Finansminister vet nok veldig godt hva Fremskrittspartiets forslag er, siden jeg fremmet det på talerstolen i sted, men jeg skal gjenta det, bare for sikkerhets skyld. Vårt forslag er nemlig at vi skal verdsette primærbolig til 25 pst. av formuesverdi. Da unngår man det man så at var resultatet av regjeringens politikk, nemlig at folk fikk store skattesjokk. Det jeg synes er interessant med den måten å verdsette på, er at det viser noe av utfordringen med formuesskatten. Jeg lurer på om finansministeren ser at det er en utfordring med å ha en formuesskatt i Norge som skattlegger verdier som ikke gir løpende avkastning, etter å ha sett hvordan boligskattesjokket, der man fikk en stor skatteøkning på verdier som ikke gir løpende avkastning, rammet folk. Det skapte en utfordring med at folk har slett ikke har penger til å håndtere den skatteregningen som kommer.

22. desember i fjor sto jeg på denne talerstolen i en tilsvarende setting og advarte finansministeren mot konsekvensene av den nye boligmodellen. Vi hadde nemlig blitt kontaktet av en rekke innbyggere som rapporterte at de hadde fått økt skatteregningen sin fra ett år til et annet med flere titalls tusen kroner. Den gangen svarte finansministeren at den nye modellen var rettferdig. I etterkant stilte Fremskrittspartiet i en rekke spørsmål i Stortinget og forsøkte å få svar på om det virkelig kunne stemme at folk hadde fått økt skatteregningen sin med flere titalls tusen kroner når finansministeren sa at det var rettferdig. Jeg lurer på hva det var som gjorde at finansministeren brukte så lang tid på å rette opp i den feilen som lå i budsjettet den gangen.

Det er i dag ca. seks måneder siden regjeringen kom med det mange opplevde som et boligskattesjokk. Nærmest over natten opplevde en rekke innbyggere å få økt skatteregningen sin med flere titalls tusen kroner fordi regjeringen endret verdsettelsen av folks hjem. Etter stort press fra Fremskrittspartiet, der vi stilte en rekke spørsmål både her i salen og i mediene, endte regjeringen opp med å endre sitt skattesjokk. De økte innslagspunktet for det som kalles høy verdsetting, fra 10 til 14 millioner. Fremskrittspartiet synes at det er positivt at regjeringen etter press fra Fremskrittspartiet valgte å endre modellen sin, men vi synes fortsatt ikke at man er i mål. Derfor foreslår vi i dag å endre loven sånn at verdien av primærbolig settes til 25 pst. av en beregnet omsetningsverdi. På denne måten unngår man det som ble opplevd som et skattesjokk for veldig mange innbyggere, og vi mener at vår endring er langt bedre. Jeg synes at det forslaget som opprinnelig kom fra regjeringen, viser noe av utfordringen med formuesskatten. Man får en høy skatteregning på en verdi, i dette tilfellet hjemmet ditt, som ikke har løpende avkastning. Det fører til at folk stiller seg spørsmålet: Hvor skal jeg ta pengene fra for å betale skatteregningen min? Denne reaksjonen førte jo som sagt til de endringene vi så i saken, og Fremskrittspartiet mener at man ideelt sett skulle ha fjernet formuesskatten, for da ville du ikke hatt noen utfordring med verdsettelsen av primærboligen til folk. Jeg vil med dette ta opp forslaget vårt om å endre verdsettelsen av primærbolig, sånn at det kun er 25 pst. av beregnet verdi, og dersom skatteyterne selv ønsker det, skal de også få lov til å komme med en presis verdsettelse.

I februar i år fikk bilverkstedet Apex Auto varsel om at Statsforvalteren vurderte å omgjøre vedtak fra Samnanger og Bjørnafjorden kommune som ga dem tillatelse til å kjøre på et islagt vann i kommunen. Det skapte stor fortvilelse i lokalsamfunnet og ble opplevd som en overkjøring av lokaldemokratiet. Kjøringen hadde skapt glede, men kanskje viktigst av alt trygghet, gjennom at folk fikk muligheten til å teste bilen sin på islagt føre. Jeg er derfor glad for at kommunen nå vil få større kontroll over motorferdsel gjennom paragraf 40, motorsport gjennom paragraf 22 og andre muligheter gjennom paragraf 25 og 40. Vi gir her kommunen og lokalsamfunnet mer lokalt selvstyre, for at de selv kan fastsette arealer der motorferdsel er tillatt. Jeg vil avslutningsvis takke Apex Auto og alle de frivillige som har jobbet for å få til isbanekjøring. Deres arbeid handler om lokaldemokrati, frivillighet, trafikksikkerhet og mulighet for å skape positiv aktivitet i Kommune-Norge innenfor ryddige og ansvarlige former. Jeg er glad for at Bengt Rune og resten av FrP har gått sammen med Arbeiderpartiet for å sikre nettopp mer lokaldemokrati og mer makt der folk faktisk bor og lever. Det tror jeg er bra for Norge.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [19:39:08] (ordfører for saken): Jeg er glad for at komiteens flertall er enig i at forenkling og redusert byråkrati er svært viktig, særlig for å skape gode rammevilkår for mindre bedrifter. Det er også positivt at to av de partiene som ikke er en del av flertallet, Arbeiderpartiet og SV, likevel i sine merknader framhever at de er enig i målet om å redusere administrative byrder og sikre mer effektive og målrettede tiltak. Det lover godt for at det i framtidige forslag om forenklinger og reduksjon av byråkrati i denne stortingsperioden, er håp om brede tverrpolitiske flertallet for å redusere byråkratiet og forenkle regelverket for folk og næringsdrivende. For komiteens flertall i denne saken er det avgjørende at konsekvenser for næringslivet utredes godt, og at berørte næringer og interesser involveres tidlig i arbeidet. Utredningsinstruksen setter krav til utredninger før endringer i regelverket gjennomføres. Blant annet skal næringsliv og berørte aktører høres før myndigheten konkluderer om løsninger. Flertallet fremmer i denne saken et forslag der vi ber regjeringen vurdere om redusert byråkrati og enkle regler bør inngå som selvstendige hensyn i instruksen. Vi foreslår også å se på hvordan vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser kan forbedres, og da særlig konsekvensene for mindre bedrifter, og hvordan berørte næringer og andre relevante interesser involveres tidlig i utredningsarbeidet. Mindre byråkrati og forenkling av lover og regler handler for Fremskrittspartiet om å ta tilbake troen på at enkeltmennesket, eller bedriftseierne, kan ta gode valg for seg og sine omgivelser. Stort sett hver gang Stortinget eller regjeringen kommer med nye lover og regler, fører det til at bedriftseiere eller privatpersoner må bruke litt mer tid på lover og regler, og derfor har litt mindre tid til å drive innovasjon eller lage gode løsninger på utfordringer i samfunnet. Jeg tror at vi i kampen om Norges konkurransekraft i en urolig verden må snakke om at vi veldig ofte gjør det vanskeligere for oss selv enn det som er nødvendig. Enten det gjelder de store, vellykkede eller de små og mellomstore bedriftene, som vi er så stolte av, er fellesnevneren for mange av dem at de er startet i en tid der det var nok å ha en god idé, to hender og masse pågangsmot. Skal man løse et problem i dag gjennom å starte en bedrift, behøver en for all del fortsatt det, men en skal helst ha både spesialkompetanse, jurister og usedvanlig god tålmodighet for å håndtere alle lovene og reglene i dette landet. Fremskrittspartiet tror at vi gjennom å ha litt færre regler og litt mer tillit til at folk og bedrifter selv kan ta gode valg uten statens pekefinger, i større grad vil få flere suksessfulle bedrifter og mer initiativ til å løse utfordringer i lokalsamfunnet. Jeg er derfor glad for at vi i dag får flertall for at vi nå i større grad skal ta hensyn til hvordan nye lover og regler påvirker bedrifter, berørte næringer og andre relevante aktører. Slik kan vi legge til rette for mer vekst og verdiskaping. Jeg vil avslutningsvis fremme Fremskrittspartiets mindretallsforslag i saken.

