OverStortinget

Denne redegjørelsen skulle altså gi oss klarhet i regjeringens barnehagepolitikk. I stedet sitter vi igjen med større usikkerhet. Kunnskapsministeren framhever at Arbeiderpartiet strakk ut hånden og tok initiativ til et forlik, og at barnehagene fortjener stabile og langsiktige rammer, men hva er et forlik verdt hvis det ikke følges opp i praksis – når rammevilkårene endres bit for bit, og private og ideelle aktører regelrett sviktes? Barnehageforliket i 2003 ga oss full barnehagedekning. Det var ikke mulig uten de private barnehagene. De bygget, investerte og tok risiko. Er dagens politikk takken de får? Vi får også høre om en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal utrede gratis barnehage. Ett tips er at man må ha inndekning i statsbudsjettet, det trenger ikke så mye utredning. Likevel: Er det noen som virkelig er hurtigarbeidende, er det regjeringen selv, sammen med sine støttepartier, som er i ferd med å legge ned private barnehager i et tempo som vi aldri har sett maken til. Fire av ti private barnehager går med underskudd, for fjerde år på rad. Dette går ikke i lengden, og det er alvor nå. Kunnskapsministeren gjentar flere ganger at målet er likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Tror ministeren at likebehandling oppstår hvis man gjentar dette ofte nok? Samtidig skal denne arbeidsgruppen vurdere å utvide retten til barnehageplass for nye grupper barn. Hvilke grupper er det snakk om, når ministeren i samme redegjørelse slår fast at målet om full barnehagedekning er nådd? Kunnskapsministeren peker også på at en økende del av tilskuddene går til å dekke leiekostnader på barnehagebygg til de private. Det kan være greit å minne om at kommunale barnehager ikke holder til i gratis kommunale bygg. De er også finansiert av fellesskapets midler, og betales med høye renter. Det nye barnehageforliket skulle sikre forutsigbarhet for barn, foreldre, ansatte og eiere. I dag opplever mange det motsatte. Én ting er at de private barnehagene i mange år har vært detaljregulert og pålagt en rekke kostnadsdrivende og hemmende pålegg. En annen ting er at de opplever komplett svikt og uforutsigbarhet på pensjonsområdet. Private barnehager får ikke dekket sine reelle pensjonskostnader. Man har kommet til enighet om å gi ansatte like pensjonsvilkår som det offentlige, men tilskuddene står ikke i forhold til de faktiske utgiftene. Det er ikke likebehandling, det er systematisk forskjellsbehandling. Det er ikke slik vi tar vare på det mangfoldet som faktisk har gjort norsk barnehagesektor til en suksess.