9. jun 202623:18· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Jeg legger merke til
at statsråden ønsker å gjøre det lettere for disse familiene. Når
nettopp en sånn type ordning er noe som familier som har barn med
Downs syndrom eller andre funksjonsvariasjoner, etterspør og ønsker,
og de selv prøver å finne en løsning når vi ikke har den, lurer
jeg på: Hvorfor er statsråden opptatt av å sikre nye tiltak, men
da ikke dette, som er etterspurt av familiene det gjelder?
9. jun 202623:16· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
I mitt tidligere innlegg
sa jeg noe om statistikken som viser at om lag ni av ti som får
påvist Downs syndrom i svangerskapet, velger å ta abort. Hva er
statsrådens tanker om den statistikken og den utviklingen? Ønsker
statsråden å gjøre noen politiske tiltak for å legge bedre til rette,
eller mener statsråden at dette er en utvikling som er uavhengig
av politiske tiltak og mulighet for å snu?
9. jun 202623:14· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Når statsråden snakker
om dette, er det som om man tar utgangspunkt i at alle som får beskjed
om at barnet i magen har en funksjonsvariasjon, står overfor et
valg. Men mange har egentlig bestemt seg. De ønsker å bære fram
barnet, og det helsevesenet de da møter, er et helsevesen som til
stadighet problematiserer det valget som de har tatt fra starten
av. Og ønsket om denne ordningen kom jo så sterkt fordi den informasjonen som
er i det offentlige, har vært så ensidig. Ønsket kom som en mulighet
for å møte noen som har stått i den samme situasjonen, ikke nødvendigvis
for å berede grunnen for å skulle ta et annet valg, men for å forberede
seg på den situasjonen som kommer. Og spørsmålet mitt til statsråden
er egentlig: Når statsråden sier at det er etisk problematisk å
ha en sånn ordning, hva slags etisk vurdering har statsråden av
den ensidige informasjonen som helsevesenet kommer med?
9. jun 202622:57· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
For 15 år siden sto
Marte Wexelsen Goksøyr i Stortingets vandrehall og utfordret daværende
statsminister Stoltenberg om mennesker med Downs syndroms rett til
liv. Den gang avviste Stoltenberg at Arbeiderpartiet ville endre
lover som ville gjøre det lettere å ta abort ved indikasjon på Downs
syndrom. Vi skulle ikke gjøre som Danmark.
Siden den gang har tidlig ultralyd blitt innført,
NIPT-test har blitt innført og abortloven er utvidet – alt med argumentasjon
om bedre informasjon. Samtidig viser statistikken en økning i antall
aborter ved påvist Downs syndrom, og tallene indikerer at så mange
som ni av ti som får påvist Downs syndrom i svangerskapet, tar abort.
Vi har hørt historiene fra de familiene som
har valgt å bære fram barnet, om hvordan de ble møtt i helsevesenet,
om at svar på NIPT-test ble gitt over telefon uten av familiene
var forberedt på det, og om jevnlige spørsmål helt fram til abortgrensen
om de ønsket abort til tross for at de gjentatte ganger hadde sagt
at de ønsket å bære fram barnet – en ensidig problematisering og
en opplevelse av press.
I en veldig sårbar situasjon og en sårbar tid
kan det å møte en likeperson være viktig – noen som har vært gjennom
akkurat det samme, noen å spørre. Og flere familier, Downs Syndrom
Norge og Handikapforbundet har også påpekt hvor viktig et slikt
tilbud kan være. Det er et helt frivillig tilbud både for familiene
som ønsker å stille opp og for familiene som ønsker å benytte seg
av tilbudet, og det kan også bidra til å gjøre familiene best mulig
forberedt til livet som kommer etter fødsel.
Jeg er bekymret for statistikken. Et samfunn
uten mangfold og uten rom for ulikhet er et fattigere samfunn. Det
sier også noe veldig alvorlig om vårt samfunn om familier opplever
at det ikke er god nok støtte og oppfølging. Om de opplever og frykter
at belastningen ved å bære fram et barn med Downs syndrom eller
funksjonsvariasjoner er for stor, sier det noe om vårt samfunn og
hva slags apparat vi har. Vi kan politisk sikre bedre støtte og
oppfølging. Vi kan som samfunn stille opp for disse familiene. Dette
forslaget som nå får flertall, er en del av det, og det er jeg veldig
glad for.
9. jun 202621:57· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Det passer bra å komme
etter representanten Eilertsen her, for jeg tenkte jeg skulle kommentere
nettopp forslag nr. 14. Når man ser oversikten over ledere som også
er styremedlemmer i ulike helseforetak, ser det nærmest ut som et
edderkoppnett. Det er de samme personene som sitter i hverandres
styrer, og det svekker tilliten til foretakene.
Samtidig mener KrF at dette må vurderes i de
ordinære prosessene. Det kan ikke løses gjennom et forbud mot at
enkelte personer kan sitte i styrer, og det kan faktisk hende at
det er fornuftig også en gang iblant at en leder sitter i et styre,
uten at jeg eller andre her i denne salen er de beste til å vurdere
det. Det er nettopp det som vurderes i prosessen for å komme fram til
et styre.
Slik det er nå, framstår det som en ukultur,
og jeg vil være veldig tydelig på at det må det ryddes opp i. Jeg
forventer også at det gjøres, for slik det er nå, svekker det tilliten,
og det er svært uheldig i den situasjonen vi står i.
9. jun 202621:06· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Det er helt grunnleggende
for folks trygghet og for beredskapen vår at vi har gode og tilgjengelige
lokalsykehus. Det bekymrer meg veldig at en presset økonomi bidrar
til at tilbud legges ned, uten at det er noe faglig grunnlag for
det. Hele omstruktureringen og hvordan helsetjenestene våre skal
se ut framover, vil være en viktig del av helsereformutvalget og
arbeidet med oppfølgingen av det, og det er nettopp der disse problemstillingene
hører hjemme. Det er veldig kritisk hvordan de store investeringskostnadene
og rentene legger press på og nå tvinger fram kutt i driften. KrF
er mot den finansieringsmodellen. Vi mener at investeringer og drift
må skilles, sånn at ikke slike investeringskostnader gjør at driften
blir skadelidende.
Penger trylles ikke fram med vedtak i Stortinget.
Forslagene til kutt ulike steder kommer på bakgrunn av behovet for å
kutte for å få budsjettene i balanse. Om Stortinget vedtar at enkeltkutt
ikke skal vedtas, er det andre kutt som tvinges fram, og konsekvensen
av disse har ikke blitt lagt på bordet.
KrF har i vårt alternative budsjett lagt inn
langt mer penger. Jeg er mot alle de kuttene som kommer basert på
finansieringsmodellen vår. Det er mer penger enn det regjeringen
har lagt fram, og det som ligger i budsjettforliket. Heller ikke
nå, i revidert budsjett, kommer det mer penger, og det er kritikkverdig
i den situasjonen sykehusene våre står i. Med det utgangspunktet
gjør det det veldig vanskelig å støtte forslagene som gjelder helt
spesifikke tilbud, for man ser ikke hva slags alternative kutt som
kommer, og som egentlig er vurdert å gjøre enda mer skade.
Vi støtter forslag nr. 16, fra Høyre, som er
en del av det løse forslaget vi tidligere har vedtatt. Kutt får
konsekvenser. Det vil være å føre folk bak lyset om man sier at
kutt ikke skal gjennomføres, men heller ikke legger penger på bordet.
Når det gjelder situasjonen i Møre og Romsdal,
men også andre steder, er den kritisk. Det som kan løse situasjonen,
er mer penger på bordet, en ny finansieringsmodell og en styrking
av sykehusene – ikke disse forslagene, som bare vil være noe på
papiret, og som ikke vil kunne gjennomføres i praksis.
9. jun 202618:41· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Det er allerede sagt
mye i denne saken, og flere har vært inne på det faktum at 1000–2000
barn legges inn på sykehus med RS-virus hvert år. Det er ganske
dramatiske tall, og det er forferdelig for både nyfødte og deres
familier å bli satt i en slik situasjon, selv om vi har en vaksine
tilgjengelig, og selv om vi kunne forebygget det. Det legger beslag
på helsetjenesten, og det gjør at familier opplever at en svært
sårbar tid blir enda verre.
Så er det i grunn ingen uenighet – vi må bare
være ærlige om det, det er ikke noen uenighet i denne saken – og
jeg er veldig glad for at vi ikke har en debatt hvor vi er helt
uenige om hvorvidt denne skal innføres, og om den skal tilgjengeliggjøres
for alle. Det handler om hvordan det skal gjøres, og jeg synes det
er synd at vi ikke har kunnet samle hele komiteen, og at ikke alle
partier kan stå sammen om dette. Jeg synes det er synd at vi ikke
har en mer offensiv regjering som får dette på plass. For nå handler
det om å få det på plass til sesongen som kommer, så man forhindrer
alle disse innleggelsene, og at man bruker pengene på rett sted
og ikke på behandling, når det faktisk kan forebygges.
