om hva som er hovedgrunnen til at vi gjør dette. Punkt én er at vi skal sette av så mye midler til Forsvaret for å få størst mulig kampkraft, sånn at Norge er så sterkt militært sammen med våre allierte og sammen med NATO at ingen land tenker tanken på å angripe oss. Det er hele hovedbegrunnelsen: at vårt eget nasjonale forsvar, sammen med våre allierte, gjør at vi skal ha fred. Derfor bruker vi så mye penger. Men når vi skal bruke så mye penger på å sikre freden og kampkraften vår, må vi også tenke på hvordan vi kan bygge samfunn. Fordi vi skal bruke så mye ressurser på dette, vil det bli mindre ressurser på andre ting. Da må vi tenke på hvordan vi kan bygge samfunn og skape ringvirkninger rundt der Forsvaret er mest til stede. Jeg tror også det er helt avgjørende for oss som er forsvarsvenner. Skal Stortinget i år etter år være villig til å bruke så mye penger som Senterpartiet mener er nødvendig, må mange rundt omkring i landet se at dette skaper ringvirkninger. Derfor ligger det også inne i langtidsplanen at man skal se på lokalisering av arbeidsplasser og legge mer arbeidsplasser og virksomhet rundt der Forsvaret har tung operativ virksomhet, og at også en del av de administrasjonsarbeidsplassene som er i Oslo, skal flyttes nærmere de operative stedene, nettopp for å skape levende lokalsamfunn, om det er i Østerdalen, om det er i Troms, om det er i Finnmark, eller om det er andre steder der Forsvaret er tungt til stede. I denne langtidsplanen legger vi også opp til nye forsøk på å få flere til å flytte til Finnmark, for vi ser det er særdeles viktig å ha en god og tung bosetting i vårt nordligste fylke. Punkt nummer tre er å bygge industri. For når vi skal bruke så mye penger på å kjøpe inn materiell til det norske forsvaret, må vi også ha industriutvikling og verdiskapning i Norge. I langtidsplanen har Stortinget nå kraftig understreket at det ikke bare er de store, tunge motorene som Kongsberg og Nammo som er avgjørende viktige. Det er også viktig med de små og mellomstore bedriftene og viktig at man kan skape virksomhet mange steder i landet. For eksempel nå som vi investerer i stridsvogn, er det en stor, tung industrisatsing i Levanger som skaper de ringvirkningene og selvfølgelig også da større støtte til Forsvaret i det nærmiljøet. For oss som er opptatt av å ha støtte til Forsvaret over tid, tror jeg at også forsvarsministeren må være bevisst på hvordan man skaper ringvirkninger mange steder. For Senterpartiet var det avgjørende – for å gå inn på noen enkeltelementer i langtidsplanen –at vi måtte styrke landmakten i behandlingen i Stortinget. Det har vi gjort, med et helt annet fokus på Heimevernet. Vi har kuttet forslaget til kutt i øving, og vi har lagt til et utstyrsløft, et HV-løft. Man har også påpekt at man vil ha framdrift i etableringen av Brigade Sør for at man skal ha større tyngde i hærstrukturen. Man har fått fram et tydeligere vedtak om å ha framdrift i anskaffelse av helikoptre, for vi ser på det som særdeles viktig. Utenriks- og forsvarskomiteen har igjen slått fast at Andøya skal være en base for framtiden, at vi skal legge FFI-arbeidsplasser dit, og at det skal være en tung dronesatsing, og sammen med resten av Stortinget har vi framskyndet satsingen på luftvern. Til slutt: Det vi også nå gjør med Ukraina-midlene eller Nansen-midlene er viktig, for nå legger man bort den formelle føringen om at man ikke kan inngå den type forsvarssamarbeid mellom norsk forsvarsindustri og ukrainsk forsvarsindustri. Nå kan man ha en tyngre forsvarssatsing i Norge, for vi skal sikre landet vårt, og denne planen er et viktig bidrag til det.

  • 9. jun 202610:42· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

    Statsråden ønsker ikke å bekrefte direkte at vi ikke har muligheten på grunn av at vi har gitt fra oss mer makt på energifeltet, men selvfølgelig bruker han stor patos om EØS-avtalen. Jeg kan også garantere statsråden at vi kommer til å ta opp dette år etter år, selv om statsrådens ord var at det var som å gå tur med bikkja. Hvorfor tar vi opp dette år etter år? Fordi det norske stortinget helt frivillig har gitt fra seg mer makt på energifeltet. Det var Fremskrittspartiet som gjorde det, som ønsket et frislipp. Arbeiderpartiet har tradisjonelt ønsket nasjonal kontroll og politisk styring og vært opptatt av norsk industri og norske arbeidsfolk. Problemet med den politikken vi nå fører, er at strømprisen i Norge etter hvert kommer til å bli helt lik som i Europa. Da kommer vi til å flytte industri ut av Norge, flytte verdiskaping ut av Norge, og miste det konkurransefortrinnet som norsk industri har hatt: lave og stabile strømpriser. Bekymrer det ikke statsråd Aasland at vi nå er på vei til å få et fullintegrert europeisk marked, der norske strømpriser blir europeiske strømpriser?

  • 9. jun 202610:40· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

    I strømprisutvalgets rapport sto det også rett ut at hvis man ville det nasjonalt, kunne man få ned strømprisen i Norge hvis man regulerte kablene på en annen måte. Det står også videre at det ikke går på grunn av de EU-forpliktelsene vi har, at det vil være i strid med EU-forpliktelsene. Det er det samme som reguleringsmyndigheten, som ble opprettet på grunn av at vi meldte oss inn i ACER, skrev i brev til Terje Aasland i august 2022. Er statsråden enig i både det reguleringsmyndigheten sier, at det ikke er mulig på grunn av EU-reguleringer å regulere kablene, og det strømprisutvalget påpekte, at det er mulig å få ned strømprisen, men vi kan ikke gjøre det på grunn av EU-reguleringene? Er statsråden enig med reguleringsmyndigheten og den offentlige utredningen som påpekte det samme?

  • 9. jun 202610:39· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

    Der bekrefter jo statsråden det alle vet, at det er på grunn av de to siste store utenlandskablene at det er mye større – pent kalt – prissmitte til den sørlige delen av Norge enn til resten av landet. Nå er det ustabilitet i kraftsystemet også i andre deler av Norge. Hva var anbefalingen i prisutvalget? Kom det anbefalinger der som pekte på at man kunne regulere strømprisene i Norge annerledes, at man kunne få prisen ned hvis man regulerte kraftkabler på en annen måte?

  • 9. jun 202610:38· Replikk

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

    Statsråd Aasland kjenner jo Agder og Telemark ganske godt, og som statsråd Aasland har sett, er det det området i Norge der strømprisene har vært høyest de siste årene. Det er også et område av Norge der det er veldig høy kraftproduksjon. Da er mitt spørsmål til statsråd Aasland: Hvorfor er det høyest kraftpris i et område der det er veldig stor kraftproduksjon?

