OverStortinget

Jeg vil svare ut noe av det som er blitt sagt i denne debatten til nå. Jeg vil starte med å at jeg er glad for at det er blitt sagt så mye godt om skolegudstjeneste fra denne talerstolen i dag, både fra dem som tilhører flertallet i saken, og fra dem som tilhører mindretallet i saken. Jeg mener likevel det er noe som er helt relevant og nødvendig å påpeke. Når det blir sagt at dette ikke er en debatt om for eller mot skolegudstjeneste, er jeg enig i det, men det er en viktig detalj: Dette er en debatt om man er for eller mot skolegudstjenester for alle, og det viser ikke mindretallet i saken at man er. Det virker som man tenker at dette vil man la være opp til lokale forhold, opp til det som til enhver tid er ønsket lokalt. Det kan man gjerne synes er greit og synes er fint, men det mener ikke vi. Forslaget vårt handler om at dette må defineres mye tydeligere, og det er det regjeringens jobb å iverksette ut fra det som er intensjonen i våre to forslag. Så blir det sagt her flere steder i debatten og fra flere hold fra talerstolen at dagens lovverk er tilstrekkelig godt når det gjelder dette. Nei, det er ikke det. Da må du definere «tilstrekkelig». Vi mener ikke at det er tilstrekkelig godt nok når vi ser eksempler på skoler og kommuner som fratar elevene muligheten til å kunne delta på en skolegudstjeneste. Det er kjernen i debatten, om man tenker at dagens lovverk godt nok eller ikke. Jeg synes Senterpartiet fra talerstolen her i sted var inne på noe helt sentralt i dette, at flertallet her faktisk ønsker at det skal være tydeligere definert, ikke om hvorvidt man skal ha lov til det eller ikke, for det er det tydelig at det skal være, men at man skal slå tydelig fast at elever skal få tilbud om dette, og at elever, sammen med foreldre, skal få muligheten til å ta den beslutningen selv. Til slutt vil jeg gjøre en liten visitt til en slags stråmann som Venstre kom med her i sitt første innlegg, som jeg mener var ganske drøy, og som jeg tolker som et forsøk på å omtale dette forslaget som mye mer radikalt enn det som er tilfellet. Man sier at dette virker som et slags første steg, eller man antyder at dette er i retning av at man skal innføre en obligatorisk skolegudstjenestedeltakelse for alle elever, og det er akkurat det forslaget ikke handler om. Forslaget handler om at man skal ta makten tilbake der den hører hjemme, nemlig hos elever og foreldre. Det er ikke et forslag om at elever skal eller må delta på skolegudstjeneste. Det handler om å gi dem den friheten, og at dette ikke skal være opp til skoleledere eller kommuneledere, men at det skal være opp til dem det gjelder, altså barna, elevene og foreldrene, som er veldig godt rustet til å ta de beslutningene på en god måte.