• 18. jun 202617:56· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Representanten Waagen snakker om historieomskrivning, og det må kommenteres. Med all ydmykhet for at jeg er en ny representant på dette stortinget, og ikke var representant da de tidligere vedtakene ble fattet, bør også Arbeiderpartiet anerkjenne historien det leder på. FrP har alltid ledet an i debatten om underregulering av pensjon og å styrke pensjonistenes økonomi, og den debatten fortsetter den dag i dag, f.eks. om avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister. Det var et representantforslag som ble fremmet av SV og Fremskrittspartiet, og hvor Arbeiderpartiet også til slutt flyttet posisjon i debatten. Det er vi veldig glad for, og for at Stortinget samlet seg om de endringene som denne regjeringen nå leder på, som danner grunnlaget for regulering av pensjoner. Det er det som legger grunnlaget for det oppgjøret vi nå har. Når representanten sammenligner tidligere trygdeoppgjør fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, er jo det et pensjonsforlik, eller en pensjonsreform, som Arbeiderpartiet var arkitekten bak. Når man sier at pensjonene ble underregulert den tiden, medfører jo det riktighet fordi Arbeiderpartiet var arkitekten bak det. Nå regjerer Støre-regjeringen og Arbeiderpartiet i stor grad på endringer som er ført fram av Fremskrittspartiet, og det bør også representanten Waagen anerkjenne. Til slutt: Kjære, gode kollegaer! Tusen takk for gode sommerønsker fra vår kjære komitéleder. Jeg ønsker også en riktig god sommer, og takk for gode debatter i denne salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:20· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Norge er et godt land å leve i for de aller fleste av oss. Vi har en befolkning som lever stadig lenger, og flere av de årene er gode år. Velferdssamfunnet vårt gir alle tilgang til viktige velferdstjenester, helsetjenester og bistand i mange livssituasjoner, også den dagen vi blir pensjonister. Samtidig må vi anerkjenne at altfor mange pensjonister i dag lever med en økonomi som ikke dekker det helt grunnleggende vi trenger for å leve et godt liv. Minstepensjonen er for lav. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2026 ble det foreslått en økning av minstepensjonen på 10 000 kr fra 1. mai. Det følger vi opp i revidert nasjonalbudsjett, som behandles i morgen. Samtidig vil Fremskrittspartiet ha makspris på strøm og halvere matmomsen. Det ville veldig mange av de pensjonistene merket direkte på sin egen bunnlinje. Fremskrittspartiet var imot pensjonsreformen som Arbeiderpartiet var arkitekten bak, og som ble vedtatt etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen i 2011. En av grunnene til det var at pensjon ble underregulert med den reformen, sammenlignet med reguleringen av lønn. Det førte til at pensjonistene sakket akterut hvert eneste år. Det mente Fremskrittspartiet var dypt urettferdig. I 2020 gikk FrP sammen med SV for å danne et pensjonsforlik. Sammen med SV tok Fremskrittspartiet initiativ til – og fikk flertall for – å fjerne underreguleringen på 0,75 pst. Det gjør at når pensjon nå reguleres, har pensjonister et langt bedre utgangspunkt. En annen årsak til at pensjonene går opp i år, er at det ble regnet feil når det gjaldt veksten i fjor. Det var en forskjell mellom forventet og faktisk lønnsvekst, og pensjonistene fikk for lite. Dette er regulert, slik at grunnbeløpet justeres for dette det påfølgende året, altså i år, og de kompenseres. Men fra talerstolen her framstilles det nærmest som om Arbeiderpartiet har funnet fram nøkkelen til gullkista, og at de på grunn av sitt gode sinn tildeler pensjonistene penger. Det er ikke tilfellet. Fremskrittspartiet har tatt kampen for pensjonistene mange ganger før. Det handler om en verdig alderdom, og at en skal få det har betalt inn i premie gjennom et langt liv. Det gjenstår flere kamper. Vi mener at ingen pensjon skal avkortes på grunn av tilleggsinntekt eller sivil status, og pensjonistenes organisasjoner må få reell forhandlingsrett, slik at de kan ha påvirkning på sine egne forhold, uten at det går på bekostning av opparbeidede rettigheter til andre. Minstpensjonen må opp. Minste pensjonsnivå må trappes opp mot EUs fattigdomsgrense. Jeg fremmer med det forslaget Fremskrittspartiet står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202614:11· Innlegg

