• 9. jun 202623:18· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Jeg legger merke til at statsråden ønsker å gjøre det lettere for disse familiene. Når nettopp en sånn type ordning er noe som familier som har barn med Downs syndrom eller andre funksjonsvariasjoner, etterspør og ønsker, og de selv prøver å finne en løsning når vi ikke har den, lurer jeg på: Hvorfor er statsråden opptatt av å sikre nye tiltak, men da ikke dette, som er etterspurt av familiene det gjelder?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:16· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  I mitt tidligere innlegg sa jeg noe om statistikken som viser at om lag ni av ti som får påvist Downs syndrom i svangerskapet, velger å ta abort. Hva er statsrådens tanker om den statistikken og den utviklingen? Ønsker statsråden å gjøre noen politiske tiltak for å legge bedre til rette, eller mener statsråden at dette er en utvikling som er uavhengig av politiske tiltak og mulighet for å snu?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202623:14· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  Når statsråden snakker om dette, er det som om man tar utgangspunkt i at alle som får beskjed om at barnet i magen har en funksjonsvariasjon, står overfor et valg. Men mange har egentlig bestemt seg. De ønsker å bære fram barnet, og det helsevesenet de da møter, er et helsevesen som til stadighet problematiserer det valget som de har tatt fra starten av. Og ønsket om denne ordningen kom jo så sterkt fordi den informasjonen som er i det offentlige, har vært så ensidig. Ønsket kom som en mulighet for å møte noen som har stått i den samme situasjonen, ikke nødvendigvis for å berede grunnen for å skulle ta et annet valg, men for å forberede seg på den situasjonen som kommer. Og spørsmålet mitt til statsråden er egentlig: Når statsråden sier at det er etisk problematisk å ha en sånn ordning, hva slags etisk vurdering har statsråden av den ensidige informasjonen som helsevesenet kommer med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202622:57· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

