OverStortinget

Dette er et stort spørsmål – for å si det forsiktig – og i rivende utvikling. I den teknologiske utviklingen og de revolusjonene vi står overfor, er det en energirevolusjon – vi skal skifte energisystem. Det pågår også en teknologirevolusjon. Norge har som mål at Norge skal være blant de mest og best digitaliserte landene i verden innen 2030. Da må vi ha en robust digital infrastruktur, moderne teknologier og trygge tjenester. Så er det samtidig slik at Norge, som resten av Europa, i stor grad er avhengig av noen store teknologiselskaper fra noen få land. Det er først og fremst fordi de har utviklet tjenester med høy kvalitet, god sikkerhet og brukervennlighet som man kan bruke i både offentlig og privat sektor. Jeg vil bare ta ett eksempel: 75 pst. av norske offentlige virksomheter benytter Microsoft som leverandør. Det er ikke bare å si at nå tar vi over det fra norsk side. Så hva gjør vi da for å trygge vår sikkerhet i den verden vi er i? Vi styrker nasjonal kontroll med datasentre og datakraft, som er avgjørende for at vi kan utvikle kunstig intelligens og for trygg lagring av data. Her har vi fått en ny ekomlov og en datasenterforskrift – her ligger vi langt framme. Så investerer vi i kunnskap og kompetanse – vi har tung satsing på kunstig intelligens i samarbeid med privat industri, og på kvanteteknologi for å forstå verdikjedene og redusere kritiske avhengigheter. Og så tar vi for det tredje nå i bruk konkrete verktøy for å støtte utviklingen av norske og samiske språkmodeller, bygget på norske data og norske verdier, som vi så kan bruke. Målet her er at vi skal kunne få en mer robust, trygg og selvstendig digital grunnmur. Men vi kan altså ikke i Europa erstatte, tror jeg, den enorme teknologiske utviklingen som skjer i disse store tekselskapene – det er ingen enkeltaktør som kan gå inn og ta over. Men vi må regulere lovgivningen, og det må vi i stor grad gjøre for å sikre personvern og samfunnsvern sammen med våre europeiske partnere gjennom EØS.