  Møte tirsdag den 16. juni 2026 kl. 10

  I barnehagen jobber det kloke hoder og varme hjerter som gir mine barn og tusenvis av andre barn en trygg barndom fylt av lek og læring. Dette er en av de største velferdsreformene i moderne tid. Barnehageforliket, som ble inngått i 2003, hvor SV og FrP fant sammen, og der resten av Stortinget sluttet seg til, var et svært viktig grep for å sikre arbeidslinja. Mor og far kan gå på jobb mens barna er i trygge og lekne omgivelser. Nå er vi vitne til at regjeringen er på vei til å smuldre opp hele fundamentet dette er bygget på. De følger ikke opp sitt eget forlik og sine egne vedtak i Stortinget. Det var rause og gode ord en tid tilbake her i Stortinget – dette kom til å sikre barnehagene. Dette sviktes fullstendig. Barnehager legges ned fordi de ikke klarer å bære kostnadene, og det mangfoldet vi gjennom to tiår har bygget opp, er på vei til å forvitre. Private barnehager har sikret oss full barnehagedekning. Med god kvalitet har de møtt foreldrenes ønsker og barnas behov og løst et stort velferdsbehov i norske kommuner. Norske kommuner har verken råd eller – stort sett, i hvert fall – et ønske om å overta disse barnehagene. Regjeringens politikk er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for private barnehager over hele landet. Når pensjonskostnadene ikke dekkes fullt ut, går det ut over ansatte og kvaliteten og tilbudet til barna. Barnehager har blitt lagt ned, og det vil bli flere som legges ned – og familier vil miste sitt trygge barnehagetilbud. Det siste vi diskuterer, og som min gode kollega, Lill Harriet Sandaune, har tatt opp i dag, er det med klageretten. Dette er et alvorlig angrep på sikkerheten til om lag halvparten av norske barnehager. I fjor ble det altså korrigert for over 100 mill. kr. Dette er alvorlig, og det svekker tilliten til forvaltningen og kan skape mer konflikter i kommunen. Mange kommuner har i dag etablert gode samarbeid mellom forvaltningen i kommunen og de private barnehagene, og det er etablert gode, tillitsfulle forhold når det gjelder hvordan disse tilskuddene skal beregnes. Dette står i fare. Hvem skal ville satse, drifte og utvikle barnehager i norske kommuner i framtiden med disse vilkårene, hvor både kostnadene ikke dekkes og rettssikkerheten svekkes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202613:43· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Vi lever i en styrtrik stat, men i stadig fattigere kommuner. Vi har kriseår i norsk kommuneøkonomi bak oss, kanskje de mest krevende på over 40 år. Lyset i enden av den tunnelen ser vi ikke ennå. Kommuner er nødt til å kutte i velferdstjenester for innbyggerne sine. Det letes i kriker og kroker etter kutt for å finansiere helt grunnleggende velferdstjenester. Sykehjemsplasser legges ned, forebyggende tiltak slettes, skoler legges ned, og barnehager rammes. Det rammer syke, sårbare, barn og unge. Det er i strid med bedre viten, og det forbereder oss ikke på framtiden. Ifølge perspektivmeldingen vil Norge fram mot 2060 mangle 180 000 sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene alene. På samme tid anslås det at det skal bli 75 000 nye hoder totalt. Dette er et regnestykke som ikke går i hop, og det er ikke for å øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, men det er for å bevare den kvaliteten vi allerede har i dag. Og historien har vist oss at det aksepterer vi sjelden. Vi ønsker mer, vi ønsker bedre, men har vi hodene og systemene til å forberede oss på at vi blir 700 000 flere eldre fram mot 2060? Det blir færre barn, unge og voksne som skal finansiere det, men setter vi kommunene i stand til å klare å møte dette og gjøre investeringer i bygg og tjenester og rigge seg for framtiden? Svaret på det er nei. Kutt og kortsiktig tenkning er blitt nevnt fra partier på venstresiden fra denne talerstolen her i dag. Det må jeg si meg enig i i denne konteksten. Ja, det er kortsiktig med tanke på hvordan vi skal forberede oss på en framtid med flere eldre. En god, forutsigbar og romslig kommuneøkonomi er en forutsetning for at kommunene skal kunne levere tjenestene til innbyggerne våre. Staten må finansiere oppgavene som kommunene har, og det vi ser eksempel på eksempel på i dag, er at staten gir kommunene oppgaver, som med gode intensjoner gir dem tilskudd, og så bortfaller tilskuddet, men oppgavene og forventningene i befolkningen består. Regningen er det til slutt innbyggerne som må ta. Dette holder ikke. Norge er et godt land å bo i, men det er mange uløste knuter i Kommune-Norge. Ressursene vi gir kommunene i dag, gir dem ikke forutsetninger for å lykkes. Det vil Fremskrittspartiet endre på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:07· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  «Så raskt som mulig» har det blitt sagt i ett år allerede, og vi er utålmodige. Det som er eventuelle uklarheter der, vil vi gjerne oppklare, for vår intensjon, Stortingets intensjon, eller det flertallet som står bak dette, ønsker at dette skal skje raskt og ivaretas etter intensjonen i det anmodningsvedtaket som lå der. Det handler jo om at det er noen som har ventet veldig lenge på dette allerede fra før. Så er det også et flertall i Stortinget i dag som ønsker at forsvarsansatte skal få et særskilt vern i forsvarsloven. Statsråden sier i sitt svar – og statsrådens parti har meldt – at det ikke er noe behov for dette regelverket i forsvarsloven, selv om både politiet og kriminalomsorgen har det i dag. Da er mitt spørsmål: Er det en forskjell på det generelle lovverket som vi i dag vedtar, og som selvfølgelig er konkret på sin måte – men er det en forskjell mellom det som kan pålegges en ansatt i Forsvaret, og f.eks. i helse og omsorg og bygg og anlegg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:06· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Først vil jeg takke for og gratulere statsråden med en proposisjon som Stortinget i stor grad har kunnet slutte seg til. Komiteen har vel hatt behov for å presisere enkelte ting, men i stort støtter et samlet storting i dag grepene som statsråden har lagt fram, og det vil jeg takke henne for. Men vi savner jo noen ting, og da tenker jeg bl.a. på anmodningsvedtaket som Stortinget har fattet om at regjeringen skulle levere et hurtigspor for å innlemme de aktuelle kreftformene som det er dokumentert at brannmenn/kvinner er særlig utsatt for. Det har ikke skjedd ennå. Det har gått ett år, og her snakker vi om brannmenn/kvinner som har fått store skader av sitt yrke, og hvor Stortinget klart og tydelig har sagt at vi ønsker at dette raskt skal følges opp. Når ser statsråden for seg at hun skal komme tilbake til Stortinget med å følge opp dette vedtaket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202612:43· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  I dag har Stortinget funnet sammen, fra blått til rødt og alt imellom, med et klart ønske om å sikre arbeidstakere en rettferdig yrkesskadeerstatning som står i forhold til yrkesrisikoen. Arbeidsulykkebegrepet har lenge vært utsatt for kritikk. Grunnen er at mange arbeidstakere som har skadet seg på jobb, ikke har fått innvilget krav om erstatning fordi de har yrker hvor det er vanlig med påkjenninger. En kan langt på vei si at dagens regelverk har ført til at det er arbeidstakere i yrkene med den største risikoen som har lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskade som gir rett til erstatning. Dette gjelder særlig dem som i forbindelse med pålagt øvelse og trening osv. har stor skaderisiko, men også dem som i sitt vanlige arbeid har risiko for skade, f.eks. i helse- og omsorgsyrker eller bygge- og anleggsbransjen. Jeg vil takke alle dem som har brukt sin stemme, som har fortalt sin historie og bidratt til at loven endres i dag. Det er på høy tid å gjøre noe med denne uretten. Komiteen har samlet seg om en rekke merknader i saken, for å presisere hvordan loven skal anvendes. Blant annet har vi presisert at oppgaver som er å forvente at utføres i et yrke, likevel kan innebære skaderisiko og skal dekkes av yrkesskadeerstatning. Et eksempel er at alle løft av mennesker, enten det er i helse og omsorg, skole og barnehage eller brann og redning, har en skaderisiko. Noen yrkesgrupper kan vi etter loven pålegge risiko for å løse oppdrag for å sikre vår alles trygghet. Politiet og Kriminalomsorgen har i dag eget lovverk for skader som oppstår under pålagt organisert trening eller øvelse. Det har ikke Forsvaret. Tidligere i dag ble langtidsplanen for Forsvaret behandlet i denne salen – med et dystert bakteppe: Det er krig på vårt eget kontinent. En av Fremskrittspartiets viktigste prioriteringer og krav i forbindelse med forhandlingene om ny langtidsplan, har vært at Forsvaret må øve og trene mer. Det er det enighet om. Det skal nå bevilges mer penger til trening, øving og operativ evne. Da må også forsvarsansatte være bedre beskyttet mot yrkesskade som oppstår under øvelse og trening. Jeg er derfor glad for at det ser ut til at det blir flertall i dag for at regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan forsvarsloven kan endres for å beskytte forsvarsansatte bedre i forbindelse med yrkesskade. Fremskrittspartiet savner oppfølging av flere anmodningsvedtak som er fattet i Stortinget. Stortinget har bl.a. bedt regjeringen etablere et hurtigspor for å sikre at de syv kreftformene som IARC har funnet at har en sammenheng med brann- og feieyrket, godkjennes som yrkessykdom. Fremskrittspartiet mener at dette burde ha vært fulgt opp. Vedtaket var tydelig: Det skulle skje raskt. Nå forventer vi at regjeringen snarest følger opp. Menneskene det handler om, har allerede ventet for lenge. Endringene vi i dag vedtar, har også en kostnad. Forsikringspremien vil bli noe høyere for arbeidstakere i både offentlig og privat sektor. Prisen er det arbeidsgiver som skal betale, og det tar vi ikke lett på. Det er rett og slett fordi vi vet at mange bransjer står i krevende omstillinger og har pressede marginer. Kommuneøkonomien er i mange kommuner svært anstrengt, kanskje den aller mest krevende på 40 år. Helseforetakene må mange steder redusere pasientbehandling fordi økonomien er stram. Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at vi framover må kutte kostnader for næringslivet og det offentlige, som i dag er for høyt. Det gjelder byråkrati, skatter og avgifter. Vi har et skattenivå i Norge som har gjort at kompetanse og kapital, og flere store arbeidsgivere, har flyttet ut av Norge. Det tjener ikke Norges interesser, hverken den enkelte arbeidstaker eller storsamfunnet. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å skape, utvikle og lykkes i Norge. Men prisen skal ikke betales av arbeidstakere i Norge. Derfor er det i dag helt rett og helt nødvendig å gjøre viktige endringer som Stortinget har samlet seg om. Det er ikke riktig at arbeidstakere i yrker med høyest risiko skal betale den høyeste prisen for yrkesskade. Til slutt vil jeg takke komiteen for et svært konstruktivt arbeid. Jeg vil støtte meg til saksordfører Amalie, som beskrev dette godt. Det har vært et kjempegodt arbeid i komiteen, og det vil jeg virkelig skryte av. Jeg vil også takke organisasjoner, fagforeninger og andre interessenter som har tatt kontakt, vært tett på og jobbet fram disse endringene sammen med oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:39· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Statsråden snakker om prioritering, og det er klart at alle prioriterer, enten det er i Norge, i utlandet eller i denne salen, må vi hele tiden prioritere våre felles skattepenger der vi mener at de er mest effektfulle. Problemet er bare at Norge prioriterer mye strengere enn våre naboland og resten av Europa. Av 168 legemidler som fikk EMA-godkjenning i årene 2021–2024, ble 59 godkjent i Norge. Det er 35 pst. Gjennomsnittet i Europa er 76 legemidler, som gir et snitt på 46 pst. Det er altså en betydelig lavere andel som blir godkjent i Norge. På sjelden-feltet ble 43 pst. godkjent i Norge, mens 51 pst. ble godkjent i Europa. Fremskrittspartiet mener ikke at denne prioriteringen skal opp til 100 pst., men det er bare det at vi prioriterer strengere i Norge enn i våre naboland, og det er det Fremskrittspartiet vil til livs. Vi har et sett med penger, og de skal vi prioritere og forvalte på en god måte, men vi kan ikke prioritere så strengt at det går ut over vår tilgang til legemidler til norske pasienter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:09· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet er bekymret for norske pasienters tilgang på nye behandlinger og nye legemidler. Terskelverdien vi nå prater om, har stått stille i ti år uten å bli inflasjonsjustert. Det betyr direkte oversatt at Norges betalingsvilje for legemidler har blitt redusert år for år. Fremskrittspartiet mener at vi skal ha «ordning och reda» i dette landet, og det betyr at vi selvsagt skal ha god kontroll på hvordan vi bruker skattebetalernes penger. De skal forvaltes effektivt og til det beste for innbyggerne. Det er derfor bra at Norge har vært gode på å forhandle gode priser på legemidler. Denne saken viser at Arbeiderpartiet, deres støttepartier og også Høyre ikke tar inn over seg at verden rundt oss har endret seg. Det ene er at prisene selvsagt har gått opp på ti år. Det vet jo alle som har prøvd å betale en regning i det siste. Det andre er at handelen i verden ikke er som den var for bare få år siden. Billigst mulig pris er ikke lenger Norges fordel. Vi risikerer at legemidler ikke lanseres i Norge, at legemiddelselskaper ikke ser til Norge når legemidler skal lanseres eller når de skal gjennomføre en klinisk studie. Sistnevnte ser vi allerede i dag. Det kan føre til at norske pasienter ikke får tilgang på legemidler. Når terskelverdien står stille, vil det ha konsekvenser for norsk tilgang, og det vil ha konsekvenser for norske pasienter. Om denne alternativkostnaden som det så fint snakkes om at skal utredes i to år til: Det er fint med kunnskap, det ønsker også Fremskrittspartiet, men det står ikke i veien for å justere på terskelverdien. Terskelverdien kan vurderes ut fra flere kriterier enn alternativkostnaden. Hurtigutredningen som ble lagt fram i januar, prøvde å stille spørsmål ved om terskelverdien kanskje allerede er for høy. Kostnadsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt betydelig siden 2016, samtidig som produktivitetsveksten har vært svak eller kanskje ikke til stede i det hele tatt. Da mener jeg det er ganske spesielt at vi mener at legemidler skal ha samme terskelverdi som for ti år siden. Vi snakker om en tid hvor det meste har blitt voldsomt mye dyrere, alt fra produksjon, som ingredienser av det man trenger til å produsere legemidler, til distribusjon, frakt, arbeidskraft osv. Det er ingen tvil om at vi nå betaler mindre for legemidler gjennom terskelverdien enn vi gjorde for ti år siden. Å tro at det ikke har konsekvenser for norske pasienter, er i beste fall naivt. Det er derfor skuffende at stortingsflertallet ikke anerkjenner at dette kommer til å ha konsekvenser. Til slutt vil jeg takke for det store engasjementet vist gjennom denne saken, spesielt til alle pasientorganisasjonene som har engasjert seg. De vet hvor viktig dette er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:53· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Statsråden trekker stadig fram redusert saksbehandlingstid i Direktoratet for medisinske produkter. Det er bra. Det er vi selvfølgelig glad for. Det heier vi på. Vi håper det går videre den riktige veien. Men er ikke statsråden enig i at det norsk helsetjeneste bør måles på, er når pasienten faktisk får tilgang til legemiddelet, og ikke hva saksbehandlingstiden er i et av disse leddene – som tilfeldigvis er Direktoratet for medisinske produkter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:52· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Det er vel strengt tatt Verdens helseorganisasjon, Direktoratet for medisinske produkter og FHI som har drevet fram den kunnskapen her. Ja, regjeringen legger fram noe av dette, men det er jo viden kjent langt utenfor Norges grenser hva som er anbefalingene når det gjelder RSV-vaksinasjon. Det som jeg hører statsråden si her, er at han ikke har tenkt å følge opp Stortingets flertall, som sier at det skal settes i gang alle nødvendige grep for at denne implementeringen kan skje så raskt som overhodet mulig, også i forbindelse med neste virussesong. Er det riktig tolket at statsråden ikke vil sette i gang alle nødvendige grep for at dette kan iverksettes så snart som overhodet mulig? Vil han heller vente på et finansieringsvedtak i stedet for å gjøre alle forberedelser i departementet – og utover det – som trengs for at dette kan implementeres raskt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:50· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Det statsråden kaller for en skikkelig måte, vil jeg oversette til å være sendrektig. Det er en ren utsettelse av dette. Han sier at det vil ta seks til ni måneder etter at finansieringen er klar, fordi vi skal ha opplæring, vi skal ha programmer på plass og så videre og så videre. Poenget er jo at dette er forberedelser som kan skje allerede nå, så lenge statsråden har vilje, evne og handlekraft til å sette i gang dette. Han kan gjøre alle forberedelser i departementet, også eksternt, før finansieringsvedtaket er på plass i forbindelse med statsbudsjettet 2027. Den viljen er helt tydelig i Stortingets flertall og i merknadsform. Dette er en klar bestilling fra Stortinget om handlekraft i regjeringen. Spørsmålet er da: Har statsråden den handlekraften som trengs for å sette dette i verk og sette i kraft Stortingets vilje i denne saken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:48· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Stortingets vilje i denne saken er krystallklar. Den er tydelig. Vi vil komme i gang med vaksinasjon så fort som overhodet mulig. Så gjentar statsråden at det kan ta tid med implementering, og at dette må skje faglig riktig og så videre. Det er derfor Stortingets flertall så tydelig påpeker at det må settes i gang alle nødvendige tiltak for å sikre at dette kan skje så fort finansieringen er på plass. Det betyr at statsråden nå har muligheten til – med det vedtaket som her fattes, med det flertallet bak seg – å gå tilbake til departementet og sette i gang alle disse nødvendige tiltakene for at dette bare kan rulles ut. Stortinget ønsker at dette skal skje i forbindelse med den kommende virussesongen for høsten og vinteren som kommer, og våren 2027. Vil statsråden følge Stortingets vilje i den saken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:46· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Flertallet i komiteen og Stortinget er jo krystallklare i denne saken. Vi ber regjeringen ta alle nødvendige grep for at vaksinasjon kan starte umiddelbart etter at finansieringen er klar. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden gå tilbake til departementet når vedtaket er fattet, og sette i gang alle nødvendige grep for at implementering kan gjøres klart så fort finansering er avklart?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:22· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet er bekymret for at Norge ligger bak sammenlignbare land når det gjelder forebygging av RS-virus hos spedbarn. Og dette er på ingen måte en liten sak. Hvert eneste år legges mellom 1 000 og 2 000 barn inn på sykehus med alvorlige RSV-infeksjoner. For disse barna og deres familier betyr det lidelse, mye bekymring og en betydelig frykt. For helsevesenet betyr det et betydelig press på allerede begrensede ressurser. RS-virus er blant de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse blant barn under ett år. Dette er altså ikke et marginalt helseproblem, men faktisk en av de største utfordringene vi har innen barnemedisin i Norge. Det finnes imidlertid løsninger. Flere andre europeiske land har nemlig innført offentlige forebyggende tiltak mot RSV-infeksjon hos spedbarn. Resultatene er tydelige og dokumenterte. Finland har oppnådd en reduksjon i sykehusinnleggelser på hele 95 pst. Sverige, som startet med vaksinasjon så sent som i september i fjor, rapporterer om en kraftig nedgang. Det er noe å tenke på for oss alle. Hvorfor skal ikke norske barn ha den samme beskyttelsen som barn i våre naboland? Hvorfor skal norske foreldre måtte leve med en risiko som familier i Sverige og Finland i stor grad nå er spart for? Hvorfor skal norske foreldre oppleve at barn hiver etter pusten? Mange barn opplever også å få senvirkninger etter en RS-virusinfeksjon, som astma og allergi. Fremskrittspartiet mener at tiden for utredning er forbi. Når er det på tide med handling. Folkehelseinstituttet har vært tydelig: Forebyggende tiltak mot RS-virus bør inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Verdens helseorganisasjon anbefalte allerede i 2024 at alle land innfører vaksine eller antistoff mot RSV. Direktoratet for medisinske produkter sier at dette ikke bare er et godt helsetiltak, men også god økonomi. Det er altså et tiltak som bruker samfunnets ressurser bedre og smartere. Likevel står vi i en situasjon der tilgang i praksis har blitt et spørsmål om privat betaling. Det mener Fremskrittspartiet er uakseptabelt. Vi mener dette må være et tilbud til alle, ikke bare til de foreldrene som har råd til å kjøpe seg ekstra trygghet. Med vedtaket som flertallet på Stortinget nå mest sannsynlig vil fatte, slår vi fast at dette skal på plass som et tilbud til alle. Nå er det avgjørende at regjeringen følger opp vedtaket og tar alle nødvendige grep for å sikre at vi kan nå mest mulig innen neste sesong.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Representanten Bergheim sier at barnevaksinasjonsprogrammet eksisterer takket være Arbeiderpartiet. Ære være henne for å prøve å ta æren, men meg bekjent tror jeg ingen av partiene i denne salen noen gang har vært mot barnevaksinasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet styrte i mange av de årene – det var vel i 1952 at barnevaksinasjonsprogrammet så sin fødsel, men det har vel røtter tilbake til 1 800-tallet, så vidt jeg vet. Men at de har bidratt til det, det skal vi alle være glade for. Men jeg tror det var flere kokker som fikk til det. Jeg støtter veldig det representanten Toppe sier, at vi skal være takknemlige og glade for at vi har det i dag. Da skal vel ingen kunne tvile på Arbeiderpartiets fokus og deres tro på vaksinearbeid? Vel, jeg begynner å tvile litt i dag, også i denne debatten. Det er klart at mange av oss her er samstemte om retningen, men det er tempo, takt og måten vi skal gjøre det på, som det er uenighet om. Hvis vi mener alvor med at vi ønsker å forebygge mer, istedenfor å reparere, er vaksinasjon et ypperlig sted å starte. Så må jeg kommentere at statsråden nevnte mitt ønske om en vaksine mot norovirus. Det var i hvert fall et forsøk på å ha litt glimt i øyet. Er det én ting jeg tror koster dette samfunnet litt penger, i form av sykefravær, oppfølging og alt det bringer med seg av fravær i barnehage, skole og også for foreldrene – og frustrasjon hos en trebarnsmor – er det noroviruset. Er det noe jeg har googlet, er det dette. Jeg vet at det har vært noen forsøk på det, men man har ikke lyktes ennå. Når den dagen kommer, håper jeg vi får debatt om det i Stortinget – forresten, kanskje vi ikke skal ha en debatt i Stortinget om det, og at det heller skal bli automatisk implementert. Stortinget ber i dag om en retning – spesielt i neste sak – og finansieringen må regjeringen ta ansvar for. Fremskrittspartiet har prioritert dette i mange av våre budsjetter. Vi peker ut en retning i våre alternative statsbudsjetter, og det burde ikke være noen tvil om hva vi ønsker av vaksiner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:47· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Statsråden sier at dette ikke skyldes sendrektighet, men er det ikke akkurat det det gjør? Dagens system med vaksiner er sendrektig. Det er en propp i systemet, som også regjeringspartiet Arbeiderpartiet erkjenner i saken som ligger foran oss. Vi trenger endringer i dette systemet. Ja, det må bevilges over statsbudsjettet, det anerkjenner enhver i dette rommet, men når vi har vaksiner som er kostnadsbesparende – det er ikke noe vi politikere akkurat er bortskjemt med å høre – er det en sendrektighet i systemet knyttet til hvordan vi i dag behandler og implementerer vaksiner i vaksinasjonsprogrammene våre. Ser statsråden at dette tar for lang tid, både for produsenter, for pasienter og ikke minst knyttet til hvordan vi politisk skal behandle det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:45· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Jeg lar meg ikke berolige av svaret til statsråden, for det er mange ord som hvis, om, at og kanskje i svaret hans. Faglig anbefalte vaksiner – som RS-vaksine, som statsråden også er inne på – har blitt liggende lenge, i årevis. Hva tenker statsråden egentlig om dagens system, hvor viktige vaksiner for flere sykdommer og store befolkningsgrupper, som kan spare oss for betydelige ressurser, har blitt liggende lenge? Hva tenker statsråden om det systemet vi har i dag? Erkjenner statsråden at det er en skjevhet i hvordan vaksiner i dag fordeles i befolkningen, der de som har råd til vaksine, kan beskytte seg, mens de som ikke har råd, står uten beskyttelse og må tåle – hvis man kalle det det – sykdom hvis den treffer dem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:43· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Statsråden sier at noen skal betale regningene. Selvfølgelig, det er utvilsomt at regningen må betales, vi er jo ansvarlige på den måten, men når DMP sier at enkelte av disse vaksinene er kostnadsbesparende, er ikke statsråden enig i det beregningsgrunnlaget når han da sier at vi må ta pengene fra et annet sted for å finansiere dette? Jeg forstår selvsagt at helsepersonellet vi da sparer, fortsatt skal gå på jobb, men de kan jo benyttes til noe annet, f.eks. å forebygge istedenfor å reparere. Mener egentlig statsråden alvor med at han ønsker å forebygge mer og reparere mindre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:41· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Statsråden har satt ned helsereformutvalget, og mye av den jobben som skal gjøres der, er å se på hvordan vi skal innrette helsetjenestene framover og møte en aldrende befolkning, også med den helsepersonellmangelen vi står overfor. Samtidig sier statsråden ofte at hvis vi bruker mer penger på vaksiner, har vi mindre penger til noe annet, men er det sant? Mange av disse vaksinene vil jo spare oss for ressursbruk i andre enden – også i helsepersonell og i rene kroner og øre. Hva tenker statsråden om ressursene som brukes i helsevesenet som kunne vært unngått ved bedre vaksinasjonsprogrammer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:19· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Vaksiner har gjort underverker i historien. Vaksiner har reddet millioner av liv og bekjemper hver eneste dag alvorlige sykdommer. Det som tidligere var vanlige sykdommer, er tilnærmet utryddet, og det er takket være en enorm utvikling i kunnskap, at det forskes, at det er kloke, kompetente og nysgjerrige hoder som med vilje og kunnskap vil løse helseutfordringer for folk, og at det har vært lønnsomme produkter å utvikle. Fortsatt bruker norsk helsevesen altfor mye ressurser på sykdommer som kunne vært unngått med vaksinering. Det er en gjenganger i politiske taler fra venstresiden til høyresiden at vi må slutte å reparere, vi må forebygge mer. Hvis vi mener alvor med det, er vaksiner et helt utmerket sted å begynne. Andre utfordringer som vi som samfunn står overfor, som frafall fra arbeidsliv eller utdanning, er komplekse faktorer som vi som samfunn gjør mye for å kompensere for, men som er vanskelig å løse. Det som ikke er like komplekst, er å benytte en allerede utviklet vaksine, som er bevist at har effekt, som har studier bak seg, og som viser seg å være økonomisk lønnsom. Med vaksine vet vi ofte effekt både i lidelse og i kroner. Dagens system virker ikke, og derfor vil Fremskrittspartiet ha endringer. DMP bør kunne innvilge refusjon for vaksiner under en gitt kostnadsgrensen. Vaksiner som DMP og FHI anbefaler, bør ikke forsinkes, de bør implementeres. Saksbehandlingen må også forbedres. I dag har vi for mange eksempler på at det tar for lang tid, og at systemet er uforutsigbart og uoversiktlig, både for produsentene, for pasienter og for oss politikere. Hvis det er lov – man skal være veldig forsiktig med hva man bruker denne talerstolen til og velge sine ord med omhu – må jeg som småbarnsmor bare nevne: Jeg har et ønske til jul – la oss få en vaksine mot norovirus. Jeg er så innmari lei, og jeg har mistet tellingen på antall runder vi har hatt det i huset. For lenge, lenge siden sendte jeg dette ønsket ut i universet. Jeg vet det foregår ting der, og den dagen det skjer, vil være en jubeldag – medisinen går jo framover. Det er ikke bare for å slippe alle runder med vask, men fordi jeg er helt overbevist om at er det én vaksine som vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, er det akkurat denne. Med det benytter jeg anledningen til å takke alle som jobber i barnehage og skole, som håndterer dette hver eneste dag, og som lever med det ikke bare noen ganger i året, men hele vinteren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:15· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Jeg tar bare ordet for å varsle at Fremskrittspartiet ønsker å støtte forslag nr. 8, fra Senterpartiet, om årlige brukerundersøkelser på fødeavdelinger, som også kan gjennomføres i samarbeid med kommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:30· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Det vil jeg på det sterkeste bestride. Jeg tror ikke det er mange kommuner som kan si seg enig i statsrådens beskrivelse av at kommunene står i en god økonomisk situasjon – på ingen som helst måte. I min hjemkommune, Sarpsborg, er det ikke det at de ikke får rekruttert. Tvert imot: De sier opp fordi prosjektmidlene fra staten er borte og søknadspotten til tilskuddsmidler er redusert. Det gjør at alle fødende i Sarpsborg kommune har fått beskjed om at de ikke får oppfølging av jordmor hvis de har termin i september måned. Hvordan tenker statsråden rundt det, at man så gjerne ønsker å bli fulgt opp av en jordmor, men får svaret nei fordi potten med penger er tom, og det ikke er mulig å få jordmoroppfølging i svangerskapet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:28· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Det er fint at det blir flere utdanningsplasser, men det holder ikke med det omfanget som er gjort nå. Det andre er at det er penger man melder om at er den store mangelen akkurat nå. Når man løper beina av seg, er det klart at man til slutt blir så sliten at man sier opp, enkelte slutter. Da blir det færre på plass, og det forsterker rekrutteringsutfordringen man står i. Statsråden sa i sitt innlegg her i sted at vi så tidlig som mulig skal avdekke psykisk uhelse hos mor og hos far. Under svangerskapet velger de aller fleste å bli fulgt opp av jordmor. Men nå ser vi at kapasiteten i kommunene er på vei nedover. Regjeringen, med støtte i Stortinget, har fjernet øremerkingen til helsestasjonstjenesten, og det ble også mindre penger i søknadspotten. Den gikk betydelig ned. Samtidig har prosjektmidler til å styrke jordmortjenesten forsvunnet. Hvordan vil statsråden evaluere sin egen innsats for å styrke barselomsorgen til norske kvinner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:25· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Nok folk på jobb er helt avgjørende for å utvikle og bevare kvaliteten i helsetjenesten, slik at kvinner får en god oppfølging både før, under og etter fødsel. Det meldes om rekordmange fødsler på Kalnes sykehus i fjor, og det ligger ikke an å bli noen færre i år, heller tvert imot. Det er egentlig veldig gode nyheter. Det meldes samtidig om flere fødsler med komplikasjoner. Flere fødende blir nå lagt på dobbeltrom, og det er ikke en god løsning på et sykehus som er bygd for enerom, for å si det forsiktig. Likevel forteller de ansatte om at de har færre folk på jobb. Kalnes sykehus er ikke alene om dette. Hva tenker statsråden om situasjonen sykehuset nå står i, og har statsråden gjort nok for å sikre at vi har nok personell og nok penger til å løse oppgavene som fødeavdelingene står overfor?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:03· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Norge er, og skal fortsatt være, et trygt land å føde i. De fleste er i dag godt fornøyd med fødselsomsorgen, og det er bra, men det er også tydelige forbedringsområder, og aller sterkest kommer det til uttrykk i barselomsorgen. Fremskrittspartiet vil sikre at familier opplever gode fødetilbud og barseltilbud, uansett hvor de bor i landet. For å få til det mener Fremskrittspartiet at det ikke er behov for flere handlingsplaner, det er behov for handling. Vi trenger flere jordmødre, vi trenger flere barnepleiere, vi trenger flere barselsykepleiere. Vi trenger å styrke laget både på sykehuset og i kommunehelsetjenesten. Det kan løses med flere studieplasser, det kan løses med å styrke kompetansen om barsel og fødsel, og det kan løses med penger til bemanning. Jordmødre og andre yrkesgrupper trenger flere kollegaer, og det koster penger. I dag havner mange av de ansatte på fødeavdelingene og i barselomsorgen i et krysspress som er vanskelig å stå i over tid, som gjør at enkelte slutter. Da er det et klokt hode og et sett kompetente hender som forsvinner, og en kollega som savnes. Når det skjer mange nok ganger, gjør det bemanningssituasjonen svært krevende. Da kan ikke fødeavdelingene fortsette å være underfinansiert, og det er på tide å endre hvordan fødeavdelingene i dag finansieres. Jeg er glad for at Stortinget i dag uttrykker et ønske om bedre oppfølging av fødselsdepresjon, en påminnelse om seksukerskontrollen og hvor viktig den er, og et tilbud om fysioterapi. Kroppen er ulik, men for mange er kroppen et før og etter fødsel. Vi trenger flere barselsykepleiere. Det er startet en utdanning for det, og det er bra, for det tror vi det trengs flere av. Færre og færre kvinner møter jordmor på barsel. Det er ansatt mange sykepleiere på barsel, og mange av dem har et stort engasjement for faget. Mange søker seg også videre til å bli jordmødre. Det mener Fremskrittspartiet er bra, men det fører også til turnover, og vi tror at det trengs flere barselsykepleiere. Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det er en viktig målsetting at alle kvinner opplever én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødselen. De som har født selv, kan nok fortelle om hvor viktig det er, både for den enkelte og for tryggheten til mor, barn og far, og at forløpet under fødsel er mer kontrollert da, og opplevelsen etterpå bedre. Men å gjøre det til en rettighet er ikke å anerkjenne virkeligheten slik den er. Vi er enige om at det mangler jordmødre, og det vil Fremskrittspartiet gjøre noe med, men nærmest uavhengig av hvor mange jordmødre vi ansetter på føden, vil det kunne oppstå samtidskonflikter. En stille vakt kan brått bli veldig travel. Vi klarer ikke å kontrollere når alle fødsler skjer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:02· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) (Innst. 304 L (2025–2026), jf. Prop. 75 L (2025–2026))