Det er spennende tider i verden, i Europa og i Norge. Ting snur raskt, og det kommer stadig nye utfordringer som må løses. Energisjokket som har vært de siste årene, og som nå har blitt forsterket av situasjonen i Midtøsten, krever at politikerne snur seg rundt raskt. Jeg merker meg at det her går et skille mellom Norges og Sveriges holdning til det europeiske samarbeidet. Der den norske regjeringen virker å ha et passivt forhold til EU og kommer med udokumenterte påstander om at flere av avgiftskuttene på drivstoff i Norge kan være ulovlige, har svenskene et offensivt forhold og har forhandlet seg fram til, med tillatelse fra Kommisjonen, å kutte flere drivstoffavgifter under EUs minimumskrav. Jeg tror mange sliter med å forstå hvordan Sverige, som er EU-medlem, kan ha større muligheter enn Norge, som ikke er medlem, til å redusere sitt eget lands avgifter. Enda mer forundret blir jeg når FrP, i et forsøk på å forstå Arbeiderparti-regjeringens bekymring, ikke får svar på spørsmål om innholdet i dialogen – verken gjennom spørsmål her i salen eller gjennom skriftlige spørsmål. Selv ikke når Fremskrittspartiets søker om formelt innsyn i dialogen Arbeiderparti-regjeringen har med EU om avgiftskuttene, får vi svar. I avslaget framkom det at dialogen hadde bestått av et brev, en såkalt prenotifikasjon, og at resten av dialogen hadde vært muntlig. Hvor mange telefonsamtaler det har vært med byråkratene i Brussel, vet vi ikke. Lengden på samtalene får vi heller ikke vite noe om. Jeg ville trodd at regjeringen hadde tjent på å gjøre Stortinget informert om innholdet i dialogen. Jeg tror det hadde bidratt til å løfte diskusjonen om hvordan vi skal forholde oss til EU og det europeiske samarbeidet, og hvilket handlingsrom vi egentlig har. I det store og hele virker det som at svenskene er mer framme i skoene og forhandler om tilpasninger, mens den norske regjeringen i mindre grad gjør det. Senest i forrige uke, da Fremskrittspartiet i spørretimen forsøkte å løfte problemstillingen om ulikheter i avgiftsnivåene, valgte landets finansminister å dra en sammenligning med Tsjad framfor å svare på Fremskrittspartiets bekymringer. Jeg tror folk er mer opptatt av at vi på Stortinget sammenlikner oss med land som ligger oss nærme og som er sammenliknbare, ikke land langt unna som er uten velfungerende energisystemer. Senest i går kunne vi lese at Sverige sier at de har sikret seg tre viktige strømgjennomslag i forhandlinger med EU. Sveriges energiminister sier at forhandlingene ikke over, og at de kan bli bråkete. Jeg skulle ønske at den norske regjeringen også ville bråke litt med EU, på vegne av det norske folket.

Jeg registrerer at finansministeren ikke er enig i at dette ble påpekt også før krigen i Iran – men jeg skal gå over til et annet spørsmål. Finansministeren har varslet at han vil øke grensen for hva som er en såkalt dyr bolig, fra 10 mill. kr til 14 mill. kr – dette for å bøte på hans eget boligskattesjokk gjennom den nye verdsettelsesmodellen for primærbolig. Når vi hører uttalelsene fra flere av samarbeidspartiene til finansministeren, kan man begynne å undre seg på om dette er et forslag som vil gå igjennom. SV har bl.a. uttalt seg svært kritisk til å øke dette taket. Jeg lurer derfor på om finansministeren kan garantere at vinterens boligskattesjokk ikke blir stående, eller om det er sånn at vi nå risikerer at mange huseiere faktisk ender opp med et skattesjokk på flere titalls tusen kroner.

