Bård Hoksrud (FrP) [14:12:09] (komiteens leder): Dette er en morsom debatt. Jeg har bare hørt positive folk. De har vært her oppe og sagt at dette er et kjempeviktig prosjekt – dette vil vi få til! En representant sa at selv om vi stemmer imot det i dag, betyr ikke det at vi er imot det – vi bare stemmer imot det. Det er ganske morsomt, eller egentlig litt tragisk. Jeg opplevde også statsråden som ganske offensiv. Han sa han ikke nødvendigvis var imot forslaget, men at vi må ha den prosessen man må. Partifellene til både statsråden og representanten Karlsen fra Troms har vært her og sagt det er viktig å fremme dette. Da er det veldig rart at man stemmer imot sine egne, som sier dette er viktig for å sørge for at man kan få behandlet det når Nasjonal transportplan igjen skal behandles i Stortinget. Statsråden sier jo at han har tenkt å gjøre det, og at man er opptatt av å satse på utbygging av samferdsel i Nord-Norge, men man fortsetter å skape usikkerhet om det er et prosjekt man har tenkt å gjennomføre, eller om det skal være et prosjekt som nok en gang skal ut på sin sedvanlige tur. Man vet ikke egentlig hva som kommer til å skje. Jeg synes det er viktig å stille det spørsmålet, for i dag er revidert budsjett lagt fram. I revidert budsjett er det en rekke prosjekter det er kostnadsøkninger på, som ikke er kompensert inn. Vi vet alle i denne salen om Bane NORs famøse utspill om at man skulle kutte, redusere eller stoppe 12–13 prosjekter på jernbanen fordi det ikke var penger. Det er klart at når man skal kjempe for et nytt prosjekt etter at det er svære kutt, ser man at sjansen kanskje ikke er så stor for at dette prosjektet vil komme. Det er den bekymringen jeg har når jeg hører på debatten, når jeg hører hva statsråden sier, og når jeg hører hva representanten fra Arbeiderpartiet sier. Er viljen der til å finne de pengene man trenger, for å komme videre med dette viktige prosjektet lokalt? Jeg håper på dette prosjektet, som kan redusere reisetiden kraftig, som kan være utrolig viktig både for næringslivet, for folk og for bostedsregioner, og som er viktig for Forsvaret. Likevel velger man i dag å stemme imot. Jeg skulle gjerne sett at Senterpartiet også hadde støttet dette forslaget. Man sier man er for, men man skal stemme mot det fordi det tydeligvis er feil parti som fremmer det. Det er veldig synd, for dette er et viktig lokalprosjekt som alle partiene er veldig enige om. (Innlegg er under arbeid)

Statsråden la jo opp til bompengedebatten, og det er morsomt, fordi Fremskrittspartiet – i regjering – er det eneste partiet som virkelig har sørget for at det har blitt mindre bompenger i flere av prosjektene. Vi sørget til og med for at Oslo kommune kunne få penger for å redusere bompengebelastningen for bilistene. Men hva gjorde byrådet og Arbeiderpartiet, SV og MDG da? De sa nei takk, de ville ikke ha de pengene for at det skulle bli billigere for bilistene. I år hadde vi hatt 34,5 mill. kr mer hvis regjeringen ikke hadde kuttet i den ordningen som kunne bidratt til at det ble mindre bompenger for folk. Det er greit at statsråden er litt høy og mørk og prøver å snakke om bompenger og at denne regjeringen er opptatt av bilistene, og at man liksom har et – hva skal vi si – kjærlig forhold til bilistene. Men realiteten er at det er bare ett parti som viser at vi gjør noe med det, og faktisk følger opp, for andelen gikk ned. Vi hadde 16,3 pst., men andelen gikk ned. Det ble fjernet bompengestasjoner rundt omkring i hele landet. Mitt fylke er også et sted hvor Arbeiderpartiet og de rød-grønne – og egentlig fra Høyre og hele veien – synes at bompenger er helt greit. Jeg tror at befolkningen i Telemark opplever at de snart er i ferd med å bli teppebombet av bomstasjoner – med alle de prosjektene som allerede er der, og de prosjektene som kommer der – og det kommer på toppen av dyrtid. Og når folk opplever at bompengeandelen blir så høy, sammen med alle de andre kostnadene, betyr det at den friheten det er å kunne få lov til å bevege seg også med bil, er kraftig redusert. Jeg gleder meg til videre bompengedebatter, men jeg synes det er trist at statsråden her ikke vet hvor mye ekstra det vil koste å utvide med 15 år. Noen var jo opptatt av dette med utredning, og at vi skulle vite konsekvensene av vedtakene. Så skjønner jeg at dette er et forslag som ligger fra Stortingets side, men det hadde jo vært bra om statsråden hadde visst hvor store ekstrakostnadene blir for bilistene ved de forslagene som ligger, om å utvide tiden. Men som sagt: Fremskrittspartiet er opptatt av å redusere bompengene. Vi har lagt inn penger i vårt alternative statsbudsjett for også å redusere bompenger.

Det er veldig artig at statsråden prøver seg på en finte. Jeg minner om at andelen bompenger gikk kraftig ned da FrP satt i regjering. I motsetning til denne regjeringen reiste vi faktisk til Finnmark og fjernet bomstasjoner som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet m.fl. hadde vedtatt at skulle etableres, f.eks. Alta bru. Vi reiste til Telemark, og noe av det første vi gjorde da vi overtok, var å fjerne bomstasjoner som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og andre hadde stemt for at skulle komme dit. Så det er altså en stor forskjell. Noen ønsker at bompengene gjerne kan stå der, og de ønsker mer av dem, mens andre viser at de er imot dem og foreslår å kutte dem. Så har jeg lyst å utfordre statsråden: Det er jo noen som ønsker å utvide nedbetalingstiden. Kan statsråden si hva ekstrakostnadene blir ved å utvide fra 15 til 30 år i innkreving og rentekostnader? Det kunne det vært interessant om statsråden kunne si noe om det, for det kunne han veldig godt i en sak vi behandlet i Stortinget i forrige uke.

Statsråden sier hele tiden at dette er forankret i lokalpolitiske vedtak. Det høres jo flott og fint ut, men er statsråden enig i at verden har endret seg litt etter at dette prosjektet ble vedtatt? Man ser nå konsekvensene og kostnadsveksten som folk opplever, ikke bare når det gjelder bompenger – som jeg opplever at denne statsråden synes er helt greit. Forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er at vi, da vi satt i regjering, gjorde alt vi kunne for å få ned bompengene. Man må ha et flertall for å få det til, mens jeg opplever at denne statsråden alltid er imot. Er han enig i at det begynner å bli en grense for hva folk faktisk kan betale i bompenger, når man ser bommer sprette opp som paddehatter rundt omkring i hele landet?

Saksordføreren sa at vi nok en gang skal behandle en bompengesak i Stortinget. Ja, det er ikke så rart, for nå begynner det faktisk å bli ganske tøft for veldig mange mennesker der ute. Det er det dette handler om, og det er derfor vi kom med forslaget. Når man ikke ser og ikke vil ta innover seg at dette etter hvert begynner å bli ganske dyrt for folk, mener man vel bare å kjøre videre. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi mener det handler om helt vanlige folk der ute. Det er grunnen til at vi har fremmet dette forslaget om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 Roa–Lygna. Den har blitt altfor høy for vanlige folk og næringslivet. La meg si det med en gang: FrP er et parti som er aller mest for bedre veier, og rv. 4 er en svært viktig vei. Den binder sammen Hadeland, Gjøvik-regionen og hovedstadsområdet. Den brukes av pendlere, familie, næringsliv, tungtransport og alle dem som er helt avhengig av at veien fungerer i hverdagen deres. Det er nettopp derfor denne saken er viktig. Når staten bygger vei og sender regningen til bilistene, må det i hvert fall være en viss rimelighet i det. Folk må oppleve at det de betaler, står til det de får igjen. Her er det mange mennesker som ikke opplever det. Når en vanlig bilist skal betale 55 kr én vei og 110 kr tur-retur, merkes det på lommeboka. Det er ikke småpenger for folk som pendler, kjører til jobb, følger opp familie eller driver næringsvirksomhet. For tungtransporten er regningen enda høyere. Dette betyr økte kostnader for bedrifter, håndverkere og transportører, og som vanlig ender utrolig mye av regningen til slutt hos folk flest i form av dyrere varer, dyrere tjenester og en hverdag som blir litt strammere. Det som gjør saken ekstra krevende, er at mange opplever at belastningen ikke står i stil med nytten. Deler av strekningen har ikke økt kapasitet. Deler er under utbedring og breddeutvidelse. Det gir ikke opplevelse av en helt ny motorvei. Det er også pekt på ujevnheter og kvalitetsspørsmål på deler av veien. Det er ikke rart folk reagerer. Det holder ikke å si at det er vedtatt lokalt en gang i tiden, og så lene seg tilbake. Når virkeligheten treffer folk i lommeboka, må vi også være villig til å si om opplegget er rimelig. Fremskrittspartiet mener at staten skal ta et større ansvar for denne typen veiprosjekter. Rv. 4 er en riksvei. Det er ikke en privat innkjørsel. Den er en viktig del av hovedveinettet vårt. Likevel er den statlige andelen i finansieringen på omtrent en tredjedel. Resten skyves i stor grad over på bilistene, gjennom bompenger. Det er akkurat dette både FrP og veldig mange helt vanlige mennesker reagerer på. Vi hører ofte fra regjeringen at folk skal få trygge og bedre veier. Det er bra, men det hjelper lite hvis regningen blir så høy at lokalbefolkning og næringsliv føler at de betaler dobbelt – først gjennom skatter og avgifter, og deretter gjennom bomstasjoner hver eneste dag. Jeg tar opp det forslaget Fremskrittspartiet står bak.

Den store forskjellen, statsråd Nygård, er at da Fremskrittspartiet bevilget disse pengene, var det ikke med en forutsetning om at man skulle ha mer bompenger og gjøre det vanskeligere og mer trøblete for bilistene. Det er noe det bare har kommet mer og mer av etter at representanten Nygård ble statsråd. Etter at Arbeiderpartiet og de rød-grønne overtok, ser man at ønsket om å gjøre det vanskeligere og dyrere for bilistene åpenbart er veldig, veldig stort. Statsråden sier at det nok vil koste en del mer penger. Det betyr ikke at det behøver å være mer bompenger, det handler om de politiske prioriteringene. Noen velger å bruke dem på elektrifisering av sokkelen, på klimatiltak som koster masse penger. Det skal vi helt sikkert diskutere litt med statsråden i spørretimen i morgen. Jeg har noen spørsmål rundt hva dette koster. Det er det dette handler om. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ta vare på byrom, vi skal ta vare på byområdene, vi skal sørge for å styrke kollektivtilbudet – det er derfor vi legger inn mer penger til det – uten at man hele tiden skal finne noen man skal ta enda mer penger fra, noen man skal enda mer opp i lommeboka til. Det er ofte den store forskjellen på oss og de sosialistiske partiene, som synes det er helt greit. Jeg synes det er veldig dumt: Før kunne man kjøre til Vulkan og den veien der og bruke 20 minutter i rushtid. Nå står man gjerne fort både en time og to, for man har et flertall i denne byen som prøver å gjøre det mest mulig vanskelig for alle som står der. Den bensinbilen og den dieselbilen som står der, slipper ut. De slipper ut når de står og venter i kø også, men det vil tydeligvis noen ikke ta innover seg, f.eks. representanten Gunaratnam, som var opptatt av utslipp. Vi skjønner at Arbeiderpartiet selvfølgelig ikke vil forstå og lese budsjettene våre, hvor man faktisk ser at vi bruker mer penger på å bygge ut kollektivtilbudet, jernbane osv. Vi legger inn penger for å sørge for at man skal kunne ha gode avtaler i byene og gode kollektivløsninger, men vi synes det er sløsing f.eks. å bruke 350 mill. kr ekstra i Telemark fordi man kjøper inn 100 elbusser. Man kunne brukt tradisjonelle dieselbusser, hvor man kanskje hadde brukt HVO. Da kunne man spart 350 mill. kr på en anbudsperiode, så man heller kunne styrket tilbudet, og ikke tatt det fra veivedlikehold, veiforfall osv., som er konsekvensen for fylkeskommunene nå.

Bård Hoksrud (FrP) [13:03:09] (komiteens leder): Jeg klarer ikke å dy meg etter å ha hørt på representanten Gunaratnam. Det er helt fantastisk når hun later som om hun er veldig på bilistenes side, men i realiteten snakker bilistene ned og for å gjøre det vanskelig for bilistene. Det startet i denne salen i første runde med at vi måtte få ned utslippene, og at vi derfor skulle få folk til å velge dieselbil. Da folk hadde valgt dieselbil, sørget man for å legge avgifter på det. Så skulle man få folk til å bruke elbil, og da folk kjøpte elbil, satte man opp bompengetakstene. Så satte man opp avgiftene og momsen. Det neste nå er at det er for mange biler. Oslo er en stor by i norsk sammenheng, men ganske liten i verdenssammenheng. Vi klarer å få det til hvis man vil, men det er klart at når man ikke vil, får man det ikke til. Så enkelt er det. Sånn er det i denne byen og med Arbeiderpartiet. Det er bare å følge med på Gunaratnams Instagram – hvor fælt alt er, og hvor viktig det er med kollektivt. Alle er enig i at kollektivt er bra. Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet, og jeg tør minne om at den første gangen Oslo fikk penger fra staten til å gjøre noe med kollektivtilbudet og styrke det med belønningsmidler, satt FrP i regjering og hadde samferdselsministeren. Man må slutte å late som om FrP ikke er opptatt av kollektivtilbudet og ikke vil styrke det. Vi foreslår styrking av jernbanen, vi foreslår styrking av kollektilbudet, men vi ønsker ikke, som Arbeiderpartiet og en del andre på venstresiden, å se på bilen som en styggedom og gjøre det mest mulig vanskelig og trøblete for dem som er avhengig av bilen. Bilen er ikke noen styggedom. Den er et viktig hjelpemiddel. Det er den man transporterer seg aller mest med. Hvis Arbeiderpartiet mener å utnytte kapasiteten, burde man kanskje sørget for, på E18 vestover, at når flere sitter i den samme bilen, kunne man få lov til å bruke kollektivfeltet. Der er det veldig mye ledig kapasitet, også når det er mye biltrafikk innover. Det vet de som kjører den veien, og som er frustrert over å se at man er veldig mange som står i kø fordi man har kastet elbilen ut av kollektivfeltene. Der kunne man sørget for at flyten i trafikken var enda bedre. Vi har til og med et flertall – dessverre var jeg med på det selv – som har sørget for at det på E18 fra Sandvika og inn mot Lysaker blir dårligere kapasitet enn det var før. Bilistene skal likevel betale 17 mrd. kr. Det synes ikke Fremskrittspartiet er rett, men Arbeiderpartiet og de andre partiene synes tydeligvis det er helt greit. Det er håpløst.

Jeg tror man må starte med hva denne saken handler om. Saken handler altså om å gjøre regelverket enda klarere, og sannsynligvis iverksette å bruke overtredelsesgebyr i større grad, for hvis ikke hadde vel ikke regjeringen og Statens vegvesen fremmet forslaget i utgangspunktet. Dette er en bransje hvor marginene ofte er veldig, veldig små, 3–5 pst. Så er altså svaret at vi skal pålegge et nytt overtredelsesgebyr, som man har tenkt å bruke enda mer av, for det er grunnen til at man kom med dette – i hvert fall er det bekymringen ute i næringen. Konsekvensen er at man risikerer å påføre det på noen som egentlig ikke har noen forutsetninger for å kunne hindre at det skjer. Man kan selvfølgelig nekte å kjøre, men da vil det fort være andre som kanskje ikke er like seriøse, som overtar denne transporten, fordi de kanskje slipper unna. Det er spesielt å høre på Arbeiderpartiet, som sier at man kanskje må få på plass noen ordninger hvor man kan få gjort avrenningen langs veien. Det vel en grunn til at vi har døgnhvileplasser. Det er jo nettopp fordi man skal kunne oppfylle lovens bestemmelser, det som ligger i lovverket, om at man skal stoppe og hvile når man har kjørt den tiden man skal. Vi vet at det går sent, og vi ser at regjeringen ikke er veldig offensiv for at vi skal få flere døgnhvileplasser, som næringen også er bekymret for. Jeg tenker at dette representanten Olsen tar opp, er en del av det. Når jeg hører på representanten fra MDG, vet jeg at vi er i to vidt forskjellige verdener. Representanten fra MDG ønsker jo ikke at vi skal bygge firefeltsveier, eller skikkelige veier, eller moderne veier som er trafikksikre og gode å kjøre på. Det vil Fremskrittspartiet, så der har vi to helt forskjellige utgangspunkt – men det får være MDGs problem. Heldigvis er ikke folk der, sånn jeg opplever det rundt omkring i dette landet. De er langt unna det. Jeg mener at dette egentlig handler om å sørge for at når man skal straffe noen eller gi noen sanksjoner, må de faktisk ha en reell mulighet til å kunne håndtere det og gjøre noe med det. Det har ofte ikke disse sjåførene og transportørene. Som sagt: Mange av dem som driver seriøst og ordentlig, har en margin på 3–5 pst. Hvis det er sånn at dette er så enkelt og ikke noe stort problem, er det veldig rart at Norges Lastebileier-Forbund er så tydelig på at de er så bekymret for det forslaget. Derfor stemmer Fremskrittspartiet for vårt forslag. Vårt ansvarsområde er nemlig å sørge for det som går på samferdselssiden, og der er vi ganske uenig med Arbeiderpartiet og flertallet i denne sal.

Bård Hoksrud (FrP) [11:58:55] (komiteens leder): La meg starte med å være veldig klar og tydelig: Trafikksikkerhet er utrolig viktig og tas på det største alvor. Avrenning fra fisketransport og andre transporter kan skape farlige situasjoner på veiene våre. Det kan gi glatte veier, dårlig sikt, isdannelse og farlige forhold for både tungtransport, personbiler, motorsykler og andre trafikanter. Det er ikke greit, og det skal vi gjøre noe med. Likevel er det stort «men»: Tiltakene må treffe riktig, for det regjeringen og Statens vegvesen legger opp til nå, er at sjåførene og transportselskapene i større grad – sannsynligvis – skal få gebyrer for avrenning fra last. Det kan høres enkelt og greit ut på et kontor, men ute i den virkelige verden, langs veiene, er det ikke fullt så enkelt. Når fisk transporteres, er det ofte pakket i is, klargjort og plombert før sjåføren overtar lasten. Sjåføren kan ikke åpne lasten og begynne å pakke om fisken. Transportøren har ofte ikke valgt emballasjen. De har ikke bestemt hvor godt fisken er nedkjølt før den legges i kassene. De har ikke bestemt hvor mye is som skal brukes. De har ikke alltid mulighet til å vite om lasten kommer til å begynne å renne etter noen timer på veien. Når problemet oppstår hos produsenten, pakkeriet eller avsenderen, blir det ganske urimelig å si at vi sender regningen til sjåføren og selskapet. Det er litt som å bøtelegge piloten fordi noen andre har pakket kofferten hans feil. Det betyr ikke at sjåføren og transportør ikke har ansvar. Selvfølgelig har transportør ansvar for å opptre forsvarlig, men ansvar må henge sammen med faktisk kontroll og påvirkningsmulighet. FrP mener derfor at regjeringen må stanse innføring av et gebyr som rammer sjåfør og transportselskap på denne måten. Vi vil heller få et regelverk som treffer der problemet faktisk oppstår – hos avsenderen, pakkeri og de som bestemmer emballasje, temperatur og klargjøring av lasten. Vi må se på praktiske løsninger. Tette kasser kan være en del av svaret. Bedre nedkjøling kan være en annen del av svaret. Oppsamlingstanker kan være en del av svaret. Det må også finnes steder hvor man kan tømme disse tankene, som representanten Olsen var inne på. Det må være lovlig, praktisk og forsvarlig. Det hjelper lite å kreve oppsamling hvis infrastruktur ikke er på plass. Det handler ikke om å la noen slippe unna, men det handler om å treffe riktig. For FrP er det helt avgjørende å få trygge veier, men trygge veier får vi ikke ved å straffe feil folk. Vi får tryggere veier ved å plassere ansvar der beslutningen tas, der lasten pakkes, og der problemet faktisk kan forebygges. Derfor har Fremskrittspartiet også fremmet forslag om å stanse innføring av overtredelsesgebyr for avrenning fra kjøretøy for sjåfør og transportselskap, som Statens vegvesen har foreslått. Vi skal stoppe avrenningen, men vi skal ikke gjøre yrkessjåførene til syndebukker for et problem andre har skapt. Det er kanskje noen som synes det er litt rart at Fremskrittspartiet stemmer imot Høyres forslag om gebyr, men vi trenger ikke å utrede dette fram til budsjettet for 2027. Fremskrittspartiet har foreslått å redusere gebyrsatsen. Når politiet og andre som jobber med trafikksikkerhet, sier at dette ikke lenger har den effekten det skulle ha, er det ikke vits i å utrede noe mer. Da er det bare å sørge for å støtte Fremskrittspartiets forslag, hvor vi foreslår å redusere bøtesatsene, sånn at de er i harmoni med det som er hensikten med dem.

Det siste tror jeg vi er ganske enige om, at vi vil at folk skal følge trafikkreglene og lovverket, men det er altså sånn at dette blir en veldig vanskelig situasjon for enkelte. Jeg har lyst til å utfordre statsråden. Man sier at rettstilstanden er som den er, men det er vel en grunn til at Statens vegvesen ønsker å gjøre det på denne måten. Det er vel for å kunne gjøre det lettere å gi et overtredelsesgebyr, enn kanskje sånn det har vært i dag, hvor det må en helt annen prosess til. Jeg vet at statsråden var på transportmessen for kort tid siden, hvor dette var et tema, der han sa at det ikke er blitt noe stort problem med løyver, for man har ikke kontrollert det ennå. Det var vel også lovverket der som gjør at man ikke kan gjøre det på en god nok måte. Det er veldig dumt at man nå gjør dette, bare fordi man skal kunne bøtelegge enda flere, og jeg håper det ikke er det som er utgangspunktet til statsråden. Jeg forutsetter at statsråden er enig i at vi skal sørge for at folk skal kunne kjøre som de kan. Det er likevel litt urimelig at det er dem som ikke har noen som helst forutsetning for å bestemme det, man skal bøtelegge.

Transportbransjen er svært kritisk til dette forslaget. Statsråden viser til kjøre- og hviletidsbestemmelsene og at det derfor er helt naturlig at man skal gjøre det samme her. Men dette er altså noe sjåføren, når man har overtatt bilen og kjørt, og alt var i stand når man startet å kjøre, ikke har noen som helst mulighet til å gjøre noe med. Det er dem statsråden ønsker å bøtelegge eller ilegge overtredelsesgebyr, mens man da ikke skal gjøre noe overfor dem som har sørget for at sjåføren og selskapet kommer i denne vanskelige situasjonen. Norges Lastebileier-Forbund er kjempekritisk, og sjåførene er kjempekritiske og mener at dette er helt urimelig, mens statsråden mener det er enkelt å sammenligne kjøre- og hviletidsbestemmelsene med dette. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene er den enkelte sjåførs og selskaps ansvar, men dette mener jeg er på siden av det som er ansvaret, når man ikke har noen annen mulighet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:13:51] (komiteens leder): Turisme og turister er utrolig bra og positivt. Vi ønsker at folk skal komme til Norge, vi ønsker aktivitet, og vi ønsker arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Vinterturisme, ikke minst i Nord-Norge, er på mange måter en fantastisk suksesshistorie. Folk kommer nå fra hele verden for å oppleve nordlyset, den fantastiske naturen vår, snøen, fjordene og de små lokalsamfunnene våre. Det skal vi være utrolig stolt av. Det er imidlertid også noen store utfordringer som vi må tørre å snakke ordentlig om. Det er mange ting som ikke fungerer godt nok, for norske vinterveier er noe helt annet enn en tørr og fantastisk fin firefelts motorvei i Syden. Mange steder i Norge er det snakk om smale veier, svingete veier, glatte veier, mørke veier, snøfokk, brøytekanter, raskt værskifte og dessverre også veier som er altfor dårlig vedlikeholdt. Da kan det bli farlig når folk som kanskje aldri før har kjørt på skikkelig vinterføre, setter seg rett inn i en leiebil og kjører ut på veiene våre. Dette handler ikke om nasjonalitet – det handler om erfaring, kunnskap og respekt for forholdene. Det er forskjell på ha førerkort og å beherske norske vinterveier i februar og å ha førerkort fra mange andre steder i verden. Fremskrittspartiet mener samtidig at svaret ikke alltid kan være nye obligatoriske krav, flere kurs, flere skjemaer og mer byråkrati. Vi må heller se på de virkemidlene vi har, og sørge for å være kreative og mye mer offensive for å løse utfordringene vi har på veiene våre. Statsråden sa også at man henter inspirasjon og ser muligheter andre steder, og det tror jeg er veldig bra. Fremskrittspartiet mener også at det er viktig at Statens vegvesen må være mer synlig og mer praktisk til stede. Vegvesenet bør samarbeide tettere med turistdestinasjonene, politiet, leiebilselskapene, kommunene, reiselivsnæringen og ikke minst forsikringsselskapene. Her må alle som møter turistene før de kjører ut, bidra til at de faktisk forstår hva man begir seg ut på når man kjører på norske vinterveier. Turistene må få tydelig og praktisk informasjon. De må vite hvordan møteplasser brukes, de må forstå hva brøytekanter er. De må forstå hva kolonnekjøring, stengte fjelloverganger, glatte partier og dårlig sikt er, og hva det betyr i praksis. De må også få klar beskjed om at de ikke er alene på veien. På de samme veiene kjører lokalbefolkningen til jobb, barna skal på skole, varer skal fram, brøytemannskaper skal gjøre jobben sin, og nødetatene skal kunne rykke ut når det haster. Når en vei stenges i Nord-Norge, er det ikke alltid bare å ta neste avkjøring og kjøre rundt. Det kan ramme både trygghet, beredskap og hverdagen til folk som bor der hele året. Vi må også være ærlige på en annen ting: Hvis dette ikke håndteres skikkelig, kan farlige situasjoner med utenlandske turister på veiene, bidra til at vi får enda større konflikter og mer motstand mot turistene. Det er ikke bra for lokalsamfunnene, det er ikke bra for reiselivet, og det er definitivt ikke bra for turistene, som kommer hit for å oppleve det fantastisk flotte landet vårt. Derfor trenger vi gode løsninger, ikke pekefingre og byråkrati. Vi trenger mer samarbeid, informasjon og praktiske tiltak som virker der problemet faktisk oppstår.

Det er bra at statsråden henter inspirasjon endre steder fra også. Det kan være veldig lurt. Én ting er de utfordringene som handler om sjåførene, og det å kunne kjøre på norske vinterveier – også dårlige veier – men er statsråden enig i at dårlig veistandard og manglende vedlikehold gjør risikoen enda større, særlig når sjåførene er uten erfaring med norske vinterveier og vinterforhold og skal ut og kjøre på disse veiene? Har ikke statsråden et ansvar for å gjøre noe med det? For et par uker siden sa statsråden at det ikke var blitt veldig mye mer til vedlikehold i 2026 kontra i 2025. Alle vet hvor dårlig det står til med tilstanden på fylkesveier og andre veier rundt omkring i landet.

Jeg vil takke statsråden for svaret. Dette er jo ikke det eneste tilfellet hvor man har hatt utfordringer med kommunikasjonsbiten. I flere alvorlige saker – bl.a. Telia-saken, som nevnt, håndteringen av 2G-nettet og bortfallet av nødnummertjenester – har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ofte kommet bakpå og først handlet etter at svikt har oppstått. Når tilsyn i stor grad skjer etter at hendelsen allerede har rammet brukere og samfunnskritiske funksjoner, reiser det spørsmål om hvorvidt Nkom i tilstrekkelig grad evner å forebygge og avdekke risiko før svikten faktisk inntreffer. Det kan ikke være en sikkerhetstjeneste som først varsler etter at tyvene har kommet hjem. Hva har statsråden konkret gjort for å styrke Nkom, slik at de kan både avdekke sårbarheter i tide og hindre nye alvorlige hendelser? Og hva er gjort for å forsikre oss alle om at Nkom videre skal levere på sitt myndighetsoppdrag og faktisk har mulighet til å drive skikkelig forebygging for å hindre at dette skjer, og unngå de eksemplene som vi dessverre har sett flere av i den siste tiden?