  Fremskrittspartiet støtter forslagene regjeringen har fremmet i saken, slik at personer som dette gjelder, kan få opptjent pensjon også når de tar ut ulønnet permisjon og mottar pleiepenger. Pleiepenger er en svært viktig ordning for mange familier som står i en krevende livssituasjon med barn som er alvorlig syke eller har et stort pleie- og tilsynsbehov. De skal sikre økonomisk trygghet og gi familier forutsigbarhet når barn blir syke. FrP har tidligere vært tydelig på at folk skal møtes med tillit og støtte, ikke unødvendige hindringer og byråkratiske krav fra Nav. Altfor mange familier har vi sett eksempler etter eksempler på at er blitt møtt med hindringer og kunstige krav der man overhodet ikke ser hva deres hverdag faktisk innebærer, og hva den hverdagen faktisk inneholder. Derfor er jeg glad for fellesmerknaden som er fremmet i saken – som Fremskrittspartiet er en del av sammen med SV og Rødt – som tydeliggjør hvor viktig pleiepenger er for å sikre at barns faktiske behov ivaretas. Jeg fremmer derfor det løse forslaget som er lagt fram som et løst forslag av Marian Hussein tidligere i dag. Det er fremmet på vegne av SV og FrP, men ved en inkurie har Rødt falt ut av det, og jeg ber om at Rødt også anses som medforslagsstiller.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:47· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) (Innst. 306 L (2025–2026), jf. Prop. 62 L (2025–2026))