Arbeiderpartiet gikk til valg på lavere rente og har sagt at de fører en ansvarlig økonomisk politikk som skal legge til rette for rentekutt. Samtidig har flere økonomer påpekt at politikken som føres, ikke bidrar til dette. I en artikkel i Aftenposten forrige uke konkluderte to økonomiprofessorer med at politikken som føres, ikke legger til rette for rentekutt. Allerede i starten av februar, før krigen i Iran begynte, uttalte finanspolitikkutvalget at finanspolitikken var mer ekspansiv enn det Finansdepartementet anslår at den burde være i normale tider. Norges Bank skriver også i sin pengepolitiske rapport at ekspansiv finanspolitikk også løftet aktiviteten i økonomien. Det forplikter når en går til valg på reduserte renter. Jeg lurer derfor på om finansministeren mener at regjeringens budsjetter har vært ekspansive, eller om man mener at Norges Bank, finanspolitikkutvalget og disse økonomiprofessorene tar helt feil.

Jeg registrerer at jeg ikke fikk noen dato og heller ikke noe svar på om finansministeren vil gi Stortinget innsyn i den dialogen man har med ESA. Jeg konstaterer også at finansministeren mener at flere av vedtakene kan være ulovlige, men i Dagsavisen kunne vi nylig lese at 24 av 30 EØS-land har innført avgiftslettelser, subsidier eller skattefradrag for drivstoff. Flere av landenes tiltak er sektorspesifikke. Nå når kuttet er blitt vedtatt i Stortinget, er det finansministerens oppgave å argumentere overfor ESA for hvorfor disse kuttene står seg i henhold til EØS-avtalen. Jeg lurer derfor på hvilke argumenter han vil bruke i dialogen med ESA for å overbevise dem om at Stortingets vedtak er innenfor EØS-avtalen.

Gjermund Mathisen, som var direktør for ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling i åtte år, tviler på at norske drivstoffkutt blir noen stor ESA-sak. Heller ikke Per Andreas Bjørgan, som ledet ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling i seks år, fra 2008 til 2014, er overbevist om at ESA vil sette ned. Nylig kunne vi også lese at ESAs kommunikasjonssjef, Jarle Hetland, til Nationen sa at ESA ikke hadde tatt stilling til om drivstoffkuttene er ulovlige eller ikke, og han viste til at Finansdepartementet har gjort sin egen vurdering. Jeg lurer derfor på om finansministeren kan si noe om når – på hvilken dato – Finansdepartementet gikk i dialog med ESA, og om dette er en dialog finansministeren vil gi Stortinget innsyn i.

«Stortingets flertall har mot regjeringens ønske bidratt til å hjelpe folk og næringsdrivende med reduserte kostnader på drivstoff. Hvordan sørger statsråden for å oppfølge Stortingets ønske?»

Jeg tegnet meg fordi det fra finansministerens side ble påstått at FrP vil tilbake til den gamle modellen. Det er ikke riktig. Det Fremskrittspartiet har sagt, er at vi er imot den økningen i proveny som lå i statsbudsjettet. Vi kan gjerne være med og diskutere om man skal ha en presis beregning av formuesverdier, men det vesentlige for Fremskrittspartiet i denne saken har vært hvor mye folk må betale for å bo i sitt eget hjem. Der har vi vært uenig med finansministeren. Jeg vil adressere noe jeg føler er et lite paradoks i dag. Det er at Senterpartiet sitter helt stille mens denne saken blir diskutert i Stortinget. Samtidig kan lese i E24 at leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, kommenterer positivt på at regjeringen nå dropper den foreslåtte økningen av hytteskatt. Representanten Slagsvold Vedum uttaler til E24 at han egentlig er lettet: «Det var helt nødvendig at Stoltenberg ryddet den uroen dette har skapt bort. Det var den samme vurderingen jeg gjorde som finansminister i 2024.» Jeg stiller meg spørsmål om hvordan Senterpartiet kan være lettet over at en økt hytteskatt legges bort samtidig som de sitter helt tause når økt boligskatt diskuteres. Det framstår underlig for meg å se den store forskjellen i de to sakene. Det hadde kanskje vært interessant å høre Senterpartiets egen begrunnelse for hvorfor de velger å se så ulikt på de to skatteøkningene.

Finansministeren hadde svar på spørsmålet mitt i desember, men av en eller annen merkelig grunn unngår finansministeren bevisst, gang etter gang, å svare om det oppdaterte anslaget. Vi skulle tro at finansministeren kunne legge til grunn akkurat de samme faktorene som han la til grunn i desember, da han kom med et anslag på at den nye boligmodellen ville føre til økt eiendomsskatt på ca. 300 mill. kr. Jeg gjentar derfor spørsmålet: Hva er det som har endret seg, siden finansministeren kunne svare på spørsmålet i desember?

Jeg konstaterer at jeg – for det jeg tror må være femte gang – ikke får svar på hva provenyet for eiendomsskatten er. Jeg skal gjøre det litt enkelt for finansministeren og minne ham på at han hadde dette svaret i Prop. 1 LS for 2025–2026, der han anslo at denne ordningen ville føre til ca. 300 mill. kr i økt eiendomsskatt i kommunene. De samme usikkerhetsmomentene som finansministeren peker på denne gang, eksisterte også i desember. Jeg lurer derfor på hva det er som har endret seg siden finansministeren kunne svare på anslaget av ordningen, som gjør at han nå ikke har et svar på anslaget for hvor mye eiendomsskatten vil øke som følge av den nye modellen.

