OverStortinget

Takk til interpellanten for gode oppfølgingsspørsmål. Vi har åpenbart ikke løst alle problemene, men det har skjedd vesentlige endringer siden interpellanten reiste dette spørsmålet i 2021. Én av tingene er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering la fram en opptrappingsplan for psykisk helse, som det fulgte ganske mye penger med. Der lovet vi en varig opptrapping på 3 mrd. kr til formålet. Vi har snart nådd om lag halvparten av den opptrappingsplanen. Vi ser at det tas i bruk stadig flere lavterskeltilbud i kommunene. Vi ser at ventetidene for å få hjelp i psykisk helsevern er på vei nedover. Vi ser nå at vi ikke bare har klart å bremse nedbyggingen i døgnkapasitet, altså behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, men også at oppbyggingen har kommet i gang, og at vi har en økning. Den er ganske liten foreløpig, men den kommer til å bli større i årene framover. Vi jobber nå også med helt nye måter å organisere dette tilbudet på. Det skal være én vei inn til psykisk helsevern, for det en del av innbyggerne – pårørende, foreldre – forteller om, er en følelse av avmakt i møte med systemet, der en blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er en opplevelse av at ingen tar et helhetlig ansvar for at en skal få god hjelp. Med prosjektet Én vei inn, som vi nå tester ut, og som er en del av Prosjekt X, som er et samarbeid mellom regjeringen og KS, der innovative kommuner og innovative sykehus får jobbe på nye måter, ser vi nå at avvisningene går veldig ned. Målet er at ingen skal avvises, og at en skal komme raskt i gang med behandling. Så alt dette vil ha effekt. Dette er ikke lovnader; det er tiltak som implementeres, og som er implementert. Det samme gjelder for kommunenes kompetansepakke, som er laget. Tilskuddsordningene jeg redegjorde for, er styrket for inneværende år, også som en del av budsjettforliket som ble gjort med bl.a. Senterpartiet. Det betyr at organisasjoner som ROS og andre nå kan søke midler fra en større pott. Det at vi har satt i gang arbeidet med økt dagbehandling, kommer vi til å se effektene av. Det er ikke én dag for tidlig, for det er for mange i vårt land som ikke har fått god nok oppfølging. Interpellanten spurte om familiebasert behandling. Da vil jeg bare gjenta det jeg sa om at dette er i henhold til den nasjonale, faglige retningslinjen for spiseforstyrrelser, der denne behandlingsmåten er anbefalt som førstevalget for barn og unge som har spiseforstyrrelser. Men for en del vil ikke det være tilstrekkelig. Derfor er det selvfølgelig helt avgjørende at vi også har god kapasitet i helsetjenesten til både ordentlig utredning, ordentlig behandling og ordentlig oppfølging. Det skulle bare mangle.