OverStortinget

Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Vi er verdensledende på trygg fødselshjelp. Vi er blant de landene i Europa som har lavest dødelighet for mødre, og det er svært gode utfall for nyfødte. Gravide får tett oppfølging i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er mye å være takknemlig for og stolt av. Det bekrefter kvinnene selv. En rapport fra i høst viser at åtte av ti kvinner opplever fødselsomsorgen som god. Bak dette står det tusenvis av jordmødre, barnepleiere og leger som hver eneste dag bærer et enormt ansvar, og de gjør det med både hjerte, hjerne og hender fulle av faglig tyngde. Jeg har selv kjent på den tryggheten. Da jeg kommenterte roen som jordmor utviste, og tiden hun tilegnet oss da vi fikk vårt tredje barn, svarte hun: Det er som en and som glir stille over vannet, men under overflaten går føttene i full desperasjon for å holde det hele flytende. Hun er ikke alene. Slik har altfor mange ansatte det i dag. Arbeidshverdagen har for mange jordmødre blitt tøffere. Bemanningen er strammere, og flere barselavdelinger bemannes av sykepleiere uten jordmorutdanning. Det gjør at jordmødrene må toppe laget, om man kan kalle det det, med større ansvar og flere krevende vakter. Det flere jordmødre beskriver til meg, er en sterkere og sterkere følelse av utilstrekkelighet på jobben. Ifølge Helsedirektoratet vurderer én av fem jordmødre å slutte, og blant nyutdannede vurderer nesten halvparten å forlate yrket. En fødeavdeling kan ikke eksistere uten jordmor – heller ikke barselavdelingen. Det er ikke forsvarlig å ha for få jordmødre. Det skaper utrygghet og potensielt farlige situasjoner for mor og barn. Da må jordmødrene ha flere kollegaer. Derfor mener FrP at det trengs flere utdanningsplasser og bedre lønns- og arbeidsvilkår, slik at jordmødre ønsker både å begynne og å bli i yrket. Mens fødselsomsorgen som nevnt er god, halter det i barseltiden. Altfor mange kvinner står alene i en av livets mest sårbare overganger. Én av åtte opplever at tiden etter fødsel er vanskelig. Den amerikanske barnelegen Harvey Karp lanserte begrepet fjerde trimester for om lag 20 år siden, der de tre første månedene etter fødsel beskrives som en forlengelse av svangerskapet, en periode der både mor og barn skal tilpasse seg livet etter fødsel. Tvil, usikkerhet og bekymring er normalt, men for noen glir det over i noe mer alvorlig. Når oppfølgingen svikter, øker risikoen for mor, barn og hele familien. Likevel får én av tre ikke besøk hjemme av jordmor etter fødsel. På sommeren er det enda færre, bare halvparten fikk besøk, og det er ikke godt nok. Fremskrittspartiet mener dette er tiden for å møte opp, for vi vet at god barselomsorg forebygger plager, styrker tilknytningen og legger grunnlaget for barnets utvikling de kritiske tusen første dagene. På spørsmål om utbytte av besøket, at jordmor kom hjem og møtte mor og barnet, svarte hele 60 pst. av de nybakte mødrene at de hadde stort eller svært stort utbytte av besøket. Det understreker bare viktigheten av at jordmor kommer på hjemmebesøk etter fødsel. Manglende oppfølging kan bli dyrt menneskelig sett, for mor, barn og familie, men også samfunnsøkonomisk sett med tanke på tilknytningen til arbeidslivet senere. Fødsel og barsel handler om starten på et nytt liv, starten på livet som foreldre. For å sikre trygghet, kvalitet og en god start på livet må vi satse på dem som står midt i det, nemlig jordmødrene. Det er grunnlaget for interpellasjonen, og jeg lurer på hvordan regjeringen vil bidra til å sikre en trygg barselomsorg.