OverStortinget

For å oppfylle temperaturmålet under Parisavtalen er ikke summen av dagens innmeldte mål under Parisavtalen nok. Verden må kutte mer. Det norske klimanøytralitetsmålet legger til rette for det. Norge har hatt et klimanøytralitetsmål siden 2008, da Stortinget vedtok at Norge skulle være karbonnøytralt i 2050. Stortinget sa samtidig at dersom det kom på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skulle Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet fra og med 2030. Jeg vil minne om at alle partiene på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, var enige i dette den gangen. Klimanøytralitetsmålet i sin nåværende form ble dermed vedtatt av Stortinget i 2016 i forbindelse med ratifiseringen av Parisavtalen. Formålet med det norske klimanøytralitetsmålet, slik det ble formulert av Stortinget, er å bidra til globale utslippsreduksjoner som kommer i tillegg til oppfyllelsen av Norges klimamål under Parisavtalen – eller en overoppfylling av forpliktelsen vår, om du vil. Klimanøytralitetsmålet reflekterer også Parisavtalens mål om at vi må oppnå balanse mellom utslipp og opptak. Klimanøytralitetsmålet representerer en selvstendig ambisjon som ikke fanges opp av andre klimamål. Å oppheve klimanøytralitetsmålet betyr derfor at norske klimaambisjoner reduseres. For å ta en slik beslutning mener jeg det er viktig at Stortinget har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette inkluderer hvordan målet bør defineres, hvordan målet kan gjennomføres, og hva det vil koste. Regjeringen har gjennom årets budsjettproposisjon formidlet at vi vil komme tilbake til hvordan klimanøytralitetsmålet skal innrettes, når vi har mer informasjon om utslippsutviklingen, og hvordan markedet for artikkel 6-kvoter under Parisavtalen vil utvikle seg etter 2030. Jeg mener derfor at det er svært uheldig å beslutte å oppheve klimanøytralitetsmålet nå og samtidig svekke norske klimaambisjoner før beslutningsgrunnlaget er lagt fram. Norge bidrar allerede til å utløse viktige investeringer i grønn omstilling og varige utslippsreduksjoner i utviklingsland gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, altså kvotekjøp. Regjeringen har sagt at dette arbeidet kan bidra til å nå klimanøytralitetsmålet. Kjøp av klimakvoter er en svært effektiv måte å bidra til utslippskutt som ellers ikke ville skjedd. Før vi betaler, må utslippskuttene være gjennomført, dokumentert og bekreftet av en uavhengig tredjepart, noe som minner mye om hvordan vi gjør det i forbindelse med regnskogsatsingen, som vi alle i utgangspunktet er enige om. Vi vet at kjøp av klimakvoter kan utløse mange ganger større utslippskutt og private investeringer enn det Norge faktisk betaler for. Det er legitimt å være uenig om hvorvidt kvoter skal brukes for å nå våre mål under Parisavtalen eller slettes for å bidra til mer klimapolitikk, men kjøp av klimakvoter er en god måte å støtte utviklingslands grønne omstilling på. Norge har ingen tradisjon for å avlyse klimamål eller løpe fra sine forpliktelser før arbeidet har startet. Det ville sende et uheldig signal og vil bli lagt merke til internasjonalt. Det synes jeg det er synd at et flertall på Stortinget har bestemt seg for å gjøre.