Så vil jeg påpeke en veldig tydelig merknad
i saken: Det er penger som skal hentes, og det er virkelig regjeringspartiet
og deres samarbeidspartiers ansvar når man forhandler budsjett.
Vi har lagt inn mer penger til sykehusene, vi har lagt inn mer penger
til helsetjenestene. Det kan også regjeringen og deres samarbeidspartier gjøre.
9. jun 202617:38· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
Vi må bli bedre til
å forebygge, og vi må gjøre vaksiner lettere tilgjengelig. I dag
gjør byråkratiet at innføring av vaksiner går for tregt, og tilgjengeligheten
bør også bli bedre. Spesielt viktig er det å gjøre vaksinering tilgjengelig
der folk bor. Det kan apotekene bidra til. De har en viktig rolle
i at de har kunnskapen, de er tilgjengelige, det er lengre åpningstider
og det er mer fleksibelt, men for få vet om muligheten, og man må
også gjennom en rulle – med henvisning osv. – for å få vaksinen
tilgjengelig.
Når vi bruker penger på feil sted, gjør det
at vi bruker pengene på behandling framfor på forebygging, og vi legger
beslag på ressurser i helsetjenestene. Men viktigst av alt: Det
gjør at mennesker må gjennom sykdom som kunne vært unngått. Det
er jo hele grunnlaget både for at vi har vaksiner, og for at vi
i større grad må tilgjengeliggjøre vaksiner – økonomi, men mest
av alt for å hindre menneskelig sykdom.
9. jun 202617:14· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Jeg har heldigvis aldri
operert noen i buken, men jeg har heller aldri møtt en kvinne som
har gått på jobb dagen etter keisersnitt. Det er nettopp det det
er snakk om – tilsvarende operasjoner med tilsvarende tid. I dag
ber man egentlig kvinner gå på jobb rett etter man har tatt keisersnitt,
for man får ikke sykmelding eller den oppfølgingen som trengs etter
et keisersnitt. Det er hele poenget med dette forslaget.
Ellers mener jeg at når det gjelder dette med
én-til-én-oppfølging, handler det faktisk om vi aksepterer det eller ikke.
Det er tydelig at et stortingsflertall dessverre mener at det skal
aksepteres at man ikke har jordmor under fødsel. Jeg mener virkelig
at det er noe alle kvinner skal ha rett til, og derfor står jeg
også helhjertet inne i det forslaget.
9. jun 202617:08· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Statsråden sa i replikkutvekslingen
at ni av ti får hjemmebesøk, men det er å sminke på tallene. En
tredjedel får altså ikke hjemmebesøk av jordmor. På sommeren får
halvparten ikke besøk, og jeg reagerer veldig på at statsråden faktisk
ikke tar dette på alvor og ikke ser forskjellen på å få besøk av
en helsesykepleier og en jordmor og ikke ser forskjell på de ulike
oppdragene som en helsesykepleier har på hjemmebesøk, og en jordmor
har på hjemmebesøk. Og så skulle man tro, ut fra statsrådens argumentasjon,
at det var i distriktskommuner dette var en stor utfordring, men
det er ikke det heller. I sentrale strøk har man utfordringer med
å sikre hjemmebesøk, og da handler det ikke kun om rekruttering.
Det handler om at sykehusene kutter, og derfor blir det lavere liggetid
i sykehusene på grunn av økonomi, og det kuttes i kommunene. Derfor
får man heller ikke hjemmebesøk.
Jeg vil også understreke viktigheten av å endre
finansieringsmodell. Nå er det altså sånn at det lønner seg i sykehusene at
fødslene går raskt, og at det er mer medisinske inngrep. Når det
er dårlig bemannet, og når det er stress på avdelingen, endrer dette
faktisk hele fødselsomsorgen, uten at det egentlig er villet, men
fordi vi har den finansieringsmodellen vi har. Jordmorstyrte avdelinger
legges ned, og terskelen for medisinske inngrep reduseres. Derfor
er dette forslaget om forløpsfinansiering viktig. Det er sånn at
hvis vi mener det ikke er greit at en jordmor har ansvaret for to
kvinner i aktiv fødsel samtidig, må vi faktisk gjøre noe med det
og ikke bortforklare det, og det er nettopp dét våre forslag tar
til orde for.
Til slutt vil jeg bare løfte fram forslag nummer
fem om keisersnitt og å likestille det med andre helt like operasjoner. Nok
gang ser vi hvordan det kvinner må igjennom, får en annen stilling
i helsevesenet enn andre typer operasjoner. Det undrer meg at oppfølgingen
og rettighetene tilknyttet keisersnitt altså er dårligere enn tilsvarende
operasjoner. Det er helt uforståelig og viser en veldig tydelig
forskjellsbehandling at inngrepet og konsekvensene av keisersnitt
egentlig ikke tas på alvor.
Jeg vil også benytte anledningen til å nevne
forslag 6 og 7 fra SV, Senterpartiet og Rødt, og forslag 8 fra Senterpartiet. Der
ligger vi ikke inne i innstillingen, men vi vil støtte de tre forslagene.
9. jun 202616:42· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Når statsråden her sier
at alle får hjemmebesøk, enten det er fra jordmor eller helsesøster,
viser det nettopp problemstillingen. Når helsesøster kommer hjem
til en fødekvinne, er det for å ivareta barnet. Heldigvis klarer
også helsesøster på en god måte å ivareta kvinnen, men det er ikke
det samme.
Når liggetiden går så drastisk ned, krever
det en annen oppfølging i kommunene. Det er ikke riktig at dette
bare handler om at kommunene ikke får tak i folk. Det handler om en
nedbygging over tid i kommunene. Hvis vi skal ha den liggetiden
som statsråden sa her at man ikke kunne bestemme politisk, krever
det også at man har apparatet i kommunene. Når er regjeringen villig
til å sørge for at man har det apparatet, når det viser seg at det
er rettighetsfesting som må til? Kommunene kutter jo der det ikke
er helt nødvendig på grunn av at man har regler som styrer det.
9. jun 202616:40· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
For seks år siden sto
det kvinner utenfor her med plakater hvor det sto: Jeg føder ikke
alene. Like etter det fremmet KrF forslag om at ingen skulle føde
alene, og at man skal kunne ha med seg en støtteperson under fødsel.
Dette ble vedtatt i Stortinget forrige uke. Det Stortinget også
har vedtatt, er at alle kvinner skal ha rett til hjemmebesøk i tråd
med retningslinjene. Der lar regjeringen vente på seg, og jeg lurer
på: Må vi vente like lenge? Da skjer det kanskje et regjeringsskifte
imellom der, og vi får fulgt opp likevel – men når kommer regjeringen
til å følge opp Stortingets vedtak om hjemmebesøk?
9. jun 202616:19· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Det er historie på historie
om kvinner som ikke har fått hjelp, kvinner som er usikre og ensomme,
kvinner som lever med store smerter, og som ikke blir trodd eller
tatt på alvor. Vi må spørre oss: Er det akseptabelt? Hva er svaret
vi har til disse kvinnene? Er det at det tross alt var verre før,
eller at det tross alt er verre i andre land rundt oss? Det er faktisk
heller ikke rett. Liggetiden var lenger før. Det var ikke alt som
var verre før, snarere tvert imot har barselomsorgen blitt nedprioritert
over år. Andre land har på plass flere av de tiltakene som blir
fremmet i dette representantforslaget. Historiene er også så mange
at det ikke bare er enkeltsaker, det er systemisk. En krevende barseltid
får for noen fysiske og psykiske konsekvenser resten av livet.
Barseltiden er en særlig sårbar periode som
forutsetter tett og forutsigbar oppfølging. Overgangen i dag er
utrolig stor fra et svangerskap der du har tett oppfølging, gjerne
månedlig eller oftere enn det også, til nærmest ingenting når du kommer
hjem fra sykehuset. På barselavdelingene ansettes sykepleiere i
jordmorstillinger, og når kvinner og barn skrives ut, er kommunetilbudet
viktigere enn noen gang, men også der kuttes det. Stortinget har
vedtatt at alle skal få hjemmebesøk i tråd med retningslinjene,
men regjeringen følger ikke opp, og i kommunene kuttes det.
Barseltiden kan være den beste, den mest fantastiske,
den mest nære tiden, og for mange er den nettopp det. Mange får virkelig
god hjelp og god oppfølging og støtte, og sånn bør det være for
alle.
Jeg er glad for at vi i dag får flere gjennomslag
som vil bedre fødsels- og barselomsorgen, men det er likevel behov for
å styrke barselomsorgen ytterligere. Det handler om likestilling,
det handler om å ta kvinner på alvor, det handler om å ta den sårbare
tiden som barseltiden er, på alvor.
Med det tar jeg opp forslagene nr. 2, 9 og
10.
5. jun 202611:32· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Bostedsløshet blant
barnefamilier er et økende og alvorlig problem i Norge. Jeg vil
begynne med å takke komiteen for en god behandling av representantforslaget
fra KrF, i og med at vi ikke er en del av komiteen.
