• 19. jun 202609:01· Innlegg

  Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

  På vegne av representantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Erlend Wiborg og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om rammebetingelser for entusiastkjøretøy. Så har jeg på vegne av representantene fra Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tom Staahle og meg selv gleden av å fremme et forslag om endringer i engangsavgiften for kjøretøy. Til sist: På vegne av representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Erlend Wiborg, Tor André Johnsen og meg selv vil jeg fremme et forslag om å øke vektgrensen for førerkortklasse B.

  Les innlegget →
• 18. jun 202616:09· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Skognæringen er svært viktig, den er et stort bidrag og betyr mye rundt omkring i Distrikts-Norge. Derfor vil jeg takke representanten Morgan Langfeldt som tar opp denne saken, og den haster mer enn det kanskje kan virke som. Dette er kjempealvorlig for næringen. Når tømmerterminalen på Lierstranda etter planen stenger ved utgangen av 2027, forsvinner ikke behovet for å frakte tømmer. Vi risikerer at en effektiv og konkurransedyktig løsning for norsk skognæring forsvinner. Leirstranda er Norges største terminal for utskiping av tømmer. Nærmere 1 mill. m³ tømmer og flis går igjennom terminalen hvert eneste år. Tømmeret kommer fra over 100 kommuner, fra Drangedal i Telemark i sør til Rendalen i nord. Dette er derfor ikke bare en lokal sak for Lier eller Drammen, men en sak av nasjonal betydning. Hvis man ikke klarer å finne en god løsning, kan det få store konsekvenser for mange. Norge har gått fra å være nettoimportør til å bli en stor eksportør av tømmer, om lag 40 pst. av det norske tømmeret eksporteres. Det betyr at vi er helt avhengige av effektive transportløsninger og tilgang til sjøen, men terminalen er også viktig for norsk industri. Da jernbaneforbindelsen Norske Skog Skogn ble brutt, kunne leveransen opprettholdes gjennom sjøtransport fra Lierstranda. Bare i 2025 gikk nærmere 100 000 m³ herfra til norsk foredling. Dette viser hvor viktig terminalen er som en sikkerhetsventil når transportlinjene brytes ved stormfellinger, eller når store mengder tømmer må raskt ut av skogen. Uten en ny løsning kan resultatet bli både dårligere avsetning, lavere pris til skogeierne, høyere transportkostnader og svekket konkurransekraft for hele næringen, og derfor har vi dårlig tid. Erfaringene fra forrige runde må være en kraftig advarsel. Den faglige utredningen pekte på Juve som det beste alternativet. Likevel ble løsningen stoppet, selvfølgelig, i den kommunale planprosessen bl.a. på grunn av frykt for mer trafikk på et dårlig veinett. Derfor er det viktig at man har godt samarbeid mellom Samferdsels- og Landbruks- og matdepartementet og statsrådene. Vi kan ikke ende opp igjen på samme sted med en masse gode utredninger, mange møter, store bunker med papirer, men uten at vi får på plass en løsning for tømmerterminal. Næringen gjennomfører nå en utredning sammen med NIBIO og Norconsult, med støtte fra bl.a. Landbruksdirektoratet. Når resultatet kommer i høst, må neste skritt være detaljplanlegging, organisering og finansiering. Jeg hørte statsråden sa at vi ikke kan bruke statlig plan, men hva vil statsråden da gjøre hvis det ikke er lokal vilje til å regulere det anbefalte området en har kommet fram til, til tømmerkai? Hvordan tenker statsråden, som er ansvarlig for denne næringen, og sørger for rammebetingelsene, at man skal løse dette da? En velfungerende havneløsning for utskiping av tømmer er en viktig del av en del av den offentlige infrastrukturen. Uansett hvor den nye havnen blir lokalisert, vil det være behov for betydelige investeringer. Derfor er et stort spørsmål til statsråden: Hvordan vil regjeringen sikre finansiering av en ny havneløsning, hvem man skal samarbeide med, og hvordan man skal klare å få det til på en god måte? Næringen kan ikke vente til terminalen stenger ved utgangen av 2027 før regjeringen finner ut hvem som har ansvaret, og hvordan dette skal finansieres og løses. Det haster nå veldig med å finne en løsning for skogeierne, transportnæringen og ikke minst den viktige norske skogindustrien. Jeg hører statsråden si at det er han og hans departement som nå har fått ansvaret for den nasjonale koordineringen. Det høres jo flott og fint ut, men jeg synes ikke statsråden er offensiv og frampå for å finne løsningen for denne næringen. Statsråden må være mer framme i skoene, være mer på. Det får enorme konsekvenser for veldig mange som driver innenfor skogbruket rundt omkring på Østlandet, hvis vi ikke klarer å få på plass en løsning. Så jeg håper at statsråden kan svare på spørsmålene mine om hvordan man skal klare å finne en løsning, hvordan vi skal klare å få finansiert dette, og ikke minst hvilken rolle han ønsker å ta framover. Jeg tror skognæringen både forventer og håper at vi ser en mer framoverlent og tydelig statsråd. Det er litt synd at noen av de partiene som sier de er opptatt av landbruk og skogbruk, velger å ikke delta i denne viktige debatten, som betyr så enormt mye for veldig, veldig mange i skognæringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202615:49· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Det er artig å høre på Trygve Slagsvold Vedum, spesielt da han dro fram Alta og melkeproduksjon og sa at det ikke ville vært melkeproduksjon hvis FrP hadde styrt. Fremskrittspartiet hadde landbruksministeren i 6,5 år, og det gikk faktisk veldig bra. Jeg var selv som landbruks- og matminister i Alta og så på melkeproduksjon. Det gikk veldig bra, Trygve Slagsvold Vedum. Jeg tror kanskje du må forholde deg litt mer til fakta og hvordan tilfellet var. Hvis man er ute og prater med landbruket nå, tror jeg det er mange ting de er opptatt av, og ikke nødvendigvis bare det Trygve snakker om. Det handler bl.a. om å gjøre noe med skatter og avgifter, som er viktig for landet og folk i hele landet. Det er viktig for landbruket. I motsetning til Fremskrittspartiet kommer Senterpartiet i morgen til å si at fra 1. september skal avgiftene på drivstoff tilbake, som landbruket har vært veldig tydelig på at de er opptatt av at må gjøres noe med. Det betyr mye for landbruket i Norge. Det å redusere matmomsen betyr masse, både for folk og for landbruket. Det å se på andre typer skatter og avgifter Fremskrittspartiet foreslår å redusere, betyr også noe for bonden, og det betyr noe for folk i landbruket. Statsråden prøver hele tiden å fortelle hvor fæle FrP er. Han og hans parti ville fortsette å knekke en masse bedrifter i anleggsbransjen, men også landbruket var opptatt av å redusere drivstoffavgiftene. Arbeiderpartiet stemte imot å gjøre det i Stortinget. Jeg tror landbruksministeren også må gå ut og snakke med de folkene som jobber i landbruket. Mange stortingsrepresentanter fikk beskjed fra dem om at vi må gjøre noe her, fordi det koster så mye for mennesker i landbruket. Det er litt med hvordan man gjør ting. Man kan gjøre ting på forskjellige måter. Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal sørge for å ha gode rammebetingelser, men vi gjør ting på en annen måte enn dem som tror at det bare er å gjøre det på den måten de alltid har gjort det. Vi tror på andre måter å løse dette på – en mye bedre og mye smartere måte. Til landbruket: Fra 1. september risikerer man å få tilbake både CO2-avgift og andre drivstoffavgifter, som kommer til å få store konsekvenser for landbruket og alle andre i dette landet. Når vi i tillegg vet at Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og MDG gjerne vil øke CO2-avgiften til 3 400 kr tonnet, noe som betyr en dobling av drivstoffavgiften, betyr det noe for bonden der ute.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:32· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

  Jeg skjønner det, for det er jo ned i detaljene. Det er allikevel litt vesentlig, og her er det ganske mange statlige penger inne i utgangspunktet. Jeg gir i hvert fall uttrykk for at det er noe vi er kritisk til. Vi oppfattet at dette var en sak som det var viktig å få gjennom i Stortinget, og derfor gikk de rundene ganske fort. Når det gjelder anleggsplasser, vet vi nå at kostnadene øker ganske mye på grunn av klimakrav om nullutslippsanleggsplasser. Kan statsråden si noe om hvordan den situasjonen er for dette prosjektet med tanke på kostnader, men også i hvilken grad det ligger til grunn for gjennomføringen av det? Det startet for en tid siden, så det var kanskje før man startet på den store bonanzaen med å øke kostnadene for å kjøre fram nullutslippsanleggsplasser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:31· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

  Selv om E134 er min hjemvei, får jeg starte med å si at jeg alltid er glad, uansett hvilke veiprosjekter man bygger ut. Det gjør godt. Jeg har altså et spørsmål til statsråden. Det er greit å gå tilbake og se hva som sto i den proposisjonen som ble vedtatt forrige gang. Der står det nemlig, når det gjelder bompenger, at dersom kostnaden går ut over den rammen som ligger der, skal staten ta hele regningen. Når man nå bare øker kostnadsrammen, er det da interessant å vite: Betyr det at også bilistene får økt sin andel av det som må betales i prosjektet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:22· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