Jeg kan berolige finansministeren om at Fremskrittspartiet følger godt med – faktisk fulgte vi så godt med at vi den 22. desember 2025 så at denne endringen vil føre til et gigantisk boligskattesjokk for helt vanlige mennesker. Det har jo også finansministeren anerkjent i ettertid. Siden finansministeren følger så godt med, lurer jeg på hva som er årsaken til at Fremskrittspartiet ikke har fått svar på hvilken provenyeffekt dette forslaget har for eiendomsskatten. Vi står altså i dag uten å vite hvor mye eiendomsskatten vil øke som følge av dette forslaget. Vi er klar over at det er kommunene som fastsetter eiendomsskatten, men det er ikke til å legge skjul på at det at Stortinget endrer verdsettingsmodellen, også vil endre det skattegrunnlaget som kommunene benytter. Jeg lurer på om finansministeren kan svare på hvor mye eiendomsskatten vil øke som følge av denne endringen, eller om han vil anerkjenne at han rett og slett ikke har svaret.

Som nevnt i innlegget mitt, gikk Fremskrittspartiet som eneste parti imot denne nye boligmodellen. Vi foreslo i vårt alternative budsjett å reversere den. Grunnen til det er bl.a. at vi mener at det er mye usikkerhet rundt modellen. Vi har nå tatt til orde for at man skal gjennomgå modellens metode, datagrunnlag, tekniske begrensninger og virkninger for skatteytere og statens inntekter. Dette ekspertutvalget bør sende sitt arbeid på høring. Grunnen til at vi lurer på dette, er at det fortsatt er mye som er uavklart rundt hvordan modellen funker. Jeg lurer på om finansministeren nå kan gi en garanti for at den nye boligberegningsmodellen er korrekt.

Den 22. desember 2025, for ganske nøyaktig fire måneder og én dag siden, stilte jeg finansministeren spørsmål om det FrP mistenkte var en kraftig økt boligskatt. Finansministeren forsvarte den gang ordningen og kalt den mer rettferdig. Siden den gang har FrP stilt spørsmål, utfordret og funnet eksempler på det motsatte, nemlig at det å øke boligbeskatningen og beskatningen av folks hjem ikke er rettferdig, og at skattesjokket var langt mer omfattende enn det regjeringen selv trodde. Faktisk tok regjeringen inn 500 mill. kr mer. Dette bekrefter at FrPs skepsis den gangen var reell, og jeg er glad for at FrP, som eneste parti, gikk imot den nye boligskattemodellen den gangen. Det har fra Stortingets side vært krevende å føre tilsyn med regjeringen underveis i saken. Når Fremskrittspartiet har stilt spørsmål som var ganske konkrete, har vi fått veldig generelle svar. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke alle de menneskene som har turt å stå fram og dele hvordan den nye boligskattemodellen har truffet dem og deres økonomi. Jeg tror ikke, hvis disse menneskene hadde valgt å være stille, at vi hadde fått denne endringen i boligskattemodellen som man nå har sett, så jeg vil rette en stor takk til dem for det. Vi er ennå ikke i mål. Vi vet fortsatt ikke konsekvensene modellen har for eiendomsskatten. Hvorvidt det er et presist grunnlag for selve modellen, er også ubesvart. Fremskrittspartiet har derfor i denne saken fremmet et forslag om at vi midlertidig skal stoppe den nye modellen, og at vi skal nedsette et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gjennomgå modellens metode, datagrunnlag, tekniske begrensninger og virkninger for skatteytere og statens inntekter. Grunnen til det er rett og slett at det har vært så mye uklarhet rundt selve boligmodellen. Det handler nesten ikke lenger om man er for høy eller lav beskatning av bolig; det handler om at man skal ha et presist beregningsgrunnlag for den skatten man har. Jeg vil, i lys av endringene man i dag har sett i hytteskatten, utfordre partiene i salen til å tenke seg om en gang ekstra knyttet til de forslagene Fremskrittspartiet fremmet i salen. Hvis man pauser beskatningen av hytter, burde man også pause beskatningen av folks hjem, for prinsippene er akkurat de samme. Det handler om at folk skal være trygg på at den modellen som benyttes for å beregne formuesverdien deres, stemmer. Jeg vil med dette framsatte Fremskrittspartiets mindretallsforslag.

Finansministeren velger helt bevisst ikke å svare på spørsmålet. Jeg vil minne om Grunnloven § 82, som sier at alle opplysninger som er nødvendig for behandlingen av de saker som regjeringen framlegger, skal tilkomme Stortinget. Da må finansministeren ha et svar på hvordan SSB beregner at markedsverdien øker med 130 mrd. kr, mens skatteetaten sier at den øker med 469 mrd. kr. Det er en enorm differanse som skaper en usikkerhet for effekten av eiendomsskatten rundt omkring i Kommune-Norge. Det er nå flere måneder siden dette skattesjokket ble innført, og vi kjenner fortsatt ikke konsekvensene. Så jeg vil be finansministeren svare på spørsmålene som stilles, framfor å komme med generelle bemerkninger om hvordan dette påvirker der ute. Det sitter kommunepolitikere der ute og lurer på hvordan denne skatteøkningen påvirker eiendomsskatten i sin kommune. Jeg mener at folk som har fått et skattesjokk, fortjener et tydelig svar fra landets finansminister.

Arbeiderpartiets boligskattebombe har skapt betydelig usikkerhet for hundretusenvis av boligeiere over hele landet. Den delvis retretten fra finansministeren er en start, men den løser langt fra de grunnleggende problemene med skatt på folks hjem, og den vil heller ikke redusere eiendomsskatten. Jeg synes det er interessant å se at Dagens Næringsliv opplyser at SSBs beregning viser at nordmenns boligverdier har økt med 130 mrd. kr som følge av den nye modellen, mens skatteetaten på sin side har lagt til grunn en samlet økning i markedsverdier på 469 mrd. kr. Fremskrittspartiet har i flere måneder forsøkt å få svar på hvilke konsekvenser den nye modellen vil få for eiendomsskatten, men det har vi ennå ikke fått. Senest på mandag kom det ny SSB-statistikk om antall kommuner med eiendomsskatten – flere har innført den, og satsen har økt. Jeg lurer på om finansministeren nå vil svare med tanke på den usikkerheten folk kjenner på, og gi et tydelig svar på hvilke konsekvenser dette boligskattesjokket har for eiendomsskatten.