  • 9. jun 202610:28· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

    Norge er et land med enorme naturressurser. I starten, da de naturressursene skulle bygges ut, var det jo ganske sterke utenlandske interesser, spesielt franske og svenske som gjorde det, og man fikk begrepet fossespekulanter. Det norske Stortinget hadde en stor debatt, innførte hjemfall og konsesjonslover og sikret nasjonal kontroll. Datidens Høyre kalte det panikklovene, men heldigvis var det ikke datidens Høyre som fikk gjennomslag. Man laget et nasjonalt prosjekt, takket være blant annet Johan Castberg. Når man bygget ut de store naturressursene, laget man også fra Stortingets side et system som gjorde at de kommunene som ble nedbygd, fikk store inntekter tilbake til sitt lokalsamfunn for å bygge lokal velferd og gode lokalsamfunn rundt omkring i Norge, blant annet med systemet med konsesjonskraft. Hvis man ser hvor mye av industrien i Norge ligger, så ligger den rundt de store, første kraftutbyggingene. Norsk kraftpolitikk og norsk industripolitikk har gått hånd i hånd. I tillegg til at det ga lokal verdiskapning, hadde den store utbyggingen av vannkraft i Norge det godet at den skapte stabile og trygge energipriser for Norge som land, og det var stor oppslutning om det systemet. De siste årene har Norge gradvis gitt fra seg mer makt til EU på energifeltet. Den største diskusjonen rundt det var da tidligere FrP-statsråd Terje Søviknes, nå nestleder, valgte å melde Norge inn i ACER og lede den prosessen. Vi har sett at konflikter rundt energi er blitt mye større nå enn vi har vært vant til, ikke minst når vi ser vi vindkraftutbygging. Jeg tror det har en direkte sammenheng med at folk opplever at man bygger ut naturressursene deres, men at de ikke får lave og stabile strømpriser tilbake igjen som betaling. I forbindelse med energikrisen i 2022 sendte statsråd Terje Lien Aasland brev til RME, reguleringsmyndigheten, som ble opprettet på grunn av at FrP meldte oss inn i ACER. Han spurte: Kan vi nå regulere krafteksporten? Er det mulig å regulere krafteksporten sånn at vi får en lavere og mer stabil strømpris i Norge? I august 2022 sendte Terje Lien Aasland det brevet, og han fikk svar fra RME ganske kort tid etterpå: Nei, det er ikke mulig med de forpliktelsene vi har overfor EU. Ergo ble regjeringen satt sjakkmatt på grunn av de forpliktelsene man har overfor EU, og det er derfor Senterpartiet mener at vi må tilbake til den nasjonale kontrollen og starte utmeldingen fra ACER umiddelbart, sånn at norske naturressurser kan brukes til å skape stabile og trygge arbeidsplasser i Norge og stabil og lav strømpris for folk i Norge, og sånn at det er det norske Storting som skal bestemme hvilke reguleringer vi skal gjøre. ACER og RME skal ikke kunne overprøve hva et norsk folkevalgt flertall ønsker.

  • 2. jun 202613:46· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

    Selv om Høyre, Arbeiderpartiet og MDG har et felles ønske om at EU skal få mer makt over hvordan Norge styres, tror jeg de partiene i bunn og grunn er for at det er Grunnloven som skal være fundamentet. Når det kommer til stykket, når det gjelder maktoverføring til EU, blir man så redd for ikke å ha høyt nok tempo, ikke være tilpasningsdyktig nok etc., at man da ser litt mer relativt på det. Det som er diskusjonen i dag, og det som vi – nesten 50 pst. av Stortinget – ber om, er at mindretallsrettighetene skal få blitt prøvd, og få bli hørt, men det knappe flertallet vil ikke at mindretallsrettighetene skal bli respektert. Hva slags prinsipp er det, når nesten 50 pst. av Stortinget sier at de er i tvil om man tar hensyn til mindretallsrettighetene som ligger i Grunnlovens paragraf 115? Så sier Arbeiderpartiet, Høyre og MDG: Nei, nei, nei, det er ikke så farlig, for vi i flertallet har skjønt det, vi, og dere i mindretallet har ikke skjønt det. Men det er jo derfor man har mindretallsrettigheter i Grunnloven, slik at mindretallet skal kunne bli hørt i saker som gjelder maktoverføring fra det norske Stortinget til organer utenfor Norge – som ikke stiller til valg, og som ikke stiller til ansvar overfor det norske folk. Det er jo det prinsipielle her, at de som har makt i Norge, de skal kunne kastes i valg, og at vår makt kommer ut av folkesuverenitet, at folket i Norge er suverene, og at ingen av oss har makt hvis ikke folk vil det. Her bruker et knapt flertall sin makt til å flytte makt bort fra folket, bort fra de folkevalgte og inn til et organ som ingen folk i Norge kan kontrollere. Det er grunnleggende feil. Jeg håper at Høyre, Arbeiderpartiet og MDG ser at det å ikke lytte til mindretallet, ikke er en god demokratisk tradisjon – og at de da sier: La Høyesterett uttale seg og komme med sine vurderinger, og så får man ta debatten etter det.

  • 2. jun 202613:09· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

    Det norske folkestyret bygger på den norske grunnloven. Det forslaget vi har foran oss nå, er svært inngripende. Det vi skal ta stilling til, er om et organ i Brussel utenfor folkevalgt kontroll skal kunne pålegge norske selskaper og norske kommuner, f.eks. vann- og avløpsselskaper, å gi direkte informasjon til dem. Hvis ESA da – langt utenfor norsk virkelighet – mener at man ikke gjennomfører noe, skal ESA kunne bøtelegge norske selskaper som ikke gjennomfører deres pålegg, med opptil 5 pst. av den daglige omsetningen. Hvis selskapet er uenig i dette, kan de ikke gå til en norsk stortingsrepresentant, han eller hun har ingen makt. De kan ikke gå til et norsk regjeringsmedlem, han eller hun har ingen makt. De kan ikke gå til en norsk domstol, norske domstoler har ingen makt. De kan gå til EFTA-domstolen. Hvordan er det for et lite, norsk selskap å kunne gå til EFTA-domstolen og tale sin sak? Det er helt umulig. Det er jo problemet med mange av disse store systemene at de gjør de små aktørene enda mer sårbare. En aktør som f.eks. Skanska har ressurser til å kjøre en sak overfor EFTA-domstolen, men en liten, lokal entreprenør med 30–40 ansatte har ikke den muligheten. Der er det den sterkestes rett, og man flytter makt bort fra de norske folkevalgte til et EU-organ, til ESA, som ikke stiller til ansvar i valg. Derfor bør dette behandles etter Grunnlovens strenge regler om at hvis man skal overføre makt fra Norge til utenlandske organer, skal det være tre fjerdedels flertall. Det var også lovavdelingens vurdering i 2014. Så viser lovavdelingen til at det nå har blitt ny rettspraksis at flertallet flere ganger har gitt makt til EU, og dermed skal man igjen bare kjøre dette igjennom med et simpelt flertall. Så er det flertallet som bestemmer at man skal kjøre det gjennom med simpelt flertall. Hele Grunnlovens intensjon er jo at man skal ha mindretallsrettigheter, at man i store saker der man flytter makt fra det norske stortinget til organer som ikke stiller til valg i Norge, må tre fjerdedels flertall til, nettopp for å sikre at ikke skiftende flertall skal gi makt fra det norske folk, fra det norske Stortinget, til organer i Brussel. Så til Arbeiderpartiet, Høyre og MDG: Hvorfor frykter de at Høyesterett skal gi en uttalelse? Hvorfor har det blitt så veldig travelt nå? Dette har tatt mange, mange år. Min innstendige oppfordring og Senterpartiets innstendige oppfordring på vegne av nesten 50 pst. av stortingsrepresentantene er: La Høyesterett uttale seg, så kan man stå på trygg grunn. Vi mener at det man gjør i dag, er å haste igjennom noe som er en stor maktoverføring, og det bør ikke skje.

  • 20. mai 202611:13· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Det er veldig viktig at vi er presise også i denne diskusjonen. I det avslaget som har blitt gitt til nå, står det ikke noe om situasjonen i Oslofjorden. Det handler om at det blir litt mindre oksygen for bunndyr i det lokale vannmiljøet. Vi er litt opptatt av å være presis på det. Jeg regner med at statsråd Bjelland Eriksen er godt informert om dette etter møtet som var sist uke. Denne saken har skapt et veldig stort engasjement. I Ringerike, i Buskerud og i hele skognæringen er det et veldig stort engasjement. Der er det et tungt industriområde, og derfor er det også et veldig stort engasjement i Fellesforbundet og i LO. Hvis man sier nei til dette prosjektet, er det egentlig som å si nei til den typen industri i Norge. Dette prosjektets store styrke er at det er privat kapital her, så alt ligger til rette for det. Det var også derfor jeg og LO-lederen var der oppe. Vi så på dette som et viktig prosjekt i seg selv, men også som et veldig viktig prosjekt for norsk industri framover. LO-lederen sa til VG: «Tålmodigheten er slutt. Regjeringen må handle.» Vil regjeringen nå gjøre alt den kan for å gjøre dette prosjektet til en virkelighet?

  • 20. mai 202611:09· Innlegg

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?

  • 20. mai 202610:01· Innlegg

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    På vegne av stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Ole Herman Sveian og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å sikre videre drift av gasskraftverket i Hammerfest.