  Bård Hoksrud (FrP) [11:22:54] (komiteens leder): E134 er en utrolig viktig vei. I hvert fall for egen del, som telemarking, må jeg nok si at det kanskje er den aller viktigste øst-vest-forbindelsen for veldig mye av næringslivet i mitt fylke og min region. Derfor er prosjektet E134 Røldal–Seljestad et av de prosjektene som også Telemark i mange år har kjempet for å få igjennom, for det betyr mye for totaliteten, selv om det ikke ligger i fylket. Vi har jo hver våre fylker. Mitt og saksordførerens fylkes dilemma er at vi ofte har kjempet for prosjekter som ikke nødvendigvis alltid ligger i vårt eget fylke, men det er viktige prosjekter allikevel, og det er en del av den store totaliteten. For næringslivet betyr det enormt mye at dette kommer på plass, men det er klart at det er en utfordring når man nå ser at det legges opp til å øke kostnadsrammen med 342 mill. kr. Vi kunne sikkert gjerne hatt en debatt om f.eks. anleggsplasser, som det skal være mindre utslipp på, noe vi vet også medfører økte utgifter. Vi i Fremskrittspartiet er veldig klare på at vi ikke støtter bompenger i dette prosjektet. Det gjør vi egentlig ikke her, men vi mener at det ikke er en del av den saken vi har nå, for det handler om å gjennomføre og fullføre dette prosjektet, som det er enighet om at man skal gjøre. Vi ønsker i tilfelle å finansiere det på en annen måte. Jeg håper og tror også at det har vært bra for statsråden å se at dette er et storting som klarer å handle raskt når behovene er der, når det dukker opp noe som Statens vegvesen egentlig ikke kan så veldig mye for, men som skjer fordi det har vært en konkurs i et av de selskapene som skulle levere og gjøre denne jobben. Derfor tror jeg alle er enige om at dette er en sak som det er viktig at man får gjennomført, og at vi ikke risikerer at det skal kunne skje noe med andre selskaper som også er aktører i prosjektet. Jeg synes det er bra at det er en enstemmig komité som nå støtter opp om dette. Jeg vet at noen av og til sier at de elsker noe – jeg vet ikke om jeg skal si at jeg elsker E134, men som telemarking er man i hvert fall nesten der. Dette betyr enormt mye for både næringsliv og folk i fylket, så dette er veldig bra. Når dette er på plass, må vi bare komme videre. Vi har noen andre prosjekter som man kjenner godt til, og som dessverre er utsatt gjentatte ganger. Saggrenda–Elgsjø er utsatt flere ganger fra denne sal. Det håper jeg vi snart kan få gjort noe med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:16· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Det er veldig bra at det nå i hvert fall ser ut som deler av forslagene kommer til å få flertall. Jeg lyst til å starte med å skryte litt av Rødt, som tok dette initiativet og ikke minst tok initiativ til møtet, selv om jeg sa til representanten Sølvberg at det vel er i 13. time å ta det møtet sammen med Magnhild Sørbotten og Birgit Skarstein, som representerer personer som sitter i rullestol, og de utfordringene man møter i hverdagen sin. Jeg er glad for at statsråden også skal møte Birgit Skarstein i morgen – en god representant for dem dette gjelder. Det synes jeg er veldig, veldig bra. Som jeg sa, var vi i ferd med å gå på en ordentlig smell, for vi var i ferd med å tenke at lovverket og det som lå i svaret fra statsråden, var godt nok. Men det er det åpenbart ikke når man prater med dem dette gjelder. Jeg må si at opplevelser som at man må møte opp minst to timer før for å kunne få lov til å komme inn og kanskje få bli med flyet, er ganske spesielt i Norge i 2026. I tillegg hører man at før de to timene har gått – jeg har et eksempel på det – må man ha vist rullestolen i skranken hvor man sjekker inn. Det betyr altså at man må bruke ganske lang tid før man får vist rullestolen, og før de to timene begynner å løpe. Dette er jo noe ingen andre ville akseptert og synes er greit. Derfor har jeg veldig stor forståelse for at de heller ikke gjør det. Det er også litt bra å høre at regjeringen har kommet på bedre tanker. De har vel skjønt at de ville bli i et stort mindretall, for et stort flertall i denne salen er veldig tydelig på at dette vil vi få til en god løsning på. Jeg synes det er trist å høre hvordan mange av dem som sitter i rullestol, faktisk opplever dette. Så er det litt spesielt å høre at MDG sier de er veldig opptatt av dette. Det er bra å høre, men det er jo ikke tvil om at jeg har prøvd meg på rullestol i denne byen, og det er åpenbart at en del av det som handler om byforskjønning og annet som skal gjøre det flotte og finere, ofte ikke nødvendigvis bidrar til at personer med nedsatt funksjonsevne får en bedre hverdag, ofte heller det stikk motsatte. Når det gjelder det som er innstillingen, synes jeg det er litt trist. Det er mange partier som støtter den; jeg skulle veldig gjerne sett at både Høyre og Senterpartiet tenkte seg om en gang til, så vi også kunne fått flertall for den. Jeg er veldig glad for at KrF signaliserer at de blir med på forslagene i innstillingen. Det handler om å ta dette på alvor og virkelig følge opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:06· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Det er godt at statsråden sier at han vil skjerpe praksis, og da forventer jeg at statsråden gjør det. Skarstein, som hadde møte med statsråden, er en av dem som har sendt klage til selskapene – og får ikke svar. Hun har gjentatt det flere ganger. Så sier statsråden at vi ikke trenger en regelendring, men man gjør tydeligvis det, for det blir jo ikke sanksjonert, det blir jo ikke fulgt opp. Hva vil statsråden gjøre nå for at dette faktisk blir fulgt opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:04· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Jeg opplever at statsråden blir veldig byråkratisk i svaret sitt. I innstillingen og forslaget til vedtak, som selvfølgelig dessverre har mindretall i Stortinget, står det – og jeg skjønner vel at han ikke vil det: «Stortinget ber regjeringen foreslå regler som plasserer bevisbyrden hos flyselskapet ved avslag på transport av rullestol, og som pålegger skriftlig og etterprøvbar begrunnelse.» Så vet jeg at statsråden har hatt møte med bl.a. Birgit Skarstein, hvor denne problematikken sikkert var oppe. Er ikke statsråden enig i at man bør kunne forvente å få et skriftlig svar på hvorfor man blir avvist av flyselskapet, og eventuelt bli avvist på flyplassen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:02· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Jeg var faktisk litt i ferd med å bli villedet av statsrådens svarbrev til komiteen, for der så jo alt ut til å være nesten perfekt og alt i orden. Men et møte med et par av dem som står i dette, viste at dette definitivt ikke var så enkelt, og det vet vi også. Derfor er spørsmålet til statsråden: Når man får tilbakemeldinger om at det er den enkelte ansatte som man møter på flyplassen – og kanskje også om vedkommende er i godt eller i dårlig humør – som kan være det som avgjør om man får lov til å bli med flyet eller ikke, og det er jo det dette handler om, da har jeg lyst til å utfordre statsråden på hva han tenker om at det er opplevelsen. Det er ikke slik at det nødvendigvis er sånn, men det er opplevelsen til noen av dem som bruker rullestol i hverdagen sin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:37· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  For det første tror jeg det er greit å ha med seg at det er ganske enkelt å se hva de forskjellige bensinstasjonene tar for drivstoff. Det står ganske godt synlig. Så er alle enige om at det er viktig at det er god konkurranse, at man faktisk sørger for at de avgiftene kommer tilbake til folk – men det blir litt spesielt når jeg hører på representanten Trond Giske fra Arbeiderpartiet. Han kommer alltid med sukkeravgiften, flypassasjeravgiften, osv. Ja, det ble av, men det ble også borte, og det vet representanten veldig godt. Når det gjelder bompenger, vet også representanten at en trenger 50 pst. for å ha flertall i denne sal. Og når man sitter sammen med andre, hender det faktisk at man av og til også må samarbeide med andre partier. Jeg registrerer at han ikke ville svare på dette med dobling av CO2-avgiften og konsekvensene. Han vil ikke svare når det gjelder anleggsbransjen, og hvilke konsekvenser det har for dem. Og når man skal snakke om løfter og ikke løfter, husker vel alle en statsminister og et arbeiderparti som rett før valget lovte rentenedgang. Det har ikke blitt mye rentenedgang siden det, det har stort sett blitt renteoppgang. Løftet var rentenedgang hvis Arbeiderpartiet fikk fortsette i regjering. Så vidt jeg vet, er det sentralbanksjefen og sentralbanken som bestemmer hvordan renten i Norge er, men jeg lurer fortsatt på om Arbeiderpartiet mener det var riktig å sette ned avgiftene, for de stemte imot i Stortinget, eller mener de at det var feil? Synes de det var greit at anleggsbransjen sto i knestående, at folk var i ferd med å miste jobben sin, bli permittert? For Fremskrittspartiets del er vi i hvert fall mye mer glad i at folk er på jobb, tjener lønnen sin og får muligheten til det, enn at de skal gå på Nav. Man har altså en regjering som ikke forstår alvoret, og da forstår Stortinget alvoret og sørger for at man reduserer og fjerner avgifter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:28· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Det er litt fornøyelig å sitte og høre på denne debatten. SV, som egentlig er kjent for at de ønsker høyest mulig drivstoffpris for folk, fordi de mener dette handler om klima og miljø, er her veldig opptatt av å sørge for at det er god konkurranse. Fremskrittspartiet er veldig glad i konkurranse og mener det skal være god konkurranse, men jeg kan liksom ikke dy meg når jeg hører på statsråden, som sier at vi må finne inndekning når man reduserer avgiftene. Det skjønner jeg også og er helt enig i, men da er det veldig dumt at vi har en regjering som egentlig ønsker nesten å doble CO2-avgiften – til 3 400 kr per tonn CO2. Det betyr at statsråden må finne enda mer penger hvis man gjennomfører de økningene, men hvis man ikke gjennomfører de økningene, behøver man ikke å redusere avgiften så mye, for da er ikke summen nesten 5 kr mer per liter drivstoff. Det er det dette handler om. Statsråden vil ikke svare på om hun mener det ville vært greit om drivstoffprisen var høyere. Det er realiteten med Arbeiderpartiet i regjering. Hvis ikke Stortinget hadde overkjørt regjeringen, ville drivstoffavgiften vært mye høyere. Vi hadde en anleggsbransje som sto i knestående. Det synes denne regjeringen – med Arbeiderpartiet i spissen – egentlig var helt greit, fordi de ble overkjørt av Stortinget. Så kommer man tilbake og legger inn noen av de pengene. Ja, det er bra, men det kunne vært interessant om statsråden mener at det er greit, som næringsminister, at det ene selskapet etter det andre som driver innenfor anleggsnæringen, gikk konkurs eller holder på å gå konkurs. Det er fortsatt store utfordringer for mange av dem. Jeg forventer at statsråden kan svare på det, når man blir utfordret i spørsmålsrunden her. Jeg forventer egentlig at statsråden nå kommer opp og svarer på om hun synes det var greit. Det er ikke sånn at dette ikke er en aktuell problemstilling. Det er definitivt en aktuell problemstilling, for det er greit for folk å vite hva denne regjeringen egentlig mener og ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:06· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Jeg skjønte at Senterpartiet syntes det var å prøve seg på en frekkis da jeg svarte opp. Dette handler ikke om å prøve seg på en frekkis. Det handler om å finne ut hva det er som faktisk ligger i forslaget fra Senterpartiet. Det er jo interessant å se. Jeg synes nesten det har vært en svaledans fra det ene ytterpunktet til det andre. Spesielt var replikkordskiftet veldig, veldig nyttig for å finne ut hva det egentlig er som ligger der. Representanten sier at man ikke kunne støtte det ene forslaget fordi det var så mange punkter som ikke var med. Jeg registrerer at de i punkt to også tar opp veldig mye av det som ligger i Senterpartiets forslag. Det er noe som gjelder klausuler om eiendommer, og så gjelder det at man nå har avklart om Avinors rammebetingelser er samme rammebetingelsene for de private som eventuelt skulle kjøpe opp. Det åpner jo for litt mer enn gokartbaner – som det ikke blir noe av – men det betyr også at det er flere andre muligheter. Jeg synes det er litt rart, når det gjelder å belaste Avinors budsjetter med ganske mye penger hvert eneste år om de skal overta. Her er det en mulighet for å sikre at det blir flyplass, for man er tydelig på at man ønsker at det skal være det. At det er private som kan få muligheten til å drive det, synes jeg er veldig bra. Vi er fortsatt litt i tenkeboksen, men vi skal vurdere når vi skal votere etterpå, om vi kommer til å støtte forslaget eller ikke. Vi heller nok mot at vi kommer til å støtte det. Så må saksordføreren gjerne si at dette er ting han har gitt uttrykk for, men dette forslaget kom altså sent i går kveld. Det gir lite rom for en skikkelig, grundig og god behandling i partiene, men det er sånn det er. Det er mulig å komme med løse forslag, og det er helt innenfor, men da betyr det også kanskje at noen trenger litt mer tid til å vurdere hva man skal gjøre. Nå ser det uansett ut som at det blir et stort flertall for forslaget, sånn som partiene har gitt uttrykk for her på talerstolen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:50· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Vi får starte med grønn soloppgang – det har jeg ikke sett før, så det kunne ha vært spennende. Med bakgrunn i svaret fra statsråden som egentlig er imot alt dette, har det tydeligvis vært snekret på bakrommet mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet i Stortinget og Senterpartiet. Statsråden sier at i 2013 var det en topp, og han sier også at siden det har det gått nedover. Det kunne ha vært interessant å høre hva statsråden tenker rundt at Avinor skulle få en ekstra regning, for det vil også være konsekvensen hvis man skal ta dette tilbake til Avinor. Nå er det andre som tar deler av den regningen, og vi vet at med de store utfordringene Avinor sliter med, er det ikke sikkert at det er noen god løsning. Dette er viktig for regionen. Det betyr enormt mye. Det handler om å få folk trygt og sikkert fram og tilbake dit de skal, på en god måte. Da er det spesielt å oppleve at man i trettende time, bare noen timer før vi skal behandle saken i Stortinget i dag, kommer med et forslag hvor det ligger ganske mange begrensninger inne som statsråden ikke helt vil vite hvordan han har tenkt å forholde seg til – han skal forholde seg til det når vedtaket er fattet. For Fremskrittspartiet er det ganske viktig å vite hva det egentlig er vi må akseptere eller ikke akseptere. Til Senterpartiet, som jeg har sett at skal ha ordet etterpå: Man bør begynne å svare på hva det betyr hvis man har bare 34,99 pst. støtte hos kommune – betyr det da at man ikke skal selge, og at det er Avinor som skal overta? Den klausulen om eiendommene hadde det også vært interessant om Senterpartiet fortalte om – hva er det man kan få lov til å ha der, og hva kan man ikke få lov til å ha der? Det med gokartbane på flystripa, det skjønner jeg, men det kunne hende at man kunne ha en gokartbane i tilknytning til arealene på flyplassen fordi man ville sett at det ga potensial for inntekter til det selskapet som overtar her. Jeg begynner jo litt å lure på om man egentlig gjerne skulle ha sett at man ikke fikk flertall for dette. Nå lager man til og med et nytt forslag og har med det som er forslag til vedtak I i innstillingen – det er altså helt identisk, men man legger det inn i det nye forslaget. Man kunne bare ha stemt for det, for det er helt for seg selv, og fortsatt med resten som et eget forslag. Det kunne ha vært morsomt å utfordre Senterpartiet på om det er sånn, for dette er ting Fremskrittspartiet er veldig kritisk til. Er det sånn at Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil akseptere at vi kan ta avstemning punktvis, sånn at Fremskrittspartiet kan få lov til å stemme mot det vi er mot, og for det vi er for, i det forslaget som ligger der? Det håper jeg Senterpartiet kan svare på, for det kan det hende at man kan få flertall. Hvis ikke viser det vel bare at Senterpartiet helst skulle ha sett at man ikke støtter det. Fremskrittspartiet har foreløpig ikke tatt stilling til om vi kommer til å støtte det forslaget som er kommet fra Senterpartiet, eller ikke, men det skal vi høre hva Senterpartiet nå svarer til, og så får vi se hva vi kommer til å støtte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:41· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Dette er interessant, for da har jeg lyst til å utfordre statsråden. Det høres ut som statsråden ikke kjenner til dette forslaget, og ingen av disse punktene. Betyr det at statsråden – eller Samferdselsdepartementet – ikke har vært involvert i det hele tatt i denne prosessen? Det var det statsråden sa nå, at han ikke kjente til det, og at det ikke er vedtatt ennå. Det er vi enige om, men det er nå lagt fram av regjeringspartiet Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet. Arbeiderpartiet står ikke bak forslaget, men de har sagt at de støtter forslaget og har vært involvert i forslaget. Det har blitt sagt fra talerstolen bak her. Da må statsråden svare: Kjenner statsråden til dette eller gjør han det ikke, ut fra hva han svarte i forrige svar på spørsmålet mitt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:40· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Det var ikke akkurat veldig klart og tydelig. Det var én ting statsråden svarte på, men det kan også være annen aktivitet i tilknytning til flyplasser, bl.a. transport, varer og den type ting. Jeg skulle gjerne sett at statsråden var enda tydeligere på det. Hva legger statsråden til grunn i dette med at offentlig eierandel i ny eierkonstellasjon skal være minst 35 pst.? Det er utover det som kreves i aksjeloven for å ha mindretallsrettigheter. Det betyr i realiteten at dersom man skulle ha 34,99 pst., oppfyller man ikke dette. Vil statsråden da ikke gå videre, fordi man ikke oppfyller det kriteriet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:39· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

