OverStortinget

Utgangspunktet er at vi skal prioritere alt etter hvor alvorlig det er, hvilken nytte pasienten har av behandlingen, og hvor ressurskrevende det er. Det må heller ikke være noen tvil om dette hvis man blir akutt alvorlig syk – livstruende syk. For veldig mange av de veldig alvorlige sykdommene man i verste fall kan dø av, bruker vi enorme summer på medikamenter i norske sykehus. Det er ingenting som tyder på at våre pasienter samlet sett får noe dårligere tilbud med tanke på tilgang på nye metoder enn det en får i andre land. Alt dette er imidlertid også et budsjettspørsmål. Jeg tror vi kan argumentere for at mange nye metoder vil ha en samfunnsøkonomisk nytteeffekt, og da bør vi selvfølgelig diskutere det mye mer inngående. Nå hadde vi akkurat en sak her i Stortinget hvor vi diskuterte hormonbehandling for damer i overgangsalderen. Det kan ha potensielt store investeringskostnader, men det er kan hende lurt for samfunnet å gjøre det likevel. Vi har diskutert RS-virus, vi diskuterer nye vaksiner, og nå diskuterer vi slankemedisiner. Alt dette har en kostnadsside, og vi klarer ikke å gjøre alt på en gang innenfor rammen av ansvarlige statsbudsjetter. Da må vi altså prioritere.