OverStortinget

Den kristne kulturarven og dens høytider, slik som feiring av jul, er en del av norsk kultur og våre tradisjoner. Den er en del av norsk identitet, historie og samfunnsliv og representerer noe som binder samfunnet sammen, uavhengig av hva den enkelte velger å tro på. Skolegudstjenester har i generasjoner vært en del av dette. For mange elever er dette et første møte med kirkerommet og julefortellingen. Det er en måte å oppleve en tradisjon på som har vært med på å forme landet vårt. Julen er ikke bare en dato i kalenderen, den er en fortelling, en tradisjon og en viktig del av vår felles kulturarv. Derfor må det også være rom for at skoler kan markere og formidle norske tradisjoner, bl.a. gjennom skolegudstjenester. Samtidig er det helt avgjørende å understreke at deltakelsen skal være frivillig. Ingen elever skal tvinges til å delta, og det skal finnes gode alternative opplegg for dem som ikke ønsker det. Slik ivaretar vi både respekt for ulike livssyn og muligheten til å formidle en viktig del av norsk kultur. Poenget er nettopp dette: Vi skal klare å ivareta begge deler samtidig, både kultur og valgfrihet. Norge er i dag et mer sekularisert og mangfoldig samfunn enn tidligere. Likevel er kristendommens innflytelse fortsatt tydelig i samfunnet vårt. Mange av verdiene vi bygger samfunnet på, som menneskeverd, likestilling og rettferdighet, har historiske røtter i kristendommens etikk. Skal elevene forstå samfunnet de vokser opp i, må de også forstå denne delen av historien. Derfor kan skolegudstjenester være et verdifullt supplement til undervisningen. Når elevene lærer om jul og kristendommen i klasserommet, kan det også være verdifullt å oppleve hvordan denne tradisjonen faktisk markeres. Utfordringen vi ser i dag, er at det er flere steder der det har oppstått usikkerhet om hva regelverket egentlig tillater. Resultatet er at enkelte skoler velger bort skolegudstjenester, ikke nødvendigvis fordi noen er imot, men fordi man er usikker på om det er innenfor regelverket. Den typen usikkerhet skaper unødvendige konflikter og gjentatte debatter, særlig i førjulstiden. Derfor er det viktig å slå fast noe helt grunnleggende: Loven skal ikke kunne brukes mot skolegudstjenester. Elever som ønsker å delta på en julegudstjeneste, skal kunne gjøre det uten at det oppfattes som et brudd på forbudet mot forkynnelse i skolen. Tydelighet på dette punktet vil gi større trygghet for både lærere, skoleledere og elever. Det vil også bidra til å dempe en debatt som altfor ofte blir mer polarisert enn den faktisk trenger å være. Skolen skal være inkluderende og ta hensyn til at elever har ulik bakgrunn og ulike livssyn, men inkludering betyr ikke at skolen skal bli historieløs eller tradisjonsløs – tvert imot. Skolen skal gi elevene kunnskap om samfunnet de vokser opp i, om historien, tradisjonene og verdiene som har vært med på å forme Norge, og i det bildet har også skolegudstjenestene en helt naturlig plass.