  Jeg må starte med svarbrevet fra statsråden og regjeringen, som sier klart og tydelig at man fraråder et slikt salg. Man kommer der med en masse kriterier for dette eventuelle salget. Da er det interessant å vite hva statsråden legger i de kriteriene, og hvordan man har tenkt å følge dem opp. Det første gjelder en klausul om at eiendommene kun kan benyttes til luftfartsformål. Kan statsråden utdype hva han legger i det, hvordan han vil følge opp det, og hvilke typer aktivitet man da kan ha av f.eks. hotell eller andre ting for å skape inntekter til dette? Det er ganske viktig å vite hvordan statsråden har tenkt å følge opp det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Offensivt fra FrP, sa representanten Sølvberg. Fremskrittspartiet var offensive da vi satt i regjering. Da økte, nesten doblet, vi samferdselsbudsjettet, og også på jernbane ble det mye mer penger. Da var det ikke sånn som med denne regjeringen, at man gjerne sier at man må bevilge mer penger, men realiteten er at netto er det en nedgang på jernbanebevilgningene med denne regjeringen i forhold til der man var da man overtok. Til SV som er opptatt av at man må drive helhetlig: Før jul, sa representanten Fredlund, fikk SV mer penger inn til jernbane. Det må representanten vise meg. Så sier representanten at man skulle gjerne sett at FrP var mer tydelig og levere alternative budsjettforslag. I FrPs alternative budsjettforslag for 2026 lå det altså mer penger inn til jernbane. Det er fakta og realiteter, så SV bør i hvert fall komme opp på denne talerstolen å fortelle hvor det ble av de pengene, og hvor er de pengene som skulle komme ekstra til jernbane i statsbudsjettet for 2026? – Ingen ting var det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:54· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare om disse togstrekningene – det er stor usikkerhet med tanke på når man faktisk kommer til å gjøre noe, eller ikke gjøre noe, hvilke prosjekter som blir utsatt og hvilke som blir noe av. Det er interessant at statsråden velger ikke å bruke muligheten i replikkordskiftet til å svare på noe så viktig. Så er det morsomt å høre på SVs representant på denne talerstolen, som sier at FrPs forslag gir for enkle svar – det enkle svaret er at vi må være tydelige på om vi skal gjøre noe eller ikke. Men de stemmer for Høyres forslag, som er å vente til Nasjonal transportplan. Jeg skjønner det jo, for alvoret har kanskje gått opp for dem nå når de sitter og skal forhandle med regjeringen, og de ikke får gjennomslag for nettopp å sørge for mer kapasitet og mer bruk av jernbanen i denne regjeringen. Og så til Venstre: Jeg er veldig glad for at Venstre vil støtte forslag nr. 1. Men jeg skjønner ikke hvorfor Venstre ikke støtter forslag nr. 2, men går for forslag nr. 4, som er å vente til Nasjonal transportplan kommer i 2028 og vedtas våren eller sommeren 2028, istedenfor faktisk å handle og være tydelige på at de vil noe. Jeg trodde at når man fremmer et representantforslag, så vil man noe og ikke vente til behandlingen av Nasjonal transportplan, men sånn er det tydeligvis. Rødt vil gjerne ha mer folk på toget, og det er kjempebra. Det er vi helt enige om at er bra. Da burde de virkelig støtte de forslagene som ligger her for å gjøre det. Jeg mener representanten Tom Staahle har argumentert veldig godt for hvorfor man burde støtte Fremskrittspartiets forslag om å ta i bruk bl.a. godsbiten inn til flyplassen. Men nei, det må vi vente på, og det må vi se på. Så er det morsomt at statsråden sier at flere og flere bruker togene. Ja, det betyr kanskje at det var fornuftig å gjøre noen grep, som den forrige regjeringen gjorde, nettopp fordi man ville sørge for mer kapasitet – vi har fått litt konkurranse på sporene. Det er ikke tvil om at alle er enige om at det som skjer på Sørlandsbanen er veldig synd, men det er jo ikke bare fordi det er en annen aktør som leverer – det er de forutsetningene den aktøren har for å klare å levere. Infrastrukturen er sliten og togsettene er slitne og overmodne og skulle vært oppgradert. Når Rødts forslag er å si at Vy skal overta umiddelbart, skjønner jeg godt at Vy ikke ønsker det, for de ser jo alle utfordringene det vil medføre hvis de skulle overta dette. Det viser at det vi gjorde, var fornuftig. Og så er det ting som må gjøres enda mer og bedre, og der er Fremskrittspartiet tydelig og klar: Ikke bare utsett, vær med og handle, folkens!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:43· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden ikke vil snakke om alle de jernbanestrekningene der det er skapt veldig stor usikkerhet nå. Men siden vi diskuterer jernbane, og statsråden har drevet litt gjemsel med media i Vestfold og Telemark, som har ønsket å utfordre statsråden på Vestfoldbanen og alle utfordringene som er der, tillater jeg meg likevel å stille spørsmål om det, for folk i Vestfold og Telemark ønsker å ha tog som faktisk går, og at de faktisk får plass på togene. Jeg ser at man nå har sagt fra Vy at man skal hente tog i Østfold, og spørsmålet er: Betyr det at man skal få et enda dårligere tilbud i Østfold fordi man bare flytter problemene rundt, eller kan statsråden nå garantere at kapasiteten på Vestfoldbanen i morgenrushet blir sånn at det nå blir ti vogner og ikke fem, som man har opplevd i store deler av rushtiden i Vestfold, med overfylte tog der folk har besvimt? Svaret til Vy er at det kanskje er bakenforliggende grunner eller underliggende sykdommer. Jeg synes det er en spesiell tilnærming fra et av selskapene som staten har ansvar for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:41· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Bane NOR sendte tidligere i år ut et dekret om at det vel var 11–13 jernbanestrekninger hvor det enten var utsettelser eller stopp i prosjektene, og at man manglet godt over 2 mrd. kr bare i år for å gjennomføre. Da er det interessant å høre med statsråden om det er derfor han er så kritisk til å bruke den infrastrukturen som allerede er der – fordi han ser at han må kutte ut en rekke jernbaneprosjekter om kort tid fordi det ikke lenger er penger til å gjennomføre de prosjektene som man allerede har sagt skal gjennomføres fra statsråden og regjeringens side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:40· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet foreslår i denne saken å åpne Eidsvoll–Dal for persontrafikk og oppgradere sidesporet ved Hauerseter til Gardermoen for godstransport. I tillegg peker vi på at Roa–Hokksund må vurderes videre med tanke på kapasitet, beredskap og nytte. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor er regjeringen så forsiktig med å ta i bruk eksisterende jernbaneinfrastruktur når vi vet at både behovet for bedre kapasitet og mer robuste løsninger er så åpenbart, også med den veksten som har vært i denne regionen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:13· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Vi har allerede brukt store ressurser på jernbaneinfrastruktur, og vi kommer fortsatt til å gjøre det. Da må ambisjonen faktisk være at den blir brukt, og at den gir mest mulig igjen for folk og næringsliv. Langs de banestrekningene som vi snakker om, bor det mange mennesker som trenger gode transporttilbud. Det finnes bedrifter som vokser, investerer og skaper arbeidsplasser. Da er det naturlig å se på om jernbanen kan spille en større rolle enn det den faktisk gjør i dag. Fremskrittspartiet mener vi må gå fra utredning og vente-og-se til mer handling. Derfor fremmer vi også egne forslag i denne saken. For det første mener vi at strekningen Eidsvoll–Dal på Hovedbanen må åpnes for persontrafikk. Dette er eksisterende infrastruktur i et område som har hatt stor vekst, og da må vi bruke det vi allerede har, på en smartere måte for at folk skal kunne benytte det. For det andre foreslår vi å oppgradere og åpne sidesporet fra Hovedbanen ved Hauerseter inn til Oslo lufthavn Gardermoen for godstransport. Det handler om å legge bedre til rette for næringslivet, avlaste veinettet og bruke jernbanen der den faktisk kan gjøre en praktisk jobb. For det tredje peker vi også på merknadene våre om Roa og Hokksund. Dette er en strekning som kan være interessant med tanke på både kapasitet, beredskap, gods og mulighetene til å avlaste andre deler av jernbanenettet. Men da må det vurderes skikkelig og med mål om å finne ut om det faktisk kan gi den nytten som både folk, næringsliv og togtilbudet på Østlandet trenger. Jeg må også si at det er ikke nok å peke på nye togstrekninger og nye utredninger hvis togene folk allerede bruker, ikke fungerer. Der er det jo bare å se for eksempel på Vestfoldbanen. Der har pendlerne i lang tid opplevd forsinkelser, innstillinger, stappfulle tog og en hverdag der folk rett og slett ikke kan stole på at togene kommer når de skal. Når folk står som sild i tønne om morgenen, når passasjerene ikke kommer seg på toget, og når folk opplever det som utrygt, er det et stort tillitsproblem. Det er akkurat dét som har blitt kjernen i norsk jernbanepolitikk nå, for folk er usikre på om de faktisk kan stole på toget og at toget kommer når det skal. Det hjelper lite med flotte festtaler om grønn transport hvis hverdagen for pendlerne fortsatt er fulle tog, forsinkelser og alternativ transport. Alternativ transport er jo ikke det passasjerene har bestilt. De har faktisk kjøpt billett til et tog som skal gå. Fremskrittspartiet mener derfor at vi må prioritere smartere, vi må ta bedre vare på det vi har, vi må få punktlighet, kapasitet og vedlikehold på plass, og vi må bruke eksisterende infrastruktur der det faktisk gir mening. Vi kommer ikke til å støtte Venstres forslag slik de foreligger nå, men vi mener saken peker på noe viktig. Jernbanen må være et praktisk tilbud for folk flest, ikke bare symbolpolitikk. For Fremskrittspartiet handler om det trygghet i hverdagen, forutsigbarhet for pendlere og sunn fornuft i samferdselspolitikken, og jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:32· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Statsråden sier at hun tror det finnes noen få løsninger. Utfordringen er at det er ganske dyre løsninger, som regjeringen mener det er greit at bilistene skal ta regningen for. Så hører jeg argumentet om at dette har ingen effekt. Men det er jo litt spesielt at både organisasjoner som Trygg Trafikk, bilbransjen og andre sier at dette har en effekt og har konsekvenser. Jeg synes dette er et viktig perspektiv å ha med seg. Spesielt som leder av transportkomiteen og som opptatt av både trafikksikkerhet, veier og samferdsel mener jeg det er viktig at man også har med seg dette. Det vil få konsekvenser for ca. 700 000 biler, og disse bilene er faktisk kjøpt med et sikkerhetssystem som er lovpålagt, som altså er pålagt fra myndighetenes side. I alle disse bilene var dette et system man var pålagt å ha. Produsentene har levert bilene etter det regelverket som man har blitt pålagt av myndighetene, og myndighetene har akseptert teknologien. Og nå skal altså folk, som sagt, risikere å sitte igjen med regningen fordi infrastrukturen stenges før løsningen er på plass. Jeg og Fremskrittspartiet mener at dette ikke er rimelig. Det hadde vært noe helt annet hvis man hadde hatt løsninger på plass allerede i dag, hvis man kunne sørget for at det fantes enkle løsninger som kunne implementeres i bilen uten store kostnader, men det gjør det ikke. Så er jeg ikke veldig overrasket over at MDG og Langballe Dalins forslag som alltid handler om at man skal ha lavere fartsgrenser og andre tiltak som egentlig bare er et middel i MDGs kamp mot bilen og den styggedommen som bilen er for mange i MDG. Det overrasker meg ikke at representanten ikke er mer opptatt av bilistene og konsekvensene for alle de 700 000 bilene som dette kan få store konsekvenser for. Selv om jeg hører både statsråden og andre, så er det laget rapporter som sier at dette har konsekvenser med tanke på å redusere dødsulykkene og antallet hardt skadde i trafikken. Med de tallene vi har sett i år og i fjor, hvor det er en ny utvikling når det gjelder ulykker, hvor det går opp, så er det åpenbart at dette ikke er bra. Fremskrittspartiet er ikke for at det bare skal være tut og kjør, vi er for at vi skal ha riktig fartsgrense på riktig vei, og så skal folk følge de fartsgrensene, men Langballe Dalin og MDGs forslag føyer seg bare inn i rekken i MDGs kamp mot bilistene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:25· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Jeg kan ikke dy meg når statsråden sier at bilbransjen må jobbe konstruktivt for å finne løsninger. Betyr det at statsråden mener at norsk bilbransje og bilbransjen i det hele tatt ikke jobber konstruktivt for å finne alternative løsninger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:40· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Da statsråden la fram denne saken, var det stor skuffelse blant pasientorganisasjoner og mange pasienter i Norge. Jeg bare registrerer at statsråden enten ikke ville eller ikke kunne – kanskje han ikke visste det – svare på spørsmålet om hvor mange pasienter som har fått tilgang etter etableringen av den nye tilgangsordningen om individuell vurdering av behandling, som statsråden var ute og skrøt hemningsløst av i april i fjor. Det kunne vært greit å få vite det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:27· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Når statsråden kommer opp her og skal belære oss, skjønner jeg at han kanskje begynner å få en litt dårlig sak. Da gleder jeg meg til at statsråden skal fortelle meg, siden han innførte ordningen med enkeltgodkjenninger og individuelle vurderinger i april 2025, hvor mange pasienter som siden april 2025 og fram til nå har fått enkeltgodkjenning. Det hadde vært interessant om statsråden kunne fortelle det. Statsråden sier at Norge ikke er et u-land. Det er ingen som har sagt det, men når det gjelder en del medisiner, tar det faktisk mye lenger tid før norske pasienter får medisin enn pasienter fra andre land. Som noen sier, handler dette om prioritering – hva vil man prioritere? Fremskrittspartiet mener at når man nå har holdt på i så mange år og verdien er den samme med tanke på hva et godt liv er verdt, ønsker vi at det skal bli justert opp. De som i sin tid lagde modellen, sa også at det må følges opp. Det har dessverre ikke skjedd. Til representanten fra Høyre: Da må man lese innstillingen fra saken om prioriteringsmeldingen, og den har jeg her. Der står det klart og tydelig at Fremskrittspartiet stemte imot II i tilrådingen fra komiteen, som flertallet gikk inn for, og som egentlig og i stor grad er mye av det samme som flertallet i denne saken ønsker å gå inn for, bortsett fra at da skulle det være en hurtigutredning, som viste at man ikke ville dette. Nå skal man ha en lengre utredning, som skal vare til 2027. Da skal man få en delrapport, og så skal man vente til 2028, når den endelige rapporten skal være ferdig. Det betyr at det er pasienter som ikke kommer til å få medisin fordi vi har en slik regjering og et slikt stortingsflertall. Heldigvis har Senterpartiet nå sagt at de vil støtte Fremskrittspartiets forslag om å oppjustere fra 2016 og fram til nå. Flertallet her er imidlertid ikke der, men de er veldig høy og mørk ute i mediene. Enten må de slutte å være så høy og mørk der ute, eller så må de begynne å stemme for forslag som handler om at mennesker i Norge med livstruende eller andre alvorlige sykdommer skal få medisin raskere. Statsråden må gjerne gjøre narr av WAIT-rapporten og andre ting, og at vi bruker det, som han prøver å gjøre, men det dokumenterer jo at det er en del forhold rundt norske medisiner og når norske pasienter får medisiner, som gjør at vi dessverre er langt fra å være høyt oppe når det gjelder den gode statistikken. Vi gjør det faktisk veldig dårlig. Det må man i denne salen ta inn over seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:06· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Det er ganske utrolig å høre på enkelte representanter som er oppe på denne talerstolen. Statsråden har helt rett. Statsråden har levert det stortingsflertallet ba om. Fremskrittspartiet advarte mot det vi dessverre faktisk ser nå. Høyre sier fra denne talerstolen at de ikke fornøyd med det regjeringen holder på med. Hvorfor skal de da sørge for at de skal fortsette å holde på med det i to år til? Det betyr at i de to årene er det mennesker som ikke kommer til å få medisin som er livsviktig, fordi man ikke har pris- og lønnsjustert kostnadene. Det var i 2015 vi innførte denne ordningen. Nå er vi i 2026. Det er elleve år siden. Når den ikke har blitt prisjustert på elleve år, betyr det at hva et godt menneskeliv er verdt, har blitt redusert i elleve år. SV står på denne talerstolen og sier at det er en tålmodighet, men at den ikke er ubegrenset. Men det er tydeligvis helt greit å vente to år til før man i det hele tatt skal konkludere. Dette mener jeg betyr at flertallet i denne salen, til tross for advarsler i fjor, fortsetter og vil at regjeringen skal gjøre akkurat det samme – bortsett fra at de skal lage en litt større utredning, litt mer av å se hva man skal gjøre, og det skal altså gå to år til. Mennesker kan risikere å dø fordi de ikke får medisinen de trenger fordi hva et godt menneskeliv er verdt, er mindre nå enn det var for 15 år siden. Det er det denne saken egentlig handler om. Det provoserer meg ganske mye når noen reagerer på det de selv har vært med på. De har støttet dette. Gå inn og se på prioriteringsmeldingen fra i fjor og vedtaket der, og se forslaget til vedtak som flertallet står bak i dag. Det er egentlig veldig, veldig likt. Hvis noen av de partiene som var kritiske, og som dessverre ikke lot seg overbevise – hvis partiet Høyre hadde blitt med den gangen, tror jeg også Senterpartiet hadde blitt med den gangen, og da hadde det vært flertall for ikke å få denne ekstrarunden som nå blir en strafferunde med det nye forslaget i dag. Dessverre er det pasientene det går ut over. Jeg håper noen tenker seg om før de skal votere over saken i morgen, og faktisk støtter Fremskrittspartiets forslag, som er klart og tydelig. Hva et godt menneskeliv er verdt, er mer i 2026 enn det var i 2015, da ordningen ble innført.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:22· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Jeg trodde jeg hadde sagt det meste om denne saken i den forrige saken, men når jeg hører på representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet, som belærer og er litt arrogant mot stortingsflertallet som mener noe om dette viktige temaet her, får det meg faktisk til å ta ordet. Med 53 representanter i denne salen bør man ikke forsøke å belære når man kan få et stort flertall imot seg. Derfor er jeg veldig glad for at det i denne saken her blir flertall mot regjeringen og MDG. Jeg synes det er viktig, for i den forrige saken var en Arbeiderparti-representant oppe og skrøt av at det var Arbeiderpartiet som startet dette, som satte i gang barnevaksinasjonsprogrammet og voksenvaksinasjonsprogrammet, og skulle ta æren for dette. De startet allerede i 1952, samme året som vi hadde OL i denne byen og dette landet. Var ikke andre partier nok opptatt av dette? Jo, Fremskrittspartiet har vært opptatt av dette i lang tid, men vi ble etablert over 20 år etter 1952. Det er litt vanskelig å være for noe før man faktisk er født. Heldigvis ønsker man nå å sørge for at spedbarn skal få denne vaksinen, og det er jeg kjempeglad for, men man må også se på Arbeiderpartiet og MDGs forslag. Det er sånn: «Stortinget ber regjeringen, senest innen utgangen av 2026, komme tilbake til Stortinget med en plan for innføring av RSV-vaksinering/antistoffbehandling for sped- og småbarn.» En plan – det er ingen forpliktelser. Som vi dessverre altfor ofte ser med Arbeiderpartiet i sånne saker, er det utsettelse og å late som om man handler, mens man egentlig ikke er så positiv. Jeg regner med at statsråden følger opp stortingsflertallet, som sier at man ønsker å ha dette på plass denne høsten her. Da klarer man helt sikkert å få på plass pengene også. Jeg synes Kristian Eilertsen forklarte veldig godt at det er muligheter hvis det er vilje, og i denne salen er det vilje til å sørge for dette – mot Arbeiderpartiets vilje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:15· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Jeg liker å fyre opp folk. Det er morsomt å høre Arbeiderpartiet, som later som at det var Arbeiderpartiet som innførte dette. Det var litt vanskelig for Fremskrittspartiet, for det partiet ble jo stiftet i hvert fall 20 år etter 1952. Jeg var ikke født i 1952, så det var litt vanskelig for meg å være med og heie på barnevaksinasjonsprogrammet den gangen. Jeg opplever at det er veldig bred enighet om vaksinasjonsprogrammet – alle er enige om det. Det som er utfordringen, er hvor raskt man skal få implementert, og hvor raskt man skal få muligheten til å få tatt disse vaksinene. Til representanten fra Rødt: Jeg klarer veldig godt å lese hva som står i forslaget fra Rødt. Jeg har også registrert at representanten Seher Aydar flere ganger har vært ute og nevnt vaksiner man mener bør komme med i vaksinasjonsprogrammet. Da har man muligheten til å stemme for noe som sørger for at det skjer raskere. Men Rødt har jo egentlig blitt en pusekatt, eller et eller annet annet, hvis man ser på de alternative budsjettene, og hvordan man jobber med dette, så jeg er ikke så overrasket over at representanten Aydar ikke vil være med. Men ut fra uttalelser og diskusjoner og debatter jeg har vært med på, burde representanten fra Rødt hive seg med på forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som er veldig gode forslag. Til representanten fra Senterpartiet, Kjersti Toppe: Blant dem som virkelig har kjempet for at helvetesild skal komme inn i vaksinasjonsprogrammet, er Senterkvinnene, og det har de gjort i mange år – kjempebra! Da kunne jo Senterpartiet vært med og støttet forslag som ville sørget for at vi kunne gjøre dette raskere. Forskjellen er kanskje at noen vil mer og er litt yngre, men da må man jo jobbe for å få inn nye vaksiner, da, sånn at vi viser at det er viktig. At man kan forebygge og hindre at man blir syk, betyr faktisk veldig mye for mennesker. Jeg tror de fleste kjenner noen som har hatt sykdommer som kunne vært forhindret hvis man hadde fått vaksine. Alle har ikke en lommebok som gjør at de kan betale for det. Stortingsrepresentanter har stort sett det – også mange andre – men for veldig mange er det å betale for vaksine, noe man ikke har råd, eller ikke kan prioritere å bruke pengene sine på. Dette har vært en morsom debatt. Statsråden sa at han syntes det var litt lite penger, men, som jeg også sa, jeg tror at noe av dette faktisk kunne bidratt til å redusere utgiftene for samfunnet, f.eks. vaksine mot RS-viruset, som rammer spedbarn. Det ville vært bra for folkehelsen, i hvert fall for barna.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202618:00· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Det er interessant å høre på debatten – alle er nå veldig positive. Jeg syns det er bra at statsråden sier at han er stolt av folkehelsepolitikk, og at det er viktig. Det tror jeg vi er ganske enige om. Så er det slik at noen tror at påbud, forbud og regulering er det beste og det som virker, mens andre faktisk tror at mennesker klarer å ta gode valg og klarer å gi barn gode verdier med seg når det gjelder hvordan man skal gjøre ting. Når statsråden sier han er opptatt av barn og unge, trodde jeg at også spedbarn var barn. Nettopp en av vaksinene vi snakker om, RS-vaksinen, vil ikke statsråden være med på å innføre nå, men den betyr enormt mye og er bra for folkehelsa til spedbarna våre. Det er morsomt å se forslag 7 fra Rødt og SV. Dette ser ut som handlekraft: Man skal finne ut hvilke vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet. Det er å slå opp på internett, det – det står på Folkehelseinstituttets sider hvilke vaksiner de anbefaler, så det kan ikke være veldig vanskelig. Da er det egentlig ikke så veldig mye offensivt med forslaget til SV og Rødt. De har blitt så forsiktige fordi de tydeligvis har inngått noen avtaler med regjeringen. Jeg skulle gjerne også sett at Kjersti Toppe, som også var mer på her og virkelig ville, var med på Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag, der en faktisk både vil være mer på og også få til noe. Vaksine mot helvetesild er anbefalt av FHI, de mener vi bør innføre det, og det betyr at vi bør gjøre det så fort som mulig. RS-vaksine er anbefalt, og det er neste sak vi skal behandle. Der ser det ut til at et flertall vil overkjøre regjeringen, og det er jo bra, men det viser altså at Rødt og SV ikke er veldig offensive når de ber om å finne ut noe man bare kan finne oversikt over ved å gå på internett og skrive inn FHIs internettadresse. Forslaget og vedtaket fra flertallspartiene viser egentlig bare at det er den samme debatten vi har hatt gang på gang i denne salen, og det er det mange partier som er veldig for, men når man ønsker å ha hurtigspor og ønsker å gjennomføre, er ikke viljen like god. Det er veldig spesielt når det er vaksiner der som faktisk sannsynligvis vil bidra til at kostnadene går ned for samfunnet og være en besparelse. Det burde man i hvert fall være positiv til, å heie på de vaksinene, men så er det tydeligvis ikke så viktig – det er lommeboken som kan betale likevel for både SV og Rødt. Nå klarte jeg sikkert å provosere noen, og det er godt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202617:55· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