Spørsmålet er til Tung. For kort tid siden ble det avdekket en alvorlig sikkerhetsfeil hos Telia som gjorde det mulig å spore kunder i opptil to år. Det er bl.a. kjent at flere politikere og ikke minst andre personer med kritiske samfunnsfunksjoner i praksis har gått med en sporingsbrikke i lommen. Folk har en rett til å kunne bevege seg fritt uten at andre skal kunne vite hvor man er til enhver tid. Det er en grunnleggende frihet. Denne sikkerhetsfeilen har vært et grovt brudd på folks personvern. I tillegg er det mange mennesker i Norge som har samfunnskritiske roller, der et slikt brudd kan få store konsekvenser. Det kan f.eks. være ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste. De arbeider daglig med å forebygge trusler mot nasjonal sikkerhet og å sikre folkets trygghet. Dersom slike personer kan spores, kan det i ytterste konsekvens svekke deres evne til å utføre oppdraget, og gi kriminelle eller fiendtlige aktører et alvorlig fortrinn. Selv om feilen nå skal være rettet, representerer hendelsen en betydelig risiko for både personvern, frihet og nasjonal sikkerhet. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som nå er iverksatt for å styrke sikkerheten i telenettet etter denne hendelsen? Er statsråden tilfreds med tiltakene som er iverksatt? Og kan statsråden garantere at tilsvarende alvorlige sikkerhetsbrudd ikke vil kunne oppstå igjen?

Det er nesten litt synd, for nå ser det nesten ut som det blir litt flisespikkeri. Men det er ikke flisespikkeri, for det er en vesentlig forskjell på dette og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i saken. Det sier at man går i forhandlinger med Møre og Romsdal fylkeskommune. Det Senterpartiet vil, som er en forutsetning av forslaget, er 40 års innkrevingstid – 700 mill. kr mer i innkreving fra dem som skal kjøre på den veien, uten at de får en eneste meter vei. De må bare betale mer, men får lov til å betale inn i over lengre tid. Hvis representanten Geir Inge Lien og Senterpartiet vil, kan de støtte forslaget vårt, som også går på å redusere til 20 passeringer. Jeg håper Senterpartiet ser at det er bedre at bilistene som kjører på Nordøyvegen, ikke skal få en regning på 700 mill. kr ekstra. Men selvfølgelig: Vi kan jo fjerne det hvis representanten fra Senterpartiet vil være med FrP på å fjerne bompengene, men da må vi til Stortinget og bevilge penger for å gjøre det. Det er den vesentlige forskjellen, så jeg håper Senterpartiet ser på forslagene en gang til, for det forslaget vi har fremmet, er mye mer åpent og setter ikke 40 års innkrevingstid og 700 mill. kr i ekstra utgifter.

Dette er utrolig viktig for de menneskene som bruker denne veien, men det er ikke tvil om at kostnadene er svært høye. Jeg synes representanten fra Høyre sa det ganske bra: Det er viktig med denne veien og gul midtstripe fordi det gir en frihet til folk, men nå gir det ikke en frihet for alle fordi kostnadene er så høye. Det er noe av det man nå prøver å gjøre noe med. Jeg synes også representanten Sve redegjør ganske godt for at staten har bidratt en del andre steder, hvor man har sørget for gratis ferje, som er bra, men som også gjør at dette prosjektet kom veldig galt ut, fordi det ble vedtatt kort tid før den ordningen kom på plass. Så må jeg si at jeg synes det er litt synd at Senterpartiet ikke støtter forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Mange ville jo tenkt at en FrP-er er glad i penger og vil at finansmarkedet og finansnæringen skal ha det bra, og at bankene skal har det bra, men jeg synes ikke det er greit at vi skal bruke masse ekstra penger ved å utvide til 40 år, så bankene skal få den gevinsten og folk skal måtte betale mer, som ikke går til å betale for veien. Det er konsekvensen ved bare å utvide den tiden man skal vente, og det bekymrer meg. Hvis jeg ikke hørte helt feil, sa statsråden at det kunne være snakk om 700 mill. kr. Det er mye penger som man egentlig ikke bør la gå til finansinstitusjoner, til innkrevingskostnader. Det er noe av det som er utfordringen. Når jeg hører på Arbeiderpartiet, høres det ut som at sånn blir det bare, men det står altså i forslaget at Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger – forhandlinger. Det tror jeg man ikke helt fikk med seg, ikke godt nok i hvert fall, selv om representanten fra Arbeiderpartiet sa at det også sto der, men at det kunne tolkes på forskjellige måter. Men det er altså forhandlinger, nettopp for å få redusert passeringstaket til 20. Jeg tror det ville vært viktig. Jeg oppfatter at KrF støtter forslaget. Det betyr at hvis Senterpartiet også støtter dette, og er opptatt av å få det ned til 20 passeringer, kan det bli et flertall i Stortinget for det i dag – til glede for alle dem som bor der. Jeg er temmelig sikker på at fylkeskommunen også vil være veldig, veldig fornøyd med å kunne få til dette på en god måte. Jeg håper Senterpartiet blir med på dette viktige forslaget og støtter det, sånn at vi sikrer flertall for det, og at man finner en god løsning – for jeg synes også staten bør være med og bidra her, med bakgrunn i det Frank Sve redegjorde for om gratis ferjer osv.

Realiteten er at man kan si at man har øket litt der, men når man har tatt ned på investeringer, som det også er et stort behov for på jernbane, så er det en utfordring. For cirka en ukes tid siden var det en representant fra Statens vegvesen til stede på et møte, og vedkommende sa at de nå har fått beskjed om at man må stenge ned og ikke iverksetter nye investeringsprosjekter, ikke inngå nye kontrakter på drift og vedlikehold, fordi Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for et drivstoff-forlik i Stortinget som gjorde at avgiftene skulle reduseres. Og det er sendt ut melding om at man nå må kutte fordi man skal ta en del av de ekstrautgiftene dette medfører, eller de mindreinntektene som staten får. Det er jo interessant. Kan statsråden svare ja eller nei på om representanten fra Statens vegvesen har fått beskjed om at man nå må se på og redusere bevilgningene for å sørge for å finne noen av de pengene som det blir mindre av fordi folk slipper å betale drivstoffavgift?

Det er bra at statsråden sier at vi må få mest mulig ut av pengene, det er vi veldig enige om, men da er det veldig rart at det som ofte kommer fra denne regjeringen, er å reversere ting som er satt i gang. For eksempel skal Flytoget og Sørlandsbanen tilbake til Vy – uten at det er konkurranse om dette – og det betyr at det sannsynligvis går mer penger til å drifte det som før var billigere, og som kunne blitt billigere ved en konkurranseutsetting. Statsråden sier at det er 7,5 mrd. kr til jernbaneinvesteringer, mens Jernbanedirektoratet sa, da transportkomiteen var på besøk der, at det er en nedgang på 2,4 mrd. kr. Jeg begynner å stusse litt på den økningen som statsråden er veldig opptatt av å framheve. Det stemmer jo ikke med virkeligheten. Nye veier har reelt sett en milliard kroner mindre på grunn av kostnadsveksten. Hvordan mener statsråden at dette henger sammen med å klare å gjennomføre Nasjonal transportplan? Så sier man at man skal forholde seg til de årlige mulighetene, men hvis det er mulighetene man forholder seg til, og ikke å følge opp de planene, blir jo folks tillit til de planene veldig svekket.

«Kan statsråden redegjøre for hvilke beregningsmetoder og tall som ligger til grunn for påstanden om at regjeringen er i rute med oppfølging av Nasjonal transportplan, herunder faktisk oppstart, framdrift og ferdigstillelse av prosjekter i perioden sammenlignet med planforutsetningene, samt hvordan utviklingen i vedlikeholdsetterslep på vei og jernbane så langt i planperioden samsvarer med mål og forutsetninger i transportplanen?»

Dette var en spesiell tilnærming fra foregående taler. Jeg er glad for at det skal på høring, men jeg vil ha handling, og det er faktisk kanskje et par hundre mennesker bare i år som har mistet førerkortet på grunn av en test, hvorav to tredjedeler av dem risikerer å ha mistet førerkortet uten at de egentlig skulle ha gjort det. Det er det som er realiteten. Det er det det handler om. Representanten Blikra synes det er greit at det skal på høring, men vi vet at når det skal på høring, tar det tid. Vi vet ikke hvor lang tid Helsedirektoratet har tenkt å bruke på den høringen. Vi vet ikke hvor lang tid det vil vi ta fra Helsedirektoratet har fått den til de går til departementet. Når man leser svarbrevet fra statsråden, kunne man selvfølgelig sett på det med positive briller, men det er viktig å lese hva som står der, for det er veldig mye «vurdere», «om», «mulig», osv. Det bekymrer meg, for det er ikke bare kanskje 150–200 mennesker som har mistet førerkortet sitt fra januar og fram til nå, eller fram til høringen kommer – det er ganske mange hundre før det også. Jeg har snakket med noen av disse, og de er kjempefrustrerte. Det står i brevet at det er mulig å få denne praktiske testen. Det kunne vært morsomt om statsråden fortalte meg hvor mange ganger statsforvalterne i dette landet har vært positive og åpnet for dette for folk som har hatt synsutfall. Det kunne vært interessant. Jeg tror at det er veldig, veldig få. Jeg skjønner selvfølgelig at Arbeiderpartiet vil prøve å si at de synes det er trist at det er litt uenighet, men jeg snakker på vegne av dem som har tatt kontakt, som er frustrerte over regjeringen og Helsedirektoratet. Det siste jeg hørte var at det kanskje var noen nye mennesker i Helsedirektoratet som hadde fått ansvaret for dette. De hadde ikke engang den statistikken som Glaukomforeningen hadde fått tidligere. Helsedirektoratet ba om å få den tilbake fordi de ikke hadde den. Da er jeg litt bekymret for hvor trygg man kan være på at det egentlig er den store viljen til å løse dette. Jeg har holdt på med dette siden 2024. Da var representanten Jone Blikra og jeg på en debatt borti gata her. Da skulle det skje noe fort, og dette hadde høy prioritet. Jeg har stilt statsråden gjentatte spørsmål i denne salen. Jeg har stilt helseministeren gjentatte skriftlige spørsmål. Svaret er at det har høy prioritet, og det jobbes med, men det var altså da representantforslaget kom på bordet at det plutselig så ut til å være noe handling. Jeg er glad for at det nå ser ut til å bli et flertall som overkjører regjeringen, og statsråden har sagt at han skal gjennomføre. For alle disse betyr det i hvert fall at de skal få en mulighet i løpet av et halvt år, for det er den fristen regjeringen har fått på å levere. Jeg tror at alle menneskene dette vedtaket gjelder, er veldig glade for det i dag.

Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på om han har tenkt å følge opp forslag nr. 4 dersom Stortinget i dag fatter vedtak om at man i løpet av et halvt år skal ha på plass en ordning. Det kunne vært interessant å høre om statsråden har tenkt å følge det opp, for vi ser jo en del statsråder som ikke følger opp Stortingets vedtak og mener at de er i strid med et eller annet. Da er det interessant om statsråden her og nå kan bekrefte eller avkrefte om han har tenkt å følge opp det vedtaket. Jeg regner med at han har lest forslag til vedtak ganske godt, så han vet hva som ligger som forutsetninger der.

Da skal spørsmålet mitt være veldig enkelt: Statsråden viser til EU og regelverket i EU. Hvor mange EU-land er det nå som bruker Esterman-testen som grunnlag for å ta fra folk førerkortet? Det er et veldig konkret og enkelt spørsmål. Det kunne vært interessant å vite. Jeg vet at Sverige har gått bort fra det, men hvilke andre land i EU gjør dette? Er det flertallet av EU-landene, eller er det knapt noen EU-land som legger dette til grunn for om man tar fra folk førerkortet eller ikke?

Ja, jeg er også enig. Statsråden sier at det må være en test, og at vi ikke har en annen løsning nå. Poenget er at statsråden i morgen kunne fikset dette hvis han hadde villet, ved å si at man i tillegg til helsetesten åpner for at man skal kunne gjennomføre en praktisk test, enten i simulator eller med en sensor på Biltilsynet, eller andre som har den kompetansen, nettopp for å kvalitetssikre det. Hvis man f.eks. skulle miste det ene øyet, kan man kjøre etter en viss tid, men hvis man har et synsutfall som kan være veldig lite, men akkurat innenfor det som gjør at man ikke kan fortsette å kjøre, til tross for at man kanskje har kjørt i 20–25 år uten å ha vært borti noe og aldri gjort noe galt, og det er de samme utfordringene man står i, mister man førerkortet. Folk blir da redde for å oppsøke øyelege fordi man risikerer å miste førerkortet. Dette har en utrolig inngripende virkning i folks liv, og når det skjer med bakgrunn i en test som veldig mange stiller kritiske spørsmål til, synes ikke statsråden at det er spesielt?

Det er interessant: Statsråden sier at det er bred enighet om at testen i seg selv ikke er god nok. Realiteten er altså at de som ber om å få en praktisk test, blir avvist av statsforvalteren, med bakgrunn i at det kun er det helsemessige som betyr noe. Alle er enige om at trafikksikkerhet er viktig – det er vi helt enige om – men man legger altså til grunn en test som forskningen i Norge sier ikke funker etter hensikten. Statsråden sier at dette jobber man med nå, dette er det høy prioritet på. Vi har altså holdt på siden 2024, det er over to år siden, og regjeringen og Helsedirektoratet klarer ikke å komme med en konklusjon. Da må til slutt Stortinget si at vi må gjøre noe for alle de menneskene som mister førerkortet sitt uten at de egentlig skal det. Lever statsråden godt med forslag nr. 4, som det ser ut til å bli flertall for? Og vil han sørge for å følge opp det vedtaket?

Bård Hoksrud (FrP) [11:08:35] (komiteens leder): Dette er egentlig en sak som burde vært ganske enkel. Når staten skal ta fra folk førerkortet, da holder det ikke med en test som forskerne mener ikke er egnet til å måle faktisk kjøreevne. Da holder det ikke med et system hvor folk kan miste førerkortet – og jobben, friheten og hverdagen sin – uten at de får en reell mulighet til å vise om de faktisk kan kjøre trygt. For veldig mange mennesker er ikke førerkortet bare et plastkort i lommeboka. Det er nøkkelen til arbeid, nøkkelen til å hente barnebarn, nøkkelen til butikken, til legen, til fritidsaktiviteter og et helt vanlig liv. Derfor må staten være hundre prosent trygg når den gjør et så alvorlig inngrep. Fremskrittspartiet har fremmet fire konkrete forslag: Vi ber regjeringen stanse bruk av dagens Esterman-test som selvstendig og avgjørende grunnlag for tap av førerkort. Vi ber om en mer treffsikker vurderingsmetode, som en praktisk kjørevurdering eller simulator. Vi ber om at de som allerede har mistet førerkortet, får en ny og individuell vurdering. Vi ber om at regelverket endres slik at en synsfelttest ikke alene avgjør om folk får beholde førerretten eller ikke. Dette er ikke noe vi har funnet på fordi vi synes synd på noen. Det bygger på forskning og konkrete menneskers historie. Representantforslaget viser at dagens Esterman-program ikke er utviklet for å måle kjøreevne, og at resultatet kan påvirkes av dagsform, konsentrasjon og tilfeldigheter. La oss være ærlige på omfanget: Det er ikke en og annen enkeltsak. Det har vist seg at ca. 550 mennesker mistet førerkortet på grunn av skarpsyn og synsfelt i 2022. Det betyr at omtrent ti personer i uka mister førerkortet. Når forskningen til bl.a. Thea Melsen Sudmann viser at to av tre som hadde mistet førerkortet på grunn av synsutfall, besto simulatortesten, da burde varsellampene blinke ganske kraftig. For hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at mennesker kan ha mistet førerkortet ikke fordi de er farlige i trafikken, men fordi de ikke passer inn i en test som ikke måler faktisk kjøreevne godt nok. Sudmann har beskrevet resultatet som «nesten like tilfeldige svar som om du skulle ha slått kron eller mynt», og da vil jeg gjerne spørre statsråden: Er det virkelig et godt nok grunnlag for å ta fra folk førerkortet, jobben, hverdagen og friheten deres? Statsråden skriver til komiteen at arbeidet har høy prioritet, og at Helsedirektoratet og Statens vegvesen samarbeider, og at man ser på om kjørevurdering kan brukes i flere synsfeltsaker. Han skriver også at praktisk kjørevurdering kan gi en mer individuell vurdering av evnen til å kompensere for synsfeltutfall. Ja, dette har man holdt på med i flere år. Problemet er at folk der ute ikke lever i statsrådens svarbrev – de lever i møte med statsforvalter, politiet, helseattester og et regelverk som i praksis fortsatt ser ut til å stenge alle dører for å få den testen og få testet evnene sine. Jeg har sett et konkret brev fra statsforvalteren der det sies rett ut at dersom helsekravene ikke er oppfylt, er det ikke grunnlag for praktisk kjørevurdering. Man får altså ikke muligheten til å teste på noen annen måte. Da er vi tilbake til start, da er det fortsatt laboratorietesting og synsfeltmåling som blir portvakten, og da hjelper det ikke å si at «kjørevurdering kan gjennomføres», hvis svaret til folk i praksis er at de ikke får prøve. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet reagerer og tar opp dette. Jeg tar opp forslagene i saken.

Jeg tror kanskje jeg må gi litt voksenopplæring til representanten Gunaratnam. Hun sa at Fremskrittspartiet ikke prioriterte penger til å redusere og fjerne bompenger i vårt alternative statsbudsjett; da tror jeg man må gå inn og lese en gang til. Det står klart og tydelig at vi prioriterer nærmere 1,4 mrd. kr ekstra til ordning for lavere bompengetakst. Men Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG kuttet i budsjettforliket med 34,4 mill. kr til å kompensere for bompenger, så man ønsker altså å ta mer i bompenger fra folk fordi man ikke vil bruke så mye statlige penger. Så må jeg minne representanten om at det er et hull i en tunnel her borte som man hadde veldig god råd til å bruke penger på etter at tunnelen var bygd – i milliardklassen. Hvis det er politisk vilje, er det muligheter. Hver eneste dag når jeg kommer inn mot kontoret, går ut av heisen og tilbake igjen, ser jeg hvordan det har gått med oljefondet, og nå har det økt med et par titalls milliarder bare i dag.

Det er alltid interessant å høre når noen – med statsråden i spissen – skal fortelle at det aldri er brukt mer penger, og at det er mye penger i veibudsjettet, det er et svært høyt nivå osv. Men man glemmer en vesentlig ting: Hva får man for de pengene man bruker – får man mer, eller får man mindre? Realiteten er at man sannsynligvis ikke får mer, for kostnadene har økt ekstremt mye på grunn av krigen i Ukraina og på grunn av Iran-konflikten og Midtøsten-konflikten – som gjør at kostnadene fyker i været. Når man liksom skal være høy og mørk, bør man være høy og mørk i utgangspunktet. Så vet statsråden veldig godt at Fremskrittspartiet, selv om vi satt i regjering, ikke hadde over 50 pst. oppslutning alene. Det er bare å se på den debatten vi har i dag og på de andre partiene. Det er partier som vi satt i regjering med, som fortsatt ønsker å bruke bompenger for å finansiere veier. Det ønsket i utgangspunktet ikke Fremskrittspartiet, og derfor har vi også jobbet for å redusere bompengene. I motsetning til alle andre regjeringer tidligere, skjedde det faktisk kutt i bompengene med milliarder da Fremskrittspartiet satt i regjering, i tillegg til at vi sørget for et kraftig løft i samferdselsbudsjettet. Jeg tror det er lenge siden man har sett den økningen som var da, og da var kostnadsbildet et helt annet. Det vi gjorde med Nye veier, var nettopp å få mer igjen for pengene og sørge for å bygge mer. Det var noe av det som var viktig med å etablere Nye veier den gangen man gjorde det. Jeg tror at når man går opp på denne talerstolen og prøver å være høy og mørk, bør man kanskje ha med seg litt fakta og hva som ligger til grunn for dette. Til Senterpartiet: De må gjerne si det, men realiteten var at alle trodde at man skulle spise bløtkake i Kristiansand da stortingsvedtaket ble fattet med tanke på Mandal–Kristiansand. Den bløtkaken ble veldig fort gjemt vekk etter at noen ikke stemte for det man hadde signalisert at man skulle stemme for, da det gjaldt det prosjektet. Det er der jeg sier at Fremskrittspartiet er konsekvent: Vi mener det er dumt å bruke mer penger og gi dem til finansinstitusjoner og banker, og heller bruke mye mindre penger på det og være villig til å bruke noe mer av de pengene vi har, til å redusere eller fjerne bompenger. Det er utgangspunktet vårt. Og så skjønner vi at vi er ganske alene om det, selv om Rødt er der, men Rødt vil egentlig ikke bygge en del av veiene. Fremskrittspartiet vil bygge veier og mener at vi skal bruke mer midler fra staten nettopp for å sørge for det.

Det var interessant å høre på statsråden i replikkordskiftet. Statsråden sier at de har gitt de samme pengene som var forutsatt, som den forrige regjeringen gjorde, og det er liksom å levere. Vi vet at det i realiteten betyr ca. 1 mrd. kr mindre til nye veier enn det man skulle hatt, i tillegg til at vi nå har fått en rekke kostnader i forbindelse med drift og vedlikehold. E6 Ulsberg–Melhus er kjempeviktig for menneskene som bor der, og mange av dem opplever at man nå betaler for noe man egentlig ikke får – og betaler på forskudd. Jeg er ikke sikker på om de opplever at dette er i tråd med det man vedtok. Statsråden er veldig tydelig på at dette er en lokalpolitisk beslutning, lokalpolitisk vilje og ønske og alt det der. Jeg tror nok at mange lokalpolitikere egentlig føler at de står med ryggen mot veggen og blir kastet piler på. Forutsetningen er at hvis man ikke er med på dette, er konsekvensen at man ikke får noen vei i det hele tatt, med det politiske flertallet vi har i Stortinget. Fremskrittspartiet mener at det er mulig – og har vilje og ønske om – å bygge veier, fordi det handler om å bygge landet vårt, og det er fullt mulig å gjøre det uten bompenger. Når vi kommer med forslag om å prøve å gjøre det litt enklere for vanlige folk der ute, som sliter med dyrtid og har store utfordringer, er svaret fra Arbeiderpartiet og statsråden alltid at vi må avvente, og vi følger situasjonen nøye videre, men de har egentlig ikke tenkt å gjøre noe som helst. Fremskrittspartiet er tydelig, og det er derfor vi har fremmet forslag, fordi vi mener at dette betyr mye for de menneskene det handler om. Vi synes det er litt trist at Høyre og KrF ikke støtter Fremskrittspartiets og Senterpartiets forslag nr. 1, for det ville gitt en veldig god løsning for befolkningen. Vi kommer sekundært til å støtte Høyres forslag, men det er ikke fordi vi heier på at vi skal bruke mer penger på innkreving og renteutgifter – for det er konsekvensen av det forslaget: at det blir dyrere og mer penger forsvinner til ingenting. Fremskrittspartiet og jeg vil at vi skal bruke pengene på å bygge ny vei, og at pengene bør gå til det, istedenfor til banker og finansieringsselskaper som vil utvide tiden man skal kreve inn bompenger for å få mer penger inn på kontoen. Jeg har lyst til å gjøre en liten visitt til Senterpartiet også. Jeg synes det er bra at Senterpartiet er med her, men det er ikke så veldig lenge siden vi hadde en sak om Kristiansand–Mandal, hvor det så ut til å være et politisk flertall for å sørge for å redusere bompengebelastningen for bilistene for å få flere til å kjøre på den nye veien. Det ville vært bra for alle parter. Dessverre var Senterpartiet ikke med der da, men de er med her nå. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet støtter dette. Vi følger opp det vi vedtok i den forrige saken. Det var sekundært. Det gjør vi også i denne saken.

Jeg har lyst til å være veldig konkret overfor statsråden. Han sier at denne regjeringen gjør mer på drift og vedlikehold. På f.eks. asfaltering, som statsråden for kort tid siden var ute med, ble det brukt 1,4 mrd. kr i fjor. I år er det satt av 1,4 mrd. kr til bruk på dette. Det blir riktignok noen få kilometer lenger, men jeg er litt spent på hvordan man klarer å få det til, med alle de kostnadsøkningene. Når man i år bruker det samme beløpet som i fjor og kostnadene har skutt i været, hvordan mener statsråden det henger sammen og betyr at man får gjort mer på vedlikehold, når realiteten er at alle andre parametere tyder på at det blir mye mindre fordi kostnadene har økt så enormt mye mer? Det betyr vel at regjeringen egentlig ikke satser. Jeg skjønner at statsråden vil prate rundt det og snakke om de 14 tiltakene som handler om å utrede, analysere og koordinere, istedenfor å handle og sørge for å gjøre noe med vedlikeholdsforfallet, slik at man tar igjen det i et helt annet tempo enn det man gjør nå. Statens vegvesen bør bruke ressursene sine på det.

Jeg opplever ikke akkurat at statsråden nødvendigvis svarte veldig konkret på spørsmålet mitt, men det er jo ikke noe nytt. Statsråden sier han ikke stiller seg bak at store deler av veinettet vårt er dårlig. Da tenker jeg på ca. 100 mrd. kr i forfall på fylkesveinettet vårt. Jeg tror at de som kjører på det veinettet, opplever at det er mye dårlig fylkesvei. Det er 30 mrd. kr i forfall på riksveinettet. Jeg tror mange opplever at det er dårlig. Statsråden viste til de 200 trafikksikkerhetstiltakene. Av de 200 tiltakene er 14 definert på vei og det som går på infrastrukturen. Alt det andre gjelder helt andre ting. Det er ett kapittel i en blekke på ca. 270 sider. Da stiller jeg meg spørsmålet: Er statsråden enig i at Statens vegvesen som veieier og veiforvalter i større grad burde prioritert fysiske tiltak på veien, som midtoppmerking, rekkverk, kurveutbedring, sideterreng og bedre standard, framfor flere utredninger, analyser og koordinering?

«Vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er fortsatt økende, og veikvaliteten er dårlig på store deler av veinettet. Veienes tilstand er en utfordring for både trygghet og effektivitet i transportsystemet. Hvilket ansvar mener statsråden at statens veiforvalter har for denne utviklingen, og disponerer Statens vegvesen sine ressurser riktig?»

Representanter fra SV, Arbeiderpartiet og MDG lurer på om dette treffer riktig, og hvor bra det er. Da tror jeg man skulle vært med partiene som er til stede i transportkomiteen, som var i Vestfold og Telemark i forrige uke. Hva var tilbakemeldingen fra Lastebileier-Forbundet, hva var tilbakemeldingen fra MEF? Dette er noen av det de er veldig opptatt av at vi må levere på, for det handler faktisk om bedriftene overlever eller ikke. På boligmarkedet i mitt hjemfylke, Telemark, er det omtrent like tørt som i Sahara når det gjelder å ha nye boligprosjekter for dem som jobber innenfor bygg- og anleggsnæringen. Det vet Telemarks-benken, for vi fikk møte noen av dem som driver i næringen. Det er dette tiltaket de er tydelig på at vi i hvert fall må levere på. Derfor er det bra at forslaget, om noe Fremskrittspartiet foreslo allerede 9. mars i år, faktisk nå endelig får flertall i denne salen, og det er bra at noen partier nå har snudd 360 grader rundt. Vi gleder oss over at det faktisk er et flertall nå. Jeg tror at finansministeren, statsministeren og flere av disse nå bør ut og snakke med dem. Det er ganske heftig å snakke med unge mennesker som har tatt over familiebedriften, som kanskje har blitt drevet i 10, 15, 20, 30 eller 40 år, som nå enten står på randen av å gå konkurs, eller akkurat har gått konkurs. Det er virkeligheten der ute. Det er frustrasjon, og de opplever altså et politisk flertall og en regjering som ikke tar dette på alvor i det hele tatt. Vi har til og med en finansminister som sier at han skal komme tilbake. Det er det som er forskjellen, for Arbeiderparti-representanter står og sier at de er enig, de skal bare bruke tre måneder til, før de skal fatte en beslutning i juni. Mange av disse bedriftene har ikke tre måneder til. Å gå til banken og si at de trenger tre måneder til fordi det kanskje kommer en ordning, holder ikke. Mange av dem er på randen av konkurs, og de trenger faktisk å få beskjed om at vi gjør noe med prisene, at vi sørger for å redusere avgiftene, sånn at man kan overleve, sånn at man kan dra ut og sørge for å fortsatt levere. Jeg vil heller at vi skal ha folk i jobb, som jobber 100 pst. og gjør noe med forfallet vi har på veinettet vårt, og bygger nye trafikksikre veier, istedenfor at vi skal sende dem til Nav, med alle de negative konsekvensene det har. Det handler om titusenvis av arbeidsplasser. Derfor håper jeg virkelig at dette blir vedtatt i dag – det er hvert fall en god bursdagspresang hvis det blir det.

