OverStortinget

Et komplisert regelverk, stor rapporteringsbyrde og mangel på velfungerende digitale løsninger koster norske næringsdrivende og norske virksomheter mange milliarder hvert år. En undersøkelse utført av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen i 2024 viser at myndighetenes rapporteringskrav alene koster 20 mrd. kr. Det er særlig rapportering til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene som er kostnadsdrivende. Selv om det tilsynelatende er et tverrpolitisk mål å redusere rapporteringsbyrden og forenkle for næringslivet, skorter det på gjennomføringskraften. Der hvor den forrige regjeringen overoppfylte sitt forenklingsløfte, er dagens regjering langt fra like handlekraftig. I Hurdalsplattformen ble det slått fast at regjeringen ville «redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.» Ifølge regjeringens egen statusrapport, som ble publisert 28. august 2025, er ikke regjeringen i nærheten av å nå sitt eget mål og løfte. Vi i Venstre har derfor fremmet forslag. Vi mener det er behov for taktskifte i forenklingsarbeidet for næringslivet, og lanserte derfor ti konkrete forslag til endringer i skatte- og avgiftsregler som kan spare næringslivet for minst 12 mrd. kr, og som samtidig har minimale kostnader for statskassen. Disse forslagene burde ha dannet grunnlaget for en helt nødvendig ny gjennomføringskraft i forenklingsarbeidet de neste fire årene, men slik blir det ikke. Vi i Venstre er selvfølgelig glad for at enkelte av forslagene får flertall, men finner det besynderlig at regjeringen og finansministeren er mest opptatt av å advare mot tiltak som har en faktisk forenklingsgevinst. En skulle ønske finansministeren i stedet hadde bidratt til et felles løft for forenkling eller fremmet konstruktive forslag til hvordan enkelte av forslagene som fremmes i representantforslaget, alternativt kan endres for å kunne gjennomføres eller starte en prosess for gjennomføring. Selv om partiene snakker om behovet for taktskifte og forenklinger, blir det med ordene. Vi har fremmet ti konkrete forslag, vært åpne for å justere og endre forslagene, og etter innspill fra f.eks. Revisorforeningen også trukket ett forslag. Poenget er at selv om partiene uttrykker med store ord at de er enige i intensjonene og målene i forslagene, stemmes forslagene likevel ned uten at egne virksomme forslag lanseres i stedet. Det blir det ikke forenklinger av for næringslivet. Med det tar jeg opp Venstres forslag.