  • 19. mai 202611:15· Replikk

    Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

    Det er en selvfølge at vi skal ha et regelverk; det har vi, og det fungerer veldig godt. Hvis man spør mange faglige autoriteter på området, mener man at det nye regelverket ikke er tilpasset norske forhold, og det er kjempedyrt. Når jeg hører utenriksministeren nå, framstiller utenriksministeren det som at vi ikke har noen frihet i det hele tatt og bare må innføre det direktivet, uansett hva det koster. De forsiktige anslagene har vært 33 mrd. kr; jeg har også sett opptil 80 mrd. kr. Det er enorme beløp som skal påføres norske husholdninger og norsk næringsliv. Er den norske regjeringens holdning nå at vi ikke har noen frihet? Har det norske storting gitt fra seg all styringsrett, slik at uansett hvilket regelverk som kommer fra EU på vann- og avløpsfeltet, må vi innføre det, selv om det ikke er tilpasset norske forhold, og selv om det påfører norske husholdninger store, store kostnader?

  • 19. mai 202611:13· Replikk

    Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

    Jeg kan forstå at Eide og Søreide veksler i disse debattene, for de mener jo det samme. Jeg har et spørsmål fra dagens mediebilde. Det gjelder et oppslag i Hamar Arbeiderblad, en lokalavis og regionavis der jeg bor. Det var omtale av en mulig avgiftsbombe og milliardinvesteringer på grunn av EUs vanndirektiv som var temaet. Sånne oppslag har vi sett rundt omkring i mange lokalaviser. Det er jo veldig mange som er bekymret, for det blir så høye rensekrav, og rensekrav som egentlig ikke er tilpasset behovet lokalt, men på grunn av det direktivet frykter man at man må gjøre det, og at det vil bli en kjempestor regning for husholdninger og næringsliv rundt omkring i landet. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvilke konsekvenser frykter man for handelspolitikken hvis Norge ikke innfører det nye EU-vanndirektivet?

  • 19. mai 202610:32· Innlegg

    Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

    I forrige uke, da jeg satt på plassen min, så jeg opp på talerstolen. Der sto det en 62 år gammel mann og så nesten nyforelsket ut i øynene sine – han utstrålte en hyllest av EU. Det er et gammelt ordtak som sier at «kjærlighet gjør blind» eller «forelskelse gjør blind», for da får man masse dopamin og kjenner på lykke, og den kritiske sansen dempes. Det var litt sånn da jeg hørte på Espen Barth Eide i forrige uke: Han virket helt begeistret. Han så bare det fantastiske, men kommer det en kritisk merknad til denne fantastiske nyforelskelsen – eller gamle kjærligheten, som Espen Barth Eide har, hvis man skal være ærlig? Det tok litt over 40 minutter, men da det var halvannen side igjen av manuset, sto det: «I dette bildet må vi samtidig legge til at det selvsagt ikke er slik at alt i EU er perfekt.» EU har visst også noen interne problemer. Etter 40 minutter kom han liksom ut av forelskelsesrusen og så at det ikke var alt som var helt perfekt. Det snakkes hele tiden om en faktabasert debatt om EU, og at de som er på ja-siden, ser fakta, mens vi som er på nei-siden, bare ser nostalgi, nasjonalkjærlighet – man bruker den typen ord. Så la oss gå litt inn på fakta når det gjelder økonomiske, harde realiteter. Det er et problem for norsk EU-debatt at det virker som at Utenriksdepartementet skammer seg litt over at det norske folk sa nei i 1972 og 1994, og at det i hver redegjørelse – denne var kanskje den ivrigste av alle – er om å gjøre å hylle EU på alle måter og ikke få en debatt om hva som er utfordringene i EU og Europa. En stor utfordring i EU og Europa er at vi har mye svakere økonomisk vekst enn veldig mange andre deler av verden. Hvis vi går tilbake til 2008, var EUs økonomi på nivå med USAs økonomi. I dag er den to tredjedeler av USAs økonomi. USAs økonomi har altså vokst mye mer enn EUs økonomi hvis vi ser på den økonomiske utviklingen det siste tiåret. La oss se på Kina: EUs økonomi var tre ganger så stor som Kinas økonomi i 2008. I dag er de omtrent på samme størrelse. Så EU har sakket akterut, ikke gått framover. Utenriksministeren brukte også mye tid på å snakke om Storbritannia. Det ingen tvil om at Storbritannia har store økonomiske utfordringer. De to største økonomiene i Europa er Tyskland og Storbritannia, og da er det interessant å se på Tyskland fra 2016, som var brexit-året, og Storbritannia fra 2016. Da ser man at den økonomiske veksten i Tyskland har vært svakere enn i Storbritannia. Det er så forunderlig at man i en norsk EU-debatt ikke tør å løfte fram det som er de reelle fakta: at tysk økonomi har slitt mye mer enn britisk økonomi de siste årene, men at begge har hatt det tøft. Det er sannheten. Begge har hatt det tøft, men hvis man ser på de harde tallene, og hvis man går til IMF, Verdensbanken og statistikkbyråene i Tyskland og Storbritannia, vil man se at den britiske økonomien har gått bedre. Den har ikke vært bra, men den har gått bedre enn i Tyskland. I EU-redegjørelsen fra Barth Eide var det heller ingen diskusjon om den debatten vi hadde før påske om drivstoffavgiftene, som var veldig problematisk. Regjeringen begynte å si at på avgiftsnivå kan ikke Stortinget ha det endelige ordet. Heldigvis ble prinsippet om at det er Stortinget som bestemmer det, slått fast. Det er et grunnprinsipp som har vært egentlig fra den amerikanske uavhengighetserklæringen til grunnloven fra 1814 – det skal ikke være noen skattlegging uten representasjon. Det har vært et grunnprinsipp i Norge og i alle de vestlige demokratiene når det gjelder skattlegging og avgifter – «no taxation without representantion». Det var et av hovedmottoene da USA ble et selvstendig land. Det var heller ingen problematisering av EUs energipolitikk, som har kjempeutfordringer som slår kraftfullt inn i vår energipolitikk. Den svenske regjeringen derimot, med energi- og næringsminister Ebba Busch, tør å problematisere at det energiprosjektet som EU har ført, har vært mislykket. Enten man er på norsk ja-side eller norsk nei-side er det selvfølgelig fordeler og ulemper, men vi må diskutere hva som er fakta, og fakta er at EU har blitt for byråkratisk, for toppstyrt, og at de har hatt en energipolitikk som ikke har skapt stabilitet verken i EU eller i Norge. Det er veldig viktig at vi, i en tid med polarisering, står opp for folkestyret, står opp for de grunnleggende verdiene og står opp for at det norske folk sa nei til EU i 1994 og kommer til å si nei igjen. Drømmen som Høyre og Arbeiderpartiet har om at man én gang skal få norsk EU-medlemskap, har lagt et slags forelskelsens slør over norsk EU-debatt og gjort at man ikke diskuterer de reelle utfordringene. Vi må begynne å diskutere realitetene, og realitetene er at det er en stor styrke for Norge at vi ikke er EU-medlem.

  • 7. mai 202613:42· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

    Statsråden var på Rena nå og feiret at det kom stridsvogner til Norge – en veldig god beslutning – men i den prosessen var det jo veldig ulike syn. Det kom også fram, ut i offentligheten, at forsvarssjefen kanskje på et visst tidspunkt tenkte at det ikke var det beste valget, men allikevel valgte man å gjøre det. I slike prosesser som man nå er inne i, kan man fort si at det var de de faglige rådene som ville tilsi det, men det var nå en politisk vurdering, og det var selvfølgelig også veldig mange i Forsvaret selv som var glad for den beslutningen, og forsvarssjefen er også glad for den beslutningen nå. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden her være villig til å bruke politisk skjønn og vurderingsevne, slik han gjorde da man kjøpte stridsvogner, som forsvarssjefen – og forsvarsministeren – feiret med stor bravur for et par uker siden?

  • 7. mai 202613:40· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

    Noen ganger er det et triks for en statsråd å bare avmelde denne typen vedtak i budsjettet uten å gjøre en reell vurdering. Nå varslet statsråden at han skal komme tilbake i statsbudsjettet, men nå skal jo Stortinget vedta at man skal gå gjennom dette. Vil regjeringen gå reelt inn i dette, litt fordomsfritt, og se på hvilke muligheter Haslemoen gir?

