OverStortinget

Takk til interpellanten. La meg først si at kvinner skal være trygge på at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskaps-, fødsels- og barseltiden. Vi vet at de tusen første dagene, fra svangerskapets start til barnet er to år, er svært viktige for både familien og barnet. Jeg er glad for at interpellanten i sitt innlegg også understreker at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Og så er det alltid slik at vi kan bli bedre. En fødsel er en stor og viktig hendelse og betyr ofte store omveltninger for en familie. Vi vet at denne tiden betyr mye, og det som er trygt, er ikke alltid godt, og det som er trygt, er ikke alltid det beste. Derfor er vi enige i at det er forbedringspotensial. Derfor har regjeringen lagt fram en tipunktsplan for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og vi er i full gang med å følge opp denne planen. Planen rommer tiltak som bedre ammeveiledning, rett til å ha med partner under fødsel, bedre forhold for de ansatte gjennom ansvars- og oppgavedeling, kompetanseutvikling og planer for å rekruttere og beholde jordmødre. En mer tverrfaglig helsestasjon inngår også. Flere deler i planen er allerede gjennomført. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført brukererfaringsundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Disse undersøkelsene gir verdifulle tilbakemeldinger, og de gir også en indikasjon på hva vi bør prioritere framover. Heldigvis viser brukererfaringsundersøkelsene i all hovedsak gode resultater, men det er rom for forbedring, særlig innenfor barselomsorgen. Ivaretakelsen av mors helse må også bli bedre. Jeg tar på alvor at ansatte rapporterer om økt arbeidspress i føde- og barselavdelingene på sykehus. Det er helseforetakene våre som har ansvaret for at fødetilbudet er forsvarlig, og de må også sørge for at det er en forsvarlig bemanning. Regjeringen jobber nå med Helsepersonellplan 2040. Dette skal være en konkret plan for hvordan vi kan sikre tilstrekkelig helsepersonell fram mot 2040, for å rekruttere og beholde personell er et sentralt tema som vi alle har et ansvar for. Totalt er det bevilget 1,16 mrd. kr av rammetilskuddet til kommunene i 2026 som er begrunnet med behovet for å styrke og utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Gjennom det helt nye tilskuddet «program for forebygging for barn og unge» er det avsatt over en halv milliard kroner til tiltak som også omfatter helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er også etablert et eget kompetansemiljø ved Folkehelseinstituttet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flere kvinner etterspør en mer sammenhengende tjeneste med mer omsorg og mindre samlebånd. Derfor må vi få i gang flere forsøk mellom kommuner og sykehus for å prøve ut nye løsninger, som for eksempel Min jordmor i Drammen og Prosjekt X i Oslo, der byrådet og regjeringen har gått sammen om å jobbe for at alle som føder i Oslo, skal ha et sammenhengende tilbud. Helsedirektoratet har sendt på høring utkast til reviderte retningslinjer for barselomsorgen, og her er det et eget kapittel om barselkvinnens helse. I retningslinjen er det anbefalt at helseforetaket bør legge til rette for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise. Helseforetakene har fått i oppdrag å etablere rutiner for dette. Vi vet at hjemmebesøk er både nyttig og faglig anbefalt. Samtidig tror jeg ikke veien til bedre velferdstjenester alltid er å innføre nye rettigheter og lovpålagte oppgaver. Kommunene har vært tydelige på at de ønsker mer fleksibilitet i hvordan de organiserer tilbudet til innbyggerne sine. Derfor mener vi løsningen er å bruke de ressursene vi har i tjenestene, bedre enn i dag. Det er en nøkkeloppgave for alle politikere, både lokalt og nasjonalt. Derfor er jeg glad for at vi nå også ser stadig nye forslag og tiltak som gjennomføres med tanke på hvordan vi kan styrke dette tilbudet til innbyggerne våre.