• 18. jun 202611:56· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Rapporten tar for seg perioden 2019–2024, og når Riksrevisjonen bruker sin sterkeste kritikkform og slår fast at Justis- og beredskapsdepartementets håndtering av PST er «sterkt kritikkverdig», må alle varsellamper blinke. Dette handler om forvaltningssvikt av en justisminister og regjering, og det handler om statens manglende evne til å beskytte Norge mot terror, spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner. Det er nær en total svikt i en av de viktigste arbeidsoppgavene en til enhver tid sittende regjering har. Rapportens konklusjon er knusende: Trusselbildet har blitt dramatisk verre, men ressursene, verktøyene og styringen har ikke holdt tritt. PST har fått økte budsjetter, men det er langt fra nok i forhold til de radikalt økte oppgavene tjenesten er satt til å løse. Vi står altså i en situasjon med krig i Europa, økt russisk og kinesisk etterretningsaktivitet, hybride trusler, cyberangrep og terrorhendelser på norsk jord. Når Riksrevisjonen da dokumenterer det mange har visst lenge, at PST har betydelige kapasitetsbegrensninger, mangelfulle IT-systemer, utilstrekkelige hjemler og en organisasjon som ikke er tilstrekkelig rustet for dagens sikkerhetsutfordringer, skulle man jo tro at de som sitter øverst i makthierarkiet, skulle ta sitt ansvar – men nei. Det som gjør saken enda mer alvorlig, er at dette ikke kommer overraskende. Riksrevisjonen dokumenterer at PST over tid varslet om et økende gap mellom trusler og kapasitet. Likevel har departementet reagert for sent og for svakt. Det er åpenbart at den til enhver tid sittende regjering og statsråd har et ansvar for å sørge for at PST har nødvendige ressurser, virkemidler og styring for å utføre samfunnsoppdraget. Og når departementet ikke følger opp utfordringene PST rapporter om og informerer Stortinget, må man jo lure på hva som har skjedd i departementet og regjeringen. For Fremskrittspartiet er kjernen i saken at nasjonal sikkerhet er statens viktigste oppgave. Da holder det ikke å vise til prosesser, områdegjennomganger og interne styringsdialoger. Når PST varsler om økende risiko, må regjeringer handle. Det er nødvendig å minne oss selv om at vi i vår historie har sviktet hva gjelder sikkerhet og beredskap ved flere anledninger, og det er skremmende at evnen til å lære og gjøre noe med det åpenbart er svært liten. Om det er fordi vi er naive eller udugelige, lar jeg henge litt i luften, men at noen ikke har gjort jobben sin, er helt på det rene. Nå har altså Riksrevisjonen og kontrollkomiteen konkludert med at styringen av PST har vært svak, at ressursene ikke står i forhold til trusselbildet, og at departementet ikke har reagert raskt nok på varsler om økt risiko. Da er den naturlige konklusjonen Stortinget må trekke at Norge ikke kan møte morgendagens trusler med gårsdagens prioriteringer. Fremskrittspartiet mener PST må få de ressursene, verktøyene og lovhjemlene som dagens sikkerhetssituasjon krever. Nasjonal sikkerhet må prioriteres høyere enn byråkratiske prosesser. Riksrevisjonens rapport er ikke bare en kritikk av fortiden, det er en advarsel om framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202614:33· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