  Statsråden gjentar veldig ofte at det handler om å forebygge. Det er sånn at hver gang man skal forebygge, kommer det forslag til påbud, forbud og reguleringer – alt som andre skal fikse. Her kan man altså få til ting. Det er anbefalt å iverksette og implementere flere vaksiner, fordi man mener at det kan spare samfunnet for penger, og ikke minst spare den enkelte for masse lidelse. Hvorfor er statsråden plutselig så vanskelig med å innføre vaksiner, som er positivt og kan redusere kostnadene for samfunnet, men veldig glad i påbud, forbud og å gjøre det vanskelig for folk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Fensfeltet er jo en fantastisk mulighet. Det handler om sikkerhet, det handler om beredskap, og det handler om industri. Det handler om hvorvidt Norge og Europa skal være avhengig av Kina for kritiske råvarer i årene som kommer, eller om vi skal ta i bruk denne unike, fantastiske muligheten vi har her. Sjeldne jordarter brukes, som alle vet, i forsvarsindustri, teknologi, energi og elektronikk, og de er en viktig del av det moderne samfunnet. Når verden blir mer urolig, blir kontrollen over slike råvarer enda viktigere. Derfor er Fensfeltet i Nome en stor mulighet, ikke bare for Telemark, men for hele Norge og for Europa. Da må vi slutte å behandle det litt som en vanlig plansak. Jeg opplever at regjeringen endelig gjorde det. Vi mener at Fensfeltet er et prosjekt som det er viktig at får høy nasjonal prioritet. Det er bra, som jeg sa, at regjeringen etter hvert kom til at statlig reguleringsplan er nødvendig, også etter lokalt initiativ fra kommunen, men statlig plan er ikke nok hvis resultatet blir nye år med venting, nye utredninger, nye innsigelser og enda flere nye runder med byråkrati. Vi har sett det før. Engebø og Nussir er prosjekter hvor det tok enormt lang tid før man kom til at det skulle skje noe. Hvis Fensfeltet ender i det samme sporet, mener jeg at vi ikke har forstått alvoret. Dette prosjektet må ha tempo. Det må settes tydelige frister. Statlige aktører må sørge for å trekke i samme retning. Innsigelser må avklares raskt, og regjeringen må sørge for at planarbeidet faktisk får ressursene som trengs. Fremskrittspartiet er derfor med på forslag som peker i riktig retning. Fensfeltet må bli et nasjonalt prioritert prosjekt. Vi må sikre rask framdrift i den statlige reguleringsplanen. Det må jobbes aktivt opp mot både EU og andre europeiske ordninger, og vi må ha kortere konsesjonsprosesser for strategiske mineralprosjekter. Dette handler ikke bare om å hente ut mineraler – dette handler om å bygge industri, arbeidsplasser og verdikjeder. Skal Norge bare eksportere råvarer, eller skal vi faktisk også ta del i videreforedling, teknologi og verdiskaping? For Fremskrittspartiet er svaret klart: Vi må ha ambisjoner om mer industri, også i Norge. Nome kommune og lokalsamfunnet må også føle at de får noe igjen for å være med på dette løftet. Det må lønne seg å være vertskommune for prosjekter som er viktige for hele landet. Arbeidsplasser, inntekter og lokale ringvirkninger må være en del av det. Telemark har gjort det før. Sam Eyde og Kristian Birkeland var med på å bygge industrihistorie gjennom kraft, teknologi og handlekraft. Fensfeltet kan bli en ny industrimotor hvis vi tør å gripe muligheten. Det var gøy å få Fremskrittspartiet med på å sørge for at det ble penger til prøveboring på Fensfeltet i 2017, som sørget for at man har kommet dit man er. Vi trenger handling. Europa trenger sjeldne jordarter. Norge har dem. Telemark kan levere. Da må regjeringen sørge for at Fensfeltet ikke blir utredet i hjel, men faktisk realisert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:33· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  Dette var da en morsom debatt, langt utover det vi kanskje tenkte den egentlig skulle dreie seg om. Det er ingen som er imot at det er smart at man har like løsninger i Europa og Norge, og man ser på flere og flere områder at det blir gode standarder. Det i hvert fall jeg er bekymret for i denne saken, handler om de økonomiske konsekvensene. Statsråden sier at det er TEN-T-nettet det dreier seg om nå, og det er riktig, men det er ganske klare og tydelige forventninger om hvor lang maksavstand det skal være, og det vil ha økonomiske konsekvenser. Ja, jeg satt i salen den gangen vi behandlet jernbanedirektivet, og der var vi definitivt med på å gå en runde til for nettopp å sjekke opp mot Høyesterett og det med votering og alt det der. Det syntes jeg var helt riktig. Det er ikke sånn at jeg er imot alt som kommer fra EU, det er faktisk sånn at EU av og til gjør noen smarte ting. Det er kanskje til og med sånn at hadde det ikke vært for dem, er det ikke sikkert at vi hadde hatt all den oppgraderingen på bl.a. tunneler som er gjort, for der kom det noen krav som gjorde at man satte i gang en ganske kraftig økning i det. Samtidig opplever jeg at noen er veldig, veldig redd for av og til å gjøre noe som kan gå på tvers av det EU mener og det som ligger i EØS-avtalen. Vi vet jo at den eneste gangen hvor Arbeiderpartiet har tatt dissens, gjaldt det postbrev under 50 gram for å hindre at det skulle bli litt konkurranse, så det er litt morsomt. Vi i Fremskrittspartiet tør derimot å utfordre. Vi mener at det er riktig å utfordre direktiver som kommer hit, og det er jo ofte sånn at når man skal utfordre noe, må man gjøre det med en gang når man behandler det. Hvis ikke kan det fort gå galt. Alle husker problemene vi hadde da vi skulle innføre et EU-direktiv om boggi på lastebil vogntog, da holdt vi på å rote det til. Det var også dette med lyskastere osv. som holdt på å bli ganske håpløst med tanke på at verden er annerledes i Frankrike, Spania og en del andre land enn den er i Norge, på norsk vinterføre, osv. Det er en del slikt som gjør at det er viktig at når disse diskusjonene kommer, blir det gjort på en skikkelig og grundig måte, og at man også får lov til å stille spørsmål om det økonomiske og hva konsekvensene blir for norske lastebileiere og norske bilister – og Norge totalt sett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:18· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  Jeg klarer ikke å dy meg. Når vi blir invitert opp til dans, tar vi gjerne den. Som representanten Helleland fra Høyre sa, har vi noe av det aller beste, og vi ligger lengst framme. Forskjellen mellom oss er at for representanten Helleland og Høyre er det viktig at det er de i Brussel som setter kravene og føringene, mens for Fremskrittspartiet er det viktig at det er denne salen som bestemmer. På samme måte er vi opptatt av kostnadene. Hva kommer dette til å koste? Høringsinstanser er også bekymret for kostnadsbildet. At andre ikke er så opptatt av det, får være deres sak. Jeg mener det er viktig å lytte til innspillene som kommer fra andre, og aktørene som har kommet med dem. Jeg synes det er spesielt at det her ligger et krav om maksavstand mellom ladeinfrastrukturen som man ikke vet konsekvensene av med tanke på kostnadsbildet og hva det vil koste å etablere den infrastrukturen. Jeg tror de fleste i denne salen vet at det noen steder vil kunne være veldig problematisk eller i hvert fall veldig dyrt å gjøre det. Da er spørsmålet hvem som skal ta regningen? Dette sa jeg også litt om i mitt forrige innlegg. Jeg vet at for noen i denne salen, er det sånn at noen kostnader ikke er så veldig farlige. Man er ikke engang opptatt av å få vite hva konsekvensene av vedtakene er, mens i andre saker er det veldig viktig å være opptatt av dette. Fremskrittspartiet er ikke mot å bygge ut mer ladeinfrastruktur og at også tungbiler, vogntog osv., skal få mulighet til å ha god ladeinfrastruktur, men vi mener – tydeligvis i motsetning til noen andre – at de beslutningene og bestemmelsene bør vi ta i denne salen, og ikke i Brussel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202610:03· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