  For 15 år siden sto Marte Wexelsen Goksøyr i Stortingets vandrehall og utfordret daværende statsminister Stoltenberg om mennesker med Downs syndroms rett til liv. Den gang avviste Stoltenberg at Arbeiderpartiet ville endre lover som ville gjøre det lettere å ta abort ved indikasjon på Downs syndrom. Vi skulle ikke gjøre som Danmark. Siden den gang har tidlig ultralyd blitt innført, NIPT-test har blitt innført og abortloven er utvidet – alt med argumentasjon om bedre informasjon. Samtidig viser statistikken en økning i antall aborter ved påvist Downs syndrom, og tallene indikerer at så mange som ni av ti som får påvist Downs syndrom i svangerskapet, tar abort. Vi har hørt historiene fra de familiene som har valgt å bære fram barnet, om hvordan de ble møtt i helsevesenet, om at svar på NIPT-test ble gitt over telefon uten av familiene var forberedt på det, og om jevnlige spørsmål helt fram til abortgrensen om de ønsket abort til tross for at de gjentatte ganger hadde sagt at de ønsket å bære fram barnet – en ensidig problematisering og en opplevelse av press. I en veldig sårbar situasjon og en sårbar tid kan det å møte en likeperson være viktig – noen som har vært gjennom akkurat det samme, noen å spørre. Og flere familier, Downs Syndrom Norge og Handikapforbundet har også påpekt hvor viktig et slikt tilbud kan være. Det er et helt frivillig tilbud både for familiene som ønsker å stille opp og for familiene som ønsker å benytte seg av tilbudet, og det kan også bidra til å gjøre familiene best mulig forberedt til livet som kommer etter fødsel. Jeg er bekymret for statistikken. Et samfunn uten mangfold og uten rom for ulikhet er et fattigere samfunn. Det sier også noe veldig alvorlig om vårt samfunn om familier opplever at det ikke er god nok støtte og oppfølging. Om de opplever og frykter at belastningen ved å bære fram et barn med Downs syndrom eller funksjonsvariasjoner er for stor, sier det noe om vårt samfunn og hva slags apparat vi har. Vi kan politisk sikre bedre støtte og oppfølging. Vi kan som samfunn stille opp for disse familiene. Dette forslaget som nå får flertall, er en del av det, og det er jeg veldig glad for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:57· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Det passer bra å komme etter representanten Eilertsen her, for jeg tenkte jeg skulle kommentere nettopp forslag nr. 14. Når man ser oversikten over ledere som også er styremedlemmer i ulike helseforetak, ser det nærmest ut som et edderkoppnett. Det er de samme personene som sitter i hverandres styrer, og det svekker tilliten til foretakene. Samtidig mener KrF at dette må vurderes i de ordinære prosessene. Det kan ikke løses gjennom et forbud mot at enkelte personer kan sitte i styrer, og det kan faktisk hende at det er fornuftig også en gang iblant at en leder sitter i et styre, uten at jeg eller andre her i denne salen er de beste til å vurdere det. Det er nettopp det som vurderes i prosessen for å komme fram til et styre. Slik det er nå, framstår det som en ukultur, og jeg vil være veldig tydelig på at det må det ryddes opp i. Jeg forventer også at det gjøres, for slik det er nå, svekker det tilliten, og det er svært uheldig i den situasjonen vi står i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202621:06· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Det er helt grunnleggende for folks trygghet og for beredskapen vår at vi har gode og tilgjengelige lokalsykehus. Det bekymrer meg veldig at en presset økonomi bidrar til at tilbud legges ned, uten at det er noe faglig grunnlag for det. Hele omstruktureringen og hvordan helsetjenestene våre skal se ut framover, vil være en viktig del av helsereformutvalget og arbeidet med oppfølgingen av det, og det er nettopp der disse problemstillingene hører hjemme. Det er veldig kritisk hvordan de store investeringskostnadene og rentene legger press på og nå tvinger fram kutt i driften. KrF er mot den finansieringsmodellen. Vi mener at investeringer og drift må skilles, sånn at ikke slike investeringskostnader gjør at driften blir skadelidende. Penger trylles ikke fram med vedtak i Stortinget. Forslagene til kutt ulike steder kommer på bakgrunn av behovet for å kutte for å få budsjettene i balanse. Om Stortinget vedtar at enkeltkutt ikke skal vedtas, er det andre kutt som tvinges fram, og konsekvensen av disse har ikke blitt lagt på bordet. KrF har i vårt alternative budsjett lagt inn langt mer penger. Jeg er mot alle de kuttene som kommer basert på finansieringsmodellen vår. Det er mer penger enn det regjeringen har lagt fram, og det som ligger i budsjettforliket. Heller ikke nå, i revidert budsjett, kommer det mer penger, og det er kritikkverdig i den situasjonen sykehusene våre står i. Med det utgangspunktet gjør det det veldig vanskelig å støtte forslagene som gjelder helt spesifikke tilbud, for man ser ikke hva slags alternative kutt som kommer, og som egentlig er vurdert å gjøre enda mer skade. Vi støtter forslag nr. 16, fra Høyre, som er en del av det løse forslaget vi tidligere har vedtatt. Kutt får konsekvenser. Det vil være å føre folk bak lyset om man sier at kutt ikke skal gjennomføres, men heller ikke legger penger på bordet. Når det gjelder situasjonen i Møre og Romsdal, men også andre steder, er den kritisk. Det som kan løse situasjonen, er mer penger på bordet, en ny finansieringsmodell og en styrking av sykehusene – ikke disse forslagene, som bare vil være noe på papiret, og som ikke vil kunne gjennomføres i praksis.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:41· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Det er allerede sagt mye i denne saken, og flere har vært inne på det faktum at 1000–2000 barn legges inn på sykehus med RS-virus hvert år. Det er ganske dramatiske tall, og det er forferdelig for både nyfødte og deres familier å bli satt i en slik situasjon, selv om vi har en vaksine tilgjengelig, og selv om vi kunne forebygget det. Det legger beslag på helsetjenesten, og det gjør at familier opplever at en svært sårbar tid blir enda verre. Så er det i grunn ingen uenighet – vi må bare være ærlige om det, det er ikke noen uenighet i denne saken – og jeg er veldig glad for at vi ikke har en debatt hvor vi er helt uenige om hvorvidt denne skal innføres, og om den skal tilgjengeliggjøres for alle. Det handler om hvordan det skal gjøres, og jeg synes det er synd at vi ikke har kunnet samle hele komiteen, og at ikke alle partier kan stå sammen om dette. Jeg synes det er synd at vi ikke har en mer offensiv regjering som får dette på plass. For nå handler det om å få det på plass til sesongen som kommer, så man forhindrer alle disse innleggelsene, og at man bruker pengene på rett sted og ikke på behandling, når det faktisk kan forebygges. Så vil jeg påpeke en veldig tydelig merknad i saken: Det er penger som skal hentes, og det er virkelig regjeringspartiet og deres samarbeidspartiers ansvar når man forhandler budsjett. Vi har lagt inn mer penger til sykehusene, vi har lagt inn mer penger til helsetjenestene. Det kan også regjeringen og deres samarbeidspartier gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:38· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Vi må bli bedre til å forebygge, og vi må gjøre vaksiner lettere tilgjengelig. I dag gjør byråkratiet at innføring av vaksiner går for tregt, og tilgjengeligheten bør også bli bedre. Spesielt viktig er det å gjøre vaksinering tilgjengelig der folk bor. Det kan apotekene bidra til. De har en viktig rolle i at de har kunnskapen, de er tilgjengelige, det er lengre åpningstider og det er mer fleksibelt, men for få vet om muligheten, og man må også gjennom en rulle – med henvisning osv. – for å få vaksinen tilgjengelig. Når vi bruker penger på feil sted, gjør det at vi bruker pengene på behandling framfor på forebygging, og vi legger beslag på ressurser i helsetjenestene. Men viktigst av alt: Det gjør at mennesker må gjennom sykdom som kunne vært unngått. Det er jo hele grunnlaget både for at vi har vaksiner, og for at vi i større grad må tilgjengeliggjøre vaksiner – økonomi, men mest av alt for å hindre menneskelig sykdom.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:14· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Jeg har heldigvis aldri operert noen i buken, men jeg har heller aldri møtt en kvinne som har gått på jobb dagen etter keisersnitt. Det er nettopp det det er snakk om – tilsvarende operasjoner med tilsvarende tid. I dag ber man egentlig kvinner gå på jobb rett etter man har tatt keisersnitt, for man får ikke sykmelding eller den oppfølgingen som trengs etter et keisersnitt. Det er hele poenget med dette forslaget. Ellers mener jeg at når det gjelder dette med én-til-én-oppfølging, handler det faktisk om vi aksepterer det eller ikke. Det er tydelig at et stortingsflertall dessverre mener at det skal aksepteres at man ikke har jordmor under fødsel. Jeg mener virkelig at det er noe alle kvinner skal ha rett til, og derfor står jeg også helhjertet inne i det forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:08· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Statsråden sa i replikkutvekslingen at ni av ti får hjemmebesøk, men det er å sminke på tallene. En tredjedel får altså ikke hjemmebesøk av jordmor. På sommeren får halvparten ikke besøk, og jeg reagerer veldig på at statsråden faktisk ikke tar dette på alvor og ikke ser forskjellen på å få besøk av en helsesykepleier og en jordmor og ikke ser forskjell på de ulike oppdragene som en helsesykepleier har på hjemmebesøk, og en jordmor har på hjemmebesøk. Og så skulle man tro, ut fra statsrådens argumentasjon, at det var i distriktskommuner dette var en stor utfordring, men det er ikke det heller. I sentrale strøk har man utfordringer med å sikre hjemmebesøk, og da handler det ikke kun om rekruttering. Det handler om at sykehusene kutter, og derfor blir det lavere liggetid i sykehusene på grunn av økonomi, og det kuttes i kommunene. Derfor får man heller ikke hjemmebesøk. Jeg vil også understreke viktigheten av å endre finansieringsmodell. Nå er det altså sånn at det lønner seg i sykehusene at fødslene går raskt, og at det er mer medisinske inngrep. Når det er dårlig bemannet, og når det er stress på avdelingen, endrer dette faktisk hele fødselsomsorgen, uten at det egentlig er villet, men fordi vi har den finansieringsmodellen vi har. Jordmorstyrte avdelinger legges ned, og terskelen for medisinske inngrep reduseres. Derfor er dette forslaget om forløpsfinansiering viktig. Det er sånn at hvis vi mener det ikke er greit at en jordmor har ansvaret for to kvinner i aktiv fødsel samtidig, må vi faktisk gjøre noe med det og ikke bortforklare det, og det er nettopp dét våre forslag tar til orde for. Til slutt vil jeg bare løfte fram forslag nummer fem om keisersnitt og å likestille det med andre helt like operasjoner. Nok gang ser vi hvordan det kvinner må igjennom, får en annen stilling i helsevesenet enn andre typer operasjoner. Det undrer meg at oppfølgingen og rettighetene tilknyttet keisersnitt altså er dårligere enn tilsvarende operasjoner. Det er helt uforståelig og viser en veldig tydelig forskjellsbehandling at inngrepet og konsekvensene av keisersnitt egentlig ikke tas på alvor. Jeg vil også benytte anledningen til å nevne forslag 6 og 7 fra SV, Senterpartiet og Rødt, og forslag 8 fra Senterpartiet. Der ligger vi ikke inne i innstillingen, men vi vil støtte de tre forslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:42· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Når statsråden her sier at alle får hjemmebesøk, enten det er fra jordmor eller helsesøster, viser det nettopp problemstillingen. Når helsesøster kommer hjem til en fødekvinne, er det for å ivareta barnet. Heldigvis klarer også helsesøster på en god måte å ivareta kvinnen, men det er ikke det samme. Når liggetiden går så drastisk ned, krever det en annen oppfølging i kommunene. Det er ikke riktig at dette bare handler om at kommunene ikke får tak i folk. Det handler om en nedbygging over tid i kommunene. Hvis vi skal ha den liggetiden som statsråden sa her at man ikke kunne bestemme politisk, krever det også at man har apparatet i kommunene. Når er regjeringen villig til å sørge for at man har det apparatet, når det viser seg at det er rettighetsfesting som må til? Kommunene kutter jo der det ikke er helt nødvendig på grunn av at man har regler som styrer det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:40· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  For seks år siden sto det kvinner utenfor her med plakater hvor det sto: Jeg føder ikke alene. Like etter det fremmet KrF forslag om at ingen skulle føde alene, og at man skal kunne ha med seg en støtteperson under fødsel. Dette ble vedtatt i Stortinget forrige uke. Det Stortinget også har vedtatt, er at alle kvinner skal ha rett til hjemmebesøk i tråd med retningslinjene. Der lar regjeringen vente på seg, og jeg lurer på: Må vi vente like lenge? Da skjer det kanskje et regjeringsskifte imellom der, og vi får fulgt opp likevel – men når kommer regjeringen til å følge opp Stortingets vedtak om hjemmebesøk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:19· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Det er historie på historie om kvinner som ikke har fått hjelp, kvinner som er usikre og ensomme, kvinner som lever med store smerter, og som ikke blir trodd eller tatt på alvor. Vi må spørre oss: Er det akseptabelt? Hva er svaret vi har til disse kvinnene? Er det at det tross alt var verre før, eller at det tross alt er verre i andre land rundt oss? Det er faktisk heller ikke rett. Liggetiden var lenger før. Det var ikke alt som var verre før, snarere tvert imot har barselomsorgen blitt nedprioritert over år. Andre land har på plass flere av de tiltakene som blir fremmet i dette representantforslaget. Historiene er også så mange at det ikke bare er enkeltsaker, det er systemisk. En krevende barseltid får for noen fysiske og psykiske konsekvenser resten av livet. Barseltiden er en særlig sårbar periode som forutsetter tett og forutsigbar oppfølging. Overgangen i dag er utrolig stor fra et svangerskap der du har tett oppfølging, gjerne månedlig eller oftere enn det også, til nærmest ingenting når du kommer hjem fra sykehuset. På barselavdelingene ansettes sykepleiere i jordmorstillinger, og når kvinner og barn skrives ut, er kommunetilbudet viktigere enn noen gang, men også der kuttes det. Stortinget har vedtatt at alle skal få hjemmebesøk i tråd med retningslinjene, men regjeringen følger ikke opp, og i kommunene kuttes det. Barseltiden kan være den beste, den mest fantastiske, den mest nære tiden, og for mange er den nettopp det. Mange får virkelig god hjelp og god oppfølging og støtte, og sånn bør det være for alle. Jeg er glad for at vi i dag får flere gjennomslag som vil bedre fødsels- og barselomsorgen, men det er likevel behov for å styrke barselomsorgen ytterligere. Det handler om likestilling, det handler om å ta kvinner på alvor, det handler om å ta den sårbare tiden som barseltiden er, på alvor. Med det tar jeg opp forslagene nr. 2, 9 og 10.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:32· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

  Bostedsløshet blant barnefamilier er et økende og alvorlig problem i Norge. Jeg vil begynne med å takke komiteen for en god behandling av representantforslaget fra KrF, i og med at vi ikke er en del av komiteen. Tall fra SSB viser en markant vekst i antall familier som oppholder seg i et midlertidig botilbud, og flere blir også værende over tid. Samtidig gir Kirkens Bymisjons rapport Snakk om bostedsløshet blant barnefamilier et tydelig bilde av hvordan dette rammer i praksis. Barn vokser opp uten et fast og trygt sted å bo, og det påvirker både helse, utvikling og skolegang. Foreldrene beskriver en hverdag med knapp økonomi og liten margin, og mange oppgir at de tjener for mye til å få hjelp, men for lite til å klare seg. Det som også kommer tydelig fram, er at det i stor grad handler om strukturelle forhold: et presset leiemarked, høye priser, mangel på egnede boliger og boligsosial politikk som ikke treffer godt nok. Det gjør at flere familier faller mellom ordningene. Det handler altså om at vi har ordninger som skal sikre familier, og det handler ikke om systemene i seg selv, men at systemene og ordningene ikke snakker sammen. Hjelpen oppleves som veldig uoversiktlig, og den kommer først når situasjonen har blitt helt akutt. Barn rammes særlig hardt av dette. Ustabile boforhold gir utrygghet, hyppige flyttinger og brudd i både skole, fritid og venner. Dette er forhold vi vet har betydning langt utover barndommen. Vi vet at en god barndom varer livet ut, og det gjør også en vond barndom. Denne utviklingen har skjedd under Støre-regjeringen. Det er mulig å snu den. Vi har gjort det før. Vi har hatt lavere tall før, og vi har hatt høyere tall før. Vi har hatt tiltak på plass som har snudd utviklingen. Derfor er det behov for en mer samlet og forpliktende innsats. Det er utrolig viktig at Stortinget tar grep for dette i dag – både ved å iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet og ved å samle informasjon som kan bidra til å sikre at systemene snakker sammen. Jeg er veldig glad for at vi har et bredt flertall, og at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagene som legges fram i dag. Med det fremmer jeg de løse forslagene, på vegne av FrP, Høyre, SV, Rødt og KrF.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:08· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

