OverStortinget

10:20] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for en god behandling av saken om endring av sentralbankloven. Grunnlaget for saken, Prop. 9 L for 2025–2026, inneholdt flere forslag til endringer i sentralbankloven. Flere av forslagene ble fremmet på bakgrunn av tilrådninger fra Stortinget. Det var foreslått endringer i lovens bestemmelser om Norges Banks rolle som forvalter av Statens pensjonsfond utland, tilsynet med Norges Banks virksomhet, avgrensing av hvem som kan sitte i Norges Banks styrende organer, statens mulighet til å innhente kreditt for likviditetsformål og Norges Banks anledning til å innhente opplysninger fra folkeregisteret. Komiteen avholdt skriftlig høring i saken, og to aktører kom med innspill innen fristen 15. januar 2026. I høringen til Finansdepartementet med frist 31. januar 2025 kom det innspill fra elleve aktører. Komiteen registrerer at det i de innkomne høringsuttalelsene er delte meninger om flere av de foreslåtte endringene. I tiden vi lever i, er det viktigere enn noen gang at Stortinget ikke gjør grep som rokker ved Norges Banks uavhengighet. Jeg er glad for at komiteen i stor grad er enig om det. Det er likevel spesielt et forslag i saken som fikk FrP til å stusse. Det gjelder den foreslåtte endringen i § 3-8 som åpner for at staten, i særlige situasjoner, kan pålegge Norges Bank å gi staten kreditt i inntil 90 dager dersom andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sentralbanken ikke skal finansiere staten direkte. Det er et skille som har vært en bærebjelke i den moderne pengepolitikken, og som har vært av viktig prinsipiell betydning. Sentralbanken skal sikre prisstabilitet, ikke finansiere potensielle politiske underskudd. Flertallet i salen støtter regjeringens forslag, men med strenge vilkår: Lånet skal være tidsbegrenset til maks 90 dager, det skal kun brukes når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige, og Stortinget skal informeres. Fremskrittspartiet mener at dette er uheldig og prinsipielt galt. Vi registrerer at dette er en bekymring som også Norges Banks hovedstyre har reist. Når det legges opp til at sentralbanken skal finansiere staten, selv om det er midlertidig, kan det svekke tilliten til pengepolitikken. Inflasjonsforventningene kan øke. Markedet kan begynne å tvile på om skillet mellom finanspolitikk og pengepolitikk faktisk står ved lag. Nettopp derfor fremmer FrP forslag om at regjeringen skal utrede alternative måter å dekke statens likviditetsbehov i krisesituasjoner på. Det er strengt tatt noe Fremskrittspartiet mener at regjeringen burde gjort før de fremmet forslag som gikk så langt som det vi har på bordet i dag. Avslutningsvis ønsker jeg å fremme FrPs forslag i saken.