  • 7. mai 202613:35· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

    Vi som folkevalgte skal bruke veldig mye penger på sikring av Norge de neste årene. Vi har økt forsvarsbudsjettet fra noen og seksti milliarder til, inkludert Ukraina-støtten, i overkant av 180 mrd. kr i år. Det har altså vært økt med et voldsomt beløp på fire år. Nasjonalt vil vi bruke litt mer enn 110 mrd. kr på Forsvaret i Norge i år. Det er en enorm satsing. I den langtidsplanen som nå er foreslått, skal man trappe det videre opp. Så en veldig stor del av samfunnets ressurser skal vi bruke på forsvar og sikkerhet de neste årene. Jeg tror at for alle oss som er forsvarsvenner, er det helt avgjørende når man skal bruke så store samfunnsressurser, at man mange steder ser at man får ringvirkninger av det, og at man ser at det også kan skape lokale arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Det er grunnen til at vi i Senterpartiet har løftet forslaget om Haslemoen leir. Den ligger i nær tilknytning til Terningmoen leir og Rena leir, den ligger i nær tilknytning til Østerdal garnison, tunge forsvarsinvesteringer og Regionfelt Østlandet. Sånn sett ligger den midt i et forsvarstyngdepunkt i Norge der den norske stat har brukt mye ressurser. Haslemoen leir er blitt tatt veldig godt vare på av private aktører. At man i noen av de forsvarssatsingene vi skal ha i årene som kommer, også kan ha offentlig-privat samarbeid, tror vi i Senterpartiet kan være klokt, og at det også reduserer risikoen for staten når man har den typen samarbeid med private aktører som har tatt vare på de store samfunnsinvesteringene staten har gjort i sin tid. Jeg vil også nevne en ekstra begrunnelse for Haslemoen leir. Man ser at i Solør-regionen har man en del sammensatte utfordringer. Det er en region med veldig store muligheter, men en altfor stor andel av ungdommen i den regionen er utenfor arbeidslivet, og staten har lite aktivitet i Solør-regionen. Så i tillegg til at det kan være en god lokalisering for Forsvaret, med lange historiske røtter, vil det kunne gi store ringvirkninger for en region som trenger at staten ser det området. Det er den vinn-vinn-situasjonen vi også må tenke på nå, om vi skal klare å få politisk støtte for den opptrappingen som vi i Senterpartiet vil at vi skal ha for Forsvaret. Så kan man i tillegg til å skape god forsvarsevne også klare å skape gode lokale ringvirkninger, er det en vinn-vinn-situasjon. Det er derfor Haslemoen leir er et så godt alternativ. Det er også gunstig personellpolitisk sett, for da er det fullt mulig å ha en karriere i Forsvaret – f.eks. bo i Elverum, jobbe litt i Våler en periode, jobbe litt ved Terningmoen i en periode og jobbe litt i Rena. Det er også lett å pendle til andre steder. Så det er også personellpolitisk sett en veldig gunstig lokalisering. Senterpartiet skulle ønske at vi hadde gått enda lenger, men vi er glade for at vi får flertall for det vi får flertall for. Politikk bygges sten på sten – akkurat slik vi skal bygge det norske forsvaret. Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er med på.

  • 6. mai 202611:08· Replikk

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    De minimale utslippene som vil komme fra et nytt anlegg i Hønefoss, vil ikke påvirke Oslofjorden i det hele tatt, så vi må bare legge bort den delen av saken. Statsminister Støre sa: «Vi ønsker å legge til rette for at produkter bearbeides her i Norge istedenfor at vi sender råstoffet ut av landet». Det sa han i Hønefoss, nettopp på dette anlegget, for han så dette som viktig for norsk industri, og han så det som en del av det grønne skiftet – nettopp det å skape nye verdier med basis i norske råvarer, som er evigvarende, og som bruker fotosyntesen. Det er god miljøpolitikk. Så ser vi da nå at Miljødirektoratet har sagt: «EUs vanndirektiv gir nei til treforedling ved Hønefoss». Så statsministeren vil, men systemet vil ikke, og de skyver EU foran seg. Er ikke det et nederlag for demokratiet når man ønsker mer utvikling, ønsker den typen fornybar industri, og så sitter da regjeringen hjelpeløs og handlingslammet og ser på – og skyver EU foran seg?

  • 6. mai 202611:06· Replikk

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    I dag har LO-lederen uttalt «Stopp galskapen», både i Verdens Gang og i FriFagbevegelse – svært tydelig tale. Hvorfor bruker LO-lederen så sterke ord? Jo, det er nettopp fordi man skal sende ca. 700 000 kubikk med norsk tømmer til Sverige for foredling der. Der er det som skjer i dag. Det går tømmertog på tømmertog fra Norge til Sverige, og der er det greit. Så ønsker man heller å bygge den industrien på en gammel industritomt i Norge. Det er akkurat de samme prosessene, de samme utslippene, men det gjør at en får mindre transportkostnader, mindre transportutslipp, så for miljøet totalt sett er det selvfølgelig mye gunstigere å ha den framstillingen i Norge. Det skaper også arbeidsplasser og verdiskaping her. Så mitt spørsmål til utenriksministeren er: Er det ikke et nederlag for norsk utenrikspolitikk hvis svenske myndigheter og svensk utenrikspolitikk klarer å sørge for at man kan etablere den type industri i Sverige, mens norsk utenrikspolitikk er så regeltro at det ikke er mulig her?

  • 6. mai 202611:02· Innlegg

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    Regjeringen liker å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også – som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken. De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring, de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene? Det virker som at utenrikspolitikken gjør nettopp det motsatte, for hver gang det kommer litt frykt fra en eller annen byråkrat om at her kan kanskje noen i EU muligens bli fortørnet eller sure, så tør ikke den norske regjeringen. Man frykter at man kan få litt skjenn i Brussel. Da man fryktet det sist uke, var det diesel – man fryktet at ESA kanskje om noen år muligens kunne si at det at det norske storting etter Grunnlovens § 75 satte avgiftene ned, er ikke greit. Det er ikke lov, det er bare lov å sette dem opp, ifølge den logikken regjeringen har. Men nå, denne uka, har det igjen kommet opp diskusjon om grønn industri, grønn fornybar industri. I Sverige er det er tung satsing på grønn fornybar industri, men i Norge klarer ikke den norske regjeringen å si ja til ny fornybar industri, for en er redd for EUs vanndirektiv. Så mitt spørsmål går til utenriksministeren: Har det blitt sånn at utenrikspolitikkens mål, som var å gjøre innenrikspolitikken mulig, har blitt det motsatte, at en gjør norsk innenrikspolitikk umulig?

  • 29. apr 202612:40· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Da denne ordningen ble innført, var anslaget at det kunne påvirke kraftprisen med noen øre. Det var de vurderingene som kom fram da dette ble vedtatt, og da det ble innført. Hvis det er riktig at det er den flytbaserte markedstilkoblingen som er noe av grunnen til at prisene har gått så mye opp som de har gjort, noe som rammer næringsliv, kulturinstitusjoner og andre så hardt som det vi har sett skje, vil statsråden være villig til å suspendere den måten å styre kraften på, fram til man får bygd ut mer nett, sånn at man eventuelt skal kunne få de gevinstene man mente man kunne få med den nye måten å styre strømsystemet i Trøndelag på?

  • 29. apr 202612:37· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Dette er veldig utfordrende for mange små næringsdrivende, kulturinstitusjoner og alle dem som ikke omfattes av strømstøtteordningen eller norgespris, for de blir spesielt sårbare. De tyngste aktørene innenfor kraftbransjen i Trøndelag, som TrønderEnergi, har vært ute og sagt veldig tydelig at de ikke forstår hva som skjer. Det er kraftbransjens egne folk og de som har best innsikt i kraftsituasjonen i Midt-Norge, som er så tydelige, og som er veldig urolige. Ifølge de artiklene jeg har lest, har de koblet det veldig til den nye flytbaserte markedstilkoblingen. Som statsråden er innom, er det også flere som løfter fram at man skal vente til den linjeutbyggingen som skal koble anleggene på Fosen bedre sammen med resten av nettet. Det blir sagt at det først kan skje innen 2030. Hvis det stemmer at den flytbaserte markedstilkoblingen er en av grunnene til denne veldig høye strømprisen, vil statsråden da gå inn og ta noen nye grep?

  • 29. apr 202612:35· Innlegg

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    «Midt-Norge har tidvis hatt de høyeste strømprisene i Europa denne måneden. Eksperter peker på ulike årsaker, men stiller seg spørrende til hvorfor denne situasjonen har oppstått. Hva er statsrådens forklaring på denne helt uholdbare situasjonen som rammer både næringslivet og kulturinstitusjoner i Trøndelag?»