  Vi mangler helsepersonell for framtiden. Det er en av de viktigste diskusjonene vi skal ha her i Stortinget også framover, og et av de viktigste grepene vi faktisk kan gjøre for å sikre rekruttering, er nettopp å sørge for at helsetjenesten vår er en attraktiv arbeidsplass – en helsetjeneste som unge folk ønsker å utdanne seg inn i, jobbe i og ikke slutte i. Akkurat nå ser vi veldig mange eksempler på det motsatte: et veldig høyt arbeidspress, lav grunnbemanning, som gjør presset enda større ved høyere sykefravær, og flere som slutter fordi presset blir for stort. Man ønsker å ha en annen type hverdag enn det vi ser i helsetjenesten. Dette forslaget føyer seg på en måte inn i rekken av denne problematikken, at det ikke engang er tilgjengelige pauserom. Komiteen var til og med på tur til Drammen sykehus og fikk se hvordan sitsen var på Drammen, som var utgangspunktet for dette forslaget. På avdeling etter avdeling var det kombinerte pause- og arbeidsrom, hvor man ikke fikk det nødvendige for å kunne ha en pause og hvile. Jeg er veldig glad både for at forslaget har kommet hit til Stortinget, og for at vi har en enstemmig komité, for det er et tydelig politisk signal om at dette må på plass. Vi må ha attraktive arbeidsplasser på sykehusene våre, og det å sikre noe så grunnleggende som et pauserom er en viktig del av det. Så mener jeg det er viktig at vi framover sikrer at det vi sier, og hvordan vi framstiller helsetjenestene, står i stil med det som de ansatte opplever der ute, at vi møter de ansatte på en god måte. Jeg tror mange opplever at det ikke er helt sånn, når det blir malt et veldig fint glansbilde av hvordan det ser ut, og man opplever arbeidshverdagen som veldig presset. Da er det vårt ansvar å endre lover, men også å sikre budsjetter som gjør at sykehusene har økonomi til å ha god bemanning, og ikke minst også sikre en modell som gjør at ikke disse investeringene, som er helt nødvendige, og som må gjøres, går ut over driften.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:41· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Det er åpenbart store fordeler med nye sykehus. Det er ingen som har påstått noe annet. At noen vil gå tilbake til gamle sykehus, må heller ikke være utgangspunktet for en debatt om man har lykkes med de nye. Hvis det var sitsen, hadde man jo virkelig ikke lyktes. Jeg opplever gang på gang at statsråden egentlig skyver de utfordringene som er helt oppe i dagen, under teppet, at feilene som er gjort ved de nye sykehusene, bare bortforklares, og at statsråden ikke tar innover seg de utfordringene ansatte står i hver dag og peker på. Det mener jeg er ganske alvorlig, og jeg hadde forventet noe annet. Det viser kanskje nettopp behovet for en gransking. De veggene det er snakk om, ble ikke revet fordi man ikke ville ha enkeltrom likevel, men flermannsrom. Nei, de ble revet fordi man på grunn av kutt i driften ikke lenger hadde økonomi til å bemanne enkeltrom, og derfor heller måtte gå over til flermannsrom. Det er ikke mulig å ha korridorpasienter fordi man i en innsparingsprosess kuttet ned på arealet på korridoren, og derfor kan man heller ikke ha pasienter i korridoren. Ansatte på sykehus etter sykehus, enten det er St. Olavs, Drammen, Kalnes eller Stavanger, peker på akkurat det samme: Nye sykehusbygg bygges på en måte som ikke er hensiktsmessig innrettet for deres arbeidsdag. Man går lenger, man må gå flere ganger fram og tilbake for å hente medisiner. Hvis man har glemt noe, skaper det utfordringer. Det er nettopp dette vi har pekt på. Vi kan ikke gjøre de feilene. Det er ikke nybegynnerfeil når de gjøres gang på gang. Da er det ganske systematisk, og det er det jeg mener man virkelig må se at er utfordringen med det, man må anerkjenne det, og så må vi få til å bygge sykehus på en annen måte, så vi ikke står i disse feilene gang på gang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:32· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Statsråden sa i sitt innlegg at denne saken kommer av noen vegger som måtte rives. Det er å bagatellisere hele denne problemstillingen. I Stavanger er det sånn at antall pasienter som ligger i gangene, har stupt, sier statsråden. Ja, det er ikke så rart, når gangene er bygd for smale til at det i det hele tatt er mulig å ha korridorpasienter der. Dørenes vinduer er i en vinkel som gjør at man må inn for å sjekke pasienten, istedenfor å kunne se inn vinduet, sånn som det var tiltenkt, og man måtte skjære igjennom en betongvegg etter at traumerommet var bygd, for at ikke pasientene skulle tas gjennom venteværelset. Jeg var på St. Olav. De pekte på akkurat det samme der, at det var store utfordringer med arealutnyttelse. I Drammen, på akuttavdelingen, pekte de på akkurat det samme: lite hensiktsmessig utforming for de ansatte og for lite bygg når det sto ferdig. Så mitt spørsmål er egentlig hva statsråden synes om disse utfordringene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202617:08· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Gang på gang ser vi utbyggingsprosjekter der et helt ferdig, nytt sykehus igjen har for lav kapasitet fra dag én, der byggene og utformingen av dem hindrer god og effektiv drift, og der det må gjøres endringer og innsparinger underveis i prosjektet som ender med å forhindre effektiv og god drift. At det i prosjekter gjøres justeringer, er helt naturlig, og at det er god budsjettdisiplin, er bra – men ikke når man ender med endringer for å spare på investeringsbudsjettet, som igjen gjør at driftsbudsjettet blir langt høyere. At det skjer feil, er én ting, men å gjenta feilene er underlig. At det i Norge gang på gang nå er blitt bygd nye sykehus som må bygges om rett etter åpning, er et tegn på dårlig planlegging og bygging. Det henger åpenbart sammen med finansieringsmodellen, og KrF er tydelig på at vi må skille drift og investering. Som en parentes vil jeg si at det er synd at vi i dag står her og egentlig har et flertall av partiene i denne salen som sier at man er for å endre finansieringsmodellen, men at vi fikk et svakere flertall enn vi kunne ha fått da dette var oppe til behandling tidligere. Vi mener også at i tillegg til å endre finansieringsmodellen, som tar tid, må det gjennomføres en ekstern evaluering for å sikre at de feilene som nå har skjedd, ikke skjer igjen. Til slutt vil jeg melde fra om at KrF subsidiært vil stemme for de andre forslagene dersom forslaget vi selv er med på, faller. Det er tross alt bedre enn ingenting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Helseplattformen har fått mye kritikk – og det har vært betimelig. KrF har vært kritisk til både Helseplattformen som arbeidsverktøy og prosessen rundt hele innføringen. Når et prosjekt virker for godt til å være sant, er det som regel det. Her er det et luftslott som virkelig har slått sprekker. Midt oppi det hele har også Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge blitt påført veldig store utgifter, nettopp for å være forsøkskanin, og de bærer nå konsekvensene, med både et krevende system og de økonomiske belastningene. Vi har et system hvor det tar vanvittig lang tid både å orientere seg igjennom det som står på skjermen, og å sikre helt grunnleggende pasientbehandling, som legemiddelsamstemming og at det tar lang tid å lære seg systemet. I tillegg er det fastleger som ikke tar det i bruk. Vi har gjennomført høring i denne saken, og jeg har også vært både i Møre og Romsdal og på St. Olavs hospital og snakket med brukere av systemet. Det framstår tungvint, men det har blitt bedre. Og tro det eller ei: Helseplattformen har gitt noen gode fordeler også. Spesielt vil jeg framheve brukerrådets perspektiv, som de kom med, om hvordan det ser ut fra det perspektivet. Det er også en del av kommunene som har veldig god erfaring med dette. Vi har også fått veldig tydelige tilbakemeldinger om at omstillingsevnen er på et bunnpunkt etter å ha stått i jevnlig omstilling over lang tid i forbindelse med Helseplattformen, og det å skulle snu nå og kjøre en lang ny prosess vil være svært krevende for alle. Vi må rette fokuset framover, ikke bakover. Hvis dette systemet skulle blitt erstattet, ville det ikke bare blitt erstattet med ett system; det har erstattet mange ulike systemer, som man måtte anskaffet igjen. Vårt perspektiv nå er at vi må både sikre bedre brukervennlighet, sikre pasientsikkerheten og sikre effektivitet. Økonomisk må ikke det å påta seg et pilotprosjekt få de store konsekvensene som dette har hatt, konsekvenser som til syvende og sist går utover pasientene. Derfor stiller KrF seg også bak forslaget om å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag og sikre prosesser som fungerer bedre framover. En skrinlegging av Helseplattformen nå ville vært uansvarlig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:54· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Jeg vil også ta opp dette med ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU. Det er beroligende som sådan at statsråden her sier at det ikke skal svekke kvaliteten, at vi fortsatt skal ha et studium, men spørsmålet er jo egentlig: Skal det være et studium, eller skal det være et internt studium, eller en intern videreutdanning. Slik det har vært til nå, har det jo vært ved NTNU, det har gitt studiepoeng, og det har vært viktig – også kvalitetsdrivende. Når statsråden sier at man fortsatt skal ha dette studiet, er derfor mitt spørsmål: Skal det være et studium, og skal det gi studiepoeng, sånn som i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:29· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Jeg er bekymret for framtidens fødsels- og barselomsorg og ikke minst også situasjonen som veldig mange jordmødre står i egentlig hver eneste dag, i et kjempestort arbeidspress. I tillegg har vi mangel på jordmødre, og det er høy turnover. Grunnbemanningen er lav, og 90 pst. av jordmødrene oppgir – i Jordmorforbundets egne medlemsundersøkelser – at de både har høyt arbeidspress, og at de har hatt ansvar for flere kvinner under aktiv fødsel. Det må utdannes flere jordmødre, og det er også mange som står i kø for å ta den utdanningen. Nettopp derfor kan vi gjøre det, og vi må gjøre endringer for raskere å få folk gjennom utdannelsen. Det hjelper ikke bare å utdanne flere jordmødre, vi må også beholde dem i tjenesten. KrF mener vi bør ha en nasjonal opptrappingsplan for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet. Så er det viktig å sikre en differensiert fødselsomsorg, for den er virkelig under press, spesielt på bakgrunn av økonomi. Når det er sånn at det ikke lønner seg å gjennomføre en naturlig, men lengre fødsel, at man heller skal sette i gang medisin, fordi det ikke er god nok bemanning og jordmødre som kan være tett på – ja, da er det virkelig barna og kvinnene som blir skadelidende av det. Så inneholder dette forslaget mange gode forslag. Noen av dem får dessverre ikke flertall her, men det er også noen som får flertall. Det er jeg veldig glad for, for det trengs. Vi trenger en tydeligere debatt om dette temaet, og det trengs også tiltak som følges opp, for det holder ikke bare å si at vi har en god og verdens aller beste fødsels- og barselomsorg. Denne regjeringen har jo satt rekord i å nevne andre land, men finansministeren nevnte Tsjad her i en spørretime for en uke siden, at det at det er dårligere i Tsjad betyr ikke at vi skal legge oss på det samme, og det gjelder her også. Selv om vår fødsels- og barselomsorg er en av verdens beste, må vi ikke si oss fornøyd med det, for en rekke kvinner melder om at det er faktisk ikke så bra. De melder om opplevelser som ikke er gode, og ikke minst: Det er jordmødre som står i en enormt presset situasjon. Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202612:58· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