Tall fra SSB viser en markant vekst i antall
familier som oppholder seg i et midlertidig botilbud, og flere blir
også værende over tid. Samtidig gir Kirkens Bymisjons rapport Snakk om
bostedsløshet blant barnefamilier et tydelig bilde av hvordan dette
rammer i praksis. Barn vokser opp uten et fast og trygt sted å bo,
og det påvirker både helse, utvikling og skolegang. Foreldrene beskriver
en hverdag med knapp økonomi og liten margin, og mange oppgir at
de tjener for mye til å få hjelp, men for lite til å klare seg.
Det som også kommer tydelig fram, er at det
i stor grad handler om strukturelle forhold: et presset leiemarked,
høye priser, mangel på egnede boliger og boligsosial politikk som ikke
treffer godt nok. Det gjør at flere familier faller mellom ordningene.
Det handler altså om at vi har ordninger som skal sikre familier,
og det handler ikke om systemene i seg selv, men at systemene og
ordningene ikke snakker sammen. Hjelpen oppleves som veldig uoversiktlig,
og den kommer først når situasjonen har blitt helt akutt.
Barn rammes særlig hardt av dette. Ustabile
boforhold gir utrygghet, hyppige flyttinger og brudd i både skole,
fritid og venner. Dette er forhold vi vet har betydning langt utover barndommen.
Vi vet at en god barndom varer livet ut, og det gjør også en vond
barndom.
Denne utviklingen har skjedd under Støre-regjeringen. Det
er mulig å snu den. Vi har gjort det før. Vi har hatt lavere tall
før, og vi har hatt høyere tall før. Vi har hatt tiltak på plass som
har snudd utviklingen. Derfor er det behov for en mer samlet og
forpliktende innsats. Det er utrolig viktig at Stortinget tar grep
for dette i dag – både ved å iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet
og ved å samle informasjon som kan bidra til å sikre at systemene
snakker sammen.
Jeg er veldig glad for at vi har et bredt flertall,
og at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagene som
legges fram i dag. Med det fremmer jeg de løse forslagene, på vegne av
FrP, Høyre, SV, Rødt og KrF.
28. mai 202618:08· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))
Vi mangler helsepersonell
for framtiden. Det er en av de viktigste diskusjonene vi skal ha
her i Stortinget også framover, og et av de viktigste grepene vi
faktisk kan gjøre for å sikre rekruttering, er nettopp å sørge for
at helsetjenesten vår er en attraktiv arbeidsplass – en helsetjeneste
som unge folk ønsker å utdanne seg inn i, jobbe i og ikke slutte
i.
Akkurat nå ser vi veldig mange eksempler på
det motsatte: et veldig høyt arbeidspress, lav grunnbemanning, som
gjør presset enda større ved høyere sykefravær, og flere som slutter
fordi presset blir for stort. Man ønsker å ha en annen type hverdag
enn det vi ser i helsetjenesten. Dette forslaget føyer seg på en
måte inn i rekken av denne problematikken, at det ikke engang er
tilgjengelige pauserom. Komiteen var til og med på tur til Drammen
sykehus og fikk se hvordan sitsen var på Drammen, som var utgangspunktet
for dette forslaget. På avdeling etter avdeling var det kombinerte
pause- og arbeidsrom, hvor man ikke fikk det nødvendige for å kunne
ha en pause og hvile.
Jeg er veldig glad både for at forslaget har
kommet hit til Stortinget, og for at vi har en enstemmig komité,
for det er et tydelig politisk signal om at dette må på plass. Vi
må ha attraktive arbeidsplasser på sykehusene våre, og det å sikre
noe så grunnleggende som et pauserom er en viktig del av det.
Så mener jeg det er viktig at vi framover sikrer
at det vi sier, og hvordan vi framstiller helsetjenestene, står
i stil med det som de ansatte opplever der ute, at vi møter de ansatte
på en god måte. Jeg tror mange opplever at det ikke er helt sånn, når
det blir malt et veldig fint glansbilde av hvordan det ser ut, og
man opplever arbeidshverdagen som veldig presset. Da er det vårt
ansvar å endre lover, men også å sikre budsjetter som gjør at sykehusene
har økonomi til å ha god bemanning, og ikke minst også sikre en
modell som gjør at ikke disse investeringene, som er helt nødvendige,
og som må gjøres, går ut over driften.
28. mai 202617:41· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Det er åpenbart store
fordeler med nye sykehus. Det er ingen som har påstått noe annet.
At noen vil gå tilbake til gamle sykehus, må heller ikke være utgangspunktet
for en debatt om man har lykkes med de nye. Hvis det var sitsen,
hadde man jo virkelig ikke lyktes.
Jeg opplever gang på gang at statsråden egentlig
skyver de utfordringene som er helt oppe i dagen, under teppet,
at feilene som er gjort ved de nye sykehusene, bare bortforklares, og
at statsråden ikke tar innover seg de utfordringene ansatte står
i hver dag og peker på. Det mener jeg er ganske alvorlig, og jeg
hadde forventet noe annet. Det viser kanskje nettopp behovet for
en gransking.
De veggene det er snakk om, ble ikke revet
fordi man ikke ville ha enkeltrom likevel, men flermannsrom. Nei,
de ble revet fordi man på grunn av kutt i driften ikke lenger hadde
økonomi til å bemanne enkeltrom, og derfor heller måtte gå over
til flermannsrom. Det er ikke mulig å ha korridorpasienter fordi
man i en innsparingsprosess kuttet ned på arealet på korridoren,
og derfor kan man heller ikke ha pasienter i korridoren.
Ansatte på sykehus etter sykehus, enten det
er St. Olavs, Drammen, Kalnes eller Stavanger, peker på akkurat
det samme: Nye sykehusbygg bygges på en måte som ikke er hensiktsmessig
innrettet for deres arbeidsdag. Man går lenger, man må gå flere
ganger fram og tilbake for å hente medisiner. Hvis man har glemt
noe, skaper det utfordringer. Det er nettopp dette vi har pekt på.
Vi kan ikke gjøre de feilene. Det er ikke nybegynnerfeil når
de gjøres gang på gang. Da er det ganske systematisk, og det er
det jeg mener man virkelig må se at er utfordringen med det, man
må anerkjenne det, og så må vi få til å bygge sykehus på en annen
måte, så vi ikke står i disse feilene gang på gang.
28. mai 202617:32· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Statsråden sa i sitt
innlegg at denne saken kommer av noen vegger som måtte rives. Det
er å bagatellisere hele denne problemstillingen. I Stavanger er
det sånn at antall pasienter som ligger i gangene, har stupt, sier
statsråden. Ja, det er ikke så rart, når gangene er bygd for smale
til at det i det hele tatt er mulig å ha korridorpasienter der.
Dørenes vinduer er i en vinkel som gjør at man må inn for å sjekke
pasienten, istedenfor å kunne se inn vinduet, sånn som det var tiltenkt,
og man måtte skjære igjennom en betongvegg etter at traumerommet
var bygd, for at ikke pasientene skulle tas gjennom venteværelset.
Jeg var på St. Olav. De pekte på akkurat det samme der, at det var store
utfordringer med arealutnyttelse. I Drammen, på akuttavdelingen,
pekte de på akkurat det samme: lite hensiktsmessig utforming for
de ansatte og for lite bygg når det sto ferdig. Så mitt spørsmål
er egentlig hva statsråden synes om disse utfordringene.
28. mai 202617:08· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Gang på gang ser vi
utbyggingsprosjekter der et helt ferdig, nytt sykehus igjen har
for lav kapasitet fra dag én, der byggene og utformingen av dem
hindrer god og effektiv drift, og der det må gjøres endringer og
innsparinger underveis i prosjektet som ender med å forhindre effektiv
og god drift. At det i prosjekter gjøres justeringer, er helt naturlig,
og at det er god budsjettdisiplin, er bra – men ikke når man ender
med endringer for å spare på investeringsbudsjettet, som igjen gjør
at driftsbudsjettet blir langt høyere.
At det skjer feil, er én ting, men å gjenta
feilene er underlig. At det i Norge gang på gang nå er blitt bygd
nye sykehus som må bygges om rett etter åpning, er et tegn på dårlig
planlegging og bygging. Det henger åpenbart sammen med finansieringsmodellen,
og KrF er tydelig på at vi må skille drift og investering.
Som en parentes vil jeg si at det er synd at
vi i dag står her og egentlig har et flertall av partiene i denne
salen som sier at man er for å endre finansieringsmodellen, men
at vi fikk et svakere flertall enn vi kunne ha fått da dette var
oppe til behandling tidligere.
Vi mener også at i tillegg til å endre finansieringsmodellen,
som tar tid, må det gjennomføres en ekstern evaluering for å sikre
at de feilene som nå har skjedd, ikke skjer igjen.
