• 19. jun 202609:00· Innlegg

  Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

  På vegne av Guri Melby, Grunde Almeland og meg selv har jeg gleden av å fremsette et representantforslag om å gi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vigselsrett, og i tillegg vil jeg fremme et representantforslag fra Guri Melby, Grunde Almeland og meg selv om en skole å bli nysgjerrig i.

  Les innlegget →
• 12. jun 202610:44· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Ukraina har bedt om et hastelån. Spørsmålet er om forsvarsministeren vil ta initiativ til å imøtekomme det. Jeg viser til Politico, som i går skrev at Ukraina har bedt om støtte eller lån fra Norge, Sverige, Canada og Tyskland, og håper at det vil finne sted senest i Ankara. Det haster. Lærdommen fra tidligere – fra 2022 og andre år – bør være ikke å gjøre den samme feilen, somle og havne bakpå. Hva vil forsvarsministeren gjøre for at vi er frampå og ikke havner bakpå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:16· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  For to dager siden viste NRKs gravejournalister fram hvor omfattende den russiske styrkeoppbyggingen er langs hele grensen til NATO. Jeg tror mange i denne salen har lest artikkelen, som viser at i nord og også langs vår grense bygger Russland opp. Det er ikke første gang vi ser slike rapporter, og det bør være en klar og tydelig påminnelse til alle i Norge om hvor viktig det vi snakker om her i dag, er, hvor viktig det er med et sterkt norsk forsvar i tiden vi lever i. Et sterkt forsvar handler om å bevare vår frihet, bevare demokratiet og bevare selvråderetten vår, og når USA sår tvil om NATO, er det opp til oss å vise at Europa kan mer. Europa kan ta ansvar, og Europa kan stå fram. Til dagens forlik: Jeg er stolt over det stortingspartiene sammen har fått til. Ikke alt ble slik vi i Venstre ønsket, og det er fordi i et forlik må man gi og ta. Vi gikk inn i forhandlingene med klare krav og ønsker, og vi kommer ut med reelle gjennomslag. La meg nevne tre. For det første: Stortinget gir regjeringen en tydelig marsjordre om droner og teknologi. Framtidens krig vil ikke bare utkjempes med stridsvogner og infanteri – det har Ukrainas imponerende dronesatsing vist oss – og den beskjeden har Stortinget nå sendt. At vi har sørget for 300 mill. kr mer til forskning og utvikling enn det regjeringen la opp til, mener jeg var riktig for å sikre oss et forsvar som henger med i innovasjon og teknologisk utvikling. For det andre: Vi åpner for at flere av Nansen-midlene kan gå til norsk forsvarsindustri. Det betyr at mer norsk teknologi kan nå Ukraina, og det å styrke Ukrainas forsvar er det samme som å styrke norsk sikkerhet. Her er dagens VG-sak om Kongsberg og Ukraina et slikt eksempel. For det tredje: Forliket sikrer Heimevernet og framskynder helikopterleveranser til Hæren. Det er dette som faktisk bygger forsvarsevnen på bakken, ute i distriktene, i den daglige beredskapen. Det er viktig. Så vil jeg bruke et øyeblikk på å takke kollegaene, både de folkevalgte i komiteen og vårt bakkemannskap, rådgiverne og komitésekretærene, som vi alle har jobbet med i komiteen. Stortinget er best når vi klarer å løfte blikket over partigrensene og finne hverandre på ting som faktisk teller. Det har vi gjort her, og det setter jeg utrolig pris på. Så noen ord også til det vi i Venstre gjerne skulle sett annerledes. Vi skulle gjerne sett at det ikke var utsettelser knyttet til NASAMS-luftvern. Vi mener vi burde kommet lenger på bl.a. Brigade Sør og forskning og utvikling enn det vi fikk gjennomslag for. FoU er også svært viktig i lys av lærdommen fra dronebruk i Ukraina. Når jeg sier «det vi gjerne skulle sett mer av», er ikke det for å snakke ned forliket vi selv støtter. Jeg sier det fordi at i det åpne demokratiet vi alle setter så stor pris på, er vi tjent med at vi er ærlige om hva som er et forlik, og hva som er en idealløsning sett fra hvert enkelt parti sitt ståsted. Vi har både gitt og fått. Et forlik er per definisjon ikke idealet til noen partier. Det er noe vi kan stå samlet om – og det gjør vi. Men dette forliket er et gulv, ikke et tak. Den russiske opprustningen stanser ikke fordi vi har landet en avtale her i salen. Det NRK dokumenterte for to dager siden, viser at presset på NATO ikke er over. Det fortsetter. Og Norges evne til å møte det, forsvare eget territorium og bidra til alliansens styrke, må vokse i takt med det. Det er også, i lys av det, sterkt at Stortinget klarer å stå enstemmig bak dagens innstilling og vedtak. Med det sender vi også det klare signalet: Når det gjelder Norges forsvar, står vi alle samlet – slik vi så stolt synger i nasjonalsangen vår: «Også vi, når det blir krevet»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:23· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Finansministeren og regjeringen skal ha ros for at de i finansmarkedsmeldingen for 2026 har et delkapittel om kapitaltilgang for næringslivet. I omtalen skriver regjeringen: «For gründere og oppstartsbedrifter kan det være mer krevende enn for andre foretak å få tilgang til kapital.» Et av tiltakene regjeringen kunne ha vurdert, var å gi Investinor mer penger til å investere i venturefond. Det er etterspurt av vekstbedrifter, og det er etterspurt av Investinor selv. Det er også det tiltaket kapitaltilgangsutvalget pekte på som det mest effektive. Og det koster fint lite, fordi det stort sett dreier seg om investeringskapital. For å ta i bruk fotballspråk på dagen da fotball-VM starter: Vil finansministeren klare å sette denne ballen i åpent mål?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:05· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Jeg tar opp Venstres forslag, men benytter også anledningen til å legge til at et velfungerende finansmarked ikke bare er et mål i seg selv. Det er en forutsetning for at kapital når fram til bedriftene som skal skape jobbene, teknologien og klimaløsningene Norge trenger framover. Finansmarkedsmeldingen bør leses i det lyset, og da er det noe som skurrer. Meldingen er nesten utelukkende beskrivende. Den er prosessorientert, den er ryddig, men den mangler retning. Finans Norge sier rett ut at de savner den «sense of urgency» som var der i fjor. Venstre deler den bekymringen. La meg trekke fram tre ting. Det første er EØS-etterslepet. Per april 2026 har Norge 84 finansmarkedsrettsakter som er vedtatt og har trådt i kraft i EU, men som fortsatt ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er ikke et teknisk problem. Det er en konkurranseulempe som bygger seg opp over tid. Norske finansaktører møter andre regler enn sine europeiske konkurrenter. Jeg vil spesielt trekke fram DMA, digitalmarkedsforordningen, som fortsatt ikke er gjennomført i norsk rett. Uten DMA er norske fintech-aktører som Vipps ikke sikret tilgang til infrastruktur på like vilkår som Apples tjenester. Det begrenser konkurransen. Det svekker norsk næringsliv. Det burde vært prioritert for lenge siden. Det andre er forenkling. Finanstilsynet har fått et forenklingsmandat. Det er bra, men et mandat uten krav til mål og rapportering er et mandat uten innhold. Det er et fromt ønske. Basert på erfaring med omstillingsviljen i Finanstilsynet har jeg begrenset tro på at forenkling skjer av seg selv, uten krav om framdrift og etterprøvbare resultater. Sverige har en ordning der Finansinspektionen rapporterer systematisk og årlig om forenklingsstatus. Vi bør jo kunne gjøre det samme. Venstre foreslår derfor at regjeringen innfører en ordning med årlig rapportering til Stortinget om status for og effekt av gjennomførte forenklingstiltak etter modell fra Sverige. Litt svenske tilstander i Norge er helt OK, i hvert fall på dette området. Og vi foreslår at tilsynsmyndighetene gis et tilleggsmandat som eksplisitt forplikter dem til å veie hensynet til vekst, konkurransekraft og verdiskapning opp mot hensynet til finansiell stabilitet. Finanstilsynet er ikke bare en stabilitetsvakt, det er også en aktør med direkte innvirkning på om norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår som andre land. Det tredje er særnorske kapitalkrav. Det er ikke dokumentert at risikoen i norsk økonomi tilsier at vi gjennomgående skal ligge over EU- eller EØS-gjennomsnittet på så godt som samtlige kapitalkrav. Vi mener en helhetlig samfunnsøkonomisk kost–nytte-analyse av de samlede kapitalkravene bør gjennomføres og legges fram for Stortinget. Spesielt vil jeg nevne pensjonskassene. De er underlagt et særnorsk solidaritetkrav basert på Solvens II, som er utformet for kommersielle livsforsikringsforetak i et åpent marked. Pensjonskasser selger ikke produkter. De forvalter pensjoner til egne ansatte med en ansvarlig arbeidsgiver i ryggen. Det er en fundamentalt annen risikoprofil. Pensjonskasseforeningen har rett når de sier at dette er en særnorsk negativ diskriminering. Det binder kapital unødvendig, og det har konsekvenser for offentlige virksomheter og privat sysselsetting. Venstre mener regjeringen bør foreta en revisjon. Til slutt: Venstres budskap er enkelt. Norsk finansnæring skal ikke bekjempes. Den skal brukes som virkemiddel for kapitaltilgang til nye bedrifter, for grønn omstilling og for innovasjon. Men da må rammebetingelsene faktisk holde tritt med resten av Europa.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:41· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  Jeg viser også til foregående taler, som egentlig beskrev bistandsbehovet på en veldig god måte, og slutter meg til det i all hovedsak. Venstre har veldig lenge arbeidet for en mer langsiktig, resultatorientert og prioritert norsk bistand. I vårt stortingsvalgprogram framgår det at bistanden skal bli mer resultatorientert og kostnadseffektiv, og at det er behov for færre og tydeligere mål, tydeligere tematisk og geografisk prioritering og mer langsiktige investeringsstrategier. Vi mener at nettopp en langtidsplan, kombinert med en helhetlig vurdering av multilaterale partneres bidrag til norske bistandsmål, best kan operasjonalisere disse prinsippene. Vi slutter oss til de vurderingene forslagsstillerne gjør om behovet for langsiktighet, om Sending-utvalgets anbefalinger om et klarere skille mellom tradisjonell bistand og globale fellesgoder, om sivilt samfunns rolle og om en mer systematisk vurdering av multilaterale partnere. Jeg vil understreke at Venstre fastholder målet om at minst 1 pst. av BNI, bruttonasjonalinntekten, skal gå til bistand. Venstre støtter en todeling av bistanden i tråd med Sending-utvalget, slik at minst 0,7 pst. av BNI går til tradisjonell bistand og minst 0,3 pst. til globale fellesgoder som klima og natur, med mål om opptrapping på sikt. En langtidsplan bør operasjonalisere denne todelingen og sikre at klimabistanden kommer i tillegg til, og ikke på bekostning av, tradisjonell fattigdomsbekjempelse, i tråd med Parisavtalen. Vi i Venstre mener at kostnader til mottak av flyktninger i Norge ikke bør inngå som en del av bistandsbudsjettet, og at en langtidsplan bør avklare dette forholdet på prinsipiell basis. De globale utfordringene kan imidlertid ikke løses av offentlige budsjetter alene, derfor bør en langtidsplan legge til rette for at mer privat kapital mobiliseres til utviklingsland, bl.a. gjennom bruk av garantier og gjennom en styrket finansiering av Norfund og Klimainvesteringsfondet. Jeg viser også til klima- og skogprosjektet som et eksempel på langsiktig norsk bistand med dokumenterte resultater, og mener at satsingen bør styrkes. Norsk utviklingspolitikk må sees i sammenheng med europeisk samarbeid om bistand, klima og global helse. En langtidsplan bør avklare hvordan Norge kan koordinere innsatsen tettere med EU og likesinnede europeiske land, slik at norske bidrag forsterker framfor å duplisere felles europeiske initiativ.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:21· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til inngåing av avtale mellom regjeringa i Kongeriket Noreg og regjeringa i Folkerepublikken Kina om leige av tomt til Den kongelege norske ambassaden i Kina (Innst. 359 S (2025–2026), jf. Prop. 90 S (2025–2026))

  Abid Raja (V) [10:21:46] (ordfører for saken): Norge har siden 1967 hatt en vederlagsfri festeavtale for tomten til ambassadeanlegget i Beijing, og denne avtalen utløper i desember 2027. Kinesiske myndigheter har tilbudt Norge en ny festeavtale. Den nye festeavtalen får virkning fra 1. desember 2027 og gjelder for en periode på 70 år med en samlet festeavgift på om lag [10:24:04]355 mill. kr. Beløpet skal betales som et engangsbeløp i 2027. Dette vil sikre Norge en tomt for ambassadeanlegget i Beijing i 70 år. Etter kinesisk krav vil avtalen inngås som en folkerettslig bindende avtale mellom statene. Eiendomsretten til tomten vil etter kinesisk lovgivning tilhøre folkerepublikken Kina, mens bygninger oppført på tomten med norske midler tilhører Norge i leieperioden. En enstemmig komité understreker at en stabil tilstedeværelse i Beijing er viktig for Norges diplomatiske og økonomiske forbindelser med Kina, og at en langsiktig festeavtale gir nødvendig forutsigbarhet for driften av ambassadeanlegget. Med det viser jeg til komiteens enstemmige merknader, og at vi enstemmig innstiller på at Stortinget samtykker i inngåelse av nevnte avtale mellom regjeringen i kongeriket Norge og regjeringen i folkerepublikken Kina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:17· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  I innstillingen vi diskuterer i dag, har Venstre tatt noen initiativer knyttet til SPUs indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler og utvikling av digitale valutaer. Jeg skal være så ærlig å si at det kanskje ikke er det viktigste vi diskuterer i dag, men det er likevel relevant, og derfor må jeg plage finansministeren bitte litt. Finansministeren motsetter seg visstnok at det jevnlig, f.eks. i tilsvarende melding neste år, rapporteres om SPUs eksponering mot krypto, selv om dette vokser med over 100 pst. årlig. Kunnskap kan jo ikke være farlig og heller ikke dumt, unødvendig eller bortkastet, så jeg må bare spørre: Vil finansministeren likevel vurdere å ta med seg Venstres forslag og komme tilbake til Stortinget på egnet vis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:48· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Jeg starter gjerne med å skryte av mange som fortjener ros. Statens pensjonsfond, og forvaltningen av fondet, er et imponerende byggverk som mange har æren for: politikere, embetsverk og ansatte i Folketrygdfondet, Norges Bank og NBIM. Flere generasjoner av politikere har valgt i stor grad å holde hendene av rattet, og de har gjort langsiktige valg som står seg veldig godt, basert på faglige og veloverveide råd. Venstre støtter de overordnede valgene. Vi mener handlingsregelen har fungert, vi mener bred diversifisering er klokt, og vi mener armlengdes avstand mellom politikerne og enkeltinvesteringene er en grunnstein vi i utgangspunktet ikke bør rokke ved. Samtidig lever vi ikke i 1996 lenger. Fondet finansierer nå 27 pst. av statsbudsjettet. Det er nesten tre av ti kroner på hver eneste utgiftspost. Fondets investeringer er spredt over hele verden, inkludert markeder som befinner seg i folkerettsstridig konflikt og under autoritære styrer, og i selskaper der fondets egne etiske prinsipper ikke etterleves. Mens verden har endret seg markant, har det etiske rammeverket ligget brakk, formelt sett satt på pause siden stortingsvedtaket 4. november i fjor. Det er det siste som gjør oss i Venstre urolig. Etikkrådet kan ikke lenger tilrå utelukkelser. Begrunnelsene for de uttrekkene som er gjort, holdes hemmelige. Det er blitt et etisk vakuum akkurat i den perioden verden trenger at store institusjonelle investorer oppfører seg ansvarlig. Venstre mener dette er kritikkverdig og kritisk. Venstre mener derfor at nye etiske retningslinjer må bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, OECDs retningslinjer og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette vil ikke være en politisering av fondet – heller det motsatte. Det er å si at fondet skal forvaltes etter de verdier Norge faktisk har forpliktet seg til. Jeg merker meg at flertallet i finanskomiteen – Arbeiderpartiet, FrP, Høyre og Senterpartiet – fastholder at fondet ikke skal brukes som virkemiddel for å oppnå andre politiske mål enn finansiell avkastning. Dette er en prinsipielt ryddig posisjon, hadde den bare vært konsistent, men det er den ikke – ikke nå og ikke tidligere. Så lenge vi har etiske retningslinjer, så lenge vi har geografiske begrensninger, og så lenge vi har hyppige diskusjoner i Stortinget om det etiske regelverket og fondets investeringsunivers, er fondet ikke helt upolitisk. Vi kan like det eller ikke, men det er slik det er. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, trakk regjeringen oljefondet ut av Russland. Det var ikke Etikkrådet som rådet Norges Bank om det. Finansdepartementet instruerte Norges Bank. Det var en riktig beslutning, og Venstre støttet den, men det var et politisk vedtak. Spørsmålet er ikke om fondet er politisk, men når og etter hvilke kriterier. Venstre registrerer at flertallet ikke ønsker å trekke de logiske konsekvensene av den praksisen de selv har etablert. Vi hadde ønsket oss mer konsistens. Til slutt noen ord om Venstres forslag som vi står alene om: Vi foreslår at Statens fond i Tromsø kan gis adgang til å avsette en begrenset andel av kapitalen til investeringer i digitale aktiva – ikke som avkastningsstrategi, men for kompetanseoppbygging. Europeiske institusjoner gjør dette allerede. Den tsjekkiske sentralbanken opprettet en slik portefølje i 2025. Luxembourg har gjort tilsvarende. Digitale aktiva og den underliggende teknologien vil påvirke finansiell infrastruktur, betalingssystemer og regulering i mange år framover. Det er bedre at norsk offentlig forvaltning forstår disse markedene fra innsiden enn at vi møter dem mindre forberedt. Statens pensjonsfond utland er også eksponert mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, og det er økende. Derfor har Venstre foreslått at Norges Bank skal rapportere jevnlig og på egnet vis om SPUs indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, herunder gjennom investeringer i selskaper som holder slike eiendeler på sine balanser. Det er et forslag som har fått støtte av SV og MDG. Det handler om å bygge kompetanse der utviklingen går. Det er liberalt, det er klokt, og det er ikke særlig kontroversielt sammenlignet med det meste av det vi har diskutert i dag. Til slutt tar jeg opp det forslaget Venstre har alene i innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:22· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Svaret fra statsministeren er altså at det går dårlig med å nå de målene han selv har satt. Noe annet er at Arbeiderpartiet ikke engang klarer å levere det de selv har lovet velgerne før valget. Én slik ting er momsfritak på gjenbruk, f.eks. salg av brukte klær. Arbeiderpartiet har lovet å redusere moms på reparasjon og salg av brukte varer. Det står nemlig i stortingsvalgprogrammet som statsministeren selv har vært med på å vedta. Likevel motarbeider Arbeiderpartiet aktivt den samme politikken i Stortinget. Velkommen til klimapolitikkens bakvendtland! Her slipper en bilbutikk som selger brukte fossilbiler, å legge moms på sine varer, mens en klesbutikk som selger brukte klær, må legge på moms på sine. Kan statsministeren forklare logikken i denne bakvendtpolitikken, og hvorfor Arbeiderpartiet aktivt stemmer mot sin egen vedtatte politikk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:19· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det er oppsiktsvekkende og trist å følge Arbeiderpartiets klimapolitikk og deres relative forhold til norske klimamål. Ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2023 varslet Arbeiderpartiet at Norge var i rute til å nå 2030-målene. I 2024 påsto statsministeren at regjeringen ville overoppfylle målet, for så i 2025 å varsle at det ble krevende, og at utslippsgapet mellom mål og tiltak nå var på 5,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:22· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg må bare bemerke at vi i Venstre ikke vil ha en generell politisk debatt om EU. Vårt mål er å få til en debatt som skal føre til EU-medlemskap og en prosess om det, så det er der vi skiller lag. Mitt spørsmål handler om at utenriksministeren i sin redegjørelse varslet at Norge skal delta i EUs nye forsvarsindustriprogram, og det er viktig og bra, men han nevnte ikke tilsvarende deltakelse i det viktige konkurranseevnefondet, forskningsprogrammet Horisont Europa eller noen av de andre sentrale programmene innen studentmobilitet, infrastruktur, kultur, sivil beskyttelse eller arbeidsliv. Programmene får framover en enda viktigere rolle i EUs innsats, og dette er viktig for norsk næringsliv, studenter, forskere og organisasjoner. Kan utenriksministeren bekrefte at Norge kommer til å delta for fullt i EU-programmene i den neste programperioden, og at vi deltar fra start, slik at norske aktører ikke går glipp av de første utlysningene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:51· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg vil starte med å takke utenriksministeren for en ærlig redegjørelse. Den som har fulgt utenriksministerens tre siste redegjørelser om EU og EØS – i mai og november i fjor og i forrige uke – kan ikke unngå å se utviklingen. I mai 2025 var EØS en trygg havn. I november ble det innrømmet at «avstanden mellom det som gjelder EU-landene og det som dekkes av EØS-avtalen – vokser». Nå sier utenriksministeren rett ut at vi opererer i en «gråsone», at det kreves mer av oss, og at «rommet for ekstra anstrengelser for tilpasningsløsninger for Norge, Island og Liechtenstein i EØS, vil bli gradvis mindre.» Det er en bemerkelsesverdig reise på 12 måneder: fra trygg havn til at avstanden vokser, til at vi nå er i en gråsone med få særtilpasningsmuligheter. Jeg deler virkelighetsbeskrivelsen til utenriksministeren. Vi deler bekymringen, men det vi ikke deler, og som jeg savner fra statsråden, er motet til å trekke konklusjonen. For hva er det egentlig utenriksministeren beskriver? Han beskriver nå et Europa i den dypeste sikkerhetspolitiske krisen siden den kalde krigen. Han beskriver et EU som tar avgjørelser om militær mobilitet, om forsvarsindustri, om økonomisk sikkerhet og om demokratiskjold – avgjørelser som rammer oss direkte. Han beskriver et Norge som står på utsiden og banker på døren, håpefulle om at EU skal være snille nok til å la oss bli invitert med inn i deler av diskusjonen. Ferrosaken i fjor høst var ikke et uhell, men et varsel. EU traff en beslutning som rammet norsk industri, og som regjeringen mente var i strid med EØS-avtalen. Vi protesterte, vi fikk ikke gehør, og vi måtte leve med det. Det er prisen for utenforskapet. Utenriksministeren bekrefter i sin redegjørelse at dette kommer til å bli vanlig. Han sier – og dette må Stortinget merke seg – at EU i økende grad ser norsk deltakelse i nye initiativer i sammenheng med vår etterlevelse av EØS-avtalen. Med andre ord: Vi får ikke lenger noe gratis. Vi må bevise oss verdig gang på gang for å få lov til å være med på det landene rundt oss bestemmer. Så kommer Island. Utenriksministeren bruker en betydelig del av redegjørelsen på det islandske valget 29. august, og det med god grunn. Hvis Island stemmer ja til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene, og så blir EU-medlem, er ikke EØS-avtalen lenger en avtale mellom 27 og 3. Da er det en avtale mellom 28 og 2 – Norge og Liechtenstein. Der f.eks. Sveriges lag er hele Europa, har Norge bare 40 000 innbyggere i Liechtenstein på laget. Er det den balansen vi har tenkt å forsvare norske arbeidsplasser, norsk sikkerhet og norsk demokrati med? Personlig vokste jeg opp som sønn av innvandrere fra Pakistan. Jeg har fra tidlige ungdomsår vært opptatt av at man ikke skal stå utenfor det fellesskapet man hører hjemme i, at man ikke skal sitte ved sidebordet når avgjørelsene skal tas, og at man skal forsøke å være med og integrere seg inn i fellesskapet for å få sin rettmessige plass. Det må jo også Norge gjøre når det gjelder EU. Utenriksministeren siterer Keir Starmer fra München, og la meg gjerne gjenta sitatet, for det er presist: Du får ikke mer kontroll ved å vende deg innover. Da gir du i stedet kontrollen fra deg. Det er nøyaktig dette Norge har holdt på med i 30 år. Vi har gitt fra oss kontrollen. Vi tar inn EU-regelverk vi ikke har vært med på å utforme. Vi finansierer EØS-midlene uten stemmerett. Vi sender norske soldater inn i europeiske operasjoner, uten plass ved bordet der mandatene utformes. Arbeiderparti-regjeringen sier at de ikke vil ta initiativ til medlemskapsdebatt. Det må vi jo respektere, men da må noen andre gjøre det. Venstre vil gjerne være med og ta det ansvaret. Sannheten er at hver eneste begrunnelse utenriksministeren ga for hvorfor vi trenger tettere samarbeid med EU – fysisk trygghet, økonomisk trygghet, demokratisk trygghet – er en begrunnelse nettopp for et medlemskap, ikke for en evig serie tilleggsavtaler og gråsoneløsninger. Vi skylder velgerne en ærlig debatt, ikke en illusjon om at EØS kan reformeres til noe det aldri har vært, og ikke en illusjon om at vi kan stå utenfor uten kostnader. Tiden er moden for at Norge søker medlemskap i den europeiske union.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:23· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker igjen for svaret, og det har jeg full forståelse for. Jeg tror vi ideelt sett burde være medlemmer av EU, og det tror jeg finansministeren og jeg er helt enige om. Det er mye annet vi også er enige om. Så vil jeg til dagens spørsmål forsøke å bringe dette inn i sammenhengen som regjeringen selv hadde kommentert, for i den finansmarkedsmeldingen jeg viste til, står det at det per april i år lå 84 finansregler vedtatt i EU som ennå ikke er tatt inn i norsk rett – 84 er ganske mange. Så kan det framstå som at det ikke er et tilfeldig etterslep, men kanskje heller et strukturelt problem. Når Draghi sier at Europa må mobilisere kapital, og Letta sier at det indre markedet skal fullføres, betyr det at takten i Brussel øker, ikke avtar. Samtidig vokser køen her hjemme. Spørsmålet blir da: Hvilken plan har finansministeren og regjeringen som skal sørge for både å tette igjen gapet og holde tritt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:21· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker finansministeren for svaret. Jeg merker meg at finansministeren selv skriver i finansmarkedsmeldingen som ble lagt fram i april, at regjeringen særlig vil «prioritere rask innlemmelse og gjennomføring av EU/EØS-regler». Det er jo bra. Så er jo «rask» ikke en plan, men heller en intensjon. Som finansministeren kjenner til, la EU-kommisjonen i desember 2025 fram en stor lovpakke som skal gjøre det enklere for europeiske bedrifter å hente kapital på tvers av landegrensene, altså den såkalte spare- og investeringsunionen. Dette er særlig det Draghi og Letta etterlyste. Spørsmålet mitt handler litt om konkurransekraft. Hvordan skal norske gründere konkurrere med f.eks. svenske og finske om de samme investorene, om de samme talentene og om de samme kundene, når f.eks. de svenske og danske konkurrentene får regler direkte gjennom EU, mens de norske bedriftene må vente i to, tre kanskje fire år lenger? Vil finansministeren forsvare denne situasjonen for norsk næringsliv, som næringslivet selv opplever som uholdbar?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:18· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Draghi- og Letta-rapportene har inspirert EU til å fullføre arbeidet med å integrere europeiske kapitalmarkeder. Lovendringer fra denne agendaen vil nødvendigvis bli relevante for hele EØS, og dermed også for norske bedrifters tilgang til kapital og norske sparepenger. Kan norske oppstartsbedrifter med stort kapitalbehov være trygge på at regjeringen vil slutte seg til det EU måtte komme frem til på dette området, og i så fall hvor raskt?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:51· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Regjeringens eneste tiltak i RNB er altså en relansering av et gammelt tiltak, som faktisk var en del av den klimaplanen som Venstres klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, la fram i januar 2021, nemlig å sende på høring et forslag om nullutslippsløsninger og biogass på bygg- og anleggsplasser i offentlig regi. Det er i og for seg fint at regjeringen endelig sender på høring noe som har vært varslet i fem år, og som Oslo, med Venstre i byrådet, allerede har gjennomført, men det er jo høyst uklart om høringen faktisk kommer til å føre til endringer. For å sitere rollefiguren Reiulf Steen i tv-serien Makta, så er det litt «kanskje, kanskje ikke». På Politisk kvarter i dag sa kommunalminister Bjørnar Skjæran at det på ingen måte er sikkert at dette gjennomføres. Det skal gjennomføres en reell høring, og så får man vurdere høringsinnspillene, sa Skjæran. Er finansministeren enig med statsråd Bjørnar Skjæran om at det er litt «kanskje, kanskje ikke» om regjeringen faktisk vil gjennomføre det tiltaket som Stortinget sluttet seg til i 2021, og som er MDGs såkalte klimaseier i budsjettavtalen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:49· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  I Regjeringens plan for Norge, som ble lansert for et år siden, står det at regjeringen vil «ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser (...).» Etter den tid har regjeringen ikke lansert ett eneste nytt tiltak for å gjøre noen av delene. Snarere er den samlede innsatsen på alle felt redusert. Gapet mellom forpliktelser og tiltak har økt. Slik var det også i framleggelsen av RNB i går: ingen nye tiltak, annet enn resirkulering av et løfte om mulig krav om nullutslipp og biogass i offentlige anbud, som regjeringen ga allerede i 2025, og som ikke gir noen utslippskutt i år. I stedet har vi fått kutt i avgifter på fossilt drivstoff, kutt i Klimasats, kutt i forskning på klima, energi og natur, kutt i bistand til klimatiltak, regnskog og plastforsøpling og reduserte bevilgninger til kollektivtransport i de store byene. Vil finansministeren forklare hvordan RNB bidrar til å nå Norges klimaforpliktelser, og hvorfor regjeringen har allergi mot å ta nødvendige klimagrep?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202614:52· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Ola Svenneby om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig (Innst. 188 S (2025–2026), jf. Dokument 8:94 S (2025–2026) og Dokument 8:97 S (2025–2026))