  (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Jeg vil først redegjøre kort for saken. Transport- og kommunikasjonskomiteen har behandlet Prop. 71 LS for 2025–2026, om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Forslaget innebærer at forordning EU 2023/1804, den såkalte AFIR-forordningen, gjennomføres i norsk rett. Lovforslaget erstatter dagens lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og inneholder også nasjonale bestemmelser som skal sikre gjennomføring av regelverket. Det legges bl.a. opp til bestemmelser om betalingsløsninger ved lading av elektriske kjøretøy, tilsyn, kontroll, pålegg om tiltak, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Komiteen viser til at samtykkedelen av proposisjonen behandles i Innst. 349 S for 2025–2026, mens lovdelen behandles i Innst. 350 L for 2025–2026. Det er ulike syn i komiteen på om dette regelverket bør innføres i Norge på den måten regjeringen nå foreslår. Flertallet støtter lovforslaget. Fremskrittspartiet gjør ikke det. Så til Fremskrittspartiets syn: FrP er ikke imot at det bygges ut lade- og fylleinfrastruktur, tvert imot skal folk og næringsliv velge nye løsninger, men da må nye løsninger være praktiske, tilgjengelige og til å betale. Vi mener det er feil å binde Norge til et regelverk som flytter mer makt bort fra nasjonale myndigheter og over til EU-regelverk, og som pålegger omfattende krav uten at kostnadene og konsekvensene er godt nok belyst. Det er lett å vedta mål og krav, men de må også være realistiske å gjennomføre og kostnadene må være godt nok belyst. Dette handler ikke bare om ladestolper og gode intensjoner, det handler om strømnett, krafttilgang, investeringer, transportkostnader og beredskap. Det handler om lastebileiere, busselskaper, ladeoperatører, distrikter og vanlige folk, som allerede har merket kraftig prisvekst. Når det i høringsinnspill pekes på utfordringer med strømnett og kapasitet, mener FrP at dette må tas langt mer alvorlig. Man kan ikke bare vedta at infrastrukturen skal komme uten samtidig å ha kontroll på kraften, nettet og regningen. FrP er også kritisk til at proposisjonen legger opp til omfattende fullmakter til regjeringen. Stortinget skal ikke være et ekspedisjonskontor som gir fra seg styring og håper at forskriften blir fornuftig senere. Vi mener Norge må ha størst mulig nasjonalt handlingsrom. Det må være norske behov, norske avstander, norsk beredskap og norsk økonomi som styrer utviklingen, ikke et felles europeisk skjema. FrP ønsker teknologimangfold. Vi mener at staten ikke skal presse alle inn i én løsning før markedet, teknologien, strømnettet og økonomien er klare. Det er viktig for konkurransekraften, for beredskap og for å holde transportkostnadene nede. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at Prop. 71 LS sendes tilbake til regjeringen, og FrP vil stemme imot komiteens tilråding og imot lovforslaget, slik det foreligger. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i Innst. 350 L.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:07· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er jo interessant. Ja, vi er enig i at når det gjelder bil, var det enklere, for vi har hatt regjeringer tidligere, og Arbeiderpartiet har styrt i mange av disse årene, hvor avgiftene for bil har gått kraftig opp, noe som gjør at det var veldig enkelt å redusere avgiftene og dermed ha positive virkemidler for å gjøre noe. Når det gjelder tungbil, er situasjonen en helt annen. Det er mye mindre avgifter til staten, så insentivet for å bruke den måten og de gode tiltakene er litt mindre, med mindre man er villig til å bruke masse penger. Jeg har lyst til å spørre, for jeg utfordret statsråden på et eksempel på Toten, som er en kjempeutfordring: Er statsråden villig til å si at han er villig til å bla opp, at staten skal bidra med 20–30 mill. kr for at man skal kunne klare å få nettilgang til næringslivet, som altså blir pålagt elektrifisering gjennom krav om nullutslipp, spesielt fra offentlig sektor, fordi man forventer at det skal være nullutslipp? Det er over 60 000 registrerte lastebiler og vogntog i Norge, og nesten 60 000 av dem er fortsatt ikke-elektriske. Hvordan tenker statsråden at man skal klare å lykkes med det med så mange biler?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:05· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Dette er interessant å høre. Jeg hører godt hva statsråden sier, men det er interessant å spørre: Hvem skal betale regningen, og hvordan skal man betale den regningen? En ny elektrisk lastebil er mye dyrere i innkjøp. Infrastrukturen koster masse penger, nettilknytning koster, og mange små og mellomstore transportører har ikke de store marginene til å kunne betale den regningen. Har statsråden regnet på hva det vil koste transportnæringen samlet, og kan han garantere at regningen ikke bare sendes videre til lastebileierne og sjåførene? Eller mener denne regjeringen at det er skattebetalerne som bare kan få denne regningen i fanget? Det er konsekvensen hvis man bare skal gjennomføre dette. Man må lage ordninger som gjør at det faktisk er mulig. Noen steder er det ikke engang teknisk mulig. Jeg var på Toten og møtte noen av transportørene der. Der vil f.eks. elektrifisering koste enormt mye penger – mange millioner for å klare å legge til rette for den infrastrukturen. Betyr det at statsråden mener at de bare må flytte bedriften sin til et helt annet sted fordi de skal oppfylle kravet om nullutslipp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:02· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Kan statsråden redegjøre for regjeringens målsetting om nullutslipp for tunge kjøretøy i 2030, hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for transportnæringen?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:50· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bengt Fasteraune og Trygve Slagsvold Vedum om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd (Innst. 305 L (2025–2026), jf. Dokument 8:248 L (2025–2026))

