OverStortinget

Formålet med denne redegjørelsen er å gi Stortinget en samlet oversikt over regjeringens barnehagepolitikk, slik at de ulike tiltakene ses i sammenheng. Barnehagen er for mange barn det første store fellesskapet de møter. Her kan de leke, utvikle seg og få relasjoner til andre barn og voksne. Ja, de kan rett og slett bygge trygghet for framtiden. Når vi skaper trygghet for framtiden, åpnes også mulighetene. Derfor er god barnehagekvalitet viktig for å utvikle et samfunn med mindre forskjeller. Vi skal tenke stort om de minste og gi alle barn i hele landet tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Norsk barnehagepolitikk har vært en suksesshistorie. Fra å være spredte tilbud om barnepass som ble benyttet av noen få, går nå hele 264 000 barn i barnehage. 96 000 ansatte går hver dag på jobb for at de skal ha det bra. Barnehageforliket fra 2003, inngått av Ap, SV, Senterpartiet og FrP, gjorde det mulig å sikre full barnehagedekning. Arbeiderpartiet i regjering prioriterer barnehage. Det har vi gjort bl.a. gjennom å senke prisen til et historisk lavt nivå. Konsekvensene ser vi allerede: Aldri før har en større andel av barna gått gjennom porten i barnehagen. Deltakelsen er nå på 94 pst. Aldri før har deltakelsen blant barn med minoritetsbakgrunn vært så høy. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt med over ni prosentpoeng siden 2017, og i fjor gikk 89 pst. i barnehage. Det er svært viktig for integrering. Det viser at det var riktig å bruke 7,5 mrd. kr i forrige periode på å ta ned barnehageprisen til 1 200 kr i måneden for alle. Prisen er enda lavere i distriktene, og i Nord-Troms og Finnmark har barnehagen blitt gratis. Det har den også blitt for det tredje barnet i barnehage over hele landet. En familie med ett barn i barnehage kan spare 2 860 kr i måneden og over 31 000 kr i året sammenliknet med Solberg-regjeringens siste makspris fra 2021. En familie med to barn sparer over 53 000 kr. At folk får bedre råd, er et viktig prosjekt i regjeringens plan for Norge, men mest av alt er lavere barnehagepris en investering i framtiden og i et samfunn med høy tillit, små forskjeller og sterke fellesskap, for barnehagen er en unik arena for å utjevne forskjeller, gi barn likere muligheter i oppveksten og god integrering. Det er bra for alle. Det er et stort og bredt engasjement i denne sal for at flere barn skal få delta i barnehage, og blant enkelte også for at prisen skal videre ned. Etter budsjettforhandlingene med Senterpartiet og SV vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2025 at det skal nedsettes en hurtigarbeidende partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede hvordan vi kan innføre gratis barnehageplass for alle barn i Norge. Arbeidsgruppen blir viktig for å gi oss bedre kunnskap om hvilke konsekvenser det vil kunne få for barnehagesektoren og samfunnet. De skal bl.a. se på sosial utjevning, bemanningssituasjon og rekruttering til barnehagelærerutdanningene. Rapporten vil også kunne ha overføringsverdi for å vurdere konsekvenser ved utvidelse av rett til barnehageplass for nye grupper med barn. Det blir spennende å se sluttrapporten fra gruppen når denne leveres i mai, og jeg vil naturligvis vurdere hvordan vi kan følge opp dette arbeidet videre. Det neste kapittelet i norsk barnehagehistorie er nå i ferd med å skrives. Det handler om innhold og kvalitet i en barnehage for alle. For tre år siden la regjeringen fram en ny nasjonal barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid. Her satte vi fire sentrale mål for norsk barnehage fram mot 2030. For det første: Vi vil ha bedre kvalitet i tilbudet til barna gjennom økt kompetanse hos de ansatte, god ledelse, tilstrekkelig bemanning og systematisk arbeid med rammeplanen for barnehagen. For det andre: Vi vil øke deltakelsen i barnehagen gjennom lav maksimalpris og gode moderasjonsordninger. For det tredje: Vi vil at fellesskapets ressurser skal gå til barna gjennom bedre regulering av barnehagesektoren. For det fjerde: Vi vil ha et mer likeverdig barnehagetilbud i hele landet gjennom å gi kommunene bedre demokratisk styring og kontroll. Disse ambisjonene har formet regjeringens barnehagepolitikk. Som jeg skal fortelle om i denne redegjørelsen, ser vi nå gode resultater, samtidig som andre områder forteller oss at vi fortsatt trenger sterk politisk innsats. Den viktigste enkeltfaktoren for at ungene våre skal ha det trygt og godt i barnehagen, er de voksne som jobber der. Trygge og engasjerte ansatte gjør at ungene får bedre dager. Et grunnleggende mål på om en arbeidsplass eller en sektor fungerer, er rett og slett å spørre: Trives du i jobben? La meg derfor starte med å si at jeg er glad for å kunne slå fast at vi har mange barnehageansatte som trives i jobben sin i Norge. Resultatene fra OECDs internasjonale undersøkelse for barnehagen, TALIS Starting Strong 2024, viser at hele ni av ti ansatte i norske barnehager oppgir at de er fornøyd i jobben sin, og at barnehagen de jobber i, er en