Dette er jammen en spesiell debatt å sitte og høre på. Vi har altså en finansminister som sier det er snakk om noen få hundrelapper. Det er ikke snakk om noen få hundrelapper. Det er snakk om ganske mye penger for folk som kjører en del og er avhengig av bilen. Det er i hvert fall arrogant overfor dem som f.eks. driver i entreprenørbransjen eller i næringslivet innenfor transportbransjen, og som nå ser livsverket sitt gå til grunne og ende i ruiner fordi man ikke har en regjering som er villig til å gjøre noe med den situasjonen de står midt oppi. Det er også slik at vi har offentlige anbud – hvor det ofte er staten eller det offentlige som bestiller – der det ikke er mulighet til å gjøre noe med kontraktene for å møte en kostnadsvekst som eksploderer. Det gjelder både drivstoff og andre kostnader i samfunnet. Jeg håper finansministeren hører etter nå, for en av disse ringte til meg går. I den bedriften brukte man i går 30 000 kr på drivstoff. For den bedriften varer det fra én til to dager. Det er en ganske stor bedrift. Det betyr for dem at kostnadene har økt med nesten halvparten. For meg er i hvert fall ikke det 200–300 kr eller noen få hundrelapper. Når marginene kanskje er 2–5 pst. på bunnlinja, handler det for mange om å overleve eller ikke overleve. Vi har bedrifter som nå sier det er bedre å sette seg ned og stoppe å bruke maskinene fordi det er den billigste konkursen. Hvis man begynner å jobbe og gjør jobben, koster det enda mer for eieren som prøver å få bedriften sin til å gå rundt, og han kommer til å gå med et enda større tap og få en enda større konkurs. Det er virkeligheten for mange som driver i entreprenørbransjen og andre steder. Da er det rimelig spesielt å høre på finansministeren og representanter for regjeringspartiet. Jeg registrerte at representanten fra mitt hjemfylke synes aksjonen «dieselbrølet» var en dårlig greie. Dette er ikke noen dårlig greie. Dette er faktisk realiteten og virkeligheten til folk som jobber der ute, helt vanlige mennesker og familier som er bekymret, folk som ser at de mister jobben sin fordi det går gærent med bedriften, nettopp fordi man har en regjering som ikke er villig til å ta tak i de utfordringene man står midt oppi. To bedrifter – én i Vest-Telemark og én i Kragerø, der representanten Blikra er fra – velger å legge ned for å unngå å gå konkurs. Det er realiteten der ute, og det er den virkeligheten bedriftene nå står i. Man må slutte å holde på og late som om dette ikke er viktig. Dette er skikkelig alvor for veldig mange bedrifter i landet. De forventer at vi i denne salen handler, og derfor er jeg glad for at det blir flertall for noe.

Dette er ikke noen ny sak, og at det liksom litt overraskende kom et vedtak 2. juni i fjor. Dette er en sak som har vært oppe i flere år og i flere runder. Den saken har i hvert fall gjort noe med meg, det å møte noen av dem som er ofre for det som skjedde, de overgrepene som skjedde, og som faktisk også fikk lov til å skje, med statens viten og vilje, fordi man ikke hadde ordninger som gjorde at man fikk rydde opp og hindre at dette kunne skje. Derfor er jeg veldig enig i det statsråden sier. Jeg har lyst til å starte med det, at jeg er helt enig i at overgrep mot pasienter er helt uakseptabelt. Det var statsråden veldig tydelig på, og det er jeg veldig glad for – selvfølgelig. Det er bra, for det har skjedd veldig mye på lovverkssiden, det har skjedd veldig mye på forskrifter, det har skjedd veldig mye på mulighetene for tilsyn og andre til faktisk å gripe inn når dette skjer, på et forhåpentligvis mye tidligere tidspunkt. Det er jeg veldig glad for. Likevel: Varhaug er dømt tre ganger – tre ganger, over en tiårsperiode. Noen av ofrene har ikke engang fått muligheten til å få prøvd saken sin for rettsapparatet, fordi politiet mente han kanskje var for syk eller at det var foreldet. Dette er ting som selvfølgelig gjør at man er ganske sjokkert når man opplever denne saken. Jeg må si at jeg også lyttet veldig nøye – for man skal lytte veldig nøye når statsråden sier noe fra denne talerstolen. Jeg hørte først at det kommer noe i revidert nasjonalbudsjett, og så sier statsråden at det blir omtalt. Jeg hørte nemlig hva han sa, han snakket om å «omtale» det i revidert nasjonalbudsjett. Når han presiserer i sitt andre innlegg, skjønner jeg at det kommer til å være en omtale av hvordan man kan gjøre det, men ingen konkret løsning. Det betyr altså at noen andre må sørge for å løfte det hvis man skal få på plass midler for å gjøre noe med dette her. Statsråden sa også at man har hatt fullt trykk på saken, og at det ikke er lenger enn siden 2. juni i fjor. Ja, det kan hende at perspektivene på hva som er høyt trykk eller kjapt, er litt forskjellig for statsråden og meg. Det er ikke overraskende. Som en FrP-er er man veldig opptatt av at ting skal skje raskt og av å handle. Jeg synes det er ganske lenge for å kunne få på plass dette her. Det handler ikke om å lage en ny erstatningsordning, det handler faktisk om å gjøre rett for seg, når staten i flere tiår har holdt på og akseptert det som skjedde med disse menneskene. Jeg synes ikke det er veldig lenge at det snart har gått et år, og det kommer tydeligvis en omtale i revidert, uten at man egentlig vet hva mer som ligger der. Jeg er veldig glad for å ha vært med på noen av de vedtakene som nettopp har sørget for at Stortinget har strammet inn, sørget for at man skal være tydelig, for at dette forhåpentligvis ikke skal kunne skje igjen. Det er jeg veldig enig med statsråden i, men jeg skulle gjerne sett at statsråden nå tok enda mer initiativ og tok enda litt mer rev i seilene for å sørge for å rydde opp i dette nå en gang for alle, for stortingsflertallet er veldig tydelig. Man ønsker å få på plass en løsning for de menneskene dette gjelder. Det er ikke mange, så det bør være mulig å klare å få det til uten at man skal lage en diskusjon om hvem, hva og hvordan. Vi burde heller se på hva vi gjør nå, og hvordan vi sørger for å få på plass dette her. Statsråden har alle muligheter til å gjøre det. Jeg ser fram til at revidert nasjonalbudsjett kommer. Jeg var litt mer positiv første gangen han sa det, for etter 20 år på dette huset har jeg lært at man skal lytte veldig nøye til formuleringene og hvordan ting eksakt blir sagt, og da ble jeg litt mer bekymret. Statsråden sa han har orientert Stortinget fordi han har blitt stilt skriftlig spørsmål to ganger. Jeg håper statsråden nå kan sørge for å ordne opp og sørge for å følge opp det Stortinget har vedtatt. Jeg har sett at det i dag er mange som snakker om regjeringsarroganse. Dette kan være en sak der statsråden ikke behøver å vise noen regjeringsarroganse, det er faktisk bare å sørge for å følge opp det stortingsflertallet har vedtatt, og som han nå snart har hatt et år på å gjennomføre.

For det første er det veldig bra at denne debatten blir løftet av interpellanten. Det er heller ikke første gang vi diskuterer det i Stortinget. Jeg registrerer hva statsråden sier om at det er en veldig liten gruppe pasienter dette blir brukt på – det er det jo for så vidt – og at man er kritisk til å utvide det. Jeg representerer et parti som er veldig kritisk – i likhet med det jeg er selv – til en avkriminalisering eller legalisering av narkotika og cannabisbruk, men det er åpenbart at man ser at dette har veldig god effekt for en del pasienter som har veldig mye smerter, og som trenger denne typen behandling. Når statsråden sier at dette er utprøvende behandling og opp til det enkelte sykehus eventuelt å finansiere, tror jeg man veldig fort er ved kjernen og det som viser at det er ganske få som får denne behandlingen i Norge. Det er selvfølgelig fordi man har veldig strenge kriterier for å kunne få det, men også fordi at når sykehusene skal betale det over eget budsjett, er det veldig fort at man heller velger å gjøre det på andre områder og bruke andre typer medisiner. Disse koster kanskje mye mer for samfunnet og for staten, men man får dekket dem via de ordinære ordningene sykehusene har for å få finansiert medisiner. Jeg synes statsråden tar litt for lett på det, og jeg har lyst til å utfordre ham. Han representerer et parti som nå har sørget for en ny rusreform, som jo åpner mer for at hvis man bruker cannabis illegalt, skal man ikke straffes for det. Jeg opplever at det er flere andre partier som er positiv til en annen ruspolitikk og en annen håndtering av cannabis, men akkurat når det gjelder den medisinske muligheten til å kunne få hjelp, muligheten til å få medisiner, opplever jeg det stikk motsatte hos en del av disse partiene. Jeg synes det er rart. I hvert fall for meg handler det om at vi har pasienter der mange av dem har kort tid igjen å leve, og som har veldig store smerter. Det er åpenbart diskusjoner, i hvert fall forskningsmessig, om ikke det kan gi et vel så godt behandlingstilbud å få lov til å ta i bruk medisinsk cannabis, der man ikke får den rusen som man får med vanlig cannabis. Jeg hadde veldig gjerne sett at statsråden hadde vært mer positiv til å se på dette, når vi f.eks. vet at dette for ALS-pasienter og flere typer kreftpasienter kan ha god lindrende effekt, og kanskje mye bedre enn andre preparater og andre medisiner man bruker, som er mye mer vanedannende og medfører større utfordringer. Jeg skulle veldig gjerne sett og hadde håpet at statsråden, når han skal svare nå etterpå, ser verdien og viktigheten av å fortsette å se hvordan man kan få mer kunnskap. Jeg er enig i at man trenger mer kunnskap. Det er diskusjoner om kunnskapen er god nok, og om hva som er resultatene, så jeg tror man trenger mer av det. Jeg tror også at så lenge det bare er opp til det lokale sykehuset, opplever nok mange pasienter at det er en veldig streng håndtering, en veldig streng håndheving – pasienter som åpenbart kunne hatt et bedre liv ved å få muligheten til å bruke denne typen medisin framfor andre medisiner, som kan, som sagt, være dyrere for samfunnet og kanskje ikke like gode for pasienten og gi de beste resultatene. Det er jo det det handler om – at man skal gi mulighet for pasientene til å få det aller beste tilbudet. Jeg er derfor veldig glad for at debatten kommer. Jeg hadde som sagt håpet at statsråden var enda litt mer positiv til å se på mulighetene for å kunne hjelpe mennesker som trenger det, som er syke, som har veldig mye smerter, og som opplever en uholdbar situasjon, når de medisinene de i dag får tilgang til, ikke dekker behovet og gir livskvalitet. Dette er en viktig debatt. Jeg hadde som sagt håpet at flere av partiene som har valgt å stemme imot når Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å åpne mer for dette, tenker seg om en gang til. Man kommer helt sikkert tilbake til forslag i denne saken, for dette er viktig for de menneskene det gjelder. De ville fått et mye bedre og mye mer verdig liv hvis man hadde fått mulighet til denne behandlingen framfor den tradisjonelle behandlingen man har og får tilgang til per i dag.

På vegne av Fremskrittspartiets representanter Sylvi Listhaug, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak, Tom Staahle og meg selv har jeg gleden av å framsette et forslag om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet. Jeg har også gleden av å framsette et forslag fra representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen og meg selv om opprettelse av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet. På vegne av representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og meg selv vil jeg framsette et forslag om å bedre rammebetingelsene for Nye Veier AS.

Jeg er enig, og vi er veldig opptatt av hvordan vi skal forvalte skattebetalernes penger på en god måte, eller de som skal betale. Det er både statsråden og jeg veldig enige om. Det er selvfølgelig også viktig at konfliktene skal løses mellom partene – det er jeg helt enig i – men vi ser at et så stort samferdselsprosjekt kan få varslede konsekvenser, bl.a. økonomiske konsekvenser, og også i tiden før det åpner. Mener statsråden da at eksempelvis spørsmål rundt grunnforhold kun dreier seg om kontrakt, og ikke også kan sees på som en del av et politisk ansvar? Det krever faktisk en statsråd som er enda mer «på», og som følger opp dette mye tettere enn det åpenbart har blitt gjort tidligere. Man ser at det er en konflikt der, og at svar til Stortinget ikke har vært helt i tråd med det i hvert fall en del av aktørene opplever.

Det er interessant det statsråden sier, for han ga før jul i svar på skriftlig spørsmål fra meg uttrykk for at alt i prosjektet var i full rute, mens det kort tid etterpå ble kjent at det var betydelige forsinkelser. Entreprenøren har bedt om et møte for å orientere statsråden om situasjonen, men har fått avslag. Hvordan mener statsråden han får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når han ikke ønsker å møte sentrale aktører i et prosjekt av denne størrelsen? Er statsråden tilfreds med informasjonsflyten fra Statens vegvesen? Hvordan vil han sikre at Stortinget faktisk får korrekt og oppdatert informasjon framover? Det er litt rart at man plutselig sender et svar til Stortinget, og så kommer det etter veldig kort tid ganske motstridende informasjon fra det svaret statsråden ga meg på skriftlig spørsmål.

«Kan statsråden redegjøre for fremdrift og økonomisk situasjon for veiprosjektet Rv. 555 Sotrasambandet samt for hvordan statsråden vil følge opp veiprosjektet i tiden fremover?»

Jeg hører at statsråden da mener at fem ganger så høy pris for norsk industri, norsk næringsliv og vanlige norske folk er helt greit. Miljødirektoratet har også nylig foreslått å vurdere et nasjonalt reduksjonsmål for veitrafikken. Direktoratet mener at 25 pst. av personbilbruken bør fjernes innen 2050 for å nå stortingsflertallets klimamål. I samme periode antar vi at det blir betydelig flere innbyggere i Norge. Forslaget inngår i rapporten Klimatiltak i Norge 2026, som inneholder en lang rekke tiltak i form av avgifter, reguleringer og forbud. Det er teknisk enkelt å kutte utslipp. Den reelle utfordringen er å gjøre det på en måte som også ivaretar verdiskapingen, mobiliteten og folks hverdag. Derfor mener Fremskrittspartiet at Miljødirektoratet må analysere kostnadene ved alle forslagene sine før disse publiseres. Hvordan kan statsråden være komfortabel med at så inngripende forslag i folks hverdag legges fram uten at kostnadene i det hele tatt er vurdert? Det eneste vi vet, er at klimamålet vil gjøre det ekstremt mye dyrere for både folk og bedrifter i Norge.

Jeg mener at spørsmålet dreide seg om klimapolitikk, selv om presidenten mente at det var på siden. Dette handler faktisk om den klimapolitikken vi fører. CO2-avgiften på bensin og diesel i Norge er i dag rundt 4 kr per liter, tilsvarende om lag 1 600 kr per tonn CO2. Alle de andre partiene har i tillegg vedtatt å doble avgiften fram mot 2035. Det betyr drivstoffavgifter på nærmere 10 kr per liter pluss moms. Samtidig anslår regjeringen selv at kvoteprisen i utlandet vil ligge på rundt 675 kr per tonn i samme periode. Regjeringen mener altså at klimaavgiften som norske bilister skal betale, vil være ca. fem ganger så høy som regjeringens eget anslag for den internasjonale kvoteprisen. Regjeringen har selv påpekt at store forskjeller i CO2-avgiften mellom land fører til en ineffektiv klimapolitikk fordi utslippene ikke kuttes der det er billigst. Gitt at regjeringen i klimameldingen har rett i at det er mulig å kjøpe kvoter til 675 kr per tonn, hva er gevinsten for Norge av å kutte utslipp som koster fem ganger så mye i Norge som i utlandet?

Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren. Den siste tiden har vi sett ekstreme økninger i drivstoffprisene, og flere steder i landet har diesel kostet over 30 kr per liter. Dette har skapt uholdbare situasjoner både for vanlige folk og næringslivet. Vi ser bedrifter som går over ende og fortvilte familier som ikke får endene til å møtes. Det gjør vondt å snakke med mennesker og bedriftseiere som nå ser livsverket sitt ligge i ruiner. Samtidig tjener staten vanvittige ca. én milliard kroner ekstra hver eneste dag på grunn av den urolige situasjonen i Midtøsten. Naboene våre i Sverige kutter drivstoffavgiftene for tredje gang for å skjerme folk og næringsliv, mens den norske regjeringen gjør det motsatte – og sitter helt musestille. For en bilist vil de svenske kuttene gjøre en full tank i Sverige flere hundre kroner billigere enn i Norge. Samtidig øker prisen på varer og tjenester, slik at folk sitter igjen med mindre for pengene. Fremskrittspartiet har foreslått konkrete avgiftskutt for å skjerme folk og bedrifter. Dette har regjeringen sagt nei til. Og det stopper ikke der: Allerede noen uker før krigen i Iran advarte NAF om at bensinprisene kan nå 35 kr literen innen 2028, selv med normal oljepris. Grunnen til denne advarselen var nye klimakrav fra EU om at også bensin skal omfattes av kvotesystemet. Ifølge TV 2 kan disse reglene føre til at bensinprisene stiger med opptil 7 kr literen. Bare CO2-avgiften alene utgjør om lag 4 kr per liter. I fjor vedtok Stortinget – mot Fremskrittspartiets stemmer – at denne avgiften skal mer enn dobles fram mot 2035. Høyere drivstoffpriser er åpenbart noe denne regjeringen vil ha mer av. For meg er dette åpenbart forbud, påbud, regulering og høyere avgifter pakket inn som klimapolitikk. Hvorfor er klimapolitikk så mye viktigere i Norge enn i Sverige, og hvordan kan klimapolitikken til den norske regjeringen rettferdiggjøre at det skal være så mye dyrere å være norsk enn å være svensk?

På vegne av Fremskrittsparti-representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen og meg selv vil jeg framsette et forslag om trygge veier.

ALS er en utrolig forferdelig sykdom. Gjennom flere år på Stortinget har jeg fått møte noen av dem som lever med sykdommen ALS. En av dem jeg har fått følge i ganske mange år, er Cathrine Nordstrand, som jeg vet at statsråden møtte sist fredag. Det gjør inntrykk å møte mennesker som lever med denne sykdommen, og se at de blir dårligere og dårligere. Derfor har jeg lyst til å være veldig glad for det vedtaket vi endelig skal fatte, men jeg er allikevel litt bekymret, og jeg ble ganske bekymret da jeg hørte det statsråden svarte i replikkrunden. Alle skjønner at Direktoratet for medisinske produkter, DMP, må fortsette å følge det man skal gjøre, men det er noe av utfordringen, for det er jo det som har gjort at mange ikke har fått lov til å få muligheten til å ta i bruk nye medisiner. Som en ALS-pasient sa til meg: Jeg vil gjerne prøve nye medisiner, men jeg blir advart fordi man er redd for at det kan være farlig. Men når man kanskje bare har noen måneder igjen, eller kanskje noen få år, er det å få muligheten til å prøve det som kanskje kan sørge for at man får et bedre liv, eller et lengre liv, utrolig viktig. Det er egentlig det det handler om her. I tillegg prøvde FrP og Høyre, da vi var i regjering, å få på plass mer forskning på ALS, men det tok lang tid å få det til, for det var vanskelig å få på plass forskningsmiljøer. Det kom til slutt på Haukeland, og det gjør det nå også flere steder. Det er viktig. Det er jeg veldig glad for. Jeg har også lyst til å si at jeg velger å lytte til det statsråden sier, på en positiv måte, og jeg håper at han også følger opp dette. Jeg er veldig glad for at han sier at det skal ha høy prioritet, og at det skal gis klar beskjed til både DMP og andre aktører på helsefeltet. Det er jeg veldig glad for, men jeg er fortsatt litt bekymret, for vi har holdt på med synsfeltutfall, som er en annen sak som også har høy prioritet i departementet, men det har tatt veldig, veldig lang tid. Mange av disse pasientene har altså ikke den tiden. De ønsker å få muligheten, og derfor er punkt to også så utrolig viktig i denne saken. Jeg er glad for at et enstemmig storting nå er enige. Som sagt er jeg litt usikker på hvor godt det er, om det er godt nok, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning, som gjør at jeg blir litt mer optimist på alle de pasientenes vegne. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget i dag slutter seg til dette, men som statsråden også sier: Det er ikke en løsning, men det er et skritt i riktig retning.

Jeg klarer ikke å dy meg etter at forrige representant var oppe på talerstolen. For det første høres det ut som han har en veldig bra bror, og jeg kommer til å lytte mer til ham. Det andre er åpenbart: Han prøver å late som at de er opptatt av en restriktiv alkoholpolitikk, og så sier han at det er ett arrangement. Ja, det er fotball-VM, men det er mange kvelder, så det er mange muligheter. Det er veldig rart at det er dette som er det aller viktigste, og her kan man gjøre unntak. Man prøver å framstå som restriktiv og opptatt av å ta hensyn til alt, man har sagt at man er for pils i park og utvidet åpningstid på polet, og man har sagt at nå skal vi åpne for at det skal være mulig å selge alkohol på gårdssalg som ikke bare er øl. Det siste var jo noe Fremskrittspartiet klarte å få til i regjering med tanke på sider, og det er kjempebra, og det har vi ventet på, men vi venter jo fortsatt på at den saken skal komme til Stortinget, sånn at vi kan åpne for det. Likevel: Da blir det litt spesielt å prøve å late som at man er så ordentlig. Da er man ikke noe mer ordentlig, for å si det forsiktig. Kan man ikke heller bare støtte dette forslaget, så slipper man å bli framstilt som litt spesielle – det var et annet ord jeg hadde tenkt å bruke, men jeg skal si spesielle – fordi man har en politikk der man kan diskutere hvilke arrangementer som gjelder? Østensen sier også at Oscar-utdeling ikke er så viktig, men fotballen er viktig. Det er veldig rart. Jeg tror at ni Oscar-nominasjoner er det lenge siden vi har hatt. Jeg var på Nyhetskompaniet for et par dager siden, og der var det en som alltid fulgte med på Oscar-utdeling og syntes det var bra. Jeg er også helt enig med KrF-representanten i at det fint går an å se på dette – det går fint an å se på fotball også – uten å drikke alkohol, men Arbeiderpartiets standpunkt er verken prinsipielt eller fornuftig, og det ser helt håpløst ut.

Først har jeg lyst å starte med at jeg har respekt for Kristelig Folkeparti, for de har et prinsipielt og klart og tydelig standpunkt. Det har jeg veldig stor respekt for. Men når jeg ser på Arbeiderpartiet i denne saken, begynner jeg jammen meg å lure. Jeg er selvfølgelig glad for at Arbeiderpartiet, eller regjeringen, sier at de kommer til å endre dette – tydeligvis ikke helseministeren, når jeg hører på argumentasjonen hans. Statsministeren har tydeligvis overkjørt, og man har fått et flertall i regjeringskollegiet. Det kunne vært morsomt, i disse tider med samrøre og alt mulig, å spørre om hvorfor plutselig fotballen nå er prioritert framfor alle andre typer idretter. På mandag, f.eks., har vi en film som er nominert til Oscar, og ikke bare til én Oscar-pris, men faktisk ni. Det kunne jo hende at noen mennesker i dette landet synes det hadde vært hyggelig å kunne gått ut på en restaurant og tatt seg en øl og sett på Oscar-utdeling fra USA. Det viser bare hvor håpløst det forslaget som regjeringen holder på med, er. Det er mannefotballen som skal prioriteres. Da skal vi åpne for at man skal kunne få lov til å skjenke øl fra kl. 3 til kl. 6, hvis man bare viser fotballkampen på tv og kommunene sier ja. Det er så inkonsekvent at det bare er morsomt, og det kommer til å bli harselert med herfra til hele sommeren når dette forslaget kommer og man ser hvor dumt det egentlig er. Statsråden måtte selvfølgelig bruke billig retorikk om salg av alkohol på bensinstasjoner. Hvis man reiser litt rundt i dette landet, er det butikker som har både bensinpumpe og selger alkohol. Jeg er en gammel dagligvaremann, selv om det begynner å bli lenge siden nå, og en veldig, veldig stor andel av kundene kommer kjørende til dagligvarebutikken og kjøper ølen sin, hvis de ønsker det, eller annen alkohol. Det er så inkonsekvent og håpløs argumentasjon. Jeg hadde faktisk, med litt respekt å melde, forventet at Arbeiderpartiet var litt mer prinsipielle i standpunktet sitt. Jeg har respekt for mennesker som mener at man ikke skal gjøre dette, og har en prinsipiell tilnærming. Med dette gleder jeg meg til alle de idrettsarrangementer eller andre arrangementer som det er stor oppmerksomhet rundt omkring i Norge som ønsker dette, og at det da blir liksom nye midlertidige lovforslag fra det ene til det andre arrangementet. Det kan f.eks. hende at også OL blir arrangert i et eller annet land når det er seint på kvelden her. Ja, da må man jo åpne for at man skal kunne være med på OL-festen, når vi vinner gullmedaljer som vi gjorde i vinter – det var ikke så seint, så det gikk bra. Da kommer det tydeligvis midlertidige forslag fra denne regjeringen under framtidige OL. Men kanskje har snakkingen med noen gjort at man har endt der man har gjort nå. Jeg håpet ikke på det, jeg hadde håpet at statsråden tar inn over seg hvordan dette ser ut.

På vegne av Fremskrittsparti-representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen, Kristian August Eilertsen og meg selv har jeg gleden av å framsette et forslag om å stanse innføringen av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy.

Det er interessant å høre på statsråden når han sier at punktligheten er blitt bedre. Man oppnår ingen av målene sine i januar måned, så det er jo en litt snodig tilnærming til verden. Statsråden sier at det blir bedre for mange – ja, selvfølgelig gjør det det: Hvis man bare fjerner tilbud og tar bort litt, kan det bli bedre for dem som det ikke får konsekvenser for, men det blir veldig mye dårligere for dem det får konsekvenser for, og dem som ikke får det tilbudet. La oss være litt ærlige nå: Det er kanskje blitt litt for lett å holde ruteplanen med at en bare kutter stopp, i stedet for å se på hvordan man skal sørge for at man kan bruke også de stasjonene som folk har forventet at det faktisk skal gå tog fra, og at man kan gå av og på toget. Det er viktig å sørge for et best mulig togtilbud til alle dem som ønsker å bruke det toget, også selv om det ikke er så mange. Jeg skjønner at statsråden ikke er så opptatt av det, og det er det som er problemet. For en pendler er ikke en kansellert avgang en punktlig avgang, den er faktisk borte, og den finnes ikke. Derfor er vi tydelige på at vi nå støtter det forslaget som er forslag nr. 2 her, om at man ikke skal la bedre resultatoppnåelse komme som følge av at man kutter tilbudet og gjør det dårligere for passasjerene. Det mener vi handler om sunn fornuft. Som om ikke Svingen stasjon eller Steinberg stasjon var nok: Som sagt har vi sett det vi har sett de siste 48 timene, hvor vi har sett mer rot og hvilke jernbaneprosjekter som utsettes og stanses. Først skaper det usikkerhet, så kommer det halvkvedede oversikter, så kommer det tilbakemelding fra statsråden om at vi skal gå tilbake til Bane NOR, og så kommer det ut at de beklager at de har gjort feil og gitt feil informasjon. Det er litt spesielt, med nesten 50 kommunikasjonsrådgivere i Bane NOR, at man klarer å bomme så kraftig i løpet av 48 timer. Det er ganske imponerende hvordan man klarer det. Det kan ikke være ingenting i dette, når man altså går ut og sier at vi nå må utsette viktige nye prosjekter. Vi vet også at det er fem år utsettelse på Hamar stasjon, og det er ett års utsettelse på ERTMS i Vestfold, så det ene liket etter det andre detter jo ut av skapet. Nå kom det altså fram at det også er flere prosjekter som skulle utsettes, men de vil bare ikke fortelle offentligheten det. Det er blitt en greie nå, at man ikke vil fortelle det og være åpen. Jeg utfordrer statsråden på: Bør ikke Bane NOR være åpne og ærlige, i stedet for å komme med forslag og ikke ringe til noen eller snakke med noen på telefonen, men faktisk fortelle åpent og ærlig hvordan det står til og hva man har tenkt å gjøre? Fremskrittspartiet står på de reisendes side, og vi er opptatt av et best mulig togtilbud og er også villig til å bruke mer penger utover det regjeringen gjør.