  Drosjenæringen er viktig og betyr mye for mange mennesker i Norge. Den bidrar til pasienttransport, at folk kommer til sykehus, og ikke minst til daglig transport. Man må imidlertid ikke glemme at det har vært store utfordringer i denne næringen i mange, mange år, også tilbake i tid, og det var en av grunnene til at de ble gjort endringer. Blant annet var Forbrukerrådet veldig tydelig på at man ikke kunne fortsette å holde på sånn som man hadde gjort. Det kan nesten høres ut som denne saken handler om man er for eller mot kontroll i drosjenæringen. Det gjør den absolutt ikke. Fremskrittspartiet er for at vi skal kontrollere, vi er for hvit økonomi, vi er for at alle som driver drosje i Norge, skal betale skatt og moms, registrere omsetning og kunne kontrolleres av myndighetene, men vi er ikke for at Stortinget skal vedta at én bestemt teknisk løsning skal være fasiten for all framtid. Det er verdt å minne om hvorfor drosjemarkedet ble endret. Det gamle systemet hadde som sagt store problemer. Forbrukerrådet var bekymret for kundene, Konkurransetilsynet var bekymret for konkurransen, prisene var vanskelige å forstå, det var vanskelig å sammenligne tilbud, og mange opplevde at det var for få drosjer når behovet var størst. Så vi skal ikke gå baklengs inn i framtiden. Samtidig skal vi være tydelige: Ny teknologi er ikke automatisk seriøsitet. En app er ikke et frikort, et globalt merkenavn er ikke en garanti for at skatt, moms og rapportering skjer riktig. Derfor er det viktig at vi har gode og tydelige krav. Turene skal kunne spores, betaling skal kunne dokumenteres, omsetning skal rapporteres, løyve, bil og sjåfør skal kunne kobles, og kontrollmyndighetene skal kunne ettergå det, men hvis dette kan løses med mer moderne kontrollutrustning, som er like god eller bedre enn tradisjonelle taksametre, skal ikke vi på Stortinget si nei bare fordi løsningen er ny. Et taksameter er dessuten ikke bare en boks, det er en kostnad. Det koster å installere, det koster å vedlikeholde, det koster å kontrollere, og hver gang vi legger nye kostnader på næringen, må vi også være ærlige på at kundene ofte ender med å betale enda mer for de turene de skal ha. Det er et problem, når drosjene allerede konkurrerer med subsidierte kolletivløsninger som kan holde prisene nede. Da må man være opptatt av smart kontroll, ikke bare dyr kontroll. Taksameter eller ikke er ikke det viktige her; kontrollen er viktig, sporbarhet er viktig, at skatten betales er viktig, og at kundene får et godt, trygt og prisgunstig drosjetilbud er viktig. FrP vil ha et drosjemarked som er moderne, kundevennlig og seriøst. Vi sier ja til konkurranse, men nei til smutthull og løsninger som gjør sluttsummen dyrere for forbrukerne. Vi sier ja til teknologi, men nei til svart økonomi, ja til valgfrihet, men nei til at noen skal slippe unna kravene som alle andre må følge. Derfor er vi veldig tydelige på at vi ikke støtter et representantforslag som vil at noen veldig få skal kunne ta veldig mye for å selge og vedlikeholde taksametre. Det rammer den enkelte, som prøver å få virksomheten sin til å gå rundt, og som ser at det finnes nye, teknisk gode løsninger som kan ivareta alle de interessene som er viktige for å sikre at man har en ryddig næring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:39· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Det interessante er i hvert fall at tallet på bruer øker for hver gang. Det startet med 600 med Høyre, og så var det 800 i replikkordskiftet, og nå er det oppe i 900 og kanskje opp til 5 500. Så det skjer i hvert fall noe her. Det er tydeligvis framdrift, i hvert fall på diskusjonen om hvilke bruer som skal med. Utgangspunktet for Fremskrittspartiet er at vi er opptatt av at vi ønsker å gjøre noe med dette. Forfallet er 100 mrd. kr på fylkesveinettet, og der er bruene en viktig del av det. Det var kanskje Østfold som var eksempelet som virkelig viste hvor utfordrende det var, men vi har jo hatt Tretten bru, og vi har hatt andre utfordringer når det gjelder bruer, som raser sammen, eller hvor det er prekært behov for å gjøre noe. Jeg oppfatter at det egentlig er det flertallet er veldig tydelig på, at vi ønsker å komme dit. Vi er tydelige på at vi mener at vi ønsker en annen måte å styre dette på. Derfor ønsker vi også at flest mulig bruer skal inn, men når statsråden er med og øker antallet, er jo ingenting bedre enn det. Det er interessant at når representanten Sve vil gi bort noe gratis, skjønner man tydeligvis hvor dårlig og utfordrende det er med disse bruene. Jeg har lyst å si noe til SVs forslag, for det er jo egentlig et forslag som bare skyver tingene foran seg, og så skal man komme tilbake i NTP. NTP er en stortingsmelding og ikke noen stortingsproposisjon eller noen penger. Det er ingen penger der, så det vil ikke være sånn at det kommer en finansieringsplan i NTP. Det kan signaliseres noe om hvordan man har tenkt til å løse dette, men noen plan eller penger er det definitivt ikke. Det har det aldri vært i en nasjonal transportplan. Det er kanskje også noe av utfordringen, at det sjelden er penger i en stortingsmelding – det er bare hva man tenker å gjøre de neste årene. Alle vet jo at det ofte er en utfordring å få ristet ut de pengene fra regjeringen. Jeg synes at statsråden er veldig, veldig bakpå og veldig opptatt av å si at dette er vanskelig, nå må dere være forsiktige og nå er dere i ferd med å gjøre noe ulovlig. Jeg forutsetter at hvis han mener at det er noe som er feil med det vedtaket som flertallet eventuelt fatter nå, må han komme tilbake til Stortinget, og så får vi ta de diskusjonene. Men Stortinget er i sin rett. Når flertallet i Stortinget er enige om at vi ønsker at staten skal ta et større ansvar for bruene, er det det jeg oppfatter at ligger til grunn her. Det er veldig klart og tydelig for statsråden. Han sier at det er vanskelig å forstå – nei, det er ikke vanskelig å forstå. Vi ønsker at staten skal ta et større ansvar for flere av bruene, hvor det er utfordringer. Jeg tror dette blir veldig bra og er glad for at det nå ser ut til å bli et stort flertall for dette forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:10· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Jeg vil fortsatt utfordre statsråden litt, for vedlikehold av broer er teknisk krevende, det er dyrt, og det er små kommuner eller fylker som langt fra nødvendigvis har den samme kompetansen og kapasiteten som det staten og Statens vegvesen har. Hvorfor mener statsråden at det er bedre at dette ansvaret fortsatt skal være spredd utover, og at fylkeskommunene eller kommunene skal ha ansvaret for å ha den kompetansen når vi vet hvilke konsekvenser det kan ha hvis man gjør feil vurderinger hos disse? Statsråden mener sannsynligvis ikke at det ville vært smartere med en todeling. Han vil gjerne fortsatt ha fylkeskommunen, de var veldig for den veireformen som var i 2010. Men ser ikke statsråden at dette pulveriserer og gjør det vanskelig å sørge for at man har kompetansen til å sikre at man tar de rette beslutningene og kan gjøre de rette vedlikeholdsprioriteringene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:09· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Statsråden har hatt en hel uke på seg siden forslaget kom. Da komiteen avga sin innstilling, så man jo kanskje litt hvor dette bar hen. Har statsråden regnet noe på kostnadene? Jeg hører at statsråden nevner 895 til 5 500 broer, mens representanten fra Høyre nevner ca. 600 broer. Her er det ganske stor forskjell på det representanten fra Høyre hadde, og det statsråden nå bruker som det minste og det høyeste antallet. Hvor er dokumentasjonen, og er det mulig å få den oversikten fra statsråden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:08· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Jeg er jo ikke overrasket over at statsråden alltid kommer med alle problemene og sier at dette kan man ikke gjøre. Statsråden sier at man bør regne med omdisponering, og at man tar fra fylkeskommunene. Nå er jo utfordringen at det i dag ikke er midler til en del av disse vedlikeholdskostnadene. Mener da statsråden at det er riktig at man bare skal ta det fra fylkeskommunen når dette egentlig er veier som er bygget av staten og etablert av staten, og gitt at det er infrastruktur under som er statlig, jf. merknadene og argumentasjonen fra Senterpartiet? Hvorfor mener statsråden at man skal ta pengene fra fylkeskommunen når det egentlig ikke er penger til dette i rammene til fylkeskommunen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:49· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Bård Hoksrud (FrP) [18:49:48] (komiteens leder): Fremskrittspartiet mener at veiene i Norge bør håndteres på to nivåer – stat og kommune. Vi ønsker å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og vi mener at dagens tredeling av veiansvaret ofte gjør samferdselspolitikken mer byråkratisk, mer uklar og mindre effektiv enn den faktisk trenger å være. Når noe går galt, blir det fort et spørsmål om hvem som egentlig har ansvaret. Er det staten, er det fylket, er det kommunen? Mens ansvaret sendes rundt i systemene, står folk igjen med dårlige veier, broer som har falt ned, og noe som må repareres. Dette er særlig når noe skjer. Som sagt er det når det plutselig blir veldig dyrt, at problemene blir tydelige. Da kan fylker og kommuner oppleve at de ikke har ressurser til å ta regningen raskt. Det blir usikkerhet om hvem som skal betale, hvem som har ansvaret, og når jobben faktisk kan settes i gang. For dem som bruker veien, er ikke spørsmålet om regningen skal ligge hos staten, fylket eller kommunen. De er opptatt av noe langt enklere: Når er broen trygg, og når kan veien åpnes igjen? Denne saken handler om ansvar. Forslaget er avgrenset. Det handler ikke om at staten skal overta daglig drift av kommunale og fylkeskommunale veier, det handler ikke om brøyting, strøing eller vanlig veivedlikehold, men om vedlikehold av broer staten selv har bygd. Det ligger nå til grunn at det er der det er statlig infrastruktur over eller under broen. Forslaget er nok litt videre enn det, slik Fremskrittspartiet tolker det, men jeg har registrert at Senterpartiet tolker det på den måten. Det er litt som å leie ut leiligheten: Man kan ikke sende regningen for bærebjelken til leietakeren bare fordi det står «ansvar for daglig vedlikehold og vask». Fremskrittspartiet mener det er helt rimelig at staten tar ansvaret, og det må vi også se i sammenheng med historien. Vi var som sagt kraftig imot forvaltningsreformen i 2010, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV flyttet ansvaret for store deler av veinettet over fra staten og til fylkene. Mye av dette dårlige veinettet har store vedlikeholdsbehov og store utfordringer. Det ble solgt ut som mer regionalt ansvar. For mange ble det også større regionale regninger. Derfor er det litt spesielt når staten fortsatt skal kunne bygge, bestemme og etablere store konstruksjoner, men senere skyver vedlikeholdsansvaret nedover. FrP mener det er bedre å rydde opp. Vi vil ha enklere og tydeligere ansvarsdeling. Staten må ta ansvar for viktig overordnet infrastruktur, og kommunen må ta ansvar for det lokale. Fylkeskommunen som mellomnivå mener vi at bør bort. Staten kan ikke bygge broen, klippe snoren, smile på bildet og så sende vedlikeholdsregningen videre noen år etterpå. Når staten har bygd broen og broen er knyttet til statlig infrastruktur, er det helt innenfor at staten også tar vedlikeholdsansvaret. Fremskrittspartiet og jeg er veldig glad for forslaget til vedtak, som sier: «Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen.» Det vil altså si: ikke noen andre forbehold.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:40· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