  Riksrevisjonen gjør en viktig jobb når de ser oss i kortene. Hva fungerer i det norske samfunn, og hva fungerer ikke? En av de viktigste ansvarsområdene vi som politikere har, er å sikre gode helse- og omsorgstjenester. Jeg har drevet med helsepolitikk gjennom mange år. Jeg har operativ erfaring fra sektoren. Det som framkommer i denne rapporten, er dessverre ikke noe nytt. Samhandlingen om eldre pasienter er alvorlig lesning, og den bekrefter det mange pasienter, pårørende og helsearbeidere har sagt i årevis: Systemet fungerer ikke godt nok. Altfor mange eldre blir kasteballer mellom kommuner og sykehus, og ansvaret pulveriseres når ingen tar det helhetlige ansvaret. Men ansvaret ligger hos den til enhver tid sittende helseminister og regjering. Rapporten slår fast at sykehusene i dag behandler mange pasienter som egentlig skulle fått hjelp i kommunene. Samtidig blir utskrivningsklare pasienter liggende på sykehus fordi kommunene ikke har kapasitet eller tilbud til å ta dem imot. Resultatet er overfylte sykehus, unødvendig venting og dårligere pasientforløp. Hvorfor er det sånn? Jo, kommunene er presset på økonomi, personell og kompetanse. Da er det et stort paradoks at regjeringen vil ta bort kompetansekravet. Vi har også en situasjon hvor stadig flere i yngre aldersgrupper får demens. Vi vet at behovet framover kommer til å bli formidabelt, og presset på kommunesektoren øker. Fremskrittspartiet er tydelig på at noe må skje, og det må skje nå. For det første: Ansvar som pålegges kommunen, må følges opp med ressurser. Samhandlingsreformen flyttet oppgaver fra sykehusene til kommunene, men mange kommuner har ikke fått tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse oppgavene. Konsekvensen er at systemet svikter. For det andre: Ledelsen må stilles til ansvar. Riksrevisjonen peker på at ledelsen i helsetjenesten er for lite oppmerksom på kjente svakheter i samhandlingen, og at departementets styring ikke sikrer god nok oppfølging. Dette er sterkt kritikkverdig. Når problemene har vært kjent i mange år uten å bli løst, er det vel et styringsproblem. Det ligger til regjeringen og ministeren å rydde opp i. For det tredje: Pasientene må settes først. FrP mener helsetjenesten må organiseres etter pasientenes behov, ikke etter forvaltningsnivåenes grenser. Eldre mennesker skal ikke oppleve å bli sendt fram og tilbake fordi kommuner og sykehus ikke samarbeider. Vi trenger bedre bruk av kommunale akuttilbud, raskere mottak av utskrivningsklare pasienter og tydeligere økonomiske insentiver som belønner gode pasientforløp. Riksrevisjonens konklusjon er klar: Bærekraften i spesialisthelsetjenesten er truet. FrP vil ha et helsevesen som setter pasientene først, som bruker ressursene bedre, og som sørger for at eldre får en trygg og sammenhengende behandling på rett sted til rett tid. Det er langt på overtid å gå fra prosess, utredninger og prosjekter til handling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:02· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg har hørt på innleggene fra representanten fra SV som nettopp var oppe på talerstolen, og hun har bl.a. tatt opp forholdene på Trandum. Jeg må si at menneskerettigheter er viktig, og jeg kjenner mange av dem som faktisk jobber på Trandum, og som står i særdeles krevende hverdager for å håndtere dem som er innsatt der oppe. Deres rettigheter og deres arbeidstakerrettigheter er også et element her. De står i en krevende situasjon, de behandler de menneskene som sitter der, med respekt og integritet, og de gjør en veldig, veldig god jobb. Jeg skulle ønske at også representanten Bae Nyholt hadde sett på det elementet da hun tok ordet fra denne talerstolen, for det blir utelatt i denne debatten. Det mener jeg er utrolig trist og utrolig skuffende. Faktum er også at den norske stat har ansvaret for hvem vi tar inn til Norge, hvordan vi håndterer dem mens de er her, og hvordan vi skal sende dem ut av landet. Der har vi et stort forbedringspotensial. Det ansvaret ligger til regjeringen og statsråden, og der mener jeg også at man svikter. Denne debatten er nok altså noe mer nyansert enn det representanten Bae Nyholt tar opp fra denne talerstolen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202613:16· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Kommuneproposisjonen er interessant. Enda mer interessant er det som faktisk skjer der ute i kommunene. I mange debatter om kommuneøkonomi handler det ofte om distriktskommuner som mister innbyggere, men for oss som representerer en vekstkommune, er utfordringen den motsatte. Vi får flere innbyggere, flere barn, flere eldre, flere familier og flere innvandrere med store behov. Det medfører stadig større behov for boliger, barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester. Det høres ut som et luksusproblem, men det er det ikke. For hver ny familie som flytter til en vekstkommune – og en sikkerhetsutsatt kommune, som min hjemkommune Ullensaker – må kommunen bygge kapasitet lenge før inntektene kommer. Det må planlegges nye barnehager før barna begynner der, det må bygges skoler før klasserommene er fulle, og det må investeres i vann og avløp og veier før kapasiteten er sprengt. Alt dette har vi gjort, og vi har tatt regningen i den tro at med veksten kommer pengene – men det har de ikke gjort. Faktum er at Ullensaker har blant de laveste frie inntektene per innbygger, og inntektsmodellen som ligger der i dag, er en vits. Det er derfor jeg reagerer når regjeringen i kommuneproposisjonen snakker om tillit og lokalt handlingsrom samtidig som vekstkommunene møtes med flere krav, mer detaljstyring og flere statlige innsigelser. Samtidig som staten etterlyser flere boliger, kompenseres ikke de som legger til rette for denne veksten. Samtidig som staten snakker om vekst, gjør staten vekst dyrere. Det henger ikke sammen. Regjeringen peker også på de demografiske utfordringene framover. Vi vet hva som kommer, vi vet at antallet eldre skal øke kraftig, og vi vet at kampen om helsepersonell blir stadig tøffere. Fremskrittspartiet peker i sine merknader på at andelen ansatte med helsefaglig utdanning i omsorgstjenestene faktisk har vært fallende de siste årene, samtidig som behovene øker. Kommunene konkurrerer allerede om sykepleiere, helsefagarbeidere og annet fagpersonell. I en vekstkommune betyr det én ting: Vi må bygge flere omsorgsplasser, vi må rekruttere flere ansatte, og vi må investere mer. Likevel gir ikke kommuneproposisjonen noen troverdig plan for hvordan dette skal finansieres. Det samme gjelder infrastrukturen. Vi peker på at kommunene står overfor store investeringer, opp mot 300 mrd. kr innen vann- og avløpssektoren de neste 20 årene, men pengene har ingen sett. Når staten pålegger nye krav uten å ta sin del av regningen, er det innbyggerne som må betale. Det er ikke rettferdig. Fremskrittspartiet mener vekstkommunene må få beholde mer av verdiene de selv skaper. Vi må få en inntektsmodell som kompenserer vekstkommuner på en helt annen måte enn det som faktisk skjer i dag. Sannheten er at vekstkommuner ikke ber om særbehandling, vi ber bare om å få rammer som gjør det mulig å håndtere den veksten staten selv ønsker. Hvis ikke risikerer vi at kommuner som lykkes med å tiltrekke seg mennesker, arbeidsplasser og næringsliv, blir straffet økonomisk nettopp for det. Det er dårlig politikk. Fremskrittspartiet ønsker en kommunepolitikk som setter lokaldemokratiet, innbyggere og vekstkommuners utfordringer øverst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:08· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men jeg må si at jeg blir litt provosert når jeg hører innlegg fra denne talerstolen, både av statsråden og saksordfører, som prøver å stemple også FrP for manglende satsing på jernbane. Man må altså ta lite grann selvkritikk på hvem det er som i størst mulig grad har sittet og styrt dette landet siden tidenes morgen. Det er altså ikke FrP som har sittet mest i regjering i denne salen. De manglende jernbaneinvesteringene er ikke begrenset til de siste fem årene. Det er, som statsråden sier, et vedvarende problem over tid. Da er jo spørsmålet: Hvilket ansvar tar Arbeiderpartiet med alle de regjeringene de har sittet i, når det gjelder de manglende investeringene som har vært i norsk jernbane? I Fremskrittspartiet er vi konstruktive og positive. Vi ønsker mer satsing på jernbane fordi vi ser at det er et behov, og denne saken, som saksordføreren var inne på, belyser akkurat det, med de aktuelle jernbanestrekningene som er på dagsordenen. Her bor det folk, hit flytter folk til, her er folk avhengige av å komme seg fra a til b, og jernbanen er et av de valgalternativene som de da velger og skal bruke. Hvis vi mener at folk skal bruke det, da må vi også for Guds skyld investere i det, og der er det totalt fravær og total mangel. Man peker på utredninger, man peker på Nasjonal transportplan, men Nasjonal transportplan ender ikke opp i å regulere prioriteringer. Det er det vi etterspør og ønsker å få på bordet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Det er mye jeg uenig med Venstre i, men jeg vil fra denne talerstolen si at jeg er helt enig i det representanten Almeland tok til orde for i første delen av sitt innlegg her tidligere. Det er store utfordringer på Øvre Romerike, og det er grunnen til at Fremskrittspartiet har lagt inn forslag knyttet til Hovedbanen, hva gjelder både persontrafikk og godstrafikk. Vi er altså i en situasjon hvor vi har en regional areal- og transportplan som ble vedtatt i 2015, og som legger noen begrensninger på hva som skal skje av aktivitet rundt de store knutepunktene rundt Oslo. Faktum er at Akershus fylke vokser mer enn Oslo i antall innbyggere. Nå bor det mer enn 1,6 millioner mennesker i Oslo og Akershus. Det er flere grunner til det, og den ene er at det er her arbeidsplassene ligger. Den andre er at folk ønsker å bo her. Den tredje, som er den logiske konsekvensen av de to første, er at folk må flytte seg mellom a og b. En grunnleggende faktor som ligger i regional areal- og transportplan, er at folk skal bruke kollektivtilbudet. Kollektivtilbudet er ikke begrenset til bare gange og sykkel. Vi lever i et land med vinter, og folk er avhengig av å bevege seg over store arealer. Da er det naturlig å bruke buss eller tog, og da må disse elementene faktisk gå. På Øvre Romerike er realiteten at det er vanskelig å komme seg inn til Oslo – man står i kø og om togene kommer eller går er litt etter dukke-opp-metoden. Når de faktisk går, er det med begrenset kapasitet, og folk svimer av på toget når de skal på jobb. Det er ikke god politikk. Så er det gjort mange utredninger, og statsråden lener seg på sine utredninger. Det er forståelig. Jeg har vært med og sett på grenbaneutredningen som la til rette for å se på de ulike grenbanene rundt Oslo. Et av de områdene som ble løftet fram der, var nettopp Hovedbanen. Faktum er at Hovedbanen er ikke bare persontrafikk, det er også godstrafikk. Vi vet at når det gjelder godstrafikken i Norge, er det lagt opp til en vekst på 30 pst. fram mot 2050. Vi vet at en av de primære aksene for godstrafikk i dag er Hovedbanen, som knyttes opp mot Dovrebanen og sørger for transport av gods til resten av landet. En av de største aktørene på Øvre Romerike som sender gods nordover, er Coop Norge. I dag kjører de i store lastebiler på 25 meter på E6 som bidrar til at det blir kø, kork og kaos på E6, istedenfor at man sørger for å legge til rette for mer godstrafikk ved å bruke Hovedbanen – investere i Hovedbanen og sørge for bedre kapasitet der. Det er et tankekors at Hovedbanen ble gravd ut i 1854 – da kunne man jo håpe at det hadde kommet noen flere investeringer i årene etterpå, men det synes ikke å være. Jeg skulle ønske det var et mer framoverlent storting som tok disse utfordringene på alvor. Jeg registrerer at det er det ikke, men jeg er i hvert fall glad for at Fremskrittspartiet tar den kampen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:47· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Takk for at jeg får lov til å stille et oppfølgingsspørsmål. Det er ganske interessant når statsråden hele tiden viser til disse utredningene. Jeg forstår at han bruker sitt apparat til å sjekke ut ulike fakta, men de beste faktaene får man faktisk ved å oppsøke nærområdene i egen person. Utfordringen er herved kastet – jeg inviterer statsråden til en liten befaring i området. Jeg inviterer også statsråden til å ta R13, som han henviste til i sitt innlegg. Det har to togavganger i timen på Hovedbanen, og folk står som sild i tønne og besvimer på toget ukentlig. Vi ønsker å legge til rette for å mate med passasjerer fra busser inn til sentrale stasjoner som Jessheim, Lillestrøm, Sandvika etc., men da er det en forutsetning at togene går. Faktum er at på Hovedbanen er det redusert kapasitet. Det skyldes selvfølgelig for det første at det ikke er dobbeltspor på deler av strekningen, men for det andre at man tar ned togsettene fra ti til fem togvogner. Hva har statsråden egentlig tenkt å gjøre? Han henviser hele tiden til NTP, men jeg savner konkret handling. Hva har han tenkt å gjøre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:45· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Jeg har egentlig veldig mange spørsmål til statsråden, men jeg er begrenset til kun å stille ett. Da har jeg lyst til å gripe fatt i dette sidesporet som går inn til Oslo lufthavn, OSL. Faktum er at vi har en av Norges største næringsparker liggende tett opp til OSL, og vi vet også at OSL er en hub for å sende internasjonal spedisjon ut av landet. Ergo er det åpenbare fordeler med tanke på godstrafikken, som jo også er stor på Hovedbanen. Dette tyskersporet, som det kalles, ble bygd av tyskerne i forbindelse med noe de gjorde her i Norge som vi ikke likte. Det ligger der i dag. Det er fullt mulig å oppgradere det og sørge for å kunne bidra til å føre godstrafikk fra eller til OSL, ut på Hovedbanen og videre opp til Dovrebanen, slik godstrafikken går i dag. Hvorfor ser ikke statsråden den åpenbare fordelen som ligger her, i å kunne gjøre denne investeringen og på den måten også bidra til mindre trafikk på hovedfartsåren E6?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202617:29· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Et velfungerende marked forutsetter reell konkurranse. Når aktører konkurrerer på like vilkår, kommer resultatene av innovasjon, effektiv drift og gode tjenester – ikke av politisk skapte forskjeller i rammebetingelsene. Derfor har politikere et viktig ansvar: ikke å styre markedet, men å sørge for at konkurransen skjer på rettferdige og like vilkår. I så måte er forslag nr. 2, fra mindretallet, som fremmes av FrP og MDG, et godt eksempel. EU-regelverket The interchange fees regulation skal sikre at internasjonale kortselskaper ikke utnytter sin posisjon for å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept. Alle vi som er i denne salen, bruker BankAxept hver dag, når vi drar kortet, men konkurransen i dette markedet er stor. Derfor er det også nødvendig at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet følger opp og sikrer at markedet etterlever dette IRF-regelverket for å sikre like konkurransevilkår for en norsk utviklet løsning. Her er det forbedringspotensial, og derfor skulle jeg ønske at forslaget fikk flertall her i salen. I finansmarkedet ser vi dessverre at norske aktører ofte møter strengere krav enn sine utenlandske konkurrenter. Særnorske kapitalkrav, omfattende reguleringer og ulik tilsynspraksis gjør at norske banker og finansinstitusjoner får høyere kostnader og dårligere konkurransevilkår enn tilsvarende virksomheter i våre naboland. Dette er ikke god næringspolitikk. Hvis norske bedrifter må operere med tyngre regulatoriske byrder enn konkurrentene, svekker vi både konkurransekraften, innovasjonen og verdiskapingen i Norge. Da bør varsellampene lyse – ikke bare i Stortinget, men også hos den sittende regjeringen – og grep tas umiddelbart. Like konkurransevilkår betyr ikke færre krav til sikkerhet og soliditet. Norske banker skal være robuste og trygge, men kravene må stå i forhold til risikoen, og de må harmoniseres med våre viktigste handelspartnere. Når utenlandske aktører kan operere i det norske markedet under andre forutsetninger enn norske bedrifter, har vi et politisk problem. Et sterkere Norge bygges gjennom mer konkurranse, mer innovasjon, mer verdiskaping og like spilleregler. Det er jo et tankekors at vi investerer stort i internasjonale tek- og gründerselskap gjennom SPU. Selvsagt er det bra, men det hadde også vært en styrke om vi la bedre til rette, med økonomiske betingelser og virkemidler, for de norske aktørene i denne sektoren, slik at vi kunne sikre at de blir i Norge og slipper å reise ut i den store verdenen for å hente kapital og sikre sin egen vekst. Helt til slutt: Fremskrittspartiet vil gå inn i III i innstillingen. Vi har nok falt ut ved en inkurie, så jeg tar det herved opp fra talerstolen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202616:50· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