  Det blir framhevet av flere at vi har en pubkultur, og at fotballen er en del av en pubkultur. Det jeg mener er det viktigste i norsk idrettskultur, er virkelig at vi har en kultur der idrett samler folk på tvers av generasjoner, og der det er prestasjon og idrettsglede som står i fokus, ikke alkohol. Vi ønsker ikke å få en situasjon som man har i andre land, der det er alkoholen som er samlingspunktet, der alkoholen preger idrettsarrangementene, og der alkoholen settes foran barn og unge. Det blir sagt at den enkelte må ta ansvar, men vi vet hva faktum er. Allerede i dag oppleves utelivet utrygt for mange. Allerede i dag har vi voldshendelser hver eneste helg. Vi har skader som skjer på grunn av alkoholbruk. Vi hadde nettopp en situasjon på 17. mai der familiene gikk hjem fra Bergen sentrum på grunn av høy rusbruk blant folk. Vi er satt til å lage rammer. Det er vårt oppdrag som politikere. Enten har regjeringen veldig liten tro på framtidige idrettsprestasjoner, på framtidige fotballgutter – vi burde virkelig diskutert rammevilkårene for idretten, hvordan vi kan få flere inn i idretten og med på laget, få flere sånne prestasjoner framover, istedenfor å diskutere hvordan vi skal sørge for at folk får i seg flest mulig øl i løpet av en fotballkamp – eller så viser det bare hvor utrolig lite prinsipielt dette forslaget er. Det vil skape presedens framover. Hvorfor ikke et annet arrangement, hvorfor ikke et kulturarrangement? Det har ikke regjeringen noe godt svar på i det hele tatt. Dette er bare populisme som kom i det øyeblikket man trodde at dette kom til å bli populært, og så viser det motsatte seg. Da burde regjeringen faktisk være klok nok til å snu, lytte til folk og legge til rette for en folkefest, familiefest og gode idrettsprestasjoner. Dessuten kunne man også ivaretatt den pubkulturen som blir snakket om, hvis man bare hadde stemt for KrFs forslag. Da kunne man også sittet litt lenger, uten at det ble mer skjenking.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202612:50· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

  Det er mulig å løse dette på andre måter. Vi har et forslag om det, at man kunne holdt oppe til kampen er over uten at man trenger å endre skjenketidene av den grunn. Det har altså regjeringen gått bort fra. Man ønsker døgnåpen skjenking. Statsråden peker på at dette er en enkelthendelse som ikke vil skape presedens, men da lurer jeg egentlig på om statsråden har så lite tro på at fotballherrene våre vil komme til VM igjen, og hvorfor det er sånn at fotballkvinnene ikke skal kvalifisere til at man gjør de samme type tiltakene når de gjør store enkeltprestasjoner – eller andre idrettsutøvere eller andre kulturarrangement. Hvorfor er dette en enkelthendelse som aldri kommer til å skje igjen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202612:48· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

  Statsministeren uttalte på en pressekonferanse tidligere at regjeringen løser folks hverdagsproblemer, og så pekte han på dette forslaget. Da lurer jeg egentlig på hvem sine hverdagsproblemer dette forslaget løser. Er det de ansatte som må jobbe lenger på barer? Er det politiet, som må prioritere annerledes? Er det de som jobber i helsevesenet, som potensielt sett vil få inn flere skadede, man løser problemene til med dette forslaget? Er det barn og unge man løser hverdagsproblemene til? Hverdagsproblemet Støre peker på, er altså at det ikke er mulig å drikke på en pub mellom kl. 03.00 og 06.00. Da vil jeg spørre statsråden om han er enig i at det er et problem – et hverdagsproblem – at ølkranene er stengt tre timer i døgnet, og at den rette måten å løse det problemet på er å åpne dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