  Det ville nok vært mer overraskende om representanten Helleland og Høyre hadde snudd. Jeg skjønner også at de har hatt gruppemøter, og jeg skjønner at man kan mene dette prinsipielt, men jeg har lyst til å minne representanten om at Høyre var imot forvaltningsreformen i 2010 og ønsket ikke den. Det betyr vel også at da er det dumt å putte enda mer veier over til dem som fortsatt har veldig dårlig med ressurser til å sørge for å vedlikeholde veiene sine – på en skikkelig og ordentlig måte. Jeg er veldig glad for at vi fikk til et flertall på FOT-rutene, og jeg er veldig glad for at Høyre ville være med på et forslag om Haugesund lufthavn, og jeg håper jo at det kan skje noe der også. Jeg er veldig glad for at Høyre også til slutt ville bli med på et forslag om drivstoffavgifter, selv om det vinglet litt fram og tilbake. Men her er det jo ingen vits i å gjøre det. Du behøver jo ikke å vingle, Helleland, det er bare å bli med! Men jeg skjønner vel at den invitasjonen er kontant avvist, og at man da ikke egentlig forholder seg til at man var veldig imot den forvaltningsreformen som kom i 2010. For egen del er jeg bekymret etter at vi var på komitéreise i Vestfold og Telemark. Der har fylkeskommunen fått beskjed om – de oppfatter det i hvert fall slik – at de kommer til å få den gamle Langangen-brua i fanget, med 10 mill. kr i ekstra driftsutgifter, sannsynligvis uten at staten sørger for at de pengene følger med sånn at fylkeskommunen kan gjøre dette uten at det belaster i resten av fylkesveinettet. Da er konsekvensen at de kan få store bekymringer for fylkesveinettet, som i Telemark allerede er på over 6 mrd. kr i manko. Det er noe av det samme vi ser her. Nå har vi akkurat hatt en diskusjon om nullutslipp og utslipp osv., tidligere i dag, og da var det noen som var veldig opptatt av det, og da er jo veldig dumt hvis man kanskje risikerer å måtte kjøre ganske mange kilometer ekstra med tungbil, som da kommer til å ha utslipp. Men jeg skjønner at Høyre ikke har valgt å lytte til ordførerne sine i Nordland. Fremskrittspartiet har hatt stort trykk fra våre folk lokalt, og vi synes det er riktig at man ikke overfører dette, spesielt med bakgrunn i at vi har vært veldig, veldig kritiske til denne reformen, som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gjennomførte i 2010, og som vi advarte kraftig mot, og som vi også oppfattet at Høyre var med og advarte kraftig mot, og som vi nå kunne gjort noe med på denne strekningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:23· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

