OverStortinget

Det er helt åpenbart at det er risiko knyttet til bistand. Min erfaring da jeg var utviklingsminister, var at vi hadde en for fragmentert innsats. Vi hadde for mange prosjekter, for mange partnere og for lite oppmerksomhet om resultater. Derfor satte jeg i gang en rekke tiltak for å gjøre noe med det. Det er tiltak som på mange vis er satt på hold under denne regjeringen. Mitt spørsmål består likevel: Hva er det som skal til for at statsråden skal være villig til å stanse norsk bistand til land der vi ser at vi ikke oppnår resultater? Hovedmålet til statsråden er jo å oppnå samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fattigdom – ikke den andre veien, altså å bekjempe ulikhet og fattigdom og dermed oppnå samfunnsendring. Hvordan skal statsråden måle dette hovedmålet som ligger i statsbudsjettet, og dermed kunne ta stilling til om det er på tide å trekke Norge ut, stanse prosjekter og omdirigere innsatsen til områder der vi ser at vi kan få en langt større effekt av de pengene som vi faktisk bruker?