  Fremskrittspartiet mener at det skal lønne seg å jobbe også hvis man er ufør. Vi har derfor ved flere anledninger tatt til orde for å heve fribeløpet for uføre, og vi er glade for at denne saken fremmes. Mange uføre går i dag med ubrukt kapasitet. Mange har restarbeidsevne av betydning, og den restarbeidsevnen har ikke vi som samfunn råd til å sløse med, ved at den står ubenyttet. Det kan f.eks. være sykepleieren som har slitasje som gjør det umulig å stå i fullt arbeid, og har en uføregrad, men som kan bidra til å ta noen ekstravakter, få ferieavviklingen til å gå i hop, sikre helligdager eller annet, når det passer vedkommende. Det er en stor verdi for arbeidsplassen, og det er en stor verdi for samfunnet. Det er også en stor fordel for en selv. Noen ekstra kroner gjør godt for de fleste, men også det å ta del i storsamfunnet, på en arbeidsplass, benytte seg av gamle evner eller lære seg noen nye evner har stor verdi for den enkelte. Jobben er jo en av de viktigste møteplassene for veldig mange av oss, kanskje den viktigste, og når den forsvinner fordi helsen ikke takler at man jobber i sitt tidligere yrke, eller å stå i fullt arbeid, forsvinner en stor del av identiteten til folk. Vi vet at dagens fribeløp har skapt en begrensende terskel for mange. Mange har vært redde for å jobbe for mye i gode helseperioder fordi de opplever usikkerhet knyttet til avkortingsregler og mulige tilbakebetalingskrav. Men dette representerer egentlig også noen større spørsmål som jeg tror denne salen etter hvert også kommer til å måtte ta stilling til, når det gjelder hvor uforutsigbare mange av de ordningene oppleves for den enkelte. Fremskrittspartiet håper og tror at dette vil resultere i at flere jobber litt mer, og at flere reduserer sin uføregrad noe. Ved utgangen av 2025 var det over 300 000 mennesker, eller 374 000 mennesker, som hadde uføretrygd i Norge. Det er om lag 10 pst. av befolkningen. Hvis flertallet av disse bare jobber noen titalls timer, vil det utgjøre mange tusen årsverk. Hvis alle disse hadde jobbet bare bitte litt, ville det utgjort mye for bl.a. helse- og omsorgsyrkene, som jeg var inne på tidligere. Det har blitt sagt så mange ganger at det etter hvert er på vei til å bli en klisjé, men det gjør det ikke mindre sant: Vi vil gå tom for folk før vi går tom for penger, og vi har et regnestykke som ikke går i hop i årene framover. Da kan vi ikke fortsette å sløse med folks kapasitet. Da må folk få mulighet til å ta litt mer arbeid. Derfor støtter Fremskrittspartiet disse endringene som er foreslått.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:18· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Julia Brännström Nordtug (FrP) [21:18:18] (ordfører for saken): Takk for samarbeidet i komiteen. Dette er en sak jeg har overtatt fra min gode kollega Alf Erik Andersen, som var saksordfører da jeg var så heldig å få tre inn i arbeids- og sosialkomiteen. Det var en kort historikk herfra. Det er likevel en veldig viktig og bra sak som komiteen har hatt til behandling. Overgangsstønaden har en historie helt tilbake til 1965, og det er bred enighet i komiteen om at denne ordningen ble etablert for å sikre aleneforsørgeres økonomi. Den hadde primært som formål å styrke kvinners økonomiske selvstendighet og gi dem en mulighet til å ta vare på seg selv og barnet sitt, mer på linje med de mødrene som hadde en ektefelle som var i jobb. Det var en tid da mange kvinner ikke var i arbeidslivet og ikke hadde inntekt. De hadde derfor liten mulighet til å forsørge seg og barna og sikre seg bolig, mat og alt det livet trenger. Innretningen på stønaden er gradvis forsøkt endret i tråd med samfunnsutviklingen. Fremskrittspartiet mener ordningen bærer preg av å være utviklet og etablert i en annen tid. I dag er det høy sysselsetting blant kvinner – det er vi glade for – og vi har bygd ut barnehager over hele landet. Det er ikke så veldig uvanlig i dag at barnets foreldre ikke bor sammen, uten at det er til hinder for arbeid. Nesten alle barn er i dag i barnehage. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger fremmet forslag om å avvikle ordningen med overgangsstønad. Det gjør vi også i denne saken. Fremskrittspartiet mener overgangsstønaden eksisterer på overtid, og at den bør avvikles. Vi mener aleneforsørgere med behov for økonomisk støtte i en overgangsfase i livet skal ivaretas av andre etablerte stønadsordninger. Vi trenger generelt færre særordninger i NAV. En vei inn i arbeid er den viktigste hjelpen aleneforsørgere kan få. FrP er bekymret for den fattigdomsfellen de mange stønadsordningene utgjør for enkelte i dag, der overgangsstønaden er en av dem. Arbeidsinsentivene svekkes, og summen av alle ytelser gjør at det for enkelte som mottar stønader, er mer fordelaktig å stå utenfor arbeid. Regjeringen har tidligere opplyst til oss at om lag 40 pst. av dem som i dag mottar overgangsstønad, har innvandrerbakgrunn. Det svekker integreringen. Samlet bidrar overgangsstønaden til å svekke arbeidslinja, det svekker verdiskapingsevnen vår, og det svekker muligheten disse kvinnene – og mennene, av dem som mottar dette – har til å delta i alt det arbeidslivet har å tilby. Jeg vil med det fremme forslaget fra Fremskrittspartiet om at regjeringen bes avvikle ordningen med overgangsstønad.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:13· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Representanten Sneve Martinussen sa at hun stadig er i debatt om lederlønninger og at det påstås at man trenger å betale 14 mill. kr eller lignende for å få det kloke hodet til å ta jobben, men at man aldri hører det samme om helsepersonell. Det kan godt hende at vi ikke har uttalt 14 mill. kr, det skal jeg nok ikke si, men dette mener jeg med respekt å melde i beste fall er nyansert, for selvsagt har lønn noe å si også for helsepersonell. Selvsagt har det noe å si for ens egen økonomiske selvstendighet, for verdsetting av arbeidet en gjør. Dette vil Fremskrittspartiet gjøre noe med. Det ene er at vi ønsker å sette ned skatter og avgifter for folk, som vil gjøre at man har mer å rutte med, men vi har også tatt til orde for nettopp å øke lønningene til helsefagarbeidere, sykepleiere og annet helsepersonell. Det handler om å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i disse yrkene. Den målsettingen deler vi. Vi kan snakke mye om bygg, om helsebygg, om sykehjemsbygg, om sykehusbygg, om pauserom og om enerom til pasienter og brukere. Til syvende og sist er det likevel at det er en sykepleier der, at det er en lege der, at det er en helsefagarbeider der, og deres kloke hoder, varme hjerter og hender fulle av kompetanse, som sørger for at vi har trygghet, at vi har kompetanse, og at vi har det som ivaretar helsen vår – at vi er trygge når vi mottar helsehjelp. Derfor er lønn en helt sentral del, men det forslaget som vi nå behandler, vil sørge for at helsepersonell vil få færre kollegaer på jobb. Når timene blir færre, vil de få færre timer med sine kollegaer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202614:41· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8