  • 28. apr 202612:12· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))

    Hva var hoveddiskusjonen på det bildet vi ser bak oss, «Eidsvold 1814»? Jo, det var hvem som skulle bestemme i Norge. Da var hovedprinsippet at det skulle være folkesuverenitet. Det er det norske folk som skal bestemme lover og regler i Norge. Det er nettopp folkesuvereniteten vi feirer hvert eneste år – at makten vi har på Stortinget eller i regjering, maktutøvelsen i Norge, går ut av et mandat man får av folk i Norge i valg. Det er grunnen til at Senterpartiet er så kritisk til EØS som vi er, for man har flyttet makt fra det folkevalgte skjønnet til et embetsverk som ikke er på valg. Vi har nesten ikke fått folkesuverenitet, vi har fått en slags byråkratisuverenitet. Det var fyrstesuverenitet før 1814 på Eidsvoll, så fikk en folkesuvereniteten. Det EØS er i ferd med å gjøre, er at det på visse områder er byråkratene som skal bestemme hva de folkevalgte har lov til å gjøre. Det er grunnleggende feil at det skal sitte noen embetskvinner og byråkrater i Brussel og bestemme hva det norske stortinget skal gjøre. Vi så et ekstremt eksempel på det i forrige uke, da finansminister Jens Stoltenberg sa at han er usikker på om det er det norske stortinget som skal fastsette det norske avgiftsnivået, for det kan være at noen byråkrater i Brussel mener det er feil, at det kan være i strid med EØS-avtalen. Man kan ha ulike syn på det norske avgiftsnivået, men det som har vært et grunnleggende prinsipp, er at det er forankret i Grunnloven § 75 hvem som skal fastsette skatter og avgifter i Norge. Det er et kjempestort steg hvis vi skal begynne en diskusjon om at det norske stortinget ikke kan fastsette våre skatter og avgifter uten at vi skal få det godkjent i Brussel av noen embetsfolk som ikke stiller til valg. Da har vi gått fra fyrstesuverenitet til folkesuverenitet til en slags byråkratisuverenitet. Det er ikke det systemet vi vil ha. Vi vil ha et system der beslutninger som angår folks liv, nettopp skal tas av folket gjennom at en gir et mandat til sine folkevalgte. Det er det norske folkestyret. Senterpartiets grunnleggende kritikk mot EU-systemet er at flere og flere av de beslutningene som angår deg og meg som bor i Norge, tas utenfor demokratisk valgte organer. At det er flere og flere som føler avstand, avmaktsfølelse og en distanse til hvordan beslutningene tas, bør bekymre alle som snakker om at en er bekymret for folkestyret og den demokratiske tendensen i Europa. Folkesuverenitet er et godt prinsipp. Det har Norge vært styrt på, og det bør det styres på også framover. Det vedtaket som blir fattet i dag, er et godt vedtak, men i bunnen ligger vår grunnleggende motstand mot at mer og mer makt flyttes fra Norge til Brussel.

  • 15. apr 202610:20· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Akkurat når det gjelder transportkostnader, er det veldig treffsikkert å prøve å få ned kostnadene. For både fiskeri-, anleggs- og transportnæringen er nettopp det å redusere kostnadene et veldig målrettet tiltak. Det er bra å oppleve at statsministeren også her er helt tydelig på at alle vedtakene skal bli gjennomført – at den tvilen er ryddet bort – for det er krevende for mange næringer nå. Vi har de siste årene sett at forbruket av drivstoff går ned med 7–8 pst. hvert år på grunn av en villet politikk – at man skal få en ny bilpark og andre ting som bruker mindre drivstoff. Politikken med gulrot funker. I den uroen vi har nå, mener statsministeren det fortsatt er klokt å trappe avgiftene videre opp, eller er det klokt nå å sette en pause fordi det er så mye uro rundt oss? Vi ser jo nå at omstillingen går veldig, veldig fort, selv uten at det kommer nye avgiftsøkninger. Mitt konkrete spørsmål til statsministeren er: Vil det komme forslag om nye avgiftsøkninger i statsbudsjettet til høsten, eller er det en ny linje fra Arbeiderpartiet?

  • 15. apr 202610:18· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Jeg skjønner at statsministeren ikke ønsker å karakterisere avgiftsvedtaket som ble gjort før påske. Det kommer til å hjelpe folk. Norge er et langstrakt land, vi bor spredt – heldigvis, takket være en god politikk og der vi bruker politikken – og det skapes verdier rundt omkring i hele landet. Så er det spesielt noen næringer som er mer avhengige av drivstoff enn andre – typisk landbruket hvor de skal så, fiskeren som skal ut og fiske, lastebilnæringen som skal transportere varer og anleggsbransjen som skal vedlikeholde veier og holde Norge åpent. Det vi har sett de siste ukene, er at det har blitt mange flere varslinger om oppbud og krevende tider, spesielt i anleggsbransjen. Nå er det fem avgiftsvedtak som står igjen å gjennomføre fra det som ble vedtatt før påske. Sist uke kunne ikke regjeringen fra Stortingets talerstol si at alle de fem avgiftsvedtakene blir gjennomført. Kan statsministeren garantere at de siste avgiftsvedtakene blir gjennomført, for de er spesielt viktig for næringslivet?

  • 15. apr 202610:16· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Det er mye uro blant folk med tanke på økonomien og arbeidsplassen deres. Statsministeren kjenner Frankrike og fransk politikk veldig godt, og i 2018 ble det opprør i Frankrike. Hundretusener av folk tok på seg gule vester og gikk ut i gatene. Det som var forløperen til det store opprøret, var forslaget fra myndighetene om å øke drivstoffavgiftene. Høye drivstoffpriser rammer hardt enten det er franskmenn, eller det er nordmenn. Det rammer hardest dem som i utgangspunktet sitter med lite, og som hver måned er bekymret for om de har nok til å betale regningene sine. Før påske vedtok Stortinget å senke kostnadene for folk og næringsliv. Mener statsministeren nå at det kan være et bidrag for å hjelpe folk?

  • 8. apr 202611:12· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    I 2022 var det også et prissjokk for norsk næringsliv. Våren 2022 sendte daværende næringsminister Jan Christian Vestre et brev til offentlige aktører, til stat, kommuner og fylker, der han oppfordret offentlige aktører til å justere kontraktene. Ifølge bransjeaktørene, altså Maskinentreprenørenes Forbund, Lastebileierforbundet og andre, hadde den tydelige føringen fra Vestre stor effekt. Den gjorde at kontrakter ble justert, at det ble ikke det lille anleggsfirmaet eller lastebilfirmaet som satt igjen med kostnaden, men at man rett og rimelig kompenserte for de økte kostnadene. Næringsminister Vestre gjentok også da brevet 16. september 2022, for han mente det var viktig at det ble fulgt opp av alle. Rett før påske sendte Maskinentreprenørenes Forbund og Arbeidsmandsforbundet et brev til næringsministeren og oppfordret henne til å gjøre det samme. Vil næringsministeren gjøre det samme som tidligere statsråd Jan Christian Vestre, sende et brev og være tydelig?

  • 8. apr 202611:10· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Jeg har et tilleggsspørsmål til som også er hundre prosent innenfor næringsministerens ansvarsområde. Da jeg hadde møte med Lastebileierforbundet før i dag, ga de uttrykk for at offentlig sektor var mindre villig til å justere sine kontrakter enn privat sektor. Det er veldig ofte sånn at man får slike sjokk, som ikke er ens egen skyld, så kommer eksterne forhold, og man får et tillegg i prisen. Man har fått en kontrakt, men så har prisene endret seg veldig, og et tillegg må til for å dekke de ekstrakostnadene. Ifølge norsk lastebilnæring er offentlig sektor mye mindre villig til å justere de prisene enn det privat sektor er. Hva er næringsministerens holdning? Mener næringsministeren at offentlig sektor nå bør si til anleggsbransjen, transportnæringen og andre at stat, kommuner og fylker selvfølgelig skal justere prisen sånn at de får kompensert for de økte kostnadene prissjokket i Norge har forårsaket, på grunn av den grusomme krigen i Iran?

