OverStortinget

La meg starte med å si at det er ikke Arbeiderpartiets påstand at Norge er forpliktet til å innlemme EØS-relevant regelverk. Det er jo selve kjernen i EØS-avtalen. EØS-avtalen har vært avgjørende for norsk økonomi, for norsk arbeidsliv, og har vært det i over 25 år. Den har bidratt til høy sysselsetting, reallønnsvekst og sterke offentlige tjenester. Når avtalen gir oss utfordringer, må det etter vår vurdering møtes med politikk, ikke med å si opp avtalen eller ødelegge avtalen gjennom å ikke implementere viktige direktiver. Så til EU-kommisjonens forslag til nye EU-regler om flaskehalsinntekter: Vi snakker her om et forslag fra EU-kommisjonen om endringer i regelverk for transeuropeisk energiinfrastruktur og konsesjonsprosedyrer, også kalt nettpakken. Overordnet er det positivt at EU bidrar til å bygge ut og sikre energiinfrastrukturen i Europa. Det er alle tjent med, også Norge. Samtidig er det grunn til å være kritisk til deler av det som er foreslått, og la meg derfor være tydelig om regjeringens holdning til de delene av nettpakken som har fått oppmerksomhet i Norge så langt. For det første: Regjeringen er svært kritisk til forslaget om at 25 pst. av flaskehalsinntektene skal benyttes til å finansiere felles EU-prosjekter. Flaskehalsinntektene er inntekter som kommer når kraft overføres mellom områder med forskjellig pris. I Norge har flaskehalsinntektene i sin helhet blitt brukt til å redusere nettleien for folk og bedrifter. Regjeringens holdning er at flaskehalsinntektene skal kunne brukes til dette og ikke til å finansiere utbygging av andre nettprosjekter andre steder. For det andre: EU-kommisjonen foreslår en mer sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa. Vi mener det er viktig at hvert enkelt land fortsatt skal ha full nasjonal kontroll og ha myndighet til å beslutte utviklingen av egne strømnett og mellomlandsforbindelser. For det tredje: Vi støtter arbeidet med å legge til rette for effektive konsesjonsprosedyrer for utbygging av fornybar energi og nett. Det trenger vi, og det trenger Europa. Likevel er det viktig å understreke at disse tiltakene ikke skal gå på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser. Uten å forskuttere EU-prosesser er det viktig å påpeke at det er langt fra sikkert at den endelige versjonen vil se ut slik EU-kommisjonen foreslår. EUs 27 medlemsland skal nå forhandle om en endelig versjon av nettpakken, som også må godkjennes av de folkevalgte i Europaparlamentet. Jeg registrerer at det er flere stemmer i andre land som ikke ønsker denne endringen. Først når behandlingen i EU er ferdig, vil vi på norsk side vurdere dette regelverket, om vi er forpliktet til å ta det inn, og hvilke tilpasninger som eventuelt kan være aktuelle. Det er altså en lang vei mellom forslag og en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.