  Norske sykehus skal forberede seg på krig, og helseministeren har bedt sykehusene om å lage planer for å frigjøre flere tusen sengeplasser og sikre blod beredskapen for å være forberedt dersom krig og krise rammer oss. Det er bra. Fremskrittspartiet mener beredskapen skal tas på alvor. En helt avgjørende del av helseberedskapen er medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr. Norge er som kjent nesten fullstendig avhengig av import. Det gjør oss sårbare når det er kriser eller konflikt, men også når den trøbler seg i forsyningslinjene. Også i framtiden kommer Norge til å være avhengige av import. Det vil ikke være hensiktsmessig at Norge skal produsere det meste av legemidler selv. Legemidler er i et internasjonalt marked. Ofte og stort sett fungerer det godt, og import sikrer oss ny teknologi og nye behandlinger raskt for norske pasienter, til en ganske rimelig pris. Det kommer norske pasienter til gode. Enkelte ting kan likevel Norge produsere selv. Norge har flere legemiddelprodusenter som i dag leverer godt, også på det globale markedet, og av beredskapshensyn bør produksjonen i Norge økes, for å sikre befolkningen grunnleggende legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr i en krisesituasjon. Men her registrerer jeg at statsråden ikke er villig til å ta grep og gang på gang viser til EØS-avtalen. Min gode kollega utfordret jo statsråden nettopp på hvorvidt det er mulig eller ikke mulig å produsere legemidler, å øke denne kapasiteten i Norge og sikre selvberedskapen. Men i sak etter sak viser jo Arbeiderparti-regjeringen at de er mer troende til EØS-avtalen enn paven er til sin tro. Statsråden burde jo heller snu og flytte blikket til: Hvordan skal vi få det til? Hvis han reelt sett mener at dette er en utfordring med EØS-avtalen, burde han istedenfor hele tiden å vise hvor vanskelig dette er, heller lete med lys og lykte etter hvordan vi skal få det til. Dette er for å sikre norske pasienter nødvendig beredskap. Jeg har også tidligere stilt statsråden og regjeringen spørsmål om hvilke ordninger vi har i virkemiddelapparatet i dag for at en norsk legemiddelprodusent skal kunne oppgradere produksjonen og f.eks. øke kapasiteten – ikke da nye legemidler og innovasjon, men faktisk å øke eksisterende kapasitet for å sikre legemiddelberedskapen. Svaret er ingen. Det finnes i dag ingen særskilte ordninger som retter seg mot legemiddelproduksjon, og det finnes heller ingen generelle ordninger som treffer legemiddelprodusenter hvis de skal oppgradere og utvide produksjonen. Direktoratet for medisinske produkter sier det rett ut: Det finnes i dag ikke offentlige avtaler om beredskapsproduksjon. Det er mulig å løse på kort varsel. Det er vedtak og vilje det står på, og den mangler regjeringen i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202614:34· Innlegg

  Møte torsdag den 21. mai 2026 kl. 10

  Det har vært stor interesse rundt utdanningsløpet til jordmødre i forbindelse med denne saken. Jeg har møtt og snakket med mange jordmødre, og jeg må erkjenne at det har vært noe utfordrende å navigere, all den tid Jordmorforbundet og Den norske jordmorforening er uenige om framtidens utdanningsmodell for jordmødre. Dette er noe Fremskrittspartiet har brukt virkelig mye tid på, og vi har landet på at vi mener at dagens utdanning av jordmødre, som er en masterutdanning som bygger på bachelor i sykepleie, bør bevares. Det er det flere årsaker til: Det sikrer en fleksibilitet og kompetanse som vi vil ha sterkt behov for i framtidens helsetjenester. Jordmødre kan med dagens utdanningsmodell ivareta flere arbeidsoppgaver på mindre lokalsykehus som en egen jordmorutdanning potensielt ikke vil kvalifisere for. Generalister i helsevesenet er også viktig av beredskapshensyn. I krig og krise vil sykepleiere være en helt sentral del av beredskapen, og mange vil kunne trengs til andre oppgaver enn det de til vanlig utfører. Framover vil vi mangle helsepersonell, og i en slik tid vil det være økt behov for generalistkompetanse. Jordmødre meddeler også at det er flere komplekse fødsler enn tidligere. Flere har tilleggsdiagnoser, det er psykiatri, psykiske lidelser, diabetes, høyere alder, fedme osv. Det er flere hensyn å ta på dagens fødestuer. Dette taler også for den breddekompetansen dagens jordmødre har med dagens utdanningsmodell. Jeg deler syn med Jordmorforbundet i deres høringsuttalelse hvor de uttaler at det er bemanningssituasjonen som er dagens utfordring, ikke utdanningsmodellen. Det sies at jordmødre ikke er tilstrekkelig rustet for jordmoryrket når de er ferdig utdannet, og at det dermed blir krevende å stå i yrket over tid. Det må vi ta på alvor, men da mener vi at praksisåret kanskje spesielt – eller pliktåret, som det også kalles – bør ses nærmere på. Hva bør det inneholde, hvilken kompetanse bør sykepleiere ha før opptak til jordmorutdanning, og hvilke opptakskrav er det som kanskje bør stilles til jordmorutdanningen framover? En annen faktor er hvordan dette i praksis skal løses. Vi vet at mange i dag søker jordmorutdanning senere i livet, f.eks. når de har jobbet som sykepleier en stund, kanskje har vært innom en fødeavdeling og ønsker å spesialisere seg. Det ser man på flere av spesialiseringene for sykepleiere. Jeg tror en femårig utdanning etter at man allerede har tatt en bachelor i sykepleie, altså en åtteårig utdanning, ikke vil være aktuelt for veldig mange. Det vil heller ikke representere lønnsnivået som helsetjenestene vil ha mulighet til å tilby. Derfor er den samlede vurderingen fra Fremskrittspartiet at vi ikke ønsker å utrede en femårig utdanningsmodell.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:40· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Jeg har et siste spørsmål, vedrørende praksisplasser. Nå skriver vi i innstillingen vi har til behandling i dag, at vi ønsker å se på muligheten for flere praksisplasser. Flere melder tilbake at det er sprengt, de har lett i kriker og kroker, overalt, for å hoste opp flere praksisplasser. Dette er det vanskelig å få til, og kravene er allerede senket. For eksempel har det gått fra 50 til 40 i antall forløste fødsler, rett og slett fordi det mangler praksisplasser. Har statsråden noen tanker om hvordan vi skal løse den utfordringen framover, all den tid vi trenger flere jordmødre på norske fødeavdelinger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:38· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Jeg deler langt på vei statsrådens betraktninger rundt dette med studieplasser. Nå mener vi det er et stykke igjen å gå der, men det Kalnes melder, er at det er bemanningsutfordringer. Det er en utfordring med å fylle stillingene, og det resulterer i at man ansetter flere sykepleiere på barsel, f.eks. – men det de også sier, er at det er mangel på penger, ikke bare mangel på hoder. Hva tenker statsråden om det? Så har jeg også et spørsmål vedrørende ultralyd. Ultralyd er et veldig viktig kvalitetsverktøy både før, under og etter fødsel, og NTNU kuttet i år fra 20 til tolv studieplasser, som den eneste ultralydutdanningen i landet for jordmødre. Nå foreslås den lagt ned fra 2027. Hva tenker statsråden om det, og hvilke konsekvenser det potensielt kan ha for kvaliteten på fødeavdelingene, men ikke minst hvilke muligheter som blir fratatt i videreutdanning for jordmødre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:36· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Vi hører gjentatte ganger at vi skal ha færre fødsler framover, at barnetallene er på vei ned – men det er unntak: Kalnes sykehus har flere fødsler. I fjor ble det født 3 107 barn der, hvis jeg husker rett. Det er ny rekord, og de forventer også en økning i år, men de har færre ansatte. De sier det samme når det gjelder komplekse fødsler – de får flere komplekse fødsler, men har færre ansatte. Det er færre hoder å fordele arbeidet på, med det det innebærer av samtidskonflikter og ikke minst konsekvenser for tilstedeværelsen. Man ønsker å være en-til-en på fødestuen med mor. Det er ganske krevende, både for jordmor som står i den situasjonen og skal ivareta den fødende, men ikke minst for den tryggheten det er for den fødende. Jeg vil spørre statsråden hva han tenker om situasjonen på bl.a. Kalnes sykehus?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202613:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