  Det var ikke det jeg spurte finansministeren om, så det er fint om han hører etter. Mange eldre mennesker har stått fram og fortalt sin historie, mange andre har ikke turt, fordi det er ganske vanskelig for mange. Det kan oppleves som skamfullt at man ikke kan betjene en skatteregning som plutselig kommer. Det har blitt skapt stor uro hos mange eldre mennesker som har stått på hele livet og bidratt. Skattesjokket som kom, har kommet som følge av feilberegninger som Stoltenberg selv har gjort. Vil han ta i bruk ordet «beklager» overfor de menneskene som har blitt fratatt sin nattesøvn på denne måten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202614:51· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Ola Svenneby om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig (Innst. 188 S (2025–2026), jf. Dokument 8:94 S (2025–2026) og Dokument 8:97 S (2025–2026))

  Jeg lurer på hva finansministeren har lyst til å si til de menneskene som ble utsatt for dette skattesjokket. Mange ble fratatt sin nattesøvn. Det ble skapt unødig stor uro og bekymring hos dem. Dette gjelder mange eldre mennesker, som har bidratt hele livet, og som så får et slikt sjokk. Hva vil finansministeren si til dem? Vil han ta i bruk ordet «beklager» overfor disse menneskene, hvorav mange er eldre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202614:31· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Ola Svenneby om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig (Innst. 188 S (2025–2026), jf. Dokument 8:94 S (2025–2026) og Dokument 8:97 S (2025–2026))

  Ved framlegg av statsbudsjettet for 2026 foreslo finansministeren å legge til grunn en oppdatert modell for beregning av formuesverdier for bolig basert på et forslag fra SSB, dette for å få mer treffsikre anslag på boligenes markedsverdi. Ifølge finansministeren ville om lag like mange boliger få redusert som økt beregnet verdi med den reviderte modellen. Finansministeren anslo at de fleste skattyterne isolert sett ville få om lag uendret formuesskatt. Om lag to tredjedeler skulle få en økning på under 2 000 kr, mens en tredjedel skulle få økt skatten med om lag 7 000 kr i gjennomsnitt. Det ble anslått at inntektene fra dette isolert sett ville øke med om lag 435 mill. kr med den reviderte modellen. Så langt jeg har sett, var det ingen partier som var direkte imot endringene som ble skissert. Det var ulike partier, inkludert Venstre, som foreslo redusert skattesats i formuesskatten, som ville medført et lavere skattetrykk. I finanskomiteens innstilling tok så en samlet komité finansministerens omtale til orientering, uten utfyllende kommentarer. I Stortingets debatt om skatte- og avgiftsopplegget for 2026 ble modellen for beregning av formuesverdier på bolig ikke nevnt av noen partier eller representanter. Så langt, så godt. I etterkant av Stortingets behandling har det imidlertid vist seg at informasjonen finansministeren hadde gitt, i beste fall var misvisende. Gjennom en rekke oppslag i bl.a. E24 viser det seg at mange boligeiere hadde fått formuesverdien på primærboligen sin kraftig oppjustert. Det har ført til betydelig høyere formuesskatt enn forventet. Nye beregninger fra SSB anslår at skatteinntektene øker med 973 mill. kr. For enkelte skattytere har ikke skatten økt med bare 7 000 kr i året, noen har fått en skatteøkning som innebærer hele 7 000 kr i måneden som følge av endringene. Jeg har merker meg at finansministeren har lagt fram forslag til justering av beskatningen av boliger. Vi i Venstre mener at det er et skritt i riktig retning og i tråd med deler av representantforslaget vårt, selv om det kan diskuteres om 14 mill. kr er det riktige nivået. Det mest logiske er at reglene for beregning av formuesverdi av boliger i 2026 baseres på de gamle reglene, som gjaldt i 2025, og at regjeringen utreder konsekvenser av forslaget i tråd med innspill fra Huseierne, slik at Stortinget kan gjøre et opplyst vedtak som gjelder fra 1. januar 2027. Vi er med på å fremme forslag i innstillingen, ett sammen med andre partier og ett alene. Jeg viser til disse forslagene og tar opp Venstres forslag. Til slutt vil jeg be finansministeren om rett og slett å rydde opp i problemene han selv har skapt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:28· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))