Jeg tror alle er veldig opptatt av at det skal være punktlige tog, at togene går, og at man kan bruke togtilbudet. Statsråden skryter av Hamar stasjon, hvor det altså blir fem års utsettelse i forhold til de opprinnelige planene – det er altså to år lenger tid enn det tok å bygge jernbanen fra Eidsvoll til hovedstaden i 1854. Med tanke på den ekstra tiden man skal stå og vente – jeg tror passasjerene som er der i dag, er frustrerte, fordi det er overfylte tog, man kommer ikke fram, osv. Statsråden sier at man da må gjøre noe. Mener statsråden at det skaper tillit og mindre usikkerhet når Bane NOR den ene dagen sier at her blir det utsettelse på mange prosjekter, når man om kvelden sier at i statsrådens egen hjemby ble det ikke utsettelse, og når man dagen etterpå sier at det ikke ble noen utsettelse allikevel? Da ender man opp med å si unnskyld for at man feilinformerte, men det er jo rart at man feilinformerer når man sender ut den typen informasjon. Skaper det tillit til jernbanen når man ser at stasjoner kuttes ut, når man ser at Bane NOR ønsker å utsette prosjekter?

Jeg trodde at denne regjeringen var opptatt av at vi skal ha et best mulig tilbud til flest mulig, og også at de fleste som bosetter seg nær en jernbanestasjon, gjør det fordi man ønsker å bruke togtilbudet. Nå vet vi at det bygges en ny jernbane til Hamar. Der er det også diskusjoner om Tangen stasjon, om man f.eks. skal gå ned på antall stopp. Når det er det man ender opp med, er jo ikke det å gi et bedre tilbud. Statsråden sier at dette ikke er aktuelt på Sørlandsbanen. Nei, det tror ikke jeg heller, jeg tror det ville være veldig uklokt, men det er jo ingen tvil om at man ville oppnå punktlighetstallene. Jeg mener at jeg ikke roter med noe, og jeg skulle gjerne sett at statsråden svarte litt på det. Statsråden sier at denne regjeringen satser på vedlikehold, men vedlikeholdsetterslepet har altså gått opp fra i fjor til i år, fra ca. 30 mrd. kr til ca. 35 mrd. kr. Mener statsråden at dette er å sørge for å bedre togtilbudet – når man altså får mer utfordringer med vedlikeholdet, noe som også gjør at man kutter ut stasjoner og gjør at folk får et dårligere tilbud?

Alle vet at det dessverre er store utfordringer på jernbanenettet vårt. For å ta det: Nå er det Svingen stasjon, og det har vært Steinberg stasjon. Sørlandsbanen har det også vært store utfordringer på. Hvis man hadde redusert antall togavganger, ville sannsynligvis punktligheten ha gått opp. Punktlighetstallene ville blitt bedre, for det ville vært mindre trykk på stasjonene, men det ville vært særs dårlig for alle som bruker disse togene. Er statsråden enig i at når punktlighetstall blir bedre fordi man kansellerer og kutter ut stasjoner, gir vel ikke det et bedre togtilbud til passasjerene, i hvert fall ikke der det blir borte? Er statsråden enig i at man kanskje bør se på om det er punktlighetstallene det er aller viktigst å styre etter?

23:21] (komiteens leder): Denne saken er i utgangspunktet ganske enkel. Når Bane NOR kutter togtilbudet ved Svingen stasjon med om lag 90 pst., er det de reisende som skal betale prisen. Det er ikke optimalisering, det er et dramatisk svekket kollektivtilbud. Svingen er for mange det eneste reelle stasjonsalternativet, og når tilbudet kuttes så kraftig, er ikke lenger tog relevant som transportalternativ. Derfor er Fremskrittspartiet tydelig i denne saken: Vi kan ikke ha en jernbaneforvaltning som redder punktligheten ved å fjerne stopp og avganger. Det kan se pent ut i rapportene, men det blir et dårligere tilbud for folk som bruker dette tilbudet. Det er helt bakvendt. Et transportsystem skal måles på om det faktisk frakter folk dit de skal, ikke på om man kan pynte på statistikken ved å ta bort togene. I innstillingen ser vi også at det finnes et flertall her i salen som er enige om det viktigste: Regjeringen må instruere Bane Nor slik at rutetilbudet ved Svingen stasjon kommer opp på samme nivå som før ruteendringen i desember 2025. Det er helt rimelig, og det er på tide. Vi må også tørre å si høyt hvorfor dette skjer. En del av forklaringen ligger i måten man måler og følger opp jernbanen på. Hvis indikatorene premierer færre forsinkede avganger, åpner man for et triks: Kanseller avganger eller kutt stopp, så blir det færre forsinkelser. Det er ikke bedre drift, det er bare bedre tall. Derfor er Fremskrittspartiet klart og tydelig og støtter et tydelig tilleggsgrep: Stortinget ber regjeringen revurdere indikatorene i Bane NORs rapporteringskrav, med sikte på at det ikke skal gi bedre resultatoppnåelse å kutte i rutetilbudet eller kansellere avganger, selv om det isolert sett gir færre forsinkede avganger. For folk flest er ikke en kansellert avgang punktlig, den er faktisk borte. Til slutt: Dette er også et bilde på et større problem, med uforutsigbarhet og rot. Når vi i tillegg ser at Bane NOR skaper usikkerhet rundt hvilke prosjekter som skal stanses og skyves ut i tid, og først nekter å gi oversikten, svekkes tilliten ytterligere. Vi trenger åpenhet og styring, ikke mer tåkelegging. Fremskrittspartiet er klart: Når man bruker mange penger for å bygge ut jernbane, er det fordi vi vil sørge for et bedre tilbud til de reisende. Da kan ikke løsningen være å redusere antallet stopp, som gjør tilbudet dårligere for togpassasjerene. Togtilbudet skal være til for folk, ikke for å tilfredsstille excelark og bekvemmelighetshensyn for å oppfylle punktlighetskrav. Jeg vil derfor si at Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 2, fra MDG. Forslag nr. 3 har egentlig ingenting med denne saken å gjøre, og det kommer vi definitivt ikke til å støtte. Vi mener vi skal bygge både vei og jernbane i dette landet. Begge deler er viktig, så der er vi helt på kollisjonskurs med MDG. Jeg hører representantene fra Høyre og Arbeiderpartiet si at dette skal Bane NOR få lov til å styre, at vi ikke skal sitte på Stortinget og detaljstyre – og det kan man jo være veldig enige om – men når vi ser det Bane NOR holder på med, er det åpenbart at Stortinget må si fra.

Jeg er glad for det, og jeg er veldig glad for at statsråden sier at hun skal følge opp de vedtakene som Stortinget gjør. Det regner jeg alltid med at en statsråd vil gjøre. Når man ser svaret til komiteen og det som Stortinget sannsynligvis kommer til å vedta neste uke, er det noe forskjell på det. I hvert fall det ene forslaget som lå til grunn i representantforslaget, fra statsrådens svarbrev til komiteen, er det ganske kritisk. Jeg forutsetter at statsråden kommer til å følge det opp. Jeg har også lyst å utfordre, for statsråden er ikke tydelig på om hun mener at det å heve ubåten er et reelt alternativ. Hun sier at man skal se på hvilke løsninger man kan finne, og jeg ønsker å spørre statsråden: Ser statsråden, og er statsråden enig i, at heving av ubåten er et reelt alternativ, eller er det ikke et reelt alternativ?

Det er litt spesielt at man i svarbrevet til Stortinget sier at det er vurdert, og så sier statsråden nå at vi venter på å få den endelige rapporten. Det gjør meg litt bekymret, for jeg opplever at det fra Kystverket – og jeg har vært med på mange av disse debattene og diskusjonene i Stortinget – har vært et ønske, og at det ofte handler om økonomi. Da kunne det vært interessant å forsikre seg om at det ikke er Kystverket og økonomi som er greia, og om statsråden vil sørge for at denne rapporten blir offentlig når den kommer.

Jeg ser at i svarbrevet fra statsråden til komiteen skriver hun, i forbindelse med som har kommet fram etter at FMAs rapport ble lagt fram i 2025: «Det er viktig å påpeke at Kystverket har innhentet vurderinger også fra Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvaret ved minedykkerkommandoen. Disse etatene deler ikke FMAs vurdering, og mener det er lite sannsynlig med detonasjon ved tildekking, og at risikoen for selvdetonering er lav.» Er det en vurdering som er hentet inn etter at rapporten kom fra FMA? Er det en rapport som det er mulig å få tilgang til? Er svaret som Kystverket har fått, offentlig?

48:01] (ordfører for saken): Vraket av den tyske ubåten U-864 ligger på om lag 150 meters dyp utenfor Fedje. Ubåten ble senket i 1945 og inneholder store mengder kvikksølv samt ammunisjon og torpedoer. Vraket ble lokalisert i 2003, og saken har siden vært gjenstand for omfattende faglige vurderinger av og politiske diskusjoner om hvordan miljøfaren best kan håndteres. Jeg tror det har blitt utredet 12 ganger. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og for at vi faktisk klarer å få på plass en enstemmig innstilling, selv om den er litt annerledes enn det som var utgangspunktet i forslaget. Som kjent fraktet ubåten om lag 67 tonn kvikksølv, og håndtering av vraket er derfor en miljøsak og har et betydelig alvor. Spørsmålet om hvordan vraket skal håndteres, har stor betydning både for miljøet og for fiskeri- og kystsamfunnet i området, og ikke minst for tilliten til myndighetenes håndtering av alvorlige miljøsaker. Saken om U-864 har som sagt vært behandlet av Stortinget ved flere anledninger, og Stortinget vedtok faktisk i 2012 at det skulle arbeides videre med heving av ubåten og fjerning av kvikksølvet. Samtidig er det et faktum at det nå har gått mange år siden det vedtaket ble fattet, og saken har i perioden vært gjenstand for nye utredninger, vurderinger og endrede anbefalinger. Det er også viktig å minne om det sterke engasjementet som finnes lokalt i saken. For mange på Fedje har vraket av U-864 i årevis vært opplevd som en miljømessig usikkerhet rett utenfor kystsamfunnet. Lokalbefolkningen har ved flere anledninger engasjert seg tydelig for at ubåten bør heves, bl.a. gjennom folkemøter, aksjoner og politisk mobilisering. Arrangørene har opplevd at det også i denne salen er bred støtte for at ubåten skal heves. Stortinget har gjennom flere behandlinger lagt til grunn at hevingen av ubåten og fjerning av last skal være et sentralt alternativ i håndteringen av vraket. Det er derfor viktig at tiltak som gjennomføres ved vraket, ikke reduserer eller utelukker muligheten for en framtidig heving. Forslaget som behandles i denne saken, retter oppmerksomhet mot det planlagte toktet ved vraket av U-864. Etter mitt syn er det et viktig prinsipp at undersøkelser og tiltak som gjennomføres i området, planlegges og utføres på en måte som ikke gjør heving av vraket eller fjerning av lasten og torpedoene umulige. Utviklingen innen offshore og subseateknologi de siste åra viser at løsninger som tidligere har blitt vurdert som svært krevende, kan være mer gjennomførbare i dag. Det tilsier etter mitt syn at muligheten for heving fortsatt må holdes reell i det videre arbeidet med saken. Etter mer enn 20 år med utredninger og vurderinger er det samtidig viktig at arbeidet med å håndtere miljøutfordringene knyttet til U-864 bringes videre med tydelige framdrift. Det er derfor avgjørende at arbeidet som nå gjøres ved vraket av U-864 ikke gjennomføres på en måte som strider mot Stortingets tidligere forutsetning om at heving av ubåten skal være et reelt alternativ. Det er, som sagt, nå over to tiår siden vraket ble funnet. Etter så lang tid bør ambisjonen være at staten finner en løsning som både reduserer miljøfaren og holder muligheten for heving åpen. Jeg håper virkelig at vi kan heve ubåten.

Den kristne kulturarven og dens høytider, slik som feiring av jul, er en del av norsk kultur og våre tradisjoner. Den er en del av norsk identitet, historie og samfunnsliv og representerer noe som binder samfunnet sammen, uavhengig av hva den enkelte velger å tro på. Skolegudstjenester har i generasjoner vært en del av dette. For mange elever er dette et første møte med kirkerommet og julefortellingen. Det er en måte å oppleve en tradisjon på som har vært med på å forme landet vårt. Julen er ikke bare en dato i kalenderen, den er en fortelling, en tradisjon og en viktig del av vår felles kulturarv. Derfor må det også være rom for at skoler kan markere og formidle norske tradisjoner, bl.a. gjennom skolegudstjenester. Samtidig er det helt avgjørende å understreke at deltakelsen skal være frivillig. Ingen elever skal tvinges til å delta, og det skal finnes gode alternative opplegg for dem som ikke ønsker det. Slik ivaretar vi både respekt for ulike livssyn og muligheten til å formidle en viktig del av norsk kultur. Poenget er nettopp dette: Vi skal klare å ivareta begge deler samtidig, både kultur og valgfrihet. Norge er i dag et mer sekularisert og mangfoldig samfunn enn tidligere. Likevel er kristendommens innflytelse fortsatt tydelig i samfunnet vårt. Mange av verdiene vi bygger samfunnet på, som menneskeverd, likestilling og rettferdighet, har historiske røtter i kristendommens etikk. Skal elevene forstå samfunnet de vokser opp i, må de også forstå denne delen av historien. Derfor kan skolegudstjenester være et verdifullt supplement til undervisningen. Når elevene lærer om jul og kristendommen i klasserommet, kan det også være verdifullt å oppleve hvordan denne tradisjonen faktisk markeres. Utfordringen vi ser i dag, er at det er flere steder der det har oppstått usikkerhet om hva regelverket egentlig tillater. Resultatet er at enkelte skoler velger bort skolegudstjenester, ikke nødvendigvis fordi noen er imot, men fordi man er usikker på om det er innenfor regelverket. Den typen usikkerhet skaper unødvendige konflikter og gjentatte debatter, særlig i førjulstiden. Derfor er det viktig å slå fast noe helt grunnleggende: Loven skal ikke kunne brukes mot skolegudstjenester. Elever som ønsker å delta på en julegudstjeneste, skal kunne gjøre det uten at det oppfattes som et brudd på forbudet mot forkynnelse i skolen. Tydelighet på dette punktet vil gi større trygghet for både lærere, skoleledere og elever. Det vil også bidra til å dempe en debatt som altfor ofte blir mer polarisert enn den faktisk trenger å være. Skolen skal være inkluderende og ta hensyn til at elever har ulik bakgrunn og ulike livssyn, men inkludering betyr ikke at skolen skal bli historieløs eller tradisjonsløs – tvert imot. Skolen skal gi elevene kunnskap om samfunnet de vokser opp i, om historien, tradisjonene og verdiene som har vært med på å forme Norge, og i det bildet har også skolegudstjenestene en helt naturlig plass.

Det blir ganske spesielt når statsråden bruker som argumentasjon at det er en stor del av bilparken som ikke har dette systemet. Da betyr det at da er det ikke så farlig om enda flere ikke har det! Da kan en risikere at det kan få konsekvenser, som jeg sa. 40 pst.–50 pst. raskere utrykning fra nødetatene handler faktisk om å redde liv. Konsekvensene av denne beslutningen er at 700 000 bilister må installere eventuelt en ny løsning om nødmeldesystemet skal fungere videre. Det kan bli en betydelig kostnad. Det er ikke slik at det bare er å endre en liten duppedings så har man fikset dette, det kan faktisk bli ganske store kostnader. Mener statsråden det er rimelig at bilistene skal ta den regningen for at myndighetene velger å stenge ned et nett som staten selv har lagt til grunn for et lovpålagt sikkerhetssystem som skal fungere i bilene?

Jeg oppfatter det er en bilbransje som er aktiv og prøver å finne løsninger, men det tar tid. Utfordringen er at dersom 2G-nettet stenger ned den 31. desember 2027, betyr det at det er 700 000 biler i Norge som mister det automatiske eCall nødsystemet, et system som automatisk varsler nødetatene ved alvorlige ulykker. Ifølge fagmiljøene kan eCall redusere responstiden til nødetatene med opptil 40 pst.–50 pst. Det kan være forskjell på liv og død i trafikken. Hvordan mener statsråden at det å tillate nedstenging av 2G-nettet samtidig fjerner grunnlaget for dette sikkerhetssystemet i store deler av bilparken er i tråd med nullvisjonen om færre drepte og hardt skadde i trafikken? Vil statsråden ta initiativ til å se på om man må utsette, eller sikre at 2G-nettet opprettholdes lenger, slik at eCall fortsatt kan fungere i disse bilene? Det stilles store spørsmål ved eller er uenighet rundt den rapporten. Det står altså der at det faktisk kan få store konsekvenser å stenge dette nettet.

«Vil statsråden sørge for å kartlegge hvilke samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvenser utfasingen av 2G-nettet har for den delen av den norske bilparken som ikke lenger har et automatisk nødmeldingssystem fra 31. desember 2027?»

Det er bra. Jeg tror det er flere tiltak, jeg er enig med statsråden i det, men jeg tror kanskje at Statens vegvesen skal være en kundeorganisasjon som også skal veilede. Kunne man kanskje se på noen muligheter for at man kunne vært litt mer aktive ute og faktisk bistå på den måten, for sannsynligvis å gjøre noe med dette? Jeg har også litt lyst til å nevne følgende, for statsråden sa at man jobber aktivt med dette: Situasjonen med kø for å ta førerkort, kø for oppkjøring, kø for tungbil, kø for motorsykler og lang ventetid for å få godkjent og enkeltgodkjent kjøretøy er jo en stor utfordring med Statens vegvesen. Dette er en monopolvirksomhet. Vegvesenet er den eneste som får lov til å levere disse tjenestene. For noen opplever man nå nesten at ventetidene ligner mer på ventelister i helsevesenet enn på de tjenestene man skulle tro var ganske grunnleggende å klare å levere på innenfor veisektoren. Hvor lenge mener statsråden det er akseptabelt at man skal måtte vente for å få godkjent et kjøretøy for næringslivet, hvor det handler om store penger, og ikke minst for folk som skal ta førerkort, som må stå og vente i uker og ofte ganske mange uker før man får tatt førerkortet sitt, med de konsekvensene det har?

Det kunne vært morsomt å utfordre statsråden på Bane NOR, som er en av de stedene der han har ansvaret for kundeservice. I Nord-Norge ser vi stadig flere hendelser med utenlandske turister som kjører på vinterveier de ikke har erfaring med. Det kan være krevende nok for oss som har vokst opp med både snø, is og slaps halve året, men når turister henter ut leiebiler på kanskje sommerdekk eller helårsdekk og legger ut på vinterveier de ikke kjenner, kan det fort bli både kø, kaos og farlige situasjoner. Spørsmålet er litt om statsråden kan sørge for at Statens vegvesen er mer tilgjengelig hos bilutleieselskapene, sånn at turistene faktisk kan få enda bedre informasjon om vinterkjøring på stedet når de henter ut bilen, før de legger ut på veien, kanskje spesielt i perioder hvor det er store utfordringer? Og kan statsråden også bekrefte om det stemmer at i Norge er praksisen sånn at vi ikke kan stille noen krav til kompetanse hos utenlandske sjåfører som skal kjøre på de norske vinterveiene?

«Kan statsråden redegjøre for sitt syn på brukervennligheten hos Statens vegvesen når flere av tjenestene over tid er preget av kø for både privatpersoner og næringsliv, og publikum ikke lenger kan møte opp på trafikkstasjonen, men henvises til timebestilling?»

Jeg skjønner at statsråden sier jeg ikke skal være altfor høy og mørk, og når statsråden sier at dette ikke er noen signifikant meningsmåling, er jeg enig i det. Men å få 1 pst. terningkast seks er vel ikke akkurat veldig flatterende og viser kanskje at man ikke helt leverer. Til det statsråden sier om bompenger: Fremskrittspartiet er ikke imot at vi skal bruke penger på å bygge vei, og vi er villige til å bruke statlige penger på å gjøre det. Men det er en del av alt det andre man putter inn i disse bypakkene som gjør at andelen som faktisk går tilbake til bilistene, blir mindre og mindre, og mer og mer går til helt andre tiltak. Der kunne jeg ha nevnt mange ville eksempler for statsråden, der jeg hadde håpet han ville være med på å si at det får holde. Når det gjelder Stokke–Torp–Sandefjord, som er et prosjekt på jernbane som denne regjeringen og stortingsflertallet har sagt at skal prioriteres, er man nå i ferd med å pakke ned planleggingen fordi det ikke er ressurser der lenger. Dette henger ikke på greip. Statsråden er fornøyd med det han gjør; jeg tror ikke folk der ute er fornøyd med det statsråden gjør.

Det er interessant at statsråden har vært samferdselsminister i snart 1 600 dager, og han skryter og mener at denne regjeringen gjør mye på samferdsel. I Fredrikstad Blad har det vært en undersøkelse blant leserne, og blant over 2 200 som er spurt, får altså regjeringen og litt samferdselsministeren terningkast én. Det betyr vel at folk ikke akkurat føler at man leverer. Vi har utfordringer med Fredrikstadbrua, en statsråd som ikke svarer på hva som skjer med rv. 19, fra Moss og opp til E6, som det altså er utfordringer på, og som Stortinget har vedtatt og et flertall har sagt at skal komme. Denne statsråden klarer altså ikke å få dette prosjektet til Stortinget, sånn at vi kan få behandlet det, sånn at vi kan komme videre og sørge for å få bygd ut. Det gjelder ikke minst Fredrikstadbrua, som altså er nedklassifisert, og det gjelder sikkerhet og beredskap på alle mulige måter. Statsråden har jo vært ordfører der, så jeg lurer på hvorfor viljen til faktisk å gjøre noe med et så viktig prosjekt for næringslivet ikke er til stede.

«Ifølge oversikten fra regjeringen over planlagte saker til Stortinget vårsesjonen 2026 er det fravær av veirelaterte saker til Stortinget. Det er store behov for utbygging av trygge hovedveier mange steder i landet, og flere prosjekter forsinkes og utsettes. Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for regjeringens nedprioritering av veisektoren samt for når Stortinget kan forvente at veiprosjektene som har et avklart flertall i Stortinget etter behandlingen av Nasjonal transportplan, kommer til behandling?»

På vegne av Fremskrittsparti-representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og meg selv har jeg gleden av å sette fram et forslag om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring av regelverket for vurdering av kjøreevne.

La meg starte med å rydde én ting av veien: Dette er ikke en debatt om å sette rv. 7 opp mot rv. 52, E16, E134 eller Strynefjellet, som enkelte prøver å gjøre dette til. Det handler ikke om det i det hele tatt. Det er totalt feil spor. Fremskrittspartiet driver ikke med «trasékrig», vi driver med framkommelighet. Det handler mye mer om det praktiske, og om at folk og næringsliv skal komme seg fram hele året. Hardangervidda er en viktig strekning over fjellet for deler av Østlandet og Vestlandet. For mange er dette en naturlig vei mellom arbeid og familie og for handel og transport av varer, men vi vet også hvordan virkeligheten er: stengte veier, kolonnekjøring, timer med venting og uforutsigbar transport, særlig på vinterstid. Sånn kan vi ikke ha det i et moderne land. Derfor mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å planlegge for mer robuste løsninger. Tunneler handler ikke om prestisjeprosjekter, det handler om trygghet, framkommelighet og beredskap. Det betyr færre stengninger, tryggere vintertrafikk, mer forutsigbarhet for næringslivet og mindre sårbarhet når været slår om. Fremskrittspartiet har vist før at vi mener alvor i samferdselspolitikken. Da vi satt i regjering, doblet vi nesten samferdselsbudsjettene. Vi prioriterte vei, jernbane, luftfart og sjøtransport samtidig. Vi satte ikke prosjekter opp mot hverandre, for vi ville bygge landet. Det er akkurat det samme prinsippet som gjelder her: Det er ikke enten-eller – det er ikke Hardangervidda mot andre fjelloverganger. Norge trenger flere gode forbindelser, ikke færre. Når spørsmålet er om vi skal starte reguleringsarbeidet for tunneler på Hardangervidda, er svaret fra Fremskrittspartiet klart: Ja, selvfølgelig skal vi det. Hvis vi vet at en strekning jevnlig skaper problemer, løser vi problemet – vi utreder det ikke i nye ti år. Folk forventer handling, ikke mer venting. Derfor står Fremskrittspartiet bak det forslaget vi er med på i innstillingen. Senterpartiet har kommet med noen forslag som vi synes er litt lite tydelige, men jeg skjønner at det er et behov for å prøve å finne på noe, så vi skal vurdere og se på det fram mot tirsdag. Utgangspunktet vårt er imidlertid at vi mener at Senterpartiet heller burde støtte komiteens tilråding, fra Fremskrittspartiet og Høyre, som egentlig er det de mener, men som de kanskje ikke helt vil stemme for akkurat nå. Det hadde vært bra om de gjorde det, for da ville vi kanskje nesten fått et flertall for det i Stortinget.

Politikk må ta utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever livet sitt. For de fleste nordmenn er bilen ikke et problem som skal bekjempes. Den er hverdagen, den er jobb, den er levering i barnehage, den er fritidsaktiviteter, handel og familielogistikk. Den er frihet. Da blir det helt feil når politikken først og fremst handler om å gjøre det vanskeligere å kunne bruke bilen. Det er nettopp det miljøfartsgrenser er. Fremskrittspartiet er tydelige: Vi sier nei til miljøfartsgrenser. Det er ikke fordi vi er imot miljø eller trafikksikkerhet – tvert imot – men fordi dette er helt feil virkemiddel. Å sette ned fartsgrensen noen kilometer i timen på møtefrie veier med god standard gir minimale utslippskutt, det gir knapt målbar effekt på luftkvaliteten, og det gir liten effekt på trafikksikkerheten. Det det faktisk gir, er mer kø, mer irritasjon, dårligere framkommelighet og svekket respekt for fartsgrensene vi har. Det er ren symbolpolitikk. For mange framstår dette rett og slett meningsløst og tullete. Se bare på strekningen inn og ut av Oslo, på både E18 og ikke minst E6. Det er moderne firefeltsveier med god standard, god sikt og høy sikkerhet, men likevel stadig lavere fartsgrenser. Folk opplever ikke det som miljøpolitikk. De opplever det som at politikere aktivt prøver å gjøre bilbruk vanskeligere for folk. Det er grunnleggende feil tilnærming. Hvis målet faktisk er bedre miljø og tryggere veier, finnes det mye mer målrettede tiltak: mer vedlikehold, bedre asfalt, færre hull, mindre slitasje, mer soping og støvdemping, bedre framkommelighet og trafikkflyt. Dette reduserer svevestøv. Dette reduserer utslipp fra kø. Dette øker trafikksikkerheten. Dette virker. Symbolpolitikk må vike. La oss heller bruke ressursene på det som virker. Forskjellen er enkel: Venstresiden setter ned farten. Fremskrittspartiet fikser veiene. Vi prioriterer konkrete løsninger framfor symbolpolitikk. For oss handler samferdsel om trygghet, frihet, sunn fornuft, trygge veier, frihet å komme seg fram og tiltak som faktisk gir resultater. Derfor stemmer Fremskrittspartiet nei til miljøfartsgrenser, og derfor ønsker jeg å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet står bak.