Fremskrittspartiet ble, som de fleste her i salen trolig vet, grunnlagt som et parti som ønsker færre skatter, avgifter og offentlige inngrep. FrP tror på at folk og næringsdrivende selv er i stand til å ta gode valg for seg og sine omgivelser. Jeg vil derfor rose representantene fra Venstre som har fremmet forslaget, men samtidig minne om at en viktig forutsetning for at forslaget skal ha effekt for næringslivet, er at de samlede forenklingene for næringslivet gir redusering. Det har nemlig veldig liten effekt hvis vi isolert sett forenkler for et antall milliarder kroner i denne saken, mens vi i alle de andre sakene i resten av perioden vedtar nye byrder, krav og føringer for næringslivet, som skaper mer byråkrati og færre muligheter. Jeg er glad for at komiteens flertall går inn for forenklinger, og jeg håper vi i tiden framover vil være ekstra observante på om vi i andre saker i denne salen vedtar økte krav og byråkratiske byrder. Er vi det, kan det være at vi slipper å forenkle i framtiden.

10:20] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for en god behandling av saken om endring av sentralbankloven. Grunnlaget for saken, Prop. 9 L for 2025–2026, inneholdt flere forslag til endringer i sentralbankloven. Flere av forslagene ble fremmet på bakgrunn av tilrådninger fra Stortinget. Det var foreslått endringer i lovens bestemmelser om Norges Banks rolle som forvalter av Statens pensjonsfond utland, tilsynet med Norges Banks virksomhet, avgrensing av hvem som kan sitte i Norges Banks styrende organer, statens mulighet til å innhente kreditt for likviditetsformål og Norges Banks anledning til å innhente opplysninger fra folkeregisteret. Komiteen avholdt skriftlig høring i saken, og to aktører kom med innspill innen fristen 15. januar 2026. I høringen til Finansdepartementet med frist 31. januar 2025 kom det innspill fra elleve aktører. Komiteen registrerer at det i de innkomne høringsuttalelsene er delte meninger om flere av de foreslåtte endringene. I tiden vi lever i, er det viktigere enn noen gang at Stortinget ikke gjør grep som rokker ved Norges Banks uavhengighet. Jeg er glad for at komiteen i stor grad er enig om det. Det er likevel spesielt et forslag i saken som fikk FrP til å stusse. Det gjelder den foreslåtte endringen i § 3-8 som åpner for at staten, i særlige situasjoner, kan pålegge Norges Bank å gi staten kreditt i inntil 90 dager dersom andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sentralbanken ikke skal finansiere staten direkte. Det er et skille som har vært en bærebjelke i den moderne pengepolitikken, og som har vært av viktig prinsipiell betydning. Sentralbanken skal sikre prisstabilitet, ikke finansiere potensielle politiske underskudd. Flertallet i salen støtter regjeringens forslag, men med strenge vilkår: Lånet skal være tidsbegrenset til maks 90 dager, det skal kun brukes når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige, og Stortinget skal informeres. Fremskrittspartiet mener at dette er uheldig og prinsipielt galt. Vi registrerer at dette er en bekymring som også Norges Banks hovedstyre har reist. Når det legges opp til at sentralbanken skal finansiere staten, selv om det er midlertidig, kan det svekke tilliten til pengepolitikken. Inflasjonsforventningene kan øke. Markedet kan begynne å tvile på om skillet mellom finanspolitikk og pengepolitikk faktisk står ved lag. Nettopp derfor fremmer FrP forslag om at regjeringen skal utrede alternative måter å dekke statens likviditetsbehov i krisesituasjoner på. Det er strengt tatt noe Fremskrittspartiet mener at regjeringen burde gjort før de fremmet forslag som gikk så langt som det vi har på bordet i dag. Avslutningsvis ønsker jeg å fremme FrPs forslag i saken.

Jeg registrerer at statsministeren synes det er helt greit at eldre mennesker skal vente i over et år før de får svar om konsekvensene av skatten. Men det som bekymrer meg mest i denne saken, er at Arbeiderpartiet i valgkampen forsøkte å skape et inntrykk av at skattene ikke ville øke så lenge Arbeiderpartiet ble sittende med makten. Statsministeren har selv garantert det såkalte skatteløftet, og i Arbeiderpartiets partiprogram kan vi lese at Arbeiderpartiet «vil holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag». Dette løftet ble uten tvil brutt da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt. Ifølge SSB gir Arbeiderpartiets nye boligskatt nemlig 318 700 mennesker økt formuesskatt, og staten tar med den løsningen inn mer penger enn den gir ut. Jeg lurer på hvordan statsministeren kan forklare at de samlede skattene for norske privatpersoner øker, når Arbeiderpartiet har garantert at det ikke skulle skje.

Jeg registrerer at regjeringen har sagt at en løsning på Arbeiderpartiets boligskattesjokk er at folk selv må innhente boligtakst. Det kunne vært fristende å høre om statsministeren vet hva en takstrapport koster, men det er enda mer interessant å spørre om statsministeren er klar over at skatteetaten nylig bekreftet at de som klager på boligskattesjokket, må vente helt til våren 2027 før denne såkalte sikkerhetsventilen til Arbeiderpartiet trer inn. Og til tross for at folk har brukt både tid og flere tusen kroner på en takstrapport, har de rett og slett ingen garanti for at skatten vil bli lavere. Det å leve i en slik usikkerhet i godt over ett år er rett og slett uholdbart, og det å kreve at eldre enslige mennesker skal ta kampen mot skatteetaten, er uverdig. Jeg lurer på om statsministeren synes det er trygg styring å ta inn 500 mill. kr mer i skatt enn planlagt for så å la folk leve i over et år uten å vite om de rammes av den skatteøkningen.