  Norge skal være verdens tryggeste land å føde i. Likevel møter mange kvinner en barselomsorg som varierer betydelig, avhengig av hvor de bor. Det er et tankekors, og det er et ansvar for helseministeren å rydde opp i. Når mange kvinner opplever oppfølgingen etter fødsel som tilfeldig, og for mange kvinner går med plager som ikke ble fanget opp eller behandlet i tide, er det noe både helseministeren og helseforetakene må ta på alvor. Vi trenger en sterkere barselomsorg. Det vi ikke trenger, er flere handlingsplaner, strategier og utredninger. Det vi trenger, er konkrete tiltak som vil gi bedre tjenester til mødre og familier. Jeg har selv hatt gleden av å gi barselomsorg, selv om det er noen år siden. Jeg erfarte at kvinner har ulike ønsker, ulike behov og ulike erfaringer, men alle er opptatt av å kjenne trygghet, både i svangerskapet og under og etter fødsel. Fremskrittspartiet er opptatt av at kvinner skal få raskere hjelp, bedre oppfølging og større valgfrihet. Vi ønsker flere jordmødre, bedre bemanning og en god og trygg barselomsorg som er tilgjengelig når behovet oppstår, uavhengig av hvor man bor. Mange kvinner opplever plager etter svangerskap og fødsel som påvirker hverdagen i lang tid. Derfor har FrP støttet tiltak som skal sikre bedre informasjon og oppfølging etter fødsel, bl.a. digitale påminnelser om fysioterapi og seksukerskontroll. Dette er enkle, men effektive grep som kan bidra til at flere får den hjelpen de trenger. Vi ønsker også å styrke jordmødrenes rolle. Jordmødre besitter høy kompetanse, og det mest naturlige er at de da sikres større mulighet til faktisk å bruke den. Derfor har FrP tatt til orde for å vurdere sykmeldingsrett ved svangerskapsrelaterte plager og støtter utvidede fullmakter til henvisning og forskrivning av relevante medisiner. Det vil gi raskere hjelp til gravide, og det vil bidra til å avlaste fastlegene. Det er mange utfordringer innen helsesektoren, og ikke alle utfordringer løses ved å vedta nye rettigheter eller å pålegge nye nasjonale ordninger. For Fremskrittspartiet handler god barselomsorg om resultater. Løsningen er flere jordmødre – eller jordfedre – og barselsykepleiere. Til det trenger vi flere studieplasser, ikke bare gode intensjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:05· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Jeg har sagt fra denne talerstolen før at Stoltenberg har lang erfaring som diplomat, og det var et diplomatisk svar. Jeg bare lyst til å si at jeg tolker statsråden dit hen at vi kan legge til grunn at finansministeren vil forholde seg til hvor flertallet i denne salen ligger når det gjelder forvaltningen av oljefondet framover, og at man vil stå standhaftig på det i framtidige forhandlinger. Jeg vil avslutte med å si at jeg er tilfreds med det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:03· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Det er åpenbart at det er sterke synspunkter i denne saken. Jeg respekterer at det er ulike meninger, men dette handler faktisk om at hver fjerde krone i statsbudsjettet kommer fra avkastningen fra oljefondet, som har en stor betydning for norsk økonomi, og hvordan vi forvalter disse verdiene på vegne av storsamfunnet. Nå sitter Arbeiderpartiet i forhandlinger om revidert budsjett, og diskusjoner om det kommende statsbudsjettet skal selvfølgelig også i gang. I denne sfæren blir det litt interessant å tenke på hvordan statsråden reflekterer rundt at de skal sette seg ned rundt et forhandlingsbord med aktører som mener at statsråden og regjeringspartiet åpenbart både mangler god moral og har et dårlig verdisyn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202618:01· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg. Jeg var litt i stuss om hva jeg skulle stille statsråden spørsmål om. I et samarbeid skal man ha respekt for at det er ulikheter, men debatten her i salen i dag, og opptakten til den, har vært preget av noen medieoppslag hvor det har kommet en god del harde angrep. Noen av dem ble faktisk gjentatt fra talerstolen her i et tidligere innlegg. Det er direkte angrep på flertallets moral og verdisyn. Det er kommet ganske sterke påstander gjennom Dagbladet i dag, som jeg ikke skal gjenta fra denne talerstolen. I et samarbeid skal man behandle hverandre med respekt, og vi skal også behandle hverandre med respekt i denne salen – respekt for at det er ulike syn basert på politikk – og ikke gå til angrep på andres verdisyn, moral og etikk. Da er spørsmålet mitt: Hvilke tanker gjør finansministeren seg når samarbeidspartnere gir uttrykk for sånne meninger fra talerstolen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:15· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Tom Staahle (FrP) [17:15:33] (ordfører for saken): Finanskomiteen legger i dag fram for Stortinget innstillingen til Meld. St. 7 for 2025–2026, om Statens pensjonsfond. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid. Statens pensjonsfond er en av Norges viktigste institusjoner. Fondet skal sikre at verdiene fra våre petroleumsressurser kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode. Fondet har blitt en stadig viktigere del av finansieringen av statsbudsjettet og driften av AS Norge. I 2026 vil om lag hver fjerde krone av statsbudsjettets utgifter finansieres gjennom overføringer fra fondet. Komiteens flertall er samlet om de grunnleggende målene: høyest mulig avkastning over tid innenfor akseptabel risiko, ansvarlig forvaltning, bred politisk forankring og respekt for handlingsregelen. Det er bred enighet om at fondets styrke ligger i langsiktighet, profesjonalitet og en tydelig rolledeling mellom politiske myndigheter og den operative forvaltningen. Samtidig behandles denne meldingen i en tid preget av økende geopolitisk uro, sterkere rivalisering mellom stormaktene, proteksjonisme og større usikkerhet i verdensøkonomien. Dette utfordrer grunnlaget for den høye avkastningen fondet har hatt gjennom flere tiår. I den forbindelse er det verdt å merke seg at avkastningen på fondet har vært høyere enn 3 pst.-anslaget for bruk av avkastning som er satt av Stortinget. Den har ligget over 4 pst. i flere tiår. Det er bra. Det skyldes en robust investeringsstrategi og bred geografisk spredning av investeringene samt profesjonelle fondsforvaltere som har gjort en formidabelt god jobb, som vi skal være veldig stolte av. Det viktigste strategiske spørsmålet i innstillingen er hvorvidt fondet fortsatt primært skal være et finansielt instrument, eller om det i større grad skal brukes for å fremme politiske mål. Et stort flertall slutter heldigvis opp om hovedtrekkene i dagens modell. Flertallet støtter bred global diversifisering, høy aksjeandel og en i hovedsak indeksbasert forvaltning. Flertallet mener også at begrensninger i investeringsuniverset eller andre føringer basert på ikke-finansielle hensyn i utgangspunktet vil kunne svekke forholdet mellom avkastning og risiko, og dermed fondets evne til å finansiere framtidens velferd. Dette gir trygghet, og det er en god styringsmodell å legge til grunn. Mindretallet, derimot, legger større vekt på at fondet aktivt skal brukes som et virkemiddel for å fremme klima- og menneskerettighetshensyn og folkerettslige forpliktelser. Flere av mindretallsforslagene tar til orde for strengere etiske kriterier, mer aktiv bruk av uttrekk og observasjon av selskaper samt sterkere koblinger mellom fondets investeringer og internasjonale normer for ansvarlig næringsliv. Diskusjonen om SPU har over tid dratt opp politiske skillelinjer i denne salen, spesifikt knyttet til geopolitiske forhold, som igjen har berørt SPU og dets investeringer. Flere mindretallspartier mener dagens regelverk og praksis ikke i tilstrekkelig grad fanger opp risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd. De fremmer derfor forslag om gjennomgang av fondets portefølje etter våpenkriteriet, strengere kriterier for utelukkelse og nye begrensninger på investeringer i selskaper som er knyttet til okkuperte områder eller våpenleveranser til konfliktområder. Komiteen har også behandlet spørsmålet om konsentrasjonsrisiko og geografisk eksponering. Enkelte mindretallspartier uttrykker bekymring for fondets store eksponering mot USA og amerikanske tekselskaper, mens flertallet fortsatt mener bred markedsvektet diversifisering er den beste strategien for langsiktig verdiskaping, fordi det har tjent oss godt, og fordi det fortsatt er muligheter i den verden vi lever i. Høyre løfter fram en konkret problemstilling. Partiet peker på at fondets kraftige vekst gjør offentlige budsjetter mer avhengige av utviklingen i finansmarkedene, og mener det bør utredes mekanismer som kan gi mer stabile og forutsigbare overføringer fra fondet over tid. Det er en refleksjon som det kan være verdt å se nærmere på. Det er de grunnleggende prinsippene som har gjort Statens pensjonsfond til en internasjonal suksess. Den viktigste strategiske diskusjonen handler derfor ikke om fondet skal forvaltes ansvarlig, det er alle enige om, men om hvor langt politiske og etiske hensyn skal påvirke investeringsstrategien, og hvordan balansen mellom finansiell avkastning og andre samfunnsmål skal trekkes i årene som kommer. Jeg anbefaler flertallsinnstillingen i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:03· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) (Innst. 393 L (2025–2026), jf. Prop. 39 L (2025–2026))

