OverStortinget

Denne regjeringen har gitt kraftig uttrykk for sin motstand, kritikk og avstandtagen til dette regimets maktbruk overfor eget folk. Men det har også de siste årene pågått diplomatiske samtaler med USA – også framstilt som «den store satan» fra Irans øverste leder, som nå er drept – for å få til en fredelig løsning på atomspørsmålet. De forhandlingene pågikk helt inn i forrige helg, da dette angrepet begynte. Norge har i den sammenheng også kunnet presse på for å finne en diplomatisk løsning, bruke de kontaktene vi har for å kunne oppmuntre til det. At det ikke har ført fram, mener jeg er en stor tragedie, for nå er krigen der for fullt. Hvis vi skal ha en gransking av denne politikken, er spørsmålet: I de åtte årene Fremskrittspartiet satt i regjering eller var en del av flertallet, snakket Norge med Iran da? Var det stemmer mot dem, eller var det en ensidig boikott og lukket dør? Jeg tror ikke det, og det er klokt, for vi må også snakke med dem vi ikke er enige med, og vi må gjøre det parallelt og sammen med de landene vi deler verdier med, for å få til forandring.