Jeg skal være kjapp, for nå drar jeg det ut, skjønner jeg. Til foregående taler: Forskjellen er jo at det skjedde ting både på vedlikehold og investering. Jeg skjønner at representanten ikke ville svare på hvor mye ekstra penger som kom i statsbudsjettet i 2026 fra MDG, for det var jo null. Men det var egentlig en stemmeforklaring som var poenget mitt nå. Grunnen til at vi ikke støtter II, er at vi mener at det er en forutsetning – og statsråden har også sagt det fra talerstolen – at det må være god dialog mellom lokale myndigheter og de aktuelle aktørene, de som bor på Steinberg, på stasjonene og i Buskerud – fylkeskommunen, osv. Derfor ser ikke vi noe stort behov for å støtte forslaget, for vi forutsetter at sånn skal det være.

Statsråd med portefølje, men åpenbart uten ansvar, for det er Bane NOR som skal bestemme hvordan rutetilbudet skal være, og det betyr at man da ikke kan gjøre noe med dette. Det var det statsråden sa tidligere i dag. Statsråden sa videre at det ikke er så farlig, for det gjaldt ikke så mange, og det var mange andre som kom bedre ut. Noe av utfordringen er at man har en regjering som på samferdselsområdet ikke tar innover seg de enorme utfordringene som er der. Vi har to år etter hverandre hatt en trontale hvor ordene samferdsel, veier eller jernbane altså ikke er nevnt en eneste gang. Noen sier at vi ikke skal være ruteplankontor. Nei, det skal vi ikke være, men vi skal være ombudsmenn og -kvinner for befolkningen vår. Det er i hvert fall Fremskrittspartiet, og det er en rolle vi mener er viktig å ta på alvor. Derfor er vi glad for det forslaget Senterpartiet har. Jeg tror at man undervurderer hva det betyr for folk hvis man begynner å redusere tilbudet. Det skaper en utrygghet, det skaper en usikkerhet, og det betyr altså at man velger å finne andre måter å reise på og andre steder å reise fra. Som telemarking fra Grenland var det en periode man nesten var imponert over folk som kloret seg fast i jernbanen for faktisk å kunne bruke den til å komme seg til Oslo fra Porsgrunn. Vi ser det nå også i fylket mitt, med Sørlandsbanen. Det er rimelig imponerende hvordan folk som er på Sørlandsbanen og skal reise fra Bø, Kristiansand eller andre steder, klamrer seg fast. Det er også spesielt å høre på representanten fra MDG. Jeg sendte jo ut en litt hyggelig hilsen i stad, men nå får jeg ta det tilbake igjen. Det var altså sånn at da Fremskrittspartiet og Høyre satt i regjering, skjedde det ganske mye på samferdsel, og det skjedde mye på både vei og jernbane. Vi gikk fra et par hundre millioner kroner – mener jeg det var – på planlegging på jernbane til over et par milliarder kroner. Når MDG står her og er litt breiale, er det morsomt å spørre: Hvor mye ekstra klarte MDG å få inn i budsjettet for 2026? Jo, ikke en eneste krone, ikke én eneste ekstra krone. Da bør man kanskje være litt mer ydmyke når man står på denne talerstolen og kritiserer noen som nesten doblet samferdselsbudsjettet og brukte mye, mye mer penger på både vei og jernbane da man satt i regjering.

Jeg tror vi er veldig enige om at vi ønsker at flest mulig skal få et best mulig tilbud. Men når man da sier at man styrker og forbedrer jernbanen, sørger for bedre tilbud og ønsker at flere skal bruke jernbanen, er altså svaret fra denne regjeringen at det ikke så farlig, for det er bare noen få, så da betyr det ikke noe at man reduserer muligheten for å kunne bruke det togtilbudet. Jeg må bare ta til etterretning at det er sånn statsråden ser på dette, og han mener tydeligvis at det ikke er så viktig hvordan de dette gjelder, kommer seg til og fra jobben.

Jeg registrerer at statsråden er komfortabel med de beslutningene som Bane NOR og operatørene nå har gjort, at det skal føre til et dårligere tilbud for pendlerne på Steinberg stasjon. Det kan være greit om statsråden klart og tydelig sier om han vil gripe inn, eller om han bare mener at det er i orden at de blir kuttet. Så sier han at det bare er tre avganger i rushtiden som blir borte, men for dem velger å bruke akkurat de avgangene for å få hverdagen til å gå opp med familie og andre ting, kan det være utfordrende at de blir borte.

Det er ikke tvil om at Steinberg stasjon har hatt utfordringer før. Så sier statsråden at man kan ikke, han kan ikke og departementet kan ikke gå inn og overstyre noe. Det har nok skjedd før, i hvert fall, at det er gitt noen signaler om at man ønsker at Steinberg stasjon skal ha et godt tilbud. Det skjedde før denne statsråden overtok, og veldig mange som har bosatt seg i nærheten av Steinberg stasjon, har gjort det nettopp fordi toget går der, og fordi man har forutsatt at man skal bruke toget for å komme seg på jobb og andre ting. Mener statsråden at det skaper trygghet for folk når et togstopp fjernes etter at man faktisk har innrettet livene sine etter det, tatt høyde for det og bruker tilbudet? Vi vet at det i øyeblikket folk velger et annet transportmiddel, er veldig liten sjanse for at man kommer tilbake igjen. Det er veldig dumt når man egentlig ønsker å flytte mer over på jernbane, og at man skal bruke toget.

25:45] (komiteens leder): Politikk handler først og fremst om folks hverdag, om den småbarnsfamilien som må rekke jobb og barnehage, om lærlingen som tar toget til skolen, om pendleren som har valgt å bosette seg nær en stasjon, nettopp fordi en ønsker å bruke toget. Når folk tar sånne valg, forventer de noe helt grunnleggende: at toget faktisk stopper på stasjonen. Det burde vært selvsagt. For Fremskrittspartiet handler dette om trygghet og frihet i praksis – trygghet for at tilbudet en planlegger livet sitt rundt, faktisk består, og frihet til å velge mellom flere ulike transportmidler og med det skape seg en praktisk hverdag. Når stasjonstilbud fjernes og togtilbudet med det svekkes, tar man bort nettopp denne friheten og gjør samtidig toget til et mindre attraktivt og praktisk transportmiddel. Det er dårlig politikk. Fremskrittspartiet har gjennom mange år vært det partiet som klarest og tydeligst har stått opp for Steinberg stasjon. Vi tok kampen da vi satt i regjering, og vi tar den fortsatt. For oss er ikke dette symbolpolitikk, det er praktisk samferdselspolitikk. Skal vi få flere til å bruke tog, må vi sørge for at togene går når folk trenger dem, sørge for at de stopper der folk bor, og sørge for at infrastrukturen faktisk vedlikeholdes. Derfor har FrP også foreslått økte bevilgninger til vedlikehold av jernbanenettet, sånn at vi kan opprettholde tilbud som bl.a. Steinberg stasjon. Det hjelper lite å bygge nytt hvis vi lar det eksisterende forfalle. Vi er også tydelige på noe annet: Dette er ikke et enten-eller. Norge trenger både bedre jernbane og bedre veier. Folk har ulike behov. Noen tar tog, noen kjører bil, mange gjør begge deler. FrP er partiet som tar folks faktiske hverdag på alvor, ikke har ideologiske skylapper. Det er nettopp derfor vi står her i dag. Å rasere tilbudet ved Steinberg stasjon sender feil signal. Å styrke stasjonen sender riktig signal: at vi satser på pendlerne, at vi satser på nærmiljøet, at vi satser på trygge, frie og forutsigbare reisevalg. Fremskrittspartiet vil derfor være krystallklart: Vi støtter å opprettholde og videreutvikle tilbudet ved Steinberg stasjon. Et godt utbygd stasjonsnett er en forutsetning for at toget skal være et attraktivt transportmiddel i hverdagen til folk. Jernbanens problem er ikke stasjonsnettet eller passasjerene, det er gammel infrastruktur og et elendig vedlikehold av både spor og materiell. Det er ikke til å forstå at regjeringen velger å trappe ned stasjonstilbudet og samtidig trappe opp vedlikeholdsetterslepet. I 2026 skal vedlikeholdsetterslepet øke med 2 mrd. kr. Denne politikken gjør definitivt ikke jernbanen bedre. For togkundene vil situasjonen bare bli verre. Skal folk velge toget, må toget stoppe i nærheten av der de bor. Samferdselspolitikk handler ikke om systemer, det handler om mennesker og hvordan deres hverdag skal fungere. Derfor ønsker jeg å anbefale innstillingen Fremskrittspartiet står bak. Til MDG: Det er ikke ofte vi er enige, men her er vi virkelig enige.

Dette begynner å bli en litt interessant debatt. Da jeg hørte på representanten fra MDG, sa hun at det finnes grunner til at man må kjøre bil med piggdekk, men da får man bare betale. Det er jeg ikke overrasket over når det gjelder MDG, for bilistene er jo nesten på grensen til styggedom – hadde jeg tenkt å si, og det er vel lov, det er ikke noe veldig ufint – og bilen er liksom fienden til MDG, og spesielt i byområdene. At de gjerne kan tenke seg å flå bilistene med enda mer avgifter, er ikke overraskende. Men jeg har lyst å utfordre litt, for det er morsomt når man nå argumenterer som man gjør. Jeg synes det er interessant å se den rapporten som har kommet i Drammen, hvor elbusser og elbiler som sliter mer på veibanen, nå er blitt en stor utfordring for veinettet. Når representanten var opptatt av en bil som ødelegger for 50 kg asfalt med pigger, kunne det vært interessant å høre hva representanten mener om det. Jeg bare registrerer at de andre partiene er opptatt av kommunene som får redusert inntektene sine hvis man fjerner piggdekkgebyret. Jeg mener at man totalt underkommuniserer og ikke er villig til å se hva dette handler om, nemlig trafikksikkerhet. Fagfolk sier klart og tydelig at en del av dagene på vinterføre i bl.a. Oslo og områdene rundt, burde ca. 20 pst. hatt piggdekk, for å sørge for framkommeligheten også for andre bilister, de som da velger ikke å ha piggdekk. Men jeg vet jo at i denne salen og med den regjeringen vi har, er man veldig glad i at bilistene skal bare få nye avgifter og måtte betale enda mer. Det er Fremskrittspartiet veldig skeptisk til, og vi mener at det finnes gode faglige begrunnelser for hvorfor man bør si nei til dette. Man skal ta hensyn til astmatikere og andre. Det er viktig. Derfor mener jeg også at det er gode argumenter rundt det. Man tror liksom at i det øyeblikket man fjerner en avgift, begynner alle å kjøre med piggdekk. Det er jo ikke sånn verden fungerer. De som kjører med piggdekk, gjør det fordi de er avhengig av å ha en bil og bor på et sted som gjør at man er avhengig av piggdekk. Jeg kjører selv uten piggdekk, og jeg kommer ikke til å skifte til piggdekk hvis piggdekkavgiften skulle bli borte, for jeg synes det er veldig greit å kjøre med bil uten pigger. Det er i hvert fall veldig deilig når du kjører på en motorvei, hvor det bråker ganske mye hvis man setter på disse piggdekkene. Men jeg vet at det er mange partier i denne salen her som er kjempeglade hvis man kan sørge for å finne noen nye avgiftskuer, og bilistene er ofte en av disse.

Jeg er veldig fornøyd med de to forslagene som det nå er flertall for i Stortinget, og som de partiene som står bak, er enige om. Representanten Linnestad var veldig entusiastisk for forslaget sitt, men noe av grunnen til at Fremskrittspartiet ikke støtter det, er altså at det er en ny vurdering å se på, og hva skal man gjøre? Hvis man mener det, ut fra argumentasjonen, burde man fremme forslag om å opprette det. Vi har heller ikke noe imot at man kan opprette det, men da bør vi kanskje si at det kan være noen andre aktører som kan gjøre det. Det var en stemmeforklaring på hvorfor vi ikke støtter forslaget nå. Jeg synes av og til at det blir litt for mye av at vi ønsker, vurderer og ser på muligheten. Hvis Fremskrittspartiet vil noe, så vil vi det, og da stemmer vi for det, og så gjør vi det – ikke bare en vurdering. Jeg syntes det var så glimrende godt argumentert for forslaget og at man skulle gjøre det, men det er altså ikke det som ligger i forslaget til Høyre, som vi nå velger å stemme imot. Vi forutsetter at PST er ansvarlige for å følge opp dette, og hvis de mener at man trenger å styrke denne typen aktivitet, så skal PST selvfølgelig gjøre det, og har mulighetene til å kunne gjøre det. Vi forutsetter at PST gjør det hvis de mener at man trenger å gjøre det, og derfor støtter vi heller ikke det forslaget nå.

Jeg takker for statsrådens svar, men han svarte ikke på om NHO Luftfarts kritikk eller bekymring er på grunn av kostnadene. Jeg oppfatter at det er det de er redde for, at kostnadene bare veltes over på selskapene, slik denne regjeringen har gjort med bl.a. taxfree-ordningen. Det har gjort at man har planer om å øke flyplassavgiften med 50 pst., noe som rammer flyselskapene. Denne regjeringen synes tydeligvis ofte at det er greit å legge disse kostnadene over på flyselskapene. Vil statsråden legge opp til at det er flyselskapene som skal ta denne regningen, eller mener man at det er så viktig beredskapsmessig at det bør tas av staten, på samme måten som man gjør med andre beredskaps- og sikkerhetsmessige forhold?

Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsråden litt, for vi har sett flere statsråder som ikke har tenkt å følge opp stortingsflertall, eller som i hvert fall stiller store spørsmål når man blir utfordret om stortingsflertall. Her ligger det an til å bli et klart og tydelig flertall om at man så raskt som praktisk mulig skal skifte ut det systemet som er der i dag. Vil statsråden sørge for å følge det opp? Det er jo litt merkelig når man diskuterer dette. Andre land bruker altså norsk teknologi for å gjøre denne jobben, mens jeg oppfatter at statsråden fortsatt tviholder på det systemet vi har nå. En av kollegaene til statsråden i Stortinget viste til at NHO Luftfart er kritiske, men det handler vel om kostnader, og at det er selskapene som eventuelt får den regningen. Dette er jo beredskap og handler om tryggheten til innbyggerne i Norge, og da mener vi det er naturlig at det er det offentlige som skal ta den regningen, ikke sende den over til selskapene. Da tror jeg de er positive.

Først: Statsråden var oppe igjen og hadde muligheten til å svare, og han svarer ikke på spørsmålene om hvor dokumentasjonen er. Det er greit – da vet vi at det ikke finnes dokumentasjon på at dagbehandling er bedre enn døgnbehandling. Det er det bare slå klart og tydelig fast. Den dokumentasjonen klarer ikke statsråden å levere. Så til representanten fra Høyre. Jeg lurer på om han har vært til stede i denne salen disse fire siste årene – han har jo egentlig stort sett vært det. Grunnen til at Fremskrittspartiet ikke støtter en del av Høyres forslag, er at det er litt som et dilte etter-forslag, eller forslag om å utrede. Vi trenger ikke å utrede hvis vi ønsker å bruke mer penger og ressurser på mer rehabilitering. Da fremmer man forslag om penger til det, og så sørger man for å gjennomføre det – i motsetning til et parti som bare prater og egentlig ikke vil være med når man har mulighet til å si fra, fordi man ikke skal detaljstyre. Når regjeringen ikke gjør det vi vil at de skal gjøre, må vi fra denne sal si klart og tydelig at de ikke får lov til å holde på sånn. Da fremmer vi vedtak og forslag. Det er det Fremskrittspartiet gjør, mens Høyre bare dilter etter.

Statsråden sa at han var engasjert fordi han var opptatt av pasientene. Det tror jeg alle i denne salen er helt enig med statsråden i. Jeg er i hvert fall like engasjert på vegne av pasientene som det statsråden er, for at vi skal ha gode rehabiliteringstilbud. Representanten fra Arbeiderpartiet, Truls Vasvik, står på denne talerstolen og sier at man ikke vil ha saker i rettssalen. Jeg bare minner om at det har vært flere prosesser rundt anbud i Helse sør-øst som har vært totalt katastrofe. Man har endt opp i rettssalen, og pengene har gått til behandling der, fordi man har hatt dårlige anbudsprosesser – i stedet for å sørge for å gi god behandling og stoppe opp når man er bekymret for det som er i ferd med å skje. Man skal heller ikke glemme at denne regjeringen egentlig ønsket at kommunene skulle overta mye av rehabiliteringsfeltet. Det er kanskje derfor sykehusene nå kutter. For når man da skal overføre disse oppgavene til kommunene, er det mindre penger der. Man har sørget for at mer av pengene er igjen i de offentlige sykehusene, og kommunene står med en gigantregning når de skal levere dette viktige rehabiliteringstilbudet til pasientene. Jeg tror man må forholde seg litt til hva som har skjedd, hva som har vært forslaget, og hva man har holdt på med. Det er bekymringen min, og det er derfor jeg også har et stort engasjement for dette. Jeg registrerer at statsråden fra talerstolen igjen og igjen blir utfordret om dokumentasjon på at det å gi flere pasienter dagbehandling og kortere opphold gir like god behandling – når vi vet at pris teller 70 pst. i helse Midt-Norge og 60 pst. i Helse sør-øst, altså mer enn det pris teller når man skal bygge nye veier i dette landet. Det er en utfordring. Jeg mener at før man går fram på den måten, bør man faktisk sjekke kvaliteten på det pasientene får. Det kan hende det blir veldig dyrt å være mest opptatt av pris i starten hvis realiteten er at man får mindre og dårligere kvalitet. Jeg har vært på attføringssenteret i Rauland flere ganger. Det er et fantastisk bra tilbud som også nå jobber for å få unge mennesker ut i jobb. Her har man lagt til rette, men de er også bekymret, som mange andre, over kortere tidsløp, altså hvor lenge man får behandling. De gjør en fantastisk jobb for mennesker som trenger tett og helhetlig oppfølging. De får heldigvis fortsette, men også der, som sagt, ser man på om man skal redusere noe på tilbudet. Da må vi stille spørsmålet: Er målet best mulig resultat for pasientene eller lavest mulig kostnad på papiret? Jeg er redd for at vi kommer til å få mange svingdørspasienter fordi vi har en regjering som ikke tar pasientenes beste på alvor og sørger for gode anbud, og som glemmer at man har rotet og surret mye med anbud i Helse sør-øst. Det er vi opptatt av å gjøre noe med. Derfor ønsker vi nå å gå for det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Jeg tror det er viktig å stoppe litt opp i denne debatten og ikke glemme at Nasjonal helse- og samhandlingsplan fra denne regjeringen var omtrent blottet for attføring og rehabilitering. Det var knapt noen ting som var nevnt der. Det var Stortinget som sørget for det med attføring. Jeg ble så provosert etter å ha hørt på statsråden, for maken til arroganse. Når statsråden står og blir utfordret på om han har tenkt å følge opp stortingsflertallet i denne saken eller ikke, klarer han ikke å svare tydelig på det. Det er ganske overraskende. Jeg hadde forventet at statsråden skulle være tydelig – og det burde han være med det lille mandatet han har i denne salen – på at han kom til å følge opp det stortingsflertallet på tirsdag sannsynligvis kommer til å fatte beslutning om. Statsråden sier også at en av ti døgnplasser innenfor arbeidsrettet rehabilitering i Helse sør-øst står ledig. Ja, er det fordi fagmiljøene på sykehusene mener at man ikke har pasienter som trenger behandlingen, eller er det økonomien som gjør dette? Min opplevelse og min tilbakemelding er at det er økonomi, og jeg har utfordret statsråden flere ganger til å dokumentere hvor fagmiljøene sier at dagrehabilitering er bedre enn døgnrehabilitering, og vi får aldri noe svar, heller ikke på de spørsmålene som ble stilt av representanten Abrahamsen i dag. Det jeg får vite, er at økonomi også ofte er det som gjør at fagfolkene i det offentlige helsevesenet ikke velger å bruke private rehabiliteringstjenester og døgnbehandling. Det er alvorlig. Statsråden sier at det er flere som kommer til å få behandling, men kommer de til å få den gode behandlingen som gjør at de blir friske? Eller skal det fortsette å være sånn at i Helse sør-øst teller pris 60 pst. og kvalitet 40 pst.? I Helse Midt-Norge teller pris 70 pst. og kvalitet 30 pst. På veisiden er det stikk motsatt, der er tallene 60 pst. for kvalitet og 40 pst. for pris. Det betyr altså at denne regjeringen mener at det er viktigere med kvalitet for vei enn med kvalitet for mennesker som trenger behandling og hjelp. Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi skal ha konkurranse, og vi skal ha rett pris. Samtidig må vi sørge for kvalitet og for at man får den beste behandlingen med en gang, for det er sannsynligvis det aller beste, både for den enkelte – som er det aller viktigste – og for samfunnet totalt sett.

Jeg skjønner det og forstår at statsråden må forholde seg til Vegvesenet. Jeg synes allikevel det er ganske alvorlig, for det er klart at mye av premisset for den debatten vi hadde, nettopp var at han sa det var anmeldt, og så sier Vegvesenet at de skal drive mer etterforskning. Jeg trodde jo det var politiet som burde drive etterforskning, og at Statens vegvesen burde anmeldt, sånn at politiet raskest mulig kunne komme i gang med dette. Noe av argumentasjonen for at private ikke skal få lov til å drive med dette, er nettopp det man nå har avslørt hos Statens vegvesen – at man ikke skal risikere at folk som ikke har rett kunnskap til å få førerkortet, ikke skal få det. Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden. Jeg synes det er litt for enkelt at statsråden bare sier han var opplyst om det. Han var veldig tydelig i debatten. Jeg har sitater, hvis han vil høre dem, av hva han faktisk sa. Så skjønner jeg at det går an å si noe feil, men jeg synes det er litt mer alvorlig enn bare å si at han var opplyst om det, når han var så tydelig på at dette var anmeldt. Og det var det altså ikke. Det er bare en ukes tid siden det kom fram igjen at dette ikke var gjort, og dette var vel før jul, hvis ikke jeg husker helt feil.

Det Klar Tale har avdekket og avslørt her, er kjempealvorlig, og jeg synes den er prisverdig, den jobben de har gjort – som Statens vegvesen egentlig burde klart å finne ut av internt. På Dagsnytt 18 var jeg i en debatt med statsråden, og der sa statsråden at Statens vegvesen hadde politianmeldt bakmannen. Vegvesenet opplyser nå til Klar Tale at dette ikke stemmer. Hvordan kunne statsråden gi en så konkret opplysning i debatten som da viser seg å være helt feil? Og mener statsråden selv at dette bidrar til den nødvendige tilliten og tryggheten i saken og til Statens vegvesen?

«Juks med teoriprøver for tungbilførerkort hos Statens vegvesen kan ha et større omfang enn det som hittil er kjent. Førerkortjukset kan også omfatte sertifikat for buss, noe som er alvorlig for både trafikksikkerhet og tryggheten for passasjerene. Statsråden har tidligere varslet at Statens vegvesen forventes å ta tak i dette, men saken vokser nå i både omfang og alvorlighet. Vil regjeringen ta umiddelbare grep for selv å få ryddet opp i den kaotiske situasjonen rundt Statens vegvesen og førerkort for tunge kjøretøy?»

Det siste er veldig interessant, for jeg prater med entreprenører, folk som er ute på veiene og gjør denne jobben. De sier at de opplever at vegtrafikksentralene og de kontraktene man har, gjør at man kommer for sent i gang, og at man burde vært mye tidligere ute på dette. Utfordringen min til statsråden er om han vil følge opp dette. Når vi så rv. 3 i Østerdalen – hvor det fire ganger i løpet av en måned var stort trøbbel, det var glatt og speilblankt på veien, og det sto altså kilometervis med veldig mye tungtransport som kjører mellom Oslo og Trondheim, som er den raskeste veien – forutsetter jeg at statsråden er enig i at det er uakseptabelt. I kontraktene ligger det at man får mer bonus hvis man salter mindre, men når behovet for å salte eller finne annen måte å strø på, må man jo bruke det man trenger for å sikre at veiene er trygge. Det håper jeg at statsråden er enig i og kommer til å følge opp overfor Statens vegvesen for å sikre at man faktisk har trygge og gode veier å kjøre på, også på vinterstid.

Dette er kjempeinteressant. Vintervedlikehold er utrolig viktig, og vi har sett i vinter at det ligger biler strødd rundt fordi det åpenbart er altfor glatt på deler av veinettet. Statsråden sier at han mener at man har et godt vintervedlikehold og god beredskap. Da kan jeg opplyse om at på enkelte strekninger har det gått fra fem til tre brøytebiler i beredskap. Det betyr en reduksjon på nesten 40 pst. på den samme strekningen. Vi vet at når det virkelig kommer mye uvær, skaper det store utfordringer. Kan statsråden mene at man har en god nok beredskap når vi altså ser at det ligger biler strødd rundt på grunn av at det er altfor glatt, og det er vanskelig med brøytekapasiteten? I tillegg har regjeringen sagt at de gjerne vil over på teknologi og nullutslipp osv., noe som gjør at man risikerer å måtte stå og lade mens det er totalt kaos på veinettet. Hvordan kan statsråden akseptere at man har kuttet så kraftig i beredskapen for brøyting på deler av veinettet?

«Flere riks- og fylkesveier har vært preget av dårlige kjøreforhold den siste tiden. Statens vegvesen har erkjent at vinterdriften på eksempelvis riksvei 3 har vært for dårlig, og vil sette inn strakstiltak. Utfordringene for vinterdriften har imidlertid vært landsdekkende. Hvordan vil statsråden sikre varige forbedringer i vinterdriften, slik at sjåfører kan stole på at hovedveiene er fremkommelige og tryggheten på veiene ivaretas?»

På vegne av Fremskrittsparti-representantene Sylvi Listhaug, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal, Kristian August Eilertsen og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap.

Det er nok flere land som er på leting etter den beste løsningen, men vi har et av de strengeste regelverkene i Europa. Vi er enig i det som sies om helsekravene, men når det viser seg at sannsynligvis to tredjedeler av de som mister førerkortet, ikke skulle mistet det, gjør det noe med folks hverdag og livssituasjon. Det er svært utfordrende at staten bruker en ordning som er som russisk rulett, og at det er tilfeldigheter som avgjør om man får fortsette å ha førerkortet eller ikke. Statsråden må svare meg på utfordringen om «høy prioritet». Er det ett år, to år eller tre år? Hvor lang tid er «høy prioritet», og hva betyr det at man jobber raskt med saken? Jeg har stilt statsråden spørsmål om dette før, og jeg har stilt helseministeren spørsmål om dette før, så det er ikke en ny problemstilling. Man ser et direktorat som bruker veldig lang tid, og jeg opplever heller ikke at ekspertutvalget har hatt dialog med organisasjonene som er veldig opptatt av dette. Vil man nå sørge for at dette blir gitt høy prioritet, og at det blir rask framdrift?

Nå sa statsråden – i hvert fall to ganger, tror jeg – at det har høy prioritet. Denne regjeringens definisjon av «høy prioritet» er jeg litt spent på, for dette er en sak de har holdt på med i over ett år. Det har vært satt ned ekspertutvalg, og Helsedirektoratet har sett på saken. Svenskene har valgt å gå bort fra å bruke denne metoden. Jeg har lyst å sitere en lege, Thea Melsen Sudmann, som beklager dette: «Det smerter meg å gjennomføre denne testen på pasientene mine. Det å frata noen førerkortet på bakgrunn av en test som vi vet er dårlig egnet, opplever jeg som vanskelig, selv om dette er et krav i regelverket som jeg er forpliktet til å følge.» Det er alvorlig at man sier dette. Det er flere hundre mennesker som har mistet førerkortet sitt uten grunn. Det har nesten vært som å slå kron og mynt om å få beholde eller miste førerkortet sitt. Kan statsråden akseptere at flere hundre mennesker har mistet førerkortet på grunn av en test som ikke følger opp det den egentlig skal gjøre?