Til slutt vil jeg melde fra om at KrF subsidiært
vil stemme for de andre forslagene dersom forslaget vi selv er med
på, faller. Det er tross alt bedre enn ingenting.
26. mai 202612:27· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Helseplattformen har
fått mye kritikk – og det har vært betimelig. KrF har vært kritisk
til både Helseplattformen som arbeidsverktøy og prosessen rundt
hele innføringen. Når et prosjekt virker for godt til å være sant,
er det som regel det. Her er det et luftslott som virkelig har slått
sprekker. Midt oppi det hele har også Helse Møre og Romsdal og Helse
Midt-Norge blitt påført veldig store utgifter, nettopp for å være
forsøkskanin, og de bærer nå konsekvensene, med både et krevende
system og de økonomiske belastningene.
Vi har et system hvor det tar vanvittig lang
tid både å orientere seg igjennom det som står på skjermen, og å
sikre helt grunnleggende pasientbehandling, som legemiddelsamstemming
og at det tar lang tid å lære seg systemet. I tillegg er det fastleger
som ikke tar det i bruk.
Vi har gjennomført høring i denne saken, og
jeg har også vært både i Møre og Romsdal og på St. Olavs hospital
og snakket med brukere av systemet. Det framstår tungvint, men det
har blitt bedre. Og tro det eller ei: Helseplattformen har gitt
noen gode fordeler også. Spesielt vil jeg framheve brukerrådets
perspektiv, som de kom med, om hvordan det ser ut fra det perspektivet.
Det er også en del av kommunene som har veldig god erfaring med
dette.
Vi har også fått veldig tydelige tilbakemeldinger
om at omstillingsevnen er på et bunnpunkt etter å ha stått i jevnlig omstilling
over lang tid i forbindelse med Helseplattformen, og det å skulle
snu nå og kjøre en lang ny prosess vil være svært krevende for alle.
Vi må rette fokuset framover, ikke bakover. Hvis dette systemet
skulle blitt erstattet, ville det ikke bare blitt erstattet med
ett system; det har erstattet mange ulike systemer, som man måtte
anskaffet igjen.
Vårt perspektiv nå er at vi må både sikre bedre
brukervennlighet, sikre pasientsikkerheten og sikre effektivitet. Økonomisk
må ikke det å påta seg et pilotprosjekt få de store konsekvensene
som dette har hatt, konsekvenser som til syvende og sist går utover
pasientene. Derfor stiller KrF seg også bak forslaget om å sikre
et bedre kunnskapsgrunnlag og sikre prosesser som fungerer bedre
framover. En skrinlegging av Helseplattformen nå ville vært uansvarlig.
21. mai 202613:54· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))
Jeg vil også ta opp
dette med ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU. Det er beroligende
som sådan at statsråden her sier at det ikke skal svekke kvaliteten,
at vi fortsatt skal ha et studium, men spørsmålet er jo egentlig:
Skal det være et studium, eller skal det være et internt studium,
eller en intern videreutdanning. Slik det har vært til nå, har det
jo vært ved NTNU, det har gitt studiepoeng, og det har vært viktig
– også kvalitetsdrivende. Når statsråden sier at man fortsatt skal
ha dette studiet, er derfor mitt spørsmål: Skal det være et studium,
og skal det gi studiepoeng, sånn som i dag?
21. mai 202613:29· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))
Jeg er bekymret for
framtidens fødsels- og barselomsorg og ikke minst også situasjonen
som veldig mange jordmødre står i egentlig hver eneste dag, i et
kjempestort arbeidspress. I tillegg har vi mangel på jordmødre,
og det er høy turnover. Grunnbemanningen er lav, og 90 pst. av jordmødrene
oppgir – i Jordmorforbundets egne medlemsundersøkelser – at de både
har høyt arbeidspress, og at de har hatt ansvar for flere kvinner
under aktiv fødsel.
Det må utdannes flere jordmødre, og det er
også mange som står i kø for å ta den utdanningen. Nettopp derfor
kan vi gjøre det, og vi må gjøre endringer for raskere å få folk
gjennom utdannelsen. Det hjelper ikke bare å utdanne flere jordmødre,
vi må også beholde dem i tjenesten. KrF mener vi bør ha en nasjonal
opptrappingsplan for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg
fødsels- og barselomsorg over hele landet.
Så er det viktig å sikre en differensiert fødselsomsorg,
for den er virkelig under press, spesielt på bakgrunn av økonomi. Når
det er sånn at det ikke lønner seg å gjennomføre en naturlig, men
lengre fødsel, at man heller skal sette i gang medisin, fordi det
ikke er god nok bemanning og jordmødre som kan være tett på – ja,
da er det virkelig barna og kvinnene som blir skadelidende av det.
Så inneholder dette forslaget mange gode forslag.
Noen av dem får dessverre ikke flertall her, men det er også noen som
får flertall. Det er jeg veldig glad for, for det trengs. Vi trenger
en tydeligere debatt om dette temaet, og det trengs også tiltak
som følges opp, for det holder ikke bare å si at vi har en god og
verdens aller beste fødsels- og barselomsorg. Denne regjeringen
har jo satt rekord i å nevne andre land, men finansministeren nevnte
Tsjad her i en spørretime for en uke siden, at det at det er dårligere
i Tsjad betyr ikke at vi skal legge oss på det samme, og det gjelder
her også. Selv om vår fødsels- og barselomsorg er en av verdens
beste, må vi ikke si oss fornøyd med det, for en rekke kvinner melder
om at det er faktisk ikke så bra. De melder om opplevelser som ikke
er gode, og ikke minst: Det er jordmødre som står i en enormt presset
situasjon.
Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.
21. mai 202612:58· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Det blir framhevet av
flere at vi har en pubkultur, og at fotballen er en del av en pubkultur.
Det jeg mener er det viktigste i norsk idrettskultur, er virkelig
at vi har en kultur der idrett samler folk på tvers av generasjoner,
og der det er prestasjon og idrettsglede som står i fokus, ikke
alkohol. Vi ønsker ikke å få en situasjon som man har i andre land,
der det er alkoholen som er samlingspunktet, der alkoholen preger
idrettsarrangementene, og der alkoholen settes foran barn og unge.
Det blir sagt at den enkelte må ta ansvar,
men vi vet hva faktum er. Allerede i dag oppleves utelivet utrygt
for mange. Allerede i dag har vi voldshendelser hver eneste helg.
Vi har skader som skjer på grunn av alkoholbruk. Vi hadde nettopp en
situasjon på 17. mai der familiene gikk hjem fra Bergen sentrum
på grunn av høy rusbruk blant folk. Vi er satt til å lage rammer.
Det er vårt oppdrag som politikere.
Enten har regjeringen veldig liten tro på framtidige idrettsprestasjoner,
på framtidige fotballgutter – vi burde virkelig diskutert rammevilkårene
for idretten, hvordan vi kan få flere inn i idretten og med på laget,
få flere sånne prestasjoner framover, istedenfor å diskutere hvordan
vi skal sørge for at folk får i seg flest mulig øl i løpet av en
fotballkamp – eller så viser det bare hvor utrolig lite prinsipielt
dette forslaget er. Det vil skape presedens framover. Hvorfor ikke
et annet arrangement, hvorfor ikke et kulturarrangement? Det har
ikke regjeringen noe godt svar på i det hele tatt.
Dette er bare populisme som kom i det øyeblikket
man trodde at dette kom til å bli populært, og så viser det motsatte seg.
Da burde regjeringen faktisk være klok nok til å snu, lytte til
folk og legge til rette for en folkefest, familiefest og gode idrettsprestasjoner.
Dessuten kunne man også ivaretatt den pubkulturen som blir snakket
om, hvis man bare hadde stemt for KrFs forslag. Da kunne man også
sittet litt lenger, uten at det ble mer skjenking.
21. mai 202612:50· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Det er mulig å løse
dette på andre måter. Vi har et forslag om det, at man kunne holdt
oppe til kampen er over uten at man trenger å endre skjenketidene
av den grunn. Det har altså regjeringen gått bort fra. Man ønsker
døgnåpen skjenking.
Statsråden peker på at dette er en enkelthendelse
som ikke vil skape presedens, men da lurer jeg egentlig på om statsråden
har så lite tro på at fotballherrene våre vil komme til VM igjen,
og hvorfor det er sånn at fotballkvinnene ikke skal kvalifisere
til at man gjør de samme type tiltakene når de gjør store enkeltprestasjoner
– eller andre idrettsutøvere eller andre kulturarrangement. Hvorfor
er dette en enkelthendelse som aldri kommer til å skje igjen?
21. mai 202612:48· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Statsministeren uttalte
på en pressekonferanse tidligere at regjeringen løser folks hverdagsproblemer,
og så pekte han på dette forslaget. Da lurer jeg egentlig på hvem
sine hverdagsproblemer dette forslaget løser. Er det de ansatte
som må jobbe lenger på barer? Er det politiet, som må prioritere
annerledes? Er det de som jobber i helsevesenet, som potensielt
sett vil få inn flere skadede, man løser problemene til med dette
forslaget? Er det barn og unge man løser hverdagsproblemene til?