Jeg spør fordi dette er Stortingets siste mulighet til å rette opp i ting for året. For å dra gjennom hvordan modellen fungerer i praksis: Denne nye modellen vil påvirke nabolag der det bl.a. er utvikling av eiendomsprosjekter. Eksempelvis vil det for et nabolag der det kommer inn en investor som bygger nye, dyre leiligheter, føre til at en eiendom som har stått der i mange, mange år, vil få en teoretisk sett høyere verdi. Jeg registrerer nok en gang at finansministeren sier at det ikke er noen skatteøkning, men jeg lurer på om finansministeren kan si seg enig i at dersom en person får en økt skatteregning fra et år til et annet, så vil den enkeltpersonen oppleve det som en skatteøkning. Er finansministeren enig i det?

Jeg registrerer at finansministeren sier at det samlet sett ikke er noen økning, men jeg registrerer også at det for den enkelte utgjør flere titalls tusen kroner. I Prop. 1 S står det at inntektene fra formuesskatten isolert sett vil øke med om lag 435 mill. kr med den reviderte modellen. Den reviderte boligprismodellen innebærer at eiendomsskatten på noe usikkert grunnlag vil øke med i underkant av 300 mill. kr samlet. Det er altså totalt en økning på 735 mill. kr, til tross for at finansministeren sier det samlet sett ikke er noen økning. Jeg gjentar derfor spørsmålet mitt: Mener finansministeren det er rimelig at enkeltmennesker får en økt skatteregning på flere titalls tusen kroner fra et år til et annet, til tross for at de er tilnærmet minstepensjonister?

De siste dagene er jeg blitt kontaktet av flere fortvilte mennesker. Det er enkemenn og enker, pensjonister med lav pensjon. Det jeg har fått tilbakemelding på, er at verdibeløpet – altså det teoretiske verdibeløpet – på boligen til disse menneskene har økt med så mye som 25 pst. det siste året. Samlet sett utgjør dette flere titalls tusen kroner i økt skatteregning fra regjeringen fra et år til et annet. Flere av pensjonistene som har tatt kontakt, sier at de nå må betale opp mot 41 pst. i skatt på pensjonen sin, mot et par og tjue prosent tidligere. Årsaken er at Stortinget har vedtatt en oppdatert modell for beregning av formuesverdi på bolig fra og med inntektsåret 2026. Jeg lurer på om finansministeren synes det er riktig at pensjonister med lav pensjon og nedbetalt hus skal måtte håndtere en skatteøkning fra et år til et annet på flere titalls tusen kroner.

Bransjen selv har vært skeptisk til forslaget og mener at vi nå risikerer at boligreserven låses inne, og at dette vil gå på bekostning av boligbyggingen og føre til økte boligpriser. Jeg vet at finansministeren er glad i å gå på tur. Jeg vil derfor minne om fjellvettregel nr. 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Jeg lurer derfor på om finansministeren nå vil utsette innføring av ordningen, sånn at han kan gå i dialog med bransjen for å få en innretning som ikke bidrar til færre nye boliger og økte boligpriser.

Regjeringen har lagt opp et løp der det ikke legges opp til debatt og høring om målene med og konsekvensene av forslaget. Dette går på tvers av utredningsinstruksen, som er en forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon den 18. oktober 2024. Formålet med instruksen er å legge til rette for et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, gjennom å identifisere alternative tiltak, utrede og vurdere virkningen av de aktuelle tiltakene, involvere dem som berøres av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen, og samordne berørte myndigheter. Av punkt 3-3 følger det at forslag til lov og forskrift og forslag til tiltak med vesentlige virkninger normalt skal legges ut på høring, med en høringsfrist på minimum tre måneder. Høring kan bare unnlates der det ikke er praktisk gjennomførbart, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller er åpenbart unødvendig. Spørsmålet mitt til finansministeren er: Hvilken av utredningsinstruksens unntaksregler benytter regjeringen seg av når de velger ikke å sende forslaget på høring?

I dag er det sånn at tomter og bygg kan overføres til borettslag uten skatt på gevinst. Fordi borettslaget ikke selger eiendommen videre, men lar salget skje gjennom boretter, blir ikke gevinsten skattlagt. Dette er en modell som har sikret folk rimelige og gode boliger i en årrekke. Det er enkelte som har benyttet dette til å unngå skatt, og det er derfor forståelig at regjeringen mener det ikke lenger skal være adgang til å overføre eksisterende bygg skattefritt til borettslag. Det som derimot er litt underlig, er at regjeringens forslag også vil ramme en stor del av boligreserven når forslaget også omfatter tomter. I praksis vil dette låse store deler av boligreserven inne og gjøre det vanskeligere for regjeringen å nå målet om 130 000 nye boliger. Det kan virke som dette er en utilsiktet konsekvens av regjeringens forslag. Jeg spør derfor om finansministeren hadde som intensjon at forslaget også skulle ramme boligbyggerlagene, og dermed gjøre det vanskeligere for regjeringen å nå målet om 130 000 nye boliger.