  Jordmoryrket er et av verdens eldste yrker og den første utdanningen som ble tilbudt kvinner etter folkeskolen. Det er på fødestuen livet starter, og der er jordmor den personen som sikrer at det er trygt for mor og barn. Konsekvensene hvis det går galt, er fatale, og det er et stort ansvar. Det mange jordmødre forteller meg, og oss, er at de elsker jobben sin, at det er en givende jobb, et fag de brenner for. Det å veilede og gi omsorg til kvinner som er i fødsel, og sikre at det er medisinsk forsvarlig, er av stor verdi. Men for mange av dem er arbeidspresset høyt, og med færre kollegaer er slitasjen for mange jordmødre stor. Fødeavdelinger over hele landet står i en krevende bemanningssituasjon. Over tid gjør det at mange strekker strikken langt, og noen slutter, og det bekymrer Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet ønsker et helsevesen der ansatte blir værende, der ansatte opplever faglig trygghet, gode arbeidsvilkår og respekt for jobben de gjør, for dette er det som til syvende og sist gir kvalitet til tjenesten – for meg som mor på en fødestue og for barnet som blir født. Vi kan snakke mye om gode sykehusarealer, enerom, tilgang på lystgass, epidural osv. på fødestuer. Dette er selvfølgelig viktige rammer for fødende kvinner og for dem som jobber der, som Fremskrittspartiet også er opptatt av, men til syvende og sist er det det at det er en jordmor på fødestuen – med et klokt hode, et varmt hjerte og hender fulle av kompetanse – som gjør fødselen trygg for mor og barn. Jordmødre trenger flere kollegaer. Det er ikke mangel på søkere til jordmorutdanningen, men det er mangel på studieplasser. Derfor er Fremskrittspartiet en del av et forslag som ønsker å utvide antallet studieplasser og praksisplasser for jordmødre. Fremskrittspartiet fremmer også forslag om at regjeringen skal utrede en ordning for å sikre sykepleiere som ønsker å utdanne seg til jordmor, lønn under studiene, mot arbeidsplikt i etterkant. Det fremmes også forslag, som Fremskrittspartiet er en del av, som handler om oppgavedeling og også hvordan vi kan styrke barnepleiernes rolle på fødeavdelingene. Jeg tar med det opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av. Jeg vil i et senere innlegg komme tilbake til dette med utdanning, som har vært en veldig het sak de siste ukene, og med stort engasjement. Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for gode samtaler i saken, og jeg vil takke organisasjoner, foreninger og forbund som har engasjert seg sterkt i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:30· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Vi må starte med å se sykmeldinger og helsehjelp i sammenheng. Disse to budsjettene henger helt klart sammen. Statsråden bruker selv begrepet oppstart på helsehjelp i sitt svar. Ja, ventetidene går ned, men vi må jo måle på når folk kommer tilbake i arbeid, og når de har fått helsehjelpen de faktisk trenger. I dag brukes under 3 pst. av helsebudsjettet på private aktører. Det er ikke å ta i bruk ledig kapasitet som er tilgjengelig. Regjeringen har fjernet fritt behandlingsvalg, regjeringen har fjernet en drøss med avtaler både innen somatikk og psykiatri, og man fortsetter nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien. Regjeringen har også fjernet refusjonen for kiropraktorbehandling, som faktisk behandler den største sykmeldingsårsaken til muskel- og skjelettlidelser. Den er nå bare tilgjengelig for dem med lommebok til det. Folk blir dårligere av å vente. Noen faller varig ut av arbeidslivet. Tror statsråden at flere vil komme raskere tilbake på jobb ved å få raskere behandling?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:28· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg registrerer at statsråden ønsker økt bruk av graderte sykmeldinger. Det er bra. Samtidig sier han at dette ikke skal bety større byråkrati, men det er noe helt annet enn det Legeforeningen, blant andre, ettertrykkelig sier at det vil innebære. Statsråden hopper veldig lett bukk over det som er årsaken til at mange er lenge hjemme. Titusenvis av mennesker venter på behandling, de venter på hjelp, og FrP mener at istedenfor at du over tid skal gå gradert hjemme med én dårlig arm, bør du få raskere helsehjelp for å komme tilbake i arbeid med to friske armer. Betydelig kapasitet står nå ubrukt på private sykehus. Det er bare tilgjengelig for dem som har lommebok til det, eller som har helseforsikring eller arbeidsgiver som betaler. Det virker som statsråden er villig til å betale for sykepengene, men ikke for helsehjelpen. Da lurer jeg på: Hva skal til for at regjeringen slutter å spare på folks helse og tar i bruk mer ledig kapasitet hos private?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:24· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Fremskrittspartiet støtter økt bruk av graderte sykemeldinger og har etterlyst det lenge. Men grepet regjeringen tar, vil for mange leger innebære mer byråkrati med lite eller intet resultat på sykefraværet. Langtidssykefraværet er dyrt og sammensatt, og lange behandlingskøer er en av grunnene til at mange er lenge borte fra jobb. Vil statsråden nå ta grep og ta i bruk flere profesjoner og privat behandlingskapasitet for å få ned ventetidene på behandling, og dermed få ned sykefraværet?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:21· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  Fremskrittspartiet mener det er helt grunnleggende at vi skal ha et trygt og seriøst arbeidsliv i Norge som ivaretar arbeidstakers behov for vern, deres helse, deres familieliv og deres sosiale deltakelse. Det skal være «ordning och reda» i dette landet, og det er selvsagt at utnyttelse og useriøsitet i arbeidslivet, arbeidslivskriminalitet, skal slås ned på i Norge. Derfor har også Fremskrittspartiet bidratt til å styrke det arbeidet ved flere anledninger. Arbeidstidsfleksibilitet er ikke et virkemiddel som arbeidsgivere bruker mot arbeidstakere, som man kan få inntrykk av når man leser forslagene og innstillingen i denne saken, men det er et nødvendig grep for på en forutsigbar måte å sikre drift og holde arbeidsplassen som disse arbeidstakerne har, i gang, i møte med variasjoner i aktivitet og kundestrømmer og under sesongvariasjoner – også for arbeidstakeren. Kartet må tilpasses terrenget framfor adhocløsninger som man tar underveis. Derfor er det nødvendig også med denne typen fleksibilitet. Mer makt til sjefen, påstår Sandanger fra Arbeiderpartiet, men medisinen til Arbeiderpartiet har åpenbart ikke fungert. I 2023 ble det innstramminger i innleie, og mye er sagt fra denne talerstolen om det. Målet var flere faste ansettelser, men resultatene viser økt bruk av overtid og flere midlertidige ansettelser. Fagforeningene i dette landet har drevet fram viktige rettigheter for mange arbeidstakere som vi i dag tar som en selvfølge. Gjennom tidene har de vært helt sentrale i dette, og det skal vi anerkjenne. Vi skal ha organisasjonsfrihet i Norge. Det inkluderer å være medlem i en stor fagforening, i en liten fagforening eller å ikke være medlem i en fagforening i det hele tatt. En del av organisasjonsfriheten er nettopp det: kanskje også velge å ikke være medlem i en fagorganisasjon. Mer makt til fagforeningene med innstillingsrett mener jeg utfordrer nettopp denne organisasjonsfriheten. Resultatet av et slikt forslag vil være et skjevt handlingsrom mellom virksomheter, bransjer og ulike typer arbeidsplasser, og det tror jeg egentlig ingen ønsker seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet vil at tilfluktsrom skal bygges på alle nye sykehus og ved sykehus som skal bygges ut, og at det må gjøres en gjennomgang av tilfluktsrommene på alle eksisterende sykehus. Fremskrittspartiet mener at finansieringen av disse tilfluktsrommene ikke må belastes sykehusenes egne driftsbudsjetter, og altså gå ut over pasientbehandlingen ved sykehusene. Det er Fremskrittspartiets forslag som legges fram i tråd med dette i denne saken i dag. I tillegg til dette vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte forslagene nr. 5, 6 og 9.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:17· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Jeg er glad for at statsråden har god dialog med sykehusene om dette, men det er altså en avklaring sykehusene etterlyser. Statsråden er inne på noen viktige stikkord – å unngå at disse prosjektene skal bli dyrere – for det er nettopp det som er Fremskrittspartiets bekymring, hvis man ikke tar en beslutning i tide og prosjektet først står klart. Veldig mye av det som skal skje når man bygger et sykehus, inngår i et stort og omfattende prosjekt, og det er jo ikke når gravemaskinene står på tunet, at beslutning om tilfluktsrom kan tas eller ei. Det må jo være planlagt i god tid før det. En trenering av denne avklaringen kan bli veldig kostbar, og det er Fremskrittspartiet svært bekymret for. Når er det statsråden ser for seg at dette arbeidet faktisk kan ferdigstilles, og at man vil komme tilbake med en klargjøring av det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:15· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Statsråden stiller de samme spørsmålene i sitt innlegg som han har stilt fra talerstolen tidligere, og jeg blir oppriktig bekymret hvis det fortsatt ikke er noen svar på disse spørsmålene. Sist gang jeg og statsråden debatterte tilfluktsrom i denne salen, var på bakgrunn av at sykehusene hadde varslet at det haster med en avklaring. Da ba statsråden oss som er bekymret for dette, om å puste med magen – gravemaskinene står fortsatt ikke på tunet. Han lovet at beslutningen vil komme tidsnok. Da er jeg nysgjerrig på når tidsnok er, for dette var altså i januar, og nå viser kalenderen og været der ute at det er mai måned, og fortsatt er det ingen avklaring i saken. Hva mener statsråden selv om regjeringens tidsbruk i denne saken, og hva tenker han om den usikkerheten dette skaper for dem som nå skal bygge sykehus?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202612:14· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Jeg er fristet til å si at dette innlegget har man hørt før. En skulle nesten tro det var en reprise fra tidligere replikkrunder i salen: Arbeidet med forskriften pågår, og når det er klart, vil statsråden komme tilbake til Stortinget, osv., osv. Dette har vi hørt tidligere. Lite har skjedd. Det virker ikke som denne forskriften har hatt noen som helst prioritet i departementene. Det har gått et år siden det ble vedtatt at forskriften skal oppdateres, og vi venter fortsatt. Hva er det som gjør at denne saken tar sånn tid?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:53· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))