Hverdagsproblemet Støre peker på, er altså
at det ikke er mulig å drikke på en pub mellom kl. 03.00 og 06.00.
Da vil jeg spørre statsråden om han er enig i at det er et problem
– et hverdagsproblem – at ølkranene er stengt tre timer i døgnet, og
at den rette måten å løse det problemet på er å åpne dem.
21. mai 202612:32· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Det er aldri en veldig
god idé å ta avgjørelser i ruset tilstand. Det gjelder også i seiersrus.
Jeg gleder meg virkelig over fotballherrene,
jeg gleder meg over en fantastisk idrettsprestasjon, og jeg tror
vi vil se veldig mye mer av det de neste ukene. Så synes jeg det
er synd at den store debatten i kjølvannet av en så stor prestasjon
ikke handler om idrett, men at regjeringen har fått det til å handle om
alkohol og rus.
Det er veldig gode grunner til at vi ikke har
skjenking døgnet rundt. Vi vet hva det ville medført. Men det er
visst helt uproblematisk for regjeringen at barn kan våkne til at
en mor kommer beruset hjem kl. 6 – for det er jo VM. Regjeringen
mener altså det er verdt å risikere mer vold og mer skader og barn
og unge som pårørende og berørte tredjeparter som opplever berusede
voksne i bybildet tidlig om morgenen. Det er jo tross alt VM, så
da må vi kunne risikere det.
Det å utvide skjenketidene under fotball-VM
framstilles som midlertidig, men det skaper presedens. Når det åpnes
for dette arrangementet, hva da med det neste? Gradvis kan unntakene
bli den nye normalen, og den restriktive alkoholpolitikken som har
beskyttet folkehelsen gjennom mange år, svekkes bit for bit.
Det er ingen overraskelse at Høyre og FrP går
inn for dette, men at Arbeiderpartiet, som sammen med KrF tradisjonelt sett
har stått for en restriktiv alkoholpolitikk, her er svært populistiske
og korttenkte og går med på dette – og nå ser vi også at folket
er imot – og har brukt masse ressurser på det, er virkelig vanskelig
å forstå.
Jeg tar opp forslaget vårt.
20. mai 202610:35· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Når det gjelder nyetableringer,
skyldes det en boligsektor som sliter, og at enkeltmannsforetakene
øker fordi tømrere må etablere enkeltmannsforetak i stedet. Til
syvende og sist handler dette om framtidstro. En gründer som vurderer
å satse, en familie som vurderer å ta over bedriften etter foreldrene,
en lokal eier som vurderer å investere i sin egen bygd – alle disse
sysselsetter og sikrer at vi har liv i hele landet og skaper verdier i
hele landet. Og alle disse sier det samme: Det er pessimisme, det
er kapitalflukt, og det er eiere som enten ikke tør å satse eller
flytter ut fordi norsk eierskapsbeskatning er for stor. KrF tror
på et samfunn der det skal lønne seg å skape noe der man bor.
Hva tenker statsministeren om at norske eiere
mister troen på og muligheten til å bygge videre der de bor, og
hva vil statsministeren gjøre for at det fortsatt skal lønne seg
å skape arbeidsplasser i hele landet, ikke bare beholde dem?
20. mai 202610:33· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Statsministeren svarer
jo ikke på hvordan regjeringen vil sørge for mer risikokapital til
norske bedrifter. Næringslivet vårt møter et krevende internasjonalt
bilde. Det gjør også våre nordiske naboland, men henter likevel
to til tre ganger så mye risikokapital som det norske bedrifter
gjør. Forskjellen er altså ikke verdenen rundt oss, det er politikken.
Norge er fortsatt det eneste landet i Norden med både formuesskatt
og exitskatt samtidig. Vi har investeringsmiljøer som nå samler
norske gründere i Stockholm i stedet for i Oslo. Gründere flytter
til Sverige for å kunne realisere og skalere ideene sine. Norge
har altså de aller beste forutsetninger for å være det absolutt
beste landet for gründere, det beste landet for etableringer og
det beste landet for skalering, men det er altså andre land som går
langt foran oss.
Så er regjeringen tilfreds med at Norge i dag
tvert imot framstår som et lite attraktivt land å etablere seg i,
og at folk flytter ut?
20. mai 202610:31· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
I første halvår i fjor
fikk svenske oppstartsselskaper 14 ganger mer kapital enn de norske.
Stockholm kalles nå Europas Silicon Valley, og Sverige har på ti
år børsnotert flere selskaper enn Frankrike, Tyskland, Nederland
og Spania til sammen. Dette er ikke bare KrFs analyse. I regjeringens
egen finansmarkedsmelding innrømmes det at gründere og oppstartsbedrifter
sliter med kapitaltilgang, og svaret fra regjeringen er nok en kartlegging.
Det er ikke kartlegging som skal til, det er
kapital. Derfor lurer jeg på om statsministeren er tilfreds med
at gapet til Sverige og andre europeiske land bare vokser og ikke
har krympet på statsministerens vakt.
20. mai 202610:29· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
For noen uker siden
var helseminister Vestre ute og sa at vi måtte kutte og effektivisere
i offentlige utgifter, og jeg er enig i det. Vi kan bl.a. kutte
en del i offentlig byråkrati. Men bærekraftig velferd handler ikke
bare om utgiftssiden, det handler også om inntektssiden. Derfor
er det svært alarmerende at NHOs ferskeste medlemsundersøkelse viser
de svakeste framtidsutsiktene blant norske bedrifter på over to
år. Det henger selvsagt sammen med en krevende internasjonal situasjon,
men også med politikken, eller mangelen på den som sådan, for verdiskaping.
Tilgang til risikokapital er den største utfordringen for hele det
norske innovasjonsøkosystemet. Norge er dårligst i Norden og under
EU-snittet.
Derfor vil jeg spørre statsministeren hvordan
regjeringen vil sikre tilgang på risikokapital for norske bedrifter.
19. mai 202610:02· Innlegg
Møte tirsdag
den 19. mai 2026 kl. 10
På vegne av stortingsrepresentantene
Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius og meg selv ønsker jeg å framsette
et representantforslag om en handlingsplan for å redusere antall
aborter.
7. mai 202613:15· Innlegg
Møte torsdag
den 7. mai 2026 kl. 10
Jeg vil begynne med
å takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema. I årene
framover vil antallet mennesker med demens dobles, så det betyr
veldig mye for dem det gjelder, og selvfølgelig også for alle pårørende
og mennesker rundt.
En god demensomsorg handler om å sikre gode
helsetilbud og avlastningstilbud og god kompetanse, behandling og pårørendeomsorg.
Det handler grunnleggende sett om å sikre et demensvennlig samfunn.
Der trengs det store endringer i tiden som kommer.
Demenssykdom er som å miste autopiloten. Det
sa Ellen til meg da jeg var på besøk på Trondhjems Hospital, som
for øvrig har veldig gode tilbud også til spesielt unge med demens.
Jeg mener at det at det er som å miste autopiloten, er veldig godt
forklart for oss som står rundt. Det betyr at en samfunnsendring
må til. Det er ikke bare i helsevesenet vi må ha god kunnskap om
demenssykdom, det gjelder også i øvrig lokalsamfunn. For eksempel
kan butikkansatte ha stor betydning for hvordan det vil bli i en
kø hvis det kommer mennesker med demenssykdom som blir stående i
køen. Hvordan løser vi den situasjonen? Det gjelder også bussjåfører,
kaféansatte og ikke minst alle oss rundt, for jeg tror det er mangel
på kunnskap også hos oss enkeltpersoner.
Så er det viktig at vi har gode programmer
for unge som har demenssykdom, og deres pårørende, og at vi styrker
det, sånn at det ikke er tilfeldig hva slags tilbud man får. Det
må ikke avhenge av hvilken kommune man bor i.
Statsråden nevnte hjernehelsestrategien i sitt
innlegg. Jeg vil bare si at den venter vi på. Den har egentlig vært
på bordet lenge, så jeg ser fram til at regjeringen vil levere på
det.
Interpellasjonen i dag har i stor grad handlet
om mennesker i siste livsfase som får demenssykdom. Denne uken fikk Syver
Blindheim og familien Livsvernprisen. Jeg tror vi alle gjennom tv-programmet
Team Pølsa har blitt veldig godt kjent med Syver og hans viktige
kamp og det fantastiske arbeidet som han og flere har gjort med
tanke på bekjempelse av og forskning på barnedemens. Han har virkelig
bidratt til å vise fram hva barnedemens er, og han har bidratt til
at vi har banebrytende forskning på barnedemens i Norge. Det trengs det
mer av. Når regjeringen legger fram sin demensplan, vil jeg også
minne om at vi trenger mer forskning på barnedemens, og at det også
må være en del av demensplanen som regjeringen legger fram.