  Tom Staahle (FrP) [17:03:16] (ordfører for saken): Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet med denne saken, som en samlet komité stiller seg bak. Saken gjelder i hovedsak gjennomføring av nye EØS-regler gjennom kapitalkravsdirektivet, CRD6, men inneholder også viktige endringer knyttet til taushetsplikt, overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og andre regler for finanssektoren. Formålet med disse lovendringene er å sikre et mer robust og mer moderne regelverk for banker og andre finansforetak. Disse forslagene skal bidra til finansiell stabilitet, styrke tilliten til finansmarkedene og sikre et effektivt tilsyn med sektoren. Samtidig tilpasser man regelverket til utviklingen i EØS og EU og endringene i finansmarkedene. Et sentralt element er gjennomføringen av CRD6. Det innebærer bl.a. tydeligere krav til styring og kontroll i finansforetakene, skjerpede krav til styrenes og ledelsens egnethet, bedre risikostyring og et sterkere fokus på håndtering av risikoer. Videre styrker man Finanstilsynets virkemidler og muligheter til å føre et effektivt tilsyn. Proposisjonen inneholder også forslag om utvidet adgang til informasjonsdeling mellom finansforetak og myndigheter for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og bedrageri. I tillegg innfører man nye regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene, som skal bidra til å bedre etterlevelse av regelverket. Flertallet i komiteen støtter lovforslaget og komiteens samlede tilråding. Flertallet mener forslagene vil bidra til et mer robust, moderne og helhetlig regelverk for finanssektoren, styrke foretakenes risikohåndtering og myndighetenes tilsynsmuligheter og sikre at norsk regelverk er i tråd med utviklingen i EU og EØS. Jeg vil kort redegjøre for Fremskrittspartiets syn, som også er tatt inn i merknadene i saken. Vi er litt kritiske til flere deler av proposisjonen, av mer prinsipielle årsaker. Vi mener forslagene kan innebære mer detaljregulering, økt byråkrati og en sterkere sanksjonsmulighet, og vi frykter at dette kan svekke konkurranseevnen til norsk finansnæring og redusere rommet for innovasjon. Vi uttrykker også bekymring for rettssikkerheten ved økt bruk av overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og ledelseskarantene. Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet og anbefaler komiteens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:20· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet mener at folk skal ha det trygt og forutsigbart som pensjonister. Derfor forstår vi godt intensjonen bak forslaget om å øke den obligatoriske tjenestepensjonen fra 2 pst. til 4 pst. Mange opplever usikkerhet rundt egen pensjon, og særlig folk med lave inntekter og tunge yrker er bekymret for hvordan økonomien blir når arbeidslivet er over. Det er en bekymring vi må ta på alvor. Samtidig må vi som politikere også vurdere hvilke konsekvenser forslagene våre får, både for arbeidstakere, bedrifter og norsk økonomi. Fremskrittspartiet er opptatt av ett grunnleggende prinsipp: Det skal lønne seg å arbeide, drive bedrift og skape verdier. Når Stortinget pålegger arbeidsgivere økte kostnader, kommer ikke de pengene fra systemet. De må hentes et sted, enten gjennom lavere lønnsvekst, færre ansatte eller dårligere konkurranseevne for bedriftene. I denne saken peker også finansministeren på nettopp dette. En dobling av minstesatsen vil kunne bli krevende for mange virksomheter, særlig de små og mellomstore bedriftene. Det er bedrifter som allerede sliter med høye strømpriser, renter, skatter og avgifter. Da må vi være varsomme med å innføre nye pålegg som kan gjøre det dyrere å ha ansatte. For Fremskrittspartiet handler dette også om valgfrihet og ansvar. Mange arbeidsgivere tilbyr allerede pensjonsordninger langt over minstekravet fordi de ønsker å tiltrekke seg og beholde gode ansatte. Det viser at markedet og partene i arbeidslivet i stor grad finner løsninger selv. Da bør ikke staten automatisk gripe inn med nye standardkrav som passer dårlig for mange bransjer og bedrifter. Vi mener det er prinsipielt viktig å huske at en høyere obligatorisk pensjonsinnbetaling ikke er gratis penger til arbeidstakerne. I realiteten er dette utsatt lønn. Det betyr at mer av lønnen bindes opp i framtiden, istedenfor at folk selv kan disponere pengene sine her og nå. Fremskrittspartiet har en grunnleggende tillit til at folk flest er best egnet til å ta egne økonomiske valg. Det betyr ikke at vi er imot gode pensjoner – tvert imot – men løsningen er ikke nødvendigvis flere tvungne ordninger og høyere pålegg fra staten. Løsningen er et sterkt næringsliv, flere i jobb, lavere skatter og økonomisk vekst som gjør det mulig både å betale god lønn og å tilby gode pensjonsordninger. Derfor støtter Fremskrittspartiet komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas. Samtidig forventer vi at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem uten å svekke verdiskapingen som hele velferden vår er avhengig av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:12· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026))

  Finansministeren har lang fartstid fra diplomatiske kretser, og dette var et høyst diplomatisk svar. Men deler finansministeren min bekymring over den argumentasjonen vi hørte fra Stortingets talerstol, når det gjelder hvilke begrensninger politiske partier åpenbart ønsker å legge på en næring som faktisk er lovlig, som bidrar til det store samfunnsspillet som vi faktisk er en del av, og som gir oss store verdier som vi kan forvalte til folkets beste?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:11· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026))

  Jeg skal begrense meg til én replikk eller ett spørsmål til statsråden. Først har jeg lyst til å gi honnør for både brevet som ble sendt til komiteen, og innlegget til finansministeren. Men etter å ha hørt innleggene fra både MDG og SV fra denne talerstolen, synes jeg de er farlig nær å begrense ytringsfriheten til selskaper som driver operativt i Norge. Når finansministerens parti er avhengig av å ha et samarbeid med slike partier, er det grunnlag for å spørre: Som finansminister og representant for regjeringen, hvordan er det å skulle inngå et samarbeid og samarbeide med partier som åpenbart legger seg farlig nær å begrense ytringsfriheten til selskaper som bidrar til samfunnsbyggingen i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:59· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot dette representantforslaget, fordi det bryter med grunnleggende prinsipper i norsk skattepolitikk og kan skape presedens. Prinsipielt er det ganske enkelt: Aktørene skal skattlegges av nettoinntekt, ikke bruttoinntekt. Det betyr at selskaper skal få fradrag for kostnader som er knyttet til virksomheten de faktisk driver. Dette gjelder i hele norsk næringsliv, og det gjelder også for petroleumsselskapene. Finansministeren understreker det når han peker på at petroleumsselskapenes fradragsrett følger de samme reglene som er for andre virksomheter, og at dette ikke er en subsidieordning. Forslagsstillerne, som for øvrig ikke er i salen her i kveld, forsøker å framstille vanlige skattefradrag som subsidier. Det er en grunnleggende feil forståelse av hvordan skattesystemet faktisk fungerer. Dersom staten skulle begynne å nekte fradrag for kostnader som faktisk er relevante for virksomheten, innebærer det i praksis en ekstra særbeskatning. Da bryter man med symmetrihensynet som ligger til grunn for hele petroleumsskatten. Et annet poeng er at olje- og gassnæringen allerede er blant de hardest beskattede næringene i verden. Selskapene betaler en høy prosentandel. Samtidig har næringen bygd opp enorme verdier for Norge, finansiert velferdsstaten og sikret arbeidsplasser over hele landet. Da mener Fremskrittspartiet det er uklokt å innføre stadig nye politiske særregler som gjør rammevilkårene mindre forutsigbare. Flertallet i komiteen – inkludert Fremskrittspartiet – understreker nettopp viktigheten av stabile og forutsigbare skatteregler. Det er avgjørende for investeringer, for arbeidsplasser og for videre verdiskaping på norsk sokkel. Da er det synd at forslagsstillerne ikke tar innover seg den verdien og betydningen denne bransjen faktisk har for Norge. Grunnleggende handler dette forslaget om politikere skal begynne å definere hvilke lovlige ytringer og aktiviteter næringslivet skal få fradrag for, basert på om man liker budskapet eller ikke. Fremskrittspartiet mener svaret på det er et åpenbart nei. Vi skal være svært varsomme med å bruke skattesystemet som et politisk straffeverktøy mot næringer enkelte partier misliker. I dag gjelder det olje og gass, i morgen kan det være andre næringer eller organisasjoner. Det er allerede klare regler for hva som ikke er fradragsberettiget, bl.a. representasjon og gaver. Det er et regelverk i dag som avgjør om kostnader faktisk har tilknytning til virksomheten og er fradragsberettiget. Regelverket finnes faktisk allerede. Fremskrittspartiet mener derfor at dette forslaget er dårlig skattepolitikk, dårlig næringspolitikk og et angrep på forutsigbarheten i norsk petroleumsbeskatning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:40· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er synd at ikke finansministeren står her, for ut fra det svaret finansministeren ga meg 13. mai, virket det som han la ansvaret for det på den sittende FrP-regjeringen. Det er bakgrunnen for at vi står her i dag. I desember 2023 var FrP, ved både Limi og Bjørnstad, særdeles tydelig på at statlig offentlig finansiering av batteriproduksjon var feil. Videre: I revidert budsjett for 2024 la regjeringen fram en grønn industripakke på 5 mrd. kr, med stor risiko, som FrP stemte imot. Det er også verdt å merke seg at da Morrow kom på banen, ble det lagt fram en årsrapport for 2023. I rapporten er det lagt fram en revisorberetning av statsautorisert revisor fra BDO. I den og i note 3 framkommer det tydelig at selskapets drift var i alvorlig trøbbel, og at det ikke var grunnlag for videre drift. Når varsellampene lyste og erfaringene fra tilsvarende investeringer i andre selskap av denne karakter lå på bordet, er det jo forunderlig at det ble bevilget mer enn 1,5 mrd. kr til Morrow Batteries den 17. desember 2024. Spørsmålet til statsråden er da: Tar denne regjeringen ansvar for å ha kastet ut flere milliarder kroner til dette prosjektet i 2024, som allerede var erklært dødt i 2023?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:38· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Vi kan faktisk konkludere med at mens Fremskrittspartiet satt i regjering, var det Freyr som fikk støtte på 190 mill. kr. De store satsingene har altså skjedd etter at FrP gikk ut av regjering. Jeg registrerer statsrådens svar, og da er spørsmålet: Er det slik at statsråden legger til grunn for de pengene som bevilges til virkemiddelaktørene, at virkemiddelaktørene på selvstendig grunnlag skal vurdere innkomne søknader om støtte basert på de kriteriene som er etablert, men hensynta de erfaringene som er gjort av tilsvarende investeringer tidligere? Hvis det er slik, er spørsmålene: Mener statsråden at det er det til enhver tid sittende regjeringspartiet som er ansvarlig for hver enkelt av de flere tusen tildelinger virkemiddelaktørene gjør? Og kan statsråden da komme tilbake til Stortinget med en liste over hvilke andre tildelinger som har feilet, som denne regjeringen tar ansvar for?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:34· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «I spørretimen 13. mai utfordret jeg finansministeren på subsidiering av batterifabrikker. Hans svar var at Fremskrittspartiet var for støtte til batterifabrikker, at Mo i Rana ‘fikk 205 mill. kr i støtte – 190 av dem av Fremskrittspartiet da de satt i regjering, 14 av Støre-regjeringen’ og ‘Støtten til Morrow i Arendal var også støttet av Fremskrittspartiet’. Kan statsråden redegjøre for hvor mye støtte norske statlige virkemiddelaktører har gitt til aktører da Fremskrittspartiet satt i regjering, og hvor mye støtte de har fått etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:23· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Byvekstavtalene og nullvekstmålet er styrende for transportpolitikken, og politikere fra mange partier i denne salen snakker om det på inn- og utpust. Målet er å redusere biltrafikken og løsningen er halleluja, kollektivtransport, sykling og gange. I praksis betyr det at folk skal tvinges til å la bilen stå, uansett hvor vi bor, og uansett hva vi trenger i hverdagen. Det er verken realistisk eller respektfullt overfor vanlige folk. Å forholde seg til realiteter, er ofte smart når man skal utforme politikk. Hele 80 pst. av all persontransport her til lands skjer med bil. Det er ikke fordi folk elsker å sitte i kø, men fordi bilen fungerer og er en absolutt nødvendighet for å få hverdagens kabal til å gå opp. Bilen er frihet i hverdagen. Den friheten er det altså noen som har satt seg fore å ta fra folk. I stedet er målet å føre en politikk som bevisst gjør hverdagen vanskeligere, med flere bomringer, høyere avgifter og færre parkeringsplasser. De som ønsker dette, sier: Ta toget. Men hvilket tog? Det som er fullt allerede før det stopper på stasjonen, eller det som folk faktisk svimer av på, som de gjorde på R13 senest nå i ettermiddag – eller bussen som ikke går når du faktisk trenger den? For mange i mitt fylke, Akershus, er ikke dette et reelt alternativ. Det har blitt en tvangstrøye, og det er ikke så mye frihet der. For reguleringsmafiaen er nullvekstmålet også definisjonen på hvordan vi skal bo. Vi skal presses til å bo tettere, trangere og høyere. Det blir stadig mindre plass til familier som ønsker seg litt rom og frihet rundt seg, og det styres med hard hånd ovenfra. Kommunene er fratatt friheten til å utvikle seg slik innbyggerne ønsker. Lokale behov blir overkjørt og erstattet av nasjonale dogmer. Det er ikke lenger folk som styrer utviklingen; det er systemet som styrer folk. Dette er ikke miljøpolitikk. Det er sosial kontroll. Vi har mer enn nok plass i dette landet, og det å begrense folks bevegelsesfrihet er faktisk ikke smart eller nødvendig. Moderne løsninger ligger i teknologien. Bilparken blir stadig renere, og utslippene går ned. Når politikken likevel strammes inn overfor bilistene, beviser det at klima ikke lenger er det egentlige målet. Målet er kontroll. Ser man seg rundt, ser man at nullvekstmålet ikke fungerer etter hensikten. Biltrafikken øker fortsatt i de største byområdene, selv etter år med restriktive tiltak. Det forteller oss noe viktig: Folk trenger den fleksibiliteten bilen faktisk gir. Vi vet at befolkningen vokser, og vi vet at transportbehovet øker i takt med denne veksten. Det å da tro at biltrafikken kan holdes kunstig nede, er urealistisk, og det gir oss et samfunn med mer overstyring og mindre frihet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:06· Innlegg

