Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
I norsk politikk har finansbransjen lenge vært omtalt som et nødvendig supplement til reell verdiskaping, snarere enn en del av den. Det har dessverre bidratt til et politisk rammeverk preget av skepsis, særreguleringer og manglende vilje til å se kapitalmarkedet som en strategisk viktig næring. Det er et veivalg Norge ikke har råd til, særlig i en tid der privat kapital, investeringer og markedsdrevne løsninger er avgjørende for ny vekst. Finansnæringen er en svært viktig næring for Norge, og den bør anerkjennes som en del av nasjonal infrastruktur. Uten en velfungerende finansnæring, som står for om lag 6 pst. av norsk BNP og 2 pst. av sysselsettingen, vil økonomien og samfunnet stoppe opp. Gode rammebetingelser er avgjørende for at næringen skal bidra til høyere vekstevne, investeringer, innovasjon og ny teknologi. Derfor mener Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, at det er nødvendig med en tydeligere balanse mellom regulering og tilsynspraksis. Det er slik at finansnæringen selv etterlyser mer forutsigbare rammevilkår, og det har de gjort over tid. Det er et ansvar for dette stortinget å imøtekomme det når vi ser på den rivende utviklingen som er innenfor sektoren. Faktisk ligger Norge langt fremme når det gjelder utvikling av teknologi vi kan høste av, ikke bare internt i vårt eget marked, men også i det store verdensmarkedet, hvis vi tar noen strategisk viktige grep. Det er slik at finansnæringen, som sagt, etterlyser forutsigbare rammevilkår, og når skatter på kapital, eierskap og investeringer endres hyppig og uten helhetlig vurdering, øker den usikkerheten. Kapital og kompetanse er ikke statiske verdier, de er dynamiske, og resultatet er at investeringer og arbeidsplasser flyttes ut. Det etterlyses også en reell konkurransenøytralitet. Norske aktører konkurrerer direkte med finansmiljøer i Europa og resten av verden, men de møter også ofte strengere kapitalkrav og høyere skattebelastning enn konkurrerende aktører der ute. Det svekker Norges posisjon som finansielt knutepunkt, og det kan dette stortinget og denne regjeringen gjøre noe med. De borgerlige partiene understreker dette prinsipielle synet og fremmer konkrete forslag om en helhetlig analyse av finansnæringen, gjennomgang av tilsynspraksisen og vurdering av å innføre noen av de svenske forslagene som ligger i deres SOU. Disse forslagene reflekterer et ønske om å etablere en formell anerkjennelse av finansnæringen som strategisk kunnskap og ekspertnæring, tilpasset de næringspolitiske virkemidlene, og endre skatte- og opsjonsordninger for å sikre bedre tilgang til høykompetent arbeidskraft og risikovillig kapital. Det vil forbedre den næringsfaglige kompetansen og konsekvensanalysen hos Finanstilsynet, for å unngå nasjonal overimplementering av EU-regelverk er også sentralt i dette. Prinsippet er klart: Norske myndigheter må anerkjenne finans som en strategisk næring og etablere en egen finansnæringsstrategi under Finansdepartementet for å utnytte potensialet for vekst, innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Jeg tar opp FrPs forslag.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