7. mai 202612:35· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))
Hovedvekten i dette
forslaget gjelder tilfluktsrom, men det er også en annen situasjon
i flere av sykehusene som er bygget og investert i de siste årene,
som er veldig urovekkende. Det er nettopp at det bygges for lite,
at det bygges uhensiktsmessig og i tillegg at det må gjøres store
justeringer – til og med etter at byggene står ferdig. Det leder
meg over til forslag nr. 2, som er et mindretallsforslag fra Høyre
og FrP. Jeg vil varsle at vi kommer til å støtte det forslaget.
Det er helt essensielt at vi framover klarer å bygge sykehus som
er hensiktsmessige, som tar innover seg befolkningsøkningen, og
som ikke er for små i det de står ferdig.
7. mai 202612:09· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))
Det er et alvorlig bakteppe
for saken vi behandler nå. Over lang tid har tilfluktsrom, i hvert
fall i min oppvekst, blitt sett på som en overlevelse fra en annen
tid, som noe det ikke ville være behov for noe mer, siden krig i
Europa bare skulle være en utenkelighet. Situasjonen er jo dramatisk
forandret, og det må vi ruste oss for med bedre beredskap militært,
i befolkningen generelt og selvsagt også ved å styrke helseberedskapen.
Tilfluktsrom og beskyttelsestiltak er en helt
sentral del av den beredskapen. Derfor er det også helt avgjørende
at vi får kartlagt behovene for tilfluktsrom i tradisjonell forstand,
men også for andre tiltak som er mulig å få på plass for bedre beskyttelse.
Utgangspunktet er Stortingets vedtak, og det
står. Jeg mener at disse forslagene i tilrådingen ikke svekker Stortingets
vedtak, men snarere er et tillegg både for å få styrket beredskapen,
for å få på plass en kartlegging og også for å se fleksibelt på
hva slags typer tiltak som skal på plass for å styrke beredskapen.
Jeg vil også, som flere andre har vært inne
på, peke på tiltaket rundt vann og vannforsyning på sykehus. Jeg
er veldig glad for at vi som samlet komité går inn for det forslaget.
7. mai 202611:41· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Jeg må også si at jeg
er ganske skuffet over statsrådens svar i replikkordskiftet og debatten
her. Det er greit at man har et talepunkt som man refererer til,
men det som faktisk står igjen som det store budskapet, er at her
er regjeringen og FrP og Høyre egentlig helt enig i hvordan ulike
aktører er på helsesiden. Det spiller ingen rolle hvem som leverer
en tjeneste, så lenge det er billigst og det svarer på anbudsdokumentet.
Det står i sterk kontrast til hvordan vi har
forstått ideell sektor, og hvordan det er viktig å forstå ideell
sektor for å legge til rette for vekst. Men selvsagt: Hvis det ikke
er viktig for regjeringen at det finnes ideelle aktører, da er det
heller ikke viktig hvem som leverer tjenestene, at ideell sektor
opprettholdes, eller at det er vekst i ideell sektor.
Da kan man jo også forstå hvorfor Arbeiderpartiet
ikke mener at man bør ta i bruk ideell sektor istedenfor å opprette offentlige
tilbud som er i direkte konkurranse med de ideelle. Men har ideelle
en egenverdi på bakgrunn av verdigrunnlag, på bakgrunn av at man
ikke tar ut profitt, ja, da må også ideell sektor sikres.
Ideell sektor har også andre forpliktelser
enn private aktører, gjerne andre pensjonsavtaler, andre langsiktige
avtaler, som gjør det vanskeligere å konkurrere på lik linje med
private, og nettopp derfor har det vært så viktig å sikre egne konkurranser.
Nettopp derfor har Oslo tatt det i bruk. Det i prinsippet å støtte
at det er egne konkurranser, men si at det skal tas i bruk der det
er mest mulig hensiktsmessig – da frykter jeg at det bare er noe
som vil stå på papiret, og noe man ikke reelt sett ønsker å ta i
bruk.
7. mai 202611:26· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Jeg må si at jeg egentlig
blir ganske bekymret av måten statsråden omtaler de ulike aktørene
i helsevesenet på, og det er nettopp denne måten å omtale ideelle
på som gjør at ideelle nå blir skvist ut. Tidligere i replikkordskiftet
sier statsråden at det er pris og kvalitet, som om det på en måte
er det eneste som betyr noe, men de ideelle er viktige aktører fordi
de også har en egenverdi. Det har en egenverdi at vi har ideelle
aktører. De bringer med seg noe annet, spesielt i deres verdigrunnlag.
Da handler det faktisk ikke bare om pris og kvalitet i en tjeneste. Det
handler om at vi skal ha ulike aktører som kommer inn med ulike
perspektiver, også inn i helsetjenesten, og det er viktig for folk
å kunne benytte det når de trenger det, på ulike måter. Derfor er
mitt spørsmål til statsråden om statsråden er enig i at ideelle
skiller seg ut og har en egenverdi, og om det er et mål å ta i bruk
flere ideelle aktører i helsevesenet.
7. mai 202610:48· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:48:22] (ordfører for saken):
Forslagene omhandler tiltak både for å styrke ideell sektor og for
å reservere anbud for ideelle aktører. Komiteen står samlet om at
ideelle aktører har vært viktig for velferdstilbudet i Norge historisk.
Ideelle aktører har avdekket behov og fylt dem – fram til det offentlige
etter hvert har tatt over.
Høyesterett har slått fast at reservasjonsadgangen
i anskaffelsesforskriften er i tråd med EØS-retten. Den slår fast
at anskaffelser av universelle og solidariske helse- og sosialtjenester
kan reserveres for ideelle organisasjoner. Støstad-utvalget anbefalte
å etablere en registerordning og en juridisk definisjon av ideelle
velferdsaktører, og dette har også fått bred støtte fra høringsinstansene.
Jeg går videre til å omtale KrFs posisjoner
i saken.
Ideelle aktører blir skvist fra to sider. Det
er på den ene siden fra dem som ønsker mer offentlig styring. Ideelle
aktører kastes ut med badevannet når man forhindrer private. På den
andre siden er det når man ivrer etter å tilrettelegge for private
aktører uten at det tas hensyn til ideelles egenart, og de ideelle
blir skvist ut i en konkurranse om pris. Derfor var reservering
for anbud en utrolig viktig seier for KrF. Det var også helt avgjørende
at Høyesterett kom til konklusjonen at det ikke strider med EØS-avtalen.
KrF støtter arbeidet som foregår med registerordning. Det
er allerede vedtatt med KrFs støtte i Stortinget, og KrF vil også
støtte det som er tilrådingen i saken. Det som nå virkelig hindrer
ideell vekst, er når det offentlige oppretter konkurrerende tilbud
til ideelle. For ideelle aktører er det helt avgjørende å ha langsiktig
forutsigbarhet og at det offentlige ikke aktivt går inn og oppretter
tilbud som skviser dem ut. Det er også helt avgjørende at det ikke
ender med å bli en ren priskonkurranse, men at man faktisk ivaretar
at det skal være både kvalitet i tjenestene og gode arbeidsvilkår.
Jeg avslutter med å ta opp det som også er
KrFs forslag i saken.
23. apr 202615:52· Innlegg
Møte torsdag
den 23. april 2026 kl. 10
Jeg vil begynne med
å takke for debatten og ulike perspektiver. Det er likevel sånn
at jeg opplever det som svært problematisk at Helsedirektoratet
og departementet får beskjed om at et firma gjør noe som bryter
norsk lov og bidrar til å reklamere for surrogati, og at det som
er reaksjonen på det, er å sende et brev til aktøren og håpe at
de innretter seg, og så ikke gjøre noe mer med det.
Jeg vil understreke at alle barn er velkomne,
og at vi må legge til rette for alle barn, uavhengig av hvordan
de har blitt til, og sikre gode rammer rundt det, men det er ikke
i veien for å ha en etisk diskusjon eller tydelige rammer rundt
surrogati.
Jeg har også merket meg at et flertall av Bioteknologirådets
medlemmer mener at norske borgere ikke bør ha en sanksjonsfri mulighet
til å omgå norsk regelverk via surrogati i utlandet, nettopp fordi
det i praksis gir et signal om at det potensielt er greit å utnytte
kvinner i andre land til tjenester vi altså ikke aksepterer i Norge.
Jeg mener dette er en sak vi i større grad
må løfte fordi det går ut over sårbare kvinner, og fordi vi potensielt
sett kan komme i kritiske situasjoner, som representanten Toppe
viste til i sitt innlegg. Når vi er så tydelige på det etiske rammeverket
i Norge, mener jeg også at vi har et ansvar for å sikre at det ikke
er fritt fram å benytte seg av det i utlandet.