  Selv om Venstre er urolig for mye av det som skjer i Kina, og skeptisk til bilaterale handelsavtaler mellom Norge og Kina, er vi ikke på prinsipielt grunnlag mot å inngå eller fornye skatteavtale med Kina. Det er riktig med skatteavtaler for å få åpenhet og forebygge skatteunndragelse og skatteomgåelser. Det er likevel ikke uvesentlig hva skatteavtalene som inngås, inneholder, og hva konsekvensen av avtalens innhold vil være. I komitéinnstillingen etterlyser Venstre en saklig begrunnelse for at kildeskatten i avtalen med Kina reduseres fra 15 pst. til 10 pst. – i enkelte tilfeller 5 pst. – og hva konsekvensene av denne endringen kan medføre. Det er det ingen i flertallet som støtter innholdet i skatteavtalen, som svarer på. Det nærmeste vi kommer, er kanskje Høyres finanspolitiske rådgiver, som på LinkedIn mener at 5 pst. kildeskatt følger av OECDs mønsteravtale. Om det skulle være tilfellet, er det rart at Norge de siste årene har inngått en rekke skatteavtaler der kildeskatt på utbytte er nettopp 15 pst. I oversikten som er publisert på departementets hjemmesider, er det ytterst få land som har en skatteavtale med Norge hvor kildeskatten er 10 pst. eller lavere. Det er paradoksalt nok land som Ungarn, Romania og Russland. De fleste andre land har 15 pst., som USA, Canada, Australia og de fleste andre europeiske land. Slik jeg og Venstre forstår det, er intensjonen i den inngåtte skatteavtalen med Kina at det skal bli enklere og mer lønnsomt for kinesiske eiere å eie og investere i norske bedrifter og selskaper, og tilsvarende for norske eiere i Kina – mer gjensidig eierskap. I tillegg vil avtalen medføre tapte skatteinntekter for statskassen, om enn rimelig begrenset, og at den skattemessige konkurranseforskjellen mellom norsk privat eierskap og tilsvarende kinesisk blir ytterligere forverret for norske eiere, uten at omfanget av dette skal overdrives. Jeg er bekymret for at Stortinget med åpne øyne skal stimulere til mer kinesisk eierskap i Norge, og hva konsekvensene av det vil være. I så måte er det naturlig å vise til PSTs trusselvurdering fra 2025, der det heter: «Vi forventer at både Russland og Kina ønsker å sikre sine nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom investeringer i og oppkjøp av selskaper og eiendom i Norge.» Altså å «sikre sine nasjonale sikkerhetsinteresser» – det bør jo ikke være spesielt ønskelig. Det er bra at regjeringen vil gjennomføre et lovarbeid, men det er mindre bra at det iverksettes en ny skatteavtale som gjør det mer lønnsomt for kinesiske investeringer i Norge, før en slik lov er på plass. Nettopp derfor foreslår Venstre at skatteavtalen med Kina ikke iverksettes før Stortinget faktisk får seg forelagt en oversikt over de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dagens omfang av kinesisk eierskap i Norge, og en analyse av effektene av økt eierskap som følge av redusert kildeskatt på utbytte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:44· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre et lobbyregister for Stortinget og regjeringen (Innst. 135 S (2025–2026), jf. Dokument 8:53 S (2025–2026))

  I dag er en historisk dag, ikke fordi vi er i mål – det er vi ikke – men fordi Stortinget i dag vil vedta å ta et skritt i den retningen vi i Venstre har kjempet for i over 25 år. Noen vil si at dette vedtaket er for svakt, og at vi burde innføre lobbyregisteret nå, ikke utrede det. Ja, i et drømmescenario ville vi gått rett til lovarbeidet. Ingen her i salen ønsker åpenhet mer enn Venstre. Etter 25 år med denne kampen har vi lært noe: Det nytter å dyrke sine seire, ikke sine nederlag. Vi kunne stått her i dag og klaget over at flertallet ikke gikk langt nok. Vi kunne lett krevd mer, høyere og raskere, og endt opp akkurat der vi har endt opp åtte ganger tidligere: med et stortingsflertall som stemte nei og gikk hjem. I stedet velger vi å markere at noe lite, men like fullt fundamentalt har endret seg i denne salen. Arbeiderpartiet, som stemte ned dette forslaget åtte ganger, støtter det i dag. Det er et viktig skritt i rett retning for komme helt til mål. La meg si noe om argumentene i selve innstillingen. Presidentskapet gjør rett i å understreke at dette ikke handler om å mistenkeliggjøre kontakt mellom politikere og samfunnet rundt dem. Møter mellom folkevalgte og organisasjoner, næringsliv og sivilsamfunn er legitimt; det er selve livsnerven i et levende demokrati. Det er ingen av oss som vil regulere bort det. Det vi vil, er å ha åpenhet. Befolkningen har krav på å få vite hvem som forsøker å påvirke de folkevalgte – ikke for å stoppe påvirkningen, men for at den skal skje i åpent lys. Det er forskjell på lobbyisme og hemmelig lobbyisme. Det ene styrker demokratiet, det andre undergraver det. Presidentskapet peker klokt på at utredningen bør se til landene som allerede har innført lobbyregister: Finland, Irland, Tyskland, EU-parlamentet, men også til landene som ikke har gjort det. Det er en fornuftig tilnærming. Vi bør lære av andres erfaringer, slik at vi ikke lager et register som ser bra ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis. Det er også riktig, slik innstillingen legger opp til, at utredningen skal dekke både Stortinget og regjeringen. De fleste land har ett felles register. Jeg tror det gir mer oversikt og færre smutthull. Venstre kommer til å følge dette arbeidet tett. Vi vil ikke la utredningen bli en sak å legge i skuffen. Vi forventer at presidentskapet leverer og følger opp, og vi forventer at regjeringen bidrar konstruktivt. I dag tillater vi oss å glede oss. Det lønner seg å kjempe for mer åpenhet. Det tok 25 år å ta dette lille, men viktige skrittet. Vi er ikke i mål, men vi er nærmere enn noen gang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202610:39· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Finansministeren er veldig glad i flippover og grafer, og jeg var fristet til å trille inn en sånn her, men det tror jeg presidenten ikke hadde likt. I valgkampen skrev Arbeiderpartiet på sin egen nettside at de lovet rentekutt for alle, og illustrerte dette slik: «Et rente kutt på 0,5 prosentpoeng, betyr 15 000 kroner mindre i utgifter årlig på et lån på 4 millioner kroner.» Det lovede rentekuttet på 0,5 prosentpoeng har uteblitt, og Norge har fortsatt en særegen høy rente. Det sto ikke her at det er Norges Bank som setter renten, slik finansministeren nå forsvarer seg bak. Norges Bank har selv sagt at statsbudsjettet bidrar negativt til at prisstigningen holder seg kunstig høy – holder seg høy – og at de ikke får renten ned. En skulle tro at en ikke kunne snakke seg vekk fra slike klare, tydelige løfter. Det tror jeg nesten man må være finansminister for å kunne klare. Slår finansministeren seg til ro med og er han fornøyd med at Norge har et så høyt rentenivå at en familie i Norge med 4 mill. kr i lån betaler mer enn 60 000 kr mer i renteutgifter enn tilsvarende i Sverige og Danmark?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202610:37· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  I valgkampen var Oslo pepret med en plakat av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre med budskapet: «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» Jeg har den også her. «Med trygg økonomisk styring går renta ned», sto det. Budskapet var ikke til å ta feil av: Bare regjeringen får fortsette blir det rentekutt til alle – et løfte fra statsministeren og finansministeren. Etter valget har vi fått det motsatte: skattekutt for noen få, gjennom Jens Stoltenbergs skattelotteri, men rentekutt for alle må vi se langt etter. Denne uken varslet til og med SSB at de ikke ser for seg noe rentekutt i 2026. Flere andre økonomer tror det er mer sannsynlig med renteoppgang enn rentenedgang de kommende månedene. Når har finansministeren tenkt å levere på det utvetydige løftet han selv ga velgerne før valget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202612:32· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Nå skal vi ikke la hele den store utenrikspolitiske redegjørelsen bli snevret inn til en debatt bare om EU, men det er jo enkelte ting som representanten Vedum sa som må kommenteres. Dette med at vi avgir norsk suverenitet: Jeg tror at utenriksministeren i replikkordvekslingen med Gulati var inne på at man ikke bare kan ringe sine likesinnede land, at man ikke bare kan ta opp telefonen og ringe til Sverige hver dag og spørre «Hur mår du?». Men jeg tror at hvis utenriksministeren hadde ringt til Sverige og stilt det spørsmålet, hadde ikke svaret vært at det går helt for jævlig, for nå har vi avgitt suverenitet, vi har sluttet å eksistere som svensker, og Brussel bestemmer over våre liv. Det er jo ikke sånn virkeligheten er i vårt naboland. Ser man på andre naboland, Finland eller Danmark, tror jeg heller ikke de hadde sagt at det går helt forjævlig, for vi bestemmer ikke noen ting lenger. Selv om man går til de mer sentralt plassert europeiske landene, altså i forhold til Brussel, hadde heller ikke de sagt at de har sluttet å eksistere som nasjonalstater. Demokratisk underskudd? Det som er et demokratisk underskudd, er at Norge sitter på gangen og er den mest lojale av alle når det gjelder å implementere. Jeg har ikke oversikt, men det tror jeg vi kommer til å klare å skaffe hvis vi hadde brukt litt tid på det, over hvor mange direktiver og hvor mange rettsakter Vedum selv var ansvarlig for å implementere da man satt i regjering. Det som er et demokratisk underskudd, er jo at vi sitter og gjennomfører ting som vi ikke har hatt et ord med i laget på, heller enn at vi satt der og faktisk sa ifra om hva vår oppfatning er. Hele covid-19 og tilgangen til vaksiner viste også hvor avhengig vi var av EU. EØS-avtalen, med de 100 tilleggsavtalene, ivaretar ikke lenger norske interesser på god nok måte. Det må også representanten Vedum og Senterpartiet ta inn over seg. EU utvider sitt samarbeid nå som respons på at verden endrer seg, på både forsvar, felles anskaffelser og sikkerhetsmessig koordinering og står på egne bein når det transatlantiske samarbeidet endrer seg. Ja, Senterpartiet står litt fast i gamle oppfatninger. Jeg tror virkelig på Vedum når han sier at han er virkelig opptatt av å ta vare på det Norge som vi er så glad i. Til representanten Vedum: Jeg tror at å ta vare på det Norge som vi er så utrolig glad i, kommer til å bli gjort bedre om vi står innenfor EU, enn om vi fortsetter å stå utenfor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202611:25· Replikk