  Det er aldri en veldig god idé å ta avgjørelser i ruset tilstand. Det gjelder også i seiersrus. Jeg gleder meg virkelig over fotballherrene, jeg gleder meg over en fantastisk idrettsprestasjon, og jeg tror vi vil se veldig mye mer av det de neste ukene. Så synes jeg det er synd at den store debatten i kjølvannet av en så stor prestasjon ikke handler om idrett, men at regjeringen har fått det til å handle om alkohol og rus. Det er veldig gode grunner til at vi ikke har skjenking døgnet rundt. Vi vet hva det ville medført. Men det er visst helt uproblematisk for regjeringen at barn kan våkne til at en mor kommer beruset hjem kl. 6 – for det er jo VM. Regjeringen mener altså det er verdt å risikere mer vold og mer skader og barn og unge som pårørende og berørte tredjeparter som opplever berusede voksne i bybildet tidlig om morgenen. Det er jo tross alt VM, så da må vi kunne risikere det. Det å utvide skjenketidene under fotball-VM framstilles som midlertidig, men det skaper presedens. Når det åpnes for dette arrangementet, hva da med det neste? Gradvis kan unntakene bli den nye normalen, og den restriktive alkoholpolitikken som har beskyttet folkehelsen gjennom mange år, svekkes bit for bit. Det er ingen overraskelse at Høyre og FrP går inn for dette, men at Arbeiderpartiet, som sammen med KrF tradisjonelt sett har stått for en restriktiv alkoholpolitikk, her er svært populistiske og korttenkte og går med på dette – og nå ser vi også at folket er imot – og har brukt masse ressurser på det, er virkelig vanskelig å forstå. Jeg tar opp forslaget vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:35· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Når det gjelder nyetableringer, skyldes det en boligsektor som sliter, og at enkeltmannsforetakene øker fordi tømrere må etablere enkeltmannsforetak i stedet. Til syvende og sist handler dette om framtidstro. En gründer som vurderer å satse, en familie som vurderer å ta over bedriften etter foreldrene, en lokal eier som vurderer å investere i sin egen bygd – alle disse sysselsetter og sikrer at vi har liv i hele landet og skaper verdier i hele landet. Og alle disse sier det samme: Det er pessimisme, det er kapitalflukt, og det er eiere som enten ikke tør å satse eller flytter ut fordi norsk eierskapsbeskatning er for stor. KrF tror på et samfunn der det skal lønne seg å skape noe der man bor. Hva tenker statsministeren om at norske eiere mister troen på og muligheten til å bygge videre der de bor, og hva vil statsministeren gjøre for at det fortsatt skal lønne seg å skape arbeidsplasser i hele landet, ikke bare beholde dem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:33· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Statsministeren svarer jo ikke på hvordan regjeringen vil sørge for mer risikokapital til norske bedrifter. Næringslivet vårt møter et krevende internasjonalt bilde. Det gjør også våre nordiske naboland, men henter likevel to til tre ganger så mye risikokapital som det norske bedrifter gjør. Forskjellen er altså ikke verdenen rundt oss, det er politikken. Norge er fortsatt det eneste landet i Norden med både formuesskatt og exitskatt samtidig. Vi har investeringsmiljøer som nå samler norske gründere i Stockholm i stedet for i Oslo. Gründere flytter til Sverige for å kunne realisere og skalere ideene sine. Norge har altså de aller beste forutsetninger for å være det absolutt beste landet for gründere, det beste landet for etableringer og det beste landet for skalering, men det er altså andre land som går langt foran oss. Så er regjeringen tilfreds med at Norge i dag tvert imot framstår som et lite attraktivt land å etablere seg i, og at folk flytter ut?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:31· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  I første halvår i fjor fikk svenske oppstartsselskaper 14 ganger mer kapital enn de norske. Stockholm kalles nå Europas Silicon Valley, og Sverige har på ti år børsnotert flere selskaper enn Frankrike, Tyskland, Nederland og Spania til sammen. Dette er ikke bare KrFs analyse. I regjeringens egen finansmarkedsmelding innrømmes det at gründere og oppstartsbedrifter sliter med kapitaltilgang, og svaret fra regjeringen er nok en kartlegging. Det er ikke kartlegging som skal til, det er kapital. Derfor lurer jeg på om statsministeren er tilfreds med at gapet til Sverige og andre europeiske land bare vokser og ikke har krympet på statsministerens vakt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:29· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  For noen uker siden var helseminister Vestre ute og sa at vi måtte kutte og effektivisere i offentlige utgifter, og jeg er enig i det. Vi kan bl.a. kutte en del i offentlig byråkrati. Men bærekraftig velferd handler ikke bare om utgiftssiden, det handler også om inntektssiden. Derfor er det svært alarmerende at NHOs ferskeste medlemsundersøkelse viser de svakeste framtidsutsiktene blant norske bedrifter på over to år. Det henger selvsagt sammen med en krevende internasjonal situasjon, men også med politikken, eller mangelen på den som sådan, for verdiskaping. Tilgang til risikokapital er den største utfordringen for hele det norske innovasjonsøkosystemet. Norge er dårligst i Norden og under EU-snittet. Derfor vil jeg spørre statsministeren hvordan regjeringen vil sikre tilgang på risikokapital for norske bedrifter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:02· Innlegg