23. apr 202615:39· Innlegg
Møte torsdag
den 23. april 2026 kl. 10
Jeg vil først uttrykke
at jeg har stor ydmykhet og respekt for den smerten og fortvilelsen
som ufrivillig barnløse opplever. Det er ingen som ønsker en sånn
type sorg eller frustrasjon for noen. Likevel mener vi, og de fleste
andre partier, at det et sted går en grense for hva man bør tillate
for å løse en slik situasjon. Når ble et barn noe som kan bestilles,
noe man kan be noen andre om å lage? Og når ble det greit å se på
kvinnens kropp som noe som kan brukes for å bære fram et barn for
andre? Når ble svangerskapet og fødselen noe en kan få andre til
å utføre, og når ble det greit å anse svangerskap og fødsel som
arbeid, eller som en tjeneste?
Surrogati krysser nettopp grensen for hva som
er etisk akseptabelt, og det utfordrer menneskesynet. Det utfordrer synet
på kjøp og salg av mennesker og menneskers kropp. Stadig flere får
utført surrogati i utlandet. Derfor er mitt spørsmål hva regjeringen
ønsker å gjøre for å motvirke dette, når også norske firmaer reklamerer
for hjelp med surrogati. Er det noe man mener er akseptabelt? Er
det noe man mener skal bare tilpasses inn i norsk lovverk, eller
er det noe man ønsker å ta et virkelig oppgjør med?
Regelverket i Norge straffer ikke det å benytte
seg av surrogati i utlandet. Vi har andre regler der de samme reglene gjelder
for sexkjøp i utlandet, som i Norge, og det er også andre måter
å løse en regelverksendring på, som gjør at vi får færre som benytter
seg av surrogati i utlandet. Hvis vi mener det er etisk problematisk
i Norge, og hvis vi mener at en åpning for dette i Norge vil medføre
at sårbare kvinner kan bli utnyttet, må vi også ta et oppgjør med
det når det skjer med nordmenn som drar til utlandet.
23. apr 202615:32· Innlegg
Møte torsdag
den 23. april 2026 kl. 10
Surrogati er som kjent
forbudt i Norge, og det er et bredt flertall som støtter forbudet.
Likevel ser vi at norske statsborgere i økende grad benytter seg
av surrogatitjenester i utlandet, noe som reiser alvorlige etiske,
juridiske og menneskerettslige spørsmål. Surrogatmødre befinner
seg ofte i en sårbar økonomisk situasjon og har stor risiko for
å bli utnyttet. Barn som fødes gjennom surrogatiavtaler, kan miste
rettigheter og tilknytning til sin biologiske opprinnelse.
Det eksisterende forbudet i Norge har begrenset
effekt så lenge norske borgere fritt kan reise til land der surrogati
er tillatt og inngå avtaler der, og deretter returnere til Norge
med barna uten rettslige konsekvenser. I tillegg er det i dag åpen markedsføring
og formidling av utenlandske surrogatitjenester rettet mot norske
par, noe som i praksis bidrar direkte til å undergrave det norske
forbudet.
Jeg ble gjort kjent med dette gjennom en sak
tidligere år, hvor det var et norsk firma som reklamerte for at
de kunne bidra med surrogatitjenester. Helsedirektoratet hadde da
tatt kontakt med firmaet for å opplyse om at måten de reklamerte på,
kunne være ulovlig, og deretter tilbudt seg et møte for å oppklare,
sånn at virksomheten kunne drive innenfor lovverket. Det mener jeg
er en veldig spesiell måte å håndtere dette spørsmålet på. Jeg mener
også det er spesielt at norske myndigheter ser at firmaer gjør noe
som ikke er i henhold til norsk lov, og deretter tilbyr å justere
tjenesten, slik at de kan gjøre det innenfor lovverket.
Lovverket vi har, stopper surrogati her hjemme,
men hindrer altså ikke nordmenn i å få barn gjennom en surrogatmor i
utlandet. Resultatet er en lov som verner kvinner i Norge, men ikke
i Mexico, Ukraina, Albania, Armenia, Thailand eller Georgia, for
å nevne noen. Hvis vi mener at dette er etisk problematisk, er det
også spørsmål ved hvorfor vi ikke mener det er etisk problematisk
også i utlandet.
Jeg vil avslutte med å utfordre statsråden
på om han også vurderer andre typer regelverksendringer for å forhindre
bruk av surrogati i utlandet, når regjeringspartiet har vært så
tydelig på at man ikke ønsker surrogati i Norge. Det er altså veldig klare
grunner til hvorfor vi ikke har det, fordi kvinner ikke er en handelsvare.
23. apr 202615:25· Replikk
Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))
Det å be Dagfinn Høybråten
om råd er jo noe jeg hyller. Samtidig mener jeg det er ganske defensivt
å bare be Dagfinn Høybråten om råd; man må også komme med politiske
tiltak. Da jeg og for så vidt også statsråden, tror jeg, vokste
opp, ble røykeloven innført. Det var virkelig store kampanjer. Vi
har vokst opp med «røyking dreper», «røyking fører til kreft», og
det var lite attraktivt å begynne å røyke. Andelen røykere gikk
også kraftig ned.
Nå går trenden altså den andre veien. Flere
unge begynner å røyke, og flere unge festrøyker. Da lurer jeg fortsatt
på: Hva har statsråden tenkt til å gjøre med dette? Statsråden viser her
til at man har tenkt til å vurdere et røykesluttprogram, men kommer
ikke med noen andre tiltak for hva man har tenkt til å gjøre med
denne utfordringen.
23. apr 202615:23· Replikk
Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))
Dagfinn Høybråten har
uttalt: Fagfolkene fortalte meg at den viktigste årsaken til sykdom
og tidlig død som det går an å gjøre noe med, er tobakksrøyking.
Du er ikke helseminister over en tid uten å ta det inn over deg.
Og så melder spørsmålet seg: Hva gjør du med det?
Det var godt sagt av Dagfinn Høybråten. Vi
vet alle hva Dagfinn Høybråten gjorde med det i sin tid som helseminister,
og da melder spørsmålet seg: Hva er det nåværende statsråd ønsker
å gjøre?
23. apr 202615:07· Innlegg
Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))
Én av fire bruker tobakksprodukter
daglig. Det er et alvorlig folkehelseproblem. Spesielt urovekkende
mener jeg trenden hos de yngste er. Andelen som røyker, går opp,
og andelen unge som røyker av og til, blant både kvinner og menn,
er på et historisk høyt nivå.
Røyking er ikke bare den viktigste enkeltårsaken
til kreft, men også en hovedårsak til hjerte- og karsykdom og alvorlig lungesykdom.
Røykeslutt er et av de mest effektive tiltakene man har for å forebygge
nye tilfeller og forverring av sykdom.
Statsråden er opptatt av å bruke helsekronene
mest mulig effektivt. Det vil jeg si meg enig i, og det aller mest
effektive vi kan gjøre, er nettopp å forebygge sykdom. Det er viktig
for å spare penger, men aller viktigst er det fordi det hindrer menneskelig
lidelse og død.
Vi har et mål om et tobakksfritt samfunn, et
mål vi alle står sammen om. Akkurat nå går det feil vei. Man kan
ikke bare sette mål; man må også innføre tiltak for å nå dem. Dette bekymrer
meg, og det bør bekymre flere.
Et kunnskapsbasert røykesluttprogram kan gi
store helseeffekter og bidra til at flere blir røykfrie. Det er
en liten kostnad sammenlignet med den store effekten det faktisk
kan gi. Arbeiderpartiet sier her at de jobber med saken, men hvor
lenge skal man jobbe? Regjeringen vil, men det står som regel sjelden
om vilje i politikken; det handler om å gjennomføre.
KrF mener at dette kan gjennomføres uten kostnad
for staten ved å utvide sektoravgiften for tobakksindustrien, som tjener
gode penger på ting som folk og helsevesenet vårt betaler prisen
for.
Til slutt vil jeg kommentere forslaget fra
Høyre og FrP i denne saken. Det er helt feil vei å gå, mener KrF,
og vi er selvsagt imot det.
Med det vil jeg ta opp forslaget fra KrF.
23. apr 202613:32· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))
I Egersund fikk man
for over 50 år siden sykehus med somatisk poliklinisk virksomhet.
Sykehuset fungerer som en forlenget arm for Stavanger universitetssykehus
og tilbyr dem som bor i distriktene, nærhet til spesialisthelsetjenesten.
I 2025 var det 10 600 oppmøter på poliklinikken. Det var oppmøter
som handlet om undersøkelser, prøver, kontroller, opplæringer og behandlinger,
og det er tilbud til pasienter med hjertesykdom, lungesykdom, diabetes,
blod- og kreftsykdommer, for å nevne bare noe. Det utføres også
røntgendiagnostikk og blodprøvetaking der.
Når Stavanger universitetssykehus er til stede
i Egersund, sparer det folk i regionen for rundt to timers reisevei
for å få utført tjenestene. Det kan bety at foreldre og barn kan
spare to timer på en diabeteskontroll, at en kreftsyk pasient kan spare
to timer på en cellegiftbehandling, og for en lite mobil pasient
kan det bety at man sparer en tur med ambulanse, noe som kan forhindre
et tap av akuttberedskap i regionen i disse to timene. Sist, men
ikke minst: For de aller svakeste, som er avhengig av hyppig cellegift,
blodoverføring og andre spesialiserte behandlinger, vil ubehaget
som følger med turer til Stavanger, være tungen på vektskålen som
gjør at de sier fra seg muligheten til behandling.