  Som barn av 1990-tallet har jeg tilhørt en generasjon som har vært heldig, en generasjon som har hatt både verdenskrig og kald krig på trygg avstand. Vi vokste opp med en tro på at mennesket har lært. Verdens konflikter merket vi kanskje aller først når nye klassekamerater kom inn fra andre deler av verden, fra konflikter som jeg og mine søsken var skånet fra. Men noe har skjedd. Verden har endret seg dramatisk, og konfliktene i verden føles ikke lenger så fjerne. Vi må møte verden slik den faktisk er, og ikke slik vi ønsker den skal være, eller slik den en gang var. Som følge av det må vi også endre hvordan vi bygger sykehus. Norske sykehus er bedt om å forberede seg på krig. Helseberedskap betyr bemanning, pasienttransport, vannforsyning, elektrisitet, teknisk infrastruktur og ikke minst tilfluktsrom. Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha fremmet et viktig forslag. Tilfluktsrom mener Fremskrittspartiet er en helt sentral del av helseberedskapen, for både ansatte og pasienter. Krigen i Ukraina har vist oss hvor sårbare sykehus er. Der blir sykehus ofte militære mål. Tilfluktsrom vil aldri alene kunne trygge ansatte og pasienter, men de mest kritiske pasientene, som ikke kan forlate et sykehus, og ansatte som jobber med dem, må ha anledning til å søke dekning i et tilfluktsrom. Pasientbehandling må kunne fortsette selv om sykehuset blir satt ut av drift. Det er alvorlig at så mange sykehus ikke har denne beredskapen i dag. Det er ett år siden Stortinget vedtok at plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres, men fortsatt har ikke regjeringen kommet tilbake med en forskrift som avklarer hvordan det skal løses, ei heller for sykehus. Flere sykehus står nå overfor store investeringer. Det skal bygges nye sykehus, og eksisterende sykehus skal bygges på. Et eksempel er Kalnes sykehus i Østfold, der det skal investeres for milliarder av kroner. Det er vi veldig glad for, men tilfluktsrom er ikke en del av planene. På sykehuset er de utålmodige, og de har vært det lenge. De har bedt om en avklaring om tilfluktsrom, og de har gjort det gjentakende og lenge. Kommer ikke avklaringen raskt, vil sykehuset bygges uten tilfluktsrom. Det mener jeg vil være en katastrofe. Arbeiderpartiets trenering av avklaring for Kalnes sykehus kan komme til å bli kostbart for skattebetalerne, for hvis beslutningen om dette drøyer, kan prislappen på et tilfluktsrom mangedobles, rett og slett fordi den ikke tas i tide. Våre naboland ruster opp. Norge venter. Det kan ikke Fremskrittspartiet akseptere. Jeg tar med det opp de tre forslagene Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:02· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at statsråden anerkjenner behovet for å sette inn tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i Nav. Jeg mener vi skal ha «ordning och reda» i dette landet, og vi må ha gode systemer som funker. Jeg har stor forståelse for de arbeidstakerne som nå står uten sykepenger, eller som venter lenge på sykepenger. Det setter mange i en vanskelig økonomisk knipe. Mange av dem som streiker, jobber i små og mellomstore bedrifter, i bransjer der likviditeten er stram, marginene er små og administrasjonen ofte ganske liten. De får nå et større ansvar for å håndtere noe som egentlig staten skal håndtere. Jeg har respekt for at statsråden ikke kan blande seg inn i en pågående konflikt, men jeg mener likevel vi må få klarhet i noen prinsipielle spørsmål. Mener statsråden det er rett at disse bedriftene skal opptre som bank for staten? Skal de ta et ansvar som egentlig ligger hos Nav? Deler statsråden bekymringene for disse arbeidsplassenes framtid, når de skal bære et så stort og tungt ansvar, som egentlig ligger hos forvaltningen og hos Nav?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:01· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker så mye for svaret. Den konflikten vi nå ser mellom partene i arbeidslivet, koker egentlig ned til et helt vesentlig spørsmål. Det er om statsråden mener det er prinsipielt riktig at små og mellomstore bedrifter rundt omkring i hele landet skal opptre som bank for staten ved å ta ansvar for noe egentlig staten har ansvar for og skal løse gjennom forvaltningen i Nav.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:58· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  «Årets lønnsoppgjør har med all tydelighet vist utfordringene med Navs lange saksbehandlingstider. Lange saksbehandlingstider i Nav kan gjøre at enkelte står lenge uten inntekt, og manglende inntekt til løpende utgifter setter syke arbeidsfolk i en vanskelig situasjon. Ansvaret for at Nav har den kapasiteten og organiseringen som trengs for å utføre sitt oppdrag, ligger hos statsråden. Hva vil statsråden konkret gjøre for å få ned saksbehandlingstidene for sykelønn og andre ordninger i Nav, og når vil dette iverksettes?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202611:56· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  Representanten Østensen sier at Fremskrittspartiet og Høyre gjennom media har skapt et inntrykk av at det er uenighet om denne saken, og at det har skapt et spill som skaper usikkerhet i befolkningen. Det mener jeg Arbeiderpartiet selv må ta ansvar for. Når man sier én ting før valget, og når man legger inn begrepet «hvorvidt» i et vedtakspunkt, som skaper usikkerhet om hvorvidt dette skal inn i blåreseptordningen, mener jeg at det er en kritikk som Arbeiderpartiet må se seg selv i speilet for og rette til seg selv. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet selv også har snudd, har valgt å stryke dette ordet og blir med på et flertall på tvers av politiske skillelinjer, som i dag gjør at vi nettopp får en enighet om veien videre, selv om Fremskrittspartiet vil ha en annen takt i dette. Da vil jeg støtte representanten Aydar i det – vi ser framover. Nå forventer vi handling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202611:43· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  I saken er det framlagt et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF, som er det forslaget som med to streker under vil sikre svaret: at hormonbehandling og relevant legemiddelbruk blir innlemmet i blåreseptordningen. Det ser ikke ut til å få flertall. Fremskrittspartiet vil derfor varsle at vi subsidiært vil støtte mindretallsforslaget som er fremmet fra SV, Senterpartiet og Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 129 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier

  2026-05-21 12:20:35.433 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet

  2025-12-11 14:47:41.427 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Hans Majestet Kongens tale til det 170. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt)

  2025-10-14 15:17:24.82 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:307 S (2025–2026)

  Representantforslag om likhet i folketrygden for rusbehandling, psykiatri og somatikk under innleggelse i behandlingsinstitusjoner

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bjørnar Laabak (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:85 S (2025-2026), Innst. 189 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:237 S (2025-2026), Innst. 415 S (2025-2026)

  Representantforslag om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:258 S (2025-2026), Innst. 413 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:86 S (2025-2026), Innst. 159 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:161 S (2025-2026), Innst. 317 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Morten Kolbjørnsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:5 S (2025-2026), Innst. 102 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny finansieringsmodell for sykehus

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:32 S (2025-2026), Innst. 103 S (2025-2026)

  Representantforslag om justering av fraværsreglene i videregående skole

  Fremmet av Helge André Njåstad (FrP), Joakim Myklebost Tangen (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:210 S (2025-2026)

  Representantforslag om økt bruk av optikere for å styrke øyehelsetjenesten

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Stig Atle Abrahamsen (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hva tenker statsråden om NAVs kompetanse på vold i nære relasjoner og sosial kontroll, er statsråden trygg på at den er tilstrekkelig for å møte kvinner og menn som er utsatt for økonomisk vold, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å sikre den kompetansen?

  skriftlig

  26. jun 2026

• interpellasjon

  17. jun 2026

• Hvordan stiller regjeringen seg til endringene som er på trappene i EU vedrørende EUs trygdeforordning, som åpner for at arbeidstakere etter bare én måneds arbeid skal kunne ta med seg dagpenger til et annet land i seks måneder, og hvilke økonomiske konsekvenser ser statsråden for seg at dette kan innebære?

  skriftlig

  15. jun 2026

• Kan statsråden gi en oversikt over henvisninger til spesialisthelsetjenesten ved symptomer på muskel- og skjelettplager fordelt på ulike profesjoner og/eller yrkesgrupper, samt samme oversikt for sykemelding av de samme plagene? Ønsker da f.eks. fordelt på fysioterapeut, kiropraktor, fastlege, m.fl.

  skriftlig

  14. jun 2026

• Hvor mange unge under 30 år gjennomfører aktivitetsplikten, og hvor stor andel får fritak fra aktivitetsplikten, samt hvor mange over 30 år blir i dag tilbudt eller stilt krav om aktivitet, og kan det bes om at statsråden redegjør for hvorvidt det i dag registreres årsak til fritak for førstnevnte gruppe, og dersom det gjøres, oppgir årsakene i svaret?

  skriftlig

  14. jun 2026

• Omlegging i statlige tilskuddsmidler for inneværende år, til den nye tilskuddsordningen "Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge" resulterte i en mindre pott med penger som kommunene kan søke på. Enkelte kommuner varsler nå nedtrekk i jordmorkompetansen, og flere gravide må få oppfølging av fastlegen og hjemmebesøk etter fødsel står i fare for å ikke bli gjennomført. Har statsråden oversikt over hvilke kommuner dette gjelder og konsekvensene av omleggingen?

  skriftlig

  5. jun 2026

• En stor del av personer med fluktbakgrunn har så høye overføringer at de vil kunne tape inntekt på å få arbeid, og havner i en fattigdomsfelle. Kan statsråden utvide tidligere oversendt statistikk til også å omfatte personer med familie som første innvandringsgrunn og herav personer som har familie som innvandringsgrunn tilknyttet en person med flukt som innvandringsgrunn, samt arbeid og utdanning som innvandringsgrunn, samt tall for øvrig befolkning uten innvandrerbakgrunn som sammenlikningsgrunnlag?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Økonomiske utfordringer har for mange en enorm påvirkning på livet, på arbeidsevne, sosialt liv og helse. Flere har henvendt seg til oss fordi de har store økonomiske utfordringer, og som samtidig opplever mangelfull hjelp, eller ikke hjelp i det hele tatt, fra Nav. Hva er ventetidene for samtale med veileder om gjeldsrådgivning, og hva slags kompetanse ansetter Nav i disse stillingene?

  skriftlig

  31. mai 2026

• Helseministeren mottok tidligere denne uken NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen, hvor det blant annet anbefales å fjerne avkorting av AFP og alderspensjon for årskullene født i 1962 og tidligere, samt fjerne "Samordningsfella". Stortinget ba regjeringen i vedtak fattet 16.12.25 om å utrede tiltak for at ingen offentlige ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå i arbeid etter 67 år. Når vil statsråden svare ut dette vedtaket, og vil statsråden lytte til utvalget som har lagt frem anbefaling om å fjerne samordningsfella?

  skriftlig

  30. mai 2026

• Regjeringen har lagt frem revidert nasjonalbudsjett, hvor det foreslås å øke rammen til Nav med 20 millioner kroner for å redusere saksbehandlingstiden i Nav. Hvor mange forventer statsråden at blir ansatt i Nav som saksbehandlere innen arbeid med sykemeldinger, og kan departementet redegjøre for saksbehandlingstid for andre ordninger enn sykepenger? Til sistnevnte bes det om tabell med oversikt over saksbehandlingstid for de fem områdene med lengst saksbehandlingstid.

  skriftlig

  19. mai 2026