  Møte tirsdag den 19. mai 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om en handlingsplan for å redusere antall aborter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202613:15· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil begynne med å takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema. I årene framover vil antallet mennesker med demens dobles, så det betyr veldig mye for dem det gjelder, og selvfølgelig også for alle pårørende og mennesker rundt. En god demensomsorg handler om å sikre gode helsetilbud og avlastningstilbud og god kompetanse, behandling og pårørendeomsorg. Det handler grunnleggende sett om å sikre et demensvennlig samfunn. Der trengs det store endringer i tiden som kommer. Demenssykdom er som å miste autopiloten. Det sa Ellen til meg da jeg var på besøk på Trondhjems Hospital, som for øvrig har veldig gode tilbud også til spesielt unge med demens. Jeg mener at det at det er som å miste autopiloten, er veldig godt forklart for oss som står rundt. Det betyr at en samfunnsendring må til. Det er ikke bare i helsevesenet vi må ha god kunnskap om demenssykdom, det gjelder også i øvrig lokalsamfunn. For eksempel kan butikkansatte ha stor betydning for hvordan det vil bli i en kø hvis det kommer mennesker med demenssykdom som blir stående i køen. Hvordan løser vi den situasjonen? Det gjelder også bussjåfører, kaféansatte og ikke minst alle oss rundt, for jeg tror det er mangel på kunnskap også hos oss enkeltpersoner. Så er det viktig at vi har gode programmer for unge som har demenssykdom, og deres pårørende, og at vi styrker det, sånn at det ikke er tilfeldig hva slags tilbud man får. Det må ikke avhenge av hvilken kommune man bor i. Statsråden nevnte hjernehelsestrategien i sitt innlegg. Jeg vil bare si at den venter vi på. Den har egentlig vært på bordet lenge, så jeg ser fram til at regjeringen vil levere på det. Interpellasjonen i dag har i stor grad handlet om mennesker i siste livsfase som får demenssykdom. Denne uken fikk Syver Blindheim og familien Livsvernprisen. Jeg tror vi alle gjennom tv-programmet Team Pølsa har blitt veldig godt kjent med Syver og hans viktige kamp og det fantastiske arbeidet som han og flere har gjort med tanke på bekjempelse av og forskning på barnedemens. Han har virkelig bidratt til å vise fram hva barnedemens er, og han har bidratt til at vi har banebrytende forskning på barnedemens i Norge. Det trengs det mer av. Når regjeringen legger fram sin demensplan, vil jeg også minne om at vi trenger mer forskning på barnedemens, og at det også må være en del av demensplanen som regjeringen legger fram.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:35· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Hovedvekten i dette forslaget gjelder tilfluktsrom, men det er også en annen situasjon i flere av sykehusene som er bygget og investert i de siste årene, som er veldig urovekkende. Det er nettopp at det bygges for lite, at det bygges uhensiktsmessig og i tillegg at det må gjøres store justeringer – til og med etter at byggene står ferdig. Det leder meg over til forslag nr. 2, som er et mindretallsforslag fra Høyre og FrP. Jeg vil varsle at vi kommer til å støtte det forslaget. Det er helt essensielt at vi framover klarer å bygge sykehus som er hensiktsmessige, som tar innover seg befolkningsøkningen, og som ikke er for små i det de står ferdig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:09· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Det er et alvorlig bakteppe for saken vi behandler nå. Over lang tid har tilfluktsrom, i hvert fall i min oppvekst, blitt sett på som en overlevelse fra en annen tid, som noe det ikke ville være behov for noe mer, siden krig i Europa bare skulle være en utenkelighet. Situasjonen er jo dramatisk forandret, og det må vi ruste oss for med bedre beredskap militært, i befolkningen generelt og selvsagt også ved å styrke helseberedskapen. Tilfluktsrom og beskyttelsestiltak er en helt sentral del av den beredskapen. Derfor er det også helt avgjørende at vi får kartlagt behovene for tilfluktsrom i tradisjonell forstand, men også for andre tiltak som er mulig å få på plass for bedre beskyttelse. Utgangspunktet er Stortingets vedtak, og det står. Jeg mener at disse forslagene i tilrådingen ikke svekker Stortingets vedtak, men snarere er et tillegg både for å få styrket beredskapen, for å få på plass en kartlegging og også for å se fleksibelt på hva slags typer tiltak som skal på plass for å styrke beredskapen. Jeg vil også, som flere andre har vært inne på, peke på tiltaket rundt vann og vannforsyning på sykehus. Jeg er veldig glad for at vi som samlet komité går inn for det forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:41· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Jeg må også si at jeg er ganske skuffet over statsrådens svar i replikkordskiftet og debatten her. Det er greit at man har et talepunkt som man refererer til, men det som faktisk står igjen som det store budskapet, er at her er regjeringen og FrP og Høyre egentlig helt enig i hvordan ulike aktører er på helsesiden. Det spiller ingen rolle hvem som leverer en tjeneste, så lenge det er billigst og det svarer på anbudsdokumentet. Det står i sterk kontrast til hvordan vi har forstått ideell sektor, og hvordan det er viktig å forstå ideell sektor for å legge til rette for vekst. Men selvsagt: Hvis det ikke er viktig for regjeringen at det finnes ideelle aktører, da er det heller ikke viktig hvem som leverer tjenestene, at ideell sektor opprettholdes, eller at det er vekst i ideell sektor. Da kan man jo også forstå hvorfor Arbeiderpartiet ikke mener at man bør ta i bruk ideell sektor istedenfor å opprette offentlige tilbud som er i direkte konkurranse med de ideelle. Men har ideelle en egenverdi på bakgrunn av verdigrunnlag, på bakgrunn av at man ikke tar ut profitt, ja, da må også ideell sektor sikres. Ideell sektor har også andre forpliktelser enn private aktører, gjerne andre pensjonsavtaler, andre langsiktige avtaler, som gjør det vanskeligere å konkurrere på lik linje med private, og nettopp derfor har det vært så viktig å sikre egne konkurranser. Nettopp derfor har Oslo tatt det i bruk. Det i prinsippet å støtte at det er egne konkurranser, men si at det skal tas i bruk der det er mest mulig hensiktsmessig – da frykter jeg at det bare er noe som vil stå på papiret, og noe man ikke reelt sett ønsker å ta i bruk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:26· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Jeg må si at jeg egentlig blir ganske bekymret av måten statsråden omtaler de ulike aktørene i helsevesenet på, og det er nettopp denne måten å omtale ideelle på som gjør at ideelle nå blir skvist ut. Tidligere i replikkordskiftet sier statsråden at det er pris og kvalitet, som om det på en måte er det eneste som betyr noe, men de ideelle er viktige aktører fordi de også har en egenverdi. Det har en egenverdi at vi har ideelle aktører. De bringer med seg noe annet, spesielt i deres verdigrunnlag. Da handler det faktisk ikke bare om pris og kvalitet i en tjeneste. Det handler om at vi skal ha ulike aktører som kommer inn med ulike perspektiver, også inn i helsetjenesten, og det er viktig for folk å kunne benytte det når de trenger det, på ulike måter. Derfor er mitt spørsmål til statsråden om statsråden er enig i at ideelle skiller seg ut og har en egenverdi, og om det er et mål å ta i bruk flere ideelle aktører i helsevesenet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:48· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:48:22] (ordfører for saken): Forslagene omhandler tiltak både for å styrke ideell sektor og for å reservere anbud for ideelle aktører. Komiteen står samlet om at ideelle aktører har vært viktig for velferdstilbudet i Norge historisk. Ideelle aktører har avdekket behov og fylt dem – fram til det offentlige etter hvert har tatt over. Høyesterett har slått fast at reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften er i tråd med EØS-retten. Den slår fast at anskaffelser av universelle og solidariske helse- og sosialtjenester kan reserveres for ideelle organisasjoner. Støstad-utvalget anbefalte å etablere en registerordning og en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører, og dette har også fått bred støtte fra høringsinstansene. Jeg går videre til å omtale KrFs posisjoner i saken. Ideelle aktører blir skvist fra to sider. Det er på den ene siden fra dem som ønsker mer offentlig styring. Ideelle aktører kastes ut med badevannet når man forhindrer private. På den andre siden er det når man ivrer etter å tilrettelegge for private aktører uten at det tas hensyn til ideelles egenart, og de ideelle blir skvist ut i en konkurranse om pris. Derfor var reservering for anbud en utrolig viktig seier for KrF. Det var også helt avgjørende at Høyesterett kom til konklusjonen at det ikke strider med EØS-avtalen. KrF støtter arbeidet som foregår med registerordning. Det er allerede vedtatt med KrFs støtte i Stortinget, og KrF vil også støtte det som er tilrådingen i saken. Det som nå virkelig hindrer ideell vekst, er når det offentlige oppretter konkurrerende tilbud til ideelle. For ideelle aktører er det helt avgjørende å ha langsiktig forutsigbarhet og at det offentlige ikke aktivt går inn og oppretter tilbud som skviser dem ut. Det er også helt avgjørende at det ikke ender med å bli en ren priskonkurranse, men at man faktisk ivaretar at det skal være både kvalitet i tjenestene og gode arbeidsvilkår. Jeg avslutter med å ta opp det som også er KrFs forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:52· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg vil begynne med å takke for debatten og ulike perspektiver. Det er likevel sånn at jeg opplever det som svært problematisk at Helsedirektoratet og departementet får beskjed om at et firma gjør noe som bryter norsk lov og bidrar til å reklamere for surrogati, og at det som er reaksjonen på det, er å sende et brev til aktøren og håpe at de innretter seg, og så ikke gjøre noe mer med det. Jeg vil understreke at alle barn er velkomne, og at vi må legge til rette for alle barn, uavhengig av hvordan de har blitt til, og sikre gode rammer rundt det, men det er ikke i veien for å ha en etisk diskusjon eller tydelige rammer rundt surrogati. Jeg har også merket meg at et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at norske borgere ikke bør ha en sanksjonsfri mulighet til å omgå norsk regelverk via surrogati i utlandet, nettopp fordi det i praksis gir et signal om at det potensielt er greit å utnytte kvinner i andre land til tjenester vi altså ikke aksepterer i Norge. Jeg mener dette er en sak vi i større grad må løfte fordi det går ut over sårbare kvinner, og fordi vi potensielt sett kan komme i kritiske situasjoner, som representanten Toppe viste til i sitt innlegg. Når vi er så tydelige på det etiske rammeverket i Norge, mener jeg også at vi har et ansvar for å sikre at det ikke er fritt fram å benytte seg av det i utlandet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:39· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Jeg vil først uttrykke at jeg har stor ydmykhet og respekt for den smerten og fortvilelsen som ufrivillig barnløse opplever. Det er ingen som ønsker en sånn type sorg eller frustrasjon for noen. Likevel mener vi, og de fleste andre partier, at det et sted går en grense for hva man bør tillate for å løse en slik situasjon. Når ble et barn noe som kan bestilles, noe man kan be noen andre om å lage? Og når ble det greit å se på kvinnens kropp som noe som kan brukes for å bære fram et barn for andre? Når ble svangerskapet og fødselen noe en kan få andre til å utføre, og når ble det greit å anse svangerskap og fødsel som arbeid, eller som en tjeneste? Surrogati krysser nettopp grensen for hva som er etisk akseptabelt, og det utfordrer menneskesynet. Det utfordrer synet på kjøp og salg av mennesker og menneskers kropp. Stadig flere får utført surrogati i utlandet. Derfor er mitt spørsmål hva regjeringen ønsker å gjøre for å motvirke dette, når også norske firmaer reklamerer for hjelp med surrogati. Er det noe man mener er akseptabelt? Er det noe man mener skal bare tilpasses inn i norsk lovverk, eller er det noe man ønsker å ta et virkelig oppgjør med? Regelverket i Norge straffer ikke det å benytte seg av surrogati i utlandet. Vi har andre regler der de samme reglene gjelder for sexkjøp i utlandet, som i Norge, og det er også andre måter å løse en regelverksendring på, som gjør at vi får færre som benytter seg av surrogati i utlandet. Hvis vi mener det er etisk problematisk i Norge, og hvis vi mener at en åpning for dette i Norge vil medføre at sårbare kvinner kan bli utnyttet, må vi også ta et oppgjør med det når det skjer med nordmenn som drar til utlandet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:32· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Surrogati er som kjent forbudt i Norge, og det er et bredt flertall som støtter forbudet. Likevel ser vi at norske statsborgere i økende grad benytter seg av surrogatitjenester i utlandet, noe som reiser alvorlige etiske, juridiske og menneskerettslige spørsmål. Surrogatmødre befinner seg ofte i en sårbar økonomisk situasjon og har stor risiko for å bli utnyttet. Barn som fødes gjennom surrogatiavtaler, kan miste rettigheter og tilknytning til sin biologiske opprinnelse. Det eksisterende forbudet i Norge har begrenset effekt så lenge norske borgere fritt kan reise til land der surrogati er tillatt og inngå avtaler der, og deretter returnere til Norge med barna uten rettslige konsekvenser. I tillegg er det i dag åpen markedsføring og formidling av utenlandske surrogatitjenester rettet mot norske par, noe som i praksis bidrar direkte til å undergrave det norske forbudet. Jeg ble gjort kjent med dette gjennom en sak tidligere år, hvor det var et norsk firma som reklamerte for at de kunne bidra med surrogatitjenester. Helsedirektoratet hadde da tatt kontakt med firmaet for å opplyse om at måten de reklamerte på, kunne være ulovlig, og deretter tilbudt seg et møte for å oppklare, sånn at virksomheten kunne drive innenfor lovverket. Det mener jeg er en veldig spesiell måte å håndtere dette spørsmålet på. Jeg mener også det er spesielt at norske myndigheter ser at firmaer gjør noe som ikke er i henhold til norsk lov, og deretter tilbyr å justere tjenesten, slik at de kan gjøre det innenfor lovverket. Lovverket vi har, stopper surrogati her hjemme, men hindrer altså ikke nordmenn i å få barn gjennom en surrogatmor i utlandet. Resultatet er en lov som verner kvinner i Norge, men ikke i Mexico, Ukraina, Albania, Armenia, Thailand eller Georgia, for å nevne noen. Hvis vi mener at dette er etisk problematisk, er det også spørsmål ved hvorfor vi ikke mener det er etisk problematisk også i utlandet. Jeg vil avslutte med å utfordre statsråden på om han også vurderer andre typer regelverksendringer for å forhindre bruk av surrogati i utlandet, når regjeringspartiet har vært så tydelig på at man ikke ønsker surrogati i Norge. Det er altså veldig klare grunner til hvorfor vi ikke har det, fordi kvinner ikke er en handelsvare.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:25· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Det å be Dagfinn Høybråten om råd er jo noe jeg hyller. Samtidig mener jeg det er ganske defensivt å bare be Dagfinn Høybråten om råd; man må også komme med politiske tiltak. Da jeg og for så vidt også statsråden, tror jeg, vokste opp, ble røykeloven innført. Det var virkelig store kampanjer. Vi har vokst opp med «røyking dreper», «røyking fører til kreft», og det var lite attraktivt å begynne å røyke. Andelen røykere gikk også kraftig ned. Nå går trenden altså den andre veien. Flere unge begynner å røyke, og flere unge festrøyker. Da lurer jeg fortsatt på: Hva har statsråden tenkt til å gjøre med dette? Statsråden viser her til at man har tenkt til å vurdere et røykesluttprogram, men kommer ikke med noen andre tiltak for hva man har tenkt til å gjøre med denne utfordringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:23· Replikk

