OverStortinget

Først takk til interpellanten for å løfte en viktig debatt. Barselperioden kalles gjerne fjerde trimester, men til forskjell fra første, andre og tredje trimester, er oppfølgingen av kvinnen nærmest helt borte. Jeg husker veldig godt at jeg møtte mange som sa jeg måtte nyte denne tiden, og jeg skjønte ikke bæret av hva jeg skulle nyte, for her handlet det om å komme seg gjennom. Fødselsutvalget påpeker også dette i sin NOU. I svangerskapet er kontrollene gratis og hyppige, i barseltiden er det mangelfullt. De fleste er fornøyde med svangerskaps- og fødselsomsorgen, færre er fornøyde med barselomsorgen. Ikke bare har et krevende svangerskap, en krevende fødsel eller en krevende barselperiode påvirkning på mors psyke og fysiske helse, men det påvirker også hvor mange barn kvinner får, og hvor raskt etter fødsel man er klar for å begynne på nytt. Bare 60 pst. får hjemmebesøk i tråd med retningslinjene. Alle har rett til seksukerskontroll, men innholdet i kontrollen er svært variabelt, og det er nok en ting man må huske på å bestille time til – midt i amming og nattevåk. Veldig mange er usikre på hvem man skal kontakte når det gjelder spørsmål om egen kropp eller plager etter fødselen. Selv om det er helt naturlig å føde, betyr ikke det at det ikke er en påkjenning. Svangerskap, fødsler og barn er helt ulike, og behovet for støtte og oppfølging er ulikt. Noen har helt ukompliserte svangerskap og fødsler, mens andre har det ikke. Noen vil dra hjem tidlig, for andre har det vært en stor belastning og krever mer tid, mer oppfølging. Det aller viktigste er å sikre flere jordmødre og økt grunnbemanning, sånn at oppfølgingen kan bedres, men det er også en rekke andre ting innenfor barselomsorgen som er viktig. Noe av det det snakkes veldig lite om, er hvordan det å gjennomgå svangerskap og fødsel kan medføre ganske mange plager, som urininkontinens, underlivsprolaps, bekkenleddsmerter og andre typer fødselsskader. Dette er plager som dessverre er svært skambelagte, og som veldig få snakker om at de har, men 70 pst. av kvinner med urininkontinens og underlivsprolaps blir bra eller bedre med bekkenbunnstrening. Jeg vil trekke fram noen andre paradokser også. Et keisersnitt er en operasjon. Det er smertefullt, det kan komme infeksjoner, og det er ikke anbefalt å bære noe tyngre enn eget barn i ukene etterpå. Sammenlignet med en tilsvarende operasjon ellers ville man automatisk blitt sykmeldt, men det blir man ikke ved et keisersnitt. Dersom det er behov for partner å være lenger hjemme enn de to ukene med rett til permisjon, er det ikke mulig å bruke av permisjonstiden, for det er jo aktivitetsplikt for mor for at partner skal kunne ta permisjon. Det er snart fire år siden Stortinget enstemmig ba regjeringen om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson under fødsel, men fortsatt venter vi på regjeringens gjennomføring. I Helsedirektoratets retningslinjer for helsestasjon anbefales det å ta inn fysioterapeut når det handler om barns motoriske utvikling, samt for å avdekke og følge opp barn med avvikende bevegelsesutvikling. Det står derimot ingenting om oppfølging av mødre under og etter svangerskapet. Stortinget har også vedtatt å rettighetsfeste hjemmebesøk, men her sier statsråden at regjeringen ikke vil følge opp vedtaket. Nå er en ny nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen på høring. Utfordringen i fødsels- og barselomsorgen er ikke at retningslinjene egentlig er for svake, men at de ikke blir fulgt, sånn som ved hjemmebesøk. Det er kvinner som blir skadelidende av det. Det å få et barn er verdens aller, aller fineste ting. Den perioden alle sier man skal nyte, fordi den jo går så fort, må vi sikre at man faktisk kan nyte, ikke bare kjempe seg gjennom.