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  På tirsdag sa utenriksministeren: «Når vi ønsker noe mer i vårt samarbeid med EU, må vi huske på at det sitter noen på den andre siden av bordet. For at vi skal få noe mer, forventer EU at vi oppfyller vår del av avtalen.» Hva betyr det egentlig? Betyr det at regjeringen vil gjennomføre resten av ren energi-pakken? Det er det vel ingen signaler om? Betyr det at regjeringen vil utelukke bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen? Det er det vel heller ikke noen signaler om? Hva betyr det konkret? Er det noe mer enn ord til? Mine spørsmål til utenriksministeren er følgende: Hva betyr det konkret at vi må oppfylle vår del av avtalen for å få noe mer? Betyr det at ren energi-pakken likevel gjennomføres i sin helhet, og at regjeringen varsler at det er uaktuelt med veto mot noen av EUs rettsakter i denne perioden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202611:02· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  På tirsdag sa utenriksministeren noe svært viktig: «Et sterkere Europa er den beste garantien – både for å ivareta vår egen sikkerhet og for å sikre fortsatt amerikansk engasjement i Europa.» Videre påpekte utenriksministeren: «Vi ser også at EU tar et større ansvar for europeisk sikkerhet. Dette bidrar til styrket samarbeid i NATO og mellom europeiske allierte.» Jeg er helt enig i dette. Vi står i en tid der den liberale verdensordenen, folkeretten og de demokratiske prinsippene som våre foreldre og besteforeldre bygde etter 1945, er under alvorlig press. Dette er ikke bare under angrep fra enkelte hjørner av verden, men fra alle kanter. Den verdensordenen som Norge har nytt godt av i så mange år, vil forvitre hvis vi ikke forsvarer den. Ukrainerne står i dag i frontlinjen for å forsvare den europeiske sikkerheten. I over fire år har Ukraina stått imot Russlands aggresjon. De kjemper ikke bare for ukrainsk territorium, men for folkerettens mest fundamentale prinsipper. Ingen skal kunne forandre en stats grenser med makt – ingen – ikke Putin og ikke Trump. Samtidig som ukrainerne kjemper for Europas frihet, har det utspilt seg dramatiske døgn i Midtøsten. Skoler bombes, nabolag legges i ruiner, familier lever i frykt, og millioner av sivile er rammet av en konflikt som truer med å bli en storkrig. I 50 år har det iranske folk blitt kneblet av et prestestyre som har møtt folkets håp med brutal vold. Flere generasjoner har stått opp for frihet og menneskerettigheter. De har vist en motstandskraft som verden burde beundre og støtte. Og når rakettene krysser landegrenser og stormaktene blir involvert, stanser ikke krigens konsekvenser ved grensene mellom Europa og Midtøsten. De treffer energimarkedene våre, økonomien vår, rammer alliansen vår og sikkerheten vår. Den internasjonale rettsordenen settes ytterligere under press. Folkerettens prinsipper gjelder ikke bare når det er beleilig. De bør gjelde også når det er politisk krevende. Nettopp derfor må vi snakke ærlig om det som nå skjer. I generasjoner har USA vært grunnmuren for Europas sikkerhet. USA har vært bærebjelken i NATO og garantisten for den liberale verdensordenen, som både Venstres og Arbeiderpartiets politikk er tuftet på. Det har vært og er i Norges interesse. Men vi må erkjenne at USA i dag er en langt mer uforutsigbar alliert enn tidligere. Støtten til multilaterale institusjoner er ikke like selvsagt. Respekten for internasjonale spilleregler utfordres nesten daglig. Når vår viktigste allierte blir mer uforutsigbar, bør vi knytte oss tettere til Europa. Det er nettopp derfor utenriksministerens egne ord er så viktig. Som han sa: «Slik verden nå ser ut, har ikke Norge råd til å stå alene. Vi må samarbeide med de landene som har sammenfallende interesser og mål som oss. Dette innebærer at vi må fordype båndene til EU, og at vi må styrke vårt samarbeid med våre viktigste europeiske allierte.» Jeg kunne ikke vært mer enig, men det blir merkverdig når svaret fra regjeringen er å tviholde på en utdatert EØS-avtale, der det snart bare er Norge og Liechtenstein igjen. Det er ikke riktig at EØS-avtalen aldri har vært viktigere. Enda mer merkverdig blir det når utenriksministeren senere i redegjørelsen slår fast at «gapet mellom medlemskap og EØS blir tydeligere». Det skyldes ikke først og fremst forholdet mellom EU og EØS-landene, men at EU utvider sitt samarbeid som en respons på at verden endrer seg. EU bygger opp felles forsvarsindustri, felles anskaffelser – en tettere sikkerhetspolitisk koordinering. EU utvikler mekanismer for raskere beslutninger i krise. EU styrker Europas evne til å stå på egne ben, nettopp for å sikre at det transatlantiske samarbeidet ikke blir ensidig og sårbart. EU beveger seg fordi verden suser forbi. Hva er regjeringens svar? Forbli på stedet hvil. Alt skal være som før, ingenting er endret for oss. Alternativet til en uthulet EØS-avtale er EU-medlemskap. Det kan alle se, også utenriksministeren. Han sa det egentlig rett ut på tirsdag: Likevel stemte samtlige av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter samme dag ned å utrede norsk EU-medlemskap. Dersom vi ikke nå i den mest alvorlige geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen Europa har stått i siden annen verdenskrig, skal ha en ny debatt om Norges tilknytning til Europa, skjønner jeg ikke når utenriksministeren og Arbeiderpartiet mener tidspunktet er riktig. Jeg vil utfordre utenriksministeren til å klargjøre akkurat det. Jeg ber også om at han klargjør at konsekvensen av det han sa om å oppfylle vår del av EØS-avtalen, er at regjeringen ikke kommer til å legge ned noe veto mot EUs direktiv i denne stortingsperioden, og at regjeringen likevel vil implementere resten av ren energipakke i løpet av kort tid. Er det det som faktisk er konsekvensen av utenriksministerens redegjørelse? Var redegjørelsen noe mer enn ord uten innhold? Jeg tillater meg å tvile.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202613:38· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller (Innst. 126 S (2025–2026), jf. Dokument 8:11 S (2025–2026))

  Jeg skal ikke plage komiteen og statsråden med for mange spørsmål. Jeg skal bare ta ett og heller ikke kverulere og dvele ved hvorfor man stemmer mot det ene eller andre forslaget, osv. Jeg har hørt argumentasjonen. Mitt spørsmål er egentlig litt åpent. Vi har jo fremmet 17 forslag. Vil statsråden ta disse forslagene med seg i sitt videre arbeid og sørge for at det – om ikke i det aller første reviderte budsjettet som kommer, men i budsjettet til høsten – kan bli et taktskifte når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller, slik at alle barn som vokser opp i Norge, iallfall får økte muligheter til å realisere de samme drømmene og målene som de som har flest muligheter fra før? Vi kan antakelig ikke sikre at alle i Norge har like muligheter, men alle barn fortjener i det minste å få én god mulighet. Vil statsråden ta med seg disse 17 forslagene, slik at vi får sikret at alle barn iallfall får minst én god mulighet til å lykkes i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202613:31· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller (Innst. 126 S (2025–2026), jf. Dokument 8:11 S (2025–2026))

  Likest mulig muligheter for alle bør være mulig i Norge i 2026, men det er ikke tilfellet. Det er ikke tilfellet for 100 000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De har færre muligheter – mye, mye færre muligheter. Barn i familier med vedvarende lavinntekt har økt risiko for å begå kriminalitet, har dårligere helse, svakere skoleprestasjoner og risikerer selv å bli fanget i fattigdom som voksne. Barn som vokser opp i fattigdom, får færre muligheter i livet, langt unna likest mulig muligheter. Barneombudet påpeker at barn som vokser opp i fattigdom, har økt risiko for ikke å få oppfylt grunnleggende rettigheter, som rett til utvikling, utdanning, hvile, lek og fritid, helse og god omsorg. Det er behov for en helhetlig og forpliktende tiltakspakke som utjevner sosiale forskjeller, reduserer barnefattigdommen og gir familier økonomisk trygghet. Det er derfor vi i Venstre har foreslått 17 ulike forslag som alle har det til felles at de vil bidra til at færre barn vokser opp i lavinntekt, til økte muligheter for flere, og til at hverdagen kan bli enklere og litt mer romslig. Derfor vil vi øke og omfordele barnetrygden og innføre gratis barnehage for lavinntektsfamilier, slik ekspertene anbefaler. Vi trenger ikke nye utredninger eller mer byråkrati, vi trenger handling. Barn i levekårsutsatte områder starter senere i barnehagen enn barn i andre områder, og barnehagedeltakelsen i levekårsutsatte bydeler i Oslo er lavere enn i resten av Oslo og i landet som helhet. Derfor foreslår Venstre å gi alle lavinntektsfamilier gratis heldagsplass i barnehage og å øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder. Evalueringen av lignende prosjekter i Bergen viser at det gir mer ro, mer tid til å møte barns behov, og det gir barna bedre forutsetninger for å lykkes. Jeg er glad for at SV, Rødt og MDG støtter flere av Venstres forslag, og også at Høyre støtter ett, men er tilsvarende skuffet over Arbeiderpartiet – partiet som på papiret er for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller, men i praksis ikke er det. I dag behandler Stortinget en rekke forslag som alle hadde gitt mange større økonomisk trygghet, gitt flere barn mulighet til å gå i barnehage, og gitt flere muligheter til å slippe å vokse opp i fattigdom. Arbeiderpartiet stemmer ned alle sammen. Arbeiderpartiet, som lovet trygghet for framtiden, svikter dem som nettopp har behov for trygghet. Arbeiderpartiets svar er ikke mer trygghet, men mer utrygghet for barn og familier som lever i fattigdom. Det er alvorlig. Jeg håpet virkelig at dette forslaget skulle bidra til å snu dette, men Arbeiderpartiet vil ikke være med på det. Til slutt tar jeg opp Venstres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202612:59· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Mudassar Kapur og Mathilde Tybring-Gjedde om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo (Innst. 134 S (2025–2026), jf. Dokument 8:2 S (2025–2026))