  • 8. apr 202611:08· Replikk

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Vedtakene som ikke er gjennomført ennå, er de som er mest næringsrelevante. Selvfølgelig er de også relevante for bilistene når CO2-avgiften blir satt ned. Men de vedtakene som ikke er de fem avgiftssatsene – som ikke er gjennomført ennå – er kjempeviktige, spesielt for næringslivet: for fiskerinæring, rederiene etter kysten, lastebilnæringen som vi snakket om i stad, og også for anleggsbransjen. Jeg hører svaret er at man jobber med det, men er dette en avklaring fra regjeringen om at det vil gjennomføres? Det skulle bare være en selvfølge, for det er jo et stortingsvedtak. Kan nå bransjen være trygg på at de fem avgiftsvedtakene blir gjennomført, eller vurderer regjeringen å komme tilbake til Stortinget og prøve å ta en omkamp?

  • 8. apr 202611:06· Innlegg

    Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

    Norsk lastebilnæring, norske fiskebåter, norsk anleggsbransje, gravemaskiner og lokale firmaer som brøyter veien om vinteren, de som snekrer, de som holder Norge i gang – det er enormt mye næringsvirksomhet i Norge som er avhengig av drivstoff og av diesel. Takket være en helt vanvittig krig har prisene for veldig mange av dem som holder Norge i gang, skapt kjempestore utfordringer. Det har gått fra å være marginalt lønnsomt til å være ulønnsomt. Man har kontrakter når det gjelder brøyting av vei, som gjør at man plutselig tenker at dette går ikke lenger. Det er flere hundretusen mennesker som jobber i norsk anleggsbransje og norsk byggenæring. Næringsministeren har ansvaret for disse næringene. Dette er mange næringer som typisk er rundt omkring på små steder, og som er marginalt lønnsomme. Mener næringsministeren at det er riktig og viktig at man får gjennomført de avgiftskuttene som Stortinget vedtok før påske?

  • 26. mar 202618:12· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    Politikk handler til sjuende og sist om folk. Det er vårt ansvar som folkevalgte i Stortinget å se hvordan folk i Norge har det, og vi må vi ta grep når vi ser at ting rammer så hardt som det gjør nå, både når det gjelder drivstoffkostnader og når det gjelder andre kostnader. Vi må også ta grep når vi ser hvor hardt det rammer norsk næringsliv og norsk anleggsbransje. Det er flere i denne debatten som har vært litt harde i ordene sine, og som har sagt at dette er altfor dårlig utredet. Dette er avgiftsvedtak, og er det noe Stortinget gjør – og alltid har gjort – så er det avgiftsvedtak. Vi gjør det hvert eneste år. Det ligger i Stortingets mandat, det er Stortingets helt klare rolle, og det står i § 75 a i Grunnloven. Regjeringen kan ikke overprøve dette i ettertid; det er Stortinget som vedtar dette. Det er et stortingsvedtak, ikke et anmodningsvedtak. I fjor skjedde det også noe ekstraordinært. USA fikk ny president, og et møte i det ovale kontor skapte mye uro rundt finansieringen av støtten til Ukraina. Da valgte regjeringen i mars å komme med 50 mrd. kr ekstra – mellom statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen så at dette var ekstraordinært, og Stortinget støttet opp under det, fordi den internasjonale situasjonen skapte mer usikkerhet rundt Ukraina. Det var ikke utredet, men det var politisk vilje til å hjelpe Ukraina med 50 mrd. kr. I år er det en voldsom krig i Midtøsten, og Hormuzstredet stenges. Vi ser at det rammer folk og næringsliv i Norge, og da ønsker stortingsflertallet å bruke 5–6 mrd. kr – en mye mindre sum enn det som ble brukt i fjor – på å avhjelpe situasjonen for folk og næringsliv i Norge. Og det er et avgiftsvedtak. Så diskusjonen om hva som er utredet eller ikke, er veldig hul. Poenget er at når det oppstår situasjoner internasjonalt, har Stortinget et ansvar for å lytte. I fjor var det situasjonen i Ukraina som gjorde at man utløste 50 mrd. kr ekstra. I år er det situasjonen for norske småbarnsfamilier, anleggsbransjen, transportnæringen, fiskerinæringen og jordbruksnæringen – de som holder Norge i gang, som gjør det. Det er akkurat like ansvarlig som mange andre tiltak. Senterpartiet mener det ville vært uansvarlig ikke å gjøre noe, spesielt fordi vi er opptatt av at det ikke skal være for store sosiale og geografiske forskjeller i Norge. Vi vet at økte kostnader rammer dem som har minst, hardest. Jeg er glad for at det blir flertall for forslaget. Jeg tror mange, på tvers av alle partier, egentlig er enig i at det er klokt at avgiften settes ned.

  • 26. mar 202615:29· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    Norge er langstrakt, og folk bor spredt. Det er arbeidsplasser og aktivitet i alle deler av landet. Dette landet vårt er ikke så veldig lettvint. Mitt eget hjemfylke er alene større enn Danmark, så vi er helt avhengig av transport. Når transportkostnadene skyter i været, rammer det hardt. Alt blir dyrere. Varer blir dyrere, det blir dyrere å frakte ting rundt omkring, og selvfølgelig er det mest krevende der det er lengst transportvei. Det er der det rammer hardest. I tillegg rammer det ikke bare hardest der det er lengst transportvei – det rammer hardest dem som har dårligst råd: de som bruker den gamle bilen de har tatt vare på, de som ikke har råd til å kjøpe seg ny elbil, men som tenker det er lurt å nettopp pusse på den gamle, ta vare på den, bruke den – for de har heller ikke noe kollektivtilbud i sin nærhet. Vi vet at andelen med elbil er høyest i høyinntektsgrupper. Det er helt naturlig at det er flest som har hatt råd til å kjøpe seg en elbil, der inntektene er høyest. Vi vet på den andre siden at andelen av de som har diesel- og bensinbil, er høyest i lavinntektsgrupper. I tillegg er det slik at der det er færrest elbiler, er det også dårligst kollektivtilbud. Så når prisene går opp, er det en del folk som rett og slett ikke har noe annet alternativ enn å bruke den bilen de har. Det går ikke buss, trikk eller t-bane, og det er helt uaktuelt å kjøpe seg en ny Volvo for en million når du kan bruke den gamle V70-en til 50 000 kr noen år til. Derfor rammer høye drivstoffkostnader så skjevt. Det rammer hardt sosialt mellom folk, og det rammer hardt geografisk. Vi må gjøre noe når vi står i den situasjonen vi nå står i. Det er ikke bare for deg og meg som privatpersoner høye drivstoffkostnader er en stor utfordring. Det er en stor utfordring innenfor fiskerinæringen, for transportnæringen, for anleggs- og maskinbransjen, for landbruket som produserer mat, de som bygger Norge. Derfor er dette så viktig, og jeg er også glad når jeg nå hører Høyres leder si at man ikke bare ønsker å redusere avgiftene for privatbilistene, men også for næringsdrivende rundt omkring i Norge. Anleggsbransjen har stått i en utrolig krevende tid de siste årene, og de er helt uskyldig i at drivstoffkostnadene nå går opp på den måten de gjør. Da er det både rett og nødvendig at vi i Stortinget hjelper til og prøver å få kostnadene ned. Derfor har vi fremmet forslaget på anleggsdiesel, derfor har vi fremmet forslaget på fiskerinæring – for vi må se alle deler av landet. Vi folkevalgte har som jobb å lytte. I den uroen som er nå, er det viktigste for oss i Senterpartiet nettopp å klare å få til politiske flertall, det er det denne saken handler om. Det handler ikke om det politiske spillet mellom partiene, det handler om å få til et flertall som faktisk betyr noe; at du får ned kostnadene for dem som er avhengig av bilen, at du klarer å hjelpe de firmaene som nå står med en stor utfordring i sin virksomhet. Derfor er jeg så glad for at vi klarer å få et flertall på tvers av tradisjonelle skillelinjer i Stortinget i dag, det hjelper folk. Det er hele vårt formål som folkevalgte å se dem vi representerer. Jeg er sikker på at det er representanter både i Arbeiderpartiet, SV og MDG og Rødt som mener akkurat det samme hvis de snakker med sin nabo, drar på nærbutikken, snakker med det lokale anleggsfirmaet, snakker med den lokale fiskeren – at de får den samme beskjeden: Avgiftene er for høye, kostnadene blir for drøye. Det rammer hardest dem som har minst. Hvis man er for et Norge med mindre forskjeller, hvis man er for et Norge der man skal kunne bo og drive næringsaktivitet rundt omkring i hele landet, må man være opptatt av drivstoffkostnadene. Slik det ser ut nå, har vi et storting som har lyttet og er villig til å handle, og jeg er glad for at vi får flertall sammen med en rekke partier i en rekke saker. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

  • 25. mar 202613:24· Innlegg

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Som folkevalgte må vi lytte til folk. Norge er et langstrakt land der vi er helt avhengig av transport. Folk trenger bil, vi trenger ferjer, vi trenger fly, vi trenger lastebiler – vi trenger transport for å bruke Norge. Det som skjer nå, er ikke grunnet noe som har skjedd i Norge, det er grunnet krigen i Midtøsten – en krig ingen kunne forutse da vi vedtok statsbudsjettet i fjor høst. Ingen kunne på det tidspunktet forutse hvor høye kostnadene kunne bli for norske næringsdrivende, for norske familier og for norske lokalsamfunn rundt omkring i landet. På grunn av at dette er uforutsett, må vi ta grep. Derfor vil Senterpartiet ha hastebehandling. Vi mener at det forslaget som ligger, er for smalt, og vi kommer til å fremme ytterligere forslag under debatten i morgen.