«Ifølge oppslag i forskningsmagasinet Apollon 8. januar 2026 kan flere hundre personer ha mistet førerretten på sviktende grunnlag som følge av en uegnet synstest som staten gjør bruk av og har benyttet i en tiårs-periode. Ifølge oppslaget kan det ta inntil to år før dagens testsystem blir erstattet, og i denne perioden vil mange kunne bli fratatt førerkortet uten grunn. Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen vil gjøre for å unngå at enda flere mister førerkortet uten grunn frem til gjeldende ordning for synstest blir erstattet?»

Det er greit at statsråden svarer det, for jeg opplever at det har vært et stort flertall i Stortinget som har vært veldig tydelig på at dette ønsker vi å innføre, og vi ønsker å innføre det kjapt. Det har selvfølgelig også vært en diskusjon om man da må ha en spesiell opplæring i tillegg til det man har i dag. Fra Fremskrittspartiets side ønsker vi ikke det. Men det betyr altså at det statsråden sier, er at det er tidligst i 2029 det er en mulighet. Har man noen muligheter til også å kunne fremme et lovforslag eller på annen måte sørge for at man kan framskynde dette og følge opp det som er Stortingets flertalls ønske?

Når EU kommer til å gjøre det, kunne det jo vært en mulighet til å kunne gjøre det tidligere i Norge. Jeg oppfatter at statsråden sier at han har tenkt å innføre det, men kunne man ikke da gjort det med en gang? Fremskrittspartiet mener at vektgrensen for B-førerkort skal heves for alle kjøretøykategorier. Vi har fremmet forslag om det i Stortinget, og flertallet på Stortinget bestemte før sommeren det statsråden sa var unntak, at også vektgrenser for bobiler skal heves til 4 250 kg. Så hvis statsråden legger opp til en rask gjennomføring av denne endringen, kan det faktisk være på plass til bobilsesongen starter til våren.

«Vil statsråden vurdere å utvide bestemmelsen i førerkortregelverket om å tillate totalvekt inntil 4 250 kg for førerkortklasse B til også å omfatte el-biler med rekkeviddeforlenger?»

Det er det offentlige som er utfordringen, for det er det offentlige som kjøper tjenester. Spesielt for drosje skal det være forventning om at det skal være nullutslipp, og det skal være elektrisk. Men klimapolitikkens krav og standarder bidrar til en kraftig kostnadsvekst for transportsektoren. Dette går på bekostning av primæroppgavene. Transporttilbud kuttes over hele landet, og det er grunn til å tro at klimapolitikkens kostnadsspiral også rammer vedlikehold og drift på veisektoren. Stabil vinterdrift er avgjørende for veisikkerheten. Det er nå bekymring bl.a. knyttet til drift på rv. 3 i Østerdalen, som ifølge opplysninger jeg fikk, var stengt fire ganger på en måned. Konsekvensene var enorme, spesielt for transportbransjen, og det var stengt i flere timer den ene gangen. De mener at dette er en konsekvens av standardreduksjon på drift og vintervedlikehold på veier med mye tungt kjøretøy. Hvorfor aksepterer statsråden at klimapolitikkens kostnader bl.a. skal dekkes gjennom forringet vinterdrift, med svekket trygghet og beredskap som konsekvens for innbyggerne i Norge?

Det er interessant at statsråden sier at man skal gjøre det ved innkjøp av materiell. Da er det er altså sånn at man kjøper inn gravemaskiner som har et dieselaggregat for å faktisk få strømmen til den elektriske gravemaskinen. Det er veldig rar politikk. Nylig kunne vi oppleve i Finnmark at en pasienttransport gikk tom for strøm i vinterkulda på vei fra Hammerfest til sykehuset i Alta. Hendelsen viser at krav om å bare forvente at man skal ha utslippsfrie kjøretøy, kan medføre uakseptabel risiko for pasienter, særlig i distriktene. Er statsråden enig i at pasientsikkerhet, forsvarlighet og framkommelighet må være det viktigste hensynet ved all persontransport, og vil statsråden ta initiativ til å endre kravene, sånn at slike situasjoner ikke skal oppstå igjen?

Jeg oppfatter at statsråden i hvert fall ikke tar innover seg de utfordringene som mange små og mindre selskaper opplever med disse kravene. Statens vegvesen viser til erfaringene fra elektrisk brøyting på Dovre når de vil skjerpe kravene. Samtidig viser det seg at de brøytebilene som brukes som referanse, har en batteripakke som er langt større enn det som er kommersielt tilgjengelig. Er det da sånn at regjeringen og Statens vegvesen baserer, og kommer til å basere, nye krav til entreprenørene for kjøretøy som i praksis ikke kan kjøpes i det kommersielle markedet? Det er interessant å vite hva statsråden mener om det.

Det er jo interessant at statsråden sier at det nå finnes flere teknologier, men egentlig ønsker denne regjeringen at den ene teknologien i hvert fall skal bort; det som går på fossilt drivstoff. Så ser vi altså Statens vegvesen som presser på for disse elektriske brøytebilene som statsråden tydeligvis synes er fantastisk bra, til tross for klare advarsler både fra Norges Lastebileier-Forbund og Maskinentreprenørenes Forbund. De advarer mot økt sårbarhet i vinterberedskapen og uholdbare kostnader for små entreprenører. Dette framstår som en merkelig prioritering for statens veiforvaltere, der symbolsk klimapolitikk settes foran trafikksikkerhet og vinterberedskapen. Anerkjenner statsråden at innføring av elektriske brøytebiler kan svekke vinterberedskapen og trafikktryggheten i veisektoren?

Spørsmålet mitt går til samferdselsministeren. Dagen i dag er et godt eksempel på at Norge er et vinterland. Norge er et land som i økende grad må forberede seg på kriser. Da er robusthet og beredskap helt avgjørende. Likevel ser vi at transport- og anleggssektoren i stadig større grad pålegges krav om nullutslipp og elektrifisering, også der dette gir høyere kostnader, dårligere drift og økt sårbarhet. Vi har sett elbusser som ikke fungerer i streng kulde, pasienttransport som går tom for strøm på fjellet, og vinterdrift av veier som blir både dyrere og mindre effektiv. Samtidig kuttes rutetilbud og vedlikehold fordi pengene ikke strekker til. I en krise- eller beredskapssituasjon er strømnettet noe av det aller første som kan falle bort. Det ser vi bl.a. tydelig i Ukraina. Da er det ikke klimanytte som er avgjørende, men om kjøretøyene faktisk kan brukes når samfunnet trenger det aller, aller mest. Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden at dagens krav til nullutslipp og elektrifisering i transportsektoren er tilstrekkelig fleksible til å ivareta beredskap, pasientsikkerhet og vinterdrift i hele landet? Eller erkjenner statsråden at disse kravene i dag kan gå på bekostning av nettopp sikkerhet og beredskap til befolkningen?

Det var morsomt å høre på foregående representant, for han pratet ikke mye om det dette handler om – hverdagen til vanlige folk i Vest-Agder som bruker denne veien hver eneste dag. Når man er opptatt av hva som foreslås i budsjettene, må jeg minne om at regjeringen i budsjettforliket holdt på å rasere leverandørindustrien og i praksis nedlegge Norwegian Energy Partners. Heldigvis ble det ryddet opp i Stortinget. Den nye veien mellom Mandal og Kristiansand ble bygd for bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. I dag ser vi at høye bompengetakster fører til det motsatte. Trafikk flyttes til en dårligere og farligere vei. Det synes Arbeiderpartiet er greit. Man skal vente og se hva man skal gjøre med det. Fremskrittspartiet gjør ikke det. Vi er veldig klar og tydelig. Vi la inn 270 mill. kr fordi vi vil gjøre noe med denne veien – i motsetning til Arbeiderparti-regjeringen og representanten Østensen, som synes det er helt greit at man fortsatt skal vente, vurdere og se, som denne regjeringen har vært kjent for i fire år. Jeg vil også si at vi kommer til å støtte Høyres forslag nr. 2. Jeg tror ikke det ble sagt, men det er greit å si det, selv om det er subsidiært.

Den gamle veien kjørte jeg ganske mye da jeg var i militæret. Jeg har kjørt den mange ganger etterpå også, og den var like dårlig nesten helt fram til Fremskrittspartiet kom i regjering, for da skjedde det faktisk noe, og da ble det utbygging av veien. Det er så morsomt å høre på Arbeiderpartiet, for man må liksom bruke noe som skjedde for åtte år siden. Representanten Østensen sier at det var forutsetningene som ble vedtatt i forbindelse med proposisjonen fra 2017 som lå til grunn, og derfor var det FrP som måtte ta ansvar for det som skjedde, men så sier han at forholdene har endret seg, og derfor må vi se på endringene. Da bør representanten fra Arbeiderpartiet gå tilbake til finansdebatten og samferdselsdebatten i Stortinget, for da foreslo nemlig Fremskrittspartiet 270 mill. kr ekstra for å redusere bompengebelastningen, fordi vi så konsekvensene – hva det betyr for folk som ikke har råd til å bruke den nye veien, og som må bruke den gamle veien, som representanten Østensen tydeligvis synes det er helt greit at man skal fortsette å betale en så skyhøy bompengeavgift på. Forskjellen når det gjelder Fremskrittspartiet, er at vi satt i regjering og kjempet for å fjerne bompenger og redusere bompenger. Men det er klart at når vi er det eneste partiet i denne salen som egentlig mener at bompenger er gærent – ja, da var det faktisk ganske deilig å være statssekretær i en periode og reise rundt og fjerne bomstasjoner som var satt opp av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, osv. rundt omkring i landet. I Telemark var det fantastisk deilig – og det må jeg minne Senterpartiet og Arbeiderpartiet om når dere er så opptatt av å fortelle hva vi liksom ikke fikk til i regjering. Jeg reiste opp til Seljord – mellom Seljord og Vinje – sammen med Ketil Solvik-Olsen og fjernet bomstasjoner som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de rød-grønne partiene hadde stemt for – og egentlig hadde alle partiene stemt for det, med unntak av Fremskrittspartiet, fordi vi faktisk satt i regjering og gjorde en forskjell. Og til MDG: stormannsgalskap. Dette er ikke noe stormannsgalskap. Det handler om å sørge for mest mulig trygge og gode veier for befolkningen i Norge. I motsetning til MDG, som ønsker oss tilbake til steinalderen, ønsker Fremskrittspartiet at vi skal se framover. Vi skal sørge for å bygge veier, vi skal sørge for å ha trygge veier, vi skal sørge for at folk raskt og effektivt skal kunne flytte seg rundt i dette landet, og vi skal bygge større arbeidsmarkedsregioner. Det er nettopp det det handler om i Vest-Agder nå. Så denne debatten er jammen meg litt rar. Det handler altså om at vi nå går et stykke for å prøve å finne en god løsning, som ikke er vår primærløsning, men som faktisk er å rydde opp i noen av de utfordringene som vanlige folk står i hver eneste dag. Jeg håper at Arbeiderpartiet og andre tenker seg om en gang til og stemmer for forslag nr. 6, som vil bety noe for alle de menneskene som er avhengige av veien, og som nå kjører på den gamle, utrygge veien, som jeg også har stått på når det har vært ulykker tidligere. Og i og med at statsråden var der på søndag, i Vestfold, burde han være enig og støtte det forslaget.

Jeg opplever at statsråden ikke vil handle nå, men det er jo som vi er vant med fra Arbeiderpartiet og har opplevd de fire siste årene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, at man venter og ser og følger situasjonen nøye. Realitetene nå er altså at avvisningen er svært høy. Det har vært utsettelser i noen av prosjektene med to til fem år, og det er jo ikke på grunn av det vi i Fremskrittspartiet gjorde på veien i 2017. Det er fordi denne regjeringen ikke sørger for at man følger opp på en god nok måte og får satt i gang prosjektene i tråd med det som var forutsetningene. Det er bl.a. fordi Nye veier reelt sett har fått nesten en milliard kroner mindre til å bygge ut de prosjektene man har hatt som forutsetning å bygge ut.

Sist helg var statsråden på minnemarkering i Vestfold – Lys til ettertanke. I fjor mistet over hundre mennesker livet i trafikken. Når det gjelder konsekvensene av den nye veien, ser vi altså at det er færre bilister som velger å bruke den nye, trafikksikre veien, mens flere velger den ulykkesutsatte strekningen. Kan statsråden være tilfreds med eller akseptere at den trygge, gode veien har blitt så dyr at man velger å ikke bruke den lenger fordi man ikke har råd?

Det var interessant, det siste statsråden sa. Jeg har lyst til å utfordre litt på det. Ser statsråden at hvis man får ned prisen, betyr det at flere vil bruke den nye veien? Kanskje går ikke inntektene nødvendigvis ned totalt sett, for istedenfor at det er færre som kjører på den ene veien, får man flyttet over noen av dem som ikke betaler bompenger. Ser statsråden at det kan være en sammenheng hvis prisen går ned, fordi det betyr at flere har råd, og at det kan være positivt?

21:52] (komiteens leder): Når politikk møter praksis, kan vi raskt se hvorfor politikere bør ha litt mindre makt – verden er mye mer avansert enn slik den ser ut på et skrivebord. Det er også grunnen til at Fremskrittspartiet fremmer dette representantforslaget. Det er faktisk så gærent at bompenger på strekningen mellom Mandal og Kristiansand nå direkte undergraver hele formålet med veiprosjektet. Den nye veien ble bygd av to hovedgrunner: For det første for å sikre bedre framkommelighet, kortere reisetid og bedre flyt i trafikken for pendlere, næringsliv og beredskap. For det andre, som er minst like viktig: Det er en vesentlig bedre trafikksikkerhet. Ulykkene på strekningen har vært mange, og de har kostet mange mennesker livet. Dette har vi faktisk lyktes med. Vi har en moderne vei med en fantastisk standard, som har tatt bort faren for møteulykker, bedret sideterrenget og bidratt til langt bedre flyt og til at folk kommer raskere fram. Alt dette sørger for at risikoen og faren for at det skal skje alvorlige ulykker i framtiden, vil være totalt fraværende sammenliknet med hvordan det var på den gamle europaveien. So far, so good. Det som er paradoksalt, er at bilistene likevel velger bort den nye, trygge veien. Hva er årsaken til det? Jo, det er bompengene. Det er faktisk så gærent at en tur–retur-tur med bompenger koster opp mot 300 kr. Da er det ikke overraskende at folk som må bruke veien hver eneste dag, styrer unna. Dette er faktisk kjempealvorlig, for trafikken fører trafikk tilbake på den gamle veien, som er mye mindre trafikksikker. Det er så gærent at det halve kunne vært nok. Man skulle trodd at samferdselsministeren var interessert i å redusere risikoen for ulykker. Når vi er der vi nå er på Sørlandet, da tyder det meste på at samferdselspolitikken har slått feil. Når staten investerer milliarder i en ny og trygg vei, må staten også sørge for at folk har råd til å bruke den, ellers risikerer vi at bomstasjonene styrer trafikken bort fra den tryggeste løsningen og over på gammeldagse og til tider livsfarlig veier. Fremskrittspartiet mener at trafikksikkerhet ikke skal være et spørsmål om betalingsevne. Trygge og effektive veier skal være det naturlige valget, ikke et dyrt alternativ. Derfor tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Jeg vil vise til forslag nr. 6, som vi vet at flere partier kunne tenke seg å støtte. Vi vil endre forslagsteksten knyttet til innføringsfasen: 1. april 2026 endres til 1. august 2026.

Det siste fra statsråden var litt morsomt. Å si at ikke fagbevegelsen, Jernbaneforbundet og andre har vært opptatt av få Flytoget inn i Vy, høres litt spesielt ut. Jeg har åpenbart vært i slike debatter flere ganger i de rundene jeg har vært i transport- og kommunikasjonskomiteen. Det er åpenbart. Dette handler ikke om å snakke ned de ansatte. Jeg sa jo at folk som jobbet i NSB-systemet den gangen, som nå er i Vy, gjør en fantastisk jobb og prøver å få det til. Med de utfordringene man står overfor nå, opplever jeg likevel at mange som jobber i Flytoget, har vært bekymret for at man skal inn i det store Vy-systemet. Det er fordi man mener at man leverer veldig godt og har veldig god kvalitet på tjenestene sine. Man ser også en enormt stor kollektivandel til flyplassen vår på Gardermoen. Jeg synes ikke statsråden svarer på spørsmålet om de over 3 000 avgangene som kunne hatt doble togsett. Det ville betydd noe for togpendlerne som står som sild i tønne på togene på Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Sørlandsbanen og andre steder. Utfordringen mange steder er jo at jernbanen ikke går i det hele tatt – togene går ikke fordi vedlikeholdet er så dårlig – og man ser at det åpenbart er forskjell på hvordan man behandler de forskjellige togselskapene. Jeg tror statsråden vet at han har fått et spørsmål av meg om Sørlandsbanen, Go-Ahead og Mantena, om kontrakter og materiell osv., og ikke minst om hvordan vedlikeholdet er gjort på togmateriellet. Det er åpenbart at det her har vært forskjeller som det er viktig å få fram. Jeg ser at representanten Refseth fra Arbeiderpartiet skal ha ordet etterpå. Jeg gjentar det hun sa om at det ikke handler om å avvikle kvalitet, men om å lage et mer helhetlig tilbud. Jeg synes det er viktig å ha et best mulig tilbud til alle togpassasjerer. Fremskrittspartiet har tatt til orde for å gjøre noe med Oslotunnelen – eller Rikstunnelen, som man nå kaller det – men der opplever jeg at Arbeiderpartiet og en del av de rød-grønne partiene er mye mindre villig til å sørge for å få inn den. Det er nettopp for å øke kapasiteten og sørge for at det blir flere muligheter til å få tog igjennom, sånn at passasjerene og pendlerne skal kunne komme fram raskt. Jeg tror egentlig jeg stopper der. Det har vært en spennende debatt. Jeg tror at faren ved å si at alle passasjerer nå skal inn på det samme togtilbudet, kan være at det blir lengre reisevei, og at man da velger det bort fordi man finner andre løsninger som er bedre. Da tror jeg fort at kollektivandelen kommer til å gå ned og ikke fortsette opp.

02:17] (komiteens leder): Det er fantastisk å stå her og høre på mennesker som sier de er opptatt av et godt jernbanetilbud, og så skal man altså sørge for å kverke det som har vært et av de aller beste tilbudene, og den største suksessen på jernbanen. Man skal sørge for at det ikke lenger skal fortsette å være det tilbudet. Det er ganske utrolig. Vi har altså Europas beste kollektivtilbud til flyplassen vår, men det er vi nødt til å gjøre noe med. Så sier man at man ikke skal avvikle kvalitet, men lage et mer helhetlig tilbud. Det skal vi gjøre med dem som har vært nesten aller dårligst på kvalitet – de overtar det som nesten har vært den aller beste merkevaren. Jeg tror nesten man må være – jeg har lyst til å si – sosialist for å mene det. Jeg mener i hvert fall at dette er helt meningsløst. Dette er fagbevegelsen, så Arbeiderpartiet er det litt vanskelig å klare å overbevise, men MDG, SV, Rødt og andre partier som i hvert fall sier de er opptatt av jernbanen og ønsker å styrke den, burde lytte når et parti som FrP sier at de er i ferd med å rote seg helt bort. Man sier det handler om å øke kapasiteten. Vy har altså kjørt med over 3 000 enkle togsett gjennom den tunnelen som kanskje er den største utfordringen. Da burde man kanskje spørre hvorfor Vy ikke klarer det. Jeg husker at da vi lagde Gjøvikbanen og satte den ut på anbud, fikk vi 40 pst. flere avganger for de samme pengene. Det betyr et bedre tilbud til dem som bruker det, og det var flere som begynte å bruke det. Det er fantastisk bra. Da sa faktisk administrerende direktør i NSB Anbud at dette aldri hadde gått hvis man hadde vært en del av Vy – eller den gang NSB, det store konsernet – for da er ikke dette mulig. Det denne regjeringen gjør, sammen med sine samarbeidspartier, er å putte det lille selskapet inn i det store, og tror at det da blir mye bedre. Jeg tror kanskje man er i ferd med å bomme. Jeg håper virkelig for alle togpassasjerenes skyld at jeg tar feil, men jeg er temmelig sikker på at det er jeg som kommer til å få rett. Flertallet her gjør en bommert, men det er fagbevegelsen som er det viktigste å sørge for å lytte til og følge opp, istedenfor faktisk å være opptatt av togpassasjerene, de som skal reise med toget. Disse togsettene mener man heller ikke at man kan bruke på en god måte for å ta med flere og stoppe på flere stasjoner. Nei vel, da bør man heller styrke det vanlige Vy-tilbudet, og så bør man opprettholde og fortsette å ha Flytoget. Jeg skal tegne meg igjen!

Jeg klarte ikke å dy meg etter foregående taler. Det er ikke et forbud når vi egentlig skal forby – eller i hvert fall ønsker å få vurdert å forby – muligheten de som er mellom 12 og 15 år, har til å få lov til å kjøre med elsparkesykkel? For meg er det det man ønsker. Man har kanskje litt vanskelig for det, men det er bare å lese forslaget om at man altså ber om å få det vurdert. Representanten Vea fra Venstre sa at bilen er gjesten her. Ja, det er ikke tvil om at når MDG og nå Venstre er med og styrer denne byen her, ser man at det er en kamp for å gjøre det mest mulig vanskelig for den gjesten å komme seg fram, for å sørge for at de som slipper ut fossile utslipp, slipper ut mindre, osv., men det er jo ikke det som skjer. Realiteten er at man gjør det mest mulig vanskelig for bilistene – de skal stå mest mulig i kø for å gjøre det mest mulig trøblete på noen av disse veiene. Jeg kan ta med meg representantene Vea og Gunaratnam og reise rundt, så kan jeg vise dem hvor håpløst det har blitt å kjøre bil i denne byen her, for dem som må det.

Til representanten Gunaratnam: Jeg kommer nok til å snakke høyt fortsatt, uansett hvor mange ganger hun prøver å få meg til å redusere lydnivået. For meg handler det om at dette er viktig. Representanten Gunaratnam sier at dette ikke handler om å regulere, men at det handler om å gi verktøykasser til kommunene. I sitt svar sier statsråden at man har verktøyene, og at det er noen ting man gjøre noe med, men at man i utgangspunktet altså har de verktøyene man trenger. Det er nesten litt morsomt å se. Først skriver statsråden svaret sitt, og så er han plutselig ute i en pressekonferanse og forteller at nå skal man virkelig handle her, man skal gjøre noe, fordi det verktøyet som ligger der, ikke er godt nok. Samtidig er det tydeligvis litt forskjell fra kommune til kommune, men det er kanskje ikke så lett for alle å se det. Jeg oppfatter det sånn at noen av partiene som støtter forslaget om å vurdere å utvide aldersgrensen til 15 år, har stått på denne talerstolen og sagt at de egentlig vil ha 15 år, sånn at det egentlig er for å få et flertall at man er enig om at man skal vurdere det. Samtidig har man sannsynligvis til hensikt å gjøre det. Det er det som er forutsetningen når man fatter dette vedtaket. Da må man slutte å late som om man ikke ønsker å gjøre dette, for det er det som er realiteten i det. Statsråden, som jo ikke står bak forslaget – det er partiene her i Stortinget som går inn for det – sier at han skal vurdere å se på det. Det er også en del negative sider ved å gjøre det. Jeg er veldig enig med representanten Sve: Jeg tror at vi kommer til å diskutere dette om noen år også, når vi har puttet alle disse elsparkesyklene ut i veibanen. Jeg er vel en av dem på huset som kjører stort sett hver dag i denne byen, og jeg ser mye vill kjøring med elsparkesykkel, men jeg ser jammen meg mye vill kjøring med sykkel også. Det er bare tilfeldigheter og flaks som gjør at det går bra. Jeg er enig i at man kan gjøre grep, og det er vi positive til. Det er hodene til dem som står oppå elsparkesyklene, eller som sitter på syklene eller i bilene, som man må sørge for at har de gode holdningene og er bevisst på at når man er i trafikken, skal man forholde seg til de andre trafikantene og oppføre seg. Det er det som er viktig, og det er der Fremskrittspartiet er litt forskjellig fra de andre som alltid roper på mer regulering, mer forbud, mer påbud osv. for å løse alle problemer. Jeg tror ikke det løser dette problemet. Det betyr kanskje bare at noen kommer til å kjøpe seg en elsparkesykkel selv. Nå er det i hvert fall sånn at det er de kommersielle som er de store, og det betyr også at de kan komme med god informasjon når man f.eks. skal leie, og ha litt mer kontroll på det. Det er bedre enn at folk bare går bort og kjøper en elsparkesykkel selv og kjører rundt uten å ta hensyn, og kanskje bryter lovverket. Hvis ikke det blir fulgt opp, er det fortsatt mange av de samme utfordringene vi står midt oppe i.

51:13] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at utviklingen i antallet ulykker med elsparkesykler er bekymringsfull, og noe vi må ta på alvor. Det er klart at når mennesker blir skadet i trafikken, skal vi ta det skikkelig på alvor. Nettopp derfor er Fremskrittspartiet opptatt av å finne treffsikre tiltak som faktisk virker, ikke løsninger som først og fremst ser mest handlekraftig ut på papiret. Så er jeg glad når statsråden faktisk svarer opp noen av disse spørsmålene. Jeg ble litt overrasket over at Venstre, som jeg trodde var et parti som var opptatt av frihet, altså har blitt et formynderparti som ønsker mest mulig styring. MDG ønsker at vi skal sørge for at enda flere skal kontrollere. Jeg ønsker ikke at flere skal kontrollere, men jeg ønsker at de som har ansvaret, faktisk skal ta det. Det er altså slik at politiet kan stå der, og man har sett politiet stå og se på noen som kommer kjørende med en elsparkesykkel, og som bryter omtrent alle trafikkreglene. Da burde man gripe inn, det er det man faktisk skal gjøre. Jeg er sikker på at hvis man gjør det, kommer dette til å ta slutt. Utfordringene er at det omtrent ikke har vært noen kontroller i det hele tatt. Det er der mye av utfordringen er. Så står partier her på denne talerstolen og sier at vi ikke skal ha forbud, vi skal bare øke aldersgrensen til 15 år. Ja, for dem som er fra 12 år til 15 år, betyr det et forbud enten man liker det eller ikke. Man ønsker å utvide muligheten til å forby folk å kunne bruke dette transportmiddelet på en effektiv og god måte. Og så er vi helt enig i at vi må bli flinkere på god informasjon – at man skal vite hvordan man skal oppføre seg. Man skal oppføre seg ordentlig i trafikken, på samme måte som en 12-åring kan sette seg på en vanlig elsykkel – ikke på en elsparkesykkel som vi snakker om her, men en elsykkel – og kjøre som bare det, selv om man er 12–13 år. Man framstår som man er handlingsorientert, men det er jo ikke veldig handlingsorientert hvis man ikke sørger for det – jeg er glad for at statsråden sier at dette nå skal følges opp, slik at vi får gjort noe med dem som kjører galt. Jeg tror at med kontroller kommer det til å skje noe veldig fort. Derfor er vi også tydelige på og har fremmet forslaget om at vi ønsker at det skal bli mer informasjon og bedre opplæring. Og så er jeg helt enig – jeg tror også mye av utfordringen ikke nødvendigvis er 12–15-åringene. Selv om vi dessverre ser at det er flere i den gruppen som blir skadet, er det ofte de som er litt yngre enn meg – jeg kjører ikke elsparkesykkel, i hvert fall ikke veldig ofte. Det er viktig. Jeg synes det er rart at vi har partier som egentlig er mest opptatt av regulering, forbud og å gjøre det vanskelig, istedenfor å se mulighetene og potensialene. Man kan med teknologi, og jeg er teknologioptimist, faktisk sørge for og fikse løsninger som gjør at man kan sette ned farten på elsparkesyklene når de kommer inn i områder hvor det er viktig å ta hensyn til andre trafikanter. Alle skal ta hensyn, det sier vegtrafikkloven. Derfor må man sørge for å følge opp vegtrafikkloven.

