OverStortinget

Norge har et rikt naturmangfold. Det er et resultat av et langsiktig og målrettet arbeid. Allerede i 2001 kom Norges første handlingsplan for naturmangfold. Den andre ble lagt fram i 2015. Som en oppfølging av naturavtalen er det forventet at hvert partsland oppdaterer sin handlingsplan for natur. Høsten 2024 la vi derfor fram naturmeldingen, som er Norges nye handlingsplan. Naturmeldingen legger til rette for bærekraftig bruk og bevaring av natur i Norge. I tillegg viser meldingen hvordan Norge vil bidra til at naturavtalens 23 mål fram mot 2030 kan nås. I naturmeldingen tar vi konkrete grep for å stanse naturtap, bygge et nytt system for arbeidet med naturen samt nå våre nasjonale målsettinger og de globale målene. La meg nevne tre eksempler. For det første har meldingen en mer helhetlig og systematisk måte for å tilnærme seg forvaltning av natur. Hvert fjerde år skal regjeringen nå legge fram en oversikt til Stortinget over status, tiltak og måloppnåelse, og den første kommer allerede i 2027. Det vil bidra til en regelmessighet som gir arbeidet forankring, legitimitet og system. For det andre utvikler vi nye verktøy for arbeidet med å ta vare på og sette rammer for naturen vår. Ett av dem er naturregnskap, som kommer i løpet av 2026, og som vil gi regelmessig og oppdatert kunnskap om utbredelsen av og tilstanden til naturen vår. Vi har også flere andre viktige verktøy på plass. Et eksempel er kart over grå arealer, som kom før jul, som gir kommuner og utbyggere en viktig oversikt som bidrar til å kunne planlegge bedre. Det samme gjør kart over naturskog, som vi fikk på plass kort tid etter at naturmeldingen ble behandlet i denne salen i fjor. Vi har også menyer av tiltak, som handler om å finne de beste tiltakene på tvers av sektorer for å oppnå en ønsket tilstand i økosystemene. For det tredje slår naturmeldingen endelig fast at vi trenger en mer arealgjerrig forvaltning av naturen vår. Vi har fastsatt nye mål om nedbygging av natur og om naturrestaurering som skal bidra til å få ned nedbyggingen. Kommunene er den viktigste arealforvalteren. Vi følger opp med konkrete tiltak for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse for naturvennlig planlegging og setter også tydeligere rammer. For eksempel har vi styrket Natursats-ordningen, som bidrar til bedre arealplanlegging i kommunene. Jeg er helt enig i at vi ikke er i mål. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur, som har fått pågå altfor lenge. I sum mener jeg imidlertid vi er godt i gang med bygge det systemet som skal få til nettopp det, og som skal sørge for at vi setter rammene naturen fortjener.