  Siden 2004 har Oslo hatt ansvaret for egne barnevernsinstitusjoner og andre tiltak innenfor det som normalt defineres som andrelinjetjenesten i barnevernet. Forutsetningen for at Oslo kommune skulle gjøre dette, var at finansieringen av barnevernstjenesten i Oslo var lik som for resten av landet, og at det ble gitt kompensasjon for demokratisk utvikling. Prinsippet om likeverdige velferdstjenester i hele landet ligger til grunn for en slik forståelse, en forståelse som deles av alle partier i innstillingen vi nå behandler, med unntak av Arbeiderpartiet. Stortinget har ved flere anledninger vedtatt at Oslo skal ha en likeverdig finansiering i forhold til de andre barnevernstjenestene i landet, inkludert Bufetat. Likevel skjer det ikke, fordi Arbeiderpartiet ikke vil og har rotet seg inn i en teknokratisk og byråkratisk argumentasjon for ikke å ville hjelpe de barna som har stort behov. I Arbeiderpartiets verden skal staten bidra med nesten dobbelt så mye til barnevernet i alle andre kommuner enn i Oslo, ikke fordi utfordringene eller kostnadene er større andre steder, men på grunn av en villet og helt uforståelig politikk. Det er på høy tid å sørge for likeverdig finansiering av Oslos barnevernstjenester i forhold til resten av landet. Når mindreårige begår lovbrudd, er det i all hovedsak barnevernet, ikke politiet, som skal følge dem opp. Oslos andrelinjetjeneste i barnevernet spiller derfor på lik linje med Bufetat en sentral rolle i å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet. Oslo-barnevernets skjebne ligger på bordet i hver eneste budsjettforhandling. Slik kan det ikke fortsette. Det vi har erfart, er at dette er noe Arbeiderpartiet, uforståelig nok, lukker øynene for, og at barnehjemsbarna og andre barn som har behov for hjelp fra barnevernet, er helt avhengig av at det er andre partier som tar kampen i de årlige budsjettforhandlingene. Det skaper usikkerhet og uforutsigbarhet og kan bare ikke fortsette. Barnevernet er kjernen i arbeidet for å forebygge kriminalitet, utenforskap og verne om barn som havner utenfor. Det har representanten Tone Wilhelmsen Trøen ordlagt godt i debatten så langt. Barn skal kunne bli møtt med det samme sterke barnevernet uavhengig av om man bor i Kongsvinger, Tromsø eller Oslo. Oslo bruker allerede mye mer penger enn de får av staten til å finansiere barnevernet. Det er ikke holdbart. Enten må Oslo likebehandles med resten av landet økonomisk, eller så må staten ta over ansvaret, slik byrådet i Oslo nå åpner for. Stortinget er nødt til å sikre at barnevernet i Oslo blir økonomisk likebehandlet med barnevernet i resten av landet. Derfor stemmer Venstre for forslagene som vil sørge for at barnevernet i Oslo skal få de samme mulighetene som barnevernet andre steder i landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202612:45· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Mudassar Kapur og Mathilde Tybring-Gjedde om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo (Innst. 134 S (2025–2026), jf. Dokument 8:2 S (2025–2026))

  Det framstår som helt uforståelig hvorfor Arbeiderpartiet ønsker å underfinansiere barnevernet i Oslo med nesten halvparten i forhold til resten av Kommune-Norge, når vi vet at det er stor opphoping av utfordringer i Oslo, som levekårsutfordringer og mange med innvandrerbakgrunn, og at Oslos barnevern er underfinansiert og mange ansatte overarbeidet. Oslo kommune ved byrådet har nå begynt å snakke om at man kanskje skal overføre dette ansvaret til staten. Er det det som er målet for statsråden, at ansvaret skal tas over av staten, og vil i så fall statsråden garantere at finansieringen for Oslo vil stå i stil med de behovene barnevernet i Oslo faktisk har?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202615:17· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Hilde Grande om finansnæringen som næringspolitikk (Innst. 120 S (2025–2026), jf. Dokument 8:38 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å gi honnør til forslagsstillerne. Det er et svært betimelig og godt begrunnet forslag vi behandler i dag. Derfor støtter også Venstre de forslag som fremmes i innstillingen. Det norske finansmarkedet har et betydelig vekstpotensial og en næring med et stort eksportpotensial, nye kunnskapsarbeidsplasser og teknologisk utvikling. Finansnæringen er mer enn noe annet en teknologinæring. Derfor må også finansnæringen ha rammebetingelser som legger til rette for vekst og omstilling i en stadig mer krevende verden. Vi som politikere må derfor anerkjenne finans som en strategisk næring med like virkemidler og rammevilkår som andre kunnskapsnæringer. Det er et enormt uforløst potensial i norske finansielle tjenester og betalingsløsninger, men i stedet for å legge til rette for mer næringsutvikling, mer innovasjon, flere arbeidsplasser og større verdiskaping, har det politiske flertallet vært mest opptatt av å regulere og skattlegge. I brevet til finanskomiteen fra finansministeren skriver statsråd Stoltenberg: «Finansnæringen og finansmarkedene beskrives hvert år i finansmarkedsmeldingen.» Det er helt riktig. Finansnæringen beskrives. På dette området har vi en relativt viljeløs regjering – eller rettere sagt: også på dette området. Vi lever i en tid der økonomien er i endring, nye næringer vokser fram, og gamle strukturer ikke lenger gir de samme mulighetene. Det reiser store spørsmål: Hvordan kan Norge ikke bare fordele verdiene, men skape flere? Hvordan kan vi bake kaken større, ikke bare dele den annerledes? Hvordan skal vi manøvrere i en stadig mer kompleks global konkurranse? Hvordan bygger vi et nytt, vekstkraftig og bærekraftig næringsliv? Våre nordiske naboland ligger langt foran oss når det gjelder innovasjon, næringsutvikling og omstilling. De ruster seg for framtiden, mens vi stilltiende ser næringsliv, arbeidsplasser og kompetanse flytte ut fordi rammevilkårene ikke er gode nok. Da må vi spørre oss hvorfor det er slik. Har det kanskje noe med holdning å gjøre? Det lyser ikke politisk vilje av en regjering som bruker 1 000 dager på å få fram et helt ukomplisert regelverk for folkefinansiering, som et eksempel. Det lyser heller ikke vilje til å legge til rette for innovasjon og konkurransekraft for norsk finansnæring i det norske Finanstilsynet, i motsetning til den svenske Finansinspektionen. Alt dette og mer er tapte muligheter for Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202614:57· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kr de neste fire årene (Innst. 123 S (2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))

  Det er jo bra at man tenker og vurderer, men slik jeg også nevnte i mitt hovedinnlegg, ble det slått fast i Hurdalsplattformen at denne regjeringen ville forenkle med 11 mrd. kr. Da sluttrapporten kom i august 2025, viste den at man ikke var i nærheten av å nå de målene. Hvor lenge skal denne regjeringen fortsette å tenke og vurdere? Og i mellomtiden: Hvor lenge skal næringslivet fortsette å lide? Man håper i hvert fall på at det ikke skal tenkes for lenge, og at man ikke venter forgjeves. Det kan i alle fall ikke være sånn at finansministeren tenker at vi skal vente helt til et nytt stortingsvalg er blitt gjennomført. Vil det komme før den tid, og er det noe av betydning man kan vente seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202614:55· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kr de neste fire årene (Innst. 123 S (2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))

  Finansministeren er kanskje den politikeren i norsk politikk som kommer nærmest betegnelsen supermann, så jeg har tro på at hvis finansministeren virkelig vil, vil han også få det til. Da er det jo lett å tenke at finansministeren rett og slett ikke vil, hvis man ikke skal klare å få til en forenkling for næringslivet tilsvarende 12 mrd. kr. Det kan også tenkes at finansministeren selv sitter med noen konkrete forslag til forenklinger av betydning for næringslivet som snarlig skal gjennomføres, for jeg lurer jo på når ord vil bli til handling, og hvilken handling vi kan forvente av finansministeren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202614:47· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kr de neste fire årene (Innst. 123 S (2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))

  Et komplisert regelverk, stor rapporteringsbyrde og mangel på velfungerende digitale løsninger koster norske næringsdrivende og norske virksomheter mange milliarder hvert år. En undersøkelse utført av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen i 2024 viser at myndighetenes rapporteringskrav alene koster 20 mrd. kr. Det er særlig rapportering til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene som er kostnadsdrivende. Selv om det tilsynelatende er et tverrpolitisk mål å redusere rapporteringsbyrden og forenkle for næringslivet, skorter det på gjennomføringskraften. Der hvor den forrige regjeringen overoppfylte sitt forenklingsløfte, er dagens regjering langt fra like handlekraftig. I Hurdalsplattformen ble det slått fast at regjeringen ville «redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.» Ifølge regjeringens egen statusrapport, som ble publisert 28. august 2025, er ikke regjeringen i nærheten av å nå sitt eget mål og løfte. Vi i Venstre har derfor fremmet forslag. Vi mener det er behov for taktskifte i forenklingsarbeidet for næringslivet, og lanserte derfor ti konkrete forslag til endringer i skatte- og avgiftsregler som kan spare næringslivet for minst 12 mrd. kr, og som samtidig har minimale kostnader for statskassen. Disse forslagene burde ha dannet grunnlaget for en helt nødvendig ny gjennomføringskraft i forenklingsarbeidet de neste fire årene, men slik blir det ikke. Vi i Venstre er selvfølgelig glad for at enkelte av forslagene får flertall, men finner det besynderlig at regjeringen og finansministeren er mest opptatt av å advare mot tiltak som har en faktisk forenklingsgevinst. En skulle ønske finansministeren i stedet hadde bidratt til et felles løft for forenkling eller fremmet konstruktive forslag til hvordan enkelte av forslagene som fremmes i representantforslaget, alternativt kan endres for å kunne gjennomføres eller starte en prosess for gjennomføring. Selv om partiene snakker om behovet for taktskifte og forenklinger, blir det med ordene. Vi har fremmet ti konkrete forslag, vært åpne for å justere og endre forslagene, og etter innspill fra f.eks. Revisorforeningen også trukket ett forslag. Poenget er at selv om partiene uttrykker med store ord at de er enige i intensjonene og målene i forslagene, stemmes forslagene likevel ned uten at egne virksomme forslag lanseres i stedet. Det blir det ikke forenklinger av for næringslivet. Med det tar jeg opp Venstres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:14· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  En siste replikk, president! Jeg skulle gjerne etterlyst litt politisk lederskap. Utenriksministeren sa at det ikke er et flertall på Stortinget for dette. Høyre er for å utrede et EU-medlemskap, og jeg tror de også er for et EU-medlemskap. MDG har jeg lest i samme lei, Venstre også, og jeg tror at hvis Arbeiderpartiet hadde tatt det skrittet, er det faktisk flertall på Stortinget for å utrede, men eventuelt også å ta skrittet fullt ut. Jeg vil stille noe som kanskje er et litt politisk spørsmål. Alt er jo politikk her, men dette er kanskje et litt mer partipolitisk spørsmål: Har utenriksministeren troen på at dersom de som er ja-menn i denne regjeringen, og ja-kvinner også, for den saks skyld, iallfall statsministeren, finansministeren, utenriksministeren, helseministeren – jeg har lest det sånn at de alle er ja-menn – hvis alle de ja-mennene, og ja-kvinnene, som eventuelt også er med, hadde stått fram og sagt at de nå svært gjerne vil starte denne debatten, har utenriksministeren da troen på at man hadde bidratt til å flytte opinionen i retning av at det faktisk kunne ha blitt et ja-flertall i befolkningen? Eller har man ikke troen på de evnene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:12· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Normalt har vi jo troen på at den type offentlige utredninger bidrar til å opplyse offentligheten på en klok måte, altså at man får parkert de fordommene man eventuelt har, eller de mytene man har. Disse tingene blir på en måte slått helt klart fast. For eksempel var det for bare noen minutter siden en annen representant her oppe og snakket om at det vil være å overgi suverenitet, at vi ikke lenger kommer til å være et fungerende demokrati. Ikke sant, hvis ser på Sverige og Danmark, våre naboland, som er våre nærmeste allierte, og som vi deler et stort kulturelt, tradisjonelt og religiøst fellesskap med, så er det ingen som vil si at Sverige… Eller iallfall: Hvis man går til Sverige eller Danmark eller Finland og spør, vil ingen av dem si at de har gitt fra seg sin suverenitet, at de har sluttet å eksistere som et demokrati. En offentlig utredning kan bl.a. bidra til å slå fast at den type ting er skremselspropaganda. Utenriksministeren har tidligere sagt at det ikke er riktig timing nå. Mitt spørsmål er: Når vil det bli bedre timing, når Island i disse dager skal starte en folkeavstemning og vi kommer til å bli igjen alene, sammen med Liechtenstein? Når vil det bli bedre enn akkurat nå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:10· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Om jeg har forstått utenriksministeren korrekt, er han i utgangspunktet ja-mann – for EU og kanskje også potensielt for at Norge en dag kan bli fullt ut medlem av EU. Det er iallfall slik jeg har tolket utenriksministeren. Så er jo spørsmålet, tatt i betraktning at det er delte meninger om norsk EU-medlemskap i denne salen og selvfølgelig også der ute i befolkningen: Ville det ikke vært klokt å ta initiativ til å starte en utredning av hvordan et norsk EU-medlemskap hadde sett ut, slik at man fikk alle fakta på bordet, og at man også, basert på de faktaene, kunne hatt en offentlig, godt opplyst debatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:04· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Vi i Venstre mener at norske interesser ivaretas best gjennom et fullt norsk EU-medlemskap. Både verden rundt oss og EU selv endrer seg raskt og grunnleggende, og muligheten til å ivareta Norges interesser blir stadig mer krevende. EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene er både et stadig viktigere og et stadig mer utilstrekkelig rammeverk for Norges samarbeid med EU. Kostnadene ved utenforskapet blir høyere og mer synlige. En ny debatt om Norges tilknytningsform til EU bør derfor være både fordomsfri og kunnskapsbasert, og den trenger et nytt faktagrunnlag. Vi i Venstre mener at regjeringen hadde muligheten til å framskaffe et slikt faktagrunnlag da den oppnevnte et offentlig utvalg for å gjennomgå og vurdere erfaringene med EØS-samarbeidet de siste ti årene, Eldring-utvalget. Mandatet omfattet også å se på tilknytningsformen til Canada, Sveits og Storbritannia. I motsetning til Norge er ingen av disse landene med i det indre markedet. Utvalgets konklusjon var tydelig på at det ikke er noen andre aktuelle tilknytningsformer for Norge enn dagens løsning med EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene, eller fullt EU-medlemskap. Alenegang vil ha svært store negative konsekvenser for Norges økonomi, næringsliv, beredskap og velferd. Dessverre fikk ikke utvalget i mandat å se framover og ta opp i seg konsekvensene for Norge av den kommende utviklingen i EU. Vi i Venstre mener at regjeringen ikke trenger et vedtak i Stortinget for å igangsette en offentlig utredning. Regjeringen la i desember 2025 fram sin plan for Norge, hvor det bl.a. står: «Regjeringen vil styrke samarbeidet med våre største handelspartnere, og særlig EU (…)». Jeg vil understreke at Norge står i en tid der sikkerhet, økonomi og verdier utfordres på måter man ikke har sett på flere tiår. Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs demokratiske tilbakegang på den andre har endret Europas sikkerhetspolitiske landskap fundamentalt. Amerikansk vilje til å true til seg alliert territorium forverrer denne situasjonen. Vi er av den oppfatning at samarbeid med venner, naboer, allierte og likesinnede er et gode, og foretrekker tett samarbeid framfor alenegang. Jeg viser også til at Island har startet en EU-debatt. Folkeavstemning er varslet av statsministeren der, og det er en reell mulighet for at man får et islandsk EU-medlemskap innen relativt kort tid. Dette vil påvirke relevansen av EØS-avtalen, som da bare vil bestå av Norge og Liechtenstein. Vil vi virkelig dette? Da vi i Venstre samtidig erkjenner at det er delte meninger om spørsmålet om EU-medlemskap i Norge, mener vi det er riktig å innhente kunnskap for deretter å gjennomføre en bred, kunnskapsbasert debatt, før man tar stilling til hvorvidt Norge skal søke EU-medlemskap. Derfor har vi vært med på å fremme forslag om utredning av norsk EU-medlemskap. Jeg ser fram til replikkveksling med utenriksministeren, for å høre hvorfor de ikke er for at man i det minste skal utrede et norsk EU-medlemskap.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202610:02· Innlegg