Altfor ofte handler politiske debatter kun om hvordan vi skal fordele ressursene vi har i dag, framfor hvordan vi skal sørge for at vi i framtiden har mer ressurser. Siden det snart er jul, tillater jeg meg å ta en sammenligning til baking. Det med statsbudsjettet er litt som når det inviteres til kakefest – skal man ha flere gjester, må man bake kaken større, ikke bare dele opp de samme stykkene på nye måter. Alternativet er den evige runddansen som vi ser i norsk politikk, om hvem som skal få, og hvem som må gi fra seg. Dersom vi kun deler den samme kaken i stadig mindre stykker uten å tenke på at vi må bake kaken større, får vi et problem. Stykkene hver enkelt av oss sitter igjen med, blir rett og slett mindre fordi flere vil ha en bit. Jeg skulle ønske at vi i stedet for å krangle om fordelingen av kakestykkene, diskuterte hvilken politikk som trengs for å gjøre kaken større. Hvordan tilrettelegger vi for flere arbeidsplasser og mer verdiskaping? Hva skal til for å få norske investorer til å bli værende i Norge, og hvordan får vi mer utenlandsk kapital til å investere i landet? Jeg tror en viktig faktor er hvordan vi snakker om dem som skaper verdier her i landet. De siste årene har dessverre debatten om skatt i dette landet handlet om å ta fra bedriftseierne for å gi til alle andre. Jeg tror det premisset er helt feil. Det er ikke sånn at vi ved å skattlegge bedriftseierne hardere automatisk øker velstanden for alle andre. Snarere tvert imot. Et resultat av de siste årenes skattejakt fra venstresiden er at Norge har gått glipp av skatteinntekter og mistet mange av dem som har vært avgjørende for å bygge opp bedrifter. Fremskrittspartiet ønsker en annen retning. Vi vil gjøre det enklere å skape arbeidsplasser. Vi vil gi små og mellomstore bedrifter bedre rammevilkår og sørge for at det er like lønnsomt å være norsk eier som utenlandsk eier av en bedrift i Norge. For bedriftene våre er motoren i norsk økonomi. Når de vokser, vokser kaken. Når de lykkes, får vi mer å dele. Derfor går Fremskrittspartiet inn for omfattende skatte- og avgiftskutt i sitt alternative budsjett. Vi kutter formuesskatten med over 13 mrd. kr. Vi øker frikortgrensen til 150 000 kr, slik at unge får skattelette, framfor regjeringens løsning, der kun noen få utvalgte får. Vi sørger for at en helt vanlig familie sitter igjen med nesten 30 000 kr mer i året. Slik sørger vi for at folk får en økonomisk trygghet og et handlingsrom som gjør at de selv kan avgjøre hva deres hardt tjente penger skal brukes på, framfor at politikerne på Stortinget skal dele ut pengene for dem eller investere folks skattepenger i grønne industriprosjekter. Jeg synes dette skattelotteriet er underlig. Selv er jeg en av dem som kunne ha blitt trukket ut. Det ble jeg ikke, men om jeg hadde blitt det, hadde inntektsgrensen gjort at jeg ikke hadde fått skattelette. Og sånn er det for veldig mange. Faktisk er det bare rundt 40 000 som får skatteletten, mens med FrPs løsning ville 100 pst. av de unge fått skattelette – og det mener jeg er rettferdig. Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har med Høyre og Kristelig Folkeparti i saken.

Norge står i en krevende økonomisk situasjon. Prisene har økt, skattene har økt, og mange familier opplever at det blir vanskeligere å få endene til å møtes. Dette er ikke bare statistikk – det er virkeligheten for folk. Når strømregningen kommer, når handlekurven blir dyrere, og når skattene spiser opp stadig mer av inntekten, da kjenner folk det på kroppen. Jeg spør: Er det riktig at staten tar mer når folk har mindre? Fremskrittspartiet mener det er på høy tid å snu denne utviklingen. Vårt alternative statsbudsjett for 2026 handler om én ting: å gi folk mer trygghet i hverdagen. For oss er det et grunnleggende prinsipp at man skal få beholde mer av sine egne penger. Det er ikke staten som skaper verdiene – det er folk som står opp hver morgen, går på jobb og bidrar til verdiskaping, som gjør det. Derfor foreslår Fremskrittspartiet omfattende skattelettelser og avgiftskutt som vil merkes i vanlige folks lommebok. Blant hovedgrepene vi tar, er et av de viktigste lavere inntektsskatt for alle. Vi øker personfradraget og hever frikortgrensen til 150 000 kr. Det betyr at unge mennesker som er i startfasen av livet, får lov til å beholde mer av sine egne penger. Det gjør boligdrømmen eller drømmen om å få sin første bil mer oppnåelig. Vi fjerner også trinn 1 i trinnskatten og reduserer satsene i trinn 2. Dette betyr at en gjennomsnittlig skattebetaler får rundt 6 000 kr mindre i skatt, og en familie med to voksne og to barn kan sitte igjen med nesten 30 000 kr mer i året. Dette betyr at vi flytter makt fra denne sal og inn i hver enkelt persons hender. FrP tror på at folk selv er minst like gode til å prioritere hva pengene skal brukes på i dette landet, som representantene på Stortinget. Derfor foreslår vi å gjøre strøm og mat billigere. Vi foreslår å halvere momsen på mat. Det vil merkes hver eneste gang folk går i butikken. I tillegg innfører vi en makspris på strøm på 50 øre per kilowattime, inkludert moms. Det gir forutsigbarhet og trygghet i en tid da strømprisene har vært en stor belastning for mange. Vi ønsker også et mer konkurransedyktig næringsliv. Vi begynner med kysten og avvikler normprisrådet og reduserer grunnrenteskatten til 15 pst. Slik sørger vi for at penger skapt på kysten, i større grad blir på kysten framfor å ende i Finansdepartementet. Vi mener det er på tide å gjøre noe med formuesskatten. Nesten daglig kan vi lese om mennesker som flytter fra dette landet, og Fremskrittspartiet begynner på jobben med å fjerne formuesskatten. Vi øker innslagspunktet til 3 mill. kr for enkeltpersoner og 6 mill. kr for ektepar og gir verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler. Fremskrittspartiet mener det er viktig å styrke bedriftenes økonomiske handlefrihet og gi dem mulighet til i større grad å gjøre investeringer. Regjeringens høye skatte- og avgiftsøkninger, som omfordeles gjennom subsidier til utvalgte deler av næringslivet, gjør at bedriftenes handlingsrom blir mindre og mindre. Fremskrittspartiet vil erstatte virkemiddelapparatbruken og en «aktiv næringspolitikk» med bedre rammevilkår gjennom at skatter og avgifter senkes. Dette vil legge til rette for bedre og lønnsomme investeringer, også i nye arbeidsplasser. Dette gjør vi fordi vi tror på et Norge der folk har frihet til å styre sin egen økonomi. Vi tror på et næringsliv som får rom til å investere og skape arbeidsplasser. Vi tror på en stat som tar mindre, slik at man kan beholde mer selv. Arbeiderparti-regjeringen har økt skattene med over 22 mrd. kr siden de overtok. Fremskrittspartiet går motsatt vei. Vi kutter skatter og avgifter med 53 mrd. kr. Dette finansierer vi gjennom kutt i byråkrati, bistand og symbolpolitikk og ved å prioritere norske arbeidsplasser og familier først. Dette er ikke bare tall på et papir. Dette er forskjellen mellom å måtte kutte i matbudsjettet og å kunne gi barna en sunn middag. Det er forskjellen mellom å måtte velge bort fritidsaktiviteter og å ha råd til å leve et godt liv der man får ta gode valg. FrPs alternative statsbudsjett gir folk flest mer frihet, mer trygghet og mer håp for framtiden.