  Bård Hoksrud (FrP) [18:23:36] (komiteens leder): Hålogalandsvegen er et stort og viktig samferdselsløft for Nord-Norge, det er det ingen tvil om. Prosjektet vil gi bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet, og det vil knytte regionene tettere sammen. Det er bra for folk som bor der, næringslivet, sjømattransporten, reiselivet og ikke minst beredskapen. Fremskrittspartiet mener at regjeringens vurdering i altfor stor grad bygger på det teoretiske og den praksisen som har vært over lang tid for hvordan man klassifiserer og bestemmer hvor veiene skal. Vi mener at man i for liten grad tar hensyn til reell bruk, beredskap, bosettingsmønster og næringslivets behov i Nord-Norge. Dette er også bakgrunnen for merknaden Fremskrittspartiet og Senterpartiet er sammen om i innstillingen. Rv. 85 er ikke hvilken som helst lokalvei; den er en viktig forbindelse mellom Lofoten/Vesterålen og E6 via sambandet Lødingen–Bognes. Den brukes av folk, næringsliv og sjøtransporten og alle dem som er avhengig av at veiene fungerer hele året. Når det i tillegg pekes på beredskap og reserveløsning i transportsystemet, særlig i en region med værutsatte strekninger og sårbar infrastruktur, blir det for enkelt å si at gamleveien nå bare blir lokalvei, og å skyve ansvaret bort. Det er ikke sikkert at traileren med fisk, ambulansen, bussen, turisten eller pendleren har fått med seg at vi nå plutselig har bestemt at veien er mindre viktig. For folk er veien like viktig dagen etter omklassifisering som den var før omklassifiseringen. I innstillingen peker FrP på at rv. 85 er en avgjørende for næringsliv, sjømattransport, persontrafikk og bosetting, og at nedklassifisering kan gi lavere prioritet, redusert investeringstakt og ikke minst dårligere vedlikehold over tid. Vi er også opptatt av rv. 83 mellom Harstad og Tjeldsund bru. Det er en sentral transportåre for Harstad-regionen, for både daglig pendling, næringstransport og beredskap. Det kan ikke reduseres til en lokalvei bare fordi det passer greit inn for staten. FrP er for Hålogalandsvegen og Nye veier, og vi er for raskere, tryggere og bedre transport i Nord-Norge. Det er viktig. Men vi er ikke for at staten bygger nytt med den ene hånden og skyver ansvar, kostnader og vedlikeholdsutfordringer over på fylker og kommuner med den andre. Det er ikke handlekraftig, det er ansvarsfraskrivelse. Derfor fremmer Fremskrittspartiet sine forslag i saken. Vi mener at Stortinget bør sikre at hele rv. 85 og hele rv. 83 opprettholdes som riksveier også etter åpningen av Hålogalandsvegen. Jeg håper virkelig at Høyre og Kristelig Folkeparti vil ta en vurdering til før man skal stemme i denne saken. Så vidt jeg vet, er vel seks av syv ordførere i Lofoten og Vesterålen høyreordførere. Fylkeskommunen har vel også en ordfører og en byrådsleder fra Høyre. Man burde virkelig lytte til sine egne, for så vidt jeg vet, er de veldig opptatt av at man bør støtte Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Jeg håper at Høyre vil tenke seg om én gang til, og at de vil stemme for et viktig vedtak for regionen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:56· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Jeg ser at det er hersketeknikker, og at når man ikke liker svaret, begynner man å snakke om at man svartmaler. Vi er politisk veldig uenig i dette med bompenger – det er det det handler om. Det er jo morsomt å høre på statsråden, for han har skjønt og lært litt om nederlag i denne salen nå. Jeg tror også statsråden husker at Fremskrittspartiet hadde 16,3 pst. i 2013, ikke 50 pst. En må ha over 50 pst. i denne sal for å ha flertall. Realiteten var at bompengeandelen i veiprosjektene gikk kraftig ned da Fremskrittspartiet satt i regjering. Det er jo det dette handler om. Tydeligvis ville ikke representanten Blikra svare på det, men han synes det er helt greit at man bruker bompenger på en havnefront, og at bilistene skal betale og har betalt 2 mrd. kr for 80 km vei og noen kryss – og ellers har pengene stort sett gått til veldig mye annet. Jeg tror mange i Grenland ikke opplever noen frihet når man får den tregangeren på bussbilletten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202617:45· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Dette er en interessant debatt om nullvekstmålet. I Grenland hadde vi hatt 350 mill. kr til å bedre kollektivtilbudet, gitt at man hadde akseptert dieselbuss istedenfor elbuss. Det ville ikke kostet oss en krone mer, men kunne gitt et mye bedre tilbud, hvis man ikke hadde hatt krav om nullvekstmål, som ligger inne fra denne salen, og som de rød-grønne partiene er så opptatt av. En sier nå at dette ikke handler om å begrense folks mobilitet, men representanten Blikra viste akkurat hvordan holdningen til en del politikere er, når innbyggerne ikke gjør det politikerne vil. Bamble kommune ville ikke være med i Bypakke Grenland, fordi man ikke fikk noe glede av alt det man skulle bruke de pengene på. Derfor sa man nei takk. Hva er svaret da? Jo, man tredoblet prisen for å bruke kollektivt til Grenland for dem som bor i Bamble. Man ville bidra til at andelen som kjører bil, går ned. Nå kommer andelen som kjører bil, til å gå opp, fordi man ble presset med en mye høyere pris for å velge kollektivt. Dette er sånn man holder på. Representanten Gunaratnam snakket om respekt for folk som bor i storbyområdene. De som bor på Stovner eller i andre deler av Oslo, og er avhengig av bilen, er frustrert over den politikken som blir ført av byrådet i denne byen og staten. Man gjør det mest mulig vanskelig for dem som er avhengig av å bruke bilen. Jone Blikra var oppe og skrøyt av 8 kilometer vei i Grenland, men han glemte å fortelle at bilistene betaler 2 mrd. kr for det – 2 mrd. kr i bompenger. Hvis han tar seg en tur ut og prater med vanlige folk, som ikke sitter på rådhusene rundt omkring, på fylkeshuset eller kanskje i denne salen her, for de rød-grønne, får han høre hva man mener om dette. Nå skal man til og med bruke bompenger og bypakkemidler til «Vannkanten», som ikke har noen ting med vei å gjøre i det hele tatt. Det er sånn flertallet her holder på, og det gjør at tilliten blir mindre og mindre hos folk der ute. Man har mål, krav og forventninger som bare handler om å gjøre det mest mulig restriktivt, mest mulig vanskelig. Det er det vi vil ha slutt på. Et eksempel er at en brukte 1,3 mrd. kr på en ekspress-sykkelvei. Det var nesten ikke en politiker som ville reise bort og åpne den veien, fordi alle syntes det var helt høl i huet. Det er realiteten, og det er det dette handler om. Det er sånn flertallet holder på. Dessverre skjer det altfor mye rundt omkring, og denne byen er et ekstremt eksempel på hvor dårlig man gjør det for vanlige folk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:57· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Det er nesten imponerende hvordan enkelte partier klarer å pakke inn bilfiendtlig politikk i pene ord. De sier nullvekstmål, folk merker mer og dyrere bompenger. De sier samordnet arealpolitikk, folk merker færre parkeringsplasser. De sier grønn mobilitet, folk merker at hverdagen blir dyrere, trangere og mer tungvint. Og etter å ha fulgt IKEA-saken i Rogaland, som vi heldigvis fikk avverget, er det enda tydeligere for Fremskrittspartiet at vi må avslutte byvekstavtalene og politikernes iver etter mer restriktive tiltak mot folk. Nullvekstmål betyr at veksten i persontrafikk i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det betyr i praksis at bilen ikke skal få være en likeverdig del av transportløsningen. Den skal begrenses. Men bilen har ikke blitt mindre viktig for folk. Den har blitt renere, tryggere og mer moderne. Elbilandelen øker kraftig. Første gang jeg var på Stortinget, i første periode, snakket vi om 50 000 elbiler i Norge. Nå er vi altså snart på én million elbiler. Det funker, og folk velger det. Hvis man kommer med gulrøtter istedenfor alltid å være ute med pisken og gjøre det vanskelig, synes folk faktisk at det er bra. Det viser altså at det er fullt mulig. Utslippene fra bilparken går som sagt veldig ned. Likevel fortsetter bilmotstanden som før. Da må man spørre seg: Handler det egentlig om miljøet, eller handler om å styre folk bort fra bilen uansett? Fremskrittspartiet mener transportpolitikk må starte med hverdagen til folk. Mange må levere barn, rekke jobb, besøke foreldre, kjøre til trening, handle, drive bedrift eller komme seg hjem etter kveldsvakt på noen av de sykehusene hvor det er svært dårlig parkeringsmulighet for dem som er avhengig av bilen. Og du kan ikke alltid løse alt med bussrutene hjem, for det er ikke alltid at bussen faktisk går, og en sykkelfil som slutter i et lyskryss, er heller ikke løsningen for mange. Vi er opptatt av at vi skal ha bytransportsystemer som virker, kollektivtransport der det er smart og riktig, sykkel og gange der det passer og er smart og riktig, og bil der folk trenger bil, og ikke én politisk fasit for alle, noe som jeg opplever at vi ofte opplever rundt omkring i kommunene og med statens styring når det gjelder å gjøre det vanskeligere, fjerne parkeringsplasser og skape mer trøbbel for dem som er avhengige av bilen for å få hverdagen og livet til å gå opp. Derfor er Fremskrittspartiet veldig tydelig. Vi ønsker å avslutte byvekstavtalene, avvikle nullvekstmålet og etablere et nytt statlig investeringsprogram for bytransport uten bompengejag og uten at bilistene skal straffes ved å finansiere andres prestisjeprosjekter. Vi skal bygge byer for mennesker, ikke for eierne av bomringer og politiske drømmer om at bilen skal bort. Og vi kommer ikke til å støtte Høyres forslag. Vi trenger ikke mer utredninger, vi trenger faktisk handling, og der er FrP er tydelig på hva vi vil handle med og hvordan.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 512 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen

  2026-06-10 13:21:03.94 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:314 S (2025–2026)

  Representantforslag om å øke vektgrensen for førerkortklasse B

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +3 til

  Mottatt

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:291 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg

  Fremmet av Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Bård Hoksrud (FrP), Erling Sande (Sp), Grunde Almeland (V) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • FrP
  • Sp
  • V
  • KrF
  • MDG
  • R
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:284 S (2025-2026), Innst. 357 S (2025-2026)

  Representantforslag om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Bård Hoksrud (FrP), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H
  • FrP
  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:237 S (2025-2026), Innst. 415 S (2025-2026)

  Representantforslag om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:231 S (2025-2026), Innst. 402 S (2025-2026)

  Representantforslag om ivaretakelse av 2G-nettet

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:26 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 97 (om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft)

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Helge André Njåstad (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:86 S (2025-2026), Innst. 159 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:177 S (2025-2026), Innst. 241 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Per-Willy Amundsen (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:173 S (2025-2026), Innst. 240 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på rv. 4

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Finn Krokeide (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:13 S (2025-2026), Innst. 36 S (2025-2026)

  Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:159 S (2025-2026), Innst. 245 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:233 S (2025-2026), Innst. 302 S (2025-2026)

  Representantforslag om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:227 S (2025-2026), Innst. 297 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Mats Henriksen (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:19 L (2025-2026), Innst. 54 L (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle samordningsfellen

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bjørnar Laabak (FrP), Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP), Bård Hoksrud (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:96 S (2025-2026), Innst. 186 S (2025-2026)

  Representantforslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:22 S (2025-2026), Innst. 76 S (2025-2026)

  Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:55 S (2025-2026), Innst. 90 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:35 S (2025-2026), Innst. 93 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:34 S (2025-2026), Innst. 92 S (2025-2026)

  Representantforslag om å prioritere E39 Solavågseidet-Blindheim-Moa

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Mats Henriksen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:115 S (2025-2026), Innst. 218 S (2025-2026)

  Representantforslag om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg-Melhus

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hvilke konkrete trafikksikkerhetstiltak er gjennomført på E134 ved eiendommen til familien i Hjartdal etter mitt skriftlige spørsmål Dokument nr. 15:890 (2020-2021), og vil statsråden nå sørge for at Statens vegvesen raskt gjennomfører ytterligere tiltak som kan hindre at kjøretøy havner utenfor veien og inn mot eiendommen?

  skriftlig

  23. jun 2026

• Ber om en oversikt over ventetid for både førerprøve og kjøretøytekniske tjenester for hver enkelt av Statens vegvesen sine trafikkstasjoner samt hva statsråden vil gjøre for å sørge for at ventetiden ikke øker gjennom sommerperioden?

  skriftlig

  23. jun 2026

• I svar på spørsmål, Dokument nr. 15:2995 (2025-2026), begrunner statsråden skepsisen til økt bruk av HVO og annet biodrivstoff blant annet med manglende kontroll over verdikjedene, samt risiko for feilrapportering og svindel i produsentland. Samtidig legger Regjeringen betydelig vekt på elektrifisering av anleggsmaskiner som klimatiltak. Kan statsråden redegjøre for hvorfor det er grunn til å ha større tillit til eksempelvis sporbarhet og kontroll i verdikjedene for elektriske anleggsmaskiner enn i verdikjedene for biodrivstoff?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Kan statsråden fremvise en oversikt over nominelle og reelle bevilgninger til vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastrukturen for perioden 2005-2026?

  skriftlig

  19. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for konsekvensene for Mantena av forliket om revidert budsjett på både kort og lang sikt når det gjelder økonomi og utviklingsmuligheter innenfor rammen av dagens eierskap og rammebetingelser?»

  skriftlig

  12. jun 2026

• Kan Statsråden fremvise en oversikt over nominelle og reelle bevilgninger til riksveier under både Statens vegvesen og Nye Veier for perioden 2005-2026, fordelt på henholdsvis drift, vedlikehold/fornying samt investeringer?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Statsråden bes redegjøre for kostnadsutvikling og fremdrift for veiprosjektet E45 Kløfta?

  skriftlig

  5. jun 2026

• Regjeringen stiller stadig strengere krav til bruk av elektriske maskiner og nullutslippsløsninger i anleggsbransjen. Samtidig foreligger det faglige analyser som viser at bruk av HVO kan gi tilnærmet samme utslippsreduksjon som elektrifisering i praksis men til en brøkdel av kostnaden, og uten behov for å skifte ut eksisterende maskinpark. Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at faktiske utslippskutt uavhengig av teknologi legges til grunn i offentlige krav og anskaffelser?

  skriftlig

  5. jun 2026

• Stortinget har tidligere bestemt at kuttene i rutetilbudet på Steinberg og Svingen stasjon skal reverseres. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen at vedtakene skal oppheves under henvisning til mulig motstrid med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Kan statsråden redegjøre for om vurderingen av forpliktelsene etter EØS-avtalen er gjort av regjeringen selv eller ESA samt om innsyn i den kommunikasjonen som eventuelt har vært mellom ESA og Samferdselsdepartementet vedrørende Steinberg og Svingen stasjon?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Hvilke vurderinger har justis- og beredskapsdepartementet gjort av de sikkerhetsmessige konsekvensene av økt bruk av tilkoblede elektriske anleggsmaskiner, herunder maskiner fra kinesiske produsenter, i bygging og vedlikehold av kritisk infrastruktur med bakgrunn i Regjeringens forslag til forskrift om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser samt hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre kontroll med data, teknologi og leverandørkjeder i dette markedet?

  skriftlig

  29. mai 2026