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Dagfinn Høybråten har uttalt: Fagfolkene fortalte meg at den viktigste årsaken til sykdom og tidlig død som det går an å gjøre noe med, er tobakksrøyking. Du er ikke helseminister over en tid uten å ta det inn over deg. Og så melder spørsmålet seg: Hva gjør du med det? Det var godt sagt av Dagfinn Høybråten. Vi vet alle hva Dagfinn Høybråten gjorde med det i sin tid som helseminister, og da melder spørsmålet seg: Hva er det nåværende statsråd ønsker å gjøre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202615:07· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Georg Gulli og Jonas Andersen Sayed om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten (Innst. 207 S (2025–2026), jf. Dokument 8:93 S (2025–2026))

  Én av fire bruker tobakksprodukter daglig. Det er et alvorlig folkehelseproblem. Spesielt urovekkende mener jeg trenden hos de yngste er. Andelen som røyker, går opp, og andelen unge som røyker av og til, blant både kvinner og menn, er på et historisk høyt nivå. Røyking er ikke bare den viktigste enkeltårsaken til kreft, men også en hovedårsak til hjerte- og karsykdom og alvorlig lungesykdom. Røykeslutt er et av de mest effektive tiltakene man har for å forebygge nye tilfeller og forverring av sykdom. Statsråden er opptatt av å bruke helsekronene mest mulig effektivt. Det vil jeg si meg enig i, og det aller mest effektive vi kan gjøre, er nettopp å forebygge sykdom. Det er viktig for å spare penger, men aller viktigst er det fordi det hindrer menneskelig lidelse og død. Vi har et mål om et tobakksfritt samfunn, et mål vi alle står sammen om. Akkurat nå går det feil vei. Man kan ikke bare sette mål; man må også innføre tiltak for å nå dem. Dette bekymrer meg, og det bør bekymre flere. Et kunnskapsbasert røykesluttprogram kan gi store helseeffekter og bidra til at flere blir røykfrie. Det er en liten kostnad sammenlignet med den store effekten det faktisk kan gi. Arbeiderpartiet sier her at de jobber med saken, men hvor lenge skal man jobbe? Regjeringen vil, men det står som regel sjelden om vilje i politikken; det handler om å gjennomføre. KrF mener at dette kan gjennomføres uten kostnad for staten ved å utvide sektoravgiften for tobakksindustrien, som tjener gode penger på ting som folk og helsevesenet vårt betaler prisen for. Til slutt vil jeg kommentere forslaget fra Høyre og FrP i denne saken. Det er helt feil vei å gå, mener KrF, og vi er selvsagt imot det. Med det vil jeg ta opp forslaget fra KrF.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202613:32· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund (Innst. 206 S (2025–2026), jf. Dokument 8:88 S (2025–2026))

  I Egersund fikk man for over 50 år siden sykehus med somatisk poliklinisk virksomhet. Sykehuset fungerer som en forlenget arm for Stavanger universitetssykehus og tilbyr dem som bor i distriktene, nærhet til spesialisthelsetjenesten. I 2025 var det 10 600 oppmøter på poliklinikken. Det var oppmøter som handlet om undersøkelser, prøver, kontroller, opplæringer og behandlinger, og det er tilbud til pasienter med hjertesykdom, lungesykdom, diabetes, blod- og kreftsykdommer, for å nevne bare noe. Det utføres også røntgendiagnostikk og blodprøvetaking der. Når Stavanger universitetssykehus er til stede i Egersund, sparer det folk i regionen for rundt to timers reisevei for å få utført tjenestene. Det kan bety at foreldre og barn kan spare to timer på en diabeteskontroll, at en kreftsyk pasient kan spare to timer på en cellegiftbehandling, og for en lite mobil pasient kan det bety at man sparer en tur med ambulanse, noe som kan forhindre et tap av akuttberedskap i regionen i disse to timene. Sist, men ikke minst: For de aller svakeste, som er avhengig av hyppig cellegift, blodoverføring og andre spesialiserte behandlinger, vil ubehaget som følger med turer til Stavanger, være tungen på vektskålen som gjør at de sier fra seg muligheten til behandling. Tilbudet er derfor av enormt stor betydning for enkeltmennesker, ja, også for de aller mest sårbare blant oss. Det er jo akkurat det vi har som utgangspunkt for helsepolitikken vår. KrF mener at en nedleggelse av tilbudet er feil. Vi mener det må opprettholdes. Vi er også veldig skeptisk til den helsepolitikken som føres nå, der investeringer gjøres på bekostning av drift, og at det skjer sted etter sted, og at samtidig som Stortinget har sagt at man skal utrede et skille mellom drift og investeringer, og vi har en helsereform på trappene, legges tilbud ned. Derfor fremmer vi, sammen med Senterpartiet, FrP, Rødt, SV og MDG, følgende forslag i dag: «Stortinget ber regjeringen sikre at det polikliniske tilbudet ved sykehuset i Egersund blir videreført.»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202611:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at det er forskjell på å være mann og kvinne, og gjennom historien har mange kvinner kjempet for at de som kommer etter, skal ha like rettigheter, ha de samme mulighetene i arbeidsmarkedet og få rett til helsebehandling og rett behandling, bare for å nevne noe. Vi har kommet langt, men vi har også kommet kort. Kvinners fysiske plager blir ofte tullet bort og harselert med. Kunnskapsnivået hos både kvinner og menn er fortsatt ganske lavt, og det er et veldig stort tabu rundt ulike typer plager. Kvinner lurer på om det er noe galt med dem. De føler det som at hjernen har sluttet å fungere. Noen forteller også at de har lurt på om de har fått en tidlig demenssykdom. Mange holder det for seg selv – og så er det egentlig bare en helt naturlig fase som vi kvinner går igjennom, og som preger oss på ulikt vis, nemlig overgangsalderen. Én ting hadde vært om det ikke hadde vært noe å gjøre med det, om det bare var å leve med de plagene, men det er faktisk behandling tilgjengelig – kanskje ikke så lett tilgjengelig, vil noen si: Ofte må kvinner både kjøre til neste apotek og bestille pakker fra den andre siden av landet for å få tak i det. Likevel er altså hormonbehandling tilgjengelig, og det har også god effekt. Kvinner forteller om en helt annen hverdag og en helt annen livskvalitet med hormoner. Samtidig er det også dyrt, og 80 000 kvinner har nå skrevet under på Sanitetskvinnenes opprop om å få hormonbehandling på blå resept. Helseministeren vår gikk ut med brask og bram i valgkampen og lovte at kvinner nå skulle få hormonbehandling på blå resept. I dag har altså Arbeiderpartiet mulighet til å stemme for forslag om nettopp dette, oppfylle sitt eget valgløfte og vise handling, ikke bare ord og lovnader, men det kommer man altså ikke til å gjøre. Det trengs mer kunnskap og åpenhet, og behandling kvinner trenger, må gjøres mer tilgjengelig. Derfor stemmer vi for forslaget om å få hormonbehandling på blå resept i dag, og vi vil også stemme subsidiært – hvis det ikke får flertall – for forslaget fra Senterpartiet med flere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:27· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Statsråden er opptatt av å spare helsekroner, og da vil jeg gi statsråden et råd. Det viktigste vi kan gjøre for å spare helsekroner, er nettopp å sikre at folk holder seg friske og ikke trenger helsehjelp. Da må vi virkelig forebygge. Over tid har andelen røykere gått ned, men nå ser vi at andelen unge røykere igjen stiger. Vi har en regjering som kommer med mer alkoholliberalisering, som vi vet er et stort folkehelseproblem, og vi har fortsatt utfordringer rundt både mat og manglende aktivitet i befolkningen. Vi har fortsatt ikke en merking av ultraprosessert mat. Vi har fortsatt ikke trening på resept. Derfor vil jeg utfordre statsråden til slutt: Hvis man skal kutte eller få mer helse igjen for helsekronene, hva skal statsråden gjøre for å forebygge bedre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:25· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Statsråden nevnte i stad at man må lære av sine feil, men det er nettopp det man ikke gjør, for situasjonen på Stavanger sykehus er ikke enestående – tvert imot. Da komiteen var på besøk på Drammen sykehus tilbake i tid, fikk vi de samme tilbakemeldingene om manglende pauserom og uhensiktsmessig utforming av mottaket, som bidrar til mindre, ikke mer effektiv drift. Også i legeyrket har det skjedd store endringer, og leger forteller om lange vakter, overtid som ikke registreres, ansettelser i korte vikariater, forventningspress og fryktkultur. Vi hadde jo en aksjon, Leger må leve, etter et tragisk selvmord i 2023, som viser nettopp hvor viktig arbeidsvilkår er i helsetjenesten vår. Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre bedre arbeidsvilkår for legene og sykepleierne våre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:23· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Statsråden ba meg om å dra til Stavanger universitetssykehus. Det er nettopp det jeg har gjort. Jeg vil egentlig anbefale statsråden å snakke med noen andre, de ansatte, når han er ved Stavanger universitetssykehus, for det er de som forteller om den situasjonen som er på deres jobb. Nei, det er på ingen måte farlig å være pasient på Stavanger universitetssykehus, og det handler om de vanvittig dyktige fagfolkene som går på jobb hver eneste dag. Statsråden sier at de ansatte framover ikke skal løpe raskere, men på Stavanger universitetssykehus har man portører som har opp mot 40 000 skritt på en vakt. Er det sånn det skal være å være ansatt på et sykehus? Ledere slutter på sykehus i Norge fordi presset om kutt blir så stort at det ikke lenger oppleves som forsvarlig å stå inne for de kuttene man må gjennomføre. Norsk overlegeforening sier at korrigert for økte og nye oppgaver, er bevilgningsnivået i 2025 lavere enn det var i 2020 og 2021.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:19· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det har vært mange festtaler i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene og realitetene ikke henger sammen. For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus. Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom, og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt, og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på jobb. Samtidig opplever ansatte at løftet om en mer tilstedeværende ledelse ikke er innfridd, sykehuset har store budsjettunderskudd, og det er ansettelsesstopp og beskjed om ikke å erstatte ansatte som slutter, til tross for at alle poster melder om bemanningsbehov. Sykefraværet har på visse avdelinger vært på nær 20 pst., og flere leger og sykepleiere har sluttet. Ett av innsparingstiltakene de ansatte på akuttmottaket har fått, er å kutte ned vaktene sine med ti minutter om dagen. Det betyr altså at de må møte ca. fem dager mer på jobb i løpet av året. Jeg vil spørre helseministeren: Er det dette statsråden mener når han sier at vi skal ha mer helse for hver krone?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:19· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det leder meg egentlig videre til et nytt spørsmål. Nylig lanserte Kirkens Bymisjon en rapport om bostedsløshet. Tidligere har det vært et fenomen som har knyttet seg sterkt til enslige, gjerne med psykiske utfordringer, rusproblemer og dårlig boevne, men nå meldes det om at stadig flere barnefamilier er bostedsløse, og at det er folk i arbeid som ikke har et fast bosted. Det går spesielt hardt ut over barna. Som i forrige spørsmål peker regjeringen på økt boligbygging, men det vil ikke hjelpe de barna og disse familiene, og derfor vil jeg spørre hva regjeringen nå gjør for å sikre alle familier et sted å bo. KrF har fremmet et forslag på Stortinget om en handlingsplan mot bostedsløshet for barnefamilier. Er det noe regjeringen vil se på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:17· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er all grunn til å gi honnør for både billigere barnehage og økt barnetrygd, som regjeringen ofte peker på, men det er jo budsjettforlikene som har gitt dette og ikke regjeringens forslag i seg selv. En fersk rapport fra Fafo sier at matkøer brer om seg i store deler av landet. Det er minst like mange organisasjoner som deler ut mat i dag som i 2023, og andelen som hentet matposer lenger enn to år, har økt fra 22 pst. til 39 pst. Etterspørselen har ikke gått ned, sier Inger Lise Skog Hansen i Fafo. Det framstår heller ikke som et midlertidig krisetiltak, men mer som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet, sier hun. Hva tenker statsministeren om at dette har skjedd under hans tid i regjering, og spesielt ettersom regjeringen gikk til valg på at det nå skulle være vanlige folks tur?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 125 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Kommuneproposisjonen 2027

