OverStortinget

Nå som gjennom mange år har vi et intenst håp om at det iranske folket kan få en rettmessig frihet og et rettmessig demokrati. Det er et folk som jeg tror i grunnlaget ikke ønsker konflikt med Vesten, og som ikke har ønsket den utviklingen presteregimet har påført folket – et presteregime som har vært brutalt, som har brukt terror, som har flyttet krigshandlinger fra egne områder til områder rundt for å beskytte eget territorium, og som har gitt næring til konflikter, angrep og også terror direkte og indirekte i Libanon, Syria, Jemen og palestinske områder, rekken er lang. Det som nå skjer, må vi håpe på kan bidra til at det iranske folket får frihet. Det er høyst usikkert om krigen som nå pågår, kommer til å ha den utviklingen. Den usikkerheten tror jeg også kan føre til at situasjonen kan bli verre for mange. Det understreker igjen hvilken uforutsigbarhet krig er. Så mener jeg det er viktig at Norge har sagt fra at det å bruke militærmakt fra et land mot et annet land, følger visse regler. Det er regimer vi ikke liker i verden, men det i utgangspunktet å si at da er det greit å ta beslutningen på egenhånd om å angripe dem med militærmakt, skal vi tenke veldig nøye gjennom. Derfor har vi sagt at dette angrepet ikke er i tråd med folkerettens bokstav. Jeg har samtidig vært opptatt av å si at det er et regime i Iran som har stått ansvarlig for slike handlinger rundt om. Det er et regime som har truet andre land, det er et regime som har vært uklart med tanke på sitt atomprogram, og som har utviklet ballistiske missiler som kan treffe i andre land. Det har Norge vært helt tydelig på – vi har fordømt det, og vi har påtalt det opp gjennom veldig mange ganger. Norge, der vi ligger i geografien og det vi står for, skal heller ikke ta lett på hva som skal til for å bruke makt og militærmakt i en verden, så det ikke skal bli anarki og kaos.