  Møte torsdag den 26. februar 2026 kl. 10

  Jeg har på vegne av representantene Guri Melby, Grunde Almeland og meg selv gleden av å framsette et representantforslag om en nasjonal strategi for en trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme.

  Les innlegget →
• 29. jan 202614:07· Innlegg

  Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

  Jeg vil gjerne be om at Dokument 8:97 S for 2025–2026, om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi av bolig, blir behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav c, slik at alle som lever i «uforutberegnelighet» og uforutsigbarhet, kan få nødvendig ro raskt.

  Les innlegget →
• 8. jan 202613:52· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  NATO har vært og er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Så er NATO avhengig av gjensidig tillit, og når den amerikanske presidenten truer med å ta Grønland, bryter det ned tilliten. Om han gjør alvor av truslene, så har selv utenriksministeren sagt at da er selve ideen om NATO brutt. Da blir Norge fort alene i en ekstremt farlig verden. Det er få andre løsninger for å ivareta Norges sikkerhet bedre enn å knytte oss også til EU – ikke fordi EU kan erstatte NATO, men fordi EU kan være den eneste som står mellom oss og det å være i stormaktenes vold. Jeg hører at statsministeren sier at ingen NATO-land støtter USA. Det er riktig, men jeg er usikker på om det gjør nevneverdig inntrykk på den amerikanske presidenten. Vi kan ikke basere håpet vårt på at den amerikanske presidenten vil fortsette å handle utelukkende fornuftig. Er det én ting han har vist, så er det at han mener alvor med det han sier. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er det, etter statsministerens syn, som tilsier at Norge ikke bør bli en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk – som en framtidig ekstra sikkerhetsgaranti?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:08· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det har vi faktisk gjort i det alternative budsjettet som vi la fram nå før jul. Men jeg er helt enig med SV-representanten i at denne planen som Arbeiderpartiet har lagt fram, er en dårlig plan på mange områder. Den er uten tiltak, men det er ganske mange gode og fagre ord. Nå er det opp til SV å sørge for at politikken går i riktig retning. Det som er skuffende å se, er at i budsjettforliket som ble gjort før jul, fikk ikke næringslivet hjelpen det trenger, ikke fikk kollektivtrafikken den hjelpen den kunne ha fått, og man har kommet lenger unna å nå klimamålene. Når det gjelder skole og barnehage, prioriterte vi 5 mrd. kr mer til det formålet, samtidig som vi brukte 5 mrd. kr enn budsjettpartnerne. Så det er fullt mulig å prioritere de tiltakene og de politiske satsingene som representanten er opptatt av, men det kan tenkes at det er representanten som må ta ansvar for det, sammen med Arbeiderpartiet, for det er dem som er deres parlamentariske grunnlag, og det er ikke vi.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:06· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg har ikke lest det forslaget, så det får vi komme tilbake til. Når det gjelder kriminalitet: Om kriminaliteten begås av innvandrere, norske statsborgere som har innvandrerbakgrunn, eller etniske nordmenn – kriminaliteten er forferdelig i seg selv. Vi ser at radikalisering skjer i innvandrermiljøene i de muslimske miljøene, men vi har også høyreradikale miljøer i Norge, vi har også rasistiske drap i Norge. Kanskje den retorikken vi politikere er med på å føre, bidrar til radikaliseringen også på den høyreekstreme siden. Det var et rasistisk drap rett før valget. Jeg sto på Youngstorget i demonstrasjonstog som markerte det avskyelige drapet. Det er noe FrP kanskje også burde se på, og ta inn over seg at den retorikken som FrP er med på å føre, kanskje også bidrar til å skape litt rasisme i dette samfunnet. Den rasismen skal vi feie bort, for som det heter på godt norsk: kamp mot all rasisme – der du jobber, der du bor. Her jobber jeg, og her skal det iallfall tas en ordentlig kamp mot rasisme.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:04· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Vi sier ofte at vi kommer til å gå tom for folk lenge før vi går tom for penger. Hvis man snakker med næringslivet – kanskje Wiborg hadde gjort klokt i å være på NHOs konferanse i går – så skriker næringslivet etter arbeidskraft. Uten innvandring kommer Norge til å stoppe helt opp. Vi trenger kvalifisert arbeidskraft i alle sektorer i Norge. Hvis man går ut av denne sal og ut i det virkelige samfunnet, hadde ikke Wiborg klart å komme seg hjem om det ikke var for innvandrere. Vi hadde ikke klart å leve det livet vi lever, uten innvandrerne. Det være seg alt i norsk sektor fra transport til velferdstjenester, tannleger, leger, advokater, ingeniører – det finnes innvandrere i absolutt alle sektorer, og de bidrar for fullt. Jeg tror kanskje at FrP burde begynne å se på alt det positive innvandrere bidrar med for å holde hjulene i Norge i gang, og at næringslivet i Norge trenger flere innvandrere til å komme til Norge. Kanskje FrP også burde bruke sin kraft til å se på hvordan vi kan gjøre reglene for arbeidsinnvandring, kvalifisert arbeidskraft til Norge, enklere og ikke vanskeligere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:01· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Nå fortsetter vi litt på det samme sporet. Etter det VG-oppslaget sa vi at vi begraver dette med kutt i fagforeningsfradraget, og det kan man lese i vårt alternative budsjett. Vi har lagt det dødt. Det er litt rart at jeg skal stå og svare for FrPs politikk, men la meg ta et par–tre ting likevel. Nå har regjeringen sagt at en av de viktigste tingene er å få ned klimagassutslippene. Det sa også klimaministeren på Politisk kvarter i dag. Vi vet at det regjeringen selv la fram i budsjettet som ble vedtatt før jul, var en plan som skulle ta oss lenger unna klimamålene. Så kom de og forhandlet her med en del partier som kaller seg klimapartier, men resultatet er at vi kommer enda lenger unna klimamålene. I de åtte årene FrP satt i regjering og ikke satt i regjering, men hadde makt, bidro faktisk FrP i regjering til å få ned utslippene. La oss se på en annen ting Arbeiderpartiet normalt er opptatt av, kvoteflyktninger: 100 kvoteflyktninger, statsminister! Siv Jensen tok imot 3 000 kvoteflyktninger i året alle de åtte årene. Jeg tror at hvis man sammenligner med FrP, kommer Arbeiderpartiet ganske dårlig ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:59· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Klokken 10 i dag syntes jeg dagen startet veldig godt, med statsminister Støre som la fram regjeringens politiske prioriteringer, deres plan for Norge. Jeg håpet det skulle bli en god debatt om nettopp det. Dette har blitt en merkelig seanse på tre timer, hvor vi diskuterer alt mulig rart. Vi kan gjerne diskutere det. Venstres viktigste plan for Norge i den tiden vi står i akkurat nå, er å sikre vår egen sikkerhet. NATO er selvfølgelig viktig for det, men med den uforutsigbarheten vi ser over Atlanteren, må vi ha en plan B også. For oss er det EU. Det er en av de tingene Arbeiderpartiet overhodet ikke vil snakke om. Vi kan gjerne snakke om kutt i sykelønnen. Sykelønnsordningen har eksplodert. Fra Støres første budsjett ble vedtatt i 2021 og til nå har utgiftene økt med 20 mrd. kr. Vi kan sammenligne oss med Sverige: Det er ingen grunn til at vi skal være så mye sykere enn «söta bror». Når det gjelder kutt i fagforeningsfradraget, har vi begravd det. Det kan man lese i vårt alternative budsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:53· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det er urolige tider. Det er fortsatt krig på vårt kontinent. Det som har vært den største og fremste sikkerhetsgarantien for Norge – USA – truer på ramme alvor med å annektere land fra en av våre nordiske naboer. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Det er alvor. Derfor var det riktig av statsministeren å vedkjenne i nyttårstalen at «vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge». Det er ikke fordi jeg vil være en krigshisser, men fordi det er på høy tid med tydelig tale fra statsministeren. Da vi i Venstre for to år siden sa det samme, kalte statsministeren det for en uansvarlig måte å snakke på. Jeg er glad for at statsministeren nå kaller en spade for en spade. Det er nemlig viktig at vi snakker tydelig og klart til folk om den sikkerhetssituasjonen vi står overfor. Det er nemlig helt vanlige folk og næringsliv i Norge som er fundamentet for beredskapen vår mot krise og krig. Sammen med forsvar, politi og andre beredskapsaktører er det de som skal trå til, om krisen inntreffer. Jeg vet at folk i Norge stiller opp når det er alvor, men det må de bli snakket ordentlig til om – alvoret som preger den tiden vi lever i, og om hvilke forventninger som stilles til hver enkelt av oss, til næringslivet og til politikken. Så til den konkrete diskusjonen i dag – regjeringens plan for Norge. For å si det slik er det veldig lett for alle partier å slutte seg til regjeringens plan: trygghet for økonomi, for arbeids- og næringsliv, for barn og unge, for helse og for landet. Det er alle partier for, også Venstre. Det er også mulig å være enig i veldig mange av målene som listes opp: 150 000 flere i jobb, 130 000 nye boliger, økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor, klimamålene skal nås, naturtapet skal reduseres, konkurransekraften skal styrkes, mer og bedre læring i skolen – for å ta noe. Planen har imidlertid to store svakheter. For det første – og minst viktig – lister planen i hovedsak opp en rekke utredninger og målsettinger det allerede er fattet vedtak om på Stortinget, eller løfter som regjeringen har lansert tidligere. For det andre – og langt viktigere – lanseres ikke ett nytt tiltak for å nå målene og ambisjonene i planen. I den grad det er noe nytt, er det enda flere utredninger og enda flere utvalg som skal settes ned. Det er ingen reell plan for Norge regjeringen har lansert. Norge står overfor en rekke store utfordringer som regjeringens plan ikke svarer på. Den løser ikke klimakrisen, ikke rekrutteringskrisen i skoler og barnehager og ikke de store økonomiske utfordringene vi har i kommunesektoren. Det er heller ikke en plan for å hjelpe næringslivet. Heller ikke internasjonalt vil regjeringen at Norge skal gå i front. Det er ingen stor satsing på Ukraina. Regjeringen vil fortsette å ta imot et rekordlavt antall kvoteflyktninger, og det legges ikke opp til noen ny debatt om Norges sikkerhetspolitiske posisjon når verden endrer seg. Planen inneholder ingen svar på hvordan Norge skal styre egen vekstevne og innovasjonskraft. Det er ingen svar på hvordan vi skal omstille norsk økonomi. Det er heller ingen svar på hvordan vi skal reformere offentlig sektor, bruke ressursene bedre og skape bedre tjenester for folk flest. Uten konkret politikk blir det mål og målsettinger som forblir akkurat og kun det. Vi har fra forrige periode dessverre altfor god erfaring med svulstige mål som forvitret – den konkrete politikken manglet. Et slikt eksempel er klima. Natur og klima skulle i den forrige regjeringsplattformen være rammene for all politikk. I stedet ble natur og klima rammet av all annen politikk. Vi kan dessverre slå fast at klimamålene for 2030 utvilsomt er begravet ettersom regjeringen ikke har tenkt å gjøre noe for å nå dem. Det blir ikke uten kostnader. Problemet i norsk klimapolitikk har lenge vært at hver gang en frist for å nå mål for utslipp nærmer seg, begynner vi å snakke om et nytt mål lengre fram i tid. Nå varsles det at man vil legge fram en plan for å nå målet for 2035. Det gjør man samtidig som Arbeiderpartiet i Stortinget om noen uker vil stemme mot 43 konkrete forslag fra Venstre som ville ha gjort det mulig å nå målene. Det viktigste for Arbeiderpartiet framstår å være at det er Arbeiderpartiet som bestemmer, og mindre viktig hva som bestemmes. Regjeringen tenker at det er lurt å gi seg selv et stort handlingsrom til å inngå flertall i alle retninger og lansere en politisk plattform uten politiske tiltak, men det gir samtidig retningsløs styring av landet. Det er ikke det vi trenger i den tiden vi er i nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. des 202511:01· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2025 og ny saldering av statsbudsjettet 2025 (Innst. 75 S (2025–2026), jf. Prop. 11 S, 12 S, 13 S, 14 S, 15 S, 16 S, 17 S, 18 S, 19 S, 20 S, 21 S, 22 S, 23 S, 24 S, 25 S og 26 S (2025–2026))