  2026-06-16 13:13:11.423 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden

  2026-05-21 12:26:57.133 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:294 S (2025-2026)

  Representantforslag om en handlingsplan for å redusere antall aborter

  Fremmet av Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF)

  Til behandling

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:287 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stille i bero alle kontraktsinngåelser innen rehabilitering i Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF

  Fremmet av Ida Lindtveit Røse (KrF), Kristian August Eilertsen (FrP), Kjersti Toppe (Sp), Marius Langballe Dalin (MDG)

  Trukket

  • KrF
  • FrP
  • Sp
  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:236 S (2025-2026), Innst. 330 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:168 S (2025-2026), Innst. 381 S (2025-2026)

  Representantforslag om en langtidsplan for effektiv norsk bistand

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:265 S (2025-2026), Innst. 419 S (2025-2026)

  Representantforslag om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon

  Fremmet av Erlend Svardal Bøe (H), Ida Lindtveit Røse (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • H
  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:215 S (2025-2026), Innst. 435 S (2025-2026)

  Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:205 S (2025-2026), Innst. 429 S (2025-2026)

  Representantforslag om trygghet for mødre i barselomsorgen

  Fremmet av Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:243 S (2025-2026), Innst. 425 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:93 S (2025-2026), Innst. 207 S (2025-2026)

  Representantforslag om et nasjonalt røykesluttprogram - uten kostnad for staten

  Fremmet av Georg Gulli (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:137 S (2025-2026), Innst. 234 S (2025-2026)

  Representantforslag om en stortingsmelding om innvandring og integrering

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:63 S (2025-2026), Innst. 148 S (2025-2026)

  Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Joel Ystebø (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:182 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Til behandling

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:269 L (2025-2026), Innst. 433 L (2025-2026)

  Representantforslag om besøksbidrag som et fast beløp

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →

• Blodbankene melder jevnlig om behov for flere blodgivere, samtidig som personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara eller bakgrunn fra deler av Amerika fortsatt kan være varig utelukket fra å gi blod; vurderer regjeringen endringer i disse kriteriene, og hva er status for helsemyndighetenes arbeid på området?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Hvor langt har Regjeringen kommet i arbeidet med å innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler, og har arbeidet for å innføre døgnåpen skjenking under VM påvirket Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med en merkeordning?

  skriftlig

  12. mai 2026

• Hvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk, slik at kommersielle tilpasninger og kvantumsrabatt ikke svekker folkehelsepolitikken? 

  skriftlig

  28. apr 2026

• Det har vært mange festtaler i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene og realitetene ikke henger sammen. For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus. Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom, og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt, og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på jobb. Samtidig opplever ansatte at løftet om en mer tilstedeværende ledelse ikke er innfridd, sykehuset har store budsjettunderskudd, og det er ansettelsesstopp og beskjed om ikke å erstatte ansatte som slutter, til tross for at alle poster melder om bemanningsbehov. Sykefraværet har på visse avdelinger vært på nær 20 pst., og flere leger og sykepleiere har sluttet. Ett av innsparingstiltakene de ansatte på akuttmottaket har fått, er å kutte ned vaktene sine med ti minutter om dagen. Det betyr altså at de må møte ca. fem dager mer på jobb i løpet av året. Jeg vil spørre helseministeren: Er det dette statsråden mener når han sier at vi skal ha mer helse for hver krone?

  sporretime

  22. apr 2026

• Krig og uro har gitt dyrere strøm, drivstoff og matvarer og høyere rente. Dette rammer særlig folk med lave inntekter og høy gjeld. KrF har vært opptatt av å dempe disse usosiale utslagene, bl.a. gjennom skattelette for familiene, økninger i barnetrygden og ikke minst økning av pensjonen for enslige minstepensjonister. Nylig sikret vi også flertall for midlertidig nedsettelse av drivstoffavgiftene – et målrettet grep fordi folk med dårlig råd i mye større grad kjører fossilbil enn elbil, og fordi folk som bruker fossilbil i hverdagen, blir hardere rammet av prisøkningene enn andre. Veibruksavgiften, som utgjør den største lettelsen, er heller ikke en avgift som elbilistene betaler, til tross for at elbiler i minst like stor grad sliter på veiene. Noen partier ønsker å gå videre med avgiftslettelser i form av halvering av matmomsen. Her er KrF mer på linje med regjeringen. En halvering av matmomsen ville kostet om lag 15 mrd. kr og ville kommet folk med både god og dårlig råd til gode. Om vi i stedet bruker det samme beløpet på økt barnetrygd og økt personfradrag, blir inntektsøkningen for personer med lave inntekter dobbelt så stor som ved et momskutt. Spørsmålet mitt er om dette poenget som regjeringen også har fremmet med skattelette og barnetrygd, er noe som regjeringen bruker retorisk når man blir spurt om matmoms, eller om det faktisk er noe som folk kan forvente at regjeringen vil foreslå når man kommer med revidert nasjonalbudsjett om bare noen få uker.

  sporretime

  15. apr 2026

• Hvordan vil statsråden forklare at Norge, i motsetning til alle andre nordiske land, fortsatt ikke tilbyr CAR‑T‑behandlingen Carvykti til pasienter med myelomatose, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at flere relevante fageksperter involveres i Beslutningsforum?

  skriftlig

  14. apr 2026

• Hva vil arbeids- og inkluderingsministeren nå gjøre for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak 147/23 om å gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å fremme likestilling og sikre at alle pårørende har like vilkår for å kunne kombinere arbeid og omsorg, og når kan Stortinget forvente en konkret oppfølging, all den tid Stortinget for over tre måneder siden avviste regjeringens forslag om å oppheve vedtaket?

  skriftlig

  14. apr 2026

• Hvorfor har ikke regjeringen tatt initiativ til en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse av videreføring versus avvikling av Helseplattformen, når fagøkonomer peker på at dagens kostnadsgrunnlag er omstridt og at helseeffekter ikke er analysert?

  skriftlig

  9. apr 2026

• Vil regjeringen ta initiativ til at myndighetene får et faktisk kunnskapsgrunnlag om omfanget av kjønnslemlestelse blant jenter bosatt i Norge, f.eks. gjennom en nasjonal kartlegging eller annen systematisk innhenting av kunnskap?

  skriftlig

  7. apr 2026

• interpellasjon

  20. mar 2026