Tilbudet er derfor av enormt stor betydning
for enkeltmennesker, ja, også for de aller mest sårbare blant oss.
Det er jo akkurat det vi har som utgangspunkt for helsepolitikken vår.
KrF mener at en nedleggelse av tilbudet er
feil. Vi mener det må opprettholdes. Vi er også veldig skeptisk
til den helsepolitikken som føres nå, der investeringer gjøres på
bekostning av drift, og at det skjer sted etter sted, og at samtidig
som Stortinget har sagt at man skal utrede et skille mellom drift
og investeringer, og vi har en helsereform på trappene, legges tilbud
ned.
Derfor fremmer vi, sammen med Senterpartiet,
FrP, Rødt, SV og MDG, følgende forslag i dag: «Stortinget ber regjeringen
sikre at det polikliniske tilbudet ved sykehuset i Egersund blir
videreført.»
23. apr 202611:13· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))
Det er ingen tvil om
at det er forskjell på å være mann og kvinne, og gjennom historien
har mange kvinner kjempet for at de som kommer etter, skal ha like
rettigheter, ha de samme mulighetene i arbeidsmarkedet og få rett
til helsebehandling og rett behandling, bare for å nevne noe. Vi
har kommet langt, men vi har også kommet kort. Kvinners fysiske
plager blir ofte tullet bort og harselert med. Kunnskapsnivået hos
både kvinner og menn er fortsatt ganske lavt, og det er et veldig
stort tabu rundt ulike typer plager.
Kvinner lurer på om det er noe galt med dem.
De føler det som at hjernen har sluttet å fungere. Noen forteller
også at de har lurt på om de har fått en tidlig demenssykdom. Mange holder
det for seg selv – og så er det egentlig bare en helt naturlig fase
som vi kvinner går igjennom, og som preger oss på ulikt vis, nemlig
overgangsalderen.
Én ting hadde vært om det ikke hadde vært noe
å gjøre med det, om det bare var å leve med de plagene, men det
er faktisk behandling tilgjengelig – kanskje ikke så lett tilgjengelig,
vil noen si: Ofte må kvinner både kjøre til neste apotek og bestille
pakker fra den andre siden av landet for å få tak i det. Likevel
er altså hormonbehandling tilgjengelig, og det har også god effekt.
Kvinner forteller om en helt annen hverdag og en helt annen livskvalitet
med hormoner. Samtidig er det også dyrt, og 80 000 kvinner har nå
skrevet under på Sanitetskvinnenes opprop om å få hormonbehandling
på blå resept.
Helseministeren vår gikk ut med brask og bram
i valgkampen og lovte at kvinner nå skulle få hormonbehandling på blå
resept. I dag har altså Arbeiderpartiet mulighet til å stemme for
forslag om nettopp dette, oppfylle sitt eget valgløfte og vise handling,
ikke bare ord og lovnader, men det kommer man altså ikke til å gjøre.
Det trengs mer kunnskap og åpenhet, og behandling kvinner
trenger, må gjøres mer tilgjengelig. Derfor stemmer vi for forslaget
om å få hormonbehandling på blå resept i dag, og vi vil også stemme
subsidiært – hvis det ikke får flertall – for forslaget fra Senterpartiet
med flere.
22. apr 202611:27· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Statsråden er opptatt
av å spare helsekroner, og da vil jeg gi statsråden et råd. Det
viktigste vi kan gjøre for å spare helsekroner, er nettopp å sikre
at folk holder seg friske og ikke trenger helsehjelp. Da må vi virkelig
forebygge. Over tid har andelen røykere gått ned, men nå ser vi
at andelen unge røykere igjen stiger. Vi har en regjering som kommer
med mer alkoholliberalisering, som vi vet er et stort folkehelseproblem,
og vi har fortsatt utfordringer rundt både mat og manglende aktivitet
i befolkningen. Vi har fortsatt ikke en merking av ultraprosessert
mat. Vi har fortsatt ikke trening på resept. Derfor vil jeg utfordre
statsråden til slutt: Hvis man skal kutte eller få mer helse igjen
for helsekronene, hva skal statsråden gjøre for å forebygge bedre?
22. apr 202611:25· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Statsråden nevnte i
stad at man må lære av sine feil, men det er nettopp det man ikke
gjør, for situasjonen på Stavanger sykehus er ikke enestående –
tvert imot. Da komiteen var på besøk på Drammen sykehus tilbake
i tid, fikk vi de samme tilbakemeldingene om manglende pauserom
og uhensiktsmessig utforming av mottaket, som bidrar til mindre,
ikke mer effektiv drift. Også i legeyrket har det skjedd store endringer,
og leger forteller om lange vakter, overtid som ikke registreres,
ansettelser i korte vikariater, forventningspress og fryktkultur.
Vi hadde jo en aksjon, Leger må leve, etter
et tragisk selvmord i 2023, som viser nettopp hvor viktig arbeidsvilkår er
i helsetjenesten vår. Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre bedre
arbeidsvilkår for legene og sykepleierne våre?
22. apr 202611:23· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Statsråden ba meg om
å dra til Stavanger universitetssykehus. Det er nettopp det jeg
har gjort. Jeg vil egentlig anbefale statsråden å snakke med noen
andre, de ansatte, når han er ved Stavanger universitetssykehus,
for det er de som forteller om den situasjonen som er på deres jobb.
Nei, det er på ingen måte farlig å være pasient
på Stavanger universitetssykehus, og det handler om de vanvittig
dyktige fagfolkene som går på jobb hver eneste dag. Statsråden sier
at de ansatte framover ikke skal løpe raskere, men på Stavanger
universitetssykehus har man portører som har opp mot 40 000 skritt
på en vakt. Er det sånn det skal være å være ansatt på et sykehus?
Ledere slutter på sykehus i Norge fordi presset
om kutt blir så stort at det ikke lenger oppleves som forsvarlig
å stå inne for de kuttene man må gjennomføre. Norsk overlegeforening
sier at korrigert for økte og nye oppgaver, er bevilgningsnivået
i 2025 lavere enn det var i 2020 og 2021.
22. apr 202611:19· Innlegg
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Det har vært mange festtaler
i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene
og realitetene ikke henger sammen.
For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus.
Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom,
og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at
traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles
det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt,
og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på
jobb. Samtidig opplever ansatte at løftet om en mer tilstedeværende
ledelse ikke er innfridd, sykehuset har store budsjettunderskudd,
og det er ansettelsesstopp og beskjed om ikke å erstatte ansatte
som slutter, til tross for at alle poster melder om bemanningsbehov.
Sykefraværet har på visse avdelinger vært på
nær 20 pst., og flere leger og sykepleiere har sluttet. Ett av innsparingstiltakene
de ansatte på akuttmottaket har fått, er å kutte ned vaktene sine
med ti minutter om dagen. Det betyr altså at de må møte ca. fem
dager mer på jobb i løpet av året.
Jeg vil spørre helseministeren: Er det dette
statsråden mener når han sier at vi skal ha mer helse for hver krone?
15. apr 202611:19· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Det leder meg egentlig
videre til et nytt spørsmål. Nylig lanserte Kirkens Bymisjon en
rapport om bostedsløshet. Tidligere har det vært et fenomen som
har knyttet seg sterkt til enslige, gjerne med psykiske utfordringer,
rusproblemer og dårlig boevne, men nå meldes det om at stadig flere
barnefamilier er bostedsløse, og at det er folk i arbeid som ikke
har et fast bosted. Det går spesielt hardt ut over barna. Som i
forrige spørsmål peker regjeringen på økt boligbygging, men det
vil ikke hjelpe de barna og disse familiene, og derfor vil jeg spørre
hva regjeringen nå gjør for å sikre alle familier et sted å bo.
KrF har fremmet et forslag på Stortinget om en handlingsplan mot
bostedsløshet for barnefamilier. Er det noe regjeringen vil se på?
15. apr 202611:17· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Det er all grunn til
å gi honnør for både billigere barnehage og økt barnetrygd, som
regjeringen ofte peker på, men det er jo budsjettforlikene som har
gitt dette og ikke regjeringens forslag i seg selv. En fersk rapport
fra Fafo sier at matkøer brer om seg i store deler av landet. Det
er minst like mange organisasjoner som deler ut mat i dag som i
2023, og andelen som hentet matposer lenger enn to år, har økt fra
22 pst. til 39 pst. Etterspørselen har ikke gått ned, sier Inger
Lise Skog Hansen i Fafo. Det framstår heller ikke som et midlertidig
krisetiltak, men mer som et institusjonalisert og varig innslag
i det norske velferdssamfunnet, sier hun. Hva tenker statsministeren om
at dette har skjedd under hans tid i regjering, og spesielt ettersom
regjeringen gikk til valg på at det nå skulle være vanlige folks
tur?