Man skulle tro det var ganske enkelt å forstå et spørsmål om hvor mange flere selskaper som må betale skatt med Høyres forslag. Jeg kan hinte om at familien Trolands selskap er et av dem som måtte betalt grunnrenteskatt dersom budsjettet til representanten Astrups parti ble vedtatt. Jeg skal gjøre det litt enklere for representanten: Jeg lurer på om representanten mener at når man foreslår skatteendringer som får dramatiske konsekvenser for bedrifter rundt omkring i landet, er det fint at man også er klar over hvilke bedrifter som rammes av de skatteøkningene.

Norge er et langstrakt land, fra Bygdøy vest i Oslo til Austevoll på Vestlandet. Langs kysten har vi en rekke bedrifter der familier skaper verdier. En av disse er familien Troland på Austevoll. Selskapet er en liten, familieeid bedrift som driver med oppdrett. Med Høyres alternative budsjett risikerer de økt skatt fordi Høyre foreslår å avvikle bunnfradraget i havbruksskatten. Høyre flytter med det penger fra bedrifter langs kysten til Finansdepartementet i Oslo. Jeg lurer derfor på om representanten Astrup vet hvor mange av oppdrettsselskapene langs kysten som med Høyres forslag vil få økt grunnrenteskatt.

Som ung politiker har jeg alltid sett opp til mer erfarne politikere som sier at vår viktigste oppgave som folkevalgte er å overlate landet i bedre stand til neste generasjon. Det skuffer meg derfor at Arbeiderparti-regjeringen framfor å vise handlekraft og ta grep som møter de utfordringene landet står overfor, velger å møte stadig større utfordringer med nye utredninger framfor løsninger. Jeg er fra Vestlandet, og er det én ting jeg tar med meg inn i denne salen, er det sunt norsk bondevett. Jeg vil derfor dra en sammenligning som kanskje når hjem hos Arbeiderpartiets samarbeidspartner Senterpartiet. Vi kan nemlig se på politiske utfordringer sånn som en bonde ser på et hull i taket på løen sin. Når bonden ser et hull i taket, fikser bonden hullet i taket. Han setter ikke ned et utvalg som skal vurdere om og eventuelt hvordan hullet skal repareres, og hvis bonden ikke har de nødvendige redskapene for å reparere hullet, skaffer bonden det. Dette gjør bonden naturligvis fordi han vet at dersom han ikke fikser hullet raskt, vil hullet bli større og problemet vanskeligere å fikse. På samme måten som bonden vet at små hull raskt kan bli store, burde regjeringen forstå at mange av utfordringene Norge står overfor, ikke blir enklere med tiden. For Norge trenger ikke flere utredninger, vi trenger handlekraft. Istedenfor å sette ned en skattekommisjon kunne regjeringen bare satt ned skattene, og framfor å sette ned en kommunekommisjon kunne regjeringen lagt ned fylkeskommunen og overført oppgaver og ressurser til kommunene. Framfor å sette ned et helsereformutvalg kunne regjeringen lagt ned de regionale helseforetakene og sørget for at byggingen av nye sykehjemsbygg ikke gikk på bekostning av driften, altså pasientbehandlingen. Framfor å sette ned et fellesskoleutvalg kunne regjeringen gjort læreren til sjefen i klasserommet og gitt elevene mer valgfrihet og praktisk undervisning, og framfor å sette ned et politirolleutvalg kunne regjeringen lyttet til politiet, ansatt flere politifolk og sørget for at de faktisk var ute i gatene for å bekjempe kriminalitet. Jeg tror innbyggerne er lei av kommisjoner og lange utredninger. Folk vil ha handlekraft, og mange ser nok at fellesnevneren mellom de stadig voksende køene i helsevesenet, den økte kriminaliteten og den manglende forutsigbarheten for næringslivet er at regjeringen kunne ha gjort noe med det. Men dessverre har vi en regjering som velger noe annet. Fremskrittspartiet mener at vi må prioritere annerledes. Vi må handle før det er for sent, og vi må prioritere det viktigste først. De neste fire årene skal Fremskrittspartiet jobbe for å ta tryggheten tilbake. Kriminaliteten skal bli slått ned på, og folk skal være trygge på at de får helsehjelp når de trenger det. Jeg ser fram til fire år i folkets tjeneste. Mitt mål er å sikre folk trygghet og økonomisk handlefrihet.

Mange i næringslivet ønsker et skifte bort fra Arbeiderpartiets statskapitalisme og tilbake til at vi lar det private næringslivet selv avgjøre hvilke selskaper det skal investeres i. Jeg undrer meg derfor over at vi i Høyres alternative budsjett for 2025 kunne lese at Høyre ville investere i tidligfasefond. Man skulle tro at Høyre, i likhet med Fremskrittspartiet, heller ville bruke de pengene på å fjerne hele formuesskatten og ikke bare deler av den, sånn at det private næringslivet selv kunne valgt hvilke bedrifter det skal investeres i, og hvem som er morgendagens vinnere. Jeg lurer på om representanten Asheim mener at staten, så lenge Høyre er en del av den, er bedre egnet til å plukke morgendagens vinnere i næringslivet enn det private aktører er.