OverStortinget

Jeg tror det nærmeste forholdet Norge har hatt til Iran, var den gangen statsminister Bondevik hadde et veldig nært forhold til daværende president i Iran. Han hadde nær kontakt med ham gjennom flere møter og oppfølgende aktivitet for å forsøke å påvirke den situasjonen som var. Når krigen raser, er det ikke mye Norge kan gjøre for å støtte aktivitet inne i Iran. Når støvet legger seg, får vi se. Det kommer antakeligvis til å være store humanitære behov på grunn av ødeleggelser. Kan Norge på en eller annen måte, alene eller sammen med andre partnere, støtte opp under demokratiske prosesser, er det noe vi normalt mener er riktig å gjøre. Jeg tror mulighetene våre kommer til å være ganske begrensede fordi det er et såpass uoversiktlig bilde og motstridende interesser mellom mange andre tunge aktører i regionen. Vi må bare håpe at det ender der, at krigen ikke kommer til å utvikle seg på en måte som gjør det enda mer uoversiktlig og enda mer kaotisk for 90 millioner mennesker som håper på en bedre framtid.