god arbeidsplass. Dette er et godt utgangspunkt, men vi vet at det kan bli bedre. Mange barnehager opplever utfordringer med bemanning, rekruttering av barnehagelærere og høyt sykefravær. Det opptar mange som jobber i barnehagen. Det opptar mange foreldre, og det opptar også meg. Jeg kunne stått her i dag og først og fremst pekt på at bemanning i barnehagen er barnehageeierens ansvar. Det har også kunnskapsministre før meg understreket. Men jeg vet, som tidligere ordfører, hvor viktig det er å ha en regjering som er på lag med kommunene. Og regjeringen har allerede gjort mye for å støtte barnehageeiere med å forbedre rammene for bemanningen og kvaliteten på barnehagetilbudet. I statsbudsjettet for 2025 ble 800 mill. kr av økningen til kommunenes frie midler begrunnet med behovet for økt bemanning i barnehage. Disse midlene ble videreført i budsjettet for 2026. I 2026 alene har vi, sammen med Rødt, SV, Senterpartiet og MDG, styrket kommunesektoren med 8,3 mrd. kr i økte frie inntekter. Vi vet av undersøkelser at det har blitt færre ansatte som jobber i støttefunksjoner i barnehagen, f.eks. med å lage mat. Det gjør at det faller mer på de ansatte som har hendene fulle med å passe på barna. Derfor var det svært viktig at vi i budsjettforliket om RNB i fjor ble enige om å innføre en ny ordning for toppet bemanning. Ordningen ble økt gjennom budsjettforliket for 2026 vi inngikk med våre gode budsjettpartnere Rødt, SV, Senterpartiet og MDG. Der vi ble enige om å utvide ordningen med 600 mill. kr, slik at det til sammen blir 800 mill. kr i 2026. Disse pengene kommer i tillegg til økningen i kommunenes frie inntekter og er øremerket for å styrke eller avlaste grunnbemanningen i barnehagene utover den lovfestede bemannings- og pedagognormen. Pengene kan derfor f.eks. gå til å ansette flere fagarbeidere og barnehagelærere, eller til andre tiltak som avlaster bemanningen, som kjøkkenassistenter. Målet er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastningen og bidra til at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbud hver eneste dag. I vår periode har vi også opprettet en egen tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Ordningen videreføres med 216 mill. kr i 2026. Totalt bruker vi over 1,8 mrd. kr på ekstra bemanning i norske barnehager i 2026. Sykefraværet er generelt høyt i landet, men det er gledelig å se NRK i dag rapportere om at det nå er på sitt laveste på tre år. Vi vet at det er for høyt i barnehagene. Det fører til økt arbeidsbelastning for de ansatte. Sykefraværet må derfor videre ned. Derfor har vi økt bevilgningen til IA-bransjeprogram barnehage. Jeg har besøkt flere norske barnehager som har jobbet målrettet med å redusere sykefraværet, og som har lykkes. Gjennom prosjektet En friskere befolkning vil regjeringen jobbe videre med forsterkede tiltak for å få ned sykefraværet, i tett dialog med partene. Selv om vi bruker over 1,8 mrd. kr ekstra på bemanning i barnehagene, er det svært viktig å understreke at det ligger et stort ansvar på barnehageeierne – altså kommuner og private eiere – for å sikre tilstrekkelig bemanning. For å styrke barnehagene i arbeidet med å planlegge og vurdere bemanningen ut fra de krav som ligger i regelverket, så vi behovet for tydeligere veiledning om dette. Vi utarbeidet derfor en veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Veilederen er bl.a. helt klar på når det skal settes inn vikarer. I tillegg til å ha nok ansatte er det også viktig at de ansatte er kvalifiserte til jobben de skal gjøre. De siste fem årene har stadig færre søkt seg til barnehagelærerutdanningene, for mange slutter i yrket, og sektoren mangler over 2 700 barnehagelærerårsverk for å oppfylle dagens pedagognorm. Regjeringen er allerede i gang med å snu utviklingen. I 2024 lagde vi en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket sammen med partene. Den følger vi nå opp. I høst fikk vi nyheten om at rekordmange startet på grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn. Hele 20 pst. flere har begynt på en grunnskolelærerutdanning sammenliknet med i fjor. Dette er en klar økning etter flere år med nedgang. Det er et tydelig tegn på at grepene regjeringen har tatt, virker. Nå jobber vi for å få til det samme på barnehagelærerutdanningen. Vi gir flere av dem som allerede jobber i en barnehage, mulighet til å utdanne seg til barnehagelærer i kombinasjon med å jobbe, gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, forkortet ABLU. De aller fleste som tar dette studiet, både fullfører utdanningen og blir værende i yrket. I 2022 finansierte vi om lag 100 årlige ABLU-plasser, men fra høsten er antallet økt til 490 plasser. Det er nesten en femdobling. Regjeringen bruker om lag 2,8 mrd. kr på ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Regjeringen har også tatt flere grep for at denne innsatsen skal settes inn tidligere, bl.a. ved at deler av midlene til videreutdanning til lærere i skolen er omdisponert til videreutdanning for barnehagelærere. Kompet