  • 25. mar 202610:29· Replikk

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    I den samme rapporten skriver Miljødirektoratet at de mener at det er et mål at bilbruken går den i Norge. De foreslår rundt 26 pst. Det bør man gjøre, selv inkludert elbiler. Det er et mål at man kjører mindre elbil. Men i Norge er det som det er, folk har behov for transport enten de bor i Rogaland, Hedmark eller Finnmark. Det er lange avstander. De færreste kan bare bruke kollektivtilbud. Noen få plasser kan man gjøre det. Er statsråden enig i det målet fra Miljødirektoratet om å redusere samlet biltrafikk med 26 pst., også inkludert elbil? Er det et mål at vi også skal kjøre mindre elbil i Norge, eller er det et mål at folk skal kunne ha frihet til å transportere seg selv om de bor på et lite, mindre sentralt sted?

  • 25. mar 202610:28· Replikk

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Det som statsråden sier han er glad for, er et forslag som er veldig ytterliggående. Når det gjelder gressproduksjon, foreslår Miljødirektoratet at det ville ha vært veldig bra hvis 2,9 mill. dekar kom ut av produksjon. Det er en reduksjon på ca. 35 pst. av alt landareal i Norge. Vestlandet har 900 000 dekar, Nord-Norge har 700 000 dekar, og det er for lite. Mer enn det bør bare gro igjen. Det er egentlig forslaget til Miljødirektoratet, at det ville ha vært bra i klimaets navn hvis hele Nord-Norge og Vestlandet grodde igjen, for da blir det teoretisk sett mindre klimagassutslipp. Synes statsråden at det er gode forslag, eller er statsråden tydelig på at man må legge bort den typen ideer og heller komme med jordnære, konkrete klimatiltak? For den typen forslag skaper bare misnøye og mistillit til norsk klimapolitikk.

  • 25. mar 202610:25· Replikk

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Jeg er redd for at hvis alle vi som ønsker å få klimagassutslippene ned, blir for lojale til modellene, kjenner ikke folk seg igjen i det hele tatt. Det er selvfølgelig slik at ifølge den tekniske modellen der man ser dette over tid, slår det sånn ut, men folk ser jo de prisene som er nå. Jeg håper regjeringen tør å ha noen egne tanker og ikke bare lar modellen styre det fullstendig, og at når man kommer tilbake til Stortinget, ser at hvis man sier at man skal begynne nå å kompensere for teoretisk sett høyere utslipp når prisen er blitt mye høyere enn det som egentlig var tenkt, vil det være rart. Jeg vil over til et annet tema. Miljødirektoratet har argumentert for at en bør gjøre kjøtt dyrere i Norge, at i klimaets navn bør kjøtt bli dyrere, og at man kanskje f.eks. kunne ha egne avgifter på kjøtt fordi man ønsker å få kjøttforbruket ned. Er statsråden enig med sitt eget fagdirektorat i at det er klokt å gjøre f.eks. den typen grep for å redusere forbruket av vanlig norsk storfekjøtt eller lammekjøtt?

  • 25. mar 202610:24· Replikk

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Det er ganske interessant hva regjeringen svarer på dette. Det som veldig fort kommer til å skje, er at man i revidert nasjonalbudsjett legger til grunn den virkeligheten som lå til grunn i fjor høst, og sier at på grunn av at Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke fikk flertall for sitt forslag om å øke avgifter, øker utslippene i Norge i år – 100 000 tonn i år og 400 000 tonn gjennom perioden – og at man da må komme med nye, kompenserende tiltak for å få utslippene ned. Alle vet at det egentlig bare er en beregningsmodell, et regneark man legger det inn i, og så slår det ut. Samtidig er virkeligheten utenfor vinduet helt annerledes, for prisene er mye høyere, og selvfølgelig slår det inn. Neste spørsmål fra meg er: Planlegger regjeringen fortsatt med at man skal komme med nye innstramninger fordi man skal kompensere for at avgiftene ble lavere før jul?

  • 25. mar 202610:22· Replikk

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Før jul var det en stor diskusjon i Stortinget, mellom regjering og storting, om avgiftsnivået på drivstoff. Regjeringen foreslo at man skulle øke avgiften på diesel, inkludert moms, med 1 krone og 17 øre. Det var forslaget fra regjeringen. Det ble heldigvis nedkjempet i Stortinget, og så ble det flertall for et lavere avgiftsnivå. I forbindelse med det ble det gitt en beregning. Regjeringen beregnet at på grunn av at Stortinget klarte å kjempe ned avgiftene, ville utslippene av CO2 i Norge øke med 100 000 tonn i 2026. Nå er prisen 7 kr høyere enn da vi forhandlet det. Selv om prisen nå er 7 kr høyere, legger regjeringen fortsatt til grunn at den avgiftsreduksjonen øker norske CO2-utslipp med 100 000 tonn?

  • 18. mar 202612:12· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    En av de bransjene som har hatt det krevende over flere år, er anleggsbransjen. Det har vært små marginer, selvfølgelig også fordi den private etterspørselen har vært svakere på grunn av høy rente, så de har tæret på reservene. Fram til nå har en egentlig tenkt at det er litt omstilling, noen selskaper legger ned, andre starter opp, sånn er det, men nå de siste månedene er det stadig flere selskaper som har utfordringer, og vi får flere konkurser. Det som er det urimelige nå, er hvis næringsdrivende rammes av et sjokk de ikke er skyld i i det hele tatt, som nå er i ferd med å skje, hvis vi får den type drivstoffpriser, og kommunene også har få offentlige prosjekter. Vurderer regjeringen å sette i gang tiltak for å holde gravemaskinene i gang rundt omkring i Norge, f.eks. at man gir kommunene mulighet til å sette i gang en del veivedlikehold og den type prosjekter, som gjør at man kan holde hjulene i gang, og at de anleggsfirmaene har jobb istedenfor lediggang?

  • 18. mar 202612:10· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Det er veldig mye usikkerhet, og det er selvfølgelig ikke regjeringens skyld at man har den krigen man har nå i Midtøsten, eller at Hormuzstredet er stengt. Likevel er det norske politikere og den norske regjeringen sitt ansvar å se hvilke konsekvenser det kan få for folk i Norge. Noe av det som bekymrer oss i Senterpartiet veldig, er at på grunn av en krig Trump har startet, kan plutselig et lite anleggsfirma gå overende, fordi kostnadene blir for store. Når det gjelder transportnæringen, ser vi at SAS allerede har begynt å kansellere veldig mange flyvninger. Nå har de sikret lite av sitt drivstoff, men over tid kan plutselig Widerøe begynne å gjøre det samme, Norwegian kan begynne å gjøre det samme, og det skaper store konsekvenser for folk og næringsliv i landet. Det er derfor Senterpartiet har utfordret regjeringen på å ha en arbeidsgruppe eller «task force» for å se på ulike virkemidler og ha en beredskap hvis denne situasjonen blir ytterligere mer krevende. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden sette i gang et arbeid for å ha ulike verktøy å trekke på, hvis denne situasjonen kommer helt ut av kontroll?

  • 18. mar 202612:07· Innlegg

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    «De tyske regjeringspartiene har besluttet å etablere en egen task force for å finne tiltak for lavere drivstoffpriser. Arbeiderpartiets tyske søsterparti SPD argumenterer for at de høye drivstoffprisene rammer sosialt skeivt og særlig er problematiske for arbeidsfolk med lav inntekt. I Norge begynner drivstoffprisene nå å bli svært høye. Vil statsråden ta initiativ til en tilsvarende arbeidsgruppe i Norge som raskt kan vurdere og iverksette målrettede tiltak for å redusere drivstoffkostnadene for folk og næringsliv?»