Distriktspsykiatriske tilbud i distriktene er viktig. Det handler om at det skal være nær der folk er. Da må man ikke drive og sentralisere, som man nå er i ferd med å gjøre både i Troms og i Telemark, og som vi også ser andre steder, for når DPS-tilbudet flyttes lenger unna, er det ikke alle pasientene som faktisk følger etter. Noen blir sittende igjen, ikke fordi de ikke vil ha hjelp, men fordi de ikke klarer å reise dit fordi det er så store utfordringer med det. Det er det også viktig å ha med seg i dette bildet. For Fremskrittspartiet er dette et spørsmål om trygghet og verdighet. DPS-ene skal være med og bidra til å senke terskelen for hjelp, ikke heve den. Jeg har eksempler fra min egen hjemkommune, der det er flyttet til nabokommunen og det er utfordringer for noen av dem som brukte dette tilbudet, når man først skal på én buss og så må skifte til en annen buss. For de fleste av oss er ikke det noe stort problem, men for noen mennesker er det faktisk en stor barriere for å klare å komme seg dit. Det betyr altså at dette tilbudet blir dårligere, og det er konsekvensen med noe av det som ligger her. Jeg frykter det veldig i Telemark når det gjelder DPS i Seljord, der det ikke gjelder det daglige tilbudet, men døgntilbudet. Det er derfor vi ønsker å stoppe den beslutningen som er gjort. Jeg stilte et konkret spørsmål som statsråden ikke svarte meg på, om det hadde vært foretaksmøte, og om han hadde fulgt opp det han svarte i skriftlig spørsmål til meg i oktober i fjor, som han altså nå i etterkant avkrefter til representanten Toppe og sier at han ikke har gjort. Da er tydeligvis ikke dette viktig nok i helsetilbudet i Telemark, for man har sagt at vesentlige endringer av helsetilbudet i Telemark skulle statsråden politisk avklare i et foretaksmøte. Det er noe helt annet enn det statsråden svarte til representanten Toppe. Han sa bare at det har han ikke gjort. Jeg mener noe om å bruke de sikkerhetspsykiatriske plassene i Skien som argumentasjon for hvorfor man kan legge ned ni plasser i Seljord. For det første er det ikke samme type plasser, og for det andre er det noe som har vært vedtatt for lenge siden. Dette er ikke noe som kommer som en konsekvens av det som skjer i Seljord. Det har vært utsettelser når det gjelder bygg og ferdigstillelse osv., så ikke prøv å late som at dette er en oppfølging og å sørge for at man tar hensyn til det som skjer i Seljord. Jeg synes det er viktig å ha med seg. Jeg mener også noe om at regjeringen her på talerstolen og regjeringens representanter skryter av at man skal heve og styrke tilbudet. Realiteten er at første legger man ned tilbud, for kanskje å si at man skal øke det igjen. Jeg synes dette er veldig dumt. Jeg håper at både Kristelig Folkeparti og MDG besinner seg og tenker seg om en gang til, sammen med Høyre, og faktisk støtter mindretallets forslag i denne saken. Dette er viktig. Seljord har hatt utfordringer med rekruttering, men det har jammen ikke vært lett, når man hele tiden har hatt et spøkelse om at man skal legge ned tilbudet. Det er flere søkere, så det har vært søkere, men man har valgt å ikke gjøre det. Jeg tror dette handler om de kravene til kutt for Sykehuset Telemark på over 60 mill. kr om et par år.

Det er interessant å høre statsråden si at man ønsker distriktspsykiatriske sentre i distriktene, når man sentraliserer – spesielt i både Troms og Telemark. Jeg har lyst til å stille statsråden et veldig konkret og tydelig spørsmål. I et skriftlig svar til meg i begynnelsen av oktober skrev statsråden at ved endringer som er av vesentlig betydning for helseforetakets virksomhet, skal saken politisk avklares i et foretaksmøte. Da blir spørsmålet mitt: Er nedleggelse av Seljord avklart politisk i et foretaksmøte, hvor statsråden som øverste ansvarlig aksepterer og mener det er helt greit å legge ned dette tilbudet? Jeg hører at man begrunner det faglig, at det er vanskelig å få tak i folk, men det er realiteten fordi man i flere år har truet med at dette tilbudet skulle legges ned. Det er klart at ingen søker når man ikke vet om man har jobb der til neste år. Det er konsekvensen og noe av utfordringen. Har statsråden vært inne, har det vært et foretaksmøte, eller er ikke innbyggerne i Vest-Telemark som sliter med psykiske helseplager, viktige nok?

Normalt pleier jeg å provosere slik at det blir en heftig debatt etterpå. Jeg hadde tenkt å ta det litt ned, men jeg kan likevel ikke dy meg, for det er rimelig spesielt at Arbeiderpartiets representanter kaller den forrige NTP-en for et «makkverk». Da tror jeg man må gå tilbake og se på hva de selv gjorde i forbindelse med den nasjonale transportplanen. Når samferdselspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet sier at vi løfter masse nye prosjekter inn, bør man jammen meg gå og se på sitt eget forslag i forbindelse med Nasjonal transportplan den gangen. Jeg ville gjerne prate om E134 Saggrenda–Elgsjø. Den burde man gjort noe med. Dessverre er den skjøvet ut til siste del av planperioden. Det har jo vært kakespising fra rød-grønne politikere, men det hjelper ikke å spise kake – da blir man bare litt større – man må faktisk gjøre noe og sørge for at det skjer noe med veien. Komiteens nestleder, fra Arbeiderpartiet, sier at denne regjeringen har beredskap høyt oppe i pannebrasken, men Notodden flyplass, som handler om beredskap, er det altså foreslått et kraftig kutt på, og på f.eks. E18 foreslår man ikke å sørge for at man får de bevilgningene man trenger. Rødt skulle gjerne fjernet 5 mrd. kr, som betyr at alt fra Bamble til Tvedestrand ligger veldig i faresonen, med et rødt, blinkende lys. Heldigvis har ikke de andre partiene, inkludert Arbeiderpartiet, vært med på det, men det blir altså 1 mrd. kr mindre, reelt sett, i penger til det prosjektet. Det var noen som mente at dette føltes som et landsmøte i FrP. Ja, men da er det kanskje i motsetning til en regjering som legger fram to trontaler uten at ordet «samferdsel» er nevnt en eneste gang, og som la fram en plan for Norge bare for et par dager siden som nevner transport bare én gang. Det er en flott forside, men altså ingenting som handler om hva man vil på samferdselsområdet. Jeg er glad for å se at vi har mange FrP-representanter i denne salen som er opptatt av samferdsel, som vil bygge samferdsel, men man må slutte å kalle andres nasjonale transportplan for «makkverk». Det mener jeg, med respekt å melde, at man burde holdt seg for god til fra denne talerstolen. Så har jeg tenkt å takke for en god debatt, en spennende debatt, som egentlig tok litt av på slutten. Det er kanskje ikke så rart, for det er ofte da disse debattene pleier å ta av. Jeg håper at statsrådene får en god julefeiring og kan kose seg litt. Komiteen og hele Stortinget skal også snart ha litt juleferie, og da synes jeg det er en hyggelig gest å si at jeg håper alle får en hyggelig julefeiring. Det blir spennende hva komiténestlederen gjør nå, for jeg har jo mulighet til å tegne meg igjen. (Munterhet i salen.)

Når det gjelder Bypakke Grenland, må man si det rett ut: Hvis fase 1 var en test av om bompenger og gangfelt kunne trylles om til mindre trafikk, strøk forsøket på praktisk talt alle målene. Hva var målsettingen? Jo, det var nullvekst, mindre biltrafikk, mer gange, mer sykkel og mer kollektiv. Realiteten er en helt annen: Trafikktellingen viser vekst og ikke reduksjon. På flere tellepunkter har trafikken faktisk økt med opptil 10 pst. Når vi da står her og snakker om at fase 2 skal oppnå et nullvekstmål, begynner det nesten å ligne mer på en science fiction-film enn på samferdselspolitikk. Hvis resepten for å oppnå nullvekst bare er å skru bompengene enda strammere til, må vi i hvert fall være ærlige og innrømme at dette ikke handler om trafikkpolitikk, men om å gjøre bilhold så smertefullt at folk faktisk gir opp. Det er ikke politikk, det er terapi med tvang. Når det gjelder finansieringen og det store spleiselaget, der noen spleiser og andre spiser popkorn: La oss se på hvem som faktisk skal betale. Totalkostnaden er på 3,1 mrd. kr. Kommunen og fylkeskommunen bidrar med rundt 450 mill. kr – det er total lokal finansiering. Staten bidrar med minimalt; det er ikke noe tydelig statlig løft for å få tatt tak i trafikkutfordringene i Grenland. Bilistene, derimot, skal selvfølgelig betale hovedregningen. Over 2,2 mrd. kr bare i bompenger, pluss alle merkostnadene vi har hatt i praksis, gjør det vanskelig å være bilist i byen. Det er nesten så man må be bilistene om å møte opp her på Stortinget, på galleriet, for å gi dem en takk for at de er regjeringens melkeku. De fortsetter å produsere inntekter, uansett om de får mindre og mindre beite. Det er en stor andel gang- og sykkeltiltak, og mange av dem er fine nok, men samtidig gjør de framkommeligheten for bil dårligere. Det er innsnevringer, enveiskjøring, rød asfalt for syklister og tiltak som i praksis ikke løser de grunnleggende transportutfordringene for folk som faktisk må bruke bilen i hverdagen for å få livet til å gå opp. Det er lov til å være ærlig: Dette er en pakke der bilen ikke er ønsket som gjest, men den er ønsket som betaler. Er nullvekst en seriøs målsetting eller politisk standup? Når vi vet at den vedtatte fase 1 ga økt trafikk, forstår jeg nesten ikke hvordan flertallet her kan klare å snakke om nullvekst uten å trekke på smilebåndet. Det vi vet fungerer for å skape god byutvikling og trygg trafikk, er gode veier, effektive transportavviklingsløsninger og ekte statlige løft, ikke å gjemme seg bak stadig høyere bompenger og stadig flere tiltak som gjør bilen tregere og vanskeligere og dyrere å bruke. FrP mener at bilistene allerede har betalt mer enn nok. Nullvekstmålet i Grenland er lite annet enn en politisk drøm som krasjer med virkeligheten. Staten må ta ansvar for store samferdselsløft, ikke sende regningen til bilistene. Vi kan ikke fortsette med en politikk der fasiten viser trafikkvekst, men svaret er at vi prøver igjen – vi prøver bare litt til. Bilistene har fått en økning, og når noen sa at kollektivtilbudet har vært en suksess, må suksessen være at trafikkveksten der faktisk har gått ned, og at det per oktober er 7,5 pst. færre som bruker kollektivtrafikk i Grenland.

Statsråden synes det er greit at forfallet skal begynne å stoppe opp om seks år. Jeg tror ikke at de som er passasjerer på toget i dag, synes det er ambisiøst, og at de er fornøyd med en sånn motivasjon – at man kan tenke seg dette seks år fram i tid. Det er derfor Fremskrittspartiet har lagt inn mer penger, og det er kapasitet på jernbanen til å gjøre det. Reelt sett har verdien av pengene våre hatt en nedgang på 21 pst sammenlignet med da Fremskrittspartiet satt i regjering. Det er realiteten, for kostnadsveksten har vært enormt stor. Dette er ikke veldig ambisiøst – at antall kroner går opp er ikke så rart, det gjør det alltid. Jeg vil likevel utfordre når det gjelder Nye veier, som nå har fått én milliard kroner mindre reelt sett. Det betyr færre muligheter til å bygge et veinett som skal være framtidsrettet og moderne, og som skal sørge for at folk skal kunne flytte seg rundt på en effektiv måte i Norge. Hvordan kan statsråden synes at det er greit med tanke på alle dem som er avhengig av gode og trygge veier? Nye motorveier er de tryggeste veiene.

Jeg vil minne statsråden om at flyseteavgiften faktisk ble fjernet under pandemien, nettopp med bakgrunn i den situasjonen, og så ble den innført igjen etter det. Statsråden er veldig opptatt av å snakke om jernbane. Det høres bra ut, men å si at man satser på jernbanen når realiteten tilsier 2 mrd. kr mer forfall neste år, er ikke veldig ambisiøst – det er i hvert fall ikke en regjering som er framoverlent og tar tak i utfordringene. Senest i dag var jeg i Midt-Telemark, og det var ikke mulig å satse på å ta toget tilbake til Oslo, for det er vanskelig å si om toget går eller ikke. Det handler ikke bare om at det er Go-Ahead som driver det, men det handler om infrastrukturen man kjører på, og muligheten til å komme fram. Jeg skal vel kanskje ikke si flaut, men er det ikke litt spesielt for en statsråd å oppleve at forfallet øker med 2 mrd. kr, samtidig som man sier at denne regjeringen satser? Det er ingen satsing når forfallet øker, eller er det det?

Jeg registrerer at samferdselsministeren ikke nevner Avinor med ett eneste ord. Er det kanskje fordi man tror at flyplassene overlever på dugnad og moral? FrP er tydelig på at vi er nødt til å gjøre noe for å hindre den enorme økningen av flyplassavgiften Avinor har foreslått, med 50 pst. de neste to årene. Fly er for veldig mange i Norge det samme som bussen og jernbanen er for mange her på Østlandet. Ved bare å gjeninnføre den ordningen som var, kan man få 300–500 mill. kr mer inn til Avinor. Det vil bety 20 mill. kr for Torp lufthavn, uten at det koster staten en eneste krone. Hvorfor velger regjeringen heller å se på muligheten for å øke flyplassavgiften i stedet for å gjeninnføre dette, som ville ha sørget for et godt bidrag til Avinor, slik at man kan opprettholde flyplasser og sikre at folk kan fly trygt i Norge og komme seg effektivt og raskt rundt?

Det er bare å slå fast at hvis Rødt får det slik de vil, blir det ikke noe i Drammen, det blir ikke noe i Telemark, det blir ikke noe i Rogaland, det blir ikke noe i Trøndelag, for når man kutter 5 mrd. kr til et selskap som har 6,9 mrd. kr, og som bruker en halv milliard kroner på drift og vedlikehold, er det ikke penger igjen til å bygge vei. Representanten sier at det er fordi de ønsker å flytte midlene over på jernbane. Da må representanten svare meg på: Hvor mange kroner ekstra har Rødt fått gjennomslag for i dette budsjettet på jernbane? Det er vel sånn at når man skal flytte noe over på noe, må det være penger der for at man faktisk skal kunne kjøre på dette, og bruke det. På jernbanen står folk som sild i tønne på Vestfoldbanen, og representanten vet selv hvordan det er på Østfoldbanen. Så kan man se på Sørlandsbanen, hvor man ikke kommer fram fordi det er for dårlig infrastruktur. Hvor er Rødt sine penger? Hvor mange ekstra kroner er det fra Rødt til jernbanen i Norge i 2026 – i det man har inngått forlik på? Representanten kan ikke prate om Rødt, han må prate om hva partiet har fått til.

Fremskrittspartiet er ikke opptatt av det ene eller det andre – vi er opptatt av at vi skal lage et moderne, framtidsrettet infrastruktursystem. Det betyr at vi må ha jernbane, og vi må definitivt også ha veier. Det handler om regionforstørrelse, og det handler om gode muligheter for transport på den måten som er best for den enkelte. Det er morsomt å høre at MDG nå er opptatt av jernbane, når de sørger for en nedgang for jernbanen neste år på 2 mrd. kr, altså mer forfall på jernbanen. Hvor var MDG-representanten i Vestfold da, som har pratet varmt om å gjøre noe med Vestfoldbanen og sørge for at prosjektet Stokke–Torp Sandefjord faktisk skulle komme på plass? MDG kastet den personen direkte under bussen eller jernbanen – billedlig, ikke bokstavelig. Billedlig var det det MDG gjorde, og det er trist for alle som trodde at MDG skulle sørge for at det ble mer penger til jernbane – alle dem som hver eneste dag sitter på Sørlandsbanen og er frustrert. Hvor er pengene fra MDG? De har ikke en eneste krone i det forliket de inngikk med regjeringen.

Fremskrittspartiet er opptatt av å sørge for å ta hensyn til kundene og dem som skal bruke dette tilbudet. Det er ikke sånn representanten og mange på den rød-grønne siden prøver å framstille det som, at dette var fantastisk flott og fint før vi fikk konkurranse. Det var ikke det. På Sørlandsbanen var det masse kø, kork, kaos og trøbbel lenge, før det ble endringer i organiseringen på jernbanen. Det vi nå faktisk ser, er at SJ leverer et kjempegodt tilbud. Jeg tror representanten glemmer at Gjøvikbanen var et glimrende eksempel. Man fikk 40 pst. flere togavganger for de samme pengene. Det var til glede for dem som bruker tilbudet. Det er ikke sånn at vi heier på EU, men det vi heier på og ønsker, er å ha litt konkurranse. Det er fordi vi ønsker å få ned utgiftene til staten, sånn at man kan gi et enda bedre tilbud til togpassasjerene. Det er Fremskrittspartiets utgangspunkt. Vi synes det er helt greit at også ESA sier at det regjeringen holder på med når det gjelder direktetildeling, er et håpløst prosjekt. Det synes jeg er bra, men det er jo ikke fordi vi er opptatt av EU. Det er fordi vi – i motsetning til Rødt – er opptatt av at norske togpassasjerer skal få et best mulig tilbud.

Det blir enda morsommere med Senterpartiet! Forskjellen er at da Fremskrittspartiet satt i regjering, bygde man veier og sørget for at bompengeandelen gikk kraftig ned. Jeg har ikke sett at Senterpartiet har vært rundt og sørget for penger til å fjerne bompenger. Det første vi gjorde da vi kom i regjering, var f.eks. å reise til Telemark for å fjerne bompengene Senterpartiet lokalt hadde kjempet for å få på E134 mellom Seljord og Vinje. Fremskrittspartiet i regjering sørget faktisk for at bompengene ble borte. Det var fantastisk deilig å få lov til å reise til Alta og fjerne bomstasjonen som var satt opp av den rød-grønne regjeringen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og si: Her blir det ikke bompenger – fjern og ta ned igjen den bomstasjonen dere har satt opp. Det betyr at det er en forskjell, og at det står i motsetning til det Senterpartiet gjør, som ofte sier de er imot, men egentlig er veldig for og stemmer for alle prosjektene. De sørger for at det i 2026 kommer inn og blir stilt til rådighet over 17 mrd. kr i bompenger. Fremskrittspartiet er det eneste partiet i denne salen som kjemper imot bompenger. Vi sørget for at bompengeandelen gikk ned, til glede for bilistene.

Det er veldig bra at representanten fra Senterpartiet er opptatt av dette. Fremskrittspartiet er opptatt av samferdsel. Vi foreslår en kraftig styrking av samferdsel. Representanten fra Senterpartiet sier at dette er bompenger. Senterpartiet sørger med dette budsjettforslaget for at det blir stilt til rådighet over 17 mrd. kr i bompenger. Fremskrittspartiet foreslår å kutte 1,7 mrd. kr. I tillegg ber vi regjeringen komme tilbake på samme måte som man gjorde med Gardermobanen – en fantastisk måte å slette gjelden på. Det kunne man også gjort her, for på de fleste bomprosjektene er pengene allerede brukt opp, og det betyr at man heller ikke skaper inflasjon i økonomien. Jeg registrerer at Senterpartiet er glad for at folk skal betale mer i bompenger, gjennom det forliket de har inngått.

Det var for det første sånn at regjeringen var ute og lovet at dette skulle komme på plass før valget. Det som er synd, er at Senterpartiet aksepterte det og syntes det var greit nok. Fremskrittspartiet var tydelig og forventet at det skulle komme på plass. Vi forutsatte at regjeringen skulle levere dette med gratis ferje, og mener det skulle ligge der og var en forutsetning. Derfor har vi heller ikke lagt det inn i vårt alternative statsbudsjett. Det er fordi dette var noe regjeringen – rett etter valget, etter at det ble masse brudulje – sa skulle komme på plass. Dermed har vi forutsatt at det var på plass.

59:30] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet. Det er tydelig at vi er uenige på mange områder på samferdselsfeltet, og sånn vil det vel ofte være når et statsbudsjett legges fram. Nå vil nok partiene redegjøre for sine synspunkter. Jeg vil derfor bruke tiden min på å løfte fram FrPs prioriteringer. Folk flest er mer opptatt av å komme seg på jobb enn å bli med i regjeringens omstillingseksperiment. Vi i FrP er klare og tydelige: Vi ønsker å bruke mer penger på å bygge mer vei og på mindre venting for folk. Vi vil ha tog som faktisk går, ikke bare utredes. Vi vil ha kollektivtilbud der folk bor, ikke bare der byråkrater bor. Vi vil ha flyplasser som fungerer, og ikke legges ned med avgifter. Vi er krystallklare: Gjeninnføring av taxfreeordningen er helt avgjørende. Det er ikke for å sikre bagasjerom fulle av Toblerone eller tobakk, men fordi det faktisk kan gi Avinor 300–500 mill. kr mer i året. For en liten flyplass som Torp vil en tilbakeføring fort kunne bety 20 mill. kr ekstra i året. Det er forskjellen på optimisme og pessimisme. Det beste av alt er at det ikke koster staten en eneste krone, men det forutsetter én ting: politisk vilje i denne sal. Der skorter det åpenbart hos de fleste, unntatt hos FrP. Vi foreslår også penger til planlegging av Vestfoldbanen Stokke–Torp–Sandefjord. Det er ikke fordi det høres grønt ut, men fordi det faktisk er nyttig og betyr et være eller ikke være for videre framdrift i prosjektet. Hva gjør SV, MDG og Rødt? De går inn i et budsjettforlik med regjeringen uten en eneste ekstra krone til dette viktige jernbaneprosjektet. De prater om jernbane som om det er en religiøs åpenbaring, men klarer altså ikke å finne en femøring til sporet i sitt forlik. Hva skjer? Jo, nå vokser vedlikeholdsetterslepet med 2 mrd. kr bare neste år. At Senterpartiet ikke er så opptatt av jernbane, er helt greit, og – litt humoristisk sagt – det er ikke så mange tog i fjøset heller, men jeg vet at mange som står som sild i tønne, nok kan kjenne på følelsen kuer eller sauer fort kan kjenne på i et fjøs. At SV og MDG hopper over hvordan folk har det i hverdagen sin på både Sørlandsbanen, Vestfoldbanen og Østfoldbanen, bør folk legge merke til. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de prioriterer folk, men de prioriterer ofte avgifter, forsinkelser, prosjekter som aldri starter – som Ringeriksbanen, som igjen er i ferd med å havne på kirkegården for prosjekter det aldri ble noe av. Senest i 1992 ble det en enighet mellom SV og Arbeiderpartiet om at man skulle bygge Ringeriksbanen. Nå er vi i 2025, og det er ingen vilje hos regjeringen til å gjøre noe med Ringeriksbanen. SV, MDG og Rødt sier de vil ha tog i hele landet, men de leverer faktisk et budsjett der togskinnene ruster i fred. Dette er som å melde seg frivillig til å pusse opp huset og så kjøpe blomster istedenfor verktøy. Her er forskjellen på FrP og de andre partiene: Vi har både vilje og vilje til å bruke penger. FrP foreslår konkrete tiltak med penger bak, ikke bare visjoner, debattinnlegg og utredninger. Vi foreslår 1,5 mrd. kr til Nye veier og større riksveiprosjekter, 1 mrd. kr ekstra til fylkesveiene og 1,1 mrd. kr til å vedlikeholde riksveiene våre. Vi foreslår 500 mill. kr mer til skred- og rassikring, 250 mill. kr til beredskapsportefølje og 50 mill. kr til døgnåpne rasteplasser. Vi foreslår 700 mill. kr ekstra til jernbanevedlikehold og -fornying, som er spesielt viktig bl.a. på Sørlandsbanen, 250 mill. kr til ny jernbaneplanegging og 1 mrd. kr til et program for bytransport, uten å bruke masse penger på å gjøre det mest mulig vanskelig for bilistene. Vi foreslår som sagt også å gjeninnføre taxfreekvoten, som gir Avinor 300–500 mill. kr ekstra i året og betyr 20 mill. kr ekstra til Torp flyplass. Vi foreslår 1,7 mrd. kr for å redusere bompengene neste år, og vi ber om at regjeringen legger fram en sak om å nedbetale bompengene etter samme modell som Gardermobanen. Det gikk veldig bra. Dette er ikke floskler, det er ikke hverdagsluksus, dette er hverdagslivet for folk flest. FrP bygger og vedlikeholder veier, styrker jernbanen, holder hjulene i gang og skal sørge for at folk kommer seg fram uten å bli flådd av bompengeivrige politikere. For bare noen dager siden la statsministeren fram en ny plan for Norge. Som i trontalen, hvor samferdsel ikke var nevnt med et eneste ord, var det knapt nevnt med et ord i den nye planen fra regjeringen. Transport var nevnt én gang. Det var en fin forside, men det hjelper ikke med en fin forside når innholdet er totalt borte på noe som kanskje er det aller viktigste. Det handler faktisk om at folk skal komme seg fra A til B på en effektiv, god og trafikksikker måte. Jeg håper at flertallet besinner seg og stemmer for FrPs forslag, som er et veldig godt forslag. Jeg tar opp forslagene til Fremskrittspartiet.

Det er spesielt å stå på talerstolen her i dag og høre hvordan noen er fornøyd med at man har fått på plass en ordning med 8 G, når alle hadde forventet at man skulle få 65 G. Det er ganske spesielt å høre Arbeiderpartiet si at dette slaget sto da flertallspartiene forhandlet om statsbudsjettet. Fremskrittspartiet har et forslag om å gjøre noe før statsbudsjettet i 2027. Dette er mennesker som har ofret helsen sin og fått masse helseplager, og noen har til og med ofret livet sitt. Det har gått mange år siden mange av disse opplevde det de gjorde, og de har levd uten å få erstatning fra storsamfunnet. Hver eneste dag når jeg kommer på jobb, går jeg og ser på verdien av oljefondet vårt. Det var i dag på over 21 200 mrd. kr. Det er nesten ikke smuler engang, det vi snakker om i denne saken – å rydde opp for noen av dem som faktisk sørget for at verdiene på dette fondet øker hver eneste dag. Man har egentlig et flertall i denne salen, men man klarer altså ikke å få til et forslag som gjør at man gir en skikkelig, ordentlig erstatning til oljepionerene. Det gjør faktisk veldig vondt, spesielt når vi vet at Arbeiderpartiet før valget hadde møter, sto fram og sa at man nå skulle komme med en ordning for oljepionerene. Jeg skjønner jo hvorfor de ikke var ærlige og fortalte at det var snakk om 8 G, ikke 65 G, som nordsjødykkerne fikk – og som man hadde forventet og trodd at oljepionerene skulle få. Da blir dette noe helt annet. Dessverre har vi i denne valgkampen sett et arbeiderparti som ikke har vært sannferdig, og som har blitt tatt for løgn. Enkeltrepresentanter fra Arbeiderpartiet går opp på denne talerstolen og bruker ordet «skammelig». Det er egentlig et ord presidenten kanskje burde påtalt. Jeg mener at det Arbeiderpartiet her gjør, er skammelig – å gå ut i valgkampen, før valget, og fortelle at det kommer en god ordning, mens det i realiteten er en dårlig ordning. Dette er altså mennesker som har sørget for at oljefondet er på over 21 000 milliarder norske kroner. Det var noen som startet med dette. Jeg håper at man besinner seg, og at det kan bli et flertall for å si at denne erstatningen skal opp fra det nivået Arbeiderpartiet har lagt den på. Det vil fort skape presedens for Alexander Kielland-ofrene også.

