OverStortinget

Det er en veldig viktig og veldig alvorlig rapport Riksrevisjonen har laget, som peker på et problem FrP har forsøkt å sette på dagsordenen i veldig mange år. Endelig er vi i hvert fall der at vi begynner å få en noenlunde felles forståelse for hva problemene består i, og hvor alvorlig det er. Vi har sett hvor galt det kan gå dersom politikerne ikke følger med i utviklingen, og dersom man gir etter for en hodeløs og ansvarsløs innvandringspolitikk og mislykkes med integreringen. Vårt naboland har smertelig erfart hvor galt det har gått, og de har nå på det sterkeste begynt å advare norske myndigheter mot å gjøre de samme feilene. Noen av disse forholdene påpekes i rapporten. Noe av lærdommen fra Sverige er at man i altfor lang tid var for naiv i tilnærmingen til problemene som vokste fram. Man turte ikke å snakke åpent og ærlig om det. Man reduserte og så godt som fjernet straffer for de aller yngste og manglet totalt oppfølging. Det har vist seg at vi ikke er rustet. Sverige var heller ikke rustet for det som møtte dem, og når svenskene nå advarer oss så tydelig, må vi lytte. Det er også urovekkende at vi de siste ukene har fått diskusjoner om vi har en alvorlig økning i ungdomskriminalitet eller ikke, som SSB har gått i bresjen for å så tvil om. Jeg er likevel glad for at man i denne rapporten har brukt tydelige tall, med de begrensninger tallene har, og vært ærlig på det som gjelder, for å få fram et riktig bilde. Og et riktig bilde er at det er de yngste som har den største økningen, og det er den alvorligste kriminaliteten som øker mest. Det er det alvorlige bildet som vi må ta på høyeste alvor, og på ingen måte underkommunisere eller prøve å tåkelegge. Det er også sånn at innvandrere er grovt overrepresentert. Tall som FrP har bestilt fra SSB, viser at over litt lengre tidsintervaller begås den mest alvorlige kriminaliteten her i byen, rundt 80 pst. av all kriminalitet, av innvandrerungdom. Det er alvorlig. Vi vet også at integreringen ikke går seg til, for de som er født og oppvokst i Norge, begår mye mer kriminalitet enn foreldregenerasjonen eller de som innvandret selv. Myndighetene har feilet i hvordan man håndterer dette. Det er dårlig koordinering, det er dårlig samhandling, og vi mangler virkemidler. Politiet mangler også midler. Politiets trusselbilde har økt, og dermed også arbeidsmengden. Det fører bl.a. til, som rapporten peker på, at politiet må nedprioritere forebyggende arbeid. Og når politiet nedprioriterer forebyggende arbeid, begynner også kommunen å famle mer i blinde, fordi de ikke har mulighet til å drive dette alene. Jeg synes det er urovekkende at dagens regjering nærmest har advart mot en politikk som har som målsetting å øke antall politifolk ute i gatene. FrP har sagt at for å møte den situasjonen ønsker vi å gjøre det samme som Sverige, som sier vi må ha tre politifolk per tusen innbyggere. Da vi satt i regjering, satte vi et mål om to politifolk per tusen innbyggere, og vi nådde det målet. Uten tydelige målsettinger og uten å sette politiet i stand til å løse den alvorlig økte arbeidsmengden, kommer vi heller ikke til å klare det. Det er kanskje når det gjelder virkemidlene mot de aller yngste, det skorter mest. Vi er kanskje det eneste landet i Europa som ikke har lukkede institusjoner for kriminelle ungdommer. Da står vi helt uten virkemidler mot de aller yngste, noe politiet har påpekt gang på gang. Når de da kommer inn i et straffespor, og blir gamle nok, har de allerede kommet så langt på vei i en kriminell løpebane at det er for sent å stanse dem. Her somler regjeringen med å få på plass tiltak som virker raskt nok, og nå må vi få opp farten.