  • 18. mar 202610:31· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Det stedet i Norge hvor flest har bensinbil og dieselbil, er i Mehamn i Øst-Finnmark. Gjennomsnittsinntekten der er lav, og det finnes ikke noe kollektivtilbud. Det stedet med flest med elbil, er Bærum. Gjennomsnittsinntekten er høy, og det er et veldig godt kollektivtilbud. Det er det som slår så skjevt ut, for de som har over 1 mill. kr i inntekt og har råd til å kjøpe seg en ny elbil med lang rekkevidde, får jo støtte, gjennom strømstøtteordninger, mens de som har lav inntekt, og som har tatt vare på den gamle bilen, får ingen hjelp i det hele tatt – samtidig som den varslede politikken fra Arbeiderpartiet er å sette avgiftene videre opp. Hvis det blir priser på 35–40 kr, som noen analytikere har sagt, vil Arbeiderpartiet da synes at det greit at folk med så lav inntekt ikke skal få lov til å kunne kjøre, eller bør man ta grep overfor dem og næringslivet?

  • 18. mar 202610:29· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Det er ingen tvil om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ulike standpunkter i avgiftspolitikken. Vi i Senterpartiet er mer bekymret for folk som har lave inntekter, og folk som ikke kan ta trikk eller buss. Vi vet at nesten alle av dem som har bensinbiler og dieselbiler, har under 600 000 kr i inntekt. Det er derfor vi er så bekymret for det; vi vet at det rammer dem som har minst, hardest. En annen grunn til at vi er så bekymret for drivstoffavgiftene, er at det rammer anleggsbransjen og transportnæringen – 300 000–400 000 arbeidsplasser. Det forundrer meg at Arbeiderpartiet er så opptatt av noen måltall i avgiftspolitikken at uansett hvordan det slår ut for folk, er det det viktigste. Partiet heter jo Arbeiderpartiet, ikke «Avgiftspartiet». Derfor bør Arbeiderpartiet nå sette i gang et arbeid inn mot revidert nasjonalbudsjett og komme med tiltak, ikke minst overfor transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen. Vil Arbeiderpartiet komme med forslag som tar denne næringen på alvor, hvis vi får de prisene vi kan frykte at vi vil få nå?

  • 18. mar 202610:28· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    I 2022 fjernet vi hele grunnavgiften i oktober det året, nettopp fordi vi så at spesielt anleggsbransjen ble rammet hardt. Vi tok ikke litt av avgiften; vi fjernet 100 pst. av den avgiften på anleggsdiesel. Finansministeren viste nå til det forliket som Arbeiderpartiet inngikk med Høyre og Venstre i fjor. I det forliket legger man opp til at man skal mer enn doble CO2-avgiften på diesel. I dag har vi fjernet nesten hele veibruksavgiften, nettopp fordi vi har vært opptatt av å holde kostnadene nede. Med en slik dobling vil ikke det være mulig. Mener Arbeiderpartiet fortsatt at det er klokt å ha en sånn opptrapping, når man ser hvor hardt det rammer, og hvor krevende det er for folk og næringsliv? Nå kan prisene plutselig komme opp på 35–40 kr per liter. Vil Arbeiderpartiet sitte stille og se på det, eller vil de være med på å ta grep for få ned folks kostnader?

  • 18. mar 202610:26· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Jeg tror at Stoltenberg, innerst inne, er glad for at han gikk på et nederlag i avgiftspolitikken i Stortinget, og at man ikke økte avgiftene med 1 kr og 17 øre. Jeg var i debatt med en av Arbeiderpartiets sentrale finanspolitikere i Dagsnytt 18 i forrige uke, da drivstoffprisene var på full fart oppover. Arbeiderpartiets representant nevnte opptrapping av drivstoffavgifter fire ganger i ett resonnement. Opptrapping av avgifter er altså Arbeiderpartiets mål. Dieselprisene og bensinprisene er ikke høye nok; de skal ha avgiftene opp. Er Stoltenberg enig med Arbeiderpartiets finanspolitikere på Stortinget i at avgiftene bør gå opp, eller ser han nå at det er klokt heller å sette avgiftene ned?

  • 18. mar 202610:24· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Høye bensinpriser, men spesielt høye dieselpriser, rammer folk veldig hardt. Jeg er ikke så bekymret for dem som har millionlønn; jeg er mer bekymret for dem som har på seg kjeledress, som har lav inntekt, som har lang transportvei til jobb, og som er bekymret for jobben sin i anleggsbransjen og transportnæringen rundt omkring i Norge. I høst foreslo regjeringen å øke avgiftene ytterligere. Man foreslo å øke avgiften på diesel med 1 kr og 17 øre. Heldigvis klarte Senterpartiet å stoppe det i Stortinget, for vi så den store usikkerheten knyttet til drivstoffprisene og visste at det rammer hardt. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er Arbeiderpartiet nå fornøyd med at Senterpartiet stoppet den avgiftsøkningen som Arbeiderpartiet foreslo i fjor høst?

Viser de 50 siste av 238 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Trygve Slagsvold likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

1 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

15 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Hvor lang tid vil det ta før regjeringen får ordnet opp i saken slik at beboere i kommunale boliger får Norgespris på strøm slik som resten av Norges befolkning?

    skriftlig

    25. jun 2026
  • Kan statsråden klargjøre at NRKs arbeidsplasser på Hamar ikke flyttes eller legges ned, og at det bevares sterke redaksjonelle miljøer og sendesteder både på Hamar og Lillehammer?

    skriftlig

    10. jun 2026
  • Vil statsråden sikre like rask framdrift også for denne delen av prosjektet?

    skriftlig

    10. jun 2026
  • Kan statsråden redegjøre for hvor mange forsvarsarbeidsplasser som i dag er lokalisert i Oslo?

    skriftlig

    4. jun 2026
  • Kan statsråden redegjøre for utvikling i tilgjengelige midler til investeringer og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midler), samt investeringstall for nybygg og ombygginger i perioden 2021–2025, herunder legge frem en oversikt per år fordelt på både fylker og kommuner?

    skriftlig

    28. mai 2026
  • Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?

    sporretime

    20. mai 2026
  • Vil statsråden sørge for at Helse Sør-Øst tar på seg ansvaret for lavt belegg slik helseforetaket tidligere har kommunisert?

    skriftlig

    20. mai 2026
  • Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at rovdyrsikre beiter, som et forebyggende tiltak med grunnlag i Stortingets rovdyrforlik, blir etterlevd i Trysil og Innlandet?

    skriftlig

    11. mai 2026
  • Regjeringen liker å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også – som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken. De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring, de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene? Det virker som at utenrikspolitikken gjør nettopp det motsatte, for hver gang det kommer litt frykt fra en eller annen byråkrat om at her kan kanskje noen i EU muligens bli fortørnet eller sure, så tør ikke den norske regjeringen. Man frykter at man kan få litt skjenn i Brussel. Da man fryktet det sist uke, var det diesel – man fryktet at ESA kanskje om noen år muligens kunne si at det at det norske storting etter Grunnlovens § 75 satte avgiftene ned, er ikke greit. Det er ikke lov, det er bare lov å sette dem opp, ifølge den logikken regjeringen har. Men nå, denne uka, har det igjen kommet opp diskusjon om grønn industri, grønn fornybar industri. I Sverige er det er tung satsing på grønn fornybar industri, men i Norge klarer ikke den norske regjeringen å si ja til ny fornybar industri, for en er redd for EUs vanndirektiv. Så mitt spørsmål går til utenriksministeren: Har det blitt sånn at utenrikspolitikkens mål, som var å gjøre innenrikspolitikken mulig, har blitt det motsatte, at en gjør norsk innenrikspolitikk umulig?

    sporretime

    6. mai 2026
  • Midt-Norge har tidvis hatt de høyeste strømprisene i Europa denne måneden. Eksperter peker på ulike årsaker, men stiller seg spørrende til hvorfor denne situasjonen har oppstått. Hva er statsrådens forklaring på denne helt uholdbare situasjonen som rammer både næringslivet og kulturinstitusjoner i Trøndelag?

    sporretime

    23. apr 2026