Representanten Kamzy Gunaratnam skulle fortelle hva Fremskrittspartiet gjorde, og hva Fremskrittspartiet ikke gjorde. Da tror jeg man ikke bare må lese kuttene, man må faktisk lese inntektene og hvordan vi gjør det. Vi foreslår 1 mrd. kr mer til program for bytransport. Ja, vi kutter 1,2 mrd. kr, men vi plusser på 1 mrd. kr igjen. Det er også fordi vi ikke ønsker å gjøre det mest mulig vanskelig for enkelte trafikanter, som vi ser at en del av disse pengene blir brukt på. Det er noe helt annet enn å bli beskyldt for å kutte 1,2 mrd. kr. Det er spesielt at Fremskrittspartiet faktisk er det partiet som er mest opptatt av å gjøre noe på jernbanesiden, spesielt i Vestfold. Da har jeg litt lyst til bare å ta assosiasjonen til filmen «Lange flate ballær» fra Østfold, når Norge vinner i fotball – og det er jo veldig populært når vi endelig klarer å vinne i fotball – mot Tyskland, hvor den engelske linjedommeren bare senker flagget og er en katastrofe. Sånn tror jeg mange i Vestfold også føler det nå, for man har en regjering som ikke sørger for de prosjektmidlene Bane NOR har sagt at de trenger for å gå videre. Det blir altså sånn at Bane NOR kan senke flagget sitt til bunns, fordi vi har en koalisjon med partier som sier de er opptatt av jernbane, men i realiteten er det stikk motsatte. Det er tragisk for Vestfold nok en gang å oppleve at mange her inne ikke bryr seg om Vestfold og jernbane. Det gjelder også Sørlandsbanen, for den saks skyld, hvor det er store utfordringer med framkommelighet. Jeg hører Arbeiderparti-representanter og rød-grønne representanter kritisere Go-Ahead. Jeg tror man bør se på hvordan infrastrukturen er på Sørlandsbanen, ta seg en tur ut i den virkelige verden og se hvordan det er der. Det handler mye om infrastruktur, som er utrolig dårlig der. Regjeringsrepresentanter og Arbeiderparti-representanter er kjempefornøyde med kollektivsatsing her. I jøsse navn, det er jo ikke de som har sørget for det, det er vel de andre partiene, og så er det egentlig bare for å betale for nullutslippsbusser. Det man egentlig finansierer, er altså såkalte kinesiske elbusser som skal kjøre rundt. Det er ikke noe mer tilbud, det er bare at man må betale for den ekstrakostnaden fylkeskommunene står midt oppi. Det er sannsynligvis heller ikke nok med 1 mrd. kr, bare i Telemark er kostnaden 90 mill. kr mer. Dette er ikke noe å juble for. Det blir ikke bedre tilbud. Det blir riktig nok litt billigere for dem som har periodekort, det ligger der, men jeg er redd for at tilbudet ikke kommer til å bli bedre, med de utfordringene fylkeskommunen står i. De som er opptatt av veier Nye veier har ansvar for, kan være veldig bekymret, for et prosjekt nær der man bor, kan faktisk bli borte. Nye veier har nemlig fått 1 mrd. kr mindre på bakgrunn av den enorme kostnadsveksten selskapet har hatt den siste tiden.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett er et budsjett som setter frihet, trygghet, økonomisk handlefrihet og omsorg for folk i hele landet først. La meg gå rett inn i det som avgjør om Norge fungerer som samfunn: Det er samferdsel og transport. Uten veier som fungerer, tog som går, og flyplasser som er åpne og operative, stopper Norge, og når Norge stopper, stopper både arbeidsliv, familieliv og tryggheten i hverdagen. Det er derfor FrP har samferdsel som ett av sine hovedsatsingsområder. FrP prioriterer utbygging, og nye veier skal bygges. Derfor foreslår FrP 1 mrd. kr ekstra til selskapet Nye veier samt 500 mill. kr til drift og vedlikehold. Dette er målrettede midler som gir trygghet, bedre kapasitet og kortere reisetid. Det står i sterk kontrast til regjeringen, som stadig kutter og svekker, og som ikke kompenserer Nye veier for den betydelige kostnadsveksten selskapet nå står i. Statens vegvesen skal hindre at Norge forfaller. Derfor foreslår Fremskrittspartiet 500 mill. kr til store prosjekter i Statens vegvesen og 600 mill. kr til riksveivedlikehold. Riksveinettet har et vedlikeholdsetterslep på over 40 mrd. kr. Dette handler om ansvarlighet. Det handler om å holde hjulene i gang og ikke la prosjekter stoppe opp, som vi altfor ofte har sett under denne regjeringen. Når det gjelder trafikksikkerhet, tiltak som faktisk redder liv, foreslår FrP midler til forsterket midtoppmerking og midler til sikkerhetsmarkering for MC. Dette er konkrete tiltak som forebygger ulykker og redder liv, og det koster nesten ingenting. Dette er omsorg i praksis. Så til lavere bompenger og kamp mot økte bilavgifter: Bompenger er en av Norges mest usosiale og geografisk skjeve avgifter. Derfor foreslår FrP over 1,6 mrd. kr for å redusere bompengebelastningen i 2026 og at regjeringen må legge fram en plan for å avvikle bompenger i transportsektoren. Bompenger er ikke det eneste som presser bilistene, regjeringen øker år for år andre bilrelaterte avgifter. Drivstoffprisen stiger, også i 2026, selv om dieseljusteringen er liten. Dette øker kostnadene for folk og bidrar samtidig til prisstigning. Regjeringen gjør altså det motsatte av det de sier de vil bekjempe. Et tydelig eksempel er at mange ladbare biler har blitt over 200 000 kr dyrere på grunn av avgifter, med Ap og Senterpartiet i førersetet. Et annet hverdagsnært eksempel: Å kjøre tur-retur Mandal–Kristiansand koster nå nesten 300 kr i bompenger – hver dag. Dette er ikke bærekraftig for folk flest. Når det gjelder jernbane, vil FrP sørge for at jernbanen kommer på rett spor. Derfor foreslår FrP midler til jernbanefornying, midler til vedlikehold og penger til å videreføre prosjektet Stokke–Torp–Sandefjord. Jernbanen har et vedlikeholdsetterslep på om lag 30 mrd. kr, som øker med ytterligere 2 mrd. kr allerede i 2026. Det er dette FrP vil ta tak i. Dagens togtilbud preges av forfall, forsinkelser og overfylte vogner, men regjeringen lar forfallet fortsette. Til flyplasser og luftfart, som er helt nødvendig infrastruktur: Vi foreslår å tilbakeføre taxfree-ordningen slik den var. Det vil gi Avinor økonomi og hindre en varslet økning i flyplassavgiftene på opptil 50 pst. de neste to årene. FrP vet at fly ikke er et luksusgode i Norge. I et langstrakt land er fly helt nødvendig infrastruktur. Mange steder er fly faktisk distriktenes buss og jernbane. For å vise hvor lite samferdselsvennlig denne regjeringen er, må jeg få lov til å nevne regjeringens trontale og gjennomgangen der, som var ganske oppsiktsvekkende, og ikke på noen god måte. Her er antall ganger følgende ord ble nevnt: samferdsel: null vei eller veier: null jernbane: null fylkesveier: null kollektivtransport: null sjøtransport: null flyplasser: null trygge veier: null Når man snakker om Norges framtid uten å nevne med et eneste ord hvordan landet faktisk skal henge sammen, viser det at regjeringen mangler både visjoner og vilje til å satse på samferdsel. FrPs visjon er et land som henger sammen. For FrP handler samferdsel om mer enn asfalt og skinner. Det handler om frihet til å leve uten unødvendige hindringer trygghet når man setter seg i bilen, på toget eller i flyet økonomisk handlefrihet i en tid da alt blir dyrere omsorg for hele Norge, ikke bare de største byene Mens regjeringen er på ville veier, på feil spor og stadig på leting etter en landing, men åpenbart mangler landingsplass, står FrP helt støtt. Vi bygger, vi vedlikeholder, vi kutter bompenger, vi styrker jernbanen, vi tar ansvar for flyplassene, og vi binder Norge sammen. Med Fremskrittspartiet reiser Norge videre, og vi reiser i riktig retning, nemlig framover. Med dagens regjering går det i helt feil retning, nemlig bakover.

Utfordringen er at Fremskrittspartiet ikke er en del av flertallet, og flertallet prioriterer ned jernbanen, dessverre, og forfallet øker. Bilen er vårt aller viktigste transportmiddel for både persontransport og varetransport. Den er avgjørende for å få hverdagen, både i by og bygd, til å gå opp. Uten bilen stopper Norge. Bilistene er blant dem som har kuttet utslippene aller mest. Nye biler har lavere utslipp, og det er flere teknologier som bidrar til det. Bilens rolle som utslippskilde er stadig mindre, så kan MDG forklare den ideologiske motstanden mot den bevegelsesfriheten bilen faktisk gir? Uten olje vil man verken kunne bygge veier eller veldig mye annet vi er avhengig av for å få et samfunn som beveger seg framover, og velferd til befolkningen.

Jeg har vært glad i jernbanen lenge, og jeg kommer til å fortsette å være glad i den, men «oljetåken» gjorde tydeligvis at MDG helt glemte jernbanen i Norge. Når vi ser MDGs innspill til statsbudsjettet, lurer jeg på om partiet har klart å rote seg så langt inn i sin egen oljefrie framtid at de rett og slett har gått seg vill og glemt togpassasjerene. Mange togforsinkelser følger jernbaneinfrastrukturen nærmest skulder ved skulder. Det smuldrer opp som gammelt knekkebrød. Det virker som MDG helt har glemt hva som faktisk skjer der ute, med alle de frustrerte togpendlerne som ikke kommer fram fordi togene står på grunn av for stort vedlikeholdsetterslep. Hvorfor finnes det ikke et tydelig jernbaneløft i MDGs budsjettprioriteringer når jernbanen er deres paradegren? I Vestfold må Bane NOR nå legge ned planleggingen av dobbeltspor mellom Stokke, Torp og Sandefjord fordi de ikke har penger til å fortsette. Er ikke det pinlig for MDG? Er det ikke pinlig for MDG at man kaster sin egen stortingsrepresentant fra Vestfold under jernbanen – billedlig, ikke bokstavelig, talt?

Jeg trodde at MDG ville at folk skulle ta toget. Representanten Liland sier at dette er et historisk budsjett. Ja, det er et historisk budsjett ved at MDG sørger for at vedlikeholdet på jernbanen øker med 2 mrd. kr i 2026, på grunnlag av et budsjett MDG står bak. Bane NOR har opplyst at det er ledig kapasitet til å øke både vedlikehold og fornying av jernbanen i 2026, men det skjer altså ikke med MDGs budsjett. Jernbanens infrastruktur står til stryk, og med MDGs budsjetthjelp kan det bli enda verre i 2026. Toget er i ferd med å miste troverdigheten som transportmiddel for både folk og gods. Kan MDG forklare hvorfor partiet ikke bruker makten sin til å sikre at jernbanen de selv mener er avgjørende for klimaet, får de pengene? Nå viser det seg altså at man skal bruke 2 mrd. kr mer på klimainvesteringer enn på å sørge for at man har et jernbanenett som slutter å forfalle.

Jeg regner med at statsråden også er klar over at det i 2016, var det vel, også ble avslørt omfattende juks. Da gjaldt det dem som tok førerkort på personbil. Da skulle man ta tak i det, sørge for å følge opp, og det tror jeg de gjorde den gangen også. Det er klart det er en utfordring når personer med svært begrensede norskkunnskaper kan bestå en teoriprøve for tunge kjøretøy ved faktisk å jukse, og det er jo direkte trafikkfarlig. Da er spørsmålet om statsråden vil innføre strengere språkkrav, bedre overvåkning under teoriprøvene og tydeligere reaksjoner mot både kjøpere og selgere av slike ulovlige tjenester. Når kan Stortinget forvente å se konkrete forslag? Tenker man at dette også bør legges fram for Stortinget for å få en skikkelig, grundig debatt både rundt det som er avslørt, og hvordan man sørger for å forbedre dette framover og være sikre på at de som kjører, som har fått førerkort i Norge, faktisk har den kunnskapen man skal ha når man skal ut på veien?

Det er bra at Statens vegvesen tar tak i og gjør noe med dette, men det er klart at det er kjempealvorlig når Klar Tale avslører ting som åpenbart burde vært oppdaget i internkontrollen hos Statens vegvesen. Det er jo spesielt at det er mediene og ikke Statens vegvesen som avslører denne typen omfattende juks. Det reiser spørsmålet om hvorvidt internkontrollen holder målet den skal. Mener statsråden at dagens kontrollnivå nå er akseptabelt, og hvordan vil regjeringen gjenopprette tilliten til hele førerkortsystemet for tunge kjøretøy? Det er det som står på spill når mediene avslører sånne grove ting som vi nå ser, at det er i stor skala. Det er sjåfører som kjører rundt som egentlig ikke har kompetanse til å gjøre det, fordi de har jukset på førerprøvene.

Det er hyggelig at kommunalministeren kan svare når samferdselsministeren er bortreist. «Det er nylig avslørt organisert juks ved teoriprøver for yrkessjåfører, jamfør artikler fra Klar Tale, der personer får tilgang til fasitsvar og består prøver uten tilstrekkelig norsk-kunnskap eller trafikkforståelse. Kan statsråden redegjøre for om Statens vegvesen, bl.a. på bakgrunn av dette nå har nødvendig tillit som forvalter av myndighet på førerkortområdet?»

Jeg setter veldig pris på at statsråden sier han vil se nærmere på dette, men det er da viktig å sørge for at Telenor, som skal legge ned sitt nett, ikke gjør det den 31. desember 2027 hvis man risikerer ikke å ha en løsning på plass. Det betyr at det må handles ganske raskt. Kan statsråden si noe mer om tidsperspektivet han ser for seg for at man skal ha klarhet i dette, og også om samarbeidet med de andre europeiske landene som er i samme situasjon? Det gjelder vanvittig mange biler i både Norge og Europa, og det kunne vært interessant å få høre fra statsråden om man vil sørge for at man ikke har et system det er umulig å reversere når man kommer til den datoen da det er slutt i utgangspunktet, hvis det viser seg at man ikke har på plass en god nok løsning for alle de bilene dette gjelder.

Jeg synes det er positivt at statsråden sier at han vurderer å se på det med hensyn til det trafikksikkerhetsmessige. Det er kjempeviktig. Jeg synes også det er ganske spesielt at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fastslått at tjenestene som er berørt av at 2G-nettet fases ut, vil kunne ivaretas ved å iverksette mindre inngripende tiltak. Jeg har sjekket med deler av bilindustrien, som er kritisk til at det er veldig enkelt å gjøre det for en liten sum penger. Da er det interessant å vite hvilke mindre inngripende tiltak statsråden mener kan være aktuelle for den delen av bilparken som da ikke lenger vil ha et fungerende automatisk nødmeldingssystem etter den 31. desember 2027, og hva prisen faktisk vil være for den enkelte forbruker som er blant de nesten 700 000 som per i dag vil miste eCall-systemet, og på den måten kanskje risikere ikke å varsle fort nok til nødetatene, sånn at man kan hindre en alvorlig situasjon for de menneskene det gjelder.

«Vil statsråden ta initiativ til en særskilt utredning for å vurdere de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av at inntil 700 000 biler ikke lenger vil ha et fungerende automatisk nødmeldingssystem (eCall) etter 31. desember 2027 når 2G-nettet slukkes i Norge?»

På vegne av Fremskrittspartiets representanter Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Erlend Wiborg og meg selv har jeg gleden av å fremme forslag om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser.

Statsråden sa vel noe sånt som at det ikke er bra for verken økonomien eller klimaet at man bruker bensin- og dieselbiler osv., og derfor er det bra med elbiler. Likevel er det ikke noen tvil om at han som egentlig skulle stått her, finansministeren, har vært glad i å sørge for at bilistene tar store deler av regningen og betaler en skyhøy avgift. Mange vil oppleve det nesten som en melkeku for staten, og det ser man jo tydelig nå. I mange markeder er det faktisk for elbiler med rekkeviddeforlenger man nå opplever aller størst vekst. Hvorfor vil regjeringen da bruke avgiftssystemet for å hindre at norske bilkjøpere får tilgang på bilmodeller hvor man unngår den tradisjonelle elbilens begrensninger og ustabile rekkevidde? Bør det ikke være sånn at norske bilkjøpere har den samme valgfriheten som i veldig mange andre markeder rundt omkring i verden?

Det er bra at man hadde et mål om å nå dette i 2025, og at de fleste biler som nå blir solgt, er elbiler – for dem som ønsker det – men det har skjedd mye annet i verden etter det. Vi er altså i krig, og beredskap og sikkerhet løftes nå opp. Elektrifisering av bilparken svekker jo samfunnets beredskap, og i en krisesituasjon er det gjerne sånn at strømmen er noe av det man tar ut aller først. Et teknologimonopol basert på bare elektriske kjøretøy gjør samfunnet svært sårbart. Det fratar oss valgfriheten, og bortfallet av mangfold svekker også innovasjonen. Ser statsråden at elbiler med rekkeviddeforlenger som en del av et teknologimangfold vil bidra til bedre kjøretøyberedskap, større valgfrihet og faktisk løse noe av det som er en normal elbils svakheter?

«Elbiler med rekkeviddeforlenger har god rekkevidde, bilene drives kun elektrisk, men har gjerne en bensinmotor som lader batteriene. Til tross for at bilene kun drives elektrisk, må det i dag betales engangsavgift for disse bilene på lik linje med kjøretøy som helt eller delvis drives med forbrenningsmotor. Vil regjeringen vurdere å endre dette slik at elbiler med rekkeviddeforlenger behandles som andre elbiler i engangsavgiften, og med dette slipper å betale dobbel vektavgift?»

På vegne av Fremskrittsparti-representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Erlend Wiborg og meg selv har jeg gleden av å framsette et forslag om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr.

Sånn jeg oppfatter det, var det deler av dokumentene fra Kystverket som man valgte å ikke legge fram da det ble etterspurt fra aktører osv. Det hadde vært interessant om statsråden kunne si noe om det. Så skjønner jeg hvordan budsjettarbeidet fungerer, men det er jo påfallende at man gjennom hele valgkampen har kommet med den ene lekkasjen etter den andre om alle de gode sakene, mens man her plutselig har valgt stikk motsatt strategi, selvfølgelig, fordi det sannsynligvis ville betydd noe med tanke på velgerne som stemte på Arbeiderpartiet ved valget. De ville kanskje ikke stemt på Arbeiderpartiet hvis man hadde visst hva Arbeiderpartiet gjorde. Dette er et prosjekt som har bred støtte. Stortinget har allerede gitt tydelige føringer gjennom anmodningsvedtak nå, og da må statsråden forsikre oss om at hun skal følge opp i tråd med de vedtakene som Stortinget har fattet. Hun sier at man skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, men det kunne vel være mulig å gjøre dette enda raskere, sånn at Stortinget enda raskere kunne tatt stilling til det og sett på alle konsekvensene av dette prosjektet og hvordan man kan få ned kostnadene.

Jeg hører bortforklaringene fra statsråden, og jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvordan man kan forklare at Arbeiderpartiets representanter reiste rundt og lovet bygging av Stad skipstunnel samtidig som regjeringen allerede hadde besluttet å stoppe prosjektet. Jeg skjønner at regjeringen ikke forteller hva som kommer i budsjettet, før det kommer, men med alle de positive lekkasjene som kom før valget, ser ikke statsråden at mange velgere på Vestlandet opplever at statsråden og regjeringen i beste fall framstår som uredelige, og i verste fall kanskje som noen som ikke farer med sannheter? Det er faktisk sånn at kanskje 10 000–20 000 stemmer i noen fylker kunne betydd at vi hadde hatt et helt annet flertall – hvis Arbeiderpartiet hadde vært redelig og fortalt at man altså ikke ville sørge for å gå videre med Stad skipstunnel.

«Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen har holdt tilbake informasjon om at prosjektet Stad skipstunnel var stoppet og Kystverket instruert om å stanse videre forhandlinger med tilbyderne i prosjektet om mulige kostnadsreduksjoner, samtidig som Arbeiderpartiets representanter reiste langs kysten og lovet bygging av tunnelen i valgkampen?»

På vegne av stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand.

Det er greit å si at man skal utrede, og det er vi enige om at man skal gjøre på en ordentlig måte, men dette har man holdt på med lenge, og man holdt egentlig på lenge før denne studien var ferdig. Det er stilt spørsmål om det, og det har vært debatt om det. Når det gjelder disse sakene og spesielt denne, oppleves Helsedirektoratet i Norge som frøken Vilikke – veldig negative til å ta inn over seg fakta og nye vurderinger som er gjort gjennom denne studien, og til å se mot naboland og andre som nå velger å gjøre det på en helt annen måte. Statsråden sier at Norsk Glaukomforening er invitert til et møte i oktober. Deres opplevelse var at de skulle vært invitert på møtet den 26. august, men da ble de ikke invitert inn. Det er det som gjør at man begynner å stille spørsmål om det er noen motkrefter som hele tiden prøver å skyve dette foran seg, istedenfor å være handlekraftig. Jeg utfordrer statsråden til å vise at han er en handlekraftig statsråd som er opptatt av trafikksikkerhet – det er vi alle – men også en som handler og gjør noe.

Det er godt å høre at statsråden vil følge med. Problemet er altså at studien var ferdig allerede i fjor. Svenskene har gått videre og sørget for at man kan få gjort noe med dette. Den testen man bruker i Norge, ble det advart mot allerede i 2005. Det er mange mennesker i Norge som kunne kjørt uten problemer og ville vært helt innenfor, men på grunn av et byråkrati som fortsatt jobber og holder på lenge etter at studien er ferdig, står vi fortsatt på samme sted i oktober året etter. Kan ikke statsrådene gjøre en skikkelig innsats for å få fortgang på dette? Det hjelper ikke at man bare skal møte noen nå i oktober. Da kommer det vel til å ta lang tid fortsatt, og det er altså mange mennesker som ikke får muligheten til å kjøre bil, som åpenbart kunne kjørt bil hvis man hadde endret dette i tråd med ønsket.

«Forskning viser at personer med synsfeltutfall trygt kan kjøre bil, men i Norge mister de likevel førerkortet og får livet satt på vent mens saken sendes rundt i byråkratiet. I Sverige har man åpnet for individuell vurdering. Hvorfor griper ikke statsråden inn og sørger for at folk får muligheten til å bevise at de faktisk kan kjøre trygt?»

Fremskrittspartiet har i mange år kjempet for å få på plass Stad skipstunnel, og det var Fremskrittspartiet som klarte å sørge for at det kom penger på plass til prosjektet. En drøy måned etter at valget er over, kortslutter denne regjeringen hele prosessen og sørger for at man ikke får vite hva man faktisk kunne redusert kostnadene til. Det er rimelig spesielt. Jeg tror nok mange på Vestlandet føler seg lurt av Arbeiderpartiet etter den beslutningen. Stad skipstunnel handler ikke bare om et spektakulært prosjekt. Det handler om sikkerhet, effektivitet og framtidsrettede transportløsninger. Stadlandet er et av de mest værutsatte og farligste havstykkene langs hele norskekysten. Her møter skip ekstremvær som i dag skaper store utfordringer for både folk og næringsliv. En tunnel vil kunne gjøre sjøtransporten tryggere og mer forutsigbar og bidra til å flytte mer gods fra vei til sjø, noe som både reduserer utslipp og avlaster tungtrafikken på overbelastede veier. Fordi vi har et flertall i denne sal som er så glad i å komme med nye klima- og miljøkrav som gjør at kostnadene fyker i været på denne type samferdselsprosjekter, ser vi også her enorme kostnader i forbindelse med utbyggingen. Det er symbolpolitikk som står i veien for at viktige prosjekter faktisk blir realisert. Vi må bort fra dette og heller bygge infrastruktur for framtiden som skaper trygghet, vekst og verdiskaping langs hele kysten, og derfor må vi også få ned kostnadene, sånn at man kan bygge og komme i gang med dette prosjektet. Så er det spesielt i denne debatten å høre representanter fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet stå på denne talerstolen og skryte av alt man gjør på samferdsel. Trontalen var jo et tragisk kapittel for alle som er opptatt av samferdsel. Jeg prøvde å sjekke litt: Hvor mange ganger er ordet samferdsel nevnt i trontalen? Null. Hvor mange ganger er veier nevnt i trontalen? Null. Hvor mange ganger er jernbane nevnt i trontalen? Null. Hvor mange ganger er rassikring nevnt i trontalen? Null. Hvor mange ganger er tog nevnt i trontalen? Null. Hvor mange ganger er fly nevnt i trontalen? Jo, null. Da er det ikke så veldig mye igjen av satsing fra denne regjeringen. I Telemark er det nesten sånn at det nye slagordet til Arbeiderpartiet er: De som har gebiss, hold det godt fast, og sørg for å kjøpe deg traktor i stedet for å kjøpe bil, for det er veier som er så dårlige at det er på full fart til å bli krise og kaos. Dette er jo noe av det som er problemet med denne regjeringen: Den tar ikke på alvor utfordringer som folk hver eneste dag står i på samferdsel, og det er tragisk. Derfor er det viktig å sørge for at Fremskrittspartiet kommer til å få gjennomslag i denne sal, og at denne regjeringen snart blir avløst veldig fort, for de tar altså ikke samferdsel på alvor, og det handler om hverdagen til folk rundt omkring i hele landet.

Trontalen vi hørte på lørdag, viser tydelig hva denne regjeringen ikke bryr seg om. Mens statsministeren snakker om trygghet, fellesskap og reformer, var ett tema totalt fraværende. Det gjaldt vei, tog, samferdsel og infrastruktur. Trygghet handler ikke bare om store ord og høytidelige løfter. For folk flest handler trygghet om å kunne reise trygt og fritt – til jobb, skole, sykehus og hjem. Trygghet er gode veier, driftssikker jernbane og beredskap når uhellet er ute, men i dag ser vi at pasienten – altså veiene, jernbanen og infrastrukturen – ligger på operasjonsbordet, og regjeringen står og ser på mens tilstanden stadig forverres. Forfallet fortsetter. Motorveiene, som skulle binde landet sammen, nedskaleres til to- og trefelts veier. Fylkesveiene råtner på rot, og vedlikeholdsetterslepet øker år for år. Det betyr dårligere trygghet for folk og høyere kostnader for næringslivet. Jernbanen er i krise, den også. Forsinkelser, stengte strekninger og tekniske problemer preger hverdagen for folk. På Vestfoldbanen er det full brems – et bilde på regjeringens samferdselspolitikk i sin helhet. Fremskrittspartiet mener Norge skal bygges, ikke bremses. Vi vil satse på firefelts motorveier, trygge tunneler, oppgraderte fylkesveier og en jernbane som faktisk fungerer. Det er slik vi skaper trygghet for folk, og arbeidsplasser i hele landet. I forrige periode la Fremskrittspartiet fram en nasjonal transportplan for å sikre trygge, effektive og framtidsrettede veier. Den planen handlet ikke bare om asfalt. Den handlet om frihet – frihet til å kunne reise trygt, raskt og sikkert, uansett om man bor i Oslo, på Helgelandskysten eller i Vest-Telemark. I går snakket jeg med en dame fra Telemark som skulle på jakt i Canada. Hun hadde flyskrekk, så da hun satte seg på flyet og var livredd mens de fløy over mot Canada, lukket hun øynene og tenkte på de humpete og svingete veiene i Vest-Telemark. Da var hun ikke redd for å fly lenger, for, som hun sa: Det er tryggere i lufta enn på fylkesveiene hjemme i Telemark! Regjeringen sier at den vil redusere forskjeller, mens forskjellene faktisk øker – mellom folk som bor i byer med ny infrastruktur, og folk i distriktene som kjører på hullete veier uten verken lys eller midtstripe. Dette er forskjeller skapt av manglende politisk handlekraft. Fremskrittspartiet står klart med 47 stortingsrepresentanter. De er klare til å bygge landet, styrke samferdselssektoren og gi folk trygghet og frihet på veiene tilbake. Når staten tar inn stadig mer i skatter og avgifter, er det på høy tid å gi mer tilbake – i form av tryggere veier, færre bompenger og bedre framkommelighet. Trygghet skapes ikke gjennom store ord i en trontale. Trygghet skapes gjennom handling, investering og vilje til å bygge landet. Fremskrittspartiet vil være det partiet som er for trygghet og frihet på veiene, og for et Norge som henger sammen – fra nord til sør, fra øst til vest og fra by til bygd.