  Nå gjentok komiteens leder det også Stoltenberg sa, og begge tar feil når det gjelder dette med bemanning i barnehagene: Det har ingenting med denne svømmeopplæringen å gjøre. Det er ingen barnehageansatte som driver og lærer disse barna å svømme. Nå har denne regjeringen bestyrt denne ordningen i fire år, så man skulle tro at man visste hvordan ordningen fungerer. Barnehageansatte gjør én jobb. Det er å ta med seg barna fra barnehagen til svømmeklubben, svømmestedet, og så står det profesjonelle aktører der som tar seg av opplæringen. Det er sånn ordningen fungerer. Hvis jeg hadde fått en replikk til på Stoltenberg, hadde jeg spurt ham: Hvorfor legger man fram en handlingsplan i april og skryter av dette tiltaket, for så å fjerne det før året er omme? Det sitter en justisminister her. Hun er en av de tre som signerte på denne handlingsplanen. Hun kan ta ordet og forklare dette selv. Fiskeriminister, helseminister og justisminister – de tre signerte denne handlingsplanen, skrøt av dette tiltaket, for så å fjerne det før året er omme.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 116 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

  2026-02-03 11:14:37.773 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

  2026-02-03 11:14:05.403 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:320 S (2025–2026)

  Representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Mottatt

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:311 S (2025–2026)

  Representantforslag om å gi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vigselsrett

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Mottatt

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:282 S (2025-2026), Innst. 358 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:154 S (2025-2026), Innst. 288 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:1 (2022-2023)

  Grunnlovsforslag om ny § 103 (om rett til frivillig å avbryte eget svangerskap)

  Fremmet av Abid Raja (V), Alfred Jens Bjørlo (V), Ane Breivik (V), Grunde Almeland (V) +2 til

  Til behandling

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:1 S (2025-2026), Innst. 34 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny næringspolitikk for en ny tid

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:20 S (2025-2026), Innst. 73 S (2025-2026)

  Representantforslag om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau

  Fremmet av Abid Raja (V), Guri Melby (V), Marit Vea (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:169 S (2025-2026), Innst. 243 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:4 S (2025-2026), Innst. 98 S (2025-2026)

  Representantforslag om en konkret handlingsplan for naturen

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:29 S (2025-2026), Innst. 123 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kroner de neste fire årene

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:31 S (2025-2026), Innst. 129 S (2025-2026)

  Representantforslag om stabile rammevilkår for mer småkraft

  Fremmet av Abid Raja (V), Aleksander Stokkebø (H), Bjørn Arild Gram (Sp), Grunde Almeland (V) +6 til

  Ferdigbehandlet

  • V
  • H
  • Sp
  • KrF
  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagStortingets presidentskapDokument 8:53 S (2025-2026), Innst. 135 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utrede og innføre lobbyregister for Storting og regjering

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:9 S (2025-2026), Innst. 46 S (2025-2026)

  Representantforslag om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:10 S (2025-2026), Innst. 79 S (2025-2026)

  Representantforslag om løft for læring - en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:97 S (2025-2026), Innst. 188 S (2025-2026)

  Representantforslag om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi av bolig

  Fremmet av Abid Raja (V), Guri Melby (V), Marit Vea (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:3 S (2025-2026), Innst. 55 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:54 S (2025-2026), Innst. 115 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utrede norsk EU-medlemskap

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:135 S (2025-2026), Innst. 254 S (2025-2026)

  Representantforslag om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:11 S (2025-2026), Innst. 126 S (2025-2026)

  Representantforslag om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller

  Fremmet av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:62 S (2025-2026), Innst. 105 S (2025-2026)

  Representantforslag om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området

  Fremmet av Abid Raja (V), Guri Melby (V)

  Ferdigbehandlet

  • V

  Stortinget.no →

• Hva mener statsråden om at UDIs lange saksbehandlingstid i saker som denne og andre er med på å sette arbeidsføre og godt kvalifiserte arbeidstakere utenfor arbeidslivet og avhengig av sosialstøtte, samtidig med den konsekvens at arbeidsgivere kvier seg for å ansette godt kvalifiserte arbeidstakere med annen nasjonalitet.

  skriftlig

  23. jun 2026

• Vil statsråden prioritere å få på plass raskere og mer automatisert utbetaling av sykepenger, fremfor å skyve mer økonomisk risiko over på arbeidsgivere og den enkelte sykmeldte?

  skriftlig

  22. mai 2026

• -ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?

  sporretime

  20. mai 2026

• I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Draghi- og Letta-rapportene har inspirert EU til å fullføre arbeidet med å integrere europeiske kapitalmarkeder. Lovendringer fra denne agendaen vil nødvendigvis bli relevante for hele EØS, og dermed også for norske bedrifters tilgang til kapital og norske sparepenger. Kan norske oppstartsbedrifter med stort kapitalbehov være trygge på at regjeringen vil slutte seg til det EU måtte komme frem til på dette området, og i så fall hvor raskt?

  sporretime

  7. mai 2026

• Hvordan vil regjeringen sikre tilstrekkelig og forutsigbar nettkapasitet i Nord Norge på kort og mellomlang sikt, slik at eksisterende industri kan utvikles og nye investeringer ikke stanses, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at Statnetts midlertidige beslutning i realiteten blir en permanent brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?

  skriftlig

  27. apr 2026

• Er statsråden tilfreds med de store mengdene innstillinger og forsinkelser på Sørlandsbanen, og, hvis ikke, hvilke tiltak har han tenkt å gjøre for å bedre situasjonen?

  skriftlig

  26. mar 2026

• Vil statsråden sørge for at staten raskt tar tilleggsregningen, slik at det viktige rehabiliteringsarbeidet ved DNS kan holde frem uten at teatrets egenkapital utfordres?

  skriftlig

  26. mar 2026

• Hvor mye må forsvarsrammen økes for statsbudsjettet for 2027 og evt. RNB 2026 for å innfri forsvarsforliket slik det ble vedtatt i 2024?

  skriftlig

  22. mar 2026

• Når vil regjeringen sørge for at vi får på plass et lovverk som gir oss kontroll over uønskede utenlandske investeringer og oppkjøp i Norge?

  skriftlig

  11. mar 2026