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Tydelighet er ofte en mangelvare i politiske saker og vedtak, og jeg er lei meg for at denne saken vi debatterer her, er et godt eksempel på det. Det forslaget som ble fremmet, gikk på at man skulle etablere et psykiatriambulansetilbud i Oslo og Akershus, og at man på bakgrunn av det skulle se på tilsvarende i de andre regionene. Nå får vi en litt annen type vedtak, som er uforpliktende, men som legger ansvaret over på helseforetakene i en presset økonomisk situasjon. Fra Stortingets talerstol vil jeg si at jeg beklager det. Psykiske helsekriser oppstår hver eneste dag i det norske samfunnet, og det er en realitet denne salen ikke kan komme bort fra. Dette er helseoppdrag. Men i store deler av landet er det altså politiet som må rykke ut når mennesker er suicidale, psykotiske eller i en alvorlig psykisk ubalanse. Dette belaster politiet, som strengt tatt skal avverge kriminelle handlinger, men det skaper også en utrygghet for pasientene og for pårørende. Når vi ser på tallene, ser vi at det har vært en formidabel økning i antall utrykninger fra politiet knyttet til psykiatri. I 2016 registrerte politiet rundt 37 000 oppdrag. I 2022 var dette økt til 54 000, og per nå er det tallet enda høyere. Da må jo salen stille seg dette spørsmålet: Er det noe vi gjør galt, og hva gjør vi for å korrigere det? Svaret vi får her i dag, er strengt tatt: Vi fortsetter som vi har stevnet frem. Det er jo et paradoks når politiet advarer om at psykiatrioppdrag går ut over deres kapasitet, og at mennesker i psykisk krise blir møtt av uniformer, håndjern og blålys når de egentlig trenger medisinsk hjelp og trygghet. Men la meg si det helt klart og tydelig: Politifolkene som tar disse oppdragene, de er helter, de gjør en god jobb, de er flotte medmennesker, men disse pasientene trenger faktisk noe annet. Psykiatriambulanser er bemannet med helsepersonell som har kompetanse på psykiske lidelser og akutte kriser, og de kan møte mennesker på en helt annen måte enn en politimann. Vi ser av dem som har gjort seg erfaringer med operative psykiatriambulanser, at de har hatt gode resultater, ikke bare i Norge, men også i det store utland. De erfaringene burde vi faktisk lytte til og adoptere inn i Norge. Vi vet at helseforetakene er presset på ressurser. Det er ingenting som tilsier at disse vurderingene som nå skal gjøres, ender opp i et konkret bedret tilbud til denne pasientgruppen, og det beklager jeg. Dette handler om verdighet. Det handler ikke bare om ressursbruk, men om hvilket samfunn vi ønsker å være. Stortinget er tydeligvis ikke villig til å ta det valget, og det er synd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:04· Replikk

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Graden av hvor vellykket det tilbudet vi har i dag, er, varierer ut fra hvem du spør. Prater du med folk i helsevesenet i Oslo-regionen i dag, i Oslo og Akershus, vil de si at tilbudet til denne pasientgruppen definitivt ikke er vellykket, spesifikt i en akuttfase. Prater du med politifolk som jobber ute i operativ tjeneste, vil du få akkurat det samme svaret, og det har politiet også berørt. Så sa statsråden i sitt innlegg at han nå skal sørge for å følge opp det vedtaket som flertallet i komiteen går inn for. Det er bra, men mitt spørsmål blir da: Hvordan vil statsråden, helt konkret, følge opp dette mot helseforetakene i den ressurskrisen helseforetakene faktisk står i?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:02· Replikk

  Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12

  Det opprinnelige representantforslagets punkt én var at man ba om at man skulle sikre et psykiatriambulansetilbud i hovedstadsregionen, altså i Oslo og Akershus. Nå er situasjonen den at det bor mer enn 1,5 millioner mennesker i Oslo og Akershus, og vi vet at politiet i denne regionen har utrolig mange utrykninger som gjelder psykiatrioppdrag. Så har man gjort denne saken og dette vedtaket som ligger her, til en diskusjon om alle helseforetakene. Mitt spørsmål til statsråden er om han vil ta noen aktive grep for å bedre tilbudet innenfor dette temaet i hovedstadsregionen, sånn som representantforslaget egentlig la opp til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:39· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det er mye jeg kunne kommentert på i denne saken. Altinget skriver i dag at Nkom ikke vil bekrefte at et eventuelt vedtak vil få utsatt ikrafttredelse mens en klage fra Stø blir behandlet. Det er på tross av at digitaliseringsministeren i et svar på et skriftlig spørsmål sier at BankID ikke skal miste sin klassifisering over natten, og at dette skal vurderes lenge, og dermed gis det anledning til å fikse det som noen mener er et avvik. Jeg mener strengt tatt, hvis en leser forskriften, at det ikke er et avvik. Når det åpenbart framstår som at Nkom har en annen tilnærming enn ministeren, og ikke ser ut til å forholde seg til fakta, er det naturlig å spørre: Hvem er det som bestemmer? Er det ministeren og regjeringen, eller er det Nkom? Kan statsråden garantere at et eventuelt vedtak om nedgradering av BankID gis oppsettende virkning mens klagen behandles i regjeringen, slik at ikke viktige samfunnsinteresser settes i spill uten at dette er nøye gjennomtenkt og regjeringen har vurdert saken fra alle sider?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:37· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Dette er en sak som utvikler seg hele tiden. Den 26. mars i år gikk Nkom høyt på banen og sa: «For at bankID skal være godkjent på det høyeste sikkerhetsnivået, kreves det at kodebrikkene utleveres ved fysisk oppmøte og kontroll av legitimasjon.» Det ble gitt fire uker på å dokumentere at man tilfredsstiller kravet, og gjorde man ikke det, ville man tas av listen for godkjente eID-er. I Identifikasjonsnivåforskriften fra EU fra 2015, som er grunnlaget for Nkoms utspill, står det i punkt 2.2.2: «Aktiveringsprosessen kontrollerer at det elektroniske identifikasjonsmiddelet ikke er levert til andre enn dets eier.» Det står altså ingenting om fysisk oppmøte eller hvordan kontroll av legitimasjonen skjer. Tvert imot gir regelverket rom for ulike måter å gjennomføre utleveringen på. Mener statsråden at Nkom nå skal risikere BankIDs framtid og deres renommé, og ikke minst ramme sårbare grupper som ikke har mulighet til å komme seg til et fysisk oppmøtested, ved å gå lenger enn det forskriften tilsier av sikkerhetskrav?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:34· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har varslet at BankID kan miste godkjenning på høyeste sikkerhetsnivå. BankID er i dag en helt sentral del av infrastrukturen i økonomien og brukes blant annet ved digitale eiendomshandler, tinglysing, låneopptak og annen kritisk finansvirksomhet. Deler statsråden bekymringen for at en nedgradering av BankID vil få svært vidtrekkende konsekvenser for boligmarkedet, finansmarkedene og samfunnet for øvrig?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:17· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Vi kunne hatt en lang og god diskusjon om klimapolitikk. Mange svulstige forslag som har kommet fra denne regjeringen, har falt til jorden. Morrow Batteries ble av regjeringen løftet fram som et flaggskip i den aktive og grønne næringspolitikken. Vi kan trygt slå fast at det endte med en solid grunnstøting. Når ulike former for offentlig støtte og offentlige investeringer legges sammen, anslår Finansavisen at offentlige bidrag kan være på rundt 2,6 mrd. kr, mot omtrent 1,9 mrd. kr i privat kapital, før konkursen. Mener finansministeren, som jo har det overordnede ansvaret for pengebruken i Norge, at Morrow er et eksempel på ansvarlig bruk av skattebetalernes og fellesskapets penger, og et godt eksempel på grønn næringspolitikk? Eller ser finansministeren at disse pengene kunne vært brukt på en bedre måte, eksempelvis på det som er statens faktiske kjerneoppgaver, som helse, omsorg, justis og forsvar, og på den måten gjort hverdagen bedre for folk flest?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:15· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det er ganske interessant å lytte til finansministerens svar. Jeg må si at det er stor forskjell mellom den virkeligheten han framstiller, og den virkeligheten folk der ute merker hver eneste dag. Mitt spørsmål handler mer om det som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen varslet i forbindelse med revidert at de vil innføre krav om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Kravet kommer fra 1. januar neste år, og regjeringen anslår at det kan gi utslippskutt på rundt 400 000 tonn de neste fire årene. Regjeringen har altså oversikt over hvor mye dette vil kutte utslipp, men har finansministeren oversikt over hva dette faktisk vil koste? Hvor mye vil det fordyre byggingen? Eller er det slik at utslipp alltid trumfer alt, også kostnadssiden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:11· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Norge har hatt for vane å ha en vente-og-se-holdning. Det har ikke alltid vært så veldig bra. Nå er det slik, som statsråden anførte i sitt innlegg og også i sitt svar her, at man har muligheten til å iverksette tiltak etter plan- og bygningsloven § 6-4, statlig plan. Når det gjelder denne type installasjoner som dette representantforslaget bygger oppunder hensikten med, vil vi kunne se at statsråden nå i langt større grad vil ta i bruk statlig plan og plan- og bygningsloven § 6-4 for å effektuere denne type anlegg rundt omkring i det ganske land?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:09· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Kan jeg da tolke statsråden dit hen at han vil sende et signal til Forsvarsbygg, sammen med forsvarsministeren, om at de i større grad kan bruke regelverket i dag til å få dette raskere på plass og raskere i aktivitet? Den åpenbare feilslutningen ligger jo der i dag. De vi kommuniserer med, sier at de ikke opplever at situasjonen er sånn som statsråden anfører. Da er egentlig det enkle spørsmålet: Vil statsråden sende ut dette signalet skriftlig til Forsvarsbygg og andre aktører, slik at dette kommer på bordet og blir tydeliggjort for alle involverte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:07· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Jeg er jo ikke overrasket over det kommunalministeren anfører fra talerstolen her. Jeg har respekt for det, og jeg har også respekt for at du skal forvalte et regelverk. Men det er jo måten du forvalter det på, som er nøkkelen her. Når situasjonen der ute er at stadig flere kommuner, både politikere og administrasjoner, opplever at det er krevende å forholde seg til plan- og bygningsloven når man skal ta stilling til denne type installasjoner, er det en åpenbar mismatch mellom oppfatningen der ute og den oppfatningen statsråden legger til grunn. Så sier statsråden at man da skal bruke statlig plan, gjennom forskrift, og at det ligger et verktøy her som gjør at dere raskere kan gi tillatelser. Det merkelige er jo at i en annen sak som man skal debattere her etterpå, sier flertallspartiene at man skal si mindre ja og mer nei i plan- og bygningssaker. Ser du den åpenbare mismatchen mellom den tolkningen og det du sier i ditt innlegg her?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202618:52· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

  Det er alltid interessant å diskutere plan- og bygningsloven, og litt avhengig av hvem du spør, får du ganske ulike svar. Representantforslaget som er lagt fram nå, må ses i lys av den situasjonen verdenen vi lever i, står i. Vi lever i en tid med en krevende geopolitisk situasjon, og vi lever i en tid hvor Norge absolutt må styrke beredskapen sin og legge til rette for bedre løsninger, mer trygghet og mer sikkerhet for innbyggere og alle dem vi er satt til å forsvare. Det er da et tankekors at jeg opplever at både kommunepolitikere og kommuneadministrasjoner der ute opplever det krevende å forholde seg til dagens plan- og bygningslov når det gjelder å ta stilling til denne typen installasjoner. Et godt eksempel på det, er diskusjonen som gjelder Chemring Nobel, hvor det åpenbart er en stor forskjell mellom hva statsråden og regjeringen legger til grunn, og hvordan de som skal bygge ut denne nye fabrikken, opplever situasjonen. Mellom der har man kommunen som planmyndighet, som opplever det krevende å forholde seg til dagens plan- og bygningslov og den forskriften og den tolkningen som regjeringspartiene legger til grunn. Det er nemlig slik at det sendes ut forventningsbrev fra departementet til statsforvalterne. Statsforvalterne rundt omkring legger innsigelser på bordet, og i tillegg har man en rekke andre aktører som bidrar til at prosessene drar ut i tid, og på den måten forsinker etableringen av denne typen anlegg. Det er det som er hele problematikken her, for i en situasjon som den vi står i nå, med store utfordringer med hensyn til sikkerhet, beredskap og behov for å bygge ut nettopp denne typen installasjoner, må det skje i et langt hurtigere tempo enn det man kan gjøre i dag, sånn plan- og bygningsloven tolkes. Hvis det er slik at påstanden som var i svarbrevet fra statsråden, er at regelverket i dag både med lov og forskrift åpner for det, bør statsråden sende ut et nytt brev til kommunene og til statsforvalterne, som åpner for at man kommer raskere til bordet og raskere i gang med denne typen anlegg. Den oppfattelsen deles nemlig tydeligvis ikke der ute i dag. Dette er ikke noe som er unikt for Chemring Nobel, eller noe som er unikt i denne regionen; dette gjelder over hele landet. Vi vet også at kompetansenivået knyttet til tolkning av plan- og bygningsloven i de ulike kommunene bidrar til en ytterligere usikkerhet der ute. Jeg registrerer at flertallet i denne salen ikke ønsker å stemme for forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre står bak, og som jeg herved tar opp. Det synes jeg er synd, og jeg synes det er skuffende, også av Senterpartiet – som et distriktsparti, og som definitivt bør være opptatt av å legge til rette for utvikling av denne typen installasjoner rundt omkring i det ganske land – som velger å ikke stemme for vårt forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:35· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg er veldig glad for at finansministeren ikke er opptatt av å øke kostnadssiden for boligkjøperne og heller ikke for eiendomsmeglerforetakene, og jeg håper han legger det til grunn i sine vurderinger. I sin plan for Norge sier regjeringen at man skal legge til rette for at næringslivet har stabile og forutsigbare rammevilkår. Nettopp dette er jo et element i den diskusjonen. Man ønsker også å gjøre hverdagen enklere for bedriftene over hele landet. Når man da også i forskriften ønsker å innføre en minste akseptfrist på 30 minutter per bud regnet fra tidspunktet budet mottas hos megler, er det slik at dette skaper noen administrative utfordringer for bransjen. Det vil komplisere kjøpsprosessen for budgiver, gir et merarbeid for meglerforetakene og gjør det vanskeligere å sikre en forsvarlig og effektiv gjennomføring av prosessen. Risikoen ved den tilsiktede gevinsten som tilsynet løfter fram, er altså særdeles stor. Synes finansministeren dette framstår som en forenkling og mindre bruk av administrasjon for eiendomsmeglerforetakene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:33· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Takk for det. Jeg registrerer svaret fra finansministeren, og jeg er godt kjent med de elementene han drar fram. Det er jo slik at når man utvikler nye forskrifter eller forslag, er det i det private alltid lurt å gjøre en kost-nytte-analyse, og det burde man kanskje også i langt større grad ha gjort i det offentlige. I denne saken kan ikke Finanstilsynet sannsynliggjøre at en boligkjøper har lidd tap grunnet for liten eller manglende sikkerhetsstillelse, sånn som det er i markedet i dag. Det er kanskje noen få unntak i et begrenset marked her i Oslo det gjelder. Ifølge Eiendom Norge vil denne endringen føre til en kostnadsøkning på opptil 70 pst. for bransjen, kostnader som i siste instans vil falle på boligkjøpere og -selgere. Det er en rekke sikkerhetsgarantier som allerede er i hevd, altså innskuddsgaranti i bank, forsikringer hos meglerforetakene og skjerpede operasjonelle krav gjennom lov og forskrift. Når det allerede er dyrt å kjøpe bolig i Norge og regjeringen har som mål å bygge 130 000 nye boliger, står dette i grell kontrast. Hvor smart er det da å øke kostnadene for boligkjøperne ytterligere med et sånt forslag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:30· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  «I tråd med regjeringens ambisjon å forenkle vil jeg utfordre statsråden på Finanstilsynet sitt forslag om å øke sikkerhetsstillelsen for eiendomsmeglingsforetakene til 100 mill. kroner, med et minstebeløp på 25 mill. kr. Det vil kunne medføre økte kostnader i bolighandelen for alle parter i handelen, og svekke det effektive norske transaksjonssystemet for kjøp og salg av bolig. Ifølge bransjen selv er denne risikoen håndtert gjennom eksisterende ordninger. Mener statsråden at Finanstilsynet sitt forslag er godt?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:15· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det er noen ganger vi politikere hører det vi vil høre, og det gjorde denne representanten, så jeg skal ta til meg det. Jeg er glad for at vi deler ambisjonen om å forenkle, og det er nettopp det dette handler om for bedriftene der ute, fordi det har en kostnadsmessig effekt. Vi vet også at når det gjelder antall bedrifter i Norge, er majoriteten av det små og mellomstore bedrifter, og det leder meg over til noe annet. Denne regjeringen er veldig opptatt av å få flere folk ut i arbeid, noe vi også deler som ambisjon, for det er en god tanke. Da må vi se litt på hvilke tiltak denne regjeringen iverksetter for å få flere ut i arbeid, når vi ser at den største økningen i statsbudsjettet ligger på ytelser gjennom Nav. Ett tiltak for å få folk ut i arbeid er å lette muligheten for lærlinger til å komme ut i arbeidslivet. Da er det slik at alle bedrifter som ansetter nye medarbeidere i dag, må betale arbeidsgiveravgift. Er det aktuelt for finansministeren og dagens regjering å se på en ordning der man fjerner arbeidsgiveravgiften på lærlinger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:13· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg takker statsråden for svaret, og jeg synes det var interessant at han redegjorde for nedgangen i antall årsverk i SSB, men det interessante her er jo hvor mange årsverk bedriftene må bruke på å innrapportere til offentlige myndigheter. De tallene har ikke statsråden. Nettopp her ligger det også en viss grad av forenkling. Jeg fortsetter på forenklingssporet, for regjeringen satte seg jo et mål om å spare inn kostnader knyttet til pålagte regler og utvikling av offentlige skjemaer, med 11 mrd. kr i løpet av 2025. Isolert sett framsto det som et ambisiøst mål, og å ha en målsetting er vel og bra. Samtidig er det resultatet som teller, og regjeringen selv har estimert resultatet i oppnådd effekt til 7 mrd. kr. Jeg lurer da på om finansministeren anser det som et godt resultat eller god måloppnåelse, og om finansministeren har gjort seg noen tanker om hvordan han og departementet i det kommende statsbudsjettet vil forenkle og redusere kostnadene ytterligere for bedriftene i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:09· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  «I statistikkloven er det et krav om at bedrifter sender inn opplysninger til Statistisk sentralbyrå (SSB), og om de ikke gjør det, kan de ilegges tvangsmulkt, jf. § 20. Det fremstår som urimelig da mange bedrifter opplever strammere økonomiske tider, regjeringen har uttalt at den skal forenkle og gjøre det lettere å drive næringsvirksomhet, og de opplysningene som SSB ber om, allerede finnes i andre offentlige instanser som Skatteetaten, Nav etc. Vil statsråden bidra til å endre kravene i statistikkloven og bidra til å forenkle dagens ordning?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202616:34· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))

  Det er hyggelig å høre at det er ganske bred enighet i salen om at innføring av aksjesparekontoordningen har vært en suksess. Det er det ingen tvil om, og det er mange småsparere der ute som anerkjenner betydningen av dette og verdsetter det med tanke på sin egen sparing. Det er slik at vi er i en verden som er i endring, og vi er også i en verden med stor tilgang på nye startuper og nye tekselskaper som er der ute, og som trenger kapital for å kunne utvikle framtidens arbeidsplasser. De sliter i dag med å få tilgang til denne kapitalen, og derfor ser vi en stor utflytting av den typen bedrifter, f.eks. til Stockholm eller til andre land hvor det ligger bedre til rette for å kunne komme i gang med sin aktivitet, utvikle aktiviteten eller få tilgang til kapital. Dette forslaget har jeg lyst til å si at er veldig bra, og jeg har lyst til å gi honnør til forslagsstillerne som løfter denne debatten. Det er selvfølgelig noen nyanser her som man må se nærmere på, men vi som står bak tilrådningen, er aktivt opptatt av å få dette inn i aksjesparekontoordningen, for vi mener at dette vil stimulere til å gi mer kapital til f.eks. startuper, og gjøre det mer interessant å investere i. I stedet for at en bare kanaliserer kapital til børs, som skjer i dag, vil man altså få breddet ut dette og gi mer igjen for den sparekapitalen som den enkelte legger inn i det. Det er noe risiko i det, men det kan man jo faktisk ta ned, og jeg skal gi finansministeren et par eksempler. Man kunne f.eks. innføre en egen startup-aksjesparekonto for unoterte aksjer. Da kan man sette beløpsgrenser for å redusere faren for misbruk. Man kan også stille krav om tredjeparts verdsettelse av de aksjene som legges inn i denne sparemuligheten. Vi trenger å få fart på investeringer. Vi må tørre å gjøre risiko mer lønnsomt, og vi må tørre å gjøre eierskap mer attraktivt. Vi må gjøre systemene enklere, vi må gjøre dem forutsigbare, og vi må også stimulere til at hver enkelt kan ta sine valg hva gjelder sparing. Hvis man ønsker å bruke sin sparekapital og investere i denne typen selskaper, mener vi det er positivt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202616:02· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om å utrede en økt elavgift for datasentre (Innst. 183 S (2025–2026), jf. Dokument 8:105 S (2025–2026))

  Vi lever i en stadig mer digital verden, der datasentre har blitt en av de viktigste grunnpilarene for både samfunn og næringsliv. De utgjør selve infrastrukturen som gjør det mulig å lagre, behandle og distribuere enorme mengder data – fra strømmetjenester og nettskyer til kunstig intelligens og kritiske samfunnsfunksjoner. Globalt spiller datasentre en avgjørende rolle i digitaliseringen. De muliggjør utviklingen av ny teknologi som kunstig intelligens og stordataanalyse. Uten tilstrekkelig datakapasitet vil innovasjonstakten vi ser i dag, være betydelig lavere. Datasentre gjør det mulig å skalere tjenester raskt, nå globale markeder og levere sanntidsløsninger som tidligere var utenkelige. Datasentre er også tett knyttet til økonomisk vekst. De skaper arbeidsplasser, tiltrekker seg investeringer og bidrar til utvikling av det digitale økosystemet. Mange land konkurrerer aktivt om å tiltrekke seg datasenteretableringer, nettopp fordi de fungerer som katalysatorer for videre teknologisk utvikling. Her i Norge har datasentre vært tema rundt omkring i mange kommunestyrer. Vi har flere naturlige fortrinn som gjør Norge til et attraktivt sted for bærekraftige datasentre. Midt oppi dette vil Senterpartiet med dette representantforslaget innføre en ny elavgift. Forslaget fra Senterpartiet vil medføre økte kostnader for dem som skal etablere og drifte datasentre i Norge. Det vil gi økte inntekter til AS Norge, men samtidig vil det ikke medføre økt kraftproduksjon som jo er den store utfordringen i det norske markedet. Ergo er dette lite annet enn en ny melkeku for staten. FrP er prinsipielt for en lavere elavgift, og vi er imot særavgifter som det dette forslaget søker å innføre. Vi er et parti som er opptatt av et aktivt og godt næringsliv og digitalisering, noe datasentre bidrar til. Vi er glade for at et flertall i komiteen påpeker at en særskilt sats for datasentre kan gi uforutsigbarhet og skape konkurransevridning, og at å innføre en slik avgift nå også kan påvirke Norges attraktivitet som lokaliseringsland for digital infrastruktur og dermed få konsekvenser for digital sikkerhet og næringsutvikling. Fremskrittspartiet kommer heller ikke til å støtte det løse forslaget som ligger i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202614:09· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

  Jeg føler ikke at jeg får et ordentlig svar på hvordan finansministeren vil sikre at Finanstilsynet følger opp dette. Det er litt av det som ligger i intensjonen i det mindretallsforslaget som er fremmet, og som flere representanter har vært inne på fra talerstolen her, når vi ber om at departementet jobber gjennom 2026 med disse retningslinjene. Da er spørsmålet: Vil finansministeren nå, på bakgrunn av debatten og bl.a. spørsmålene fra undertegnede, ta med seg dette tilbake til departementet og kanskje begynne den jobben og være litt proaktiv i forhold til dette, for dette kan bli en problemstilling. Det er gjerne greit å være i forkant istedenfor hele tiden å være i etterkant.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202614:07· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

  Det siste er jeg selvfølgelig enig i, og jeg ser også nyansen eller forskjellen mellom folketrygden og private pensjonsselskaper. Men hele intensjonen her er at vi i denne salen er lovgivere, og da er det slik at vi setter retningslinjene for hva som skal gjelde i markedet. Intensjonen med denne proposisjonen var å fortsette de tidligere reformene innen pensjonsfeltet, men her skjer det altså uten noen tydelig form og klar regulering. Det er ingen tvang til oppjustering, men man stoler på insentiver og retningslinjer som kan oppleves å henge litt i luften, og man ser det fra fripolisetakernes ståsted. Regjeringen sier at ja, mer overskudd skal komme kundene til gode, men ikke via strengere regler. Isteden sier man at det skal komme via insentiver, fleksibilitet og direkte utbetaling. Da er jo spørsmålet, som statsråden selv var inne på, for han sier at man skal følge opp dette når de reglene er utarbeidet: Hvordan vil regjeringen sikre at disse fripolisekundene ivaretas om bransjen ikke følger opp disse intensjonene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202614:05· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

  I proposisjonen er et av temaene fripoliser, og det er noe som engasjerer mange. Det er gjort endringer i 2022 i hvordan overskuddet fordeles mellom buffer og oppjusteringen av pensjon, og i 2024 ble det innført sammenslått bufferfond. Nå blir det sånn at man får en større andel av dette bufferfondet enn man fikk før. Når regjeringen nå legger fram denne proposisjonen, vil ikke regjeringen innføre noe tak på bufferen eller sette minstekrav til nedbygging, men krever at selskapene selv skal lage retningslinjer for bufferfondet. Reelt sett gir det mer fleksibilitet til selskapene og kanskje mindre tvang til å øke denne pensjonen. Kan finansministeren utdype hvorfor man ikke i langt større grad har fulgt opp anmodningen Stortinget kom med rundt dette spørsmålet i siste runde?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:44· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

  Først vil jeg benytte anledningen til å takke saksordføreren for den jobben som er lagt ned, og takke resten av komiteen for samarbeidet. Dette er en sak som handler om noe helt grunnleggende, nemlig tryggheten for folks pensjon. Det snakkes varmt om forbedringer i pensjonssystemet, om fleksibilitet og muligheter og høyere avkastning, men for mange pensjonister oppleves virkeligheten som en litt annen. De siste årene har altfor mange opplevd at pensjonen deres står stille, samtidig som prisene øker. Nå har vi enda en runde med endringer, og spørsmålet er jo ikke hva som er intensjonen, men om dette faktisk vil gi bedre pensjon. Svaret er: bare delvis. Hovedinnholdet i saken er hvordan pensjonsmidler i garanterte pensjonsprodukter, særlig fripoliser, skal forvaltes. Regjeringen foreslår bl.a. endringer i bruken av bufferfond, innføring av såkalt lånt egenkapital og forenklinger for investeringsvalgene. Målet er å gi høyere avkastning og mer fleksibilitet, og det framstår som et godt og rett mål. Samtidig må vi ta inn over oss realitetene, og det er at mange pensjonister over tid har opplevd svak regulering av pensjonene sine. Midler som kunne gitt økt utbetaling, har i stedet blitt stående i bufferfond. Det betyr i praksis lavere kjøpekraft for vanlige folk, for dem som har jobbet et langt liv og forventer en trygg og forutsigbar pensjon. Fremskrittspartiet er tydelig på at pensjon først og fremst er den enkeltes penger. Det er oppsparte midler som tilhører folk – ikke systemet, ikke selskapet og ikke staten. Derfor mener Fremskrittspartiet at regelverket i større grad må sikre individuell råderett, mer forutsigbarhet og reell valgfrihet. Det er krevende at regjeringen på flere områder går bort fra klare, rettighetsfestede regler og i stedet gir mer makt til pensjonsleverandørene gjennom skjønnsbaserte løsninger. Det kan svekke kundenes stilling. Kjernen i utfordringen er enkel: Pensjonen øker ikke nok, og så lenge det ikke stilles tydelige krav til oppregulering, vil dette problemet bestå. Da hjelper det i utgangspunktet lite med tekniske justeringer og nye modeller. Men Fremskrittspartiet er opptatt av at avkastningen skal komme pensjonistene til gode. Overskudd fra pensjonsmidlene må ikke bli liggende i systemet. Det skal bidra til høyere utbetalinger. Derfor løfter vi fram betydningen av tydelige og bindende regler for nedbyggingen av bufferfond, bedre informasjon til kundene og tiltak som sikrer jevnere oppgradering av pensjonsmidlene. Kjernen i dette er at pensjonen skal være til å leve av og være en trygghet den dagen arbeidslivet tar slutt. Det handler om tryggheten til folk. Vi er også av den oppfatning at dette ikke er siste gang vi kommer til å diskutere pensjon fra denne talerstolen og i denne salen. Vi har et felles ansvar for å jobbe fram gode rettigheter for pensjonstakerne der ute, og vi kommer til å bidra i det arbeidet også framover. Denne saken er et steg i riktig retning, men dette er, som saksordføreren sa, en komplisert sak, og det er ikke det siste vi kommer til å se av den. Jeg tar også opp de forslagene som er fremmet av FrP og mindretallet i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:37· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))

  Jeg legger også til grunn at to avtaleparter følger opp avtalen med den gjensidighet som ligger i det. Men vi kan heller ikke fri oss fra at det er utfordringer mellom hvordan vi opplever og vil at et næringsliv skal fungere, og hvordan vår kinesiske motpart gjør det. Når man har inngått en slik gjensidig avtale, må det også være noen korrektive tiltak, gitt at avtalen ikke blir fulgt opp, og da er spørsmålet: Hvordan vil finansministeren sikre at det blir etterlevd, slik at vi kan være trygge på at denne avtalen vi nå har inngått, blir fulgt opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:35· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))

  Jeg har et spørsmål til finansministeren basert på det han sa i sitt innlegg nå. Der tok han opp temaet om OECD og BEPS-prosjektet, og innyndingen av det i avtalen. Det er i utgangspunktet positivt, og det er vi tilhengere av. Men så vet vi at Kina har noen utfordringer knyttet til rettsstatsprinsippet og er ikke det vi kanskje kjenner igjen her i den vestlige sfære. Da er vi inne på utfordringer knyttet til håndheving og informasjonsdeling. Når vi vet at det har vært krevende på mange andre områder, er spørsmålet: Hvordan har finansministeren tenkt å følge opp og sikre at vi kan være trygge på at disse reglene man nå har avtalt, blir etterlevd?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:27· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))

  Først og fremst vil jeg takke saksordføreren for en god og grundig redegjørelse for komiteens arbeid i saken. Som det er sagt fra talerstolen, er dette en sak som har pågått over tid, og man har forhandlet og kommet fram til en avtale som ble inngått for en god stund siden. Det er ikke så mye å anføre fra vårt ståsted utover det saksordføreren var inne på, og det er det sikkerhetspolitiske aspektet i forholdet mellom Norge og Kina. Denne avtalen vil på den positive siden bidra til mer forutsigbarhet for norske selskaper som opererer i Kina, og den kan også bidra til å styrke handel og investeringer. Det er i tråd med Fremskrittspartiets ønske om å legge bedre til rette for næringslivet. Vi må likevel ikke glemme å balansere hensynene opp mot nasjonal sikkerhet og økonomisk selvstendighet, og det er noen viktige parametere i oppfølgingen av en slik avtale framover som vi er opptatt av. Jeg tar opp mindretallsforslaget. Med det følger vi det som ellers er sagt i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 116 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk

  2026-02-26 13:06:37.697 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:158 S (2025-2026), Innst. 455 S (2025-2026)

  Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader

  Fremmet av Hilde Grande (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP), Sylvi Listhaug (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:162 S (2025-2026), Innst. 266 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan- og bygningslov for krig og krise

  Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Himanshu Gulati (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Tom Staahle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:38 S (2025-2026), Innst. 120 S (2025-2026)

  Representantforslag om finansnæringen som næringspolitikk

  Fremmet av Hilde Grande (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP), Tom Staahle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:144 S (2025-2026), Innst. 230 S (2025-2026)

  Representantforslag om innstramminger i familieinnvandringspolitikken

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:180 S (2025-2026), Innst. 315 S (2025-2026)

  Representantforslag om etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Aina Stenersen (FrP), Liv Gustavsen (FrP), Tom Staahle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:232 S (2025-2026), Innst. 301 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet

  Fremmet av Bjørnar Laabak (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Mener statsråden at økte bevilgninger til Husbanken faktisk har ført til flere realiserte boliger, til tross for økte byggekostnader og at ordningen «lån til boligkvalitet» var nær fulltegnet allerede i januar 2026, og vil statsråden vurdere å styrke denne ordningen for å øke boligbyggingen?

  skriftlig

  22. jun 2026

• Vil finansministeren lytte til tillitsvalgte, næringslivet, forskere og rapporter om at avgiften er problematisk og konkurransevridende og hvis ikke, hvilken andre tiltak enn å fjerne avgiften vil regjeringen utføre for å bygge opp flere avfallsforbrenningsanlegg og motvirke nedleggelser?

  skriftlig

  15. jun 2026

• I budsjettenigheten for revidert statsbudsjett 2026 ble oljepengebruken økt med rundt 5 milliarder kroner. Økt oljepengebruk var også primære finansieringsmetode for foregående budsjettenigheter på rødgrønn side de siste årene. Kan finansministeren gi en oversikt over økt oljepengebruk som følge av hvert av budsjettforlikene i Stortinget siden 2021, både i kronebeløp og som andel av utgiftsdekningen i hvert av forlikene?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Hvem vil bære kostnaden for budsjettenigheten i RNB, og hvilken garanti kan finansministeren gi for at dette budsjettet ikke øker presset i norsk økonomi, medfører økt prisvekst og dermed økt rente?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Hvordan mener finansministeren at den reviderte modellen for boligverdsetting er i tråd med Stortingets vedtak om at omleggingen ikke skulle øke den samlede boligskatten, når SSBs beregninger viser at modellen har ført til økt skattlegging, særlig av sekundærboliger?

  skriftlig

  5. jun 2026

• Hvordan vil statsråden og regjeringen sikre at fossilt drivstoff er tilgjengelig i alle landets kommuner både i en ordinær situasjon og i en spesifikk beredskapssituasjon når et stort antall stasjoner avvikles hver eneste måned?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for hvilke vurderinger regjeringen gjorde i tildeling av midler, og hvilken dialog det var mellom selskapets ledelse og medlemmer av regjeringen som medførte et milliardlån til Morrow?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Hvilke konkrete grep tar samferdselsministeren for at en ny rikstunnel realiseres og når kan vi forvente at byggingen starter?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Hvor store tilsagn fikk de to batteriselskapene Freyr og Morrow av det norske virkemiddelapparatet da Frp satt i regjering, hvor mye fikk under regjeringen Solberg etter at Frp gikk ut, og hvor mye har de fått etter at regjeringen Støre tiltrådte?

  skriftlig

  28. mai 2026

• I spørretimen 13. mai utfordret jeg finansministeren på subsidiering av batterifabrikker. Hans svar var at Fremskrittspartiet var for støtte til batterifabrikker, at Mo i Rana «fikk 205 mill. kr i støtte – 190 av dem av Fremskrittspartiet da de satt i regjering, 14 av Støre-regjeringen» og «Støtten til Morrow i Arendal var også støttet av Fremskrittspartiet». Kan statsråden redegjøre for hvor mye støtte norske statlige virkemiddelaktører har gitt til aktører da Fremskrittspartiet satt i regjering, og hvor mye støtte de har fått etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering?

  sporretime

  20. mai 2026