Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 25. feb 2026

Jon-Ivar Nygård
Jon-Ivar Nygård
Arbeiderpartiet·Østfold

SakMøte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

Innlegget

Det er riktig at kostnadene for drifts- og vedlikeholdskontrakter har økt de siste årene, men det gir et feil bilde å omtale utviklingen som en ukontrollert kostnadseksplosjon. De nyeste veidriftskontraktene som er inngått, har en varighet på fem år, med mulighet for forlengelse på inntil tre år. I 2025 ble det inngått fem nye veidriftskontrakter som erstatter tidligere rene riksveikontrakter. Kontraktene viser en gjennomsnittlig prisøkning på om lag 11 pst. per kilometer vei, sammenliknet med de kontraktene de erstatter. Det er målt i faste kroner. Det må ses i lys av den samlede utviklingen i krav, omfang og kostnadsnivået i samfunnet ellers i perioden. En viktig del av forklaringen på prisøkningen er at omfanget av driftsoppgaver har økt betydelig siden 2020. Det gjelder bl.a. større veibredde, flere gang- og sykkelveier, mer veiutstyr og tekniske installasjoner, økte trafikkmengder og strengere krav til funksjon og kvalitet. Dette innebærer mer arbeid, mer beredskap og høyere ressursbruk, uavhengig av klima- og miljøkrav. I tillegg har kravene til arbeidsvarsling ved arbeid på riksvei blitt vesentlig skjerpet i perioden 2020–2025. Disse kravene har styrket sikkerheten for både trafikantene og arbeidstakerne, men samtidig medført høyere kostnader knyttet til mannskap, utstyr og gjennomføring. Når det gjelder klima- og miljøkrav, har disse vært vektet med 30 pst. etter tildelingskriteriene i de nye kontraktene. Det er i tråd med nasjonale føringer for offentlige anskaffelser. Analyser indikerer at disse kriteriene bidrar til en del av prisøkningen, men det er ikke mulig å fastslå den eksakte kostnadseffekten uten innsyn i entreprenørenes interne kalkyler. Det er samtidig viktig å presisere at Statens vegvesen ikke stiller et generelt eller absolutt krav om bruk av elektriske brøytebiler i vintervedlikeholdet. Entreprenørene står fritt til å velge løsninger som oppfyller klima- og miljøkravene på en kostnadseffektiv måte, tilpasset lokale forhold, teknologi og driftsmønster. Eventuelle merkostnader knyttet til bruk av elektriske lastebiler vil derfor variere, og det foreligger per i dag ikke et samlet tall for hva det isolert sett vil innebære. Samlet sett har kostnadene økt, men det må ses i sammenheng med mer omfattende drift, strengere sikkerhetskrav og høyere kvalitetsnivå. Dette gir bedre trafikksikkerhet, mer forutsigbar vinterdrift og reduserte klima- og miljøkonsekvenser, og det er til nytte for både samfunnet og trafikantene over tid.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat