OverStortinget

La meg først takke for et godt og interessant spørsmål. Dette er et veldig viktig tema, og jeg er glad for at representanten tar det opp. Vi har jo vedtatt en prioriteringsmelding her i Stortinget som legger til grunn at prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten normalt skal bygge på et utvidet helsetjenesteperspektiv. Samtidig åpner meldingen for at det i særskilte saker – særlig i saker Stortinget må ta stilling til på grunn av svært store budsjettkonsekvenser – kan være relevant å belyse virkninger for samfunnet som går ut over helse- og omsorgsbudsjettet. Det er jo litt det representanten tar opp i spørsmålsstillingen, der representanten viser til samfunnsøkonomiske vurderinger. Departementet følger nå opp dette arbeidet, etter at Stortinget gjorde sitt vedtak, og ser på hvordan slike virkninger best kan synliggjøres i saker som legges fram for Stortinget framover. Helt konkret vil det typisk være at hvis vi går til Stortinget med forslag om innlemmelse av et legemiddel som har store kostnader, legger en fram for Stortinget også hva som vil være de samfunnsøkonomiske vurderingene, kanskje gevinstene, av å gjøre dette, knyttet til redusert sykefravær, økt arbeidsdeltakelse, redusert behov for dyre, omfattende helsetjenester, osv. Når det gjelder det konkrete temaet legemidler til behandling av fedme, har Direktoratet for medisinske produkter gjort faglige vurderinger av nytte, ressursbruk og budsjettkonsekvenser. Da har de sett på en avgrenset pasientgruppe med alvorlig fedme og tilleggssykdom. Selv om behandling kan vurderes som kostnadseffektiv innenfor et helsetjenesteperspektiv, kan de samlede budsjettkonsekvensene likevel bli svært store. Ettersom budsjettkonsekvensene er svært store, og langt over den fullmaktsgrensen som Stortinget har forutsatt, på 100 mill. kr, er denne saken nå sendt departementet for videre oppfølging, før vi kan legge fram for Stortinget hvordan vi tenker å ta dette videre. Det er bra at det er et stort engasjement for dette temaet. Det gjelder mange. Det er også i en del tilfeller hjelp å få. Det er positivt at legemiddelvitenskapen går framover, at vi forsker, og at nye gjennombrudd skjer. Det er selvfølgelig alltid i saker som dette viktig at vi har en grundig prosess før vi eventuelt fremmer en sak for Stortinget. Det er snakk om store penger. Da må vi vurdere både de finansielle og administrative sidene, og også hvordan vi eventuelt skal organisere et sånt tilbud slik at det gir best mulig effekt for pasientene våre. Vi bør også, siden vi snakker om behandling av fedme, se på hvordan dette eventuelt kan skje i sammenheng med nødvendig oppfølging, for fra erfaringene med disse medikamentene så langt vet vi at de virker mye bedre på lang sikt hvis en også endrer livsstil – gjennom ernæring, fysisk aktivitet, at en kommer seg ut i guds frie natur, osv. Vi bør også se på hvordan